HEIMEVERNET HVA? HVEM? HVORDAN? Vi har sett nærmere på hva HV egentlig er. TO HV-VETERANER TAKKER AV f 30

Transkript

1 HEIMEVERNET ÅRGANG 70 - UTGAVE 3/ HEIMEVERNSBLADET UTGIS AV KOMMUNIKASJONSSEKSJONEN I HEIMEVERNET HVA? HVEM? HVORDAN? Vi har sett nærmere på hva HV egentlig er. TO HV-VETERANER TAKKER AV f 30

2 NYTT I HV 6 NYTT I HV STØRRE EFFEKT AV ÅRLIG TRENING NYTILFØRT: E Kine Sophie Steffensen og Thao Le var blant de mange som møtte opp da Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt 16 (HV-16) hadde såkalt nytilførsel av personell i Setermoen leir. Økt satsning på Heimevernet i Finnmark førte til at alle mannskaper og befal i HV-17 fikk øve i TEKST: SVEIN SJØVEIAN, FOTO: MIKKEL STRØM BLE OVERRASKET AV HEIMEVERNET Kine Sophie Steffensen og Thao Le ble noe overrasket da de tre år etter førstegangstjenesten fikk et brev fra Heimevernet. Men nå ser de fram til å ta på seg uniformen igjen. TEKST OG FOTO: JONNY KARLSEN Finnmark heimevernsdistrikt 17 fikk som følge av økt satsning på Forsvaret og Heimevernet i Finnmark for treningsåret 2017, gitt økonomiske ramme slik at samtlige heimevernsområder kunne trene og øve i Normalfordelingen har de siste årene vært en såkalt 2-1-modell, hvor to tredjedeler av styrken trener med både mannskaper og befal, og den siste tredjedelen kun gjennomfører befalstrening i løpet av ett år. I oktober gjennomførte de tre siste områdene i HV- 17 sin årlige trening. Områdene Tana, Varanger og Sør-Varanger deltok i en større øvelse i Øst-Finnmark. Dermed fikk alle områdene til HV-17 trent og øvd sine befal og mannskaper i ØKT MOTIVASJON OG ENGASJEMENT. - Først og fremst skaper mer trening økt motivasjon og engasjement. Dernest oppfattes den økte treningen å gi mer tro på det vi gjør og tillit til at Heimevernet vil gjøre en forskjell i en eventuell skarp situasjon. Dette har vi fått tilbakemelding på fra soldatene i områdestrukturen i år, sier oberstløytnant Stein Høye, sjef for HV-17. Økt årlig antall dager til trening og øving gir videre rom for å variere treningenes innhold. Befalet får en bedre anledning til utvikling og vedlikehold av eget planverk for oppsetning og oppdragsløsning. BEDRE KVALITET. - Det er for tidlig å dokumentere effekten av økt trening, men over tid er det å forvente at områdene foruten økt evne til oppdragsløsning i form av bedret kvalitet på utførelsen rent stridsteknisk, også vil oppleve økt motivasjon for å delta både på treninger og øvelser. Og ikke minst mer vilje til deltakelse på kurs og større rekruttering av befal gjennom kurs i Heimevernet. - Økt antall treningsdager vil gi bedre anledning for befalet til utvikling og vedlikehold av eget planverk for oppsetting og oppdragsløsning. Vi har merket oss at omdømme har blitt bedre både internt og eksternt. Signalene kommer fra våre samarbeidspartnere og publikum generelt, sier sjefen for HV-17. ØVER MER: E Audun Bang Eriksen og Brynjar Alexandersen fra HV-17 er blant mannskapene i distriktet som har fått øve og trene mer som en følge av økt satsning på Forsvaret og Heimevernet i Finnmark for treningsåret Nylig hadde Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt 16 (HV-16) nytilførsel av personell. Dette ble gjennomført i Setermoen leir. Her fikk de framtidige soldatene i Heimevernet blant annet utdelt uniform og annen personlig utrustning, utenom våpen, som de trenger for å tjenestegjøre i grønt igjen. De som møtte fikk også med seg hjem en god del informasjon om hva som venter dem fremover. SPENNENDE. Kine Sophie Steffensen og Thao Le var blant de oppmøtte. De kommer egentlig fra Oslo, men studerer nå i Tromsø. Førstegangstjenesten ble gjennomført i 2014 som sanitetssoldater. For dem kom brevet om oppmøte på Setermoen som en liten overraskelse. - Det var spennende å få innkallelsen. Men jeg må innrømme at jeg hadde litt blandede følelser da jeg åpnet brevet og så hva som sto der, forteller Le. For det ikke alle tenker over, er at som vernepliktig plikter du å gjennomføre inntil 19 måneder (575 dager) ordinær militærtjeneste. Det er dette som er verneplikten. Ordinær tjeneste er førstegangstjeneste, repetisjonstjeneste og vanlig heimevernstjeneste. Det betyr at når du har gjennomført 12 eller 18 måneder med førstegangstjeneste, kan Forsvaret kalle deg inn til respektive 7 eller 1 måneder repetisjonstjeneste eller heimevernstjeneste fram til det året du fyller 44 eller 55 år (se faktaboks). Dette er bestemt av Stortinget. INNSATSSTYRKEN. Steffensen og Le velger uansett å se positivt på saken og vurderer å gjøre noe mer ut av verneplikten som gjenstår. Begge tok med seg hjem søknadsskjema til innsatsstyrke Claymore. Det betyr opp til 30 dager ekstra i året i grønn tjeneste. Men til gjengjeld er blant annet godtgjørelsen bedre enn ved ordinær tjeneste i Heimevernet. - Dersom man først skal inn er det greit å bli flink til det man skal gjøre. I innsatsstyrken regner jeg med å få mer kunnskap om det jeg lærte i førstegangstjenesten, sier Steffensen, som sammen med Le syntes opplegget på Setermoen for de nytilførte fungerte greit. De to hadde kun èn bekymring før hjemreisen. - Det eneste jeg er litt redd for nå er hvor mye utstyr vi får utlevert. For jeg har ikke så veldig mye plass på det lille rommet jeg bor i ved universitetet, smiler Kine Sophie Steffensen. FAKTA OM VERNEPLIKTEN. - Over halvparten av de som avtjener førstegangstjeneste blir overført til Heimevernet. - For å bli innkalt til tjeneste i Heimevernet må du, i tillegg til å ha fullført førstegangstjeneste eller utdanning i Forsvaret, ha god helse og plettfri vandel. - I Heimevernet er den årlige ordinære tjenesteplikten inntil 6 dager for menige/ visekorporaler/korporaler til man er 44 år, eller inntil 9 dager for befal og spesialister fram til en fyller 55 år. - I repetisjonstjeneste og årlig trening i Heimevernet blir du kalt inn til øvelser for å holde ved like både det du har trent på og kunnskapen om din egen rolle i krise eller krig. - Om du inngår kontrakt med en av Heimevernets innsatsstyrker, får du i tillegg inntil 30 dager pliktig tjeneste per år. - Tjeneste i Heimevernets innsatsstyrker regnes som frivillig tjeneste, og de ekstra 30 dagene per år regnes ikke inn i de 19 månedene med ordinær tjenesteplikt. 2 HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 3

3 INNHOLD 03 NYTT I HV Ble overrasket av HV AKTUELT Stort og smått fra HV-Norge 10 TEMA Dette er Heimevernet 12 SPALTEN TIL SJEFSSERSJANTEN Status for OR-korpset 16 SLIK FUNGERER HV-STABEN Vi besøkte Terningmoen 26 I GOD FORM Soldatene i HV er i god form 28 STØTTEFUNKSJONENE Hva gjør spesialistene i HV? UTGIVER f REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Brigader Ivar Halset, NK/stabssjef HV Fungerende redaktør: Stabssersjant Jonny Karlsen PRESSE- OG INFORMASJON I HEIMEVERNET: Kommunikasjonssjef HV: Oberstløytnant Ola K. Christensen Fagleder kommunikasjon HV: Orlogskaptein Rolf K. Ytterstad Presse- og informasjonsoffiser Midt-Norge: Kaptein Rune Sævik Presse- og informasjonsbefal Nord-Norge: Stabssersjant Jonny Karlsen Presse- og informasjonskonsulent HVST: Stein Cato Nybakken Presse- og informasjonskonsulent Vestlandet: Tore Ellingsen Presse- og informasjonsassistenter: Mikkel Strøm, Helena Wian og Ola Garbo Grafisk design: Tore Ellingsen KONTAKT Jonny Karlsen Telefon: Epost: karlsen@hvbladet.no Heimevernsbladet Postboks 393 Terningmoen 2403 Elverum forsvaret.no/hv 30 PORTRETTET To HV-veteraner takker av 38 BAKGRUNN FRA HV Ny forsvarsminister Frank Bakke-Jensen 40 NY SJEF FOR HV Eirik Kristoffersen gleder seg 42 KIOSK-TRENING Soldater inn i «kiosken» for å lære seg noe nytt. 38 HVORDAN TAKLE REDSEL? Sjefspsykiateren om frykt 44 HV TRENGER MER BEFAL Vi besøkte et troppsjefskurs 48 HV-FAMILIEN Brødrene Richard og Fredrik, samt far Jan Aspheim er med. 58 LEDER Sjef Heimevernets ord g DISTRIKT MED UTSIKT Setnesmoen leir, hvor Møre og Fjordane heimevernsdistrikt HV-11 holder til, ligger pakket inn av de kjente fjellene i Romsdalen. 20 Foto: Ove Ronny Haraldsen NY SJEF HV Ny sjef for Heimevernet heter Eirik Kristoffersen. Generalmajoren gleder seg til å bli bedre kjent med HV-Norge. g SAGNOMSUST LEKSJON Sjefssersjanten i HV-12 mener prostatasjekk bør være en del av drillen «Klar til strid» Foto: Mikkel Strøm Foto: Mikkel Strøm TRYKK Ålgård Offset AS Bladet ble sendt til trykk 24. november OPPLAG FORSIDEBILDE Soldat fra HV-02 under øvelse Hovedstad, som var Heimevernets største øvelse på Østlandet i år. Over 3000 soldater deltok på øvelsen. Foto: Marte Brohaug 18 Foto: Stein Cato Nybakken c VETERANER TAKKER AV Sjef Heimevernet, generalmajor Tor Rune Raabye, har denne høsten takket av to veteraner, sjefsprest Elling Erichsen (t.v.) og sjefsjurist Sten Løitegaard. Les mer om dem i portrettet. FØLG OSS PÅ Snapchat Facebook Instagram Twitter Foto: Helena Wian c BEFAL-PRODUSENTEN Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) på Dombås har produsert nær befal siden oppstarten i Foto: Rune Sævik 52 Foto: Privat a FIKK SPESIELL HONNØR Marius Storli måtte ta i bruk både militær og sivil kompetanse da den amerikanske destroyeren USS Ross lå til havn i Tromsø 4 HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 5

4 h AKTUELT AKTUELT 6 HV: VERNER - VOKTER - VIRKER 1 HV: Over har vært soldater i Heimevernet fra 1946 og fram til i dag. ØVELSE HOVEDSTAD: E Soldater fra Innsatsstyrke Polar Bear VI i HV-01 vinker til nysgjerrige skolebarn under øvelse Hovedstad som var i midten av september. Foto: Marius Kaniewski/Forsvaret 2 ØVELSE HEIMDALL: E I starten av september var det øvelse Heimdall i HV-16. På bildet ser vi Harstad HV-område, som klargjør seg til å overflytte mannskaper med helikopter ut til objektet sitt. Foto: Kristian Berg/ Forsvaret 2 1 HEIMEVERNET RUNDT HV-01: har vært gjennom en hektisk periode med øvingsledelsesansvar for øvelse Hovedstad, gjennomført en befalstrening og en treningsperiode for områdestruktur samt deltatt med distriktsstaben på øv Gram/Polaris. I-styrke Polar Bear VI har deltatt på øvelse Hovedstad og øvelse Aurora i Sverige samt gjennomført skyting med avdelingsvåpen. HV-01 skal frem til første kvartal 2018 blant annet delta på FSK-øvelsen Hjortefot, ha nytilføring, gjennomføre grunnleggende og videregående LF-kurs og planlegging av vår deltakelse på øvelse Trident Juncture. HV-02: har sammen med øvrige distrikter i region 1, andre militære avdelinger og sivile samarbeidspartnere gjennomført øvelse Hovedstad Med HV-01 som planlegger og tilrettelegger av spillet ble øvelsen en stor suksess for både militære og sivile. Scenariet med væpnet konflikt/krig utfordret alle deltagerne på en god og realistisk måte. HV-02 D-stab og I-styrke Derby ble evaluert. Vi er spesielt stolte av Derbys supre resultat. Befalstreninger, oppsamlingstrening, TP 4 for Derby og planlegging for neste virksomhetsår tar det meste av tiden fram mot årsslutt. HV-03: De to viktigste begivenhetene i perioden har vært øvelse Djerv der distriktstab, innsatsstyrke og flere områder deltok, samt en befalstrening for fem områder. Videre er omvæpningskurs for MP-7 blitt gjennomført. Alle soldater takkes for innsatsen! Vi skal være stolte over godt utbytte og gode resultater. HV-05: startet halvåret med styrkebeskyttelse, og vi avslutter med det samme. Dette er god erfaring og «trening» med tanke på neste år. Samtidig har det vært et halvår med meget høy aktivitet. Seks områder er trent, fagkurs er gjennomført, d-staben har deltatt på Øvelse TRJ 17/Gram og Grebe har vært deltagere på alt fra Øvelse Hovedstad til trening av UTR. Oppsummert; vi er der vi kan og skal være med de ressurser vi har. 6 HEIMEVERNET VINTER 2017 HV-08: Vi har gjennomført ett grunnkurs lederskap og ett lagførerkurs gevær for opp mot hundre nye tiltenkte lagførere og nestlagførere. Distriktet har startet planlegging rundt etablering av en ny innsatsstyrke (Varg). Vi har i perioden tilrettelagt for tre jubileumstreff etter befalskolekullene uteksaminert ved Befalsskolen ved Hærens transportkorps- og intendantur i periodene 1977, 1980 og Det er gjennomført omvæpningstreninger for HV-områder. Det er gjennomført befalstreninger for seks HV-områder. For HV-områdene Gimra, Suldal og Lister er det gjennomført årlig trening. For innsatstyrke Osprey-Varg er det gjennomført to treninger i perioden hver med 4 dagers varighet. Det er også gjennomført en spesialisttrening i slutten av november. Parallelt med dette er det gjennomført to opptak til innsatsstyrke Osprey-Varg. Vi har også gjennomført en tredagers øvelse Høst for et trettitalls HV-ungdommer. Distriktet har engasjert store deler av stabens personell under øvelse Gram/Polaris. I tillegg fortsetter prosjektet opptrening av Georgia National Guard med uforminsket kraft. HV-09: har etter sommeren gjennomført seks områdetreninger, fem kadretreninger og ett troppssjef 2-kurs. Mye innsats var innledningsvis rettet mot Sykkel-VM Både utrykningsområde Os og innsatsstyrke Bjørn West gjennomførte trening gjennom hele mesterskapet samtidig som de hadde beredskap for støtte til politiet dersom nødvendig. I midten av oktober ble distriktet og FLO ved RLL-V gjenstand for en uvarslet beredskapstest. Gode tilbakemeldinger og bestått til alle involverte. HV-11: I august/september ble det holdt et lagførerkurs som resulterte i 37 nye og svært dyktige fremtidige ledere til områdestrukturen. To områder, Storfjord og Ålesund, har hatt sin befalstrening på Setnesmoen. «Øvelse drill» med I-styrke Archery ble gjennomført i oktober med et sterkt fokus på lag- og enkeltmannsferdigheter Det er i tillegg mye aktivitet på Nordmøre relatert til neste års NATO-øvelse. I hele høst har det vært en rekke møter med fylkesmenn, politi og andre aktører i rammen av Totalforsvaret. Deler av distriktsstaben deltok på øvelse Gram, og deretter gjennomføres det et troppssjefskurs på Setnesmoen. I uke 44 ble de to SHV områdene, Sunnmøre og Nordmøre, lagt ned i tråd med Stortingets beslutning og oppdrag gitt fra sjef Heimevernet. HV-12: 2018 blir igjen et viktig år for HV-12. Rotasjonsstyrken fra marinekorpset er besluttet videreført ut 2018 og neste kontingent kommer til Værnes i mars/april. Samtidig klargjør igjen HV-12 for mottak av Minnesota National Guard og den 45. Norex-utvekslingen. Denne gangen er sommerutveksling. Straks over sommeren støtter HV-12 Landsskytterstevnet som for første gang gjennomføres på Stjørdal. Med en forventning om opp til skyttere blir dette et stort løft for distriktet med høy aktivitet i skytefeltene Leksdal og Frigård i de to første ukene i august. Skytterdronningen eller kongen forventes knapt å ha løftet kongepokalen over hodet før de første elementene fra marinekorpset ankommer Norge for oppkjøringen til øvelse Trident Juncture 18, en aktivitet som forventes å forbli distriktets hovedfokus ut HV-14: Sør-Hålogaland HV-distrikt 14 har i perioden fått ny distriktssjef, oblt. Bengt Henriksen. Styrkeproduksjonen har fortsatt med uforminsket styrke til en nesten komplett omvæpning til nye håndvåpen for områdene samt øvelser/trening for innsatsstyrke Heron og stab HV-14. Materielloppfyllingen fortsetter for fullt i den hensikt å få bedre operativ effekt hos våre avdelinger. Innføring av MB-multi til Heron er nå i gang. HV-14 har i tillegg utviklet sin visjon til: «KLAR TIL STRID ALLTID.» I-styrke Claymore har gjennomført sin årlige høst-trening. I tillegg har det jobbet intensivt for å få tropp i Claymore oppsatt med Multi III operativ. Øvelse Heimdall ble gjennomført i september med totalt ca 750 kvinner og menn som fikk god trening. Det jobbes målrettet for å øke den operative evne og få beredskapsklare områder. I høst ble nok ett område til beredskapsklart etter å ha bestått taktisk evaluering og egenevaluering. HV-17: har i høst konsentrert seg om internopplæring innen HMS, årets hovedøvelse i Øst- Finnmark, samt deltatt under to 17-operasjoner i forbindelse med leteaksjoner i Finnmark. Leteaksjonene er for vår del både viktige samfunnsbidrag, og kontroll av beredskap, noe som har fungert meget bra. Nå gjenstår HV-stabens avdelingsevaluering og et par mindre kurs/treninger før julefreden skal senke seg over vårt ansvarsområde. HVSKS: Heimevernets nye kursrekker er nå ferdigstilt og klar til å iverksettes 1. januar Da OMT ikke er ferdig implementert noe sted i organisasjonen, er HVSKS forberedt på å revidere kursene etter hvert som ansvar, myndighet og arbeidsfordeling mellom OR og OF blir enda klarere enn det er i dag. Kursvirksomheten har ikke blitt preget av dette, men dessverre er oppmøteprosenten lav, noe som nok har sammensatte årsaker. Dette håper vi bedres snarest, og ser frem til områdesjefskurs og E&S-kurs område som avslutning på Nordisk sjefskurs ble i år arrangert på Dombås, og til neste år blir det i Nymindegab i Danmark. Mange erfarne områdesjefer fra Norge deltok i år, og kurset var revidert for første gang siden oppstarten. Det vil si at personell som har gått kurset tidligere kan søke igjen, noe som har vært intensjonen hele veien. Dette kurset er uke 46 hvert år, og i så måte enkelt å planlegge med for både elever og skoler. HV-16: Perioden har vært intensiv med mange ulike aktiviteter. Det er gjennomført flere årlige treninger, befalstreninger og kurs. VINTER HEIMEVERNET 7

