SV vil ha en skole som ikke gir opp et eneste barn. Gjennom sterke fellesarenaer gir vi barna våre best forutsetninger for å lykkes.

Transkript

1 Hei, Presenter deg. Når vi spør SV-velgere hvilke saker som er viktigst for deres partivalg er skole en av de sakene som nevnes ofte. Særlig for SVs unge velgere er dette en viktig sak. I dag skal vi snakke om SVs skolepolitikk. Jeg skal først snakke litt om erfaringene fra norsk skole de siste 15 årene og hva vi har lært av det. Så skal jeg snakke om hva SV vil gjøre i norsk skole framover. Vårt mål er en inkluderende fellesskole der alle blir sett og får den kunnskapen de trenger for å møte verden utenfor skolen. Det krever et annet syn på læring, mer variert undervisning og flere lærere. Mot slutten skal vi se litt nærmere på SVs valgkampplaner, og begynne å øve på hvordan vi skal snakke om skolepolitikken gjennom våren og fram til valget. 1

2 Den norske skolen er svært god, men det er for lite tid til hvert enkelt barn, og undervisningen er for ensrettet og tradisjonell. Skolen blir derfor ikke godt nok tilpasset det enkelte barnet og bidrar ikke tilstrekkelig til å jevne ut sosial ulikhet. SV vil ha en skole som ikke gir opp et eneste barn. Gjennom sterke fellesarenaer gir vi barna våre best forutsetninger for å lykkes. De økonomiske og sosiale forskjellene øker i Norge. Vi har ulik bakgrunn, økonomisk, kulturelt og sosialt. Fellesskolen skal være en møteplass for elever på tvers av bakgrunn, hvor alle barn har de samme mulighetene til å tilegne seg kunnskap. Skolen skal ha nok ressurser og lærerne skal få nok tillit til at alle elever skal få rom til å lære på den måten som fungerer best for dem. Derfor er SV for heldagsskolen. Heldagsskolen handler ikke om lengre skoledager, men om å utnytte skoledagen bedre til beste for elevene. Heldagsskolen innebærer et bredere læringssyn enn i dagens skole, og gir plass til det som mangler mest: flere lærere, større tillit til læreren, større vekt på kreativ læring, kunnskap og dybdelæring, mer tid til praktiske og estetiske fag, mer fysisk aktivitet og sunn og gratis skolemat. 2

3 For å se hvor vi skal og vil, må vi først gå litt tilbake i tid. Programme for International Student Assessment (PISA) gjennomføres hvert tredje år i over 60 land, og måler 15- åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Offentliggjøringen av de første resultatene etter Norge ble med i 2001 blir ofte omtalt som PISA-sjokket. Norge lå langt ned på lista. I alle land som ikke kom ut på topp, ble det iverksatt store endringer og det startet en konkurranse om å bli best. Det som enkelt kan testes fikk økt verdi, og det som ikke er så lett å måle, ble mindre viktig. I 2006 ble skolereformen «Kunnskapsløftet» innført, blant annet for å møte de utfordringene PISA hadde avdekket. Det var stor tverrpolitisk enighet om mye av innholdet. Mye god skoleutvikling og kvalitetsforbedring har skjedd de siste ti årene under Kunnskapsløftet det er mye bra å bygge videre på. Etter solid innsats fra elever og lærere ser vi blant annet at norske elever leser bedre og har mer kunnskap i matematikk. Det er utrolig viktig! At elevene kan lese, skrive og regne er helt grunnleggende for å kunne fullføre skoleløpet og delta i arbeidslivet. 3

4 Skolen har for lite tid til å følge opp hvert enkelt barn. Det blir stadig mindre rom for at ungene, og familiene deres, er forskjellige og har forskjellige behov. For få lærere, for lite tid til hver enkelt elev Alt for mange barn går på skoler med for få lærere. Konsekvensen av overfylte klasserom og lærermangel er for lite tid og oppmerksomhet til hvert enkelt barn. Lærerne får ikke tid til å tilpasse undervisningen slik at elevene får lære på den måten som fungerer best for dem. For mye tid til tester, for lite tid til hver enkelt elev Prøver og kartlegging er en naturlig del av skolen, og lærerne trenger dem for å gi god oppfølging. Men det har gått for langt. Stadig mer tid brukes på tester og kartlegginger, på bekostning av lærernes undervisningstid. Samtidig blir skjemaer for "måloppnåelse" og "egenevaluering" en form for snikinnføring av karakterer for de minste barna. På toppen av lærernes egne prøver kommer nå en lang rekke tester som er pålagt utenfra og ovenfra, fra nasjonale og kommunale politikere og byråkrater. Undervisningen er blitt mer ensrettet og teoretisert Gjennom overdreven testing og målstyring, så har undervisningen under Kunnskapsløftet ført til en teoritung skole. Noen elever lærer teori best gjennom praktiske fag. Det finnes barn som har knekt mattekoden ved å bygge en hytte. Sånn forstår de hvordan de kan måle meter og beregne volum. Andre elever liker å tilegne seg kunnskap ved mer tradisjonell klasseromsundervisning, og forstår hvordan de skal regne meter ved å lese det i en bok. I dag er det for lite praktisk og variert undervisning i skolen, som ødelegger motivasjonen og læringen for mange elever. Frafall Det er for få som gjennomfører videregående skole. For mange elever får ikke den oppfølgingen de trenger de første skoleårene og blir hengende etter. Motivasjonen er lavest på ungdomstrinnet, som mange opplever som for teoretisk. Dette forsterker seg i yrkesfagopplæringen, som elevene mener er for lite praksisnær og 4

