Responssentertjeneste for trygghetsteknologi Informasjon og besøk for Agderkommuner oktober 2017

Transkript

1 HELSE OG SOSIAL Helsefremming og innovasjon Responssentertjeneste for trygghetsteknologi Informasjon og besøk for Agderkommuner oktober 2017 Gro Anita Fosse Rådgiver velferdsteknologi og innovasjon Oktober 2017

2 Kommunal responssentertjeneste

3 Bakgrunn for prosjektet Okt. 2014: Helsedirektoratet anbefalte kommunene å starte overgangen fra analoge til digitale trygghetsalarmer. Våren 2015 Dialog med Helsedirektoratet om mulige oppdrag til Agder: Rådmannsgruppen for oppfølging av Regionplan Agder 2020 stilte seg bak de ulike oppdragene som ble tildelt regionen og vedtok foreslått tildeling: Samveis-metodikk: Setesdal og Lindesnes Kommunal responssentertjeneste og felles anskaffelse: Kristiansand kommune Agder Living lab: Grimstad + UiA Deltagere i Nasjonal arbeidsgruppe for responssenter: ØA, Lister/Kristiansand I tillegg har også flere kommuner på Agder et behov for å skifte ut og ta i bruk oppdatert teknologi på varslingsanleggene på sykehjem.

4 Mål med prosjektet Bruke teknologi for å styrke egen mestring og forbedre helsetjenestene. Effektmål: Brukere kan bo trygt hjemme lengre Tjenester som er bedre tilpasset brukernes behov Redusert behov for personell

5 Trygghetsalarmer i Agder Agder har i overkant av 5000 alarmer i drift (analoge og digitale). Hoveddelen av kommunene benytter egne ressurser (kommunalt ansatte) til responssentertjenesten. 7 kommuner har i dag ekstern responssentertjeneste, av disse har 4 kommuner privat helsefaglig mottak. kristiansand.kommune.no

6 Hva er konseptet? Kommunene kan selv velge hvordan de vil benytte responssenteret 1.Kommunal responssentertjeneste: Alarmene går via responssenterløsningen (teknisk løsning)til et betjent mottak, kommunal responssentertjeneste, som «siler» alarmene og viderekobler de som krever at det iverksettes en aksjon eller behandler/ avslutter alarmene. 2.Kommunal responssentertjeneste som back up: Dersom alarmen ikke blir besvart i kommunen kan responssenteret fungere som en back up løsning. 3.Automatisk ruting De kommunene som har tilsluttet felles anskaffelse vil bli knyttet til denne automatiske rutingen som utgangspunkt, men kan i tillegg velge å benytte 2) eller 3), dersom kommunen ønsker det. Den automatiske rutingtjenesten videreformidler alarmer direkte til utførende tjeneste i hjemkommunen, uten siling, det vil si at ingen alarmer blir besvart av personell ved responssenteret.

7 Felles anskaffelse Trygghets- og varslingsteknologi for hjemmetjeneste og sykehjem Digital trygghetsalarm, døralarm, komfyrvakt, varsling av brann i bolig, varsling av bevegelse, registering av posisjon (lokaliseringsteknologi), nattkamera, elektroniske nøkler og medisindispenser. Teknisk driftsløsning Støtte for teknisk installasjon, driftsovervåking, teknisk fjernbetjening og teknisk vedlikehold av velferdsteknologiske løsninger som inngår i responssentertjenestens ansvarsområde. Responssenterløsning Teknisk løsning som skal gi støtte for responssentertjenestens behov for å motta, vurdere og dokumentere og responderer på varslinger fra velferdsteknologiske løsninger. I dette inngår utveksling av informasjon med fagsystemer i helse- og omsorgssektoren. 7

8 Status felles anskaffelse Tilbudsfrist er 5/9-17. Evaluering vil skje i uken etter, og innstilling til leverandør blir da klar. Planen er å sette i gang arbeidet med kontraktsutforming i siste halvdel av september. Deretter raske prosesser for kommunene og prosjektet Kristiansand skal være pilot for implementering av trygghetsalarmer og sykesignalanlegg