5 h AKTUELT AKTUELT 6 AKTUELTf VARSLES VIA SMS E Heimevernet innfører en ny og forbedret mobilbasert varslingstjeneste fra januar Med det nye systemet kan Heimevernet nå ut til befal og mannskap i løpet av få minutter. Det er det norske selskapet Unified Messaging Systems (UMS) som har utviklet teknologien og som leverer systemet som nå tas i bruk befal og mannskap vil i fremtiden kalles inn via både SMS og via talemeldinger. TETT SAMARBEID MELLOM HV OG DFS E Instruktører med erfaring fra landslagsnivå stilte opp da Sør-Hålogaland Heimevernsdistrikt-14 (HV-14) arrangerte instruktørkurs i regi av Det Frivillige Skyttervesen (DFS). Tirsdag 10. til fredag 13. oktober arrangerte HV-14 i samarbeid med DFS skyteinstruktørkurs 1 på Drevjamoen Ekserserplass for instruktører i HV-14. De 25 elevene kom fra både områdestrukturen og Innsatsstyrke Heron. DFS stilte med tre instruktører, en av disse også med lang erfaring fra landslagsnivå. SAMARBEID: HV-14 OG DFS ARRANGERTE INSTRUKTØRKURS SAMMEN. FOTO: PER-INGE JOHNSEN/HV-14 Major Svein R. Rogne, som er utdanningsansvarlig ved HV-14, har i flere år prøvd å få dette kurset arrangert lokalt og var svært fornøyd da det lot seg gjøre i år. - Totalt sett har 2017 vært et godt år for samarbeidet mellom DFS og HV. I 2018 håper vi å se en effekt av dette, fastslår Rogne. Systemet vil også benyttes for å varsle folk i nærområdet når øvelser avholdes. Ved naturkatastrofer og andre uforutsette hendelser, vil folk kunne motta SMS-varsel med utgangspunkt i deres lokasjon. Slik kan man bidra til raskere utrykning og til å spare liv og materiell. SOSIALE MEDIER E Bruker du sosiale medier privat? Da kan det være lurt å lese Forsvarets nye policy for bruk av sosiale medier. Det er mange som har etterspurt kjøreregler for ansattes bruk av sosiale medier. Denne policyen synliggjør hva vi må ta hensyn til hvis vi vil bruke sosiale medier privat, sier kommandør Hans Kristian Herland, sjef for Forsvarets sikkerhetsavdeling. Herland påpeker at Forsvaret ikke ønsker å begrense ansattes ytringsfrihet. Vi opplever at ansatte etterspør rammer, og denne policyen skal hjelpe dem til å ta gode valg. Dette er et verktøy slik at de blir mer bevisste sin rolle i sosiale medier, understreker han. RASKERE KLARE, MER UTHOLDENDE E Ingen omveier om depotet eller lagre for å hente utstyr, bare rett i felt. Under Øvelse Heimdall i HV-16 har Heimevernet fått merke hva effektiv logistikk betyr for stridsevnen. TEKST: LARS PETTER HALLINGSTORP, INFORMASJONSRÅDGIVER FLO FOTO: KRISTIAN BERG/FORSVARET 750 HV-soldater fra HV-16 deltok i september på øvelse Heimdall i Harstad og Ofoten-regionen. Til forskjell fra tidligere slapp de å dra innom både depot og flere lagre for å samle utstyr og materiell før oppmøte. FERDIGPAKKET OG KLART. Nå kommer materiellet rett på oppsettingssted, ferdig pakket i containere og nok til å holde ut så lenge det er behov. Det gir HV mer tid til øving og trening. Vi får personlig bekledning og utrustning, uniformer, som vi kan bytte. Det er forbruksmateriell, drivstoff og sperremateriell. Det er egentlig alt vi trenger for å kunne løse oppdrag og sloss, forklarer major Håkon Strand, G4 i HV-16. MAKSIMUM 12 TIMER. Løsningen er utarbeidet av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) for å gi HV hurtigere responstid og lengre utholdenhet. Fra containerne settes på bil til de er framme ved HV-området skal det ikke ta mer enn 12 timer. Nå kontra før er dette systemet mye bedre, med at nå får vi alt levert på oppsettingssted. Før brukte vi mye tid på å hente ut materiell overalt, sier administrasjonsoffiser, fenrik Nils Ole Vannli(bilde) i HV-16. FOTO: MIKKEL STRØM MULTI TIL HV E I 2017 har Heimevernet fått 30 av Forsvarets nye MB Multi, en ombygd versjon av Forsvarets legendariske MB Feltvogn, kjent i det sivile som Mercedes-Benz Geländewagen. Bilen har gått fra å være et kjøretøy for frakt av personell og utstyr, til en robust angrepsplattform med enestående terrengegenskaper. Konseptet MB Multi ble startet i 2001 av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Ytterligere 30 vogner står på lager og er klare for å tas ut dersom HV tildeles økonomi til dette. Herland påpeker at policyen ikke tar for seg Forsvarets offisielle kommunikasjon i sosiale medier. Sosiale medier er gode kanaler for å nå ut til publikum, og den offisielle bruken styres av Forsvarets mediesenter som har fagansvaret for Forsvarets eksterne kommunikasjon i digitale kanaler, sier Herland. Sjefen for Forsvarets sikkerhetsavdeling oppfordrer ansatte til å skape gode diskusjoner og aktivt bidra til å styrke sikkerhetsarbeidet i egen avdeling. Husk at sikkerhet er noe vi skal være bevisste på gjennom hele året. Det gjelder også vår private bruk av sosiale medier, understreker han. Les den nye policyen på våre nettsider: forsvaret.no/hv 8 HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 9

6 HEIMEVERNET DETTE ER HEIMEVERNET Hva er egentlig Heimevernet? En militær organisasjon, ja. Men det som kjennetegner HV er menneskene, lokalkunnskapen, sivil og militær kompetanse som kan brukes om hverandre og så mye mer. Alle fra øverste sjef til soldaten som er på sin første øvelse utgjør Heimevernet på hver sin unike måte. Noen er mer motivert enn andre, men alle bidrar på sitt vis for på best mulig måte å forsvare sitt hus, sin familie og sin hjemplass. Det er selve kjernen i Heimevernet. På de neste sidene gir vi et lite innblikk i deler av denne organisasjonen som ble opprettet i HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 11

7 h TEMA HEIMEVERNET TEMA HEIMEVERNET 6 Spesialistene gir god effekt! Heimevernet har begrensede ressurser til trening og utdanning. Samtidig har vi noen sterke sider som skiller oss fra forsvarsgrenene. Vi har en voksen soldatmasse med en tungt sammensatt kompetanse i ryggsekken, vi har et meget stort nettverk ut i det sivile samfunnets ressurser og vi er lokalt forankret. Heimevernet sitt potensiale ligger i å utnytte våre fortrinn og vår kreativitet optimalt både i styrkeproduksjon og i operasjoner. Samtidig må vi gjøre tiltak som reduserer våre svakheter. Det krever offiserer (OF) med en styrket evne til taktisk tenkning og planlegging. De må kjenne godt til vår egen organisasjon og hva slags støtte som kan trekkes ut fra det sivile samfunnet. For å få til dette må det gjøres gode vurderinger når vi rekrutterer og vi må gi offiserene spesialisert utdanning rettet mot den funksjonen de skal dekke. Videre er det vesentlig at de får trene og øve i funksjonen de har og ikke bare tilrettelegge for resten av avdelingen. KJERNEN. For å omsette ordrer og planer i praksis trenger vi håndverkere med høy kvalitet. Det krever fagkunnskap og erfaring for å gjøre ord om til handling med høy kvalitet. Befalskorpset skal bygge gode nok ferdigheter på enkeltmanns- og lagsnivå og de skal sørge for at det gis tilstrekkelig understøttelse med samband, logistikk, sanitet og andre viktige støttefunksjoner. I framtidens slagfelt kreves det spesialister og befal (other ranks = OR) som har tung fagkompetanse, erfaring og som kjenner godt til de mange små detaljene som i praksis utgjør forskjellen på suksess og fiasko. Det jeg har beskrevet over er kjernen i ny personellordning i Forsvaret (OMT). Min klare oppfatning er at dette er en hensiktsmessig vei å gå, spesielt for en organisasjon med knappe ressurser. Da blir spesialisering et nøkkelord. GUTTORM BENTDAL SERSJANTMAJOR I HEIMEVERNET Jeg erfarer at implementeringen av OMT i styrkestrukturen til HV går meget bra. Vi har allerede nesten 90 prosent av områdesersjantene på plass og vi er på god vei med å innføre troppssersjantene. Avdelingene forteller at de allerede merker en god effekt. Kvaliteten på trening og utdanning for mannskapene har økt og sjefer/offiserer får frigjort mer tid til å fokusere på egen trening og utvikling. KURSREKKENE. Nye kursrekker for styrkestrukturen vil bli iverksatt fra Her er det egne kursrekker for henholdsvis offiserer og befal der vi i større grad enn tidligere spesialiserer i forhold til funksjon og hvilken søyle du hører til (OR eller OF). I 2018 satser vi tungt på å utdanne nye områdesersjanter. Disse skal ha en sentral rolle i det videre implementeringsløpet av OR-korpset i styrkestrukturen. Det vil bli gjennomført tre kurs med totalt ca. 120 elever i Kursene gjennomføres henholdsvis på Dombås, Heistadmoen og på Setermoen. Resterende områdesersjanter blir tilbudt kursplass i Ny stående ordre for godtgjøring til styrkestrukturen er under utarbeidelse. Menig personell (OR1 og 1+) vil fortsatt ha tjenestegodtgjøring med diverse tillegg. Resterende (OR2-9 og OF) vil få godtgjøring etter grad. Her er det viktig å treffe godt med nivelleringen. Det er vesentlig at vårt personell får en anstendig godtgjøring som står i samsvar med oppgaver, ansvar og krav til kompetanse. Den må også være på nivå med hva vi finner i andre sammenlignbare beredskapsorganisasjoner. Samtidig må vi fortsette med en nøktern tilnærming som alltid har vært en del av Heimevernets varemerke. Revisjon av avansementsbestemmelsene, slik at disse er tilpasset OMT, er også kommet langt. Her har vi en felles jobb å gjøre med å heve statusen på de nye spesialistgradene (OR2-4). Før var en korporal ofte en uerfaren soldat. I morgendagens forsvar er en OR2-4 en meget erfaren spesialist og håndverker. Dette må vi ha et aktivt forhold til. Det krever vilje for å endre en kultur. EVALUERES. I produksjonsstrukturen har vi en litt lengre vei å gå. Det er etter mitt skjønn et stort behov for å se på organiseringen av distriktstabene og Heimevernsstaben. Hvilke stillinger som skal defineres som OF og OR må sees i sammenheng med hvilke oppgaver den enkelte skal løse og hvilke type kompetanse som er påkrevd. Her må vi rette blikket langt framover. Den nye utdanningsreformen sier blant annet mye om hvor vi i framtiden henter personell med forskjellig type kompetanse fra. Det er også viktig for rekruttering til Heimevernet at tjeneste i HV blir oppfattet som positivt for den videre karriere. Medio 2018 vil det for øvrig bli gjennomført en evaluering av implementeringsprosessen av OMT i Forsvaret. Fokusområder vil være kultur, organisasjon, personell og karriere/tjeneste. 12 HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 13

8 TEMA HEIMEVERNET 6 h TEMA HEIMEVERNET LANDSDEKKENDE Heimevernet har lokal tilstedeværelse, lokal kjennskap og rask reaksjonsevne i hele landet. GRAFIKK TORGEIR SOLLID HEIMEVERNSDISTRIKT 09 HEIMEVERNSDISTRIKT 03 BERGENHUS TELEMARK OG BUSKERUD Bergenhus festning, Bergen Heistadmoen leir, Kongsberg 4731 ANTALL SOLDATER Ansvar for: Hordaland Sogn og Fjordane INNSATSSTYRKE BJØRN WEST HEIMEVERNSDISTRIKT 14 SØR-HÅLOGALAND Drevjamoen, Mosjøen Ansvar for: Nordland INNSATSSTYRKE 3119 HERON ANTALL SOLDATER 3057 ANTALL SOLDATER Ansvar for: Telemark Buskerud INNSATSSTYRKE HEIMEVERNSDISTRIKT 11 MØRE OG FJORDANE Setnesmoen, Åndalsnes Ansvar for: Sogn og Fjordane Møre og Romsdal INNSATSSTYRKE 3145 ARCHERY HEIMEVERNSDISTRIKT 17 FINNMARK ANTALL SOLDATER Porsanger garnison, Porsangermoen HEIMEVERNSDISTRIKT 16 NORD-HÅLOGALAND GUNNERSIDE Elvegårdsmoen, Narvik Ansvar for: Nordland Troms HEIMEVERNSDISTRIKT INNSATSSTYRKE CLAYMORE ANKLET Ansvar for: Finnmark INNSATSSTYRKE 2138 IDA & LYRA ANTALL SOLDATER ANTALL SOLDATER HEIMEVERNSDISTRIKT 12 AGDER OG ROGALAND TRØNDELAG Vatneleiren, Sandnes Værnes garnison, Stjørdal Ansvar for: Nord -Trøndelag Sør -Trøndelag 5986 RUSSLAND INNSATSSTYRKE RYPE ANTALL SOLDATER 6304 SVERIGE Dombås ANTALL SOLDATER HEIMEVERNSDISTRIKT 05 OPPLANDSKE Terningmoen leir, Elverum Ansvar for: Aust- og Vest Agder Rogaland Ansvar for: Hedmark Oppland 3285 INNSATSSTYRKE GREBE ANTALL SOLDATER Heimevernets skoleog kompetansesenter HVKS Dombås INNSATSSTYRKE OSPREY VARG HEIMEVERNSDISTRIKT 02 OSLO OG AKERSHUS Lutvann leir, Oslo Ansvar for: Oslo Akershus 5376 INNSATSSTYRKE DERBY ANTALL SOLDATER Heimevernsstaben Terretorielt operasjonssenter FINLAND HEIMEVERNSDISTRIKT 01 OSLOFJORD Rydde flystasjon, Moss Ansvar for: Østfold Vestfold 14 HEIMEVERNET VINTER HVST Terningmoen INNSATSSTYRKE POLAR BEAR VI ANTALL SOLDATER VINTER HEIMEVERNET 15

9 h TEMA HEIMEVERNET TEMA HEIMEVERNET PORTRETTET 6 EN «FLERHODET» STAB - Tillit er en vesentlig ingrediens i mitt lederskap. Gi en arbeidstaker stort handlingsrom, så vil vedkommende blomstre og trives og du vil la deg forbløffe over hva som presteres. TEKST: OLA K. CHRISTENSEN FOTO: OLE GARBO Mener Ivar Halset, nestkommanderende for Heimevernet og sjef for HV-staben på Terningmoen i Elverum. Fra og med 1. januar 2018 utvides brigaderens ansvarsområde til også å være sjef for Heimevernets taktiske kommando, som innbefatter et territorielt operasjonssenter integrert i HV-staben. ILDDÅP. På nyåret utvides dermed virksomheten til å omhandle operasjoner der HV-staben skal lede distriktene også i operasjoner i tillegg til å utøve de funksjonene HV-staben alltid har ivaretatt, nemlig styrkeproduksjon og styring. Under høstens nasjonale stabsøvelse Gram fikk det splitter nye operasjonssenteret sin ilddåp, der brigaderen og staben daglig ledet operasjonene i tillegg til å ivareta den daglige driften; med andre ord var det to parallelle «hjul» som rullet samtidig henholdsvis styrkeproduksjon og operasjoner. - En krevende, dog en særdeles lærerik prosess, mener Ivar Halset, om opptakten til rollen som en taktisk kommando. Og at det hele gikk relativt smertefritt, overrasker ikke stabssjefen med en klar henvising til sin G-stab, som HV-staben ble organisert som fra og med 1. august. KOMPLEKST. - En stab med et bredt saksfelt bemannet av dyktige og erfarne offiserer og sivile medarbeidere. Min jobb er å være til stede i staben og utøve en helhetsorientert ledelse ikke detaljstyre G-rekka men skape gode prosesser og koordinere virksomheten gjennom god ledelse. Staben skal ha ett mål for øyet det som altså er selve fundamentet for en landsdekkende militær beredskapsorganisasjon som vår nemlig å være beredskapsklar hver eneste dag på kortest mulig tid, poengterer brigader Halset. Han etterlater ingen tvil om at det er viktig å minne seg selv på at en stab ikke har noen egenverdi, men jobber på vegne av styrkesjefen les: sjef Heimevernet for å legge forholdene best mulig til rette for underlagte enheter og dermed den stridende kvinne og mann på bakken. MEDPART. Men en stab utgjøres ikke av G-er, men av mennesker i avdelinger og seksjoner. For Ivar Halset er det viktig å la de som har jobben, gjøre jobben basert på tillit. Det samme gjelder hans syn på arbeidstakerorganisasjonene, som han jevnlig møter i regi av blant annet arbeidsmiljøutvalget og drøftingsmøter. - Husk at arbeidstakerorganisasjonene representerer våre ansatte og skal behandles som en medpart og ingen motpart. Samarbeidet med dem er etter min oppfatning veldig godt, og jeg forsøker alltid å møte representantene deres med ærlighet og åpenhet. Selvsagt kan det bli «temperatur» under møtene, det skulle jo bare mangle, ettersom vi har forskjellige roller men målsettingen er ofte sammenfallende. Jeg opplever derfor at alt kan diskuteres med organisasjonene, som ikke minst er gode innspillere og et godt korrektiv til Heimevernets virksomhet og utvikling. OPERASJONER, STYRKEPRODUKSJON OG STYRING E Fra 1. januar 2018 er sjef Heimevernet også ansvarlig for operasjoner i tillegg til styrkeproduksjon (utdanning av soldater og befal) og styring (økonomi- og virksomhetsstyring og forvaltning). Operasjonene planlegges og gjennomføres av en taktiske kommando benevnt Heimevernsstaben med et territorielt operasjonssenter (TOS) som har den direkte kontakten med og kommandoen over Heimevernets elleve distrikter. Det innebærer i praksis at sjefen for HV-staben også er sjef for Heimevernets taktiske kommando benevnt HV-staben med territorielt operasjonssenter. HELHETEN MÅ FUNGERE Heimevernet er en beredskapsorganisasjon som gjennom sin landsdekkende organisasjon og lokale tilhørighet har en høy reaksjonsevne. Det innebærer at vi raskt stiller med godt trent personell til løsing av militære oppdrag i henhold til definert ambisjonsnivå, som også innebærer å kunne støtte det sivile samfunnet. HV vil med sin tilstedeværelse og reaksjonsevne over det ganske land året rundt i de fleste tilfellene være de aller første militære styrkene som settes inn når noe uventet skjer. Den lokale forankringen er avgjørende for vår evne til hurtig reaksjon og muliggjør at beredskapsevnen i HV er langt høyere enn det de formelle kravene altså klartidene skulle tilsi. Ulike beredskapstester dokumenterer vår raske reaksjonsevne, og vi kan stille med meget betydelige deler av styrken kun etter få timer. Hva innebærer det å være beredskapsklar? Å inneha en høy reaksjonsevne? Dette handler så vel om en fysisk som en mental dimensjon, som favner alle sider ved vår egen organisasjon. Til enhver tid. Tradisjonelt har det å være beredskapsklar vært forbundet med fokus på ren styrkeproduksjon av enkeltindivider, lag, tropper og HV-områder altså årlig trening, når soldaten møter frem, får sitt våpen, gjennomfører treningen, innleverer våpenet for deretter å dimittere riktignok en «eksersis» som i seg selv er viktig nok. Men årlig trening og øving er bare èn av innsatsfaktorene som gjør oss beredskapsklar 365 dager i året. Hva med planverket; er dette revidert og ajour på alle nivå i HV-stab, distrikt og område? Er materiellet på oppsettingsstedet tilgjengelig og vedlikeholdt når bjella klinger? Enn logistikken; er den troverdig og understøtter den våre stridende enheter der og da samt over tid? Og personellet; er både mannskaper og befal fysisk og mentalt forberedt og skikket til å løse oppdraget? Med andre ord: Å være beredskapsklar forutsetter kort og godt en helhetlig systemtenkning det at alle de nevnte faktorer fungerer i et mest mulig knirkefritt samspill. Mentalt sett må denne systemtenkningen gjennomsyre all planlegging og alt av forberedelser og gjennomføringer les: hele vår virksomhet. Dette gjelder oss i HV, og det gjelder vel så mye våre samarbeidspartnere som vi er avhengige av «for å få hjulene til å snurre» gjennom leveranseavtalene. Også disse institusjonene må nemlig fungere og levere, noe som Heimevernet har store forventninger til. Ett stikkord er pålitelighet! Helheten må fungere, for at HV reagerer raskt når det usannsynlige blir sannsynlig slik at forutsetningene er mest mulig optimale når våre kvinner og menn skal håndtere en væpnet trussel. Her har vi alle et ansvar. Ellers kan det fort bli så som så med Forsvarets reelle operative evne og dermed troverdigheten vår. Alt henger sammen med alt. Til enhver tid! 16 HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 17