5 yrkesrelevant. Andelen elever som ikke får grunnskolepoeng har fordoblet seg på få år. Det betyr at de ikke har fått karakter i halvparten eller mer av avgangsfagene på ungdomsskolen. 16 prosent av elevene i grunnskolen får ikke godt nok utbytte av den vanlige undervisningen som resten av klassen får. Mens 89 prosent av jenter på studiespesialiserende retning på videregående fullfører i løpet av fem år, er tallet bare 55 prosent for gutter på yrkesfag. Lærevansker forsterker seg utover i utdanningsløpet. De barna som stiller sterkest når de starter på skolen får større utbytte av undervisningen allerede fra første skoleår, og det gjør dem bedre rustet til neste skoleår. Denne dynamikken fortsetter gjennom hele utdanningsløpet, og gapet mellom de sterkeste og de svakeste øker hele veien. Sosiale forskjeller Vi vet at barnas familiebakgrunn betyr mye for hvor godt barna trives og lærer. Alle får ikke like muligheter til å lære når foreldres økonomi avgjør hvor mye hjelp du får hjemmefra, hvor sunn skolemat du får og om du får muligheten til å være fysisk aktiv. Høyres idé om at alle får like muligheter om skolen er lik for alle stemmer ikke. Karakterforskjellene i norsk skole viser at elevenes familiebakgrunn har stor betydning for elevenes skoleresultater. Stadig flere barn og unge faller utenfor i fellesskolen. Svake prestasjoner i grunnskolen er den klart viktigste enkeltforklaringen på manglende gjennomføring av videregående opplæring. Forskning viser at foreldrenes såkalte sosioøkonomiske status har betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå, kostholdsvaner og forekomst av overvekt. Tidlig innsats vil ha spesielt mye å si for dem som kommer fra familier med lav sosioøkonomisk bakgrunn. Skal vi lykkes i å hjelpe de barna som trenger det mest, må vi tenke annerledes. Fra forskning vet vi blant annet at: økt lærertetthet har særlig mye å si for de svakeste elevene at hjemmelekser slår negativt ut for svake elever at skolen er best tilrettelagt for elever som er teoretisk sterke, at barn med lav sosioøkøkonomisk bakgrunn har dårligere kosthold og mindre sunne vaner med seg hjemmefra. Skal vi lykkes med å skape en skole som inkluderer og gir alle like muligheter for å lykkes, må vi sørge for at skolen har tid til å se den enkelte, skape et godt og trygt læringsmiljø og tilrettelegge undervisningen slik at alle kan lære på den måten de lærer best. Elevene må gis anledning til å oppdage, bruke og utvikle sine talenter og få oppfølging tilpasset sine behov. Skolen er ikke primært et instrument for å utjevne forskjeller, men en viktig fellesarena som bidrar til å motvirke sosiale ulikheter. Unger kommer med ulike forutsetninger, og skal de ha like muligheter til å lykkes må skolen ta høyde for disse forskjellene. Forskningsrapporter og tilbakemeldinger fra elever og lærere har dokumentert at Kunnskapsløftet har ført til en teoritung skole, en ensretting av undervisningen og et smalt kunnskapssyn. Skoleforskere peker på økt prestasjonspress og omfattende målstyring fører til at flere elever faller utenfor og ikke lykkes i norsk fellesskole. Det er ikke enkle svar på hvorfor det er sånn, men store elevgrupper gjør det vanskeligere for lærerne å bruke praktiske og varierte undervisningsmetoder. Muligheten til tilpasset undervisning og til å sikre at alle unger får med seg det de trenger, blir dårligere. 4

6 SV vil ha en skole som tar tak i disse utfordringene. Vi vil ha en skole som ikke gir opp et eneste barn. Skal vi lykkes med å skape en skole som inkluderer alle og gir alle like muligheter for å lykkes, så må vi sørge for at skolen har tid og rom for å se den enkelte og tilrettelegge undervisningen slik at alle kan lære på den måten de lærer best. Vi må ha en skole der alle barn kan lære, mestre og trives. Da trenger vi en framtidsskole med: - Flere lærere - Mer tillit til lærerne - sånn at lærerne får bruke faget sitt og velge de beste løsningene for hver elev og hver klasse. - En mer praktisk og variert skoledag - med rom for et bredt kunnskapssyn Det er dette som er framtidsskolen. Det vil gi en bedre skolehverdag for barna, en bedre arbeidsdag for lærerne og en bedre hverdag for familiene. 5

7 En nasjonal regel for flere lærere Vi er bekymret for at barna som begynner på skolen ikke blir sett av læreren, fordi lærerne har for mange barn de skal lære å lese, skrive og regne. Grunnmuren i skolen er nok lærere, det er en forutsetning for at det skal være mulig å tilpasse undervisningen og se alle barna. Derfor må vi innføre en nasjonal regel for flere lærere. En slik regel skal sikre at ingen skoler skal ha flere enn 15 elever pr lærer på 1.-4.trinn og 20 elever pr lærer på trinn i snitt. Normen skal være på skolenivå, altså ikke et klassedelingstall som tidligere. Det gir skolene større fleksibilitet til å utnytte lærerressursene slik det passer med deres elevgrunnlag. Det kan for eksempel bety at ressursene brukes på å gi elever som henger etter bedre oppfølging, eller noen steder kanskje motsatt: at elever som kjeder seg får mer å strekke seg etter. Det vil koste om lag 2 milliarder. Det er mye, men samtidig en utrolig viktig investering i framtiden. Når høyreregjeringen kan gi 10 ganger så mye i skattelette til de på toppen, kan vi være stolte av at vi heller vil investere i at alle unger skal få lære. Flere lærere er ikke bare SVs krav, men også elevenes (Elevorganisasjonen), lærerne (lærerundersøkelser) og Utdanningsforbundets krav. Q&A Hva betyr det at lærernormen skal være på skolenivå i ordinær undervisning? Det beregnes en ressurs ut i fra hvor mange årsverk skolen trenger for å kunne ha maksimum 15 elever på trinn og maksimum 20. elever på trinn. Beregningen gjøres ut ifra det som kalles gruppestørrelse i ordinær undervisning (også kalt gruppestørrelse 2), som betyr at ressurser til spesialundervisning og særskilt norsk holdes utenfor. 6

