Trening som terapi for psykiske lidelser

Transkript

1 Trening som terapi for psykiske lidelser Bo Skagen, Spesialist i psykiatri Spesialistsenteret på Straume Øyane DPS, Psykiatrisk divisjon, Helse Bergen

2 Disclosures Forelesninger: AstraZeneca, BMS, Ferrer, Janssen, Lilly, Lundbeck, Medivir, Otsuka, Helse Bergen, Universitetet i Bergen Ekspertpanel: Ferrer, Lundbeck, Medivir Arbeidsforhold: Helse Bergen, Helse Vest, Alleris, Skagen Bemanning og Legetjenester AS, Spesialistsenteret Straume AS

3 Trump-care?

4 Bakgrunn 15 år i offentlig psykiatri Sykehus Sandviken Sykehus Vikar på noen andre sykehus DPS Øyane DPS Årstad DPS (nå kronstad DPS) Vikar noen andre DPS

5 Privat praksis Privat praksis Spesialistsenteret på Straume Sørge for ansvar i sektor Askøy, Fjell, Sund og Øygarden Samarbeider tett med fastleger og DPS i området Samarbeider med de psykiatriske team i de respektive kommuner Psykiatrisk hjemmesykepleie Psykiatrisk dagsenter Rask psykisk helsehjelp kurs/trening Sprek og Blid

6 Privat praksis (forts) Pasientfordeling I fjor var ca 130 pas innom praksisen Affektive lidelser godt over 50 % Depresjoner Bipolare lidelser Angst og ADHD sto også for en stor andel Personslighetsforstyrrelser Noen med primære psykoselidelser

7 Privat praksis (forts) Psykoterapi Kognitivt rettede samtaler IPT-rettede samtaler Støttesamtaler Famarkoterapi Psykofarmaka Antidepressiva Stemningsstabilisatorer Antipsykotika Sentralstimulantia Anxiolytika/hypnotika

8 Privat praksis (forts) Adfererdsendringer Behavioral-delen av CBT Trening Turer Trening Røykeslutt Kosthold Eksponering Buss/kjøpesenter/tunell/heis

9 Privat praksis (forts) Treningsprogram Treningsdagbok Aktiv treningsveiledning (ca 10% av pas)

10 Sykehus Erfaringene med fysisk aktivitet fra Sandviken Sykehus: Fysioterapeuter/aktivitører Tok med pas ut på turer/svømming/trening Pas meget fornøyde med disse aktivitetene Alltid dette som ga mest positive tilbakemeldinger ved tilfredshetsundersøkelser Avbrekk fra livet i avdelingene Frivillig og morsomt

11 Psykisk helse WHO definisjon psykisk helse: En tilstand av velvære der individet kan realisere sine muligheter, kan håndtere normale stress-situasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet Folkehelseinstituttet definerer psykisk lidelse Psykiske lidelser omfatter alt fra fobier, depresjoner til mer alvorlige tilstander som schizofreni

12 Historikk: Trening i behandling av psykiske lidelser 1905 S.I. Frantz, G.V. Hamilton. Effects of exercise upon the retardation in the condition of depression. American Journal of Insanity Første artikkel om fysisk aktivitet som behandling 1960 Første review artikkel av E.M. Laymann tallet trening og psykisk helse blir et eget forskningsfelt I.L. Mc Cann, D.S. Holmes. Effekten av aerobisk trening ved depresjon 1985 E.W. Martinsen et al, innlagte pas på Modum Bad hadde signifikant bedre effekt av trening tre ganger i uken enn tilsvarende arbeidsterapi

13

14 Media og trening Det er stadige oppslag i dagspressen om trening og fysisk aktivitet i sammenheng med fysisk og psykisk helse Det er også noen utsagn som går igjen og som sementerer myter Derfor tok jeg med larssons cartoon i forrige slide Eksempler på myter «Uansett hvor kort du går så hjelper det på helsen» «Du forbrenner like mye ved å gå som ved å løpe samme distanse» «Det er ikke bra å ha for høy intensitet, fordi du forbrenner mer ved lav intensitet»

15 NICE guidelines depression Physical activity programmes for people with persistent subthreshold depressive symptoms or mild to moderate depression should: be delivered in groups with support from a competent practitioner consist typically of three sessions per week of moderate duration (45 minutes to 1 hour) over 10 to 14 weeks (average 12 weeks).