10 h TEMA HEIMEVERNET TEMA HEIMEVERNET 6 HEIMEVERNETS RYGGRAD Et HV-distrikt har ansvar for å ivareta lokalt territorielt ansvar innenfor eget distrikt, men hvem har ansvar for HV-distriktet? TEKST OG FOTO: HELENA WIAN OG OLE GARBO Bak øvelsene områdesoldatene og innsatsstyrken gjennomfører hvert år, ligger planlegging og tilrettelegging. Stabssjef for Møre og Fjordane heimevernsdistrikt HV-11, Ivar Hatlelid, er en av dem som daglig håndterer dette. I perioder er jeg mye ute på farten, forteller Hatlelid. Setnesmoen leir ligger pakket inn av de kjente fjellene i Romsdalen, som utgjør over halve kommunen. Stedet bærer på mye krigshistorie. Joachim Rønneberg er en av dem som er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han deltok i aksjonen mot tungtvannsanlegget på Vemork og Rjukan. Tanken på at flere kjente krigshelter er herfra gjør forsvarsviljen blant soldatene ekstra sterk. I omgivelsene av typisk nasjonalromantisk natur er vi stolte av å jobbe her, sier Hatlelid. Som stabssjef har Hatlelid et stort ansvar. Daglig drifter og leder han staben ved å gi og kontrollere oppdrag. En vanlig dag på jobb består av en del møter, både internt og eksternt. Hatlelid har vært militært ansatt i Heimevernet siden 1989 og stortrives. Jobben byr på en variert hverdag, et godt arbeidsmiljø og nok av utfordringer. Derfor vil jeg fortsette å jobbe her, sier Hatlelid. TOTALFORSVARET. En viktig del av jobben til en distriktstab er årvåkenhet og å samarbeide tett med sivilsamfunnet. I en eventuell krisesituasjon bidrar Heimevernet med blant annet vakthold og leteaksjoner. Å holde forbindelse med politiet, sivilforsvaret, fylkesmann og andre sivile aktører er nøkkelen til å lykkes. Heimevernet kan ikke stå og holde igjen når Mannen raser, men å forebygge skadene før og etter uhellet kan vi brukes til, sier Hatlelid. Flere av de ansatte i HV-11 er med i en alpin fjellredningsgruppe. ET TERRITORIELT ANSVAR. Før stod Hæren for det territorielle ansvaret i Norge, men i dag er dette Heimevernets oppgave å ivareta på vegne av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter. Som distriktssjef er det viktig å følge med på alt som skjer i distriktet, også utenfor leiren. For distriktssjef HV-11 John Arvid Svindland er ingen dager like. Jeg prøver å dra ut og bli kjent med andre distrikter så mye jeg kan, men det er også viktig å balansere, sier Svindland. Soldatene i Heimevernet trener lokalt og operasjonsområdet er dermed godt kjent. Med det kan de ligge et skritt foran en motstander. Å gjøre seg kjent med uteområdene i distriktet er noe Svindland med glede bruker fritiden sin på. Ofte går fritiden til friluft og turer i fjellet, sier Svindland. Å bo i området er ikke et krav til å jobbe i en distriktstab. Svindland gjør som mange andre og pendler til jobb. Jeg pendler fra Elverum til Åndalsnes og hver gang gir utsikten fra vinduet på toget meg et bevis på hvor vakkert det er her. ULIKT ANSVAR. I motsetning til soldatene, jobber staben i sin stilling året rundt. Der finner vi både militært og sivilt ansatte. Staben er organisert i ulike G-seksjoner. Det finnes seks av disse og hver har sitt ansvarsområde. For eksempel jobber noen med lønn og økonomi, mens andre med sikkerhet og etterretning. ÅNDALSNES: E Stabssjef Ivar Hatlelid stolt foran HV-statuen utenfor leiren til HV-11 i Åndalsnes. G SEKSJONENE: E G-1: Personell, kurskoordinering, lønn og økonomi E G-2: Sikkerhet og etterretning, personellsikkerhet/klarering E G-3: Operasjon E G-4: Logistikk og materiell E G-5: Plan og sivilmilitært samarbeid E G-6: Samband 18 HEIMEVERNET VINTER 2017 FOTO: HANS KRISTIAN BERGAN VINTER 2017 HEIMEVERNET 19

11 h TEMA TEMA Utdanning gjennom 70 år Hvert år tar mer enn soldater og befal ett eller flere kurs på Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås. Til neste år fyller skolen 70 år. TEKST OG FOTO: STEIN CATO NYBAKKEN Klokken er Søvndrukne kurselever samler seg rundt frokostbordet i messa. Praten dreier seg om gårsdagen og planene for dagen i dag. På kursplanen står det «smør lunsj». Alle som har vært inne til tjeneste vet hva det betyr. De vel 40 elevene har nettopp stått opp til uke to av troppssjefskurset og i dag blir det manøvertrening i teig. Det er kaldt på Dovre og snø i lufta, men ikke lenge etter frokost er alt utstyr gjennomgått, sjekket og lastet på kjøretøy. Så bærer det til skogs, som tusenvis har gjort før dem. Det skal bli mørkt innen de kommer inn igjen. STARTEN. Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) på Dombås har produsert nær befal siden oppstarten i 1948, hvorav utenlandske offiserer. Skolen nyter i dag stor anerkjennelse både i Forsvaret og hos allierte. Skolen, som fyller 70 år i 2018, kostet i sin tid kroner å bygge og da daværende forsvarsminister Jens Christian Hauge offisielt åpnet skolen 27. juni i 1948 uttalte han: «Det er mange måter å forvalte bevilgede midler på. Noen får lite eller ingenting ut av en sum, mens andre kan oppnå det utrolige. Heimevernet har brukt pengene de fikk bevilget til denne skolen på en utmerket måte, og kan i dag vise fram et resultat det har all grunn til å være stolte av». (Fra Egil Ulateigs bok Heimevernets hjerte). Heimevernet var fortsatt i sin barndom og fremdeles mer en visjon enn en operativ enhet. Bare to år tidligere hadde Stortinget bevilget tre millioner kroner for å opprette Heimevernet. HVs sjef, generalmajor Mons Haukeland skal da ha sagt: «Godt nok, kan Heimevernet bli. Det får vi sørge for. At det blir billig har derimot departementet allerede sørget for». Jens Christian Hauge gis mye av æren for at Heimevernet og Heimevernsskolen ble en realitet. HV ble etablert og fikk sin egen generalinspektør flere måneder før organisasjonen formelt ble godkjent av Stortinget. Det sier litt om Hauges posisjon i norsk politikk etter krigen. For generalinspektør Mons Haukeland ble det tidlig klart at Heimevernet trengte en egen befalsskole. Kravene var at skolen måtte ligge relativt sentralt i landet, stedet måtte ha gode øvingsmuligheter og det måtte finnes brukbare bygninger som Forsvaret kunne overta. Et fjerde krav var at det de fant passende måtte være billig for ikke å si gratis. Valget falt etter hvert på Dombås der tyskerne hadde etterlatt en omfattende bygningsmasse fra krigen. Bygda oppfylte de fleste krav Heimevernet stilte med skytebaner og nærhet til jernbane. Det skulle gå nokså nøyaktig ett år fra valget ble tatt til skolen åpnet. I DAG. Noen bygninger er borte og nye er kommet til, men hovedbrakka ligger der i dag som den gang. Skolen ble våpenskole i 1993 og har i dag drøyt 40 ansatte. Hvert år utdannes det over befal her og katalogen teller 50 forskjellige kurs bare på Dombås. I tillegg avholdes det kurs i regi av HVSKS andre steder i landet. Fra 2018 tilbyr også skolen kurs for spesialistene (OR-rekken). - Her har det vært produsert godt gjennom alle tider, smiler skolesjef Ove Staurset. Kontoret i enden av hovedbrakka er romslig, men lun og med utsikt ned mot Dombås sentrum. - Vi tilbyr god utdanning for en billig penge. Samtidig er vi en liten og kompakt skole. Til tross for at vi har vært på «rød-lista» flere ganger, ligger vi her fremdeles. Det skyldes nok at vi leverer godt og at alt ligger til rette her for en god utdanning. Her er det klasse- og grupperom, skytebaner og øvingsområder innenfor en 5-minutters radius, sier han. Hver gang skolen er foreslått flyttet, har det vekket et voldsomt lokalengasjement i Dovre kommune. Skolen er på mange måter en hjørnesteinsbedrift i kommunen og det er ikke bare arbeidsplasser som forsvinner om den skulle bli borte. De ansatte bidrar også mye inn i lokalsamfunnet på fritiden. - HVSKS leverer kurs etter det behov distriktene har for befal og kompetanse samt til utvikling av Heimevernet med prosjekter. HVSKS blir sentral når fagmyndigheten for objektsikring blir tildelt HV, hvor HVSKS får underlagt Forsvarets kompetansesenter for objektsikkerhet, sier Ove Staurset. FRAFALL.- Noen distrikter er flinke til å melde inn deltakere på kurs, andre ikke, men problemet er ikke påmeldingen snarere oppmøtet. Ved kursstart er det alltid et frafall på 10 prosent som ikke møter opp, forteller stabssjef Tarjei Løkken. Han tror årsakene kan være mange, men tror HR-omstillingen må ta mye av skylda. - At HR-medarbeiderne ble rasjonalisert bort rammer distriktene særlig hardt. Tilbake sitter utslitte G1-seksjoner som ikke har samme oversikt over soldatmassen, og det har innvirkning på hvor mange som sendes på kurs, tror han. Hvert år tas det inn nye soldater i HV ettersom flere går av ved alder eller av andre årsaker. 30 prosent av disse er befal og de må få relevant utdanning, mener stabssjefen. - Det er viktig å ta i betraktning at de fleste kursdeltakerne er mellom år. «Hjemmelogistikken» må også gå opp om mor eller far skal to til tre uker på kurs. - Vi har tatt dette opp med sjef HV og han har igjen gitt beskjed nedover i organisasjonen. Vi er jo til for distriktene. Det er viktig at vi blir brukt, poengterer Tarjei Løkken. 1 FELT: Hvert år produseres det over befal på Heimevernets skoleog kompetansesenter på Dombås. Her fra troppssjefskurset. 2 LEDELSE: - Vi produserer god utdanning til en billig penge, mener stabssjef Tarjei Løkken (t.v.) og skolesjef Ove Staurset. 3 4 RFK: HVSKS fyller 70 år neste år. Siden starten har skolen hatt elever. UNDERVISNING: Det krever trening å bli en god leder. HVSKS tilbyr mer enn 50 kurs. 20 HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 21

12 h TEMA HEIMEVERNET TEMA HEIMEVERNET 6 SPRIT: E Sykdommer som lett sprer seg i felt er forkjølelse, halsbetennelse, influensa og omgangssyke/diaré. God håndhygiene og anitbac kan hindre sykdom, sier sykepleier Markus Busæt fra Finnmark heimevernsdistrikt 17. LOTTENE HVEM ER EGENTLIG LOTTENE? Ofte tar de ut ferie og avspasering fra sin sivile jobb for å bidra. Engasjementet er stort hos lottene. FAKTA LOTTENE - Norges lotteforbund (NLF) er en organisasjon med hovedformål å få kvinnene med i arbeidet for totalforsvaret. Organisasjonen ble stiftet i De første årene gikk med til å spre lottetanken og å samle inn penger. Lottene arrangerte kurs for militære kokker, i gassvern og sanitet for sivilbefolkningen og produserte sanitetsmateriell og militært vinterutstyr. - NLF er politisk uavhengig og skal arbeide for å styrke nasjonens forsvars- og beredskapsvilje og dyktiggjøre kvinner som i freds- og krigstid kan arbeide i og for totalforsvaret. Vil du vite mer? Se Med sine lilla bereter er de godt synlige på HV-øvelser. Alltid med et smil om munnen og behjelpelig med det som måtte være. - For meg er det greit å bruke mye tid på dette. Hvis ikke hadde jeg ikke kunne vært så aktiv som jeg er. Jeg synes også det er greit med et avbrekk i hverdagen, samtidig som jeg får dra på øvelser og kurs sammen med trivelige folk, sier Siri H. Henriksen, distriktlotte i Nord-Hålogaland HV-distrikt 16, som bruker opp mot 40 døgn i året i grønn tjeneste. BRUKER FRITIDEN. I HV-16 er lottene veldig aktive med distriktlotte Henriksen i spissen. Hun har vært lotte siden høsten Jeg har alltid vært interessert i Forsvaret, men aldri hørt om lottene før jeg ble invitert med. Etter ei helg med våpenkurs, så var det TEKST: JONNY KARLSEN FOTO: KRISTIAN BERG gjort for min del. Så hvor kommer engasjementet fra? Hvorfor vil man bruke av sin egen fritid på dette? - Vi blir mye brukt under sanitetscaser på øvelser. Vi er etter hvert blitt ganske flinke på å sminke ulike skader slik at det ser realistisk ut. Lottene ønsker å være med å bidra og på vår måte være med på å øke kvaliteten på øvelsene. - Ofte kan familien min se litt rart på meg når jeg før øvelser står på kjøkkenet hjemme og koker bein som skal brukes til å simulere åpne brudd. Vi bruker også kondomer som vi har barnemat i som skal se ut som tarmer, forteller hun. ØNSKER FLERE. Lottene er ofte avhengig av fleksible arbeidsgivere, fordi de trenger fri fra jobb for å delta på øvelser. Det i motsetning til soldatene i Heimevernet, hvor arbeidsgiver er pliktig til å avgi arbeidstakeren til øvelser og kurs. - Jeg har skrevet brev til arbeidsgiverne der jeg forklarer hvor viktig vår jobb er for HV. Noen arbeidsgivere er mer greie enn andre. Men det kan være en utfordring å få fri. Det blir ofte til at man bruker avspasering og ferier på dette, innrømmer Henriksen. Hun ønsker flere lotter inn i rekkene. I HV-16 er det et jevnt tilsig av nye ansikter, i all hovedsak i Tromsø. - Vi kunne nok vært bedre til å profilere oss. For mange vet nok ikke hva lottene driver på med. Vi har fortsatt plass til flere. Så det er bare å ta kontakt dersom du er kvinne og ønsker å bidra. GA «SPRIT» TIL SOLDATENE Latteren satt løst da sykepleier Markus Busæt fra Finnmark heimevernsdistrikt 17 (HV-17) delte ut små flasker med «sprit» til soldatene i Sør-Varanger heimevernsområde. Det er lett å glemme hygiene i felt. Spesielt når gradestokken kryper nedover er vann og såpe mindre tilgjengelig. Men det finnes en enkel løsning som ivaretar håndhygiene. Noen dråper fra antibac sørger for å holde hendene rene for bakterier. RENE HENDER. - Det slurves ute i felt når soldater er på øvelse. Og det kan få katastrofale konsekvenser når mange er sammen på små flater. Sykdommer som lett sprer seg er forkjølelse, halsbetennelse, influensa og omgangssyke/diaré. Kanskje man nyser eller hoster i hendene, eller ved et uhell får tarmbakterier på hendene. Bakteriene formerer seg raskt hos sitt nye «vertskap» og kan noen ganger føre til sykdom, sier sykepleier Markus Busæt, som har gode råd for hvordan man kan minske risikoen for spredningen av bakterier. TEKST OG FOTO: SVEIN SJØVEIAN - Smitte forebygges raskt og effektivt med god håndhygiene, men det forutsettes at hygieneartikler som antibac er tilgjengelig for personellet. Derfor bør håndhygiene være i fokus når man drar på øvelser. Lagfører og sanitetspersonell er ansvarlig for å følge dette opp. Dersom man får skitt på hendene som er synlig, må det først vaskes bort med såpe og deretter noen dråper med antibac. Når hendene er tørre og fine holder det med antibac før man for eksempel skal spise. I FR - altså feltrasjonen - finnes det også en antibac-serviett som bør brukes. Det er jo en grunn for at den ligger der. SNUS MED UØNSKET TILBEHØR. Det er kanskje ikke så mange som tenker over håndhygiene når man tar frem snusboksen og putter en dose under leppa. Det gjelder ikke bare ute i felt, men også i den vanlige hverdagen. - Det er minst like viktig å rengjøre hendene før du putter inn snusen under leppa slik at du slipper å få med deg uønskede bakterier. Men bruk ikke antibac ukritisk. Bare når det er nødvendig, sier Markus Busæt. 22 HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 23

13 h TEMA HEIMEVERNET TEMA HEIMEVERNET TEMA 6 LETEAKSJON Soldater fra HV-17 sammen med blandt annet Sivilforsvaret under en leteaksjon i Tana. BISTAND TIL DET SIVILE SAMFUNN En av Heimevernets overordna oppgaver er støtte til det sivile samfunn; herunder bistand til politiet. I høst har mannskaper fra Finnmark heimevernsdistrikt 17 gitt bistand til to krevende leteaksjoner. TEKST: SVEIN SJØVEIAN - Våre mannskaper og sivile samarbeidspartnere som støtte oss i leteaksjonene fortjener en stor takk for innsatsen. Aksjonene viser at systemet fungerer, sier oberstløytnant Stein Høye, sjef for HV-17. I hele vårt langstrakte land sitter det menn og kvinner i byer og bygder med god kjennskap til sitt nærområde. De er ekstremt viktige når en person blir meldt savnet og en leteaksjon settes i gang. «HV-kjentmann» har en viktig funksjon i fred, krise og krig. GOD INNSATS I VANSKELIGE FORHOLD Interessen for å komme seg ut i naturen er blitt større med årene og det meldes om økt trafikk i fjellet av turglade nordmenn. Selv om den enkelte person kan bidra med mye i leteaksjoner hvor noen er savnet, må det ligge noe i bunn. Det er her Heimevernets organisasjonsstruktur kommer inn. Alle soldater har sitt utstyr hjemme; utstyr som skal tåle tøffe vær- og vindforhold. I distriktene og i HV-områdene finnes det materiell som raskt kan sendes ut til de som skal på såkalte paragraf 17-operasjoner, det vil si støtte til det sivile samfunn. Distriktene har også en stab med spisskompetanse som kan settes inn for å støtte letemannskapene. Under to leteaksjoner i Finnmark i høst ble systemet testet og det fungerte godt. Heimevernets mannskaper var raskt ute i de aktuelle leteområdene. I Finnmark skifter været fort og det kan være ekstremt krevende å oppholde seg utendørs. Men de som bor i vårt nordligste fylke har erfaring og kjenner sine begrensninger. - Heimevernet viste god reaksjonsevne med mannskaper fra hele fylket. Alle som hadde HV-17-merket på uniformen viste stor vilje, god innsats og motivasjon under begge leteaksjonene. Tilbakemeldinger fra politimesteren, kommunene og de øvrige sivile samarbeidspartnere er udelt positive, sier distriktssjef Høye. ALARMEN GÅR. Altafjordens områdesjef Stein Isaksen fikk anmodningen om å være i beredskap i forbindelse med en savnet person ute på Sørøya i Hasvik kommune tidlig en søndagsmorgen i høst. Etter bare en time meldte de første frivillige at de var klar til innsats. - Etter at vi fikk melding om å delta, gikk det ikke mange timer før alle mannskapene var registrert og hadde vært innom depot. Og det var ordnet med både buss og båttransport, sier kaptein og områdesjef Stein Isaksen, som skryter av busselskapet Boreal for rask responstid etter at bestillingen ble sendt. Letemannskapene måtte bruke både buss og båt for å komme til leteområdet; en estimert reisetid på cirka tre timer. - Vi var fremme på Sørøya om lag klokken på mandag. Etter å ha kontaktet ordfører Eva Husby, fikk vi tildelt lokaliteter som kunne brukes til både forlegning og forpleining. Dette var tidsbesparende for oss, sier Isaksen. RASKERE SAMARBEID MED POLITIET Den 1. september ble det enklere for politiet å motta bistand fra Forsvaret, da den nye og forenklede Bistandsinstruksen trådte i kraft. Med den nye bistandsinstruksen kan politiet be Forsvaret om bistand uten å innhente tillatelse fra politisk ledelse i forkant. Heretter vil alle beslutninger om anmodning og innvilgelse av bistand bli tatt i etatene, som regel hos Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og i det relevante politidistriktet eller Politidirektoratet. REVOLUSJON. Departementene får nå en reaktiv styringsrett. De berørte departementene skal informeres, og kan stanse iverksettelsen av Forsvarets bistand. Slik ivaretas nødvendig politisk kontroll og styringsrett, samtidig som det blir mulig for politiet og Forsvaret å iverksette nødvendige tiltak umiddelbart. Vi kutter ut en rekke ledd i beslutningskjeden. Det TEKST: SVEIN SJØVEIAN FOTO: KRISTIAN KAPELRUD er svært viktig, for i en krisesituasjon må beslutningene tas så raskt som mulig. Jeg har kalt den nye bistandsinstruksen en liten revolusjon. Den vil legge til rette for et enda bedre samarbeid mellom politiet og Forsvaret ikke minst når det haster som mest, sa tidligere forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i en pressemelding. Sjefsjurist i Heimevernet, oberstløytnant Sten Løitegaard, utdyper: BISTÅ. Den nye bistandsinstruksen tar nå høyde for at når HV blir bedt om å bistå politiet er det behov for å benytte nasjonens samlede resurser for å få kontroll på situasjonen. Det er ikke de hverdagslige hendelser som gir grunnlag for å kalle ut våre kvinner og menn fra sine sivile gjøremål. SAMØVING: Bare noen dager etter at den nye bistandsinstruksen trådte i kraft, øvde politiet og Heimevernet sammen på øvelse Trøndelag. Her overtar Heimevernet et objekt etter at politiet har klarert det og pågrepet to personer. 24 HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 25