8 Hva mener de andre partiene om lærernorm? AP har vedtatt at de vil minimum innføre en lærernorm for de yngste på kommunenivå. De sier ikke hvor mange elever det skal være pr lærer. SP har vedtatt at de vil ha en lærernorm på kommunenivå med 18 elever pr lærere på 1.-4.trinn og 24 elever pr lærere på trinn. Krf vil ha en lærernorm på skolenivå med maks 16 elever pr lærer på 1.-4.trinn, men har også gitt uttrykk for at de vurderer å støtte en norm tilsvarende det SV foreslår. V, H og Frp ønsker ikke en lærernorm, men den blå-blå regjeringen har i denne perioden bevilget 1,3 mrd kr for å øke lærertettheten på 1.-4.trinn, men dette har så langt ført til at 1.-4.trinn kun ha fått 198 flere lærere, mens trinn ahr fått færre lærere. 6

9 Mer tillit til lærerne Vi må la lærerne få større mulighet til å bestemme hvordan de skal undervise, slik at det ikke bare blir PISA og nasjonale prøver som prioriteres. I dag opplever lærerne mistillit på grunn av mye kontroll. Utviklingen går mot mindre elevtid, og mer prøvetid. SV vil motsatt vei til flere lærere og færre tester. SV vil innføre en tillitsreform der vi styrer skolen gjennom mål som fremmer læring og ikke skaper konkurranse og rangering som fører til en puggeskole. Tester, karakterlignende systemer og kartlegginger tar mye tid, og flytter fokus fra den brede undervisningen til den smale øvingen. Det skjer en forskyvning fra dybdelæring til overflatelæring fra den forståelsen som varer, til det du skal kunne på prøven i morgen. Skolen må ha tid til hvert enkelt barn, tid til å gi alle muligheten til en god skoledag og til å lære det man trenger å ha med seg i livet. Vi trenger en skole med dybdelæring, det å forstå kjernen i fagene, se sammenhenger på tvers av fag og å lære seg hvordan man selv kan gjøre bruk av ny kunnskap. Det er noe annet enn den tradisjonelle puggeskolen. Da må vi la lærerne få større mulighet til å bestemme hvordan de vil undervise, slik at det ikke bare blir PISA og nasjonale prøver som prioriteres. Allerede i regjering gjorde SV flere endringer for å redusere den omfattende testingen som bidro til konkurranse og rangering. Vi innførte i tillegg fysisk aktivitet, leksehjelp, kulturskoletime og valgfag på ungdomstrinnet for å skape en skole som var opptatt av mer enn bare de smale kunnskapsmålene. Samtidig innså vi at det måtte mer gjennomgripende endringer til. Derfor nedsatte kunnskapsminister Kristin Halvorsen et ekspertutvalg. Dette utvalget, kalt for Ludvigsen-utvalget, har kommet med en offentlig utredning om framtidens skole, og anbefalingene der støtter veldig godt opp om SVs skolepolitikk. En mer praktisk og variert skoledag tar på alvor det Ludvigsen-utvalget sier at skolen må bli bedre på: Dybdelæring ikke overflatelæring. 7

10 Å utforske og skape kreativ læring og praktiske og estetiske fag. Å bidra til at elevene har kompetanse til å mestre livets ulike utfordringer. (Sosial-emosjonell kompetanse) SVs heldagsskole skal bygge på et bredt kunnskapssyn som tar skolens samfunnsmandat på alvor. Elevmedvirkning Aktive og engasjert elever er viktig for egen læring og for å skape et godt læringsmiljø for medelevene. Elevråd må ha reell innflytelse og bli invitert inn i de rommene hvor beslutninger som angår dem tas. Elevråd må sikres tilskudd som justeres i takt med endringer i skolens elevtall, og skal ha krav på opplæring i hvordan avgjørelser blir tatt på sin skole. Tilskuddet til elevråd bør settes av på egen budsjettpost som ikke kan brukes av skoleledelsen. Et lag rundt elevene Vi må se alle elever. Derfor trengs også yrkesgrupper som har annen kompetanse enn det lærerne er spesialister i. For eksempel skolehelsepersonell, barnevernspedagoger, barne- og ungdomsarbeidere og psykologer. Det er over lang tid observert en nedbygging og svekkelse av skolehelsetjenesten. En av seks kommuner tilbyr ikke skolehelsetjeneste til alle sine elever. Der hvor man har helsepersonell til stede viser undersøkelser at omtrent halvparten av elevene søker hjelp. En aktiv skolehelsetjeneste har mulighet til å oppsøke barn og unge og fange opp utfordringer som kan vokse seg til enda større problemer med årene. Mange elever har vanskelige hjemmeforhold, noen har helseproblemer, noen blir mobbet på skolen. Å styrke skolehelsetjenesten er noe av det viktigste vi kan gjøre for at noen av de barna som trenger det mest, skal få en tryggere barndom og et bedre grunnlag for å lære. SV vil øremerke midler over helsebudsjettet for å øke antallet skolehelsepersonell. Vi foreslår 1500 nye årsverk for å nå Helsedirektoratets anbefalte minimumskrav. 7

