HEIMEVERNET KOMPETANSE SJEFSMESTEREN ØVELSE JOINT VIKING. HV I 2017: DETTE FORSVINNER OG DETTE ER NYTT f 44. Framtidens HV-utdanning f 10

Transkript

1 HEIMEVERNET ÅRGANG 70 - UTGAVE 1/ HEIMEVERNSBLADET UTGIS AV KOMMUNIKASJONSSEKSJONEN I HEIMEVERNET KOMPETANSE Framtidens HV-utdanning f 10 SJEFSMESTEREN Møt Birgitte Sten f 22 ØVELSE JOINT VIKING Storøvelse i Finnmark f 40 HV I 2017: DETTE FORSVINNER OG DETTE ER NYTT f 44

2 En historisk satsning på logistikk, materielloppfylling og kjøretøyreparasjon med 147 MNOK gir oss en unik mulighet til å tette åpenbare sprekker og huller i «grunnmuren». Det er godt å se at regjeringen er villig til å bruke midler på noe som ikke er veldig synlig, men helt nødvendig for at Forsvaret og ikke minst Heimevernet skal virke. Jeg løfter på bereten for den! Omstillingen knyttet til langtidsplanen for Forsvaret er iverksatt, og grundige operative vurderinger gjennomføres på alle gjeldende oppdrag, slik at soldatressursene våre fordeles fornuftig. Jeg legger merke til de lokale reaksjonene som kommer når strukturen i Rogaland reduseres og Sjøheimevernet legges til kai. Min hovedutfordring som operativ sjef ligger i at antall nøkkelobjekter har steget med 40 prosent samtidig som strukturen er vedtatt redusert med soldater. Dagens lovverk krever at slike objekter bemannes, for at Forsvaret kan virke best mulig ved krise og krig. Landmaktutredningen gjennomføres som en integrert prosess i Forsvarsdepartementet der framdrift og valg fortløpende godkjennes av statsråden. To konseptuelle modeller gjenstår, og det er noen grunnleggende forhold som må ivaretas i studien: Vårt forsvar bygger på NATO-alliansen. Vi må derfor ivareta alliert mottak på en robust måte. Forsyningen må nå fram til alle Forsvarets avdelinger, derfor må forsyningsaksene nord-sør og øst-vest sikres. Kommando- og kontrollsystemet til Forsvaret må virke i krise og krig. Det innebærer at alle nøkkelobjektene må beskyttes fordi disse objektene er viktige for forsvaret av landet. Den sivile komponenten i totalforsvaret må støtte Forsvaret i krise og krig. Derfor må det sivil-militære samarbeidet virke i alle kommuner, fylker og på landsbasis. Heimevernets operative evne er en funksjon av ressurstildelingen. Norge utdanner verdens beste soldater, og mye av det viktigste materiellet er i ferd med å komme på plass. Da er vi avhengig av godt befal som kan føre militære avdelinger på en god måte. All erfaring tilsier at godt trente soldater med middels godt trente befal blir dårlig avdelinger. Middels godt trente soldater med godt trente befal blir gode avdelinger. I en tid med høyt fokus på årlig trening, har oppkledning av nye soldater og kursing av befal kommet i andre rekke. Nå er tiden inne for å satse på befalet. Alle soldater med lederfunksjon i det sivile må få en lederoppgave i Heimevernet. Våre lederkurs er svært gode og gir noe godt tilbake til arbeidsgivere. Mer om kurs og utdanning i Heimevernet kan du lese om på de neste sidene i denne utgaven av Heimevernsbladet. Ivar Halset Fungerende Sjef Heimevernet Foto: Per Inge Johnsen

3 INNHOLD 02 LEDER Sjef Heimevernets ord 06 AKTUELT Stort og smått fra HV-Norge 32 ANERKJENNE -Heimevernets samlede kompetanse er enorm. Dette er det mange i og utenfor Forsvaret som undervurderer. Samfunnet og Forsvaret selv burde i langt større grad anerkjenne soldater, som med våpen i hånd beskytter nærmiljøet sitt, mener Birgitte Sten, flotiljemester i Ytre Oslofjord SHV-område i Oslofjord HV-distrikt KOMPETANSE Revisjon av HVs kursrekke 12 SPALTEN TIL MJELLE Utdanning i HV hvor vil vi? 16 OR VS OF Hvordan er OR-ordninga i USA 18 NEDLEGGELSE Siste kullet på HVBS UTGIVER f REDAKSJON Ansvarlig redaktør: stabssjef Ivar Halset Fungerende redaktør: Jonny Karlsen Fungerende kommunikasjonssjef: Rolf Ytterstad Presse- og informasjonsoffiserer: Østlandet: Ola K. Christensen Midt-Norge: Rune Haarstad Nord-Norge: Jonny Karlsen Presse- og informasjonskonsulent Vestlandet: Tore Ellingsen Fungerende nettredaktør: Jostein Hestdal Presse- og informasjonsassistenter: Hans Kristian Bergan, Ane Olivie Oppheim og Mikkel Strøm Grafisk designer: Tore Ellingsen og Jostein Hestdal KONTAKT Jonny Karlsen Telefon: Epost: piokarlsen@gmail.com 24 GRUNNKURS LEDERSKAP Vi dro på kurs 28 HVA MED DEG? Ni i Heimevernet 30 HV I UTLANDET Lærer bort kunnskap i Georgia 32 HISTORISK FLOTILJEMESTER Portrettet 40 JOINT VIKING Storøvelsen i bilder og tekst 44 HV I 2017 Hva forsvinner og hva er nytt 50 GÅR DU I «SVART»? Lær riktig pusteteknikk 52 HV-BLADET 70 år Les litt om historien 56 KRONIKK Overraskelsesangrep og suksess i operasjoner Foto: Tore Ellingsen g VIRTUELL MENGDETRENING Inne i et klasserom sitter et tjuetalls lagførere, nestlagførere og et par troppssjefer dypt konsentrert foran hver sin PC. Foto: Jostein Hestdal Heimevernsbladet Postboks 393 Terningmoen 2403 Elverum forsvaret.no/hv TRYKK Ålgård Offset AS Bladet ble sendt til trykk 24. mars. OPPLAG FORSIDEBILDE Birgitte Sten i Oslofjord HV-distrikt 01 skrev historie da hun 19. januar ble beskikket som første kvinnelige sjefsmester i Heimevernet. Foto: Jostein Hestdal g DET SISTE KULLET Akkurat nå blir det siste kullet utdannet ved Heimevernets befalsskole. En av disse er Marie Andersson Foto: Tore Ellingsen c JOINT VIKING Under storøvelsen Joint Viking tok HV for første gang på lenge i bruk beltevognene som er innført for styrkene i Finnmark. Foto: Kristian Berg FØLG OSS PÅ Snapchat Facebook Instagram Twitter Foto: Svein Sjøveian c SIVIL BALLAST - Forsvaret har blant annet lært meg å bli tilpasningsdyktig, sier Gro Sokn, fakultetsdirektør ved Universitetet i Stavanger og personelloffiser i Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08. Foto: Filip Østrem 52 a 70 ÅR MED HV-BLAD Heimevernsbladet ble vedtatt opprettet samtidig med Heimevernet, men det gikk ett år før HV fikk stablet magasinet på bena. Les historien. 4 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 5

4 h AKTUELT AKTUELT 6 AKTUELTf FOTO: HANS KRISTIAN BERGAN FORTJENSTMEDALJEN E Kaptein Geir Frydenlund i Oslofjord HV-distrikt 01 har blitt tildelt Heimevernets fortjenstmedalje. Sjefen for Heimevernet har tildelt kaptein Geir Frydenlund i Oslofjord HV-distrikt 01 Heimevernets fortjenstmedalje. 52-åringen, som tidligere er tildelt HVs plakett i sølv, har totalt 36 års tjeneste i HV, hvorav 22 som områdesjef. De siste 15 årene har han vært fast instruktør ved HV-skolens kurs og evalueringer. Han har også bidratt vesentlig i utarbeidelse av reglementer og direktiver i HV. I begrunnelsen heter det blant annet: "I sin periode som områdesjef har han utmerket seg som en særdeles dedikert, lojal, pliktoppfyllende og dyktig sjef og leder. Geir viser nærvær ved interesse for fag og personer, han har empati og bygger via dette tillit med sine soldater." FOTO: JOSTEIN HESTDAL FOTO: HANS KRISTIAN BERGAN Den nye HV-bereten. NY HV-BERET TIL ALLE E Frem til i dag har HV-soldaten brukt mange forskjellige hodeplagg, men om ikke lenge får alle en ny mørkegrå beret. - Fargen jeg har gått for er en mørkegrå farge som gir assosiasjoner til feltluen fra krigens dager, sier Sjef Heimevernet Tor Rune Raabye. Bereten med HV-merket har stor symbolverdi og er en viktig del av uniformen til soldatene. Frem til nå har heimevernssoldaten i all hovedsak brukt hodeplagg fra Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. LITEN KOSTNAD På Heimevernets facebooksider er det flere som har uttalt seg kritisk til at HV skal bruke penger på nye bereter all den tid organisasjonen skal spare penger. - Bestillingen som nå er lagt inn tilsier at hver beret vil koste omlag 100 kroner per stykk, sier fungerende kommunikasjonssjef i HV-staben, Rolf K. Ytterstad - Bereten skal bidra til avdelingsstolthet og vil på sikt være et kjennemerke på Heimevernet. Samtidig er det viktig at HV-soldatene kan kle seg likt, sier han. TO FARGER Frem til i dag har HV hatt en beret i lys grå farge som blir brukt hovedsakelig av befal og innsatsstyrke. Noen HV-områder vil i første omgang motta den "gamle" varianten med lysere gråfarge. - Alle skal få den mørkegrå bereten etter hvert. Det viktigste er at vi på sikt får et enhetlig hodeplagg for Heimevernet, sier Ytterstad. FOTO: JULIE HJERMSTAD NY SJEF HV-11 E Oberstløytnant Jon Arvid Svindland er ny Sjef HV-11. Møre og Fjordane heimevernsdistrikt 11 fikk nylig ny distriktssjef. Per Olav Vaagland gikk av etter 3,5 år i sjefsstolen. Den nye sjefen, John Arvid Svindland, har tidligere jobbet i Heimevernsstaben på Elverum og har nå forflyttet seg vestover til Åndalsnes hvor Setnesmoen leir ligger. En svært dyktig sjef går av og en like dyktig sjef går på. Svindland er personlig valgt av meg for å overta rollen. Han har en bakgrunn tjenestemessig som er skreddersydd for en sjefsstilling som denne, forteller sjef Heimevernet, Tor Rune Raabye. Vaagland har fått ny jobb som liaisonoffiser hos Forsvarets Forskningsinstitutt og skal representere sjef Heimevernet i forbindelse med utredningen av landmakten. MILITÆRT NM I SKYTING FØRDE E Torsdag og fredag juli blir Militært NM i geværskyting arrangert som en del av Landsskytterstevnet i Førde. Påmeldingsfrist er 15. juni Avdelinger kan ha begrensninger i hvor mange de dekker påmeldingsavgiften og reise for, men hver enkelt kan fritt delta for egen kostnad. Når du melder deg på blir du samtidig deltaker i klasse AG3 eller klasse HK416 på Landsskytterstevnet. Militært personell, NROF og vernepliktig personell som har gjennomført førstegangstjeneste, samt HV-personell kan delta på militært NM. For mer informasjon om ammunisjon, våpen, forlegning, forpleining og transport gå inn på: eller 6 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 7

5 h AKTUELT AKTUELT 6 HV-NORGE 11 distrikter SOLDATER 249 OMRÅDER HV: Over har vært soldater i Heimevernet fra 1946 og fram til i dag. 1 HV-01 E Under årets første sjefsmøte 19. og 20. januar på Rygge gjennomførte områdesjefene og områdesersjantene en økt med stridsteknikk og våpentjeneste. Innsatsstyrke Polar Bear VI stilte med instruktører. Foto: Hans Kristian Bergan 2 HV-02 E I mars øvde HV-02 og HV-01 med RFK (rekylfri kanon). De skjøt blant annet lysgranater. Foto: Jostein Hestdal 1 2 HEIMEVERNET RUNDT HV-01: Vi har den siste perioden gjennomført planlegging av virksomhetsåret 2017, sjefsmøte januar. Arbeidet med ny styrkestruktur, revidering av operativt planverk og objektplan for Rygge, hatt utvidet deltakelse på NOREX i februar med bakgrunn i at vi overtar ansvaret i 2018, deltatt på møte med politi og sivile etater og proaktivt rekrutteringsarbeid til I-styrken PBVI. HV-02: I januar ble siste hånd lagt på planen for et hektisk år, og innsatsstyrke Derby har hatt opptak. Innsatsstyrken skal ha to treningsperioder første kvartal og i mars barket det løs med første treningsperiode for tre områder rundt Gardermoen. I samme periode gjennomføres skyting med tunge våpen for hele distriktet. Ungdommen hadde vintertrening i februar, mens våre SHV-avdelinger forbereder nedleggelse. HV-03: Har i perioden gjennomført plan- og beslutningsprosess trening for region 1s innsatsstyrker. Sjefsmøte ble gjennomført 3. februar, hvor fokus var omorganisering av distriktet. Møtet inneholdt også orienteringer fra SJ HV og HVSM. Fagkurs er gjennomført for personelloffiserer, etterretnings- og sikkerhetsoffiserer, adm. befal, samt liasonene både på distriktet og i områdene. De første omvæpningskursene til MP 7 er kjørt med godt resultat. Trening med innsatsstyrke Gunnerside og de første områdetreningene var i mars måned. HV-08: Siden desember har innsatsstyrke Osprey-Varg blitt utdannet i bruk av nødnettet. Forsvarsbygg har gjennomført et initieringsmøte vedrørende igangsetting av prosess rundt etablering av nytt OPS-tilbygg for distriktsstaben. I januar ble det gjennomført sjefsmøte for avdelingssjefer (områdesjefer og troppssjefer i i-styrken). Vi har også hatt kompetanseheving gjennom deltakelse på SHVs operativt sjømilitært seminar. 9. mars ble det gjennomført MPC (main planning conference) for øvelse Gjallarhorn som går av stabelen senere i sommer. HV-09: Siden årsskiftet har vi gjennomført èn trening under vinterforhold med Innsatsstyrke Bjørn West, og det er gjennomført èn omvæpning med et av distriktets største HV-områder. Mye tid har gått med til å gjennomgå eget planverk slik at distriktet skulle kunne gi en så god anbefaling som mulig til Heimevernsstaben om omorganisering etter ny Langtidsplan for Forsvaret. I mars gjennomførte vi ytterligere to omvæpninger, samt Grunnkurs lederskap. HV-11: Vi har i perioden klargjort relevante deler av organisasjonen i forbindelse med ekstremvær Urd 2. juledag. Distriktet har videre startet planleggingen av vår deltakelse på Øvelse Trident Juncture HV-11 har og gjennomført sjefsmøte, og både av- og påtroppende distriktssjef deltok på fylkesberedskapsmøte. 27. januar overtok oberstløytnant John Arvid Svindland som distriktssjef. HV-14: Vi har fullt fokus på å styrke HV-områdenes operative evne. I løpet av februar og mars ble det gjennomført operative møter med styrkesjefer for gjennomgang og evaluering av styrkens evne til beredskap. I samme periode la vi plangrunnlaget for årets treninger. I perioden februar stilte HV-14 den norske kontingenten til NOREX Kontingenten har som sedvanlig bestått av ungdoms- og innsatstropp med HV-soldater fra hele landet. HV-16: Vi deltok i mars 2017 med vår innsatsstyrke Claymore under øvelse Joint Viking i Finnmark. Et stort øvingsmoment under denne øvelsen var å strategisk flytte innsatsstyrken til Finnmark. Dette har vi ikke gjort før i en slik skala, noe som gav oss nyttig erfaringer. Selv om SHV er bestemt politisk lagt ned, vil HV-16 også for 2017 planlegge øvingsaktivitet for deler av disse i tråd med stortingets beslutning. HV-17: På slutten av 2016 gjennomførte over 30 HV-soldater grunnkurs lederskap på Porsangmoen. Instruktørene fikk ros fra deltakerne, de hadde fått kunnskap som kunne brukes både sivilt og militært. Neste kurs var lagfører gevær, som startet ultimo mars Den største øvelsen i teigen til HV-17 var Joint Viking, mars. Hovedøvelsesområde gikk fra Porsangmoen, Lakselv, Olderfjord, Skaidi til Alta. Det var også litt aktivitet på aksen mellom Karasjok og Kautokeino. Totalt 8000 deltakere. ring av materiell og gjennomføre kompetanseoverføring til HV-distriktene og HVSKS. HVSKS: Implementeringen av OMT er i full gang i hele Heimevernet. Som en følge av dette skal kursrekkene endres, og dette arbeidet er vi godt i gang med. Våren 2017 vil det blir et ekstra seminar for kursansvarlige, slik at distriktene kjenner innhold og målgruppe i de nye kursene godt før rekruttering starter. 1. januar 2018 er alt ferdig og de første elevene vil tas i mot både på lokale og sentrale kurs. Det beste fra det vi allerede har, kombinert med nye muligheter og behov, vil gjøre kursene enda mer spennende i fremtiden. Vi gleder oss! HV-17 Finnmark HV-16 Nord-Hålogaland HV-14 Sør-Hålogaland HV-09 Bergenhus HV-12 Trøndelag HV-05: Det er stort fokus på Heimevernets og HV-05 sin fremtid. Omstilling er krevende og HV-05 har valgt å ha en inkluderende prosess. Områdesjefene er svært delaktig i prosessen. Perioden bærer preg av forberedelser til større aktivitet som gjennomføres ved distriktet utover våren. HV-05 arrangerte grunnkurs lederskap i februar måned. Dette vil gi et etterlengtet påfyll av kompetanse i styrkestrukturen. HV-12: 2017 startet med innspurten på mottaket av den amerikanske rotasjonsstyrken (MRF-E) fra USMC (marinekorpset). Hovedprogrammet for MRF-E i starten var deltakelse på Joint Viking, men etter hvert er planen at vi også skal få til noe samtrening med trønderske HV-soldater. NOREX og mottaket av våre kolleger fra US National Guard, Minnesota ble som vanlig godt gjennomført av HV-12. SHVUKS: Følgende er besluttet og er utgangspunkt for dette halvåret: SHV-avdelingene ute ved HV-distriktet skal nedlegges i løpet av dette året. SHVUKS legges ned 1. august. Det skal etableres en plan for avvikling herav SHV-båtpool, materiell, EBA og personell. Gjennomføre omstillingsprosesser for personellet, levere inn båter og undervisningsmateriell. Støtte HV-distriktene med innleve- SHVUKS HV-11 Møre og Fjordane HVSKS HV-05 Opplandske HV-02 Oslo og Akershus HV-01 Oslofjord HV-03 Telemark og Buskerud HV-08 Agder og Rogaland 8 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 9