14 h TEMA HEIMEVERNET TEMA HEIMEVERNET 6 FYFO: E Norske soldater i HV er i god fysisk form, viser en studie fra Norges idrettshøgskole. FOTO: Anette Ask/ Forsvaret Aandstad: SOLDATEN I HV ER I GOD FORM Den norske soldaten i Heimevernet er i god fysisk form, viser forskning fra Norges idrettshøgskole. Det er heller ikke store forskjeller mellom soldater i henholdsvis område- og innsatsstrukturen. TEKST: STEIN CATO NYBAKKEN Gamle myter står for fall. Det viser en studie høgskolelektor ved Norges idrettshøgskole, Anders Aandstad, har gjort. I oktober disputerte han om temaet «Fysisk form og fysisk aktivitet i Heimevernet en tverrsnitts- og metodestudie». Konklusjonen er oppløftende lesning for enhver distriktssjef, innsatsstyrkesjef og områdesjef i Heimevernet. Flertallet av soldatene i HV ser ut til å ha tilstrekkelig god fysisk form til å utføre planlagte HV-oppdrag. De har også et fysisk aktivitetsnivå som er fullt på høyde med kolleger i andre NATO-land. - Det var særlig tre punkter som overrasket. Vedrørende kondisjon var gjennomsnittlig maksimalt oksygenopptak på 50 ml/kg/ min. Dette synes jeg er bra for godt voksne menn som ikke gjennomfører jevnlig organisert fysisk trening i militær regi. For soldater i andre land varierer gjennomsnittet fra 39 til 57. Soldater i HV har altså kun prosent lavere kondisjon enn de aller best trente profesjonelle soldatene i verden, sier han. Aandstad fant bare små forskjeller i fysisk form mellom soldater i innsatsstyrken og områdestrukturen. - Vi har også målt fysisk aktivitet i løpet av HV-øvelser, og deretter i det sivile liv. Det var mer moderat fysisk aktivitet under HV-øvelse enn i det sivile liv. Derimot hadde soldatene mer aktivitet av høy intensitet i det sivile liv. Det skyldes nok at mange driver idrett og fysisk trening i sitt sivile liv, mens det blir mer aktivitet med lav intensitet under øvelse. Satt på spissen kan man si at soldaten i HV har en mer fysisk krevende sivil hverdag enn hva de opplever under HV-øvelse, sier Aandstad. MÅLINGER. Til sammen 800 soldater har deltatt i arbeidet med studien. Disse gikk med måleapparat på overarmen for å registrere all fysisk aktivitet og trening både på øvelse og i det sivile. I gjennomsnitt gikk soldatene i HV omlag skritt per dag, noe som er i tråd med anbefalingen. Bakgrunnen for Aandstads studie ligger flere år tilbake i tid. Da daværende generalinspektør Bernt I. F. Brovold initierte sin kvalitetsreform i 2005, ønsket han å fokusere på fysisk form blant soldater i Heimevernet. Oppdraget ble gitt til nå nedlagte Forsvarets institutt ved Norges idrettshøgskole, og Aandstad fikk jobben med å følge opp henvendelsen. Senere gjennomførte han flere prosjekter for Forsvaret. Etter hvert hadde han samlet inn data som passet sammen til en doktorgradsavhandling. - Den ene halvdelen omhandler fysisk form hos soldatene. Den andre handler om fysisk testing, sier Aandstad. Der mener han den tradisjonelle måten fremdeles duger. - Måling av fysisk form i Forsvaret er egentlig ikke så komplisert. Man kommer langt ved å benytte Forsvarets standardtester som nå er meter løp, medisinballstøt, stille lengde og pull-ups. Dette dekker både kondisjon og styrke på en enkel og god måte. Det man ikke får målt med denne type tester er den fysiske hardførheten altså evnen til å holde ut lenge under monotont fysisk arbeid, tåle fysiske smerter fra langvarig pakningsmarsj, gnagsår, fryse, lite søvn osv, sier han. INSPIRASJON. Ser man på gjennomsnittet av norske HV-soldater, er altså Aandstads funn oppløftende. Men studien viser også stor individuell variasjon. Mange HV-soldater burde ha vært i bedre form og ville hatt en helsemessig gevinst av økt fysisk aktivitetsnivå. Spesielt vil flere HV-soldater kunne ha god effekt av mer aktivitet med høyere intensitet, sier Aandstad. - Økt fysisk aktivitet og trening gir bedre fysisk form. Bedre fysisk form gir bedre helse og fysisk arbeidsevne. Dette igjen gir bedre operativ yteevne og bedre militære prestasjoner. Man kan si at mange av arbeidsoppgavene i HV er av stasjonær art, for eksempel vakt og sikring, og at dette ikke krever så høy fysisk form. Likevel kjennetegnes krig, konflikt og sivile katastrofer av én ting: du må være forberedt på det uforutsette. Økt fysisk form gir økt fleksibilitet til å utføre et bredere spekter av arbeidsoppgaver. Derfor bør soldaten trene og holde seg i god form, sier han. Soldatene ble spurt i studien om de trener på fritiden for å kunne prestere som soldater. Det var det svært få som gjorde. Aandstad tror flere ikke opplever øvelsene som fysisk krevende. - Jeg tror ikke lenger man skal være redd for å legge inn noen fysisk krevende momenter under HV-øvelse, også for områdesoldatene. Stadig færre gjennomfører førstegangstjenesten, og det betyr også at soldater i HV i fremtiden vil være enda mer selektert og motivert for tjeneste enn tilfellet var når vi gjennomførte datainnsamlingen til denne studien for 10 år siden. Jeg tror derfor ikke det vil «murres» i samme grad i dag og i fremtiden dersom HV-øvelsen også inkluderer noe mer fysisk krevende momenter, sier Aandstad 26 HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 27

15 h TEMA HEIMEVERNET TEMA HEIMEVERNET 6 HV-SPESIALISTENE Når alarmen går kaller Heimevernet inn en rekke spesialister til stabstjeneste i distriktene. Blant annet jurister, kommunikatører, helsepersonell og prester utgjør en viktig del av virkemiddelapparatet til distriktssjefene. TEKST OG FOTO: OVE RONNY HARALDSEN - Foruten øvelser er det i hovedsak to situasjoner hvor jeg vil kalle inn vernepliktige spesialister til tjeneste i min stab, forklarer oberstløytnant Per Kristian Dahl, som er sjef for Telemark og Buskerud HV-distrikt Det kan enten være en situasjon hvor politiet eller andre ber om bistand og støtte fra HV. Eller i en situasjon hvor staten Norge er under press og Forsvaret må settes opp. Å kalle inn personell fra det sivile har sine utfordringer - men også en rekke fordeler, forklarer distriktssjefen. - Vi bruker nok lengre tid på å få alt til å fungere enn profesjonelle avdelinger, da de militære ferdighetene blir noe «rustne» over tid. Samtidig har vi det fortrinn at vi kan benytte personellet sin sivile kompetanse og erfaringer til vår fordel. Befal og mannskaper bringer med seg et nettverk inn i organisasjonen som også kan brukes i situasjoner som krever løsningsorientering. Det gir oss en styrke, sier oberstløytnant Dahl. JURIST MED HK-416. Det er første dag under øvelse Djerv i september og sjefen i HV-03 kan fornøyd konstatere at distriktstaben er fulltallig. G-seksjonene har fått sine folk på plass. Leger, advokater og kommunikasjonsrådgivere har funnet frem uniform og utstyr fra boder og skap og er klare for noen dager i grønt. En dag tidligere satt advokatfullmektig Bjørn Løitegaard på jobb hos RiskPoint og vurderte forsikringsavtaler på oljeplattformer i Nordsjøen. Nå venter en uke hvor Løitegaard skal støtte HV-03 med forståelse av bistandsinstruksen, engasjementsregler (ROE) og krigens folkerett. - Jeg setter stor pris på at Heimevernet gir meg mulighet til å praktisere innen disse områdene. En av flere motivasjonsfaktorer er å få jobbe med jussfaget på en annen måte enn i det daglige. Jeg er veldig glad i jobben min, men jeg har stort utbytte av å omstille meg noen dager i året, forteller major Bjørn Løitegaard og legger til: - Og så må det være lov å si at det er fryktelig hyggelig å være inne til tjeneste sammen med de andre offiserene og soldatene i HV-03, smiler han. 34-åringen, bosatt i Oppegård, har gått på innsatsstyrkekontrakt med Heimevernet siden studietiden. Først som militærpoliti, deretter som distriktjurist i HV Jeg har fått befals- og lederutdannelse i Forsvaret og er veldig takknemlig for den ekstra læringen det har gitt meg. Det er kompetanse og erfaring man drar veksler på i det sivile. Kurs og lederutdanning i Heimevernet er en gyllen mulighet om man vet å benytte seg av tilbudene, sier Løitegård. BYGGER NETTVERK. Distriktstaben er kalt inn til øvelse Djerv noen dager før selve hovedinntrykket av mannskaper fra Kongsberg og Øst-Telemark. De får en orientering om hensikten med øvelsen og det scenario som legges til grunn. En av Heimevernets oppgaver er å sikre mottak av allierte styrker samt å sikre kritisk infrastruktur og installasjoner mot sabotasje og anslag. Være Forsvarets øyne og ører lokalt og oppdage mistenkelig aktivitet. - Staben til HV-distriktet må være sammensatt på en måte som gjør oss i stand til å lede operasjoner og ha kontroll på situasjonen. Heimevernet trenger å ha en tett interaksjon med andre beredskapsaktører slik som fylkesmenn, politidistrikt, sivilforsvar og helsevesen. Derfor har vi eksempelvis leger og sanitetsfolk som snakker med sykehus, militærpoliti som har kontroll på politifaget og jurister som kjenner lovverket, forklarer oberstløytnant Per Kristian Dahl. I en krigssituasjon er Heimevernet avhengig av sivile sykehus for behandling av større skader og kirurgi. Under øvelse Djerv har saniteten fått i oppdrag å øve samhandlingen med sivile sykehus og rutiner for evakuering og overlevering av skadde. Militærpolitiet har en særlig viktig rolle når allierte styrker skal tas imot og tungt materiell skal fraktes på vei. - Vi er en organisasjon som hele tiden må bygge og vedlikeholde vårt nettverk inn mot det sivile samfunnet. Som jeg sier til MP-soldatene mine: kjører dere forbi politihuset - stopp og ta en kopp kaffe. Møter dere en politipatrulje - gå bort og hils og fortell hva dere gjør, sier sjefen for HV-03. PRESSE- OG INFORMASJON. Sosiale medier gjør at informasjon sprer seg som ild i tørt gress. Det samme gjelder rykter, usannheter og informasjon ment å skulle villede eller undergrave motivasjonen blant Heimevernets mannskaper. I dette bildet har Heimevernets presse- og informasjonsoffiserer (PIO) ute i distriktene en viktig oppgave i å sørge for at korrekt og sannferdig informasjon når ut til publikum og egne mannskaper ikke bare i forbindelse med årlig trening og øvelser, men særlig i en krisesituasjon. - Våre presse- og informasjonsoffiserer benytter en rekke kanaler for å nå ut med faktainformasjon. Forsvaret er tilstede på sosiale medier, vi har våre egne websider, vi har HV-bladet og vi når ut gjennom aviser, tv og radio, sier kommunikasjonssjef Ola K. Christensen i Heimevernet. Personellet som er inne til tjeneste som presse- og informasjonsoffiserer i Heimevernet jobber i hovedsak med kommunikasjonsfaget i det sivile. Inne til tjeneste er det PIO sin oppgave å sende pressemeldinger og bilder til lokale medier, tilrettelegge for journalister som ønsker å dekke Heimevernets aktiviteter, besvare henvendelser fra pressen, følge mediebildet og være distriktssjefens rådgiver innen kommunikasjonsfeltet. Kommunikasjonsteamet i Heimevernet består av folk med lang erfaring fra pressen, fra PIO-tjeneste i internasjonale operasjoner og fra forsvarsgrenene. - Har man forsvarsbakgrunn og jobber med kommunikasjon i det sivile, er Heimevernet en fin mulighet til å holde kontakten med Forsvaret og samtidig ha et fagspesifikt innhold i tjenesten. Det samme gjelder selvsagt spesialister innen andre fagområder i distriktstabene. Det er bare å ta kontakt og høre om det er stillinger som trenger å fylles opp, formaner Ola K. Christensen i HV-staben. BRETTER OPP ERMENE. En annen viktig spesialistfunksjon i distriktstabene er utdanningslagene. De har som oppgave å sørge for at mannskaper som er kalt inn til tjeneste får finpusset sine soldatferdigheter, blant annet innen skyting. Under øvelser deltar utdanningslagene i markørspillet hvor de legger stor vekt på at soldater og befal blir trent på så realistiske situasjoner som mulig. Sjef HV-03 lar seg imponere over innsatsen og den motivasjonen som personellet i distriktstaben viser når de først er kommet på plass. - Mange opplever at det ikke alltid passer å bli kalt inn til tjeneste. Man har planer på jobb og planer med familien. Men når de først møter er hovedinntrykket utelukkende at de bretter opp ermene, får jobben gjort og viser både evne, kompetanse og interesse. Jeg er stolt over alle soldatene mine, avslutter oberstløytnant Per Kristian Dahl. TRE SPESIALISTER: Asgeir Spange Brekke er kommunikasjonsrådgiver i Forsvarsmateriell og presse- og informasjonsoffiser i HV-03. Bjørn Løitegaard er advokatfullmektig i RiskPoint og distriktjurist. Einar Dahle er lege og i gang med spesialisering i indremedisin og kardiologi ved Ringerike sykehus. SPESIALISTFUNKSJONER I DISTRIKTSTABENE: - CBRN-offiser (spesialist på kjemiske, baktrialogiske-, radioaktive- og atomtrusler) - Ingeniør - Jurist - Lege - Liaison - Militærpoliti - Prest - Presse- og informasjonsoffiser - Sykepleier - Veterinær 28 HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 29

16 Juristen spør Er det lov? Presten spør Er det klokt? Både sjefsjurist Sten Løitegaard og sjefsprest Elling Erichsen takker nå av etter mange års grønn tjeneste, men er trygge på at arbeidet de har lagt ned i Heimevernet vil bli videreført. TEKST: STEIN CATO NYBAKKEN 30 HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 31

17 TEMA 6 PORTRETT ETIKK OG JUSS TO SIDER AV SAMME SAK Det er en tid for alt. Heldigvis blir vi jurister bare bedre med årene, smiler Sten Løitegaard. Sjefsjuristen i Heimevernet er ikke blant de mest synlige på slagmarken, men har en viktig jobb som sjef HVs fremste juridiske rådgiver. Paradoksalt nok går de begge av for alder på samme dag, 30. november. Når du har passert 60 blir du definert som «gammel» i Forsvaret, ler Løitegaard som til daglig er høyesterettsadvokat og partner i praksisen hjemme i Porsgrunn. En jobb han derimot ikke har tenkt å gi seg i med det første. Nei, jeg kommer til å fortsette med praksisen min, men det har på mange måter vært en berikelse for meg å jobbe i Heimevernet. Her er det ikke konstant konfliktløsning, men snarere samarbeid med dedikerte og positive kollegaer. Opp igjennom har det vært mye energi og gode ideer her, sier han. HENTET AV BROVOLD. Som så mange andre startet også Løitegaard sin forsvarskarriere i Hæren. Selv tjenestegjorde han i militærpolitiet før han ble overført til Heimevernet i Den gang fantes det ikke jurister i HV, men 10 år etter skulle han få oppgaven med å bygge opp juristkorpset. Da kvalitetsreformen kom i 2005 ville daværende generalinspektør Bernt I. Brovold ha på plass jurister i alle distrikter. Dette var nybrottsarbeid og vi gikk grundig til verks, minnes han. Sammen med HV-skolen på Dombås satte de ned en faggruppe som skulle rekruttere til sammen 36 jurister. Vi annonserte i fagblader etter vernepliktige personer med et lyst juridisk hode. Til sammen kom det inn over 80 søknader. Nok til å fylle to svære ringpermer og de har jeg stående på kontoret mitt ennå, sier han. Hvert HV-distrikt og hver sjøheimevernsavdeling skulle ha to jurister hver med et klart oppdrag og en definert høyre-venstre begrensning i hva jobben gikk ut på. Jeg husker vi gjennomførte «jobbintervjuer» på SAS hotellet på Gardermoen, Bergenhus og Akershus festning. Tilslutt hadde vi alle 36 som møttes på Sessvollmoen i Jobben kunne starte. Militærjuristkorpset i HV er det største og best organiserte i Forsvaret, faktisk det eneste man kan kalle «korps», sier Løitegaard. OLE BRUMM. Hva er så sjefjuristens oppgave? Først og fremst er han sjef HVs juridiske rådgiver gjennom et minefelt av lover, regler og konvensjoner Heimevernet er forpliktet til å følge i fred, krise og krig. En militær organisasjon vil før eller senere få både juridiske og etiske utfordringer og Løitegaard må ty til ingen ringere enn Ole Brumm for best å beskrive hva jobben går ut på. I en fortelling om Ole Brumm skulle han forsøke å fange himmelen i 100 meterskogen. Det løste han ved å grave mange hull som han fylte med vann. Slik kunne han fange «speilbildet» av himmelen. Etterhvert som det ble mørkt skulle han og vennene gå hjem, men vennene turte ikke være med. De var redde for å falle ned i ett av hullene. Da sa Brumm «Ta meg i hånden, jeg skal følge dere forbi - jeg vet nemlig hvor hullene er». Se 100 meterskogen som avdelingens operasjonsområde, hullene som regler, forskrifter og ROE s. Min jobb er altså ikke å sette begrensinger for sjef HV, men snarere å geleide ham trygt gjennom feltet med regler, forskrifter, konvensjoner, politiske krav mm. I ytterste fall å sørge for at militær sjef ikke havner i Haag domstolen på grunn av feil begått under operasjonen, sier Løitegaard. I tillegg skal sjefjuristen på vegne av Sjef HV føre tilsyn med, utdanne og rekruttere militærjuristene i distriktet. Sjefjuristen fyller også rollen som legad i HVST nye operasjonssenter TOS. Juristene i Heimevernet er inne kort tid av gangen og jobber først og fremst med operasjonelle spørsmål. Disiplinærsaker mm. er det andre som tar seg av, sier Løitegaard. Vårt oppdrag ligger innenfor valg av mål og metode; de militærjuridiske sidene ved militære operasjoner. Ett eksempel er bruk av militærmakt i fredstid. Skarp styrkebeskyttelse, som forøvrig er en militær oppgave, er bare ett eksempel på det, sier han. I tillegg kan nevnes juridiske spørsmål i relasjon til den nye bistandsinstruksensom blant annet regulerer når politiet kan be om bistand fra Forsvaret. Her er det kommet inn forenklinger av regelverket som jeg er helt enig i, sier han. I GODE HENDER. Når HV-bladet går i trykken er det ennå ikke klart hvem som tar over stillingen som sjefsjurist etter Løitegaard. Vedkommende får uansett nok av saker å ta tak i, forsikrer han. 50 prosent av tiden går med som rådgiver for sjef HV, resten av tiden brukes til å drifte juristkorpset. Jobben innebærer også en del reisevirksomhet ettersom HV er over hele landet. Det er derimot flere saker som ligger i «pipeline», sier Løitegaard. Han er trygg på at korpset er i gode hender. Jeg sitter igjen med følelsen av å ha gjort noe nyttig, men det er viktig å presisere at dette ikke er et enmannsshow. Vi er en stor gruppe som jobber bra sammen om juridiske problemstillinger, sier han. 32 HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 33