11 Skal vi få til en skole med et bredere kunnskapssyn og en mer praktisk og variert skoledag, er det behov for å utvide skoledagen. Da kan elevene få tid til mer praktisk læring, kultur, kreativitet og fysisk aktivitet. Og det blir tid til en skikkelig lunsj midt på dagen. Skolen skal fremme læring og trivsel gjennom å utvikle elevenes kreative evner, skape variasjon i skoledagen og fremme god konsentrasjonsevne ved at elevene få være fysisk aktive og spise sunn skolemat. Da vil flere unger lære, mestre og trives bedre. SV vil utvide skoledagen gradvis med ca 1,5 time. Mange er bekymret for at heldagsskolen medfører at elvene får enda lenger skoledag og at skolearbeidet går på bekostning av tid til venner, lek og fritid. Men det er motsatt: En utvidelse av skoledagen frigjør tid, samtidig som den setter klare grenser for elevenes arbeidsdag. Siden mange elever likevel har lange dager på SFO eller sitter utover kvelden med lekser, så legger vi denne tiden inn i skoledagen. Da kan elevene få hjelp av lærere med leksene sine, og har fri når de kommer hjem. Det gir : En bedre skoledag for elevene En bedre arbeidsdag for lærerne 8

12 En bedre hverdag for familiene Noen er bekymret for at heldagsskolen medfører at elvene får enda lenger skoledag og at skolearbeidet går på bekostning av tid til venner, lek og fritid. I de fleste familier er begge foreldre/foresatte i jobb. For de minste barna varer skoledagen om lag fire timer. Derfor er de fleste barn på SFO flere timer hver dag, hvor tilbudet er svært varierende fra skole til skole. Samtidig gjøres mye av øvingen hjemme etter skoledagen er ferdig. Leksestresset er slitsomt for både barn og foreldre. Det er ikke alltid like lett å motivere seg til skolearbeid etter en lang dag med skole, SFO og fritidsaktiviteter. Det som kunne vært verdifull familietid, blir i stedet en kraftanstrengelse før leggetid. Karen Blixen sa: Skolen er ikke livet, og livet innretter seg ikke etter skolen; det er skolen som skal innrette seg etter livet. Hvis vi vil, kan vi innrette skoledagen på en måte som er smartere og bedre for både elever og foreldre. SVs heldagsskole skal bidra til å frigjøre tid som elevene og lærerne kan bruke til en mer praktisk og variert skoledag, samtidig som den også setter klare grenser for elevenes arbeidsdag. SV vil utvide skoledagen gradvis med ca 1,5 time. Siden mange elever likevel har lange dager på SFO eller sitter utover kvelden med lekser, så legger vi denne tiden inn i skolen. Da kan elevene få hjelp av lærere med leksene sine, og ha fri når de kommer hjem. 8

13 Vi skal se på hvordan disse tiltakene vi se ut i de ulike trinnene i skolen. For de minste elevene skal det være minst 1 lærer på 15 elever. Vi vil utvide skoledagen med 1,5 time pr dag, som kan brukes til øvingstid (skolelekser), fysisk aktivitet, kunst og kultur. Undervisningstiden på småskoletrinnet er i dag på ca. 4,5 t. Det betyr at de fleste er ferdig på skolen kl Deretter er barna på SFO eller går hjem. Mange gjør lekser på SFO eller hjemme alene. 1,5 time omdisponeres derfor fra SFO-tid til skoletid, og gir barna og lærerne mer tid til å øve med hjelp fra lærere, ha mer fysisk aktivitet og bevegelse gjennom skoledagen i tillegg til praktisk-estetiske fag og aktiviteter som gir en mer variert dag. En slik utvidelse av skoledagen betyr at skoledagen slutter ca. kl Etter vil det fortsatt gis SFO-tilbud til de som ønsker det, fram til kl Denne tiden vil SV styrke med innhold og kvalitet, og vi vil innføre en gratis, men frivillig kulturskoletime for alle, og evt andre aktiviteter i samarbeid med lokale idretts- frilufts- og kulturorganisasjoner. 9

14 For elever i trinn vil vi omdisponere skoletiden så det blir mer tid til fysisk aktivitet, og en mer praktisk og variert skoledag. I tillegg vil vi innføre økt tid til øvingsarbeid med hjelp fra lærer (skolelekser) og forsøk med fag om «Livsmestring». Skoledagen på trinn er ferdig rundt kl Elevene på disse trinnene har ikke vanligvis tilbud om SFO, og mange er derfor overlatt til seg selv store deler av ettermiddagen. Med en slik utvidelse som SV foreslår vil skoledagen være slutt rundt kl Da er elevene ferdige med leksene og kan ha fri når de kommer hjem. For de eldre barna i barneskolen skal det være en lærernorm som sikrer minst 1 lærer på 20 elever. I tilknytning til skoledagen, men etter den obligatoriske undervisningstiden, foreslår SV at skolene inngår samarbeidsavtaler med lokale idretts- frilufts- og kulturorganisasjoner om å etablere et fritidstilbud på skolens område, som er gratis og frivillig for elevene å delta på. SV vil bevilge stimuleringsmidler til et slikt samarbeid over kulturbudsjettet. 10

15 For trinn vil SV at den ekstra tiden, også her på 1,5 timer per dag skal brukes til øvingstid, fysisk aktivitet, kunst og kultur. Denne tiden skapes gjennom en annen utnyttelse av de timene som dette trinnet allerede har, f.eks gjennom å bruke undervisningsmetoder som gir en mer praktisk og variert skoledag. I årets alternative budsjett bevilger vi over 300 mill kr for økt tid til fysisk aktivitet og innfører gratis skolemåltid. Skoledagene for ungdomsskoleelevene er ferdig ca kl Med den utvidelsen vi foreslår her vil skoledagen være slutt mellom kl Da er elevene ferdige med leksene og kan ha fri når de kommer hjem. 11