6 KOMPETANSE ØKONOMI6 6 TO «KRIGERE» OG EN «TVILER» Møt tre soldater på lagerførerkurs. Velger de å bli offiser eller spesialist? TEKST OG FOTO: RUNE HAARSTAD Nå revideres kursrekka til Heimevernet. Hovedgrunnen er ny personellordning som også treffer styrkestrukturen til HV. Du har sikkert fått det med deg. Forsvarets nye personellordning, den såkalte ordningen for militær tilsatte (OMT), er på full fart inn også i Heimevernet. De første sjefssersjantene er på plass både i områdestrukturen og blant innsatstyrkesoldatene. Enhetsoffiseren vil også i Heimevernet bli erstattet av to søyler. En befals- og en offiserssøyle. (Se oversikt for de ulike gradene på side 14 og 15). Det betyr samtidig at kursrekka i HV må tilpasses slik at man kan utdanne personell som framtidige befal og offiserer. - Vi får en kursrekke der alle gjennomfører lagførerkursene. Det blir to kurs som i dag. Ett kurs med generell stridsteknikk, lederskap og undervisningslære. Det neste kurset gir fag- og lagsspesifikk utdanning. Etter lagførerkursene deler kursrekken seg med en rekke for offiserer og en for befal, sier kommandérsersjant Guttorm Bentdal, som er sjefssersjant for Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS). UTE TIL HØRING. En annen grunn for omleggingen er en vridning av det operative fokuset. I de siste årene har fokuset vært på innsatsforsvaret. - For HV sin del har det ført til at hovedfokuset har ligget på KOMPETANSE NY KURSREKKE MED TO RETNINGER TEKST: JONNY KARLSEN FOTO: MARTE BROHAUG bistandsoperasjoner og operasjoner med lav trussel. Fokuset nå ligger i mye større grad på forsvaret av norsk territorium mot en militær motstander. Det får også konsekvenser for kurs og utdanning, sier Bentdal. Forslag til rammeverk for reviderte kursrekker er utarbeidet og sendt på høring til HV-distriktene. De vil bli endelig besluttet av sjef HV i nærmeste framtid. De nye kursrekkene vil da bli gjort gjeldende fra utdanningsåret TO RETNINGER. Så hvordan har man så tenkt å legge opp den nye kursrekken? Ifølge Bentdal vil de soldatene som skal inn i offisersrekken i framtiden få kurs som fokuserer på taktikk for tropp og avdeling, samvirke, ledelse, PBP, risikovurdering, treningsplanlegging, drift av kommandoplass og forvaltning. Rekken består av tre kurs. Troppssjefskurs, taktisk kurs og avdelingssjefskurs. - I befalsrekken har vi befalskurs og kurs for tropps- og områdesersjanter. Befalskursene gir fagutdanning rettet mot funksjon og stilling. Det gis også utdanning som gjør fagbefal i stand til å jobbe i stab. Kursene for tropps- og områdesersjantene gir opplæring i teknikk, fag, treningsfasilitering, utvikling til strid (UTS), kultur og profesjonslære. FRAMDRIFTSPLANEN. Arbeidet med å utarbeide kursprogram basert på det nye rammeverket er iverksatt ved HVSKS, som er lokalisert på Dombås og er våpenskolen for Heimevernet. Årlig utdanner man her om lag personer gjennom et variert og rikholdig kurstilbud. Deres ledelse- og veilederkurs er ettertraktet og gir svært god kompetanse. Skolen har i tillegg kompetanse innen vintertjeneste, jegertjeneste, skarpskyting og trening i maktanvendelse. Fortrinnsvis tilbyr skolen militære kurs for Heimevernet, men HVSKS har også flere kurs med deltakere fra andre forsvarsgrener. HVSKS har det faglige ansvaret for hele kursrekken. Hvem som får gjennomføringsansvaret for de ulike kursene er foreløpig ikke vurdert. Framdriftsplanen er at sjef HV godkjenner rammeverk for nye kursrekker medio februar Når vi kommer til mai ønsker man at kursprogram er utviklet og godkjent av sjef HVSKS. Samtidig blir det arrangert et seminar for å informere om de reviderte kursrekkene. I oktober blir det eventuelle justeringer, mens planen er at de implementeres fra 1. januar VELGER OR: Tor Inge Langøien er lærer i kroppsøving og friluftsliv. 14 år etter førstegangstjeneste ble han overført til HV, og innkalt på sin første øvelse. - Soldatfaget har alltid interessert meg, og har nå har jeg gjennomført to bra øvelser med HV-området mitt. Områdesjefen spurte om jeg var interessert i et lageførerkurs. Jeg fungerer allerede som lagfører, så nå var det på tide å få på plass litt mer kunnskap. Allerede i mars er jeg klar igjen for grunnkurs ledelse (GKL). Personlig vil jeg velge spesialist-veien. Jeg liker soldatfaget, det å være ute i felten. For meg er det rett og slett mer artig å være sammen med «gutta», sier Langøien, som tror det han lærer på kurset kan tas med inn det sivile livet. - Skal jeg velge fagområde tror jeg kurs innen skytebaneledelse og skytinstruktørkurs hadde vært min vei. I min jobb som lærer har jeg jobbet en del som mentor for ferske lærere. På dette kurset lærer jeg mye om praktisk ledelse, det vil si å lede folk i oppdragsløsning. Dette er ting jeg kan ta med meg tilbake til den sivile jobben. Jeg ser på HV som en god arena for å videreutvikle meg som leder og fagperson. MED SOLDATENE: Arild Hage er elektriker og kommer fra Gaula HV-område. Han ser på offiserer og spesialistene som henholdsvis akademikere og utdannere. - Noen driver med planer, andre utdanner soldater. Vi trenger begge deler. Men vi har ikke fått så mye informasjon om dette. Selv vil jeg helst være i «markterrenget» med soldatene. Har prøvd kontorlivet gjennom ett par år tidligere. Da fant jeg ut at jeg er en «ute-kar» og trivdes best med praktiske oppgaver. Jeg har også interesse for soldatfaget og har nettopp vært på instruktør-kurs for HK416, sier Hage, som mener hans interesse for Forsvaret ofte er en «kamp» mot familie og arbeidsgiver om tiden. - Men jeg setter pris på litt utfordringer og variasjon i hverdagen min. Dessuten treffer jeg jo så mye bra folk i HV. MÅ VURDERE. Guri Løkkemo kommer fra Haltdalen HV-område og er i det sivile sykepleier. - Jeg er fortsatt usikker på hva som kommer til å skje framover, og hvilken stilling jeg får i mitt HV-område. Jeg tror det beste jeg kan gjøre er å bruke de egenskapene jeg har, og det jeg kan best. Dette tror jeg vil være det beste for både meg og området mitt, sier Løkkemo, som kanskje tror OR er mest riktig for henne. - Dersom jeg skal bli sanitetsbefal må jeg nok ta sanitet nivå 3. For jeg må vite hvilken kompetanse soldatene har. Dersom jeg går denne veien er det vel grunnkurs ledelse som blir neste steg? Og jeg blir jo en slags "spesialist" på mitt område, så det blir vel kanskje OR som blir mest riktig for meg? - Kurset var en veldig positiv opplevelse, og jeg lærte vanvittig mye. Både av instruktørene, men også av de flinke og kunnskapsrike folka på laget mitt. Jeg anbefaler kurs i HV enten du vil bli offiser eller spesialist, sier Løkkemo, som trives godt i Forsvaret. - Vi har et veldig godt samhold, og alle er trivelige mennesker! Det tar noen dager å "etablere" seg i det sivile etter man har vært inne. De første dagene vil jeg bare tilbake i grønt. 10 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 11

7 h KOMPETANSE KOMPETANSE 6 UTDANNING I HV - HVOR VIL VI? «HVs samlede intellektuelle kapasitet anser jeg for å være formidabel» Forsvaret står som vanlig i en stadig hurtigere roterende omstillingsprosess. Med siste langtidsplan (LTP) for Forsvaret opphørte Heimevernets befalsskole (HVBS), nesten med umiddelbar virkning. Siste kull av godt utdannede korporaler med utskrevet befalskurs (UB kurs) er nå under «produksjon». Siste kull av 19 åringer som med 6 måneders utdanning (kurs) og 6 måneders nyttetjeneste (praksis under veiledning) er berettiget til å søke krigskolen eller jobbe som sersjanter (OR-5). Hva vil det ha å si for styrkestrukturen? Kanskje ingen dramatisk effekt direkte, men vi mister mange gode ambassadører for HV siden disse har utgjort et stort rekrutteringsgrunnlag til krigsskolen i Hæren. I seg selv allikevel ikke en god grunn til å opprettholde HVBS. Med dette så stanser all utdanning i Heimevernet og vi står igjen med en modulbasert kursrekke, som for alle praktiske formål er brukbar for det vi behøver, og innenfor hva vi har kapasitet og hva loven åpner for. HV kurser over år personell fra menig til både områdesjef og sjefssersjant i området. For en utenforstående som ikke kjenner Heimevernet så kan jo dette virke noe spinkelt sammenlignet med den tunge militærakademiske utdannelsen som man får via krigsskolen. HVS EGENART. Heimevernet Norges største kompetanseorganisasjon? Jeg vil våge påstanden! I dagens heimevern finner man personell med alle varianter av sivil utdannelse og yrkeserfaring, som kommer på toppen av militær utdannelse og tjenesteerfaring. Og det er her at vi finner kjernen av Heimevernets egenart. Går man tilbake til HVs opprinnelse så var det individenes evne til å tenke kreativt, utnytte egen styrke og motstanderens svakheter, improvisere der det ikke fantes rutiner, smarte måter å organisere seg på, se løsninger fremfor problemer med mer som gjorde at organisasjonen vokste frem og fikk fotfeste. Leser man HVs historie vil man se at det har vært gjennomført betydelig pionerarbeid og improvisasjon i utviklingen frem mot i dag. ØYSTEIN MJELLE SERSJANTMAJOR I HEIMEVERNET Hvordan står det så til i dag? Blomstrer ideskapingen, fremelskes improvisasjon, utnyttes handlingsrommet? Eller er vi etter hvert blitt konforme og stivnet i formen? HANDLINGSROMMET. Det hevdes at den dagen det kreves, så vil HV soldaten sloss. Ja det er jeg også sikker på, man vil gjøre så godt som man kan på alle plan. Men da med det utgangspunkt man da har, og med de midler man har til rådighet. Improvisasjon lærte jeg engang kan kun skje med kjente størrelser. Med andre ord det vi ikke har tenkt på når klokken H opprinner, blir det fort for sent å gjøre noe med. Handlingsrommet er således all tiden før. Vi er dessverre avspist med kort treningstid, men vi er ikke begrenset i hvordan vi kan denne. HVs samlede intellektuelle kapasitet anser jeg for å være formidabel! Hvordan kan vi utnytte kombinasjonen av militær utdanning/ trening og sivil kompetanse/ yrkeserfaring? Hvordan kan vi utløse potensialet i HVs egenart? Kan vi tenke at det er mulig innen andre områder? Kan det være at det finnes smartere måter å trene på, som både utfordrer «dødtid», selvoppsetningsprinsippet og manglede ressurser? Kan det finnes sivile lavkost teknologiske løsninger som kan utnyttes der hvor militære løsninger blir for dyre? Kan vi se for oss andre måter å løse våre oppdrag på? Alternative handlemåter? Kan man tenke seg at svaret ligger i faggrupper på HVSKS? En invitasjon til kompetansebærere i styrkestrukturen til å delta i prosjekter mener jeg er en riktig tilnærming, og bruk av ressurser, all den tid både HVST (NTK) og HVSKS er lean manned. HVS KURSREKKE. Dagens kursrekker gir ballast til å bekle både kapteins- og stabssersjantstillinger i styrkestrukturen. Med de rettigheter og plikter som der er tillagt. Men det er dessverre også alt. Ikke ett papir utover et diplom som sier noe av verdi. HV-befal er gode nok til å sendes ut i tjeneste for Norge, i internasjonale operasjoner, som norske offiserer i NATO. Men det holder ikke hvis du søker en militær stilling i Norge. Logisk? Hva om kursrekken ble akkreditert? Hva om vi, som en begynnelse, kunne utdanne vaskeekte sersjanter? Hva om vi klarte å se ting i sammenheng? Militær utdanning og tjeneste sammen med sivil utdanning og yrkeserfaring. Hva om vi klarte å tenke nye tanker Sammenligner vi en som er utdannet på HVBS og har avtjent nytteperioden, totalt 12 måneder og er blitt 20 år, med en som har gjennomført førstegangstjeneste, vært i Heimevernet i mange år kanskje vært i innsatsstyrkene på mange kontrakter, kanskje vært ute i internasjonale operasjoner, gjennomført HVs kursrekke, tatt sivil utdannelse, jobbet i mange år i det sivile gjerne i en leder posisjon så vil jeg hevde at sistnevnte kategori ikke står tilbake for førstnevnte på noe vis. Men likevel så teller ingen ting av dette. Vedkommende er ikke kvalifisert En justering av kursrekken til å omfatte 100 prosent av dagens rammeplan for befalsutdanning er enkelt. Å etablere et system for realkompetanse bør være enkelt. Å gi disse soldatene en mulighet burde være selvsagt. 12 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 13

8 h KOMPETANSE KOMPETANSE 6 DE NYE GRADENE OG DISTINKSJONENE BEFALSSKOLE - AKADEMISK OG REALKOMPETANSE OR 5 - OR 9 Har du også lagt merke til nye grader og distinksjoner i Forsvaret. Her er en oversikt. UTFORMING: JOSTEIN HESTDAL Det er en offisersøyle for personell med krigsskoleutdanning eller akademisk utdannelse og kvalifiseringskurs. Og én spesialistsøyle for personell med befalsutdanning og/eller viktig akademisk kompetanse eller realkompetanse. Merk deg at Luftforsvaret og Hæren har like distinksjoner (unntatt mannskapsgradene OR 1). Likestilte, likeverdige og utfyllende kompetanseområder, men med forskjellige arbeidsoppgaver og roller. I sum skal de styrke Forsvarets operative evne. SERSJANT SENIORSERSJANT OVERSERSJANT VINGSERSJANT STABSSERSJANT KOMMANDERSERSJANT SERSJANTMAJOR KVARTERMESTER SENIOR KVARTERMESTER SKVADRONSMESTER FLOTILJEMESTER ORLOGSMESTER FLAGGMESTER MANNSKAPSGRADER OR 1 - OR 1+ KRIGSSKOLE - AKADEMISK GRAD OG KVALIFISERINGSSKURS MENIG LEDENDE MENIG FLYSOLDAT LEDENDE FLYSOLDAT MENIG LEDENDE MENIG OF 1 - OF 9 GRENADERER OR 2 - OR 4 VISEKORPORAL VINGSOLDAT VISEKORPORAL KL. 1 KORPORAL KORPORAL KL. 1 VINGKORPORAL VISEKONSTABEL KONSTABEL LEDENDE KONSTABEL SENIORKONSTABEL FENRIK LØYTNANT KAPTEIN MAJOR FENRIK LØYTNANT KAPTEINLØYTNANT ORLOGSKAPTEIN OBERSTLØYTNANT OBERST BRIGADER FLAGGKOMMANDØR- KOMMANDØR KOMMANDØR KAPTEIN GENERALMAJOR GENERALLØYTNANT GENERAL KONTREADMIRAL VISEADMIRAL ADMIRAL LEDENDE VINGSOLDAT 14 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 15