18 h PORTRETTET PORTRETTET 6 ELLING ERICHSEN. Elling Erichsen har vært sjefsprest i Heimevernet siden Nå går også han av på alder etter en forsvarskarriere som startet allerede i Og selv om han ikke har en Ole Brumm-historie som definerer prestejobben, så mener han det forenklet kan forklares slik: Juristen spør gjerne «er det lov?» mens presten kanskje spør «er det klokt?», sier han. Etikk og jus er ofte to sider av samme sak og derfor har Erichsen og Løitegaard samarbeidet flere ganger. De har besøkt hverandres samlinger og foredratt om akkurat disse temaene. LANG HISTORIE. Der juristene i Heimevernet er et relativt ungt korps, kan feltpresttjenesten føres tilbake til Kong Sverres tid på slutten av 1100-tallet, men organiseringen av feltprestkorpset kom på plass så sent som i Heimevernet fikk sin første sjefsprest i Da lå stillingen på Heistadmoen i Kongsberg. Hokksundgutten Elling Erichsen ble ordinert som prest i 1986 og startet sin prestegjerning på Gjerdrum før han ble engasjert som feltprest på Heistadmoen i Jeg så meg om etter sivile jobber, men samtidig trivdes jeg så godt. Det ble 15 år på Heistadmoen, forteller Erichsen. Som sjefsprest i Heimevernet har han hatt møtested både på Heistadmoen og Værnes før han ble tilknyttet HV-staben i Sjefspresten er sjef HVs rådgiver for feltpresttjenesten og har faglig ansvar for prestetjenesten i Heimevernet. Det har skjedd mye på disse årene. I begynnelsen var feltpresten mer en sosialsaksbehandler. Vi snakket mye og ofte med rekrutter som ikke ville være i førstegangstjeneste og det var heller ikke mange gudstjenester den tiden, sier han. Etter hvert forandret arbeidsoppgavene seg og det ble satt mer fokus på etikk. Det ble også en høyere bevissthet om presterollen i Forsvaret og at det skulle avholdes flere gudstjenester. Jeg husker jeg utfordret tidligere generalmajor i Hæren, Trond Furuhovde om hva han forventet av prestetjenesten. Svaret var krystallklart prestene skulle forkynne evangeliet, ler Erichsen. PARADOKSET. Feltprestens paradoks er at han forkynner det gode i en militær ramme. Han er en del av en maktorganisasjon som har et mandat fra Stortinget til, i ytterste fall, å ta liv. Det skal være et paradoks for oss. Min oppgave er å leve med soldatene i det oppdraget. Det å måtte ta liv skal være vanskelig. Men min rolle er uansett den samme hvorvidt det er fred, krise eller krig. Jeg skal være tilstede der soldatene er. Vi ser også at presterollen blir forsterket i en krigssituasjon. Prestens tilstedeværelse blir viktigere for soldatene da, sier han. Det viktigste for Erichsen har vært å bety en forskjell i møte med mennesker. Det skjer i samtaler og sjelesorg ofte utenfor selve kirkerommet. Jeg har møtt foreldre som har mistet sin sønn i tjeneste. Jeg kommer som prest men også som representant fra etaten han gjorde tjeneste for. Dette er krevende oppgaver, innrømmer Erichsen. Jeg har trivdes så godt i denne jobben fordi jeg er glad i mennesker. Det må du være og jeg har forsøkt å forkynne en nåde i Kristus uansett. Jeg har forsøkt å jobbe etter det britene kaller «Chaplaincy by presence». Altså å være synlig i møte med mennesker, sier han. KULTURBYGGING. En militærorganisasjon må ha kjerneverdier i bunn for sin virksomhet. Heimevernet har «Respekt, ansvar og mot». Det er verdier som forplikter, mener Erichsen. Kultur leves og skapes hver dag i møte mellom mennesker. Sammen bygger vi gode verdier og derfor er fellers kulturbygging viktig for å kunne løse et felles oppdrag. Prosessen dit er samhold, sier han. Sjef HV utfordret oss på dette. Hvordan ønsker vi å fremstå? Hvilke verdier har vi? I HV-staben er vi godt i gang med dette arbeidet, sier han. For øvrig er det etikken som har vært hans fanesak gjennom alle årene i uniform. Selv har Erichsen vært med og øvd etisk dilemmatrening med soldater ute på øvelse. Derfra har han mange gode minner. Under øvelse Oslofjord i 2015 reiste vi rundt til avdelinger og kjørte caser på soldater som sto vakt på objekter. Etterpå samlet vi alle sammen og oppsummerte. De måtte reflektere over kjerneverdiene våre. Refleksjon skaper motivasjon og mening for oppdraget og det fører til at kampkraften blir større, sier han. PENSJONIST. Nå går Erichsen av med pensjon, men han kommer ikke til å glemme de gode møtene med soldatene ute. Som da han på en øvelse på Blefjell gikk fra telt til telt. Alle syntes det var hyggelig at presten stakk innom, men en kveld da presten rygget ut av teltet og ut i natta kom en soldat etter. Han måtte fortelle presten noe. Han fikk lettet byrden sin i et møte alene med meg. Det var en sterk opplevelse, sier han. Elling Erichsen har stått sin vakt og mener det er på tide å la andre overta. Det er helt greit, ifølge han selv. Det krever jo sitt å være prest i en generalstab, men jeg ser fram til å ha fokus på helt andre ting. Som familie, barn og etter hvert barnebarn, smiler han. Han mener prestens rolle blir minst like viktig fremover som den har vært. Nå er vi flere trosretninger som står skulder ved skulder i Forsvaret. Flere livssyn er til det beste for soldatene, men det krever gjensidig respekt for hverandres tro. Fram til nå har kirken nesten hatt monopol. Slik er det ikke lenger, sier Erichsen. 34 HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 35

19 Foto: Forsvarets mediesenter FREMTIDENS FORSVAR ER PÅ VEI. ER DU SKAPT TIL Å SITTE BAK SPAKENE? Flygerutdanning Som flyger i Luftforsvaret vil du ha en utfordrende, spennende og annerledes jobb. Noen kommer til å utføre redningsoppdrag langs de bratte fjellsidene i Jotunheimen, andre vil bistå norske spesialstyrker i utlandet eller undersøke fremmede fartøy i Nordsjøen. Varigheten på utdanningen er ca. 5 år, inkludert befalsskole, Luftforsvarets flygeskole, Luftkrigsskolen og typeutdanning i USA. Navigatørutdanning Som navigatør i Luftforsvaret er du en del av flyets besetning under alle oppdrag. Du har ansvaret for betjening av navigasjonssystemer og sikrer at de til enhver tid fungerer som de skal. Du har også ansvar for den taktiske kommunikasjonen mellom samarbeidende fly og fartøy samt ops. Hovedfokuset i utdanningen er å forstå navigasjon, lufttaktikk, sambandssystemer samt systemforståelse. Varigheten på utdanningen er lik som for flyger. Luftforsvaret Luftforsvaret forsvarer norsk territorium ved kontinuerlig overvåkning og suverenitetshevdelse av luftrommet. Norske jagerfly er i kontinuerlig beredskap hjemme. Kontroll og varslingspersonell overvåker og kontrollerer luftrommet, både på bakken og i lufta, og helikoptrene redder stadig menneskeliv. I tillegg til oppdrag hjemme, løser Luftforsvaret jevnlig oppdrag både for NATO og FN. Søknadsfrist 1. desember. Søk på forsvaret.no Noe mer enn en utdanning. F-35 er en viktig investering for fremtidens forsvar, men enda viktigere er de som skal sitte bak spakene. Forsvaret tilbyr en rekke spennende utdanningsmuligheter, blant dem flyger og navigatør. Arbeidsdagen din vil være variert og spennende og din daglige innsats vil bety mye for Norges sikkerhet og frihet. En utdanning i Forsvaret er ikke for alle, men er den for deg, kan du lese mer på forsvaret.no/utdanning. 36 HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 37

20 LEDELSE 6 FRA SOLDAT I HV TIL FORSVARSMINISTER Norges nye forsvarsminister kommer fra Båtsfjord i Finnmark og har lang erfaring som soldat i Heimevernet. TEKST: SVEIN SJØVEIAN FOTO: JAKOB ØSTHEIM / FORSVARET NY MINISTER: E Norges nye forsvarsminister, Frank Bakke-Jensen besøkte sjøforsvaret for første gang, her ombord KNM Roald Amundsen Etter noen år i ordførerstolen i hjemkommunen ble Frank Bakke-Jensen i 2009 valgt inn som stortingsrepresentant for Høyre. 20. oktober overtok han som forsvarsminister. To dager før utnevnelsen var han og avtroppende forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide på besøk hos Finnmark heimevernsdistrikt 17. De hadde med seg positive nyheter til Porsangmoen militærleir. Det blir en økning av personell og materiell. DEN MILITÆRE CV. Den ferske forsvarsministeren har lang erfaring fra Forsvaret og spesielt fra Heimevernet i vårt nordligste fylke. Bakke-Jensens militære erfaring består av førstegangstjeneste i sambandet på Jørstadmoen, Garnisonen i Sør-Varanger og til slutt Varangerbataljonen. - I 1991 var jeg ett år i utenlandstjeneste i Libanon, der mine oppgaver blant annet var å reparere radioer i sambandsavdelingen og som instruktør i samme avdeling, forteller Bakke-Jensen. Han ble innrullert i HV i I 2007 ble utstyret levert inn. Da ble han valgt som ordfører i Båtsfjord kommune. For øvrig er det dagens ordfører, Geir Knutsen, som var områdesjef for Bakke-Jensen. - Hva gjorde du i HV? - Den første tiden var som lagfører i et geværlag. Etter hvert ble det en periode som tillitsvalgt og troppsbefal. Helt på tampen av HV-karrieren var jeg etterretningsoffiser, sier Frank Bakke-Jensen. RYDDET OPP. Han synes tiden i HV var artig. - Vi var mange unge som kom inn samtidig, også flere med utenlandstjeneste. Det var meningsfullt. Vi ryddet litt opp. Heimevernstjenesten hadde litt dårlig omdømme med mange historier preget av fyll og spetakkel. Etter hvert fikk vi gjennomført gode øvelser. Det var en god følelse å være en av om lag 100 soldater som også var klar til å støtte en liten kommune som Båtsfjord dersom behovet skulle melde seg, sier Frank Bakke-Jensen. - Hvilke erfaringer gjorde du deg i HV som du kan bruke sivilt og kanskje spesielt nå som forsvarsminister? - Jeg lærte mye om å lede, og det å være en leder i Heimevernet. Det å lede og motivere soldater som er inne i en uke i året var utfordrende, av og til vanskelig, men det var også gøy. En episode som jeg husker godt var MG-skytteren som var skuddredd. Da han fikk ordre om å skyte, tømte han beltet med øyene lukket. Vi fikk raskt flyttet han til en ny stilling i saniteten, hvor han fungerte mye bedre. Det er en god følelse å få til en endring med positivt resultat. Vi hadde også fokus på ulykker og hvordan det vil være å stå i en slik situasjon som leder og kollega. Dette er verdifull læring som kan overføres til det sivile, sier Bakke-Jensen. HVS FRAMTID. - Heimevernet er veldig viktig i fremtiden. Derfor mener jeg at landmaktutredningen var et riktig grep. Det er viktig å få løftet forsvarstanken og forståelsen for at et land må forsvares. HV er en rasjonell måte å bruke reserven på etter endt førstegangstjeneste, sier forsvarsministeren, som varsler følgende politikk om HV framover: - Vårt syn på Forsvaret vil i mye større grad være preget av at forsvarsgrenenes aktivitet ses i en sammenheng. I tillegg vil det å sikre moderne og teknisk avansert infrastruktur bli viktig. HV vil få mer avanserte objekter som skal bevoktes. Oppdragene vil endre seg i takt med endringene i samfunnet. HV vil få oppdrag som passer inn i den store sammenhengen og bli en mer integrert del av det totale Forsvaret, sier Bakke-Jensen, som kommer til å besøke HV-øvelser som forsvarsminister. - Ja, helt klart. Jeg kommer nok til å reise mye. Først har jeg besøkt de avdelingene som har utenlandsoppdrag. Deretter kommer de avdelingene hvor det blir endringer, som blant annet Andøya flystasjon. Etableringen av Finnmark landforsvar er også en viktig endring for HV. Her etablerer vi en samlet og tydeligere ledelse for både hær og HV. Kort oppsummert: HV skal også prioriteres i en tett kalender. - Det gamle mottoet, Over alt alltid, er fortsatt viktig for HV. Men med færre og mer spesialiserte mannskaper er kravet til meningsfulle oppdrag viktigere enn noen gang før. Vi må gjøre en jobb for å løfte forsvarstanken. Vi skal ha et moderne forsvar, hvor HV er en integrert del, sier forsvarsministeren som legger til at HV har fått ekstra midler både til vedlikehold, utstyr og trening. 38 HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 39

21 NY SJEF HV DET VIKTIGSTE ER FORSVARSVILJEN Eirik Kristoffersen har et nærmere forhold til Heimevernet enn det mange tror. Han mener HV har et stort potensiale og nå gleder han seg til å bli bedre kjent med HV-Norge som ny sjef. TEKST: STEIN CATO NYBAKKEN FOTO: MIKKEL STRØM Han har store sko å fylle og generalmajor Eirik J. Kristoffersen er klar over det. Tor Rune Raabye har vært en avholdt sjef og satt et solid avtrykk etter å ha ledet Norges største landsdekkende militær beredskapsorganisasjon gjennom fire år. Da han tiltrådte i 2013 prioriterte Raabye å øve soldatene mer samt å få avdelingene beredskapsklare. Nå blir det Kristoffersens oppgave å lede Heimevernet igjennom neste fase - å tilpasse organisasjonen til Langtidsplanen og Landmaktproposisjonen. Oppgavene står i kø, men først vil han møte folkene som utgjør Heimevernet. HØYT DEKORERT. Akershus festning 8. mai 2011: Eirik Johan Kristoffersen og kollega Jørg Lian fra Hærens jegerkommando mottar Norges høyeste militære utmerkelse, Krigskorset med sverd, for innsatsen i krevende operasjoner i Afghanistan. I brevet fra Forsvarsdepartementet står det: «Kristoffersens personlige mot og inngående kjennskap til egen avdelings potensial, samt hans innsikt og evne til å utnytte andre tilgjengelige støtteressurser, var helt avgjørende for at operasjonen kunne gjennomføres.» Brevet sikter blant annet til en hendelse der Kristoffersen fikk mye av æren for at et terroranslag ble avverget. Medaljen var også en anerkjennelse for andre operasjoner og utallige deployeringer som spesialsoldat til det krigsherjede landet. Etter forsvarsstudier i USA ble Kristoffersen sjef for Forsvarets spesialkommando og senere nestkommanderende i forsvarets spesialstyrker. Han ble utnevnt til brigader i Utnevnelsen av Eirik Kristoffersen til ny HV-sjef i høst kom tilsynelatende overraskende på mange utenfor Forsvaret - pressen inkludert. Mange hadde nok trodd jobben ville gå til en eldre hæroffiser som har klatret en seig og lang karrierestige i Forsvaret gjennom mange år. Kristoffersen innrømmer at han også slo fra seg det hele da han ikke ble innkalt til intervju i første runde. Jeg søkte, men ble ikke kalt inn til samtale i første omgang. Da tenkte jeg ja, ja. Jeg hadde en svært interessant stilling i Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og hadde sett for meg flere år i Bodø, sier han. Valget falt til slutt på 48-åringen fra Bjerkvik. Med det kan man si at ringen på mange måter er sluttet. Både spesialstyrkene og Heimevernet har sin opprinnelse i motstandsgruppene under 2. verdenskrig. PENDLER. Men spørsmålet må selvfølgelig stilles - hva vil en høyt dekorert offiser fra spesialstyrkene vektlegge i jobben som ny sjef for Heimevernet? Ja, takk! Som offiserer flest sier Kristoffersen sjelden nei til en kopp kaffe. Når HV-bladet møter han på Terningmoen er det fremdeles noen uker igjen til sjefsskiftet. Inntil videre pleier han pendlertilværelsen mellom Elverum, Oslo og jobben som sjef for plan- og øvingsseksjonen ved Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø. Jeg liker Heimevernets slagord. Både det gamle «Over alt, alltid» og «verner, vokter, virker». Vi må ta med oss begge disse på vegen videre. De utfyller hverandre slik sikkerhetssituasjonen er i dag. Kanskje vi må ta med oss det gamle også, sier han. Kristoffersen er et paradoks, hans bakgrunn tatt i betraktning. Det er ingenting brautende og høymælt over han. Snarere en stillferdighet som kjennetegner soldater som for lengst har bevist hva de kan. LANDMAKTUTREDNINGEN. - Jeg har et nærere forhold til HV enn mange tror, sier han. Kristoffersen sier han og broren ofte var i kontakt med soldater i HV under oppveksten i Bjerkvik. Det jeg ser mest frem til akkurat nå er å møte alle soldatene, befal og sjefene. Jeg gleder meg til å følge øvelsene og se hvordan avdelingene settes opp. Jeg vet at det jobbes veldig godt ute i distriktene og jeg kommer for å lære og lytte. Det er ute man finner hvor skoen trykker og så skal vi bestemme hva vi må vektlegge fremover, sier han. I oktober ble landmaktproposisjonen lagt frem. Kristoffersen sier han er fornøyd med forslaget om at Heimevernet fremdeles skal være landsdekkende med 11 distrikter. I tillegg tenker jeg at det er riktig å holde Hæren og Heimevernet som to komplementære organisasjoner med hver sin sjef, sier han. Derimot legger langtidsplanen opp til kutt i antall soldater og at Sjøheimevernet (SHV) forsvinner. I skrivende stund diskuteres HVs størrelse på Stortinget, men SHV er i praksis allerede lagt ned. Hvilke konsekvenser vil det få at SHV er vedtatt nedlagt? Det er noe vi må jobbe med fremover. Vi må være tydelige på hva vi kan og ikke kan gjøre, sier han. FORSKJELLER OG LIKHETER. Det er åpenbare forskjeller mellom en spesialsoldat og en soldat i HV, men Kristoffer- sen sier det også finnes likheter, noe han selv har erfart ute i operasjoner. Soldatene deler det som, etter hans mening, er noe av det viktigste forsvarsvilje. I Afghanistan var vi teknologisk overlegne i møte med fienden, men jeg tror noe av årsaken til at vi ikke lykkes helt, var den innbitte forsvarsviljen til de vi kjempet imot. Til slutt blir viljen til ikke å gi seg avgjørende og jeg tror bestemt at forsvarsviljen er like stor i HV som i FSK. Du skal aldri undervurdere en HV-soldat som forsvarer hjembygda si, sier han. Et annet av HV-soldatens fortrinn er lokalkunnskapen. Kristoffersen har også erfart hvor viktig den er. Det var flere operasjoner i Afghanistan som ikke hadde vært mulig å gjennomføre om vi ikke hadde hatt med oss folk som var kjent i området, sier han. Etter den tragiske flyulykken i Kebnekaise i 2012 der fem besetningsmedlemmer mistet livet, ble spesialsoldater satt inn i søket. Været var forferdelig dårlig og tidvis var det null sikt. Men spesialjegerne i FSK fikk med seg en kjentmann som kunne ta dem inn i området om enn ikke helt til fjelltoppen, sier Kristoffersen. PRIORITERINGER. Kristoffersen sier han må ha litt tid til å bli kjent med organisasjonen før han kan være tydelig på hva han vil prioritere fremover, men noen tanker har han allerede gjort seg. Soldaten i HV er inne noen få dager i året. Da handler det om å utnytte tiden til fulle. Vi må trene effektivt. Etter noen dager med trening skal de være slitne og fornøyde, ikke lei, sier han. Kristoffersen ønsker også å se på om det går an å få ned HVs klartid enda mer enn i dag. Fra personellet blir innkalt til de er klare for strid må tiden være kortest mulig. I tillegg blir både ekstern og intern informasjon viktig for meg. Vi skal ha en god informasjonsflyt innad og utad og vi skal vise frem HV slik det er, sier han. Tor Rune Raabye brukte Facebook aktivt for å dele sine erfaringer. Er det noe du kommer til å videreføre? Vi skal ha en grundig gjennomgang om hvordan og hvor vi skal vise frem HV fremover. Tor Rune Raabye har gjort en meget god jobb med å dele sine erfaringer på sosiale medier, men jeg tror ikke jeg kommer til å gjøre det. Det er en personlig stil som tilhører Raabye, sier Kristoffersen. NY SJEF HV: E Heimevernets nye sjef, Eirik J. Kristoffersen, mener soldatene må bruke treningstiden effektivt. Nå gleder han seg til å møte HV-Norge. Tidligere i høst møtte Kristoffersen soldater på øvelse i HV HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 41