16 Det er vi som kjemper for framtidens skole. Før sto vi alene om lærernorm og ble latterliggjort for skolematen. Stadig flere støtter enkeltelementer i heldagsskolen. Flere kommer etter. Ap og Sp går nå for flere lærere, skolemat og fysisk aktivitet. Men de sier lite om antallet timer de ønsker i skolen. Sp er også vår viktigste støttespiller i kampen mot flere tester og rangeringer. Venstre har startet å ta i bruk begrepet heldagsskolen, uten å ha konkretisert veldig hva det innebærer bare at det ikke er den «sosialistiske» heldagsskolen. Krf ønsker også lærernorm, men er mot utvidelse av skoledagen. Høyre er nesten utelukkende opptatt av ett virkemiddel: etter- og videreutdanning av lærere. Flere tar altså til ordet for at enkelttiltakene i SVs heldagsskole skal innføres i skolen slik den er nå, uten å utvide dagen. I så fall måtte man ha fjernet undervisningstimer, noe vi mener er feil. I tillegg gjør det lite for å heve kvaliteten på den tiden barna uansett tilbringer på skolen under SFO. 12

17 Vi er ikke bedre, hverken som skole eller samfunn, enn vår evne til å løfte de som trenger det mest. Skolen skal speile det samfunnet vi ønsker en inkluderende skole hvor alle elever har like gode muligheter for å lykkes. Heldagsskolen bidrar til mindre økonomiske forskjeller. Det betyr ikke at den vil gjøre at alle barn stiller likt, eller at ingen får bedre hjelp hjemme. Men det betyr at skolen, som i dag forsterker sosiale forskjeller, kan bidra mer til å løfte de elevene som trenger det mest. Mange foreldre har ikke råd til å sende barna på SFO/aktivitetsskole. Å gi godt innhold til denne delen av barnas dag samt gjøre den gratis vil virke utjevnende. En inkluderende fellesskole og et inkluderende samfunn, kommer ikke av seg selv. Den må velges. SV har valgt heldagsskolen fordi dagens skole ikke er godt nok tilpasset den moderne virkeligheten, der begge foreldre/foresatte er i full jobb og de fleste barn går på SFO. Dagen på skolen kan rett og slett organiseres smartere. fordi skolen ikke klarer å utjevne sosiale forskjeller. Vi må klare å gi bedre hjelp til de barna som henger etter. fordi alle barn har utbytte av en skoledag som bygger på et bredere læringssyn. fordi skolen er den eneste møteplassen for alle barn og unge, og kan gjøre en viktig innsats for at flere barn skal få sunnere og friskere liv. 13

18 Valgkampen handler om de politiske sakene, og vår viktigste oppgave er å sette rettferdig fordeling, miljø og skole på dagsorden. For å lykkes med det trenger vi en strategi. Å lage en strategi handler om å lage en plan for hvordan vi skal nå fram med vårt budskap og nå målet vårt om et bedre valgresultat. SV er opptatt av at faktabasert kunnskap og erfaring skal danne grunnlag for budskapene våre. Men vi skal også gjenta dem, og vi skal ha en plan for hvordan vi kommuniserer dem enten det er på stand i møte med folk over hele landet, i Stortingssalen eller i media. Det er innsatsen som legges ned lokalt som gjør at SV kommer ut med et tydelig budskap og som sikrer at vi får nok stemmer til at vi fortsatt er viktige i norsk politikk. Derfor er det viktig at vi jobber sammen og bidrar til å spre det samme budskapet om SV. 14

19 Vi skal gjøre valget til et solidaritetsvalg og sette fordelingspolitikken på dagsorden. Vi skal snakke om framtida. Hva slags Norge ønsker vi oss: Et raust og solidarisk Norge der vi tar vare på hverandre, eller et kaldt samfunn der hver er sin egen lykkes smed? Vi skal ikke svartmale situasjonen for mye. Vi har fortsatt relativt små forskjeller sammenlignet med andre land. Det som imidlertid vekker bekymring, er forskjellsutviklingen. Hvis vi ikke bremser opp den, vil i ha et annerledes Norge om ti år. Vi skal vise solidaritet med de som har mist, heller enn å moralisere over de som har mest. Vi skal selvsagt kritisere høyresidens skattelettelser til de på toppen, men vi skal ikke bruke tiden på å moralisere over at noen lever i rikdom. Vi skal vise at vi har et brennende engasjement for å bedre livene til de som lever i fattigdom, og at vi er bekymret for økende forskjeller fordi det er dårlig for hele samfunnet. Fordi vi vet det blir bedre for alle, når vi har et samfunn som omfordeler og sikrer alle like muligheter til å lykkes. Vi skal vise fram løsningene. Vi skal være et konstruktivt og tydelig parti, som alltid er mest opptatt av å vise fram løsningene, framfor å kverne på problemene. Folk blir ikke engasjert og begeistret av problembeskrivelser, vi mobiliserer folk til å stemme ved å gi de troen på at vi kan løse problemene. Det betyr likevel ikke at vi skal grave oss ned tekniske detaljer om ulike virkemidler, men at vi skal forklare tydelig og forståelig om det vi vil gjøre for å redusere forskjeller og klimagassutslipp. Vi skal være det tydeligste alternativet til regjeringens politikk. Regjeringen er vår hovedmotstander og velgerne skal vite at det å stemme SV spiller en rolle. En stemme til SV er ikke bare en stemme for en ny regjering, men for en ny retning. Hvis vi lar forskjellene fortsette å øke, får vi et kaldere samfunn. Vi skal ta kampen for et varmt samfunn. Vi skal snakke til hjertet 15