16 Royal Australian and New Zealand College of Psychiatrists (RANZCP) RANZCP Guidelines i Australia og NZ Guideline MDD Step 0: - Vurder alle medisiner pas bruker - misbruk stimulantia? - Søvnhygiene - Livsstilsendringer som trening Step 1: - Psykoterapi - Antidepressiva Step 2: - kombinasjonsterapi Step 3: - ECT

17 Norske veiledere/guidelines Fysisk aktivitet og psykisk helse et tipshefte for helsepersonell IS1670 Aktivitetshåndboka Fysisk aktivitet i forebygging og behandling Behandling depresjon anbefalinger: Moderat anstrengende kondisjonstrening i min, 2-3 x/uke i minst 9 uker eller - Lett til moderat anstrengende gange i 30 min daglig eller styrketrening 8-10 øvelser, 1-3 rep, 2-3 x/uke, min i minst 9 uker

18 Norske veiledere/guidelines (forts) I nasjonal faglig retningslinje i behandling av schizofreni: Informasjon om betydningen av fysisk aktivitet, motivasjon til og tilrettelegging for aktivitet og trening bør inngå som en viktig del av en helhetlig behandling (1b) I nasjonal faglig retningslinje i behandling av depresjon henvises til NICE Pasienter bør, uavhengig av alder, informeres om fordelene ved å følge et strukturert treningsprogram, gjerne med egen trener, typisk opptil tre treningsøkter per uke av moderat lengde (45 minutter til 1 time) i 10 til 14 uker (gjennomsnittlig 12 uker)

19 Trening ved psykiske lidelser en oversikt Table 1. Level of evidence for the therapeutic activity of exercise according to the Agency of Heath Care Policy and Research Classification Source of evidence Disorder 1A Meta-analysis of randomized controlled trials Major depressive disorder Nicotine dependency 1B Randomized controlled trials Social phobia 2 Non-randomized controlled trials (quasi experiments) 3 Observational studies with controls - Panic disorder Post-traumatic stress disorder Generalised anxiety disorder Binge eating disorder Bulimia nervosa Schizophrenia Alzheimer s dementia Mild cognitive impairment Alcohol and drug dependence Anorexia nervosa 4 Observational studies without controls Bipolar disorder Obsessive compulsive disorder

20 Table 1.Level of evidence for the therapeutic activity of exercise according to the Agency of Heath Care Policy and Research Classification Source of evidence Disorder 1A Meta-analysis of randomized controlled trials Major depressive disorder Nicotine dependency 1B Randomized controlled trials Social phobia Panic disorder Post-traumatic stress disorder Generalised anxiety disorder Binge eating disorder Bulimia nervosa Schizophrenia Alzheimer s dementia Mild cognitive impairment 2 Non-randomized controlled trials (quasi experiments) 3 Observational studies with controls - Alcohol and drug dependence Anorexia nervosa 4 Observational studies without controls Bipolar disorder Obsessive compulsive disorder

21 Exercise and Physical Activity in Mental Disorders Denne oversiktsartikkelen viser igjen at fysisk aktivitet og trening har effekt på en lang rekke psykiske lidelser Den går systematisk gjennom de ulike psykiske lidelsene og evidensen for effekten av trening/fysisk aktivitet Den er også inne på mulige ulike virkningsmekansimer ved de ulike lidelser Exercise and Physical Activity in Mental Disorders: Clinical and Experimental Evidence, E. Zschucke et al, Journal of Preventive Medicine and Public Health 2013; 46(Suppl 1): S12-S21