9 Innføring av velferdsteknologi Agder Virksomhetsmål: Trygghets- og varslingsteknologi er integrert i helse- og omsorgstjenesten i alle 30 kommunene innen 2020 på en slik måte at det gir gevinster. Effektmål: Økt kompetanse og utviklede tjenester slik at gevinster ved bruk av velferdsteknologi kan realiseres Resultatmål: Gjennomført felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi Teknisk responsløsning er i drift Trygghets- og varslingsteknologi er implementert i test-kommune for bemannet responssenter Trygghets- og varslingsteknologi er implementert i test-kommune som ikke skal benytte bemannet responssenter Trygghets- og varslingsteknologi implementeres i øvrige kommuner som benytter bemannet responssenter Trygghets- og varslingsteknologi implementeres i øvrige kommuner som ikke benytter bemannet responssenter Kommunene i Agder har gode forvaltningsrutiner for helse- og omsorgstjenestene som inkluderer bruk av trygghets- og varslingsteknologi

10 Prosjektorganisering av disse 3 prosjektene: Utvidet koordineringsgruppe: Prosjektledelse innføring velferdsteknologi (Marit og Marianne) RKG sekr: Erlend og Kjetil KomUT Agder: Irene Kompetanseløft Velferdsteknologi Agder Gro Anita Kommunalt responssenter Øyvind Haarr IKT referansegruppe Agder, Line Bakkeby Styringsgruppe Leder stgr: KK kommune v/ HS dir Strgr: 1 repr fra hver kommuneregion, samt Krs og Arendal. Observatører: USHT VA, KS Agder, Fylkesmannen i VA og AA «Innføring av velferdsteknologi i Agder» Prosjektleder: Marit Svindland «Kompetanseløft velferdsteknologi i Agder» USHT VA og AA Prosjektleder Gro Anita Grelland Delprosjekt 1 Delprosjekt 2 Marit Svindland Marianne Holmesland «Implementering av velferdsteknologi i Agder» «Regionalt kommunesamarbeid om velferdsteknologi, gevinstrealisering og forvaltningsrutiner»

11 Kompetanseløft velferdsteknologi Agder Kommunene på Agder skal bli sentrale i å prøve ut og ta i bruk verktøy og metoder som sikre effektiv kompetansebygging

12 Mål for prosjektet Langsiktig mål (effekter av prosjektet): Ansatte og ledere i Agders helse- og omsorgstjenester har god kjennskap til muligheter og utfordringer ved bruk av velferdsteknologi Økt bruk av teknologi i helse- og omsorgstjenestene Mer behovsstyrt og brukernær anvendelse av teknologi i tjenester og forvaltning Bedre samarbeid, erfaringsdeling og felles opplæringstilbud mellom kommuner i Agder om økt bruk av teknologiske løsninger Kortsiktig mål (mål for prosjektperioden): USHT i Aust- og Vest-Agder har kartlagt behov for opplæring i ulike kommuner, samt hvilke opplæringsverktøy som er egnet for ulike målgrupper i kommunene Kommunene har blitt enige om type system og organisering av opplæring i Agderkommuner.

13 Prosjektorganisering Prosjektet organiseres under Agderprosjektet «Innføring av velferdsteknologi Agder». Forankres i regional koordineringsgruppe Agder (RKG) Prosjektkoordinator deltar i "utvidet koordineringsgruppe innføring velferdsteknologi Agder»

14 Arbeidsgruppe: (med forbehold) Gro Anita Grelland, prosjektleder kompetanseløft velferdsteknologi Agder Kristine Jortveit, Rådgiver prosjekt, kristiansand kommune (referent) USHT Vest- Agder: Gro Anita Grelland, Koordinator velferdsteknologi Kristiansand kommune USHT Aust- Agder: Berit Westbye, Grimstad kommune. Lindesnes regionen: Tone Hinna Hovdenakk, Koordinator velferdsteknologi Listerregionen: Torild Kvinlaug, enhetsleder hjemmetjenesten Østre Agder: Merethe Knatterud, rådgiver IKT fagsystem og velferdsteknologi KNPS: Agate Folgerø, samhandlingskoordinator KNPS Setesdalsregionen?