9 h KOMPETANSE KOMPETANSE 6 SPESIALISTER E Sersjant Patrica Morris, fra Combat Camera, 1.bataljon, 2. Marine Regiment og korporal William Jenkins, som jobber med logistikk, er begge fagspesialister. Morris er i tillegg leder for et par yngre soldater med kortere tjenestetid. SLIK FUNGERER OR-ORDNINGEN I USA Les hvordan en korporal og en sersjant fra amerikanske marinekorpset ser på spesialistordningen. - Det første som skjer dersom du går inn på rekrutteringskontoret er at du blir spurt om du har noen høyskolefag (college). Dersom du skal begynne på studier, eller har igjen et år og eller to, blir du henvist til en «officer-recruiter», forteller sersjant Patrica Morris, fra Combat Camera, 1.bataljon, 2. Marine Regiment. Hun er nå en del av rotasjonsstyrken på Værnes. Offisersrekruttereren holder vanligvis til inne på universitetsområdet. Ellers er det vanlig at rekrutteringskontorene i USA ligger ved kjøpesentre, eller andre plasser der folk ferdes. GRUNT eller POG? - En vervet soldat kan studere på fritiden og få en akademisk grad, og likevel tjenestegjøre som vervet (spesialist). Men dette skjer svært sjelden, forklarer korporal William Jenkins, som jobber med logistikk i den amerikanske rotasjonsstyrken som er forlagt hos HV-12 på Værnes. - Det som avgjør valget er veldig ofte om du har, eller ønsker å studere noe, poengterer han. - Har du en bacherlorgrad ender du opp som offiser, smiler han. Men det virkelige skillet i US Marines er kanskje ikke mellom TEKST OG FOTO: RUNE HAARSTAD offiserer og spesialister. Men mellom «GRUNT» og «POG». Mellom infanteriet og støttefunksjonene. Det er en «vennskapelig» rivalisering med lange tradisjoner. (Se faktboks) TO KARRIEREVEIER. For å bli en offiser studerer du altså på en høyskole eller universitet. Når du er ferdig med minimum en bachelorgrad, kan du gå gjennom en offisersutdanning (Officer training school). Da får du først en kontrakt på fire år som løytnant. Du er nå i gang med din karriere som offiser. Den er preget av korte stasjoneringer på to til tre år, i motsetning til spesialistene. De fornyer kontrakten (re-enlist) for fem til fire år, avhengig av hvor de befinner deg i karrieren. - Som spesialist tjenestegjør du også lengre i samme avdeling, og innen det samme fagfeltet, forklarer sersjant Morris. - Offiserer har et mye større fokus på det akademiske og er pålagt å videreutvikle sin utdanning mens de er i Marine Corps. Svært mange begynner på en master ved siden av «jobben». Har du ingen høyskoleutdannelse og ønsker å bli offiser finnes det en mulighet til. US Marines har i tillegg egen offisers- utdanning på fire år - Marine Corps Academy. Det er selvfølgelig mulig å gå fra vervet til offiser. Kjent, som MECEP-program (Marine Corps en-listed commissioning educational program). - Her kan marines, etter fire års tjeneste, gå på college og marinekorpset vil betale for det. Og da vil du komme tilbake som offiser, forteller Morris. Du kan også søke om å bli en offiser som «gunnery sersjant», eller stabssersjant i noen bransjer, og bli en «warrant officer». - Men dette gjelder ikke for så mange, sier hun. Et annet element som skiller de to profesjonene er et ulikt utdanningsløp. Offiserene går gjennom kursing på fagfelt og skoler som vervede ikke nødvendigvis har tilgang på. Vervede spesialister blir også tilbudt fagutdanning for å kunne GRUNT Begrepet «GRUNT» er brukt i USMC som en generel betegnelse for de som er «infantry». Det brukes helst om de som er kamptropper i fremste linje. Men både soldater og spesialister kan se på seg selv som GRUNT i forhold til offiserene. Betegnelsen GRUNT stammer fra andre verdenskrig og står for G-general, R-replacement, UNT-untrained. avansere i sin karriere. For eksempel går «lance-korporaler» (visekorporal) gjennom «Lance korporal-seminar». Fokuset for spesialistene er mer på faget du jobber innen. LEDERTEAM. En løytnant fungerer normalt sammen med enten en stabssersjant eller en gunnery-sersjant. Offiseren og spesialisten fungerer som et team. - Enkelt sagt fungerer det slik at spesialisten (sersjanten) sørger for at mannskapene blir tatt vare på. Offiseren sørger for at oppdraget blir utført, sier korporal Jenkins. - «Ansvaret» er den største forskjellen mellom offiseren og de vervede spesialistene. Det er offiseren som sitter igjen med ansvaret for det som går galt, smiler sersjant Morris. POG - Det er også offiseren som har ansvaret for å få oppdraget til å lykkes. Offiserer i marinekorpset håndterer i stor grad «papirarbeidet» og stabsarbeidet, forteller Morris og Jenkins. - En offiser jobber ikke tett med soldatene. En spesialist med en sersjantgrad vil fungere som et «mellomledd», forklarer Jenkins. Ordregangen går fra offiserer og ned til spesialistene som utfører oppdragene. - Dersom en høyere offiser sier «dette må gjøres», så går det via kapteiner og løytnanter til spesialistene på sersjantnivå som løser oppdraget. - Offiserene fokuserer på det store bildet og koordinerer, mens spesialistene er fokusert på oppdragsløsningen, poengterer sersjant Morris. (Pepople Other than Grunt) Det motsatte av en «GRUNT» er en «POG», som er en referanse til alle som ikke er GRUNT, men er normalt forbeholdt marines som arbeider på et kontor eller i bakre områder. ( «in the rear with the gear»). Offiserer sees ofte på som en POG, men lavere offiserer som er troppeførere kan være GRUNT når de leder sin tropp i front. 16 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 17

10 h KOMPETANSE KOMPETANSE DET SISTE KULLET Her ser du det siste kullet som blir utdannet på ved Heimevernets befalsskole. En av disse er Marie Andersson. TEKST OG FOTO: SVEIN SJØVEIAN FOTO: KAMILLA THRANA HAUGLAND 3 Februar 2009 ble Befalsskolen for Heimevernet (HVBS) flyttet fra Værnes til Porsangmoen. Det ble markert med en skimarsj hvor befalskoleelevene gikk på ski fra Trøndelag til Finnmark. Men etter åtte år på ved Garnisonen i Porsanger (GP) går det behørig mot slutten. Det siste vinterkullet har ankommet HVBS og gjennomfører sine seks måneders utdanning. Fra 2009 til 2017 har cirka 600 elever kommet seg igjennom nåløyet og fått tittelen UB korporal. FRA MP TIL HVBS. I 2015 var nåværende befalskoleelev Marie Andersson i førstegangstjenesten som militærpoliti. Planen var i utgangspunktet å bli politi. - Det var en nedtur ikke å komme seg inn på Politihøgskolen. For det er politi jeg ønsker å bli. Men etter å ha jobbet i helsevesenet i en perioden, fant jeg ut at det var greit å gjøre noe annet. Mange av mine venner har gjennomført befalsutdanningen på Porsangmoen og har gitt tommelen opp for denne skolen. Derfor var målet å komme meg igjennom Forsvarets opptak og seleksjon (FOS) og videre til HVBS, sier Marie Andersson. Siste dagen i juli 2017 låses dørene på HVBS for siste gang. Da pakker de siste 32 elevene og drar til sine respektive tjenestesteder hvor praksisperioden skal gjennomføres. - Det er litt trist av vi er det siste kullet på denne skolen. De som har tatt denne veien tidligere har bare gode ord å komme med. Det er dyktige instruktører her som sørger for at elevene får mest mulig i sekken etter seks intensive måneder. - Det som er veldig bra med lokasjonen til skolen, er beliggenheten. Det er bare å gå ut av døra så er vi i treningsområdet. Skytebanene ligger også rett i nærheten. Vi har i tillegg et godt velferdstilbud med muligheter for mange aktiviteter, sier Marie Andersson, som ønsker seg tilbake i militærpolitiet etter hvert. Men da som befal. DET BLIR LYSERE. Det blir noen tusen kilometer hjemmefra for de fleste av elevene på HVBS. For de fleste blir helgepermene tilbrakt i nærheten av Porsangmoen. - Det var litt tungt i starten, men etter noen uker er det blitt bedre. Vi går jo mot lysere tider. Jeg gleder meg til å se hvordan landskapet er uten snø og is, sier Andersson som skal hjem for første gang i påskeferien. Frem til 2015 var utdannelsen HVUB-jeger på Heimevernets befalsskole. Men de to siste årene er det blitt utdannet HVUB-innsats. - Dette var helt klart en riktig endring. De som har blitt utdannet etter endringen kan bekle alle funksjoner i Heimevernets innsatstyrketropper. HV-17s basetropp har fått tilgang på en UB korporal i hvert sitt vaktlag. Det har vært en styrke for denne tjenesten ved Porsangmoen. Og landets 11 HV distrikter har fått tilgang på dyktige instruktører med bred kompetanse fra HVBS, sier major Joachim Bjørnbak, som er den siste skolesjefen på HVBS. Han sier HVBS har satt sport etter seg i Forsvaret. - Skolen har levert godt motiverte elever. Av det de som har gjennomført utdannelse og praksisperioden i 2016, er fortsatt 29 av 40 på kontrakt med Forsvaret. Og 11 av 38 plasser på krigsskolens operativlinje i år består av elever fra HVBS, fastslår Bjørnbak. 1 KLARTE DET: E Marie Andersson har fullt fokus under opptaket på FOS. Dette skal hun klare. 2 UNDER OPPTAK: E Marie Andersson første dag på FOS 3 SISTE KULL E I slutten av juli er kullet ferdig utdannet og drar ut til HV-distriktene for praksisperioden sin. 18 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 19

11 h KOMPETANSE MILITÆR BALLAST I DET SIVILE KOMPETANSE 6 - Både befalsskoleutdanningen, HV-tjenesten og FN-tjenesten er uten tvil god ballast i min sivile jobb. Forsvaret har blant annet lært meg å bli tilpasningsdyktig. TEKST: OLA K. CHRISTENSEN FOTO: TORE ELLINGSEN Mener Gro Sokn, fakultetsdirektør ved Universitetet i Stavanger og personelloffiser i Agder og Rogaland heimevernsdistrikt 08. Siden 2007 har hun vært direktør ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet. Jobben innebærer blant annet ansvar for å koordinere og lede den samlede administrative aktiviteten på fakultetet, inkludert økonomi- og virksomhetsstyring og lederstøtte for dekan. Hun er også nærmeste overordnede for ansatte i fakultetsadministrasjonen. Totalt teller Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet om lag 370 ansatte. Sivilt er Gro utdannet høgskolekandidat innen administrativ databehandling ved Norges Høgskole for informasjonsteknologi (NHI). ØKONOMIOFFISER. Men hva rommer 46-åringens «kulturelle stridsekk» av militær utdanning og erfaring og hva tilfører det henne i den sivile jobben? Den militære karrieren startet hun i Stavern ved Luftforsvarets befalsskole / administrasjonslinjen ( ). Deretter påfølgende praksisår som økonomibefal ved Bodø hovedflystasjon, pluss ett år som økonomioffiser ved Evenes flystasjon. Administrasjonslinjen inneholdt fag som databehandling, kontortjeneste, regnskapslære, logistikk, økonomi- og personalforvaltning. Hun ble overført til HV i 2004 og tjenestegjør som personelloffiser i Sola/Kongshaug HV-område. RISIKOVILLIGHET. Løytnanten tenker først og fremst at den militære utdanningen har gitt henne styrket mental robusthet og besluttsomhet. - Befalsskolen bidro til å gjøre meg enda mer ansvarlig, samt å våge noe nytt og ta litt risiko, selv om ikke alt alltid er avklart og kjent. Det er i dag lite som setter meg ut av spill. Jeg lærte at jeg kan takle det meste og at selv nye og ukjente oppgaver og øvelser går «helt greit». Motto i etterkant har ofte vært «det ordner seg», forteller hun. - Utdanningen gav selvsagt praktisk ledererfaring, som innebærer en anledning til å få prøvd seg på å ta ansvar med tilbakemelding og veiledning der og da. Videre ga det også praksis i forvaltning. ÅRLIG PÅFYLL. Forsvarsbakgrunnen var vesentlig kompetanse og erfaring å vise til da Gro søkte og fikk sin første faste jobb ved Høgskolen i Stavanger. - Jeg hadde kun vært fast ansatt i denne stillingen i om lag et halvt år før jeg ble bedt om å gå inn som vikar og fungerende avdelingsdirektør i en mellomperiode før ny leder var på plass. Jeg tenker at min erfaring fra Forsvaret spilte en rolle her og gjorde det lettere å ta på seg dette ansvaret. Mitt første langvarige vikariat som avdelingsdirektør og administrativ leder på Høgskolen i Stavanger fikk jeg da jeg var 31 år gammel. - Nåværende stilling har jeg hatt fast de siste ti årene. En viktig del av ansvaret er blant annet helse, miljø, sikkerhet og risikovurdering. Her har Forsvaret bidratt med grunnleggende opplæring og stadig påfyll gjennom årlig trening i HV, fremhever personelloffiseren. TROPPSSJEFSKURS. Den årlige treningen i Heimevernet har også gitt henne anledning til å koble helt ut den sivile stillingen, nærmest litt «back to basis» med langt færre hjelpemidler og administrative verktøy enn det hun ellers har tilgjengelig ved universitetet. Den «kulturelle stridsekken» rommer også kurs som stabstroppssjef, et kurs som ifølge henne selv ga nyttig lærdom for bedre tjeneste i Heimevernet. Hva så med den sivile kompetansen hvordan bruker hun denne i HV-sammenheng? - Min sivile ledererfaring og livserfaring trekkes nok inn i oppdragsløsning i HV, uten at det er lett å sette fingeren på hva dette nøyaktig innebærer. I min første stilling i HV som økonomioffiser var arbeidserfaringen fra sivil jobb høyst relevant. Litt lenger i fra var nok stilling som administrasjonsoffiser med mye logistikk og forsyning. Men her hadde jeg erfaring fra utenlandstjenesten som kom til nytte. FLERKULTURELT. Utenlands tjenestegjorde Gro fra august 1994 til oktober 1995 for FN (UNPROFOR) som assisterende administrasjonsoffiser i NORM- OVCON i Zagreb med ansvar for logistikk og administrativ forvaltning. FN-tjenesten gav henne faglige utfordringer, da hun med sin bakgrunn fra administrasjonslinjen i Luftforsvaret ikke hadde den bakgrunnen som normalt ligger i en administrasjonsoffiserstilling i Hæren. Men erfarne folk på laget gjorde at Gro også ordnet dette på en grei måte. - Erfaringen fra å arbeide i et internasjonalt og ikke minst flerkulturelt miljø har vært god å ha med seg videre. Engelsk var arbeidsspråk og byråkratiet i FN stort og tungt. Alt dette har vært viktig lærdom og erfaring å ta med seg i videre karriere. Dette er nok også høyst relevant for mitt arbeid ved universitetet, som har mange internasjonalt ansatte og litt byråkrati. - Jeg måtte av og til også finne praktiske løsninger på saker som hjemme ikke byr på utfordringer. Da er det viktig å være løsningsfokusert og ordne opp på beste måte. - Det var heldigvis få episoder som var kritiske, og jeg følte meg trygg under hele oppholdet på Balkan. Men angrepet på Srebrenica skjedde mens jeg var der nede. Selv om vi var langt ifra, husker jeg godt den situasjonsrapporten som ble gitt oss i Zagreb. Og ikke minst inntrykket da vi skulle hjem og traff kolleger som hadde oppholdt seg på Tuzla air base, hvor alle flyktningene fra Srebrenica kom. De brukte en del lenger tid inne hos psykologen enn vi som hadde vært i Camp Pleso i Zagreb, minnes Gro. 20 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 21