20 Budskapet vårt må bygge på verdier og følelser som gjør at de som er enige med oss blir engasjert. Det betyr også at ikke alle må være enige i det vi sier, det er viktig å vise fram forskjellen mellom oss og de andre partiene. Men vi skal snakke om vår egen politikk på en engasjerende, enkel og konkret måte, slik at flest mulig kjenner seg igjen. 15

21 Vårt overordnede mål er å sette rettferdig fordeling på dagsorden, samtidig som vi viser hvorfor et samfunn med rettferdig fordeling og god velferd til alle er mye bedre enn alternativet. Og vi skal vise hvordan vi kan stoppe de farlige klimaendringene, sånn at verden har en fremtid. Når valget er over skal vi slåss for politikken vår. På landsmøtet vedtok vi å prioritere noen konkrete politiske saker som skal sørge for at vi kommer nærmere målet om et mer rettferdig Norge, et Norge som tar klimaansvar og en skole som er god for alle ungene. Disse kravene er våre viktigste politiske prioriteringer i eventuelle forhandlinger etter valget.. På en måte kan man kalle dem inngangsbilletten for at andre partier skal kunne regne med vår støtte. Vi deltar ikke i, eller støtter, en regjering som borer olje i Lofoten, eller en regjering som ikke støtter vårt krav om å styrke barnetrygden sånn at færre unger må vokse opp i fattige familier. Kort fortalt er kravene våre dette: En solid økning i barnetrygden og velferdstjenester der skattepengene går til tjenestene, ikke profitt. Sårbare og verdifulle områder som blant annet Lofoten, Vesterålen og Senja skal forbli uten oljevirksomhet. I tillegg krever vi store utslippskutt for å sikre at Norge tar sitt klimaansvar. Flere lærere i klasserommene er en av våre viktigste skolesaker. I tillegg krever vi at en ny norsk regjering tar ansvar for og bidrar til det internasjonale arbeidet for en verden uten atomvåpen. Kravene er vanskelige, men ikke umulige. De flytter viktige saker som vi trenger å sette stor makt bak for å få de andre partiene med på. Da vi satt i regjering var det for eksempel helt umulig å få Arbeiderpartiet og 16

22 Senterpartiet med på å bygge opp barnetrygden igjen. Derfor strammer vi til skruen for å tvinge det gjennom nå. Vi har valgt få, men viktige saker som skal endre Norge og Norges rolle i verden. Dette er ikke de fem tingene vi har tenkt å gjennomføre, vi skal slåss for et helt partiprogram, men dette er det vi skal ha før vi går videre på samarbeid. Utdyping Uttalelsen Ny retning, ny regjering ble vedtatt av av SVs landsmøte mars 2017 og skisserer SVs strategi for makt etter valget. SVs mål ved stortingsvalget i 2017 er at Norge får et nytt flertall, en ny regjering og en ny politisk retning for landet. Vi vil derfor bidra til å felle Høyre/Frp-regjeringen. Bare et rødgrønt flertall fører med sikkerhet til ny regjering, og et sterkt SV er nødvendig for å få et rødgrønt flertall. Det er bare en stemme til SV som både vil sikre en ny regjering og at den nye regjeringen fører en politikk som er klart forskjellig fra den nåværende regjeringens politikk. SV vil gå i forhandlinger med alle partier som deler vårt ønske om en ny regjering uten Høyre og Fremskrittspartiet. Gjennomslag for SVs politiske hovedkrav, samt gjennomslag i den politiske avtalen for øvrig, vil avgjøre hvilken form for samarbeid vi velger i et nytt flertall. Våre hovedkrav er basert på hva slags samfunn vi ønsker. I forhandlinger om en ny regjering vil SV derfor sette følgende fem krav øverst: 1. Vi vil ta kampen mot ulikhet og fattigdom Barnetrygden er en av de mest effektive metodene for å bekjempe barnefattigdom. SV vil derfor øke barnetrygden. Siden 1996 har barnetrygden stått stille, og det har ført til at mange tusen barn har vokst opp i fattigdom. SV krever en kraftig, årlig opptrapping av den universelle barnetrygden i perioden, samt en ekstra målretting mot fattige familier, i tråd med modellen foreslått i SVs alternative budsjett for Vi vil bekjempe farlige klimaendringer ved å gå fra olje til nullutslipp Om verden skal klare å løse klimaproblemene må store deler av verdens fossile ressurser forbli ubrukt. Vi vil sørge for at sårbare og verdifulle områder som Lofoten, Vesterålen, Senja, Møreblokkene, iskanten, polarfronten og uåpnede deler på norsk sokkel forblir uten petroleumsvirksomhet. Norge må gjøre sin del av klimadugnaden ved å kutte utslipp hjemme. I løpet av kommende stortingsperiode skal de norske klimagassutslippene kuttes med minst 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med utslippene i Det skal lages et forpliktende nasjonalt klimabudsjett som viser hvordan målet kan nås. 16

23 3. Vi vil ha flere lærere Mer tid til hver elev er det viktigste for å skape en enda bedre skole. En nasjonal norm for lærertetthet i grunnskolen vil sikre flere lærere og mindre grupper for skolebarna. Vi vil innføre en nasjonal lærernorm på skolenivå, på maks 15 elever per lærer fra trinn og maks 20 elever per lærer fra trinn i ordinær undervisning. 4. Vi vil ha en profittfri velferd Omsorg er omtanke, ikke butikk. Grunnleggende velferd er derfor fellesskapets oppgave, ikke markedets. Hver eneste velferdskrone skal komme innbyggerne til gode, ikke gå til profitt for eierne av kommersielle foretak. SV vil stoppe eieres muligheter til å ta ut profitt fra velferdstjenester som skattefinansieres av staten, vi vil prioritere å innføre dette i barnehager, barnevern og asylmottak. I tillegg skal en effektiv håndheving av dagens profittforbud i skolen sikres. 5. Vi vil støtte et internasjonalt forbud mot atomvåpen Atomvåpen har uakseptable humanitære konsekvenser. Nedrustningen har stanset, og de ni atomvåpenstatene utvikler nye atomvåpen. Norge må derfor innta en pådriverrolle i FN-forhandlingene om et atomvåpenforbud, som også er i overensstemmelse med ikkespredningsavtalen. En ny regjering må straks sette i gang arbeidet for et atomvåpenforbud. 16