22 TEMA 6 VIKTIG FOR HV 6 SIKKERHET Har du rapportert en hendelse? I Heimevernet har vi mange nestenulykker! TEKST: OBERSTLØYTNANT TROND SJAAENG, SIKKERHETSINSPEKTØR I HEIMEVERNET «KIOSKTRENING» FOR BEFALET Soldatene fra Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08 går inn i «kiosken» for å lære seg noe nytt. Eller har vi egentlig det? Det vet vi ikke, for det rapporteres nesten ingen nestenulykker. Så langt i år er det bare rapportert 23 tilfeller, og det synes jeg er veldig lite i forhold til antallet ulykker som rapporteres. Da Agder og Rogaland Heimevernsdistrikt 08 hadde befalstrening i høst fortsatte de med utprøvingen av et nytt konsept. I stedet for å gjennomføre tradisjonell stasjonstrening med en leksjon på hver post, prøvde de ut en form for «kiosktrening». Distriktet har tatt ut ti individuelle og ti kollektive ferdigheter som alle må kunne beherske. Disse danner grunnlaget for «kiosktreningen». INN I «KIOSKEN». En av arkitektene bak «kiosktreningen» er major Steinar Bødtker. Han forklarer hvordan opplegget virker slik: - Veldig enkelt går det ut på at vi har en base/undervisningssted der lagene kommer inn, får en forklaring og en demonstrasjon på noen få momenter. Laget har så et tildelt område der de terper på de moment som veileder/instruktør viste. Når laget har kommet opp på et tilfredsstillende nivå, kommer de inn igjen og får flere momenter å øve på. Tanken er at lagene skal terpe detaljer og til slutt kjøre TEKST OG FOTO: TORE ELLINGSEN sammensatte øvelser hvor alle momentene gjennomføres. Major Steinar Bødtker, som til daglig jobber med operasjoner og øving ved distriktet, mener at dette er en god måte å effektivisere treningen på. Metoden er ressurssparende, det er ingen dødtid og du får en god progresjon i utdanningen. I lagene er det ofte forskjellig standpunkt innen de grunnleggende militære ferdighetene og de trenger ulik tid for å få stridsdrillene til og sitte. Troppssersjanten fungerer som veileder/instruktør og godkjenner når de kan gå videre i progresjonen. Sersjantene loggfører hvor langt lagene er kommet i utdannelsen, noe som gir startpunkt for neste trening. Basen/undervisningsstedet er etablert med utstyr for demonstrasjoner, et varmt telt for pauser og sted for å få noe å drikke og bite i, forteller majoren. HEVER FERDIGHETENE. Hensikten med en befalstrening er å heve områdets operative evne ved å trene lagførernivået på oppdragsløsning, samt forbedre lagførernes ferdigheter innen fagtjeneste og grunnleggende soldatferdigheter. Områdestabene hadde eget opplegg med plan og beslutningsprosess, utvikling til strid, jobbet med caser og planverk. De var også en økt ute og så på befalet som hadde hovedfokus på grunnleggende militære ferdigheter, stridsdriller og praktisk trening. Troppssersjant Kjell Gunnar Knutsen i Midtre-Agder HV-område var veldig fornøyd med nytt opplegg på befalstreningen. - Vi har hatt mange matnyttige leksjoner. Progresjonstrening fungerer veldig bra. Har du ett lag som sliter med leksjonen så kan de jobbe til det sitter, i stedet for plutselig gå over til ny leksjon. Når det løsner er det bare å gå inn og få ny leksjon og jobbe videre med den. Jeg tenker også at dette kan overføres til en vanlig områdetrening. Håpet vårt er at vi får tid til å trene oppdragsløsning over tid. Da kan vi ha to tropper i oppdragsløsning og så tar vi ut en tropp til «kiosktrening» slik at det ikke blir ensformig trening. Ventetiden blir sterkt redusert når vi trener slik. Som sikkerhetsinspektør er jeg veldig opptatt av å få inn rapporter om nestenulykker og hendelser. Det er de gangene det nesten skjer en ulykke som vi bør lære av, fremfor å vente til det faktisk skjer en ulykke. I «Bestemmelser for undersøkelser etter ulykker og hendelser» er en ulykke definert som en uønsket eller utilsiktet begivenhet, eller en bestemt rekke slike begivenheter, som har skadelige følger. Med skadelige følger menes blant annet tap av menneskeliv, alvorlig personskade, omfattende skade på eller tap av materiell og omfattende skade på eiendom eller miljøet. En alvorlig hendelse er en hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha ført til en ulykke, og en hendelse er enhver annen uønsket eller utilsiktet episode enn en ulykke, som har sammenheng med militær virksomhet og som virker inn på sikkerheten i Forsvaret. Spørsmålet mitt er da om du kanskje har opplevd noe av dette i tjenesten. Terskelen for rapportering skal være lav. Alt fra den gangen du våknet av at noen hadde sovnet på fyringsvakt, vådeskudd under tøm våpen, til at man sovnet bak rattet, men våknet før man hadde kjørt av veien skal rapporteres. Alle disse, og andre episoder er det viktig å få inn slik at vi kan lære av dem fremfor av ulykkene. En lærende organisasjon må kunne rapportere slike ting uten at man er redd for represalier. Såfremt det ikke er grov uaktsomhet inne i bildet, så er sjef Heimevernet og distriktssjefene også opptatt av å lære av disse hendelsene fremfor å lære av ulykker, og man trenger derfor ikke å være bekymret for å stå frem om hendelser og ulykker som nesten skjedde. Det fine er at du allerede vet hvordan du skal rapportere dette, for det er gjennom akkurat de samme kanalene som vi rapporterer ulykkene. Enten gjennom Forsvarets App for rapportering eller gjennom FIF. Bidra til å få en sikrere tjeneste i HV du også! 42 HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 43

23 MENNESKER I HV ENDRINGER I HV TRENGER BEFAL: E Anders Ustad og Gøril Bentås har nylig gjennomført troppsjefskurs. SLIK UTDANNER HV SINE EGNE BEFAL Anders Ustad og Gøril Bentås tar lederutdanning i Heimevernet. Det vi lærer på troppssjefskurset kommer til nytte både militært og sivilt, sier de to. TEKST OG FOTO: RUNE SÆVIK UTDANNING HV: Heimevernet videreutdanner årlig flere tusen spesialister og befal gjennom intensive, modulbaserte fag- og ledelseskurs. Kursene bygger på den grunnutdanning mannskapene har med seg fra vernepliktstjenesten i en av våpengrenene. En rekke av kursene i Heimevernet gir unik kompetanse og erfaringer som du kan ta med deg i din private yrkeskarriere, dette være seg ledelseskurs, samband, navigasjon og sanitet med mer. Grunnleggende kurs på lagfører og troppssjefsnivå holdes lokalt i HV-distriktene. Kurs på høyere nivå, samt spesialistkurs, holdes typisk på Heimevernets skoleog kompetansesenter (HVSKS), som er lokalisert på Dombås. Det er mangel på befal i Heimevernet. HV trenger flere tusen befal og spesialister i framtiden, samtidig som tilførselen av ledere fra de andre forsvarsgrenene krymper. Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret har redusert sin befalsutdanning. I tillegg er HVs egen befalsskole lagt ned. HV-distriktene er derfor nødt til å utdanne flere ledere selv. Det er november, og inne i Værnes garnison utdannes det nye troppssjefer til Trøndelag og Hålogaland HV-distrikter. Trøndere og nordlendinger får påfyll av teori i en uke. Den neste uken skal de tilbringe utendørs. Da skal de ut og prøve seg i praksis, med erfarne veiledere som støtte. Inne i klasserommet foreleses det litt, men det samtales mest. Kursdeltakerne lærer av hverandre. De har mangfoldig bakgrunn, både sivilt og militært. Her deles all denne kompetansen. De fremtidige troppssjefene presenterer, diskuterer og reflekterer. FLERE HAR GJORT SAMME FEIL. Det er mye å lære fra de andre her. Jeg sitter stadig og tenker «oi, det var lurt, det der hadde jeg ikke tenkt på». Dessuten er det godt å høre at det er lov til å mislykkes; at det er flere som har gjort de samme feilene. Vi lærer av dem og går videre, sier Gøril Bentås (24) fra Brønnøysund. Anders Ustad (35) fra Orkanger er enig: Så langt har dette vært et kjempebra kurs. Jeg liker både måten det gjennomføres på og instruktørene. Men vi lærer kanskje vel så mye av å utveksle erfaringer med hverandre, sier Anders. ØVELSENE BLIR BEDRE. Anders og Gøril er to svært umake deltakere. Anders var soldat i Luftforsvaret i 2006, gikk HVUB-utdanning på Værnes og jobbet deretter som befal i Luftforsvaret i to år. Han har vært midlertidig troppssjef i Orkla HV-område siden Gøril er nyutdannet bioingeniør, og hun var lagfører i vakt og sikringstropp i Hæren i Foreløpig er hun også lagfører i Heimevernet. Så hvorfor dette kurset? Områdesjefen min er en iherdig pådriver for å sende folk på kurs. Jeg ble sendt på grunnkurs lederskap rett etter overføring til Heimevernet, og han oppfordret meg til å søke troppssjefskurs, selv om det ikke er en ledig stilling i området. - Hva får du ut av kurset? Som lagfører er det nyttig å vite hvordan troppssjefen din tenker. Og i Heimevernet er det alltid rotasjon av folk: noen slutter, andre flytter, eller de kan ikke møte på øvelse. Plutselig er det en ledig stilling der. Dessuten er det viktig å engasjere seg. Hvis du synes HV-øvelsene er kjedelige, så må du være med på å gi øvelsene bedre innhold og mer mestringsfølelse. Nøkkelen til dette er å gå på kurs. For meg var det ganske opplagt: For å fortsette å være troppssjef, må jeg ha dette kurset. Og øvelsene blir bedre for alle ved at jeg lærer av andre HV-befal som er i samme situasjon, sier Anders. TROPPSSJEF I DET SIVILE. Anders Ustad er leder både i Heimevernet og i den sivile jobben. Når han ikke har på uniformen, er han teamleder for 50 ansatte i industribedriften Elkem Thamshavn. Jeg synes jeg lærer mye på kurset som er nyttig både militært og sivilt. Man blir mer bevisst dette med delegering og ansvarliggjøring, for eksempel viktigheten av å lede via lagførerne, sier han. - Men det er vel stor forskjell på militært lederskap og ledelse i det sivile? Noe forskjellig er det selvsagt, men ikke så mye som folk flest tror. Jeg har tatt med meg mange erfaringer fra Forsvaret inn i den sivile jobben. Begge steder handler det om å delegere, om å behandle folk riktig og å være lagspiller. Du må få med deg folk, sier Anders. Han ser dessuten mange likheter mellom HV-soldater og operatører på en industriarbeidsplass: Kjønnsbalansen og alderssammensetningen er ganske lik. Folks motivasjon varierer i begge arenaer, og involvering skaper glød. VIL OPP OG FRAM. - Troppssjefskurset varer i to uker så da har dere vel fått nok HV-kurs for en stund? Nei, jeg har lyst til å ta flere, særlig sanitet 3-kurset. Dessuten hører jeg at de har mange interessante kurs på Dombås, sier Gøril. Anders er også sulten på mer. Ja, jeg innrømmer det: Jeg vil opp og frem. Hvorfor stoppe som troppssjef? Sånn tenker jeg i det sivile også: Jeg er teamleder nå, men tar ingeniørutdanning i fritiden. Kursleder Ketil Spjøtvoll nikker anerkjennende i bakgrunnen: Som jeg har sagt til dere: Skal du være leder, kan du ikke skjemmes over å stikke deg frem. 44 HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 45

24 h KOMPETANSE h KOMPETANSE 1 2 DET SISTE KULLET Her ser du det siste kullet som blir utdannet på ved Heimevernets befalsskole. En av disse er Marie Andersson. TEKST OG FOTO: SVEIN SJØVEIAN FOTO: KAMILLA THRANA HAUGLAND Fra 2009 til 2017 har cirka 600 elever - Det som er veldig bra med lokasjonen kommet seg igjennom nåløyet og fått til skolen, er beliggenheten. Det er bare å tittelen UB korporal. gå ut av døra så er vi i treningsområdet. Skytebanene ligger også rett i nærheten. FRA MP TIL HVBS. I 2015 var nåværende befalskoleelev Marie Andersson i HVBS for siste gang. Da pakker de siste muligheter for mange aktiviteter, Siste dagen i juli 2017 låses dørene på Vi har i tillegg et godt velferdstilbud med sier Marie Andersson, som ønsker seg tilbake i militærpolitiet etter hvert. Men da som befal. DET BLIR LYSERE. Det blir noen tusen kilometer hjemmefra for de fleste av elevene på HVBS. For de fleste blir helgepermene tilbrakt i nærheten av Porsangmoen. - Det var litt tungt i starten, men etter noen uker er det blitt bedre. Vi går jo mot lysere tider. Jeg gleder meg til å se hvordan landskapet er uten snø og is, sier Andersson som skal hjem for første gang i påskeferien. Frem til 2015 var utdannelsen HVUB-jeger på Heimevernets befalsskole. Men de to siste årene er det blitt utdannet HVUB-innsats. Han sier HVBS har satt sport etter seg i Forsvaret. - Skolen har levert godt motiverte elever. Av det de som har gjennomført utdannelse og praksisperioden i 2016, er fortsatt 29 av 40 på kontrakt med Forsvaret. Og 11 av 38 plasser på krigsskolens operativlinje i år består av elever fra HVBS, fastslår Bjørnbak. TEKST: SVEIN SJØVEIAN, PIO HV-17 FOTO: PRIVAT 3 1 KLARTE DET: E Marie Andersson har fullt fokus under opptaket på FOS. Dette skal hun klare. 2 UNDER OPPTAK: E Marie Andersson første dag på FOS 3 SISTE KULL E I slutten av juli er kullet ferdig utdannet og drar ut til HV-distriktene for praksisperioden sin. 18 HEIMEVERNET VÅR 2017 VÅR 2017 HEIMEVERNET 19 KOMPETANSE 6 1 PÅ ØVELSE: 2 SIBO: 2 MYE NATUR: 55 Februar 2009 ble Befalsskolen for Heimevernet (HVBS) flyttet fra Værnes til Porsangmoen. Det ble markert med en skimarsj hvor befalskoleelevene gikk på ski fra Trøndelag til Finnmark. Men etter åtte år på ved Garnisonen i Porsanger (GP) går det behørig mot slutten. Det siste vinterkullet har ankommet HVBS og gjennomfører sine seks måneders utdanning. førstegangstjenesten som militærpoliti. Planen var i utgangspunktet å bli politi. - Det var en nedtur ikke å komme seg inn på Politihøgskolen. For det er politi jeg ønsker å bli. Men etter å ha jobbet i helsevesenet i en perioden, fant jeg ut at det var greit å gjøre noe annet. Mange av mine venner har gjennomført befalsutdanningen på Porsangmoen og har gitt tommelen opp for denne skolen. Derfor var målet å komme meg igjennom Forsvarets opptak og seleksjon (FOS) og videre til HVBS, sier Marie Andersson. 32 elevene og drar til sine respektive tjenestesteder hvor praksisperioden skal gjennomføres. - Det er litt trist av vi er det siste kullet på denne skolen. De som har tatt denne veien tidligere har bare gode ord å komme med. Det er dyktige instruktører her som sørger for at elevene får mest mulig i sekken etter seks intensive måneder. - Dette var helt klart en riktig endring. De som har blitt utdannet etter endringen kan bekle alle funksjoner i Heimevernets innsatstyrketropper. HV-17s basetropp har fått tilgang på en UB korporal i hvert sitt vaktlag. Det har vært en styrke for denne tjenesten ved Porsangmoen. Og landets 11 HV distrikter har fått tilgang på dyktige instruktører med bred kompetanse fra HVBS, sier major Joachim Bjørnbak, som er den siste skolesjefen på HVBS. FRA SKOLE TIL PRAKSIS Etter seks måneder på skolebenken, er de siste elevene ferdig med utdanning ved Heimevernets befalsskole på Porsangmoen. Nå stenges dørene for godt. 1 2 DET SISTE KULLET Her ser du det siste kullet som blir utdannet på ved Heimevernets befalsskole. En av disse er Marie Andersson. Februar 2009 ble Befalsskolen for Heimevernet (HVBS) flyttet fra Værnes til Porsangmoen. Det ble markert med en skimarsj hvor befalskoleelevene gikk på ski fra Trøndelag til Finnmark. Men etter åtte år på ved Garnisonen i Porsanger (GP) går det behørig mot slutten. Det siste vinterkullet har ankommet HVBS og gjennomfører sine seks måneders utdanning. Fra 2009 til 2017 har cirka 600 elever kommet seg igjennom nåløyet og fått tittelen UB korporal. FRA MP TIL HVBS. I 2015 var nåværende befalskoleelev Marie Andersson i TEKST OG FOTO: SVEIN SJØVEIAN FOTO: KAMILLA THRANA HAUGLAND førstegangstjenesten som militærpoliti. Planen var i utgangspunktet å bli politi. - Det var en nedtur ikke å komme seg inn på Politihøgskolen. For det er politi jeg ønsker å bli. Men etter å ha jobbet i helsevesenet i en perioden, fant jeg ut at det var greit å gjøre noe annet. Mange av mine venner har gjennomført befalsutdanningen på Porsangmoen og har gitt tommelen opp for denne skolen. Derfor var målet å komme meg igjennom Forsvarets opptak og seleksjon (FOS) og videre til HVBS, sier Marie Andersson. Siste dagen i juli 2017 låses dørene på HVBS for siste gang. Da pakker de siste 32 elevene og drar til sine respektive tjenestesteder hvor praksisperioden skal gjennomføres. - Det er litt trist av vi er det siste kullet på denne skolen. De som har tatt denne veien tidligere har bare gode ord å komme med. Det er dyktige instruktører her som sørger for at elevene får mest mulig i sekken etter seks intensive måneder. - Det som er veldig bra med lokasjonen til skolen, er beliggenheten. Det er bare å gå ut av døra så er vi i treningsområdet. Skytebanene ligger også rett i nærheten. Vi har i tillegg et godt velferdstilbud med muligheter for mange aktiviteter, sier D e siste befalsskoleelevene 11. Seks måneder på HVBS gikk E6 Skoganvarre hvor det var mye fra Heimevernets befalsskole (HVBS) har avsluttet - Dagene har gått rimelig fort. godt med utstyr som holder oss rakst unna. vær. Det var kaldt, men vi har sin første del av veien for å bli befal. Etter noen uker med sommer- deltatt på mange gode øvelser. En jeg sett for meg mye mer kulde Det har vært lange dager. Vi har varme. I utgangspunktet hadde ferie dro elevene ut i distriktene av dem var samvirkeøvelsen med under oppholdet i Finnmark, sier som instruktører. sambandsbataljonen. Progresjonen har vært merkbar. Det meste Andersson. I slutten av året vil de få graden av undervisningen har vært ute i I FINNMARK. Stort sett har sersjant og har muligheten til å naturen, og det er jo der det beste fritiden til elevene blitt brukt til velge en karriere i Forsvaret. klasserommet er, sier Andersson. trening og lesing. Men det har blitt litt tid til å dra på turer i det nordligste fylket. DAGENE FLYR. Aktiviteten på MYE VÆR. Denne vinteren har - Jeg har vært en del i Vadsø og HVBS har vært stor og elevene bydd på store utfordringer for andre steder i løpet av perioden, har vært mye ute under den seks siste kontingent på skolen. Polare og så var vi på Nordkapp i forbindelse med avslutningen, sier måneder lange perioden. I forrige lavtrykk i arktiske strøk stiller utgave av Heimevernsbladet store krav til de som skal oppholde seg utendørs. Men instruktøre- Marie Andersson, som gjennomførte første del av utdannelsen i møtte vi elev Marie Andersson, som skal fullføre befalsudannelsen sin som UB-instruktør i Møre ne har vært ute en vinterdag før. Finmark, og tar praksisen i Møre og Fjordane heimevernsdistrikt - Vi hadde en vinterøvelse ved og Romsdal. Marie Anderssons lag på øvelse Vinterdrill. Befalselev Storøy, Dørmænen, adm.ass. Olsøy og Andersson på SIBO-trening. Litt av helgeaktivitetene. Marie Andersson er ute på tur i nærheten av GP. Her under skiltet til den tidligere jegertoppen HEIMEVERNET VÅR 2017 HØST 2017 HEIMEVERNET ET UTFORDRENDE ÅR 1 3 Marie Anderssons UB-utdanning nærmer seg slutten. Befalseleven er blitt instruktør og leder. Nå flytter hun siktet mot neste mål: jobb i Forsvaret. TEKST: RUNE SÆVIK Marie Andersson (23) tilhører det siste kullet fra Heimevernets utskrevne befalsutdanning HVUB ved Garnisonen i Porsanger. Heimevernsbladet har gjennom de tre siste utgavene fulgt henne gjennom aspirant- og elevperioden fram til hun nå er ute i praksis hos HV-11 (Møre og Fjordane). Det er fortsatt mye å lære. I høst har hun blant annet vært på troppssjefskurs ved HV-skolen på Dombås. Men gradvis blir Marie og de andre UB-ene mindre elev og stadig mer instruktør og leder. - Hvordan oppleves den overgangen? Positivt, svarer Marie kontant. Befalsutdanningen var litt mer «høye skuldre», for tjenesten var ofte uforutsigbar. Det var alltid noen som så på deg, alltid noen som evaluerte det du gjorde. Det er mindre stress nå som jeg er i en jobbsituasjon. Man får være mer selvstendig og får større innflytelse over arbeidsdagen. FRA TUNG START TIL ÅRETS OPPTUR. Det var god, gammeldags kameratrekruttering anbefaling fra venner og venninner som førte Marie Andersson til HVUB. Har den svart til forventningene? Ja, svarer Marie, like kontant. Jeg skal innrømme at det var litt tungt i starten: mørketid, svært hektiske dager og langt hjemmefra. Jeg kunne ikke reise hjem på over tre måneder. Men man venner seg til det. Nå som jeg har fått det på avstand, savner jeg den tiden. - Hva er det mest positive du har opplevd i løpet av dette året? Hvis jeg ser stort på det, så er det alle de menneskene jeg har møtt, både på UB-utdanningen og i HV-11. Skal jeg trekke fram enkeltopplevelser, må det være bekjempingsøvelsen på GP. - Den mest positive opplevelsen var en feltøvelse? Jeg tror alle i kullet vil si det samme som meg; det var bare så utrolig kult. Det var vinter i fjellet, sol og påskevær, og vi fikk praktisere det vi nettopp hadde lært: skarpe driller og skarpt ildoverfall i større forband. LÆRENEMME SOLDATER. Marie avtjente førstegangstjeneste før hun gikk løs på befalsutdanningen. Etter rekruttskole og MP-utdanning på Sessvollmoen tjenestegjorde hun seks måneder som MP-soldat på Akershus festning i Oslo. Når Heimevernsbladet møter Marie Andersson i oktober 2017, er hun ute på øvelse med innsatsstyrke Archery i fjellbygda Lesja i Oppland. Sammen med sanitetstroppen trener hun på løsrivingsdriller. - Hva synes du om det å jobbe i Heimevernet kontra det å være MP i Hæren? I Heimevernet kan det være hektisk når avdelingene øver, men så kan det komme ganske stille perioder i mellom. Jeg kunne kanskje ønske at aktivitetsnivået var jevnere, men da må man jo jobbe i en stående avdeling, som har soldater inne til tjeneste hele tiden. - Heimevernssoldater er jevnt over mye eldre enn soldater som er inne til førstegangstjeneste. Hvordan har det vært å lede og undervise? Jeg var faktisk litt spent på akkurat dette på forhånd, men det har gått veldig bra. Jeg opplever HV-soldatene som lærevillige og ydmyke. De hører på det vi sier, og de gir gode tilbakemeldinger på leksjonene vi holder. - Må de undervises på en annen måte enn vernepliktige soldater? Jeg tror læringsmetodikken er ganske lik, men jeg forsøker å tilpasse litt. Lista må legges på riktig nivå. Vi har ikke tid til å terpe like mye på detaljer, så det gjelder å fokusere på det viktigste sørge for at det sitter. PÅ JOBBJAKT. - Du har nå fått smaken på en lederutdanning og lederjobb. Ser du for deg en fremtid som leder? Ja, jeg gjør det. Jeg har alltid vært typen som satt i elevråd eller som tok styringen i gruppearbeidet. Om det blir grønne lederjobber eller sivile vet jeg ikke, men nå vet jeg i alle fall at jeg trives med å lede. Marie er snart ferdig med sin praksisperiode og er derfor på jakt etter jobb. Aller helst vil hun fortsette i Forsvaret. - Hva trives du best med da: feltliv i Heimevernet eller MP på Akershus festning? Jeg likte den faglige delen av MP-jobben svært godt og vil gjerne tilbake til MP en gang i fremtiden. Men feltliv og grønn tjeneste er noe jeg trives bedre og bedre med, så jeg er åpen for det meste, sier Marie. LÆRERIKT OG UTFORDRENDE. - Er ettårig befalsutdanning i Forsvaret noe du vil anbefale andre? Ja, jeg mener man får mer igjen for en UB-utdanning enn man får fra førstegangstjeneste, er hennes oppfatning. Hun har prøvd begge deler. UB-utdanning er et effektivt år, der man får utfordret seg selv. Lederutdanningen har også sivil overføringsverdi. Man lærer blant annet mye av å omgås andre mennesker i ulike roller. - Hvordan vil du oppsummere dette UB-året for deg personlig? Personlig har det vært et bra år, men også utfordrende og tøft psykisk. Dette er mye på grunn av mange sterke personligheter som er samlet på ett sted, men også krasse tilbakemeldinger som man etter hvert lærer å ta til seg og gjøre noe med. Jeg kunne ofte overtenke og bekymre meg over ting på GP, men nå tar jeg alt med stor ro TREKK UT! UB-korporal Marie Andersson er med som hjelpeinstruktør når sanitetstroppen i innsatsstyrke Archery i HV-11 skal øve på stridsdriller. FELTLIV: Marie og kullvenninne Solvår Storøy har lunsjpause sammen med innsatsstyrke Archery på Lesja i Oppland. Ostesmørbrød stekes rutinert over bålet. -Jeg har vært mye i felt dette året og trives bedre og bedre med det, forteller Marie. LÆRING: Praksisperioden nærmer seg slutten, og UB-korporalene får stadig mer frihet og ansvar, samtidig som det er mye å lære fra mer erfarne kollegaer. 46 HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 47