12 h KOMPETANSE KOMPETANSE 6 FAKTA E HV-område med mye studiepoeng: Doktorgrad: 6 personer Master/sivilingeniør: 20 personer Bachelor/høyskoleingeniør 17 personer Teknisk fagskole: 7 personer Teknikker/montør med fagbrev 25 personer NORGES HØYEST UTDANNEDE HV-OMRÅDE? Med seks doktorgrader, 20 mastergrader og 17 ingeniører, er sambandsområdet til Trøndelag heimevernsdistrikt 12 som en middels stor kunnskapsbedrift. E En Internett-Bot, også kjent som web robot, eller bare bot, er et program som kjører automatiserte oppgaver (scripts) over feks Internett. Ofte for å utføre oppgaver som er både enkle og strukturelt gjentagende, med mye høyere tempo enn det som ville være mulig for et menneske. KLARER HV Å UTNYTTE KOMPETANSEN? Stig Ellingsen er nok ikke eneste områdesjef som lurer på om han klarer å utnytte all sivil kompetanse blant mannskapene sine. TEKST: JONNY KARLSEN FOTO: HANS KRISTIAN BERGAN Rune Sætre har en doktorgrad fra NTNU og jobber med kunstig intelligens (AI) hos Institutt for datateknologi og informatikk. Han er en av disse mange HV-soldatene landet rundt som må kunne betegnes som godt utdannet. - Evnen til å sammenfatte og trekke ut det mest relevante i all informasjonen vi oversvømmes med, er noe vi har diskutert når vi hjelper til med å drifte OPSen i HV-12, forteller Sætre. - Kanske ligger svaret i å lage en «bot» (se faktaboks) som kan gjøre rutinejobbene for OPS offiserene? EGET «NERDE-TEAM». Legger du til at resten av soldatene har enten teknisk fagskole, eller fagbrev som tekniker/ montør, så skjønner du at dette er ikke en hvilken som helst militær avdeling. Dette er på mange måter hele konseptet med verneplikt satt i system. HV utnytter militær og sivil kompetanse og forvalter gode soldater til de blir «pensjonister» i en alder av 44 år. - På mange måter ser jeg på området mitt som en middels stor bedrift, som jeg nå har ledet i 9 år, forteller områdesjefen Pål Dahlø. Han har en lang militær karriere TEKST: RUNE HAARSTAD ILLUSTRASJON: TORE ELLINGSEN bak seg som yrkesoffiser og G6. - Nå jobber jeg i fylkeskommunen med utbygging av fiber og mobil, foteller han. HV-området har en teknisk driftsseksjon som jobber mye med feilretting. I denne seksjonen sitter også områdets eget «nerde-team». De er nærmest en liten utviklingsgruppe som ser på «hyllevarer» og hvordan det kan brukes militært. - Kan vi dele data gjennom 4G? Er ting sikkert nok i «skyen» til at vi kan lagre ting der? Finnes det gode og trygge sivile løsninger som kan fungere som kommando og kontrollverktøy? - Dette er mat for «nerde-teamet» vårt, smiler major Dahlø. Men det er ikke nødvendigvis alle de sivile studiepoengene som utgjør forskjellen. - Det er blandingen av sivile og militære kunnskaper som skaper synergiene, forklarer Dahlø. - Vi har også svært mange vernepliktige befal, og folk med god bakgrunn fra Hærens samband og sambandsbataljonen, poengerer han. - Flere har også vært ute som systemtekniker eller innen samband i internasjonale operasjoner. EGET «KUNDESENTER». Akkurat nå støtter området distriktet med å fylle to stillinger på G6 seksjonen. Dette er to spesialister som kunne stille på kort varsel for å hjelpe til. «Rett mann på rett plass» er kjempeviktig for en organisasjon som Heimevernet, vi må utnytte all kompetansen til folk, både sivilt og militært. Er du god til noe spesielt? Da bruker vi kompetansen forteller områdesjefen. Cyberwar er noe som kommer mer og mer, sier Sætre. - Her tror jeg at gjengen på Jørstadmoen er enda bedre utdannet enn HV-området vårt, men de er jo så hemmelige så man kan aldri vite, smiler han. Systemer for automatisk gjenkjenning av en hel masse mønstre er noe som kan brukes i Forsvaret, mener han. Dette forskes det mye på for tiden, målet er å finne systemer som er «smartere» enn turingtestene (tall og bokstavgjennkjenning) som mange nettsteder bruker for å skille mennesker fra automatisert programvare som kan brukes til å genere spam. Kanskje finner Sætre og resten av «nerde-teamet» i HV-12 en militær bruk av slike systemer? I tillegg til driftsseksjonen har de selfølgelig et sambandsoperasjonsrom. - Vi ser på dette som et kundesenter, smiler Dahlø. Under Øvelse Cold response fikk vi tilbakemelding fra HV-områdene at det var som å snakke med et hjelpsomt kundesenter i en sivil bedrift. - Det tok vi som et kompliment. EGEN «BUKSELOMME». I tillegg til å være en viktig ressurs for HV-12, mener majoren at de har kompetanse og kapasitet til å støtte resten av Heimevernet, både med spesielle sambandsfaglige ting, og kunnskap om det å bygge opp et eget HV-område basert på ett spesielt fagområde. - Både fagsamlinger og litt kreativ bruk av kompetansen vår ønskes velkommen, oppfordrer major Dahlø. Dahlø kjenner ansvarsområdet i Midt-Norge som sin egen bukselomme, forteller han, mye gjennom jobben med å bygge ut fiber og bredbånd i Trøndelag, og hobbyen som musiker i blues og rocke-band. - Det blir noen konserter her og der, smiler han. - Jeg fikk til og med den høythengende «Krik og krok-prisen» fra fylkeskommunen. HV-områdene rundt om i landet er fylt opp med soldater som har all verden med sivil kompetanse. Et eksempel er sambandsområde som du kan lese om på side 22. Stig Ellingsen er områdesjef i Nedre Telemark HV-område i HV Vi områdesjefer snakker stadig med hverandre om vi klarer å utnytte den sivile kompetansen helt ut. Jeg synes det er naturlig å bruke folk i ulike roller ut ifra hvilken bakgrunn de har fra sin ordinære jobb, sier Ellingsen, som har vært områdesjef i to år. BEVISST STRATEGI. Derfor rekrutterer han troppssjefer og lagførere blant soldater som gjerne har ledererfaring i det daglige. - Det gjør gjerne at de glir lettere inn i sin militære rolle. For eksempel har jeg en adm.off. som er selvstendig næringsdrivende og dermed har et nettverk som kan brukes når han er inne i grønt. Men man må gjerne ha en militær bakgrunn også for å kunne virke i jobben. Dersom Ellingsen finner en soldat i rekkene sine med ulike sertifikater til kjøretøy, så blir gjerne denne personen også brukt til å håndtere kjøretøy i HV-området. - Jeg har en bevisst strategi om å bruke den sivile kompetansen så langt det lar seg gjøre. Det er ofte det som er selve kjennetegnet på HV. Man finner alltid en løsning. Vi er veldig løsningsorientert, smiler Ellingsen, som i det daglige jobber som ass. G4 i HV-03. MODERNE SOLDATER. En ting er den sivile kompetanse soldatene i HV har. En annen ting er at nå kommer de unge og kravstore soldatene nesten rett fra førstegangstjeneste til HV. Oberst Ole Kristian Karlsen, sjef for HV- 16, forventer at de nytilførte soldatene stiller strenge krav om godt militært lederskap, tilgang på moderne materiell, gode militære øvelser. - Og ikke minst effektiv utnyttelse av tiden, sier Karlsen. Så er jo spørsmålet: Har HV og befalet i dag den nødvendige kompetansen som trengs for å vedlikeholde ferdighetene til de unge soldatene? - Kun delvis, men mange av de unge soldatene som overføres til HV er meget ressurssterke, de er motiverte og de vil gjennom HV sin kursrekke utdannes til befal og bekle viktige stillinger hos oss. - Jeg er overbevist om at dette vil endre HV i fremtiden. De unge soldatene er kravstore og de er målbevisste, noe som vil påvirke måten vi gjennomfører utdanning, trening og øvelser på. Samtidig er de unge soldatene motiverte, de har god kompetanse og de er villige til å bidra aktivt. I sum vil vi få et sterkere HV på grunn av dette, fastslår Karlsen. 22 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 23

13 h KOMPETANSE KOMPETANSE 6 - KARLSEN, DU SKAL PÅ KURS - Nå må dere padle raskere! Pasienten fryser i hjel med dette tempoet! TEKST: JONNY KARLSEN FOTO: JENS INGE FURU OG GEIR MAGNE TRØYTERUD Det snør tett. Faktisk vinterens første av det hvite, klissete stoffet, som setter seg fast i alt av tøy, som vann til en vaskeklut. Når han først kommer med snøen, er det som kong Vinter slipper løs all den snøen han hadde glemt å fordele i september og oktober. Vind er det også, noe som gir små krusninger i det mørke havoverflata. Klokken er et-eller-annet midt på natta, en lørdag i november I en bukt som heter Altevågen i Harstad, like ved Trondenes leir, prøver sju mann og en kvinne å padle en gummibåt tilbake til kaia. Det lureste hadde nok vært å padle mest mulig rett frem. Men siden de fleste i båten nesten aldri har tatt i en padleåre, ville et eventuelt gps-spor etter turen sett mer ut som en rekke med w-er på kartet. Store w-er. Igjen høres rop i mørket. - Nå dør pasienten! Dere MÅ padle raskere. Kom igjen nå! Ropene kommer fra en følgebåt. En båt med instruktører og veiledere, som egentlig bare ønsker å pushe den slitne gjengen i gummibåten raskest mulig til kai. Padleturen har allerede vart for lenge. Fra de padlet ut fra kaia, søkte med hodelykt langs hele fjæra, til de fant pasienten på et svaberg noen hundre meter fra der de startet. Eller pasient? Det er en dukke på 80 kilo som spiller nattens bortkomne. Like livløs og våt som en voksen forfrossen person ville vært. Tung som et helv å løfte om bord i båten. Dukken burde vært nominert til Oscar for skuespillerprestasjonen. KNUS PÅ! Litt over to uker tidligere. Telefonen på kontoret ringer. - Karlsen! Du skal på kurs. Grunnkurs lederskap, sier stemmen i andre enden av røret. - Ja vel, svarer jeg, med kanskje litt for mye usikkerhet i stemmen. - Når da? - Om to uker. En uke på kurs for deg blir skikkelig bra. Knus på! sier stemmen, som viser seg å være selveste distriktssjefen i HV-16, oberst Ole Kristian Karlsen. En forsiktig protest fra min side jeg hadde et par andre ting jeg skulle gjøre den uka fører ikke fram. Obersten hører ikke på slikt. To uker senere, på en mandag, tropper jeg opp i porten til Trondenes leir med pakning pakket i henhold til pakningsliste. Ryktene vil ha det til at vi skal bo i telt i en uke. Fyringsvakt, sovepose, snorking og trangt om plassen. Det er en stund siden det skjedde sist. Det er her på Trondeneshalvøya innsatsstyrke Anklet hører hjemme og det er her de kjører kurs. Grunnkurs lederskap. Kanskje best kjent gjennom forkortelsen GKL. - Ser du den kaserna der? Opp i tredje etasje. Finn en ledig seng, sier befalet som møter meg inne i leiren. - Ahhh vi skal ikke bo i telt hele tiden likevel. Puh, puster jeg - kanskje litt for synlig - lettet ut. LEKSJONER. I løpet av forbausende kort tid i HV-verden vi kjenner alle til begrepet dødtid er vi fordelt i lag. Einar Brandskognes, Linn Veronica Kristiansen, Øystein Amundsen, Henrik Johnsen, Bård Erlend Nilsen, Joakim Alexander Mathiassen, Kristoffer Djupvik og meg selv utgjør lag 4. Vi bruker relativt kort tid på å konkludere med at vi må være det beste laget. Og nå går tiden fort. Inn på klasserom. Teori om ledelse fra vår dyktige veileder, kaptein Jan-Eirik Lindberg. Klargjøring av leksjoner. Sove. Spise. Framføre leksjoner. Ny teori, etterfulgt av mer leksjoner. Skal man være en bra leder, så må man kunne si noe fornuftig til soldatene sine. Når onsdagen kommer brytes imidlertid idyllen litt. - Møt i garasjen. Der får dere utdelt lagsutstyr. Telt, ovn, primus, med mer. Lagfører har fått vite hvor teltet skal stå. Men frykten for å sove i telt forsvinner like fort som kuldegradene stiger utenfor. Ja, det er trangt. Ja, det snorkes. Ja, du må sitte fyringsvakt midt på natten. Men ja, det bygger også en enorm lagfølelse. De i lag 4 som hadde en liten sunn skepsis til at vi var det beste laget, er nå skjønt enig: 24 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 25

14 h KOMPETANSE KOMPETANSE 6 1 KURSVEILEDERE: E Veileder, kaptein Jan-Eirik Lindberg, er en av mange dyktige veiledere under GKL. 2 IDYLL: E Ingen problem å ligge i telt med en slik kulisse. Nordlys fra en stjerneklar himmel og med Harstad i bakgrunnen. SIMULERER: E Over tre intense dager fikk lagførere, nestlagførere og troppssjefer i Østmarka heimevernsområde simulert en mengde ulike kampsituasjoner som gav god effekt 3 LEKSJONER: E Kursdeltakerne har hver sin tur å gi leksjoner. Her er det Øystein Amundsen (med ryggen til) som lærer bort arrestasjonsteknikk til laget sitt. Fra venstre: Einar Brandskognes, Jonny Karlsen, Joakim Alexander Mathiassen, Linn Veronica Kristiansen, Henrik Johnsen og Bård Erlend Nilsen. Kristoffer Djupvik mangler på bildet. 2 VIRTUELL MENGDETRENING - Samtlige enheter iverksetter full ildåpning! TEKST: OLA K. CHRISTENSEN FOTO: FILIP ØSTREM 1 3 Ingen over, ingen ved siden. Leksjoner inne på klasserommet avløses av å løse ulike caser utendørs. Hver sin tur å være sjef. Så kommer det de fleste enten har fryktet, eller gledet seg til. En hel natt i felt hvor det skal løses ulike oppdrag, med en ny lagfører hver gang. Mye gåing og lite søvn. Vil man mestre dette og samtidig kunne lede laget? Og ett av disse oppdragene: Redde en forfrossen dukke på et svaberg i en bukt i Harstad. ANBEFALES. - Det som skjer på GKL, blir på GKL, er en av husreglene til lag 4. Derfor blir jeg ikke å røpe så mye mer av det som skjedde denne uka i november. På forhånd hadde jeg fått mange gode tilbakemeldinger på ledelseskursene i HV, og kanskje spesielt på grunnkurs lederskap. Tar du grunnkurs lederskap er veien åpen for en karriere i Heimevernet. Derfor var forventningene egentlig ganske store da jeg gikk inn porten til Trondenes leir. Og forventningene ble oppfylt til det fulle. GKL kan virkelig anbefales om du vil ha litt mer ut av tjenesten din. I tillegg til å få mye kunnskap om lederskap, holde leksjoner og det å lede et lag, fikk man igjen føle på dette med å være i et team. Ligge i telt, fortelle røverhistorier, flire og skape samhold i en gjeng som aldri før har møtt hverandre. Og ikke minst; prestere bedre enn de andre lagene på kurset Som en av mine lagkamerater så fint oppsummerer: - Måten kurset og laget blir til en arena hvor man kan prøve og feile, er ganske så unik. Spesielt med tanke på tidsaspektet. Dette samtidig som bekymringene fra det virkelige liv legges igjen utenfor porten mandag morgen, og ikke plukkes opp igjen før man spaserer ut av den igjen sju dager senere. Stappmett etter en uke med opplevelser, litt mer selvtillit og med et aldri så lite hatforhold til en livløs dukke på 80 kilo. Troppssjefen har gitt sin ordre over sambandet om angrep. Geværlagene fyrer løs med HK416, maskingevær og rekylfri kanon mot et fiendtlig ammunisjons- og drivstofflager. Men dessverre med liten virkning i målet! Smellene var få. Og det brant lite! TAPSPÅFØRENDE. Etter en rask reorganisering legges imidlertid en ny plan, og troppen settes tilbake i utgangsposisjon. Infanterilagene iverksetter på nytt; denne gang med et helt annet utfall. Røyken velter opp mens eksplosjonene høres. Det brenner godt Med andre ord læres det raskt! Innsatsen har gitt den ønskede virkning i målet! Inne i et klasserom på Hærens våpenskole (HVS) på Rena sitter et tjuetalls lagførere, nestlagførere og et par troppssjefer alle utstyrt med head set og mikrofon dypt konsentrert foran hver sin PC i det som på fagspråket heter Virtual Battle System (VBS). De tilhører Østmarka HV-område, ett av to utrykningsområder i Oslo og Akershus heimevernsdistrikt 02 (HV-02), og har over tre svært så intense dager fått simulert en mengde ulike kampsituasjoner, som har utfordret den enkelte, laget og troppen stridsteknisk, taktisk og mentalt. PROGRESJON. Sverre Melleby er lagfører i ett av Østmarkas jegerlag og har virkelig fått brynt seg. - Oppholdet har gitt mye god læring, forteller 31-åringen, i det daglige sykepleier og med en operativ fortid i blant annet landinnsatsstyrke Derby i HV Eksempelvis får vi praktisert mye kommunikasjon under oppdragsløsningene, og de viktige tingene blir reelle i denne utdanningssettingen. Her får vi demonstrert viktigheten av samband det å kunne prate sammen og ikke operere i hver vår lille verden innad i laget eller i troppen. - Denne treningen er relevant og direkte sporbar ikke minst med tanke på de løpende evalueringene i etterkant. Vi opplever helt klart en progresjon og en mestring gjennom all mengdetreningen, mener sersjant Sverre Melleby. LOGGFØRES. Simulatorsystemet er blant annet designet slik at alt blir loggført, og under evalueringene får dermed deltakerne presentert frysbilder på en storskjerm av de ulike situasjonene, slik at de forskjellige sekvensene i den simulerte operasjonen kan presenteres kronologisk og der instruktørene utfordrer elevene. Roar Bækkelund er operasjonsoffiser i Østmarka og karakteriserer vbs slik: En komprimert måte å trene på, og nivåhevende blant annet på grunn av alle repetisjonene som gir fremdrift; og sist, men ikke minst tilbakemeldingene i plenum. - Flere gjennomføringer gir raskere taktisk læring og dermed fremgang, og den enkelte får det kjappere «inn i blodet». Her gjelder det å «være på» hele tiden, og den enkelte opplever tidspresset. - Men intet erstatter det virkelige liv, det vil si det som skjer ute i realitetenes verden, poengterer den infanteriutdannede 46-åringen. 26 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 27

15 h KOMPETANSE KOMPETANSE 6 HVA MED DEG? 1 Hva vet du om Heimevernets kursrekke? 2 Kunne du tenke deg å ta kurs i HV? 1. I kursrekka til HV er det veldig mange gode muligheter innenfor de fleste fagområder. Man kan lære mye og bli flere erfaringer rikere på kursene. 2. Jeg kunne absolutt tenkt meg å ta kurs gjennom HV. Grunnen til det er for å øke kompetansen min innenfor ulike fagfelt. Det som setter en stopper er å få det til å klaffe med den sivile jobben når vi allerede har tre øvinger i året. 1. Jeg vet at det hvert år blir publisert en oversikt over hvilke kurs vi soldater kan ta og når de gjennomføres. Det er veldig mange kurs vi kan ta. Bare innenfor jegertjenesten er det flere kurs som gjennomføres. 2. Jeg har selv gjennomført flere kurs. Jeg har tatt nivå 3-kurs og jegerkurs, og jeg skal på lagførerkurs senere i år. Jeg er veldig positiv til å ta flere kurs. Jeg har vurdert om jeg skal ta et kurs innenfor medisin og et lederkurs. TEKST OG FOTO: JOSTEIN HESTDAL, MIKKEL STRØM HANS KRISTIAN BERGAN, ANE OLIVIE OPPHEIM, JONNY KARLSEN Navn: Mari Kathrine Myrvang Gjørv Alder: 25 år Bosted: Tromsø Distrikt: Innsatsstyrke Claymore Stilling sivilt: Sykepleier Stilling i HV: Sanitet i jegerlag Navn: Olav Berntsen Martinsen Alder: 24 år Bosted: Øksfjord Distrikt: Innsatsstyrke Ida & Lyra Stilling sivilt: Navigatør på hurtigbåt Stilling i HV: Jeger 1. Jeg vet ganske mye om kursrekka. Min stilling i HV gjør at jeg må ha oversikten over kursene for å kunne motivere og vite hvilke mannskap som skal sendes på kurs. Det gjelder å finne rett person til rett plass, og da må man ha kjennskap til kursene. 2. Ja, jeg ønsker å benytte meg av kursene. Jeg gjennomført grunnkurs lederskap. Fra før har jeg lagførerkurs og kjøretøykurs. Snart skal jeg på Personell 1. Videre kurs må vurderes ut fra hvilke behov området mitt har. 1. I forhold til den stillingen jeg har som personelloffiser, så vet jeg ganske mye om HVs kursrekker. For eksempel er grunnkurs lederskap første steg på stigen for andre spesialistkurs og grunnleggende for om man vil bli befal i HV. 2. Jeg har allerede tatt kurs som personell 1, lagførerkurs og grunnkurs lederskap. I tillegg ønsker jeg å ta stabstroppskurs. Det handler om å ta kurs i forhold til den stillingen jeg er tiltenkt i HV. Navn: Tommy Kristoffersen Alder: 42 år Bosted: Harstad Distrikt: HV-16 Stilling sivilt: Lærer på VGS Stilling i HV: Personellbefal Navn: Yngve Jakobsen Alder: 39 år Bosted: Sørreisa Distrikt: HV-16 Stilling sivilt: Inspektør Stilling i HV: Personelloffiser 1. Kursrekka til Heimevernet vet jeg lite om. Informasjonen om kursrekken i HV kan nok bli bedre. 1. Jeg er et "ektefødt barn" av Heimevernets kursrekke, så det kjenner jeg godt til. 1. Jeg kjenner til de kursene man kan ta på HVSKS. I tillegg har jeg befalsskolebakgrunn. 2. Jeg har vurdert å ta flere kurs, men driver annen utdanning. Når jeg er ferdig med den kunne jeg gjerne tenkt meg å ta andre kurs. 1. Jeg kjenner til kursrekka til Heimevernet. Har vært inne i kurskatalogen til HVSKS og kikket. Jeg har vært inne på sambandskurs Kunne godt tenkt meg å ta flere kurs, da spesielt sambandskurs Et lederskapskurs kunne vært av interesse. 2. I løpet av en 15 årsperiode har jeg tatt hele kursrekken, fra lagførerkurs til troppsjefskurs 3, i tillegg har jeg tatt noen fagkurs. Jeg syns kursene er veldig gode, de har høy faglig verdi og er veldig lærerike. Her får du noe igjen, både sivilt og militært! Det neste kurset jeg skal ta er områdesjefskurs. Navn: Espen Davidsen Alder: 37 år Bosted: Asker Distrikt: HV-01 Stilling sivilt: Direktør Stilling i HV: Sambandsoffiser Navn: Øystein Follstad Alder: 34 år Fra: Sandefjord Distrikt: HV-01 Stilling sivilt: Logistikk Stilling i HV: Samband Navn: Ole Halvor Svenkerud Alder: 38 år Bosted: Nordstrand Distrikt: HV-02 Stilling sivilt: Salgsdirektør Stilling i HV: Materiellbefal Navn: Morten Kongsli Alder: 45 år Bosted: Tromsø Distrikt: HV-02 Stilling sivilt: Daglig leder Stilling i HV: NK område 28 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 29