24 Mange har ikke vært med på valgkamp tidligere, så jeg skal si litt overordnet om hva valgkamp egentlig er. Det jobbes med valgkamp i hele partiet sentralt, på fylkesnivå, i lokallaga og fra sofaen. Vi lykkes best når vi fungerer godt sammen! Når det er stortingsvalg dreier mye av valgkampen seg rundt stortingskandidatene i hvert fylke. Samtidig er det viktig at vi får over 4 % nasjonalt, slik at vi kommer over sperregrensa. Det var bare 1600 stemmer som skilte oss fra sperregrensa ved valget i Derfor teller hver eneste stemme. Derfor teller innsatsen i hvert eneste lokallag og fra hvert eneste medlem. Så hva er det egentlig man gjør i en valgkamp? - Kandidatene reiser rundt og deltar i debatter for å treffe velgere, og de synliggjør SV gjennom media og sosiale medier - Fylkeslagene og lokallagene organiserer stands, aksjoner, debattmøter og andre arenaer hvor vi kan møte velgere. + synliggjør SV i sosiale medier - Medlemmer snakker med folk enten på aktiviteter i regi av laget, eller venner, kollegaer, familie osv. Eller på sosiale medier. 17

25 Det er ikke lenger partiledernes innsats i TV-debattene som avgjør valget, det er møtene med folk. Valgkamp blir stadig mer fragmentert og foregår på mange ulike arenaer. Vi har flere TV-kanaler, en rekke aviser og folk sine profiler på sosiale medier blir formet av det vennene deres er opptatt av. Derfor er vår plan for valgkampen å legge ressurser i å snakke med flest mulig folk, direkte. Vi vet at folk stoler mye mer på folk de kjenner og lettere lar seg overbevise av folk de har et forhold til. Det betyr ikke at Audun skal forberede seg dårlig før partilederdebatten, men at innsatsen til hver og en av oss blir desto viktigere. Vi må ut og møte potensielle velgere ansikt til ansikt og overbevise dem om at kampen mot de økende forskjellene i Norge er viktig. Så jeg skal komme med noen forslag til hvordan man kan gjøre det og bidra til valgkampen for SV! Man kan: - Møte folk på gata - Bli invitert til folk eller invitere seg selv til folk - Og man kan møte folk i sosiale medier 18

26 1. Løpeseddelaksjon. Samle tre eller flere SVere til å dele ut løpesedler på trafikknutepunkter eller på torget før eller etter jobb. Del gjerne ut varme boller og kaffe for å lettere komme i kontakt med folk. Husk SV t-skjorta di! Løpeseddelaksjon er lavterksel det kan alle få til J De fleste vil bare ta i mot løpeseddelen, man trenger ikke være mer enn to-tre stykker for å få det til. 2. Stå på stand. Å stå på stand er en god måte å komme i kontakt med folk og spre informasjon på. Still dere opp med et standbord, en roll up eller beachflagg og materiell på et godt synlig sted. Det kan være utenfor lokalbutikken, ved busstasjonen eller utenfor sykehuset prøv å tenke på hvor dere kan treffe folk. Vi oppfordrer alle lokallag til å stå på stand de siste fire lørdagene før valget. 3. Besøk på arbeidsplasser, universitet og høgskoler. I kommuner som har høgskole/universitet anbefaler vi å gjennomføre skolebesøk for å komme i kontakt med studenter og rekruttere til SV. Dere kan invitere sentrale SV-politikere kommer til å holde foredrag og delta i debatter i løpet av valgkampen, eller bare ha en stand utenfor fakultetet. Mange har også tradisjon for å besøke arbeidsplasser i kommunen. 4. Postkasseaksjoner. Mer lavterskel blir det ikke: Ta med dere materiell og del ut i postkassene til folk. Ulempen er selvsagt at vi jo ikke får snakket med noen, så det er ikke like effektivt til å overbevise om noen om å stemme SV. Men man rekker jo raskt over mange husstander. Velg gjerne ut området hvor SV fikk god valgoppslutning ved sist valg. 5. Dør til dør. Å gå dør til dør er en god måte å drive valgkamp på fordi du kommer i direkte kontakt med folk, og ikke nødvendigvis bare folk som ville tatt kontakt med oss på stand eller andre steder. 19

27 Samtidig er dør til dør en ressurskrevende måte å drive valgkamp på. Men om dere er en gjeng i lokallaget som kan tenke dere å gå dør til dør, må der gjerne ta kontakt med Henriett (henriett.roed@sv.no) på partikontoret for tips og triks. 19

28 Fram mot valget arrangerer vi tre nasjonale aksjonsdager hvor vi oppfordrer alle SV-lagt til å ha aksjon enten på morgenen eller et annet tidspunkt på dagen som passer. Lørdag 9. september er lørdagen før valget, så da passer det nok bedre med en stand enn en morgenaksjon J Tanken med aksjonsdagene er at vi skal mobilisere hele organisasjonen til felles aktivitet, og dele bilder av hverandre på sosiale medier, så det synes at SV er masse flotte og aktive folk. Det blir laget eget materiell til de tre aksjonsdagene, som dere får tilsendt på mail som PDF, som legges på ressursbanken eller kan bestilles fra web2print en uke i forkant. De tre datoene er valgt fordi det er dagen etter partilederdebattene, så vi oppfordrer også alle lag til å lage et sosialt arrangement kvelden før hvor man treffes og ser partilederdebatten sammen. 20