25 ØVELSE HOVEDSTAD HV-FAMILIEN Ikke nok med at brødrene Richard og Fredrik Aspheim tjenestegjør i samme HV-tropp. Med på øvelsen er også faren deres Jan Aspheim. TEKST: RUNE SÆVIK FOTO: ALEXANDER SYLTE Det syder av aktivitet i og rundt garasjene i Lutvann leir i Oslo denne morgenen. Badet i lav septembersol gjør innsatsstyrke Derby seg klar for øvelse Hovedstad Ting går av seg selv, ser det ut til. Dette er rutinerte mennesker, de vet hva som må gjøres og hvordan. Løytnant og NK-tropp Richard Aspheim (30) får god tid til å slå av en prat med troppens sambandsmann: lillebror Fredrik (27). Og ikke nok med det: Plutselig står også far sjøl der. Jan Aspheim (61) er nettopp ferdig med nattevakten som battle captain i operasjonsrommet til HV-02. NORGES YNGSTE. Jan debuterte i Heimevernet som 15-åring. Han ble områdesjef da han var 25 år, visstnok landets yngste områdesjef inntil da. Avsnittssjef ble han i en alder av 28, og igjen var han yngst i landet. Nå er han blant de eldste, og han har ikke lyst til å gi seg: - Hvis obersten ønsker å bruke meg, vil jeg fortsette så lenge jeg kan. Heimeverns-tjenesten er blitt en livsstil for meg, vet du. Og denne livsstilen har altså smittet over på sønnene hans. - Har han presset eller lokket dere inn i Heimevernet? Begge deler, sier Richard. Nei, helt seriøst: Det har nok handlet mest om hyggelig oppmuntring. VETERANER. Richard Aspheim startet HV-karrieren som heimevernsungdom i Han har jobbet i Hæren som instruktør ved Forsvarets transportskole på Sessvollmoen og har gjort unna to kontingenter i Afghanistan. Gjett hvem han møtte på flystripa, første gang han landet i Mazar-E- Sharif. Jo da, han møtte pappa der også, for HV-veteranen Jan Aspheim er selvfølgelig også INTOPS-veteran. Jeg husker godt den dagen. Richard kom rett fra en dårlig sommer i Norge, og han ble helt slått ut av varmen. Jan ler så han rister. Lillebror Fredrik Aspheim har også vært i Afghanistan. I sommer kom han hjem fra Litauen sammen med Telemark bataljon, ble sivil og begynte å studere. Men han er ikke klar for å kutte alle bånd til Forsvaret. Løsningen ble å søke opptak i Heimevernets innsatsstyrke: Jeg synes det er fint å beholde kontakten med Forsvaret, ha en fot innenfor som det heter. MYE SIVIL KOMPETANSE. Fredrik fikk sin debut i HV under øvelse Hovedstad i september, og han synes ikke overgangen fra hær til heimevern er så stor. Men én ting har han allerede merket seg: Soldatene i Heimevernet har forskjellig sivil bakgrunn som de tar med seg inn i tjenesten, og det synes jeg tilfører troppen mye bra. Du vet, Heimevernet har noen sterke sider som ikke bør undervurderes. Noen militære oppgaver er Heimevernet faktisk best skikket til å løse, istemmer far Jan. - Interessant. Kan du gi oss noen eksempler? Ja, objektsikring i urbane omgivelser, altså det Heimevernet øver på her og nå under øvelse Hovedstad. Skal vi sende ut soldater med skarpladde våpen i slike oppdrag, ja så mener jeg at voksne familiefedre med livserfaring er bedre egnet enn ungdommer i førstegangstjeneste. Ikke for å snakke noen ned, de vernepliktige gjør en god jobb de også, men soldater i HV vil normalt ha bedre forutsetninger for å løse slike oppdrag best, sier Jan. REGLEMENTSKRIBENT. Jan Aspheim er en svært erfaren veteran i Heimevernet. Han har jobbet på HV-skolen på Dombås, og flere HV-bladets lesere har garantert pugget noen av de reglementene han har skrevet, blant om objektsikring. Da Jan begynte i Heimevernet i 1971, fikk han utlevert M54-uniform, gummistøvler og Ludvig-sekk. Distriktssjefen hans het Knut Haukeli en av de legendariske tungtvannssabotørene. Kontrasten til innsatsstyrke Derby som nå klargjør rundt oss, kan nesten ikke bli større. - Du har vært med på litt av en utvikling? Ja, det skal jeg hilse og si. Bare se på soldaten i HV nå; det er ikke store forskjellen fra en hærsoldat lenger. Utstyret er blitt mye bedre. - Men noe var vel bra i gamle dager også? Absolutt, og noe var til og med bedre. Engasjement og idealisme, for eksempel, det var nok enda sterkere før. IDEALISME. Men Richard tror idealisme fortsatt er en viktig motivasjonsfaktor for mange soldater i HV, særlig i innsatsstyrkene. Ingen gjør dette for pengene, sier han. Selv har Richard tjenestegjort over 35 dager de siste 12 månedene. Jeg synes dette livet er helt fantastisk. Jeg trives med å være ute, og samholdet oss imellom er så bra. HV-øvelser blir et etterlengtet avbrekk fra hverdagen. Som befal i Heimevernet får man dessuten stor frihet til å forme tjenesten for sin egen avdeling. Sjefene får lov til å være sjef. - Apropos sjefer: Heimevernet må rekruttere et stort antall nye befal de kommende årene. Hvordan skal vi få til det? Det dimitterer stadig dyktige grenaderer fra Hæren, og de kan gjøre en god jobb som lagførere og sersjanter i Heimevernet hvis vi får tak i dem. Men Heimevernet har nok fortsatt et imageproblem. Denne forsvarsgrenen har endret seg de siste tiårene, og dette er ikke godt nok kjent blant soldater i hær, sjø og luft. - Hva skal til da, for å lokke disse lederemnene til Heimevernet? Jeg tror stikkordet er mer kvalitet: mer øving og bedre øving gir mer mening. Tjenesten må være meningsfylt, og jeg opplever at disse erfarne grenaderene gjerne ønsker å øve mer enn de får i dag. - Du har jo nettopp fått en erfaren grenader i troppen: lillebror Fredrik. Hvordan blir det? Bare hyggelig; vi har jobbet sammen før vi. Det går nok bra. Jeg tror Richard er en god leder, kvitterer Fredrik. - Blir det mye forsvarsprat når familien samles til middag også? Ja, det blir nok det. PÅ ØVELSE: Veteranen Jan Aspheim har nå fått begge sønnene, Richard og Fredrik, inn i Heimevernet. Her møtes de på øvelse Hovedstad i september HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 49

26 ØVELSE AURORA GRENSELØS FORSVARSVILJE Innsatsstyrke Polar Bear VI trente på å verne om «naboen» under øvelse Aurora 17. TEKST OG FOTO: MARIE BRUDEVOLD Innsatsstyrke Polar Bear VI (Oslofjord Heimevernsdistrikt 01) deltok i høst på det den svenske Försvarsmakten beskriver som den første og største øvelsen av sitt slag på 20 år med over kvinner og menn. 60 av dem forlot sine hjem i Østfold og Vestfold og fant veien til Karlskrona i Sverige hvor øvelsen fant sted. Sjef for PBVI, major Carl Tore Gombos, er godt fornøyd med utbyttet de fikk hos «söta bror». Blekingegruppen og 371. Hemvärnskompani, i regi av Johan Malmstrøm, planla og fasiliterte øvelsen på ypperlig vis, understreker han. I løpet av Aurora trente soldatene på offensive operasjoner på land, angrep med skarp ammunisjon samt landgangsoperasjoner med stridsbåt 90. Majoren skryter av et bunnsolid og tett program med mye læring. Operativt samvirke gikk overraskende smidig, men det er tidvis tydelig at svensk og norsk taktisk og stridsteknisk tilnærming bygger på noe ulike forutsetninger, sier Gombos. Han trekker frem landgangsoperasjonen som et eksempel, hvor de norske soldatene skulle inn og sikre en øy i den svenske skjærgården en operasjon soldatene ikke har trent på tidligere. Å kaste norske «marineinfanterister» i land for å slåss, uten særlig kontroll på lende og fienden, er en anaerob trening av stridsledelse, smiler han og legger til at svenskene ledet dem godt i forberedelsesfasen og gjennom utfordringene de støtte på underveis. ARBEIDSKREVENDE LOGISTIKK. Dette var første gang innsatsstyrkesjefen tok med seg en avdeling over landegrensen for å trene. En slik deployering krever sine forberedelser, og av logistikk var det mye å sette seg inn i. Det var litt som å sette utfor et hopprenn i oppoverbakke, med et unnarenn i upløyd åker, ler Carl Tore Gombos før han fortsetter: Samvirket med norske og svenske myndigheter for å få gjennomført øvelsen ga oss verdifull trening i komplekse regler. Videre skulle vi bruke samband og krypto i utlandet hvordan ville det fungere? Før ut- og hjemreise måtte samtlige kjøretøy og hunder klareres av en veterinær. Majoren skryter av støtten de fikk fra Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) under forberedelsene til øvelse Aurora. Personell, materiell, kjøretøy, ammunisjon, krypto alt lot seg frakte med og bruke. GODT SAMARBEID. I de svenske skoger ble de norske innsatssoldatene introdusert for noe som minnet om «fika» en svensk sosial og kulinarisk tradisjon som består av kaffepause med kolleger, gjerne med noe attåt. I en av operasjonene bestod stridspausen av ertesuppe med pannekaker og krem til fraktet ut i felt av svenske heimevernssoldater. Men sett bort fra de ulike feltrasjonsvanene, opplever innsatsstyrkesjefen nasjonene som relativt like hva gjelder organisering, ledelse og operasjoner. I Sverige er Hemvärnet basert på frivillighet, og de som har valgt å tjenestegjøre er som våre svært motiverte og dyktige mennesker med en sterk forsvarsvilje i bunn, forteller han. Planlegging og prosess er metodisk og språklig noe ulikt, men de nordiske landene synkroniserer seg svært raskt. Befal som møter hverandre kan uten nevneverdige språkproblemer raskt situasjonsorientere hverandre og koordinere videre operasjoner. STØTTE TIL NABOEN. Siste kveld på øvelsen i Sverige var det duket for felles middag med svenske, norske og danske heimevernssoldater. En verdig avslutning på en øvelse sjefen for PBVI er godt fornøyd med. Polar Bear VI har under Aurora 17 fått trent muskler vi sjelden bruker, som nytt maritimt operasjonsmiljø, samvirke med andre nasjoner samt for oss kompliserte deployeringsoperasjoner med nødvendig samvirke med FLO og andre aktører, forteller major Gombos. I tillegg var det en god opplevelse å kunne få reise til nabolandet med en styrke for å representere Norges evne og vilje til å gi militær støtte, avslutter han. 50 HEIMEVERNET VINTER VINTER HEIMEVERNET 51

27 KOMPETANSE 6 USS ROSS : 28. juni 2017 hadde Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt 16 (HV-16) skarp styrkebeskyttelse for den amerikanske destroyeren USS «Ross» som lå til havn i Tromsø. KOMPETANSE BRUKTE SIN SIVILE KOMPETANSE Les den utrolige historien da løytnant Marius Storli måtte ta i bruk både militær og sivil kompetanse da den amerikanske destroyeren USS Ross lå til havn i Tromsø. TEKST: JONNY KARLSEN FOTO: HANS KRISTIAN BERGAN OG PRIVAT Når han ikke er soldat i Heimevernet, jobber Marius Storli som skipsagent i selskapet North Agency AS og har lang erfaring med service til norske og allierte styrkers militære fartøyer som anløper nordnorske havner. Blant annet var han logistikkleder for Nato-flåten som deltok i øvelse Cold Response juni 2017 var Storli en del av Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt 16 (HV-16) sine soldater som hadde skarp styrkebeskyttelse for den amerikanske destroyeren USS «Ross» som lå til havn i Tromsø. PROBLEMER MED BUNKERSEN. I HV-16 er løytnanten skipssjef på hurtigbåt for Nord-Troms sjøheimevernsområde 16404, og han var mobilisert for å opprettholde sjøfront i oppdraget med styrkebeskyttelsen for den amerikanske destroyeren. - Selv om North Agency AS har mye med militære fartøyer å gjøre, var jeg og min arbeidsgiver denne gangen ikke agent for USS «Ross», og jeg hadde derfor ingenting med den sivile delen av anløpet å gjøre, sier Storli. Dagen før destroyerens avgang kom det informasjon om at bunkersen som var bestilt til skipet skulle leveres på bunkerstasjon og ikke med tankskip, som er vanlig. - Det er vanskelig å gjennomføre bunkring ved sivil bunkerstasjon for amerikanske militære fartøyer, da disse ikke er klarert og styrkebeskyttelse ikke er opprettet der bunkerstasjonen ligger. Derfor er det normalt at bunkers blir levert til slike skip av tankskip, forklarer Storli. INGEN TID Å MISTE. Tilfeldigheter gjorde at det lå et tankskip til kai hos North Agency AS sin egen kai i Tromsø. Da Storli fikk høre om utfordringen med bunkersen, kontaktet han derfor rederen for tankskipet og spurte når de skulle gå nordover igjen. Disse kjenner hverandre godt gjennom sivilt næringsliv. Avgang viste seg å være samme dag. Dermed var det ingen tid å miste. - Agenten til skipet ble kontaktet og infor- mert om at det var mulig å bruke tankskipet som var i Tromsø for levering av bunkers til USS «Ross», men dette måtte besluttes raskt da avgangen til tankskipet var samme kveld. USS «Ross» ble også informert om den mulige løsningen. På grunn av tidsforskjeller og ordregang tok det tid før beslutningen ble bekreftet. Avgangstidspunktet nærmet seg for tankskipet og de kastet loss. I Longyearbyen, 600 nautiske mil lengre nord, ventet fire skip som hadde bestilt bunkerslevering to dager senere. FIKK HONNØR. Storli kontaktet igjen rederen og fikk gjennomslag for at tankskipet skulle vente så lenge som mulig før de forlot Tromsø. - Tankskipet gikk med sakte fart nordover og passerte kaien der USS «Ross» lå fortøyd. Like etter at tankskipet hadde passert, fikk de bekreftelse på levering av 800 kubikkliter bunkers til USS «Ross» og satte kursen direkte til destroyeren. På morgenkvisten dagen etter var bunkringen fullført. Da fikk løytnant Storli melding over samband om å stille ved gangveien til USS Ross. Salt ble børstet av uniformen og sko pusset før hurtigbåten la til kai og Storli stilte opp sammen med stabssersjant Magne Pedersen fra HV-16. Skipssjefen på USS «Ross» dukket opp med et stort smil og takket personlig Marius Storli for innsatsen han hadde gjort for å sikre at destroyeren fikk bunkers i tide. Som takk overrakte han skipssjefens egen mynt til løytnanten. - Jeg syntes dette var en utrolig flott gest, smiler den snarrådige soldaten i HV-16. FIKK MYNT: Skipssjefen på USS «Ross» dukket opp med et stort smil og takket personlig Marius Storli for innsatsen han hadde gjort for å sikre at destroyeren fikk bunkers i tide. 52 HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 53