16 h KOMPETANSE KOMPETANSE 6 1 STARTEN: E Oberst Rolf C. Wold med G-5 GNG Victor Vachandze. I bakgrunn er står stabssjef GNG sammen med en av brigadesjefene 2 HØYTIDELIG: Offisiell åpning av CPX august MJELSTAD: Oberst Mjelstad og en av brigadesjefene 4 STABSARBEID: Brigadestab blir briefet 5 GRENSEN: LÆRER BORT HV-KUNNSKAP I GEORGIA Kaukasus sett nordover mot Russland fra Telavi 6 HEIMEVERN: Den Norske delegasjonen høsten 2014 HV-08 har på vegne av Sjef Heimevernet bistått i utviklingen av Georgia National Guard siden FELT: Kommandoplass for en av bataljonene under CPX august 2016 TEKST: KJETIL B. SLETTEN FOTO: HV-08 Fire år i oppdragsløsing har gitt mange erfaringer, og skapt et godt utgangspunkt for det videre samarbeidet. Stikkord som kan brukes for å beskrive noen av erfaringene er relasjonsbygging, militært fellesskap, kulturopplevelser og kulturforståelse. For oss som har vært en del av teamet har det vært mange oppturer, noen overraskelser og mye hardt arbeid, samtidig som opplevelsene har vært en berikelse. Undertegnede har vært med fra starten av samarbeidet som prosjektoffiser. HVORFOR? For de som lurer på hvor Georgia er, så ligger landet øst for Svartehavet med Russland i nord og henholdsvis Tyrkia, Armenia og Aserbajdsjan i sør. Landet var okkupert av Sovjetunionen fra 1921 til 1991, ble invadert av Russland i 2008 og i to av landets provinser (Abkhasia og Sør-Ossetia) står fortsatt russiske styrker. Noen lurer kanskje på hvorfor Heimevernet løser oppdrag i Georgia? Oppdraget stammer fra en bilateral avtale mellom Georgia og Norge der et av oppdragene har endt opp som et oppdrag til Sjef HV om å støtte utviklingen av Georgia National Guard (GNG). Oppdraget har ligget innenfor rammen av Forsvarssektor sikkerhetsreform (FSSR), som fra 2017 har byttet navn til kapasitetsbygging, noe som er en god beskrivelse på det oppdraget faktisk går ut på. NYE OPPDRAG. Det er stilt krav fra Forsvarsdepartementet om at alle prosjektene innenfor rammen kapasitetsbygging skal basere seg på train the trainers -prinsippet. Det skal utvikles tydelige målsetninger som grunnlag for å evaluere prosjektene og ha en definert sluttdato for aktivitetene, samt at alle aktivitetene skal basere seg på de faktiske oppdragene og oppgavene til enhetene som støttes. Dette er en utfordring ettersom GNG er i stadig utvikling og vil bli restrukturert over de neste årene med flere nye oppdrag. For HV-08 betyr det at fokus må baseres på støtte til de oppdragene som ligger der per i dag, samtidig som prosjektplanen er fleksibel nok til å kunne ta innover seg endringene etter hvert som de kommer. Deltagelse i gjennomføring av et samarbeid som dette gir grunnlag for mye læring og heving av kompetansen til teamet og den enkelte. Hver og en må oppdatere seg på alt fra plan- og beslutningsprosessen på kompani-, bataljons- og brigadenivå via stabstjeneste til kapasiteter på all verdens kjent og ukjent utstyr. Og alt på engelsk. Med tolker som ikke nødvendigvis kan så mye engelsk, og i hvert fall ikke militærengelsk. Samtidig er det fascinerende hvordan offiserer kan kommunisere på tvers av språkene. Det er faktisk mulig å stå foran et kart å ha en meningsfull diskusjon på norsk/engelsk/ georgisk uten tolk. Kombinasjonen av det militærfaglige, karttegn, kroppsspråk og personlig kjennskap gjør underverker. For den norske delegasjonen er det mye å lære av georgierne. De er meget gode til føring av kart og bruk av karttegn, og har sterkt fokus på operative effekter. Den viljen til motstand og forsvar av eget land de gir uttrykk for er imponerende og er noe man kunne ønske var tilfelle her hjemme også. MAT OG DRIKKE. Relasjonsbygging er noe det viktigste i et samarbeid som dette det er ikke mulig å oppnå noen ting uten gode relasjoner og det må det jobbes konkret med fra starten og kontinuerlig underveis. Gjennomføring av aktivitetene er bare en liten del av dette. Georgierne er meget stolt av sin kultur, historie og den mat og drikke som landet produserer. Hvor mange soupraer med georgisk tapas og ymse varianter av landets vin delegasjonen har deltatt på anes ikke, men det er mange og det er blant annet under disse måltidene relasjoner har blitt bygd. Det har også vært mange turer rundt omkring til kirker, museer og til steder med gammel stein, det vil si murer og ruiner. De gode resultatene i samarbeidet er oppnådd hovedsakelig på grunnlag av gode relasjoner, og da har kulturforståelse en stor plass i relasjonsbyggingen. De neste årene kan samarbeidet flyte på det fundamentet som er bygd. Samtidig må det være utvikling både i samarbeidsformer og innhold. Det er krevende å være en del av denne form for oppdragsløsing i tillegg til jobben ved hjemmeavdeling. Derfor må det hele tiden være fokus på å gjøre de rette tingene på riktig måte. FAKTA - I 2012 ble det gjennomført to faktainnhentingsbesøk under ledelse av oberst Rolf C. Wold som også var delegasjonsleder i Faktainnhentingen og en strukturell analyse av GNG ga grunnlaget for prosjektplanen. Teamet besto i hovedsak av personell fra HV-08 med støtte fra HVSKS og HV Den norske delegasjonens rolle var en blanding av instruktør, mentor og bemanning av øvingsledelse. Del 1 av samarbeidet ble betegnet som meget bra og vellykket fra både Sjef GNG og staben. - I del 2 av prosjektet som gikk i overtok oberst Tor Mjelstad som delegasjonsleder. Teamet besto fortsatt i hovedsak av personell fra HV-08, denne gang med støtte fra HVST og HV Målsetningen var at den norske delegasjonen i mindre grad skulle være ansvarlig for gjennomføringene og i større grad inneha rollen som mentorer med en train the trainers -tilnærming. Aktivitetene var vellykket men vi kom ikke helt i mål med å endre vår rolle til primært mentorering. Samtidig var både Sjef og stab GNG meget godt fornøyd og ønsket sterkt at samarbeidet skulle fortsette. - HV-08 har nettopp gjennomført arbeidsmøter med GNG for utvikle prosjektplan for del 3 av samarbeidet som vil gå i med en skisse for videreføring i Delegasjonsleder vil være nåværende Sjef HV-08, oberst Bjørn A Siljebråten. 30 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 31

17 PORTRETTET -HEIMEVERNET ER UNDERVURDERT - Selv om ikke alle deler av Heimevernet har den ypperste militære kompetansen, er derimot organisasjonens samlede kompetanse enorm. Det blir derfor defensivt å undervurdere kvinner og menn. TEKST: OLA K. CHRISTENSEN FOTO: JOSTEIN HESTDAL OG HANS KRISTIAN BERGAN - FAGLIG OPPFØLGING E - Et spesialistkorps gir en helt annen mulighet til en langt bedre faglig oppfølging av SHV-områdets kvinner og menn. Spesialistene skal bidra til å utvikle den maritime kompetansen for å kunne løse oppdraget på en mest mulig smidig og effektiv måte noe som på sikt vil øke kampkraften, poengterer sjefsmester Birgitte Sten. 32 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 33

18 h PORTRETTET PORTRETTET 6 NI KJAPPE: NORD- ELLER SØR- NORGE? Sør-Norge ØL ELLER VIN? Vin - Å innføre spesialistkorpset vil gi en bedre mulighet for oppfølging av de ulike fagkategoriene samtidig som det parallelt kan settes fokus på ledelse og planprosess STOR FEST MED DINE 100 NÆRMESTE VENNER ELLER EN PRIVAT MIDDAG MED MAKS SEKS PERSONER RUNDT BORDET? Ja, takk begge deler! Stor fest med mange hyggelig venner er supert, men det er i små grupper man som oftest får de interessante og rike diskusjonene HVA FÅR DEG TIL Å LE? Veldig mye egentlig jeg er ganske så lettledd av meg. Men jeg ler veldig av dyr i komiske situasjoner NITTEN ÅRS «FARTSTID» E Heimevernets første kvinnelige sjefsmester startet sin militære karriere i kystartilleriet og har nitten års «fartstid» i Forsvaret. Hun er til daglig divisjonsdirektør for campustjenestene i studentsamskipnaden i Sørøst-Norge med sine studenter. Hun har meninger om mangt, og særlig om Heimevernet, flotiljemester Birgitte Sten, som 19. januar skrev historie. Da ble hun som første kvinne beskikket til sjefsmester i Heimevernet som et resultat av OMT Ordningen for militært tilsatte det vil si innføringen av et spesialistkorps. Frem til den datoen var hun kapteinløytnant og nestkommanderende i Ytre Oslofjord sjøheimevernsområde i Oslofjord heimevernsdistrikt 01, men nå viser distinksjonene graden flotiljemester. Totalt teller Ytre Oslofjord SHV-område 75 menige og befal. Om enn så lenge, ettersom SHV avvikles innen LEDERUTDANNING. 40-åringen, født og oppvokst i Trondheim, er «over snittet» opptatt av Forsvaret og med et brennende engasjement for Heimevernet. Hun hadde i tidlig ungdom sett for seg en militær yrkeskarriere, men en nakkeskade «torpederte» drømmen. To ganger! For å gjøre en lang, og til tider smertefull, historie kort: I juli 1995 møtte Birgitte ved Befalsskolen for Kystartilleriet (BSKA) på Oscarsborg i Drøbak, der hun ble tatt opp som aspirant. Men kort tid før fremmøte, hadde hun gjennomgått en nakkeoperasjon på grunn av en skade. Dessverre var vel ambisjonene om en plass ved skolen noe sterkere enn nakken, og hun måtte derfor etter to måneder på «Borgen» kaste inn håndkledet. -Jeg var vel litt for ambisiøs, ja. Men jeg var veldig klar på at det var dette jeg ville og hadde overhodet ikke til hensikt å gi opp. En lederutdannelse i Forsvaret virket særdeles forlokkende som noe annerledes og spennende; det å få stort ansvar i tidlig alder og ikke minst den praktiske tilnærmingen til det å utøve lederskap. -Dessuten ønsket jeg å utgjøre en forskjell, ved selv å delta i forsvaret av Norge, men da måtte jeg jo få kunnskap om nettopp dette. Jeg ville altså ikke stå på sidelinjen som tilskuer. PÅGANGSMOT. BSKA ble altså bare en drøm. Men dimittere ville hun slett ikke, så det bar derfor nordover til Nordland og Nes fort, som bevoktet innseilingen til Ofoten og Narvik samt Tjeldsundet. Der ble det oppgaver innen logistikk, med blant annet kjøring av tyngre kjøretøy, og røykdykkertjeneste med grad av utskrevet ledende kystartillerist (ULKA). -Et særdeles lærerik og interessant år med variert tjeneste, erindrer hun. PÅ N IGJEN. Etter perioden på Nes satte hun kursen sørover, til fødebyen, der hun fordypet seg i matematikk. Og med nok en nakkeoperasjon og påfølgende opptrening, siden hun hadde bestemt seg for å søke opptak ved Befalsskolen for Marinen (BSMA). Hun møtte i Horten, men etter to måneder som aspirant satte nakken nok en gang en effektiv stopper for planene. -Da var nok nok, så jeg orienterte meg derfor mot en sivil lederutdanning, også den i Horten. Etter tre års studier hadde hun et vitnemål i hånda fra Høgskolen i Vestfold, der hun tok en bachelorgrad i økonomi og administrasjon med hovedvekt på ledelsesfag. HVA FÅR DEG TIL Å GRÅTE? Barn og unge som har tapt barndommen til krig, som lever i redsel og usikkerhet, som ikke får den oppveksten alle barn fortjener NÅR SLAPPER DU BEST AV OG MED HVEM? Fredagskvelder hjemme med en god bok foran peisen. Kan godt være alene, men også veldig hyggelig med barna og kjæresten FRITIDSSYSLER? Hvilken fritid?? Jeg blir fornøyd når jeg får tid til å trene regelmessig. HVA SLAGS MUSIKK HØRER DU PÅ? Litt av hvert, liker mye forskjellig musikk egentlig. Hitlister som spilles på radioen dekker ofte bra HVA SLAGS LITTERA- TUR LESER DU? Mest skjønnlitteratur. Kan være mye forskjellig, men liker godt om det er historiske perspektiv i bøkene. Jeg leser for å slappe av så jeg unngår krim. Da blir jeg så revet med at det blir dårlig med avslapping. 34 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 35

19 h PORTRETTET PORTRETTET 6 OSLOFJORD HV-DISTRIKT 01 E På årets første sjefsmøte fikk seksten av distriktets HV-områder beskikket sin sjefssersjant og sjefsmester med blant andre sjefen for Heimevernet og HVs sjefssersjant til stede. «KULTURSJOKK». Det var under studietida at hun ble fortalt om noe som het sjøheimevernet og at kanskje dette kunne være for henne, med sin bakgrunn og interesse for Forsvaret og det maritime. -Jeg hadde null kjennskap til HV, men nysgjerrigheten var en viktig motivator, så dette måtte jeg jo bare prøve, forteller hun. Men det ble tydeligvis mer enn bare å prøve, for hun hev seg på Heimevernets kursrekke og tok en befalsutdanning og har senere bygd på med en rekke andre kurs, blant annet områdesjefskurs. Etter studiene ble det sogar ett års «landtjeneste» som personell- og administrasjonsoffiser i daværende Telemark heimevernsdistrikt. -Et lite «kultursjokk» å komme fra de maritime rekker og vår terminologi til det «grønne» landheimevernet på innlandet med sitt «stammespråk» og hærkultur. -På den tiden var det mye gammelt og dårlig utstyr, men mye bra folk med vidt forskjellig kompetanse, som tilsa at vi hadde alle muligheter for å lykkes i å løse oppdrag. Nettopp all denne kunnskapen pluss mye godt lederskap i områdestrukturen var mye av min motivasjon for å være der. God ledelse er suksessfaktor nummer en, selv om utstyret ikke er av det mest moderne slaget. Men godt utstyr og dårlig ledelse, derimot OFFSHORE. Men det må nok kanskje ha rykket i de «maritime føttene», for det ble forhaling til hovedstaden og Bergesen rederi (senere BW Offshore) og crew management. Ansvarsområdet var bemanning av FPSOer (floating, production, storage and offloading) lokalisert i Vest-Afrika, Østen og i Mexico-gulfen, herunder disponering av faglig kompetanse i henhold til pålagte krav og til enhver tid gjeldende behov. Videre ansvar for å planlegge og organisere mannskapets videreutdanning, sertifikater, kurs, reiser, visum osv. KARRIERESENTER. Etter fire år i rederibransjen, var det tilbake til Vestfold og høyskolen på Bakkenteigen, denne gang for å etablere og drifte et karrieresenter. Dette ble starten på en karriere i tilknytning til høyskolesystemet. I dag er hun divisjonsdirektør for campustjenestene i studentsamskipnaden i Sørøst-Norge med overordnet ansvar for drift og utvikling av spisesteder, idrettssenter og bokhandel. Videre personalansvar for alle ansatte i avdelingene og økonomisk ansvar for budsjettering og rapportering. Høyskolen er den fjerde største i Norge med ca studenter med virksomhet på syv steder, som Birgitte «turnerer» mellom. UNIK ORGANISASJON. Tross mye reising, ansvar for en sønn på elleve og en datter på åtte, trening og andre fritidsaktiviteter, bruker hun tid i Heimevernet et heimevern som hun har troen på. -Jeg liker veldig godt HV-tanken; det at organisasjonen er landsdekkende og evner å reagere raskt, består av kvinner og menn fra tyve til seksti år med solid lokalkunnskap og nettverk, bred yrkeserfaring og livserfaring, som ispedd militære ferdigheter og trening gjør denne organisasjonen helt unik. Dette er det mange i og utenfor Forsvaret som undervurderer; som ser ned på og ikke opp til HV. Samfunnet og Forsvaret selv burde i langt større grad anerkjenne disse , som med våpen i hånd skal beskytte nærmiljøet sitt. -En unik tanke, og har jeg først troen på noe, så blir jeg med. I mine nitten år har jeg sett en positiv utvikling og en merkbar endring på områder som struktur, profesjonalitet og utstyr og med særdeles motiverte og kompetente kolleger med mye vilje til å utrette noe. Dette er en forsvarsvilje som Norge ikke bør kimse av! 36 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 37