15 Kompetanseløft velferdsteknologi i Agder USHT Aust- og Vest Agder Velferdsteknologiens ABC Visningsmiljø E-Læring Basiskompetanse Årlig konferanse Kurs/ studier UIA kommuner som deltar aktivt i anskaffelsesprosessen vil prioriteres slik at kompetanse er på plass eller påbegynt i de kommunene som har planer om å innføre bruk av trygghets- og varslingsteknologi.

16 Ulike metoder, kunnskap og erfaring: Velferdsteknologiens ABC Både Lister og Østre Agder har vært med i utvikling og utprøving av velferdsteknologiens ABC, og har erfaring som vil bli brukt i utprøving og valg av verktøy. Oppstart Aust Agder 25 sept. og Vest Agder 27 nov Visningsmiljø Både erfaringer fra Living Lab Agder, visningsmiljøet «Mulighetsrommet» i Kristiansand, Frivolltunet i Grimstad og ulike visningsmiljø i Lister vil være sentrale når man skal prøve ut og utvikle gode metoder og verktøy for kompetansespredning. E-læring Lister har erfaring i bruk av ulike e-læringsverktøy for kompetansespredning i bruk av velferdsteknologi, og gjennom EUprosjektet ALTAS vil man ha tilgang på erfaring og kompetanse fra andre europeiske land i videreutvikling av verktøy. Basiskompetanse Kristiansand er i ferd med å prøve ut en systematisk satsing for å sikre basiskompetanse blant ansatte i helse- og omsorgstjenestene, med avdelingsledere som ansvarlige. Denne arbeidsformen kan vurderes som en av metodene for å sikre systematisk kompetansebygging også når det gjelder velferdsteknologi. Konferansen «Samarbeid om velferdsteknologi Agder» Årlig konferanse med fokus på erfaringer mars 2018 Kurs/ studier på UIA

17 TELMA Felles telemedisinsk løsning på Agder Foto: Erling Hægeland Foto: Erling Hægeland

18 Prosjektets formål Utvikle, prøve ut og forske på telemedisinsk oppfølging av ulike pasientgrupper med kroniske sykdommer: KOLS Diabetes Hjertelidelser Komorbiditer Psykisk helse? TELMA er et innovasjonsprosjekt som kan legge til rette for telemedisinsk oppfølging som et kommunalt tilbud etter at prosjektet er slutt.

19 Organisering: Prosjekteier: Kristiansand kommune Partnere: Risør kommune, Farsund kommune, UiA, SSHF og Karde AS Tre vertskommuner (Kristiansand, Risør og Farsund) inngår avtalefestet samarbeid med andre Agder-kommuner om telemedisinsk oppfølging av brukere. Tre delprosjekt: 1.Tjenestedesign og pasientforløp 2.Teknologi 3.Forskning Økonomi: Budsjett på ca. 30 millioner, fordelt over fire år. Halvparten er finansiert av Forskningsrådet, resterende som egeninnsats fra de ulike partnerne. Mye av kostnadene knyttet til drift av tjenesten i prosjektperioden kommer i tillegg.

20 Status TELMA Oppstart TMS i de tre vertskommunene i løpet våren 2017, med inkludering pasienter høst Det er utarbeidet forslag til tjenestedesign og pasientforløp for KOLS. Dette skal prøves ut i de tre kommunene først. Kan videreutvikles til å gjelder flere brukergrupper. Andre kommuner vil få tilbud om å benytte TMS tidligst i løpet av høsten Samarbeidsavtale m/ betalingsmodell Maskinlæring som metode Inklusjonskriterier

21 Andre momenter Samfunnsøkonomisk analyse Opplæringsdag diabetes - Kristiansand: 2.nov Farsund: 14 nov Spredning av informasjon om tilbudet telemedisinsk oppfølging Inkluderer pasienter er hovedfokus

22 TELMA Hjemmeside: Brosjyre: Telma brosjyre Kontaktinformasjon: Prosjektleder: Terje Grimstad: Ass. prosjektleder: Gro Anita Grelland: Camilla Gabrielsen: Vinh H. Nguyen: Carl Erik Moe:

23 HELSE OG SOSIAL AVDELING Kristiansand kommune Telefon kristiansand.kommune.no