28 MUSEUM: KRONIKK STAY BEHIND I NORGE Geir Arild Høiland har en meget betydelig samling av radioutstyr og elektronikk fra krigens dager og frem til 1980-tallet. Spektret er vidt, med tysk og alliert utstyr fra 2VK, agentutstyr, illegalt og den kalde krigen. Hele underetasjen i huset hans, samt en innredet 2. etg. i garasjen pluss diverse uthus på eiendommen er dedikert til hans samlinger. Geir Arild Høiland fra Sola har i flere år samlet historien til stay behind Norge. Han jobber for tiden med et bokprosjekt og trenger hjelp av HV-bladets lesere. AV GEIR ARILD HØILAND Jeg har fra mine tidlige barnsben av på Sola alltid vært interessert i militær historie. I flere år har jeg arbeidet med et bokprosjekt om Stay Behind (SB) i Norge fra Hensikten med boka er å gi en fortjent heder til alle de norske borgere som deltok i dette farefulle viktige arbeidet, helt frivillig og uten avlønning, kun basert på egen kjærlighet til fedrelandet. Jeg ønsker også at boka skal bidra til en bedre forståelse for nødvendigheten av SB i Norge, dens organisering og oppgaver. Dette vil kunne bidra til at rykter basert på antagelser reduseres. Et informasjonsvakuum er et yndet område å fylle med rykter og påstander fra personer med divergerende agenda. Absolutt taushet og fornektelse bidrar muligens tilsvarende. Forsvarsminister Johan Jørgen Holst uttalte i NRK på slutten av 1980-tallet at det var behov for en viss åpenhet om temaet for å hindre for mye spekulasjoner. Mitt arbeid baseres på åpne ugraderte kilder. HVA VAR SB? SB var en hemmelig «ikke-eksisterende» virksomhet bestående av håndplukkede sivile som i fredstid var gitt spesialutdanning for å være i stand til å kunne gjennomføre militære oppdrag i landet om Norge ble okkupert på nytt. Organisasjonen ble bygd opp like etter krigen og var landsomfattende. Kun en liten stab i Oslo var daglig bemannet i fredstid. Det hele var basert på dyrekjøpte erfaringer fra annen verdenskrig: «Aldri mer 9. april». Det var frykten for et angrep og en invasjon av sovjetiske styrker som var dimensjonerende for oppbyggingen. Hvem var de hemmelige agentene? De hemmelige agentene var barn av sin tid. Fem år med okkupasjon hadde satt sine spor i den norske folkesjela. Demokratiet og rettstaten var høyt verdsatt. Betydningen av å være forberedt for å verne demokratiet og rettstaten var en selvfølge for de aller fleste. Forsvarsviljen stod sterkt i befolkningen. «Hold kruttet tørt», het det. Ingen søkte på jobb i SB, fordi ingen kan søke jobb i en virksomhet som «ikke eksisterer». De hemmelige soldatene var håndplukket etter å ha blitt evaluert, sjekket på alle måter og fulgt med i lang tid. Den typiske hemmelige agent var fornøyd med lite, hadde en viss intelligens og viste det helst ikke. - Han er psykisk og fysisk sterk. Vedkommende kommer inn over alt fordi ingen legger merke til ham, og er om nødvendig villig til å gi sitt liv og å ta andres om nødvendig for å ivareta landet, sier en agent med lang fartstid. ORGANISERING. Fra starten ble to hemmelige nettverk etablert. Et hemmelig nett skulle drive etterretningsvirksomhet på okkupert norsk område («Lindus»), et annet nett skulle løse sabotasjeoppdrag («ROC»). På slutten av 40-tallet ble det også opprettet et nettverk som skulle evakuere viktig personell (Kongehus, Storting, Regjering og utvalgte fra sivilt næringsliv). Nettverket ble etter kort tid utvidet til å kunne evakuere havarerte allierte flybesetninger ut av okkupert område («Blue Mix»). Oppbyggingen av nettverkene skjedde parallelt, men helt adskilt. De hadde sine egne sambandsopplegg. Det var ingen kontakt mellom nettverkene annet enn i ledelsen. I tillegg til organisering og rekruttering av grupper, ble det lagt ut et stort antall hemmelige depoter (dumper). Nettverkene skulle ikke være aktive før Norge eventuelt var okkupert. I 1974 ble et nytt nettverk «Argus» formelt etablert. Argus var et feltetterretningsnettverk som skulle være aktivt allerede ved stridskontakt med sovjetiske avdelinger. SAMBAND. Stay Behind sin troverdighet og evnen til å gjennomføre koordinerte oppdrag var totalt avhengig av vedvarende forutsigbar intern kommunikasjon i gruppene og utveksling av kodede meldinger til basen i England eller i USA. Dette har sannsynligvis vært den største faglige utfordringen og som det var knyttet størst operativ risiko til. Kommunikasjon mellom gruppene og ledelsen har i all hovedsak vært basert på kortbølgesamband. Grunnen til at dette frekvensområdet ble valgt, er at man her kan kommunisere over lange avstander. Å klare å skjule et radiosamband 100 prosent sikkert er helt umulig. Det kan derfor se ut som det har vært et behov for å redusere bruk av radio til et minimum. Bruk av sikre kureropplegg mellom forskjellige kontaktpunkter i organisasjonen var lettere å skjule. Det ble da brukt flere ledd på ruten med levende og døde postkasser og dekksteder. Om en melding var lang kunne den forvrenges om en kurer skulle huske den og gjengi den muntlig. Hemmelig skrift ble da derfor brukt. Om man ikke hadde sambandsløsninger man kunne stole på, ville ikke organisasjonen være effektiv. Dette fordi en mulig fremtidig fiende avsetter store resurser i fredstid for å kartlegge SB og hvordan agentene kommuniserer. UTDANNING AV TELEGRAFISTER. Faglig opplæring av operatørene var tidkrevende, og oppfølgingen av hver enkelt måtte være god fra nettverklederen. Opplæringen la i tillegg til det rent sambandsfaglige betydelig vekt på feltsikkerhet, det vil si hvordan operatøren skulle klare seg i okkupert område over lengre tid. For ledelsen i SB ble det tydeligere og tydeligere at utfordringer knyttet til samband var det mest krevende både faglig og ressursmessig. Fra begynnelsen var det et prinsipp at personer som var registrert som telegrafister ikke skulle rekrutteres, da disse lett kunne gjenkjennes på måten de telegraferte på, og at de var oppført i tilgjengelige register. På grunn av det store behovet som det var for telegrafister og at utdanningstiden var lang, kan det se ut som dette prinsippet ble fraveket i en del tilfeller. Det er blant annet kjent at personer med radioamatørlisens ble rekruttert. SOVJETISK KARTLEGGING. Det sovjetiske forsvaret har alltid drevet signaletterretning på alle frekvensbånd mot norsk territorium. Den innsamlede informasjonen har blant annet vært brukt til å lage «emitterbibliotek». Det er en strukturert oversikt over karakteristisk parameter til kjente radiosendere og radarer. Den fremrykkende styrke med kapasitet på elektronisk krigføring hadde kopi av dette biblioteket med seg, i tillegg til oversikt over egne frekvenser i bruk. Fienden ville da ut ifra taktisk elektronisk innsamling i en viss grad være i stand til å analysere seg frem til frekvenser brukt av SB. Alle norske radioamatører ville sannsynligvis bli internert tidlig i konflikten. De mest aktive og dyktigste ville sannsynligvis bli truet til å bistå okkupanten i analysearbeidet med å finne SB-agenter fordi radioamatørene kjente det elektromagnetiske spekteret godt fra sine områder. Det elektromagnetiske spektrum ville da omfatte færre emittere som ga fordeler i analysearbeidet til fienden. Når lytting og peiling ga gode nok resultater til å kunne gjennomføre taktisk nærpeiling fra jordbølgen fra SB-agenten, ville hans nøyaktige posisjon kunne finnes. De radiosettene som var i bruk på 1950-tallet og utover -60 tallet var så dårlig skjermet at radioen kunne peiles når mottageren var påskrudd. En rekke andre tiltak kunne også bli iverksatt av okkupanten for å finne telegrafistene i Stay Behind. Dette kunne være overvåking, å skygge mistenkte personer, utvidet personkontroll, deportasjon av store grupper og bruk av provokatører. De som eventuelt ville ble tatt var ikke beskyttet av internasjonale lover slik som regulære soldater var. De ville derfor gå en ublid skjebne i møte. Uten telegrafistene var SB «døv, blind og delvis handlingslammet.» Uten dem ville det være svært krevende og ta lang tid å komme i kontakt med ledelsen. Disse tema og annet blir utdypet i boken som kommer. STATUS I MITT ARBEID. Arbeidet med bokprosjektet om SB i Norge fra går denne våren inn i sluttfasen. Litt av det gjenstående arbeidet omfatter blant annet å dokumentere informasjon knyttet til gjenstander og annet som har vært i bruk i denne tidsperioden. Annen type informasjon, foto og annet som ikke er knyttet til fysiske gjenstander, er også av stor betydning for god faglig kvalitet i prosjektet. Det er kun snakk om typebetegnelse og foto som dokumentasjon av gjenstander som vil inngå i boka. Gjenstander vil ikke bli satt inn i en operativ funksjonell sammenheng, og kilder vil selvfølgelig ikke bli oppgitt. Om du som leser ønsker å bidra til å øke kvaliteten i arbeidet settes det stor pris på. 54 HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 55

29 HELSE 6 Det finnes godt dokumentert forebyggende tiltak, fem utløsninger i uka med eller uten hjelp. ILLUSTRASJON: Budskapet er alvorlig, men latteren sitter løst når sjefssersjant Thore Allan Grønning holder sin spesialleksjon om prostatakreft. (Legg merke til det militære modellbordet på gulvet og gjett hvilke gjenstander som illustrerer hva.) HELSE -KJENN DIN PROSTATA, MANN! Sjefssersjanten i Trøndelag heimevernsdistrikt, Thore Allan Grønning, tar tak på tilhørernes oppmerksomhet med sin spesialleksjon om prostatakreft. AV RUNE SÆVIK Her er ballene, der er urinrøret, og dette er prostata. I virkeligheten er den cirka like stor som en mandarin. Vet dere hva prostataen gjør? Stillhet. Sjefssersjanten i HV-12 holder en av sine sagnomsuste leksjoner om prostata og kreft. Selvfølgelig bruker han på militært vis modellbord for å illustrere menns anatomi. Grovkalibrede ord suser rundt ørene på soldatene, uten at vi skal gå inn på detaljene her, men la oss si det sånn; sjefssersjanten pakker ikke inn budskapet i akademisk bomull. STERK KOST. Prostatakreft behandles blant annet med stråling, cellegift, hormoner, kirurgi eller kombinasjoner av disse metodene. Bivirkningene av behandlingen kan blant annet bli urinveislekkasje og/eller ereksjonssvikt, doserer Thore Allan Grønning. HV-karene grøsser. Den gode nyheten er at stadig færre får slike bivirkninger. Kirurgene er blitt mer spesialiserte, og sannsynligheten for vellykket resultat er bedre nå en før, beroliger sjefssersjanten. HV-karene, i alle fall de fleste av dem, får tilbake ansiktsfargen. Dessuten kan dere selv bidra til å redusere risikoen for ereksjonssvikt etter en operasjon. HV-soldatene lener seg framover nå. Sørg alltid for å ha en ordentlig ereksjon minst én gang i uka! MANGE VIL VITE MER. Det startet med at han selv fikk påvist prostatakreft som 50-åring. Grønning ble operert, kom tilbake i jobb, og etterpå var mange nysgjerrige: Er jeg selv i faresonen? Hvordan sjekker man seg? Jeg begynte å holde leksjoner, ryktet spredte seg, flere og flere ville lære om dette. HV-mannskapene føler tydeligvis at dette er noe som angår dem, og det gjør det jo. Prostatakreft er den hyppigst forekommende kreftformen blant menn i Norge, forteller han. FLERE BURDE SJEKKE SEG. For menn som er ansatt i Forsvaret, er prostatasjekk en del av den årlige helseundersøkelsen fra fylte 50 år, men Grønning mener flere menn burde sjekke seg oftere og tidligere. Særlig hvis man er i tvil. Det er så enkelt som å ta en PSA-test, en enkel blodprøve, som påviser om man har et antigen det kan indikere prostatakreft. Men det er viktig å være klar over at PSA-testen ikke er fullkommen. Positiv prøve behøver ikke bety at du har prostatakreft, for den kan like gjerne vise at du nylig har hatt sex. En positiv blodprøve må derfor følges opp med andre kliniske undersøkelser, for eksempel biopsi altså en vevsprøve, forklarer Grønning. Og hvis den prøven også er positiv? Så er det fortsatt ingen grunn til panikk. Prostatakreft kommer i flere utgaver. Noen svulster vokser ikke, mange kan leve med denne kreften uten å behandle den, bare overvåke tilstanden. Men om den vokser? Hvis den vokser fort, er det viktig å behandle, før kreften sprer seg videre til andre organer. Jeg selv kom til behandling i siste liten. Min far kom for sent han døde av prostatakreft som spredte seg. Men legene ønsker ikke at vi skal overdrive denne PSA-testingen? Jeg er klar over at de er redde for at dette skal utvikle seg til hysteri og unødvendig engstelse. Hvis mange sjekker seg, finner man mer kreft og så vil flere behandles selv om dette ikke er medisinsk nødvendig. Men dersom vi menn har kunnskap om prostata og kreft, bør det ikke være noe problem for samfunnet at flere tester seg oftere. FOREBYGGENDE TILTAK. Sjefssersjanten i HV-12 sier med et visst glimt i øyet at prostatasjekk bør være en del av drillen «Klar til strid». Forsvaret har investert mye i å utdanne og trene dere, så ta vare på helsa di, sier han til soldatene. Dessuten finnes det forebyggende tiltak, godt dokumentert i to Harvard-studier, som reduserer sannsynligheten for å få prostatakreft: Minimum fem utløsninger i uka med eller uten hjelp. PROSTATAKREFT: E Kreft i prostata er den kreftsykdommen som flest menn i Norge får. I 2015 fikk norske menn diagnosen. E Vanlige symptomer er: tynn og svak urinstråle, hyppig vannlating, vanskelig å tømme urinblæren, blod i urinen, smerter i rygg og skjelett. E I mange tilfeller gir ikke kreft i prostata merkbare symptomer i tidlig fase av sykdommen. E Les mer på www. kreftforeningen.no 56 HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 57

30 DANNELSESREISEN Jeg husker fortsatt episoden som om det var i går: Under øvelse Oslofjord respons 2016, inspiserte jeg Fredrikstad HV-område. Da var det selvsagt naturlig å besøke kommandoplassen. Men det var ikke en hvilken som helst type kommandoplass. HV-området hadde nemlig tatt i bruk kjelleren i et fjøs, der de planla og ledet operasjonene. Her var det oppussede lokaler, flatskjermer, oppkobling mot diverse overvåkingskamera, samband og engasjerte offiserer og soldater. Rett og slett genialt, tenkte jeg. Dette er Heimevernet i et nøtteskall med selvstendige og kreative mennesker som med initiativ, kreativitet, entusiasme og dugnadsånd fikser det meste! Initiativ, kreativitet, entusiasme og dugnadsånd er nettopp noe av det jeg vil huske best fra mine fire år i denne flotte organisasjonen. Eller organismen, som den jo egentlig er med tjueåringer, trettiåringer, førtiåringer og femtiåringer fra Agder i sør til Finnmark i nord som bidrar til å ivareta nasjonens sikkerhet og befolkningens trygghet. Det er i det hele tatt mye som har imponert meg underveis på denne dannelsesreisen. Sett i ettertid er det litt synd at reisen kom helt på tampen av min karriere, ettersom jeg ikke visste så alt for mye om Heimevernet inntil jeg satte meg i sjefsstolen. Dere soldater og befal har bidratt til å gi meg en langt bredere og dypere forståelse av samspillet mellom folk og forsvar noe som har gitt meg nye perspektiver. Det gjelder i like stor grad også landsrådet for Heimevernet. Nå er jeg altså ved veis ende. Det gir meg en usedvanlig god følelse å ha møtt så mange flotte mennesker. Møtet med dere er noe av det som har beriket meg mest i hele min førti år lange militære karriere. Det møtet med mannskapene og befalet ute i HV-områdene og innsatsstyrkene har gitt meg inspirasjon, arbeidskraft og positivitet i hverdagen. Når jeg har hatt saker hvor ting ikke har vært riktig så enkle og vært litt slitsomme, så er det å kunne møte alle dere engasjer- te, positive og godt innstilte HV-soldater og befal en glede som har gitt meg en vitamininnsprøytning. Det har gjort at jeg har dratt tilbake til kontoret med fornyet energi og forhåpentlig gjort en enda bedre jobb som sjef Heimevernet. For det er jo til syvende og sist dere soldater og ledere der ute som skal gjøre jobben og som jeg har jobbet for. Jeg har ikke jobbet verken på vegne av meg selv eller for noen andre jeg har først og fremst jobbet for at Heimevernet skal ha en mulighet til å kunne gjøre jobben sin ordentlig hvis dere blir satt på prøve. Det har kort og godt vært mitt hovedfokus siden Det er derfor en stolt sjef for Heimevernet som nå takker av; en utrolig stolt sjef som har en ukuelig tro på dere. Jeg er ikke i den minste tvil om at dere vil slåss så fillene fyker, når det blir krevet! Det har mine fire år i sjefsstolen virkelig gitt meg trua på. Jeg vil derfor rette en takk til dere alle ikke minst for den rausheten, åpenheten og ærligheten dere har vist meg og tilliten dere har gitt meg. Det har også gledet meg å få tilbakemeldinger fra dere både elektronisk og på andre måter der mange av dere har uttrykt stolthet av å tjenestegjøre i Heimevernet. Så takk for alt engasjementet, kreativiteten, forsvarsviljen og forsvarsevnen, mine damer og herrer. Stå fortsatt på for alt vi har. Og alt vi er! PS! Ved utgangen av 2017 er Heimevernet operativt sett i en langt bedre tilstand enn det var ved inngangen til Det gleder meg! Tor Rune Raabye Sjef Heimevernet FOTO: STURLA M. KODING 58 HEIMEVERNET VINTER 2017 VINTER HEIMEVERNET 59

31 Returadresse: HEIMEVERNSSTABEN POSTBOKS 393 TERNINGMOEN 2403 ELVERUM VETERANER HISTORIER ARNE HANESTAD Tjenestegjorde i Kongo ARVE M. AASBAK Tjenestegjorde i Libanon MARTHE BRENDEFUR Tjenestegjorde i Syria «Vi reiste ut den 22. mai En av episodene fra Kongo som har sittet lengst i, var da en av mine gode venner som jobbet på flyplassen, Mattias, kom til meg og ville at jeg skulle ta med en liten gutt hjem. Hans sønn. Det kunne jeg ikke, og det var ikke så lett å fortelle det. Mattias var en mann som ikke smilte så ofte, og han smilte ikke da heller.» «Isolasjonen i Beirut er selvfølgelig det jeg husker best. Våren 1989 var den tyngste perioden i borgerkrigen i Libanon. Det var bare mennesker igjen. Alle hadde rømt. Sjøveien var stengt. Byen var bombet sønder og sammen. Jeg husker hotellet hvor vi bodde, ble rammet av et bombeangrep. Jeg lå og sov på rom 312, og raketten slo inn på rom 212.» «Det jeg husker best fra operasjonen, var første gang vi gikk inn i den syriske havnebyen Latakia. Fram til da hadde vi kun trent på oppdraget og ventet på ordre. Den 6. januar begynte som en helt vanlig dag. Så samlet skipssjefen oss, og etter en kort brief om situasjonen, avsluttet han med: «Ordren er som følger: Gjør klar til strid. Gjør klar til strid.» Nettstedet itjenestefornorge.no handler om Norges internasjonale operasjoner fra 1947 og frem til i dag. Her samler vi inn historier, bilder, filmklipp og lydfiler fra alle som har deltatt i internasjonale operasjoner. Les historiene og fortell din egen på itjenestefornorge.no