20 Fallskjermjeger/jegertroppen Fallskjermjegertjenesten byr på mange spennende opplevelser. Den er også en av våre mest utfordrende og krevende utdannelser. Du må være fysisk og psykisk robust, ha sterk viljestyrke og god læringsevne. Du må kunne jobbe selvstendig, men samtidig være god på samarbeid. Fallskjermjeger er noe du søker på, men avtjenes som førstegangstjeneste. Forsvarets etterretningshøgskole Har du lyst på en bratt læringskurve både i felt og i klasserommet? Utdanningsløpet legger opp en balansert kombinasjon av etterretningskurs, feltøvelser, språk- og områdestudier. Studiet lærer deg å innhente og bearbeide informasjon for å gi et mest mulig korrekt situasjonsbilde som grunnlag for strategiske beslutninger for Forsvaret og politisk ledelse. Å UTFORDRE TYNGDEKRAFTEN ER OGSÅ EN MÅTE Å SKAFFE SEG VEKTTALL PÅ. Forsvarets ingeniørhøgskole Som cyberingeniør er jobben din å planlegge, etablere, drifte og beskytte Forsvarets data- og kommunikasjonssystemer. Du utdannes til ingeniør, leder og soldat, hvor ingeniørutdanningen er en bachelor i telematikk på lik linje med det du får ved en sivil høgskole. Søknadsfristen er 15. april. Hærens befalsskole En utdanning ved Hærens befalsskole gjør deg i stand til å bekle rollen som soldat, instruktør og leder. Skolen har flere linjer og felles for de er blant annet at de forbereder deg på å tåle tunge fysiske og psykiske belastninger. Dette for å gi deg mentalt overskudd til å ta vare på, lede og motivere soldater i risikofylte og krevende situasjoner. Se film fra elevenes hverdag på forsvaret.no/stories Søknadsfrist 15. april 38 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 39

21 STORØVELSE ØVELSE JOINT VIKING Heimevernet var en viktig aktør da storøvelsen Joint Viking 2017 ble arrangert i Finnmark i mars. TEKST: JONNY KARLSEN FOTO: HANS KRISTIAN BERGAN Joint Viking var en nasjonal øvelse hvor hovedmålene var å øve på krisehåndtering og forsvar av Norge. Øvelsen hadde til hensikt å øke Forsvarets evne til styrkeoppbygging og forflytning over lengre avstander. I tillegg ble det øvd på å bedre informasjonsflyten mellom avdelingene, nivåene og forsvarsgrenene. Til sammen deltok omtrent soldater på øvelsen, deriblant ca. 700 soldater fra United States Marine Corps, United States Army og britiske Royal Marines. HV-17 er territoriell ansvarlig i Finnmark og hadde dermed ansvaret for å fasilitere øvelsen. I tillegg hadde HV-17 inne 900 av sine egne soldater, deriblant fra innsatsstyrken Ida & Lyra. Også innsatsstyrke Claymore fra HV-16 deltok. Etter noen års fravær er bandvogna igjen tilbake i områdene og innsatsstyrken til HV-17. For første gang på lenge tok HV derfor i bruk beltevognene under en øvelse (bildet). Som en del av logistikkøvelsen Tyfon i forkant av Joint Viking, ble soldatene fra Heimevernets innsatsstyrker Heron (HV- 14) og Grebe (HV-05) flydd til henholdsvis Banak i Lakselv og Alta lufthavn. Målet var å teste reaksjonstiden til HVs skarpeste enheter, samt å sikre mottaket av materiell til øvelsen. Se flere bilder / videoer og saker på våre nettsider, forsvaret.no/hv 40 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 41

22 h STORØVELSE STORØVELSE 6 VAKTSTYRKEN: E Claymores vaktstyrke hadde inntatt den gamle brannstasjonen på Banak flystasjon. Der ventet de til resten av styrken skulle komme. (Fra venstre) Rune Berven-Hansen, Rune Tjønsø og Daniel Olsen HJEMMEEKSAMEN: E Hans Kristian Valnes fra Tromsø benyttet ventetiden til å levere hjemmeeksamen. Studierommet er noe uortodoks. KOMBINERTE FELTLIV OG EKSAMEN I en sliten og nedlagt vognhall på Banak flystasjon satt Claymore-soldat Hans-Kristian Valnes fra Tromsø og ventet på å komme i gang med øvelse Joint Viking. I mellomtiden skrev han hjemmeeksamen. Her har jeg strøm og tak over hodet. Det er i realiteten alt jeg trenger. I tillegg er det jo veldig sosialt det mangler ikke på gode råd TEKST: STEIN CATO NYBAKKEN FOTO: HANS KRISTIAN BERGAN/ANE OLIVIE OPPHEIM Det luktet barskt av soldatsvette og motorolje da du kom inn i den forfalne og nedlagte brannstasjonen på Banak Flystasjon i Lakselv. I fire dager hadde en liten vaktstyrke fra innsatsstyrke Claymore i HV-16 gjort den slitte hallen til sin egen og stuet inn krigsviktig materiell inntil resten av innsatsstyrken kom for å delta i øvelse Joint Viking. Alle, unntatt én, hadde rolige dager i den gamle vognhallen. EKSAMEN. Hans-Kristian Valnes (24) fra Tromsø brukte all ledig tid til å skrive ferdig på eksamensoppgaven i «Organisasjonsdesign og administrative reformer». Det betyr egentlig at han blir statsviter når han er ferdig med studiene. Selv om studiesalen var noe uortodoks, fikk Valnes likevel ting gjort. På feltmadrassen og med mac en på fanget kunne det tidvis være vanskelig å konsentrere seg. - Det var en forutsetning for å kunne delta på øvelsen at jeg fikk gjort ferdig eksamen. Her har jeg strøm og tak over hodet. Det er i realiteten alt jeg trenger. I tillegg er det jo veldig sosialt det mangler ikke på gode råd, smiler han. Noen ganger kunne støynivået mellom betongveggene bli i overkant. Da trakk Valnes seg tilbake til et kontor i annen etasje. - Jeg må isolere meg innimellom. Der blir jeg ikke «plaget» av noen, sier han. Når vi treffer han på øvelsens første dag har han rukket å skrive ord og er snart ferdig. Målet var å bli helt ferdig innen resten av styrken ankom Banak. SJØVEIEN. Vaktlaget delte streifvaktene mellom seg, men alle var enige om at det skulle bli godt å komme i gang med øvelsen. - Mange av oss har fulgt utstyret nordover sjøveien fra Sørreisa. Selv om det er godt å kunne slappe av litt, gleder vi oss til å komme i gang, sier Rune Tjønsø fra Sortland. Sammen med Rune Berven-Hanssen og Daniel Olsen, begge fra Harstad, har han hatt ansvaret for å passe på over 50 kjøretøy og tyngre våpen. Foreløpig visste de tre lite om hva de neste åtte dagene ville bringe, bortsett fra at de er såkalt rød side (fienden). Foreløpig er de ikke skremt av den barske naturen i Finnmark. - Jeg har aldri vært her i Finnmark før, så det blir spennende. Vi fikk så vidt hilst på gutta i HV-17 før de dro videre. De hadde disse lokalene før oss. Det var en kjempemorsom gjeng, sier Tjønsø. Det hører med til historien at øvelsen ble en suksess for soldatene i innsatsstyrke Claymore. For første gang var de oppsatt med både beltevogner og scootere. I løpet av øvelsens siste dager slo det lunefulle Finnmaksværet inn for fullt og soldatene fikk bryne seg på vind og null sikt. 42 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 43

23 ENDRINGER ØKONOMI6 I ENDRINGER I 2017 EN SJØMANN LEGGER TIL KAI Kommandørkaptein og sjef for Sjøheimevernets utdannings- og kompetansesenter, Svein Jarle Jacobsen er rykende uenig i beslutningen om å legge ned Sjøheimevernet. I høst blir han pensjonist og legger ikke skjul på at nedleggelsen blir en trist avslutning på karrieren til sjøs. TEKST: STEIN CATO NYBAKKEN FOTO: ALEKSANDER SYLTE Jeg pleier vanligvis å beskrive meg selv som diskré og tilbakeholden, ler kommandørkaptein Svein Jarle Jacobsen. Heimevernskollegaer i både grønt og blått vil nok underskrive på det stikk motsatte, men smilet og de kjappe kommentarene sitter løst hos sjefen for sjøheimevernets utdannings- og kompetansesenter (SHVUKS). Han fleiper gjerne, men tøver aldri. Han har ved flere anledninger snakket forsvarsledelsen midt imot og spør du om Stortingets beslutning om å legge ned Sjøheimevernet, ligger det 35 års erfaring og tyngde i svaret. Jeg har vært igjennom utallige langtidsplaner i min karriere, men jeg har aldri blitt så opprørt som etter denne - sett i lys av verdenssituasjonen. Jeg mener det ikke finnes ett godt faglig argument for å legge ned Sjøheimevernet. Jeg har ennå til gode å møte en fagperson som skjønner noe av dette, og vanskeligere blir det å fatte når det ikke finnes realistiske og like kostnadseffektive alternativer, sier han. BLIR LIGGENDE UDEKKET. Forsvaret skal spare 80 millioner kroner på å legge ned Sjøheimevernet med sine innsatsstyrker og soldater. Det er like mye som brukes å militære musikkorps her i landet, legger han til lakonisk. Det som likevel bekymrer han mest er at Norge mister øyne og ører i kystsonen. Marinen og Kystvakten har ikke ressurser til å dekke hele norskekysten. Store deler av kystsonen blir nå liggende udekket, sier han. Sjøheimevernets hovedoppgave er å beskytte viktig landobjekter langs kysten i samarbeid med landheimevernet, sikre Nato-forsterkninger langs sjøveien og drive overvåking og kontroll av kystsonen. I tillegg disponerer de avansert overvåkingsutstyr som kan etableres på kort varsel. -Det kan virke som den stereotype oppfatningen av Sjøheimevernet om fiskeskøyter med en kikkert på dekk fremdeles rår. Kanskje var det slik for 40 år siden, men i dag disponerer vi høyteknologisk utstyr for å oppdage trusler tidlig, sier han. POLITIKERNE UENIGE. Likefullt er arbeidet med å avvikle SHV i full gang. Det har kommet bardus på noen stortingspolitikere. Langtidsplanen for Forsvaret legger opp til en avvikling av SHV innen I bakkant har det oppstått en diskusjon om hva som egentlig står i budsjettforliket for Venstreleder Trine Skei Grande uttalte til Dagbladet i februar at de fire partiene var enige om flere områder i Langtidsplanen som ikke skulle røres før Landmaktutredningen er ferdig. Det gjaldt nedbyggingen av HVs områdestruktur, nedleggelsen av HV-11, nedleggelse av Kystjegerkommandoen og nedleggelsen av Sjøheimevernet. Dette stiller Svein Jarle Jacobsen seg uforstående til. -Det harmonerer ikke med beskjedene vi har fått fra vår ledelse. En utsettelse blir det heller ikke snakk om fordi vi mangler penger til drift. De eneste pengene vi har fått er til avvikling, sier han. ATTRAKTIVE. Jacobsen forteller at all øvingsaktivitet i SHV nå er stoppet, båtene skal leveres inn og innsatsstyrkene blir trolig avviklet helt i løpet av våren. -Vi er godt i rute på det materielle og nå ser vi på hvilke kapasiteter vi kan overføre til landmakten. Vi er også i en god dialog om innlevering av båtene og jeg må berømme hjelpen vi har fått av Heimevernsstaben til arbeidet. Samtidig må jeg også gi ros til staben her i Bergen som tross belastingen har arbeidet videre og vært profesjonelle. Det er også hyggelig at ni av dem til nå fått seg nye jobber. Det viser at vi har en kompetanse som er attraktiv, sier han. Etter planen skal SHVUKS være avviklet innen 1. august i år. Ikke lenge etter går Jacobsen av med pensjon. -Alle mine innvendinger i denne saken er faglig begrunnet og jeg har hatt en fantastisk tid og karriere i Forsvaret, men jeg innrømmer at det er med en ikke liten grad av tristhet jeg går av nå, sier han. Når 7000 stillinger fjernes Vedtaket om å redusere områdestrukturen i Heimevernet med stillinger har vekket kamplysten både i og utenfor HV. Flere distriktssjefer og regionråd advarer mot konsekvensene og sentrale politikere krever stans. Mange beskylder HV for å bruke øks i stedet for skalpell når det nå skal kuttes i områdestrukturen. Ordførere og stortingspolitikere reagerer kraftig på de kuttene som er foreslått og flere distriktssjefer i HV advarer mot utviklingen. Heimvernsstaben jobber akkurat nå med spørsmålet som opptar veldig mange soldater og befal i Heimevernet, og det er klart at et nedtrekk på stillinger vil få konsekvenser. TEKST: STEIN CATO NYBAKKEN FOTO: TORE ELLINGSEN Dette er ikke papirsoldater, som noen hevder, sier oberstløytnant Svein J Sandvik i Heimevernsstaben. Kuttene vil merkes og når vi må redusere, må vi gjøre det ved å redusere antall avdelinger på tropps- og områdenivå. Dette nedtrekket vil føre til at flere HV-områder legges ned. Så er det de operative vurderingene som bestemmer hvilke dette blir, sier Sandvik. Den foreløpige operative vurderingen tilsier at distriktene i nord skjermes. Dermed er det sør for Trøndelag de fleste kuttene vil komme. Alle HV-distrikt har fått et plantall over hvor mange stillinger de må fjerne. Distriktssjefene har vurdert konsekvensene for sitt distrikt og har meldt dette tilbake til HV-staben. Alle argumentene skal vurderes før Sjef HV tar sin endelige beslutning 24. mai. Ingenting er endelig bestemt. Noen kan få en mindre reduksjon enn plantallet tilsier, men det kan også hende at noen vil få et noe større nedtrekk. Denne jobben er ikke ferdig ennå, sier Sandvik. Til tross for at det finnes flere «hull» og vakante stillinger rundt om i HV-Norge mener Sandvik at det ikke bare er å fjerne disse for å nå målet om stillinger. Lag og tropp er faste byggeklosser i Heimevernet. Alt av teknikker og prosedyrer er laget utfra et sett funksjoner. Noen lag mangler en MG-1 og andre mangler lagfører. Sånn er det over hele landet. Vi kan ikke gå inn å kutte disse stillingene selv om de står vakante akkurat nå. Da svekker vi den operative evnen. Derfor må vi kutte i områder eller i antall tropper i et område, sier Sandvik. 44 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 45

24 h ENDRINGER I 2017 FORSTERKET: E Oberstløytnant og logistikkoffiser Ole Eilertsen sier at grunnmursbyggingen i HV skal gjennomføres inneværende år. HEIMEVERNET STYRKES I NORD ENDRINGER I I ÅR FORSTERKES GRUNNMUREN 2017 blir «grunnmursåret» for Heimevernet. I år skal HV bruke til sammen 147 millioner kroner på å fylle opp distrikter og områder med kjøretøy, samband og annet utstyr som er viktig for alle som tjenestegjør i HV. Skal Heimevernets operative evne styrkes, må vedlikeholdsetterslepet tettes. Høy alder og mangelfullt vedlikehold av materiell som ligger på lager kan til slutt gå ut over øving og trening av soldatene. Den operative evnen avhenger av at materiellet virker og at beredskapslagrene kan tas i bruk på kort varsel. HISTORISK. Sjef Heimevernet, Generalmajor Tor Rune Raabye skriver i sin innledning til årets første HV-blad at satsingen som skjer nå er historisk og gir Heimevernet en unik mulighet til å tette sprekker og hull i HVs grunnmur. Som ett eksempel vil deler av ekstrabevilgningen på 147 millioner kroner sørge for at HV-distriktene for første gang på mange år får en kjøretøydekning på 100 prosent innen året er omme. Det er noe soldatene har etterlyst lenge. ØKT OPERATIV EVNE. Seniorstabsoffiser-logistikk i HV, oberstløytnant Ole Eilertsen koordinerer hele arbeidet med å finne ut hvor grunnmuren er på sitt TEKST: STEIN CATO NYBAKKEN FOTO: HANS KRISTIAN BERGAN skjøreste og hvilke oppgaver som skal gis prioritet. Han sier pengene er etterlengtet og vil komme godt med når utstyrsparken til Heimevernet nå fornyes og repareres. -Vi får gjort mye med disse pengene. Akkurat nå står det over hundre kjøretøy på lager klare for reparasjon og klargjøring. Når den jobben er gjort sendes de ut til HV-distriktene som da får en langt høyere operativ evne, forteller han. I tillegg til feltvogner og MB Multi vil hvert stabsområde få sin egen operative ambulanse i tillegg til en 8-tonns Scania. Det er i hovedsak distriktene fra midt-norge og sørover som nå får de kjøretøyene de trenger. -De øvrige distriktene fikk i fjor. Det var en kostnad vi tok over driftsbudsjettet, sier Eilertsen. PÅFYLL. I tillegg til en kraftig og merkbar oppgradering på logistikk vil det også bli kjøpt inn nye prismuser og utstyrspakker til soldatene. Sambandsutstyr og eloptikk skal også repareres og sendes ut, sier Eilertsen. -Vi bruker også en anselig sum for å fylle opp igjen beredskapslagrene (containere) våre. Det er her vi kommer til å bruke mest penger, sier han. Eilertsen kom til HV for sju år siden og kan ikke huske en lignende satsing på å bygge grunnmuren opp igjen. -Kvalitetsreformen i 2005 hadde helt andre operative krav enn de vi har i dag. Mye ble lagt på lager og pengene ble i stedet brukt på utsyr som var i daglig drift, sier han. Eilertsen sier soldatene vil merke satsingen fort. -Vi skal gjøre ferdig denne jobben i år og det vil lette arbeidet å øke kvaliteten ute i områdene. Så avhenger mye av hvor fort Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) klarer å levere det vi bestiller. Vi er ikke den eneste forsvarsgrenen som fikk penger til grunnmursbygging i år, smiler han. I forliket om ny Langtidsplan for Forsvaret er det satt av 17 millioner kroner til å styrke HVs distriktsstaber i Troms og Finnmark TEKST: STEIN CATO NYBAKKEN FOTO: HANS KRISTIAN BERGAN 1. januar endret Generalinspektøren for Heimevernet (GIHV) tittel til Sjef Heimevernet (Sj HV). TEKST: STEIN CATO NYBAKKEN FOTO: MARTE BROHAUG Endringen innebærer blant annet at sjef Heimevernet får det operative ansvaret av heimevernets styrker i fred, krise og krig. -Som sjef Heimevernet har jeg et helhetlig ansvar for styrkeproduksjon og operativ virksomhet i fred, krise og krig. I den rollen skal jeg innledningsvis bidra i landmaktutredningen og videreutvikle det Pengene skal brukes til en styrking av stabene ved HV 16 i Troms og HV 17 i Finnmark. Det er også satt av penger til ekstra øvingsdøgn Innsatsstyrken i HV-17, Ida og Lyra. Da forsvarsminister Ida Eriksen Søreide (H) besøkte Ida og Lyra under øvelse Joint Viking i mars var hun klar på at Heimevernet har en helt spesiell rolle i det norske forsvaret. -Alle i Heimevernet har en spesiell kompetanse når det kommer til lokalkunnskap som er en avgjørende støtte til andre avdelinger i Forsvaret, sa hun. Eriksen Søreide mente også at HVs mangfold var av stor betydning i forsvaret av våre nordligste grenser. -Derfor har vi også valgt å bruke ekstra ressurser på Heimevernet. Vi øker budsjettene som 190 millioner kroner samtidig som vi styrker HV i Troms og Finnmark, sa hun. Forsvarsministeren var heller ikke avvisende til ideen om å etablere en egen rekruttskole for Heimevernet i nord for å få opp rekrutteringen om Heimevernet i Finnmark. -Dette er ideer jeg og Sjef Heimevernet har snakket om tidligere og jeg håper at dette blir et spørsmål vi får en avklaring på i Landmaktutredningen, sa Søreide. SJEF HEIMEVERNET FÅR OPERATIVT ANSVAR beste Heimevernet vi kan få med de føringene og de ressursene Stortinget til slutt gir oss, sier sjef Heimevernet Tor Rune Raabye. For at sjef HV skal kunne føre reell kommando i krise og krig, må det på plass en nasjonal territoriell kommando (NTK). I mellomtiden ledes fortsatt HV-distriktene operativt fra Forsvarets operative hovedkvarter. 46 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 47

25 h ENDRINGER I 2017 EN LANDMAKT FOR FREMTIDEN ENDRINGER I Ett av spørsmålene som stilles i mandatet til Landmaktutredningen er om dagens hær og heimevern er tilpasset moderne trusler utenfra. TEKST: STEIN CATO NYBAKKEN Fra venstre: Sjef Hæren Odin Johannessen, leder for arbeidsgruppen til Landmaktutredningen, brigader Aril Brandvik og sjef Heimevernet Tor Rune Raabye. I anledning møte i landmaktutredningen 20. Januar Utredningen skal være ferdig til Stortingets budsjettbehandling i høst og skal gi en anbefaling om hvordan fremtidens landmakt i Norge bør organiseres. Langtidsplanen for Forsvaret som ble vedtatt før jul gir en retning og en økonomisk ramme for Forsvaret frem mot Parallelt har Forsvarsdepartementet bedt om en utredning der landmakten (Hæren og Heimevernet) utredes for seg. Arbeidet skal være ferdig til Stortingets budsjettbehandling senere i høst. RELEVANT. Ett av de viktigste spørsmålene Landmaktutredningen må finne svar på er hvordan Hæren og Heimevernet skal tilpasse seg moderne trusler med liten forutsigbarhet og kortere varslingstider. Man ser at stater investerer i moderne kampsystemer med lang rekkevidde og høy presisjon. Flere konflikter enn tidligere skjer i byer, og hybride virkemidler brukes i sammenheng med konvensjonelle styrker. Nå ønsker Forsvarsdepartementet en grundig vurdering av hvordan Norges fremtidige landmakt skal tilpasse seg denne virkeligheten. I mandatet skriver regjeringen: «En relevant og moderne landmakt er, og forblir, en helt sentral komponent i Norges forsvarsevne. Landstyrker representerer en avgjørende kapasitet i de fleste konflikter og militær tilstedeværelse på bakken vil alltid være en nødvendig del av militære fellesoperasjoner» Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har også uttalt at selv et lite land som Norge må ha en troverdig landmakt. - Vi har kun sett ett tilfelle i moderne tid på en militær operasjon løst uten landmakt, og det var Libya, sa Bruun-Hanssen i januar da arbeidsgruppen, ledet av Brigader Aril Brandvik, påbegynte arbeidet. Forsvarssjefen fremhevet også viktigheten av alliert støtte. - I en slik militæroperasjon, der det handler om Norges suverenitet, vil vi være avhengige av Nato. Det vil vi være også i fremtiden, sa Bruun-Hanssen. KONSEPTER. Aril Brandvik fortalte om det pågående utredningsarbeidet på et folkemøte i Elverum 28. februar. Han mener hovedutfordringene med dagens landmakt er reaksjonsevne, kampkraft, mobilitet og utholdenhet. - Vi har en nabo som kan reagere i løpet av timer, og det får konsekvenser for reaksjonsevnen til landmakten, sa Brandvik. Han mener Heimevernet har god reaksjonsevne og kan stille med størsteparten av styrken i løpet av 24 timer. Derimot mente han at HV har for liten kampkraft som ikke holder mot en teknisk avansert motstander. Brandvik pekte også på utfordringen med å flytte kampkraft over store landområder. - Å flytte kampkraft fra Rena til Nord-Norge er veldig komplisert. Dessuten finnes det ingen reservestyrker, sa Brandvik. For å møte utfordringene har arbeidsgruppen jobbet med seks potensielle konsepter for landmakten. Alternativene tar for seg et forsvar av Finnmark. Disse er: Sink og stans, Nektelse, Aktiv strid, Stans ved grensen, Sverm, Posisjonskonseptet STRIDSVOGNER. Brandvik fortalte at «Stans ved grensen» og «Sverm» allerede var forkastet. Svermkonseptet handler om høyteknologisk geriljakrigføring, men med liten avskrekkende effekt. Derfor har gruppen bestemt seg for dele de resterende alternativene inn i to hovedkonsepter som er Manøverkonseptet og Utvekslingskonseptet. Manøverkonseptet beskrives som en hybrid av Sink og stans og Posisjonskonseptet. Her blir hæren satt opp med mekaniserte avdelinger og med stridsvogner som hovedkampsystem. Hensikten er å sinke fienden langs hovedvegene. Utvekslingskonseptet er mer kontroversielt og vil innebære en endring med at det legger stor vekt på å bekjempe fienden med langtrekkende våpen. Da får man behov for lette og mobile styrker som kan finne mål og bekjempe disse med missiler og artilleri. I Utvekslingskonseptet vil stridsvogner bli nedprioritert. Disse konseptene spilles nå ut hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). - Det er ingen som har sagt at vi ikke skal ha stridsvogner eller artilleri, men vi må sørge for at vi kjøper riktig type, sa Brandvik på folkemøtet i Elverum. Han understreket også betydningen av samarbeidet med Nato. - Vi er helt avhengig av å stå i en sterk allianse når vi skal lage fremtidens landmakt. Derfor er alle konseptene avhengig av at vi klarer å sikre mottakssted for alliert hjelp, sa Brandvik. VERTSKAP FOR 330 US MARINES Soldatene i det som heter Marines Rotational Force Europe (MRF-E) skal gjennomføre rotasjonsbasert trening med utgangspunkt hos HV-12 på Værnes. Mye av fokuset vil være å trene på operasjoner i vinterforhold. - Flere år med operasjoner i ørkenstrøk har gjort at vi måtte oppfriske kunnskapene for å «gjøre jobben» i sub-arktiske strøk, sier oberst Doug Bruun, som er ansvarlig for å koordinere treningsaktivitetene med Forsvaret som helhet, og HV-12 som vertskap. - De første ukene brukte vi til grunnleggende vintertrening, med ski og truger. Det blir i første omgang to kontingenter på seks måneder. Med en politisk vurdering etter ett år. I løpet av 2017 vil ordningen bli evaluert med tanke på en eventuell forlengelse, sier oberst Håkon Warø, sjef HV-12. Han er i tillegg plasskommandant for våre amerikanske kolleger, som deler brakker og spisemesse med de trønderske HV-soldatene som er innom på kurs og øvelser. ØVER MED NORSKE STYRKER. Langt fra alle av de 330 marines som nå er hos HV-12 vet hvordan de skal gjennomføre en god gammeldags taktisk forflytning på ski. Med hjelp fra HV-12 fikk de den første innføringen for senere deltakelse på vinterøvelsen Joint Viking i Finnmark. Styrken skal delta på øvelser med norske avdelinger, men også for eksempel i Baltikum. Målet er i tillegg å TEKST: RUNE HAARSTAD FOTO: VICTORIA ROSS få til samtrening med Heimevernet. - Vi startet med å lære dem grunnleggende teknikker på ski og truger, før vi går videre med taktisk forflytning og mer offensive operasjoner i fjellterreng og med snø som underlag, forklarer oberst Bruun. HV-12 støtter med egne instruktører innen glattkjøring, kjøring på vinterveier og hjelper til med leksjonene i vintertjeneste. INGEN STORE ENDRINGER. En del vinterutstyr som ski, truger og pulker ble tatt ut av forhåndslagrene i Trøndelag. Lett tilgang til lagrede kjøretøy er en del av fordelene med å etablere seg på Værnes. Det amerikanske marinekorpset har drevet vintertrening i Norge i 25 år. - Nå legges det altså opp til en rotasjonsordning, poengterer forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide, og legger til: - Dette er en effektiv og hensiktsmessig måte å utvikle kompetanse på, både for amerikanske og norske styrker. Alliert øving og trening har i årtier vært en sentral del av norsk sikkerhetspolitikk, og er en grunnleggende forutsetning for vår forsvarsevne. 48 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 49

26 FELTTIPS 6 KLAR TIL INNSATS: E Pulsen er høy, musklene er spent, du stenger ute unødige syns- og hørselsinntrykk - kroppen gjør seg klar til «kamp». Men blir pulsen for høy kan du miste evnen til å handle fornuftig. TACTICAL BREATHING: DETTE ER METODEN 1 Pust inn med nesen - mens du teller til fire. 2 Hold pusten - tell til fire 3 Pust ut gjennom munnen - mens du teller til fire 4 Hold pusten - tell til fire PULS OG FUNKSJONSNIVÅ: Puls: Hvilepuls, treg reaksjonseevne. Musklene er ikke klar for innsats. Disse fire stegene gjentas fire ganger (eller mer) Puls: Optimale kroppsfunksjoner for kamp eller bryllupstaler. FELTTIPS GÅR DU I «SVART»? Er du en helt normal HV-soldat risikerer du svært høy puls dersom du må i kamp eller må holde tale i et bryllup. Men spesialsstyrker og SWAT-team har et triks på lur. Det kalles «tactical breathing». TEKST: RUNE HAARSTAD GRAFIKK: TORE ELLINGSEN Puls: Begynner å miste motoriske egenskaper. Tunellsyn og endringer på hørselen. Boken «On Combat» skrevet av den amerikanske oberstløytnanten Dave Grossman har blitt veldig populær i militære miljøer, og i det amerikanske politiet. Boken beskriver på en enkel måte hvordan kroppen reagerer på ekstremt stress. KLAR TIL KAMP. Det Autonome (sympatiske) nervesystemet er kroppens kamptropper - på konstant beredskap. Vi snakker her om kroppsfunksjoner du ikke selv kan styre, eller skru av eller på. Det er dette nervesystemet som sørger for at hjertet slår kraftigere når du er midt i en skytekonkurranse eller må gjennomføre en vanskelig samtale med noen. Det er mange individuelle situasjoner som fører til «hjertebank». Det er også det samme nervesystemet som mobiliserer kroppen til kamp med å stramme musklene, kutte ut fordøyelsen og andre mindre viktige funksjoner for å kraftsamle om å sette kroppen i stand til å «kjempe for livet». For noen tusen år siden var dette kanskje angrep av sinte hulebjørner og fremmede klaner. Nå kan det være snakk om å holde en tale, eller en konkurranse på skytebanen. Det er de samme prosessene som settes i gang og det hele vitner om en kropp som fungerer og gjør seg klar til å yte på høyt nivå. Problemet er dersom dette går for langt. De fleste av oss har en hvilepuls på slag i minuttet. Da er vi langt fra klare til å håndtere de utfordringer livet kaster mot oss. I den motsatte enden finner vi en puls på Da hamrer hjerte så hardt og raskt at vi mister våre motoriske evner og kan risikere å ende opp med irrasjonelt kjemp, fryse eller «legge på sprang»-atferd - som vi ikke klarer å styre. Vi går i svart - som det heter på folkelig norsk. ENKEL METODE. Midt i mellom har vi det pulsnivået som er perfekt i kamp eller overlevelsessituasjoner pulsslag i minuttet. Da er både reaksjonsevnen og muskelkraft, samt finmotorikk på plass i en god blanding. Som soldat kan du gjøre lite med det autonome nervesystemet. Når «stress-reaksjonene setter inn og kroppen blir klar for kamp, konkurranse eller bryllupstale, er det for de fleste bare å leve med det. Meditasjon brukes av mange. Å klappe en katt skal visstnok ha en beroligende effekt - men dette er vanskelig å få til i stridsfeltet. Rapporter fra politifolk og soldater som har deltatt i kamp forteller at «tactical Breathing» er en enkel metode som kan brukes under stress, og som senker hjerterytmen og reduserer skjelvende hender. Den læres bort til alle soldater innen «skarpskytter»-faget i US Army. Det er rett og slett kanskje det eneste hjelpemiddelet som kan «kontrollere» det autonome nervesystemet? Puls: Mister kontroll på blæra (pisser i buksa). Mister evnen til å tenke klart. Fryse eller flykte. 50 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 51

27 h HV-BLADET 70 ÅR HV-BLADET 70 ÅR 6 HV-BLADET 70 ÅR TETT PÅ HV I 70 ÅR For å sveise sammen den nye heimevernsorganisasjonen og knytte sammen Heimevernstaben og soldater, ble det naturlige valget et magasin. TEKST: TORE ELLINGSEN Heimevernsbladet ble vedtatt opprettet samtidig med Heimevernet, men det gikk ett år før HV fikk stablet magasinet på bena. Penger til drift av bladet ble bevilget på første budsjett i desember 1946, men staben trengte et halvt år forberedelser før første magasin var klart. I sin hilsningsartikkel i første nummer skrev forsvarsminister Jens Chr. Hauge at HV etter hans mening hadde særlige forutsetninger for å bli et bindeledd og møtested mellom folk og forsvar. «Før krigen var det på mange måter en viss avstand mellom forsvar og folk - til skade for begge. Så lenge verden er slik at vi trenger et forsvar, gjelder det at vi ikke opplever det igjen. Forsvaret trenger både forståelse hos folket og en positiv medvirkning fra befolkningens side», skrev Hauge. MÅTTE ABONNERE. Selv om Heimevernsbladet primært var et informasjonsorgan til alle i Heimevernet, var økonomien trang. Derfor måtte alle som ville ha bladet abonnere på det. Bladet kom i starten ut 12 ganger i året, hadde 16 sider og kostet fem kroner i året. Formålet var å skape kontakt mellom Heimevernsstaben og soldatene. Takhøyden skulle være stor. Generalinspektør Mons Olai Haukeland hadde som leveregel at det skulle være fri og ubegrenset adgang til kritikk, og dette skulle det også være rom for i Heimevernsbladet. Det var da fortrinnsvis kritikk av mer generelle forhold som angikk mange som skulle få spalteplass. POPULÆRT. HV-bladet var også et utdanningsblad for soldater som øvde sjelden. Derfor var det viktig å få spredd reglementer og instruksjonsopplegg i bladet. Det var populært stoff, men kunne av og til vekke stor debatt. I 1948/49 trykket bladet en stor serie om nærstridsteknikk. Daværende kaptein Ingebrigt Solum beskrev inngående hvordan man skulle nedkjempe en fiende med hjelp av bajonett, kniv, med bare nevene eller det man måtte ha tilgjengelig. Det ble sterk kost, kanskje særlig bildene, og reaksjonen uteble ikke. Det hjalp heller ikke med en liten artikkel i tillegg som viste sikring av fanger med beinlås. NØDVENDIG LESNING. Etter en del oppslag i pressen skrev Heimevernets redaktør John Kristoffersen. «Ingen vil komme og påstå at Nærstridteknikk er «morsom», «underholdene» eller «hyggelig» lesning, men redaksjonen er av den oppfatning at det er nødvendig lesning for heimevernsoldaten. Og det er like godt først som sist å innskjerpe, gjøre det helt klart, ikke minst for de yngre, at krig hverken er «morsom», «underholdene» eller «hyggelig». Krig er mer eller mindre velorganisert djevelskap». Bladet har utviklet seg mye i de senere årene og kommer nå ut tre ganger i året med 60 sider. Takhøyden skal fortsatt være stor, men å fortelle om nærstridsteknikker er vi mer forsiktige med 52 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 53