22 Oversikt over variabler i treningsprogram ved beh av depresjon Oversiktsartikkel av Stanton og Reaburn ifht trening som behandling av depresjon 5 studier etter 2007 Sett på lengde og intensitet av treningsøkter Konkluderte med at veiledet aerobisk trening, moderat intensitet i min, 3-4 x i uken, over minimum 9 uker Dvs noe mindre enn det anbefalt i NICE-guidelines Exercise and the treatment of depression: A review of the exercise program variables, R. Stanton, Science and Medicine in Sport, 2014, vol 17,

23

24 Hvorfor hjelper så trening? Hypoteser om virkningsmekanismer: Cellulær plastisitet i hippocampus (en del av det limbiske system, sentral for hukommelse, adferd, følelser, mm) Kunnskap fra rotter, microdialyse Vanskelig å vite om overføringsverdi fra dyreforsøk Cellulær plastisitet i frontal-executive funksjoner ved modulering av nettverk i frontallappen Økning av BDNF (brain-derived neurotrophic factor) sentralt? Nevroprotektiv effekt? Inflammasjonshypotese Inflammasjon en viktig mekanisme i utviklingen av affektive lidelser

25 Hvorfor hjelper så trening? (forts) Påvirkning av HPA-aksen Lavere kortisolnivåer Produksjon og utskillelse av endorfiner kroppens egenproduserte morfinstoffer Påvirkning av signalstoffer øker syntesen av seretonin, noradrenalin, dopamin Utsetter cerebrovasculær sykdom

26 Psykologiske effekter av trening Mestringsfølelse Opplevelse av egen innflydelse Bedret selvfølelse/selvtillit/kroppsfølelse Bedret fysisk form Følelse av velvære Bedret søvn

27 Psykologiske effekter av trening - spesifikke Ved depresjon er adferdsaktivering sentralt ved treningsterapi i tillegg til de ovenfornevnte faktorer Ved angstlidelser står i tillegg eksponeringskomponenten sentralt, at en aktiverer fysiske symptomer som høy puls, hjertebank, kortpustethet og i tillegg kan trening fungere som en distraksjon ved ulike angstlidelser Ved rusavhengighetsproblematikk kan treningen bli en ny avhengighet

28 «how to do it well, not how well I do it» How to give more effective letures: Punch, passion and polish, Dr Resnick, APA 2015

29 ExtraStiftelsen Norges Idrettsforbund har et prosjekt som også omhandler personer med psykiske lidelser Det er egne prosjektmidler knyttet til dette Golfforbundet har bla egne prosjekter knyttet opp til Stiftelsen

30 Referanser Exercise and the treatment of depression: A review of the exercise program variables, R. Stanton, Science and Medicine in Sport, 2014, vol 17, NICE (National Institute forhealth and Care Exellence) guidelines depression, 2009, (updated 2016) Royal Australian and New Zealand College of Psychiatrists clinical practice guidelines for mood disorders, G.S. Mali et al, Australian and New Zealand Journal of Psychiatry 2015, Vol. 49(12) Kropp og Sinn, E.W. Martinsen, Fagbokforlaget 2011 Psykisk helse gjennom kroppen, E.W. Martinsen, seminar Schizofrenidagene 2016

31 Referanser (forts) Exercise and Physical Activity in Mental Disorders: Clinical and Experimental Evidence, E. Zschucke et al, Journal of Preventive Medicine and Public Health 2013; 46(Suppl 1): S12-S21 Treatment guidelines for depression: Greater emphasis on physical activity is needed, M. Hallgren et al, European Psychiatry 2017, vol40, 1-3 How should physical exercise be used in schizophrenia treatment? A. R. Yunga, and J. Firtha, Exp rev of Neurotherapeutics, 2017 vol 17, no 3,

32 Referanser (forts) Exercise psychology, J. Buckworth, et al, Human Kinetics 2013 Physical Exercise Interventions for Mental Health, L.C.W. Ram and M. Riba, Camebridge University Press 2016 Biological mechanisms underlying the role of physical fitness in health and resilience, M.N. Silverman, P.A. Deuster, Interface Focus 2014 Aktivitetshåndboken, Helsedirektoratet, 2009 Influence of aerobic exercise on depression. I.L. Mc Cann, D.S. Holmes, J Pers Soc Psychol 1984, 46,

33 Takk for meg!