29 Her er noen enkle triks for en vellykket stand eller løpeseddelaksjon: Vær synlig: Husk å ha med utstyr så dere synes godt. Ha gjerne et beachflagg eller en roll up. Kanskje kan dere pynte med ballonger? Det må være synlig at de som står på standen kommer fra SV, enten fordi de har SV-tskjorte eller buttons på seg. Tid og sted: Timing er viktig. Dere må tenke på både hvor og når dere kan treffe på flest mulig folk. Husk å starte tidlig nok om det er morgenaksjon. Sjekk når skiftene starter om dere står på lokalsykehuset, eller når folk begynner å dra på jobben om dere står på kollektivknutepunkt. Vær utadvendt og blid: Når man er på stand eller løpeseddelaksjon er det grunnleggende poenget å få kontakt med andre folk vær derfor utadrettet og henvend deg til folk, heller enn å snakke med de andre SVerne på stand. Se folk i øynene når du deler ut materiell og spør for eksempel Vil du ha en løpeseddel fra SV eller noe annet som er inviterende. Slå av en prat med de som stopper: Svar hvis folk sier eller spør om noe, også om de er sure. Men hold deg for god til å svare frekt tilbake selv om du kan ha lyst. Del gjerne ut noe: Det kan være kaffe, boller, bananer, gulrøtter, cherrytomater, sukkererter, karameller eller lignende. Hold standen ryddig: Hvis dere har stand er det viktig at den ser ryddig og hyggelig ut. Pass på at løpesedler ikke flyter rundt på bakken. Ha heller litt færre varianter av løpesedler framme, så det ser pent ut. Sett sekker, kasser og lignende inne i standsbordet eller unna standen, så det ikke ligger i veien. 21

30 Vi møter jo veldig mange folk fordi vi bli invitert på debatter og arrangementer som andre arrangerer i løpet av valgkampen. Det gjelder jo først og fremst kandidatene, men det er en sentral del av valgkampen. I tillegg har vi et konsept vi kaller Sosialistisk VenstreParty vår egen versjon av homeparties som noen av dere kanskje har hørt om fra Sverige. Det er kort og godt sosiale sammenkomster arrangert av kandidater, sympatisører eller aktivister. Konseptet er kjempeenkelt. Inviter til middag, kaffe og kaker, ost og vin, snacks og øl i parken, båltur i skogen, barselgruppe eller hva enn du måtte ønske. Når du skal invitere, er det en fordel at de du inviterer har en viss interesse for det man skal snakke om. Det betyr ikke at gjestene må være politisk aktive, men at de engasjerer seg og i hvert fall er middels engasjert i politikk og samfunnet rundt seg. Om du selv ikke er kandidat skal du invitere en lokal kandidat som kan snakke minutter om SVs politikk, svare på spørsmål fra gjestene, eller snakke om SVs syn på spesifikke saker som kan være relevant for din sammenkomst. Hygg dere, og husk at dette skal være lite tidkrevende og enkelt å organisere! 22

31 Målet er å få snakket litt om SV i en sosial og hyggelig sammenheng. Minimumsantall gjester er 5-6 stk, og det finnes ingen maks grense. Ta kontakt med philip.rynning.coker@sv.no, eller om du trenger mer informasjon enn det som ligger på ressursbanken. 23

32 Valgkamp på nett blir stadig viktigere. Samtidig ser vi at folk bli mindre og mindre interessert i stoff som deles fra SVs egen side og ting som oppfattes som upersonlig. Vi er også opptatt av at valgkampen på nett også skal være nær og direkte. Det er viktigere hva dere deler og skriver på facebook, enn hva vi legger ut fra SVs profil sentralt. Vi oppfordrer derfor alle til 2 ting: Meld deg som nettaktivist Bli med på kampanjen #Derfor stemmer jeg SV Nettaktivist Gå inn på sv.no/bidra og meld deg som nettaktivist. Da får du jevnlige nyhetsbrev fra oss med forslag til ting dere kan gjøre på sosiale medier. Det kan være ting vi gjerne vil dere skal dele videre, kampanjer vi har på sosiale medier, debatter vi ber dere delta i osv. Noen enkle tips: La det være synlig på dine profiler at du er SVer. Ha profilbilde med SV-logo og forsidebilde med SV- 24

33 profilering. Post meninger og artikler som representerer SV. Skriv om aktuelle lokale saker og hva du mener om dem. Ikke vær redd for å ta debatt om saker som engasjerer deg. Involver og engasjer folk. Vær raus med kommentarer, likes og gode ord. Spør hva folk mener om en sak, svar på spørsmål og kommentarer. Oppfordre folk til å melde seg inn. Skriv kort og lek deg med ulike formuleringer. Folk leser stort sett ikke mer enn en setning, så fang oppmerksomheten. Legg ut ofte, men ikke for ofte. Maks 2-3 oppdateringer om dagen. Folk liker blide mennesker. Ikke hiss deg opp eller vær kjip. Svar saklig på kritiske innlegg og spørsmål. 24

34 Vi har laget en kampanje som heter #DerforStemmerJegSV, som skal gå gjennom hele valgkampen. Her ser dere noen eksempler. Tanken er at hver og en av oss skal fortelle de vi har i vårt eget nettverk på sosiale medier hvorfor vi stemmer SV, altså hvorfor du stemmer SV. Politikk er personlig, og her skal vi finne frem hjertesakene våre. Nære, varme, personlige grunner til hvorfor SV er riktig valg om man ønsker et varmere samfunn. Vi får vist bredde både i politikk og personer. Aktiviteten skal også være med å endre folks bilