Kommunale erfaringer med prioritering og innføring av ny teknologi i primærhelsetjenesten

Transkript

1 HELSE OG SOSIAL Nasjonalt råd for prioritering 6. april 2017 Kommunale erfaringer med prioritering og innføring av ny teknologi i primærhelsetjenesten Janne B. Brunborg Seniorrådgiver/Strategi og samhandling Kristiansand kommune

2 Bærekraftige helse- og omsorgstjenester Utfordringsbildet frem mot 2040 vil preges av Endringer i demografi og sykdomsbilde Arbeidskraftutfordringen Udekket finansieringsbehov Økt etterspørsel og forventninger til helsetjenester Økt krav til prioriteringer Økte krav til koordinering og samhandling mellom forvaltningsnivåene HELSE OG SOSIAL AVDELING

3 Netto overføringer fra offentlig Befolkningsutvikling forvaltning etter alder i kr. Norge Kommende tiår vil antall alderspensjonister Kristiansand øke langt raskere enn antallet i arbeid Forsørgerbyrden for den arbeidende delen av befolkningen vil øke Netto overføringer fra offentlig forvaltning etter alder i 2010 (i kr), Norge. Kilde: Meld. St. 12 ( ) Perspektivmeldingen

4 Det store regnestykket Bærekraft Det kommunale oppdraget God mestring God oppvekst Flest mulig i arbeid Netto overføringer fra offentlig forvaltning etter alder i 2010 (i kr), Norge. Kilde: Meld. St. 12 ( ) Perspektivmeldingen

5 Kommunen må søke etter de teknologiske løsningene som Understøtter behovet for tjenesteutvikling innenfor de største utfordringene på helse- og omsorgsfeltet Bygger opp om prioriteringer som sikrer innsats knyttet til høyvolumbehov Forbedrer brukernes trygghet og mulighet til å mestre egen hverdag Muliggjør gode helse- og omsorgstjenester med mindre personell HELSE OG SOSIAL 5

6 EKSEMPLER Responssentertjeneste og felles anskaffelse Telemedisin/Avstandsoppfølging Regionalt samarbeid HELSE OG SOSIAL 6

7 Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi HELSE OG SOSIAL AVDELING 7

8 Mål med prosjektet Bruke teknologi for å styrke egenmestring og forbedre helsetjenestene Effektmål: Brukere kan bo trygt hjemme lengre Tjenester som er bedre tilpasset brukernes behov Redusert behov for personell

9 Bakgrunn Oktober 2014: Helsedirektoratet anbefalte kommunene å starte overgangen fra analoge til digitale trygghetsalarmer. Våren 2015 Kristiansand kommune etablerte prosjekt på oppdrag fra helsedirektoratet for å: Bistå kommunene i Agder i en overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer Etablere kommunal responssentertjeneste for mottak av alarmer Gjennomføre en felles anskaffelse - For trygghetsalarmer og trygghets- og varslingsteknologi.

10 Utfordring: Sikre stort nok volum som gir økonomisk bærekraftig responsentertjeneste Følger nasjonale anbefalinger for responstjenester Sikre faglig kvalitet i tjenesten Agder er trolig ikke store nok til å få full utnyttelse av personalressursene HELSE OG SOSIAL AVDELING 10

11 Systematisk arbeid: Kvalitetssystem og prosedyrer Utgangspunkt i Nasjonale anbefalinger Lovverk Rapporter Rutiner i kommunen som brukes i dag Svarprosedyrer Samhandlingsrutiner Tekniske rutiner Personellrutiner Kvalitetssikringsrutiner HELSE OG SOSIAL AVDELING 5

12 Utfordring: Svak bestillerkompetanse og liten «kundemakt» Anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi Krevende anskaffelsesprosess Kundegrunnlag som sikrer leverandørinteresse Lite handlingsrom for å ta risiko System og kompetanse vedrørende innovativ anskaffelse Dialog med det private markedet. Liten grad av standardisering Krever forpliktende samarbeid mellom flere kommuner/aktører HELSE OG SOSIAL 12

13 Risikovillighet NB: Blå linje illustrerer beregnet utvikling. Rød linje indikerer kun en tenkt utvikling vha. teknologi og endret organisering.

14 Telemedisin Agder (Foto: Erling Hægeland) (Foto: Erling Hægeland) HELSE OG SOSIAL 14

15 Demografiutvikling i Kristiansand Økning i de eldste eldre Økning i komorbiditet Sikre bærekraft - behovet for å redusere personellintensive tjenester Befolkningsutvikling i aldersgruppen 80 år og eldre fordelt på kjønn (SSB, MMMM)

16 Hovedmål og hensikt med TELMA Prøve ut og evaluere en felles telemedisinsk løsning for avstandsoppfølging av pasienter med kroniske lidelser og komorbiditet Leverer gode helsetjenester med mindre bruk av helsepersonellressurser. Innovasjonen består av følgende hovedelementer: Utforske og prøve ut hvilke pasientgrupper som har størst nytte av avstandsoppfølging. Utforske og prøve ut nye tjenestedesign, inkludert prosedyrer for rekruttering av pasienter til telemedisinsk oppfølging fra både sykehus, fastlege eller kommunehelsetjeneste. Teste og evaluere teknologi og infrastruktur slik at sykehus, alle kommunene og fastlegene kan samhandle på en måte som både gir god tjenestekvalitet og samfunnsøkonomisk gevinst. HELSE OG SOSIAL AVDELING 16

17 Telemedisin Agder (TELMA) Organisering Prosjekteier: Kristiansand kommune Partnere: Risør, Farsund, UiA, SSHF og Karde Avtalefestet samarbeid med andre Agder-kommuner. 3 delprosjekt: 1. Pasientgrupper og tjenestedesign 2. Teknologi 3. Forskning Økonomi Budsjett på ca. 30 millioner, fordelt over fire år. Halvparten er finansiert av Forskningsrådet, resterende som egeninnsats fra de ulike partnerne. Mye av kostnadene knyttet til drift av tjenesten i prosjektperioden kommer i tillegg. Stor grad av egeninnsats Nasjonalt nettverk: Oslo, Stavanger, Trondheim, Sarpsborg, SINTEF, Helsedirektorat, m.fl.

18 Utfordring: Ulike finansieringssystemer med ulike insentiver i sykehus, kommuner og hos fastleger - kan skape prioriteringsutfordringer og utfordringer i samarbeid med og rundt pasienten. Medisinsk avstandsoppfølging kan være aktuelt både som tidlig intervensjon (forebygging) for pasienter i et tidlig stadium av sykdomsforløp, og for pasienter i senere stadier av sykdomsforløp med behov for komplekse tjenester. Behov for prioriteringssystemer som sikrer helhetlige Kostnader til tiltak som gir gevinst (mulighet for innsparing) langt fram i tid /samfunnsøkonomiske er svært krevende å innpasse i budsjettsystemer vurderinger med av gevinster krav om økonomisk balanse. Dette gjelder både for kommuner og helseforetak. For helsetjenester som har aktivitetsbasert finansiering vil gevinster av investering i avstandsoppfølging i form av færre fastlegekontakter og færre akuttinnleggelser kunne medføre reduserte inntekter. Dersom foretak (og kommuner) opplever at gevinster i form av innsparinger medfører reduksjoner i aktivitetsbaserte inntekter, kan dette være en barriere og ikke et insentiv til å ta i bruk medisinsk avstandsoppfølging. HELSE OG SOSIAL 18

19 Fastlegen Økonomiske insitamenter /takster kan være et virkemiddel for ønsket retning og prioritering Men så lenge fastlegen organisatorisk ikke er en integrert del av primærhelsetjenesten vil dette uansett skape utfordringer med tanke på å få i stand system for helhetlige prioritering HELSE OG SOSIAL 19

20 Målsetting for det regionale samarbeidet i Agder Velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i helse- og omsorgstjenestene innen 2020

21 30 kommuner samarbeider (5 kommunegrupper) ca innbyggere Samarbeidet er godt politisk og administrativt forankret Regionplan Agder 2020 Pådriver: Regional koordineringsgruppe (RKG) HELSE OG SOSIAL 22

22 Regional koordinering Agder Regional koordineringsgruppe e-helse og velferdsteknologi Agder AU Regional koordineringsgruppe e-helse og velferdsteknologi Agder Innovasjon i regional - Implementering - Gevinstrealisering - FoU - Finansiering - Prioritering Styringsgruppe Styringsgruppe Styringsgruppe Styringsgruppe Styringsgruppe Styringsgruppe Styringsgruppe Prosjektgruppe Agder Living- Lab for velferdsteknologi Prosjektgruppe Kommunal t responssenter og felles anskaffels e Prosjektgruppe TELMA / 3P Prosjektgruppe M4ALMO Prosjektgruppe En innbygger en journal Prosjekt-gruppe???? Evnt nye prosjekt Prosjektgruppe Velferdsteknologi 2020

23 Satsingsområder «Velferdsteknologi Agder 2020» RKG «Innføring av velferdstekno logi i Agder» «Regionalt kommunesamarbeid om velferdsteknologi, gevinstrealisering og forvaltningsrutiner» «Kompetanseløft velferdsteknologi i Agder»

24 «Fra utprøving til drift» FOKUS fremover nå er storskala implementering og drift Samarbeid, koordinering og felles løsninger

25 Organisering kommune ehelse Nasjonalt Nasjonale fora (NUIT, NSE, NLP, NHN ) KS, K10IKT og ASSS K10HelseVelferd Regionalt Regionplan Agder Regional koordineringsgruppe ehelse/vft Helsenettverkene Kommunalt Strategi og porteføljestyring Finansiering Ledelse/deltagelse internt og eksternt HELSE OG SOSIAL 27

26 K10 HelseVelferd Formål K10 HelseVelferd skal arbeide for kommunenes og storbyenes interesser på helse- og sosialfeltet i forhold til sentrale myndigheter. K10 nettverket skal bidra til målrettet samhandling mellom de 10 kommunene, med særlig fokus på felles strategiske og nasjonale utfordringer knyttet til helse og velferd. Nettverket skal bidra til at storbyene/kommunene gis en likeverdig plass i relevante nasjonale fora, og at kommunene kan fremme sine synspunkter i dialog med sentrale myndigheter og i KS på en koordinert måte Organisering og deltagelse Nettverket er et uavhengig fora, hvor den øverst leder fra helse/velferdssektoren med rådmannens myndighet - i de 10 kommunene er medlem. Koordineringsfunksjonen ivaretas ved en av kommunene for ett år av gangen.

27 Aktuelle tema Faglig tjenestetilbud og forsvarlighet Samhandling ehelse teknologi Finansiering Prioritering Fastlegeordningen Psykisk helse, rus Utviklingshemmede Tvang Forbygging Forskning Utvikling og innovasjon Kompetanse Organisering Styrings- og rapporteringsverktøy Tilskuddsregimer

28 Utvikling og implementering av teknologi som svarer på behov og utfordringsbildet - sikrer bærekraft Virkemidler: Systemer for helhetlig prioritering Krav til infrastruktur Standardisering Investering og finansieringsmodeller Systemer for gevinstrealisering Nasjonal, samordnet styring Behov i befolkningen HELSE OG SOSIAL 30

29 Kraft og retning i samarbeid! Takk for oppmerksomheten! HELSE OG SOSIAL 31