28 h HV-BLADET 70 ÅR SEKSJONEN: E Her er Heimevernets kommunikasjonssekjson som blandt annet lager HV-bladet. Fra venstre: Hans Kristian Bergan, Jonny Karlsen, Jostein Hesdal, Tore Ellingsen, Rolf Ytterstad, Siv Iren Brænd, Ane Olivie Oppheim, Stein Cato Nybakken, Svein Sjøveian og Ola K. Christensen. Ikke tilstede: Alexander Sylte, Rune Haarstad og Mikkel Strøm. TALSMANNEN TILLITSORDNINGEN 6 I høst fikk soldatene i HVs innsatsstyrker sin første hovedtalsperson. Dette er et prøveprosjekt i ett år hvor målet er bedre informasjonsflyt. TEKST OG FOTO: HANS KRISTIAN BERGAN TALSPERSONEN: E Aleksander Gudmundseth er innsatsstyrkenes hovedtalperson. ER FORTSATT RELEVANT Bladet du holder i hånda nå, er etter 70 år fortsatt veldig interessant for dem som leser det. TEKST: JONNY KARLSEN FOTO: JOSTEIN HESTDAL Gjennom 70 år har Heimevernsbladet vært hovedkanalen for informasjon ut til soldatene. Og ifølge leserundersøkelsen som ble gjort i 2016, så er bladet 70 år senere fortsatt veldig interessant lesestoff. GODT INNTRYKK. Leserundersøkelsen viser at 71 prosent av de spurte mener Heimevernsbladet er relevant for dem. Flertallet av de som svarte på undersøkelsen har i tillegg et godt inntrykk av både Forsvaret (66 prosent) og Heimevernet (52 prosent), noe som er flere enn befolkningen for øvrig. Nå hører det med til historien at de som er negativt innstilt til å tjenestegjøre, oppgir i større grad at bladet er uinteressant for dem. Totalt besvarte personer på undersøkelsen. 88 prosent av disse er ansatt i HV, eller tilknyttet HV eller SHV. De fleste av disse i områdestrukturen. Tre av fire mener Heimevernet er relevant og flertallet (70 prosent) er positive til å tjenestegjøre i HV. POSITIVE. 96 prosent av respondentene oppgir å ha mottatt Heimevernsbladet de siste 12 månedene og tre av fire oppgir at de leser deler eller mye av stoffet. De spurte er bedt om å ta stilling til noen påstander og her viser undersøkelsen for eksempel at hele 70 prosent mener HV-bladet holder dem oppdatert på hva som skjer i HV. Bare 15 prosent er delvis eller helt uenig i denne påstanden. Flertallet mener også at bildene er gode og relevante for artiklene (69 prosent), at bladet synliggjør HVs bidrag til samfunnet på en god måte (63 prosent), at innholdet er relevant for dem (63 prosent), at det minner dem om deres tilhørighet til HV (62 prosent), at bladet har en appellerende forside (62 prosent), at bladet profilerer HV på en ærlig og troverdig måte (59 prosent) og at bladet har utviklet seg i en positiv retning (58 prosent). Kun påstanden om at bladets artikler en interessante med tanke på min avdeling, så er det kun 37 prosent som er veldig eller litt enig. GOD KILDE. På spørsmålet «I hvilken grad bruker du følgende kilder til å holde deg orientert om Heimevernet?», svarer det store flertallet (60 prosent) HV-bladet. Neste kilde på lista er egne militære sjefer med 42 prosent. På spørsmålet «I hvilken grad bruker du følgende kilder til å holde deg orientert om Forsvaret generelt?», er HV-bladet nummer to på lista med 48 prosent. Kun slått av media med 52 prosent. Undersøkelsen viser også at flertallet (58 prosent) ønsker å motta HV-bladet som papirutgave også i fremtiden. Halvparten ville brukt bladet mindre hvis det kun utgis digitalt. - Det er veldig bra at vi nå har fått på plass en ordning hvor saker som er viktig for innsatsstyrkesoldatene kan bli løftet til rett nivå. Bindeleddet mellom innsatsstyrkene og HV-staben har lenge vært savnet, da vi har sett at viktige saker fort har stoppet opp på avdelingsnivå, sier Aleksander Gudmundseth, som er ny hovedtalsperson. KOMMUNIKASJONSLEDD. Hovedtalspersonen for Heimevernets innsatsstyrke har som hovedoppgave å være et kommunikasjonsledd mellom i-styrkene og ledelsen. Gudmundseth forteller at Heimevernets ledelse på denne måten får et tydelig bilde på hvordan det ligger an i innsatsstyrkene. Tidligere har dette gått igjennom flere ledd. Gudmundseth mener det som har kommet frem ikke alltid har vært helt slik soldatene på bakken ser ting. - Jeg har et mål om at hovedtalspersonsordningen skal gi ledelsen et dønn ærlig bilde av situasjonen. Når jeg vet hvor skoen trykker og hvilke saker som opptar de ulike innsatsstyrkene, kan jeg videreformidle dette videre. Det har jeg et inntrykk av at Sjef Heimevernet og hans stab setter pris på, sier Gudmundseth. Saker som er av en slik art at det ikke lar seg løse lokalt er gjerne saker hovedtalspersonen vil jobbe med. Gudmundseth mener det også er viktig å huske på at problemer løses på et lavest mulig nivå og at den viktigste jobben gjøres på avdelingsnivå. - For å få til dette er det avgjørende at vi har en fungerende talspersonsordning i den enkelte innsatsstyrke. Her har avdelingssjefen en avgjørende rolle og jeg ser på det som et klart lederansvar å tilrettelegge for dette i egen avdeling, sier Gudmundseth. NOEN UTFORDRINGER. Gudmundseth har vært soldat i innsatsstyrke Derby i 10 år. De tre siste årene har han også vært talsperson i Derby før han ble hovedtalsperson i november i fjor. Hittil mener Gudmundseth prøveprosjektet bidrar positivt og har god effekt. Men han forteller at den nye stillingen har noen utfordringer. - Det hender jeg blir holdt litt utenfor i saker som jeg kunne vært med på å fremme. Mye av informasjon fra HV-staben har ikke kommet innom meg før jeg har etterspurt informasjon. Her handler det også om å være proaktiv fra min side, i og med at ordningen er i startfasen. Å være proaktiv overfor Heimevernsstaben og ikke minst i distriktene tror jeg er nøkkelen til suksess. 54 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 55

29 KRONIKK 6 KRONIKK OVERRASKELSE OG UTVIKLING AV FREMTIDENS HV Russlands intervensjon i Georgia og Ukraina og nasjonale erfaringer med terror, så vel som naturskapte katastrofer har tydeliggjort behovet for et moderne og fleksibelt heimevern. TEKST: LARS STRØM, OBERSTLØYTNANT I HÆREN FOTO: TORE ELLINGSEN Med lokal tilstedeværelse og forankring. Slik at hurtig reaksjonsevne og innsats er mulig der problemet oppstår. For er det noe vi har erfart gjennom historien er det at tidlig innsats, selv med små ressurser, kan ha stor effekt før situasjon har krystallisert seg. Og her er vi ved kjerneutfordringene for Heimevernet så vel som Hæren eller sivile nødetater: vi vet ikke hvor, når eller i hvilken form den neste overraskelsen kommer, men vi vet av erfaring at den kommer. Forskningen på fenomenet overraskelsesangrep viser; at predikasjon av det er: mission impossible. En slik erkjennelse bør selvsagt ha implikasjoner for hvordan fremtidens Heimevern og landmakt utvikles. Jeg vil her se på utvikling av Heimevern i kontekst av strategisk overfall som den mest alvorlige trussel mot nasjonal territoriell integritet. KORT RESPONSTID. Overraskelsesangrep kan defineres som et uventet angrep hvis formål er å utnytte offerets manglende forberedelse tidsrommet før offeret kan respondere i tråd med sitt potensial (mobilisering) til fordel for målsettingen med angrepet. Dersom vi erkjenner at det er vanskelig å predikere angriperens målsettinger, eller forutse hvilke steder og tider angrepet vil settes inn på, innebærer det også at vi neppe vil kunne være sterkest eller nødvendigvis tilstede på de mål som velges. Konsekvensen av en slik erkjennelse er behov for høy reaksjonsevne og hurtig samordning av mindre avdelinger i relevant innsats. Heimevernsstyrker har kort responstid som sitt fremste pre, og de er til stede lokalt. Dersom de er trent, utrustet og blir anvendt på en fornuftig måte, kan slike styrker bidra til å redusere motstanderens fremrykkingshastighet og dermed bedre forutsetningene for tidsriktig fremføring av mobile landstyrker (Hæren). For eksempel ved å benytte seg av enkel minelegging, kommunikasjonsødeleggelser og/eller avstandsstyrte sprenglegemer på kritiske steder langs fremrykningsaksene, eller ved å ødelegge forhåndsbestemte flaskehalser som broer og tunneler. I kombinasjon med moderne panservernvåpen og tilgjengelighet på kortholdsluftvern ved dedikerte avdelinger vil landstyrkene (mobile og territorielle hær og heimevern) kunne påføre en motstander tidlige tap, friksjon og dilemmaer. Enhver trussel, stor eller liten, fremtvinger gjerne utgruppering og sikring, og reduserer angriperens fremrykningshastighet. VIKTIG ROLLE. På den annen side medfører motstanderens mulighet for rekognosering og bekjempning gjennom langtrekkende ildkraft at en strategi basert på statisk objektsikring og lokalt forsvar synes lite hensiktsmessig. Angriperen vil ha for mange fordeler, spesielt mot lette landbaserte styrker. Det å bruke strategisk dybde å bytte rom for tid blir dermed desto viktigere. Nettopp her kan Heimevernet fylle en viktig rolle ved et strategisk overfall. Historisk vet vi at det er meget vanskelig å oppnå høyere fremrykkingshastigheter enn km pr dag med militære forband dersom en møter selv moderat til liten motstand. Det er 460 km fra Kirkenes til Alta. Selv med liten motstand vil det ta flere dager for en angripende styrke å dekke denne avstanden landveien. Et gjennomgående utdanningssystem mellom Hæren og Heimevernet vil muliggjøre systematisk disponering av personell med relevant kompetanse som eksempelvis ildlederutdanning fra Hæren inn i heimevernets innsatsstyrker. Dermed legges det til rette for utvikling av et helhetlig konsept for enkel formidling av måldata (sekundær ildlederkapasitet) fra land, sjø og luftstyrker. Slik kan også effekten av ulike former for langtrekkende ildkraft nyttes tidlig og få en ytterlig tapspåførende og temporeduserende effekt. Heimevernets unike sensorkapasitet og dekningsgrad kan dermed også utnyttes til fulle. RISIKO. Kombinert med trusselen fra en mobil mekanisert landstyrke med stridsvogner mot aktuelle lufthavner eller landsettingssteder, vil det også gjøre innsetting av lette luft, land- og marinestyrker i eksempelvis Alta krevende og sårbart: Fly er svært sårbare før, under og rett etter takeoff, og landsetting av marineinfanteristyrker før en ubåttrussel er håndtert eller innseilingen klarert for miner vil være meget risikofylt. En slik innretning gir motstanderen flere planmessig dilemma: Enten løpe stor risiko ved et overraskende angrep på eksempelvis nøkkelpunktet Alta, eller fremføre egne tyngre styrker som er kapable til å håndtere en mekanisert motstander. Det siste tar tid, krever fremføring av styrker på bakken eller sjøen, er enklere å oppdage i forkant, og gir dermed bedre varslingstid og mer kontrollert eskalering. SAMORDNET. Heimevernet bør på denne bakgrunn videreutvikles til en mer relevant og fleksibel ressurs i et samordnet konsept med Hæren. Dette kan gjøres selv om Heimevernet videreføres som egen gren, og det er kanskje til og med en fordel i forhold til ivaretakelse av øvrige oppgaver knyttet til fred og krise. I tillegg bør også lovgivningen mykes opp knyttet til dagens område struktur slik at de kan nyttes mer fleksibelt, men med samme lokale forankring. Men, det kanskje mest avgjørende er at det utvikles et gjennomgående sammenhengende styrkeproduksjonssystem fra soldaten tilføres sin grunnkompetanse i Hæren, til han gjenbrukes noen år senere i Heimevernet. For, jeg mener forutsetningen for å kunne virke og tilpasse seg de premisser det moderne stridsfelt og overraskelse skaper, de gis gjennom den kompetanse og helhetsforståelse heimevernssoldaten tilføres i Hæren. HV-SOLDATER E Heimevernet er forsvarets gjenbruksstasjon der vi gjenbruker militær kompetanse til soldatene er 44 år. 56 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 57

30 1 1 OPPSTILLING: E Gode rutiner er viktig på ein slik tur. Allereie då dei var på Værnes, vart oppstilling kvar morgon innført for å få starta dagen på ein skikkeleg måte. 2 E Eit av dei største høgdepunkta for mange var å få fly i det militære helikopteret, chinook. 3 HØGDEPUNKT: LITE SNØ: E Minnesota har ikkje denne vinteren hatt store mengder med snø. Difor vart ski bytt ut med jogging då dei skulle ha skiskyting. SIKKERHET Organisasjonsendring Heimevernet tar nå sikkerhetsstyringen til et nytt nivå. I forbindelse med omorganiseringen av Heimevernsstaben til å bli Nasjonal territoriell kommando (NTK) blir stillingen som sikkerhetsinspektør en del av G-3-seksjonen, med stillingsnavnet ass G-3 force protection/sikkerhetsinspektør. TEKST: OBERSTLØYTNANT TROND SJAAENG, SIKKERHETSINSPEKTØR I HEIMEVERNET 2 3 NOREX Hensikten med sikkerhetsstyring skal være å bidra til at operativ evne ivaretas, og at man gjennom en risikovurdering søker å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Ved å knytte stillingen nærmere til planlegging og ledelse av operasjoner, er intensjonen å få en mer operativ innretting av sikkerhetsstyringen i Heimevernet. 44 ÅR PÅ RAD MED UTVEKSLING Helikoptertur, skyting med 12,7 og ulike sosiale hendingar var noko av det dei norske soldatane frå Heimevernet fikk oppleve i USA. Det starta med eit handtrykk for 44 år sia. Utvekslingsavtalen er nå den lengstvarende bilaterale militære avtale USA har. Norwegian exchange (Norex) er en årlig utveksling mellom Minnesota National Guard og Heimevernet. Om lag 100 US Minnesota National Guard soldatar er i Noreg og 100 av våre soldatar er i USA. Under utvekslinga, som varer om lag to veker, lærer soldatane korleis ein gjer ulike øvingar og rutine i dei to ulike landa. TEKST OG FOTO: ANE OLIVIE OPPHEIM Hovudtanken bak utvekslinga er at Heimevernsungdomen (HVU) og, no i seinare tid, innsatsstyrken i Heimevernet skal ta del i forsvarskulturar i forskjellige land. Dette også for å skape motivasjon for vidare teneste i Forsvaret. I USA fekk soldatane frå Noreg oppleve litt av kvart. Alt frå helikoptertur over Camp Ripley, til skyting med 12,7 og ulike konkurransar. Det var også ein del sosiale hendingar, som for eksempel norwegian meal (servering av norsk mat), american meal (servering av amerikansk mat), curling og dei fekk med seg ein ishockey-kamp. Innsatsstyrketroppane var også så heldige at dei fekk trene med politistyrkane frå Special Weapons And Tactics (SWAT), samtidig var HVU på buddyweekend og budde ilag med amerikanske familiar ei heil helg. Sjå fleire bilete på Facebook-sidene til Heimevernet eller Norex sine eigne sider. Fortsatt vil sikkerhetsstyringen ha et helhetlig perspektiv i tråd med direktiv for sikkerhetsstyring i Forsvaret, med mål om å redusere fare og risiko, samt å opprettholde operativ evne. Det er med andre ord ikke en måte å unngå tøffe oppdrag på, men heller en måte å få kontroll på farer og risiko i tilstrekkelig grad til å få en positiv effekt av oppdraget. HVOR FORBEREDT ER DU? Heimevernet er en beredskapsorganisasjon med nasjonal krisehåndtering som et av våre hovedoppdrag. Gode prosedyrer, trente avdelinger, kompetente soldater og sjefer, godt materiell, godt samvirke, framskutte lagre og gode varslingssystemer er sentrale elementer i vår beredskap for å møte en trussel. Men, hva med deg og din familie? Hvor godt forberedt er dere til å håndtere det uventede? Har du tenkt over hva dere skal gjøre for eksempel ved et langvarig strømbrudd, eller større ulykker? Har du nødvendig utstyr til å kunne håndtere et strømbrudd over noen dager? Hva gjør du dersom vannet blir borte? Ting som kan være kjekt å ha i huset er; drikkevann, tørrmat, radio med batterier, lommelykt, stearinlys, fyrstikker, ved, førstehjelpsutstyr, kokeapparat for gass eller rødsprit og kanskje noen kontanter. TOTALFORSVAR. Hensikten med denne påminnelsen er å oppfordre alle til å få en litt sikrere hverdag. For enkelte er kanskje dette helt naturlig, mens det for andre virker det kanskje underlig. Totalforsvarsperspektivet er på full fart inn igjen, og hvordan vi forbereder oss hjemme vil bidra til å hjelpe myndighetene å håndtere forskjellige situasjoner. For de som ønsker å lese mer om dette vil jeg anbefale; - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som har gode og informative sider som er vel verdt en kikk. -Nettsiden (laget av DSB) som har gode tips om hvordan man kan forebygge uhell hjemme. 58 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 59

31 Returadresse: HEIMEVERNSSTABEN POSTBOKS 393 TERNINGMOEN 2403 ELVERUM HOLD DEG OPPDATERT! FØLG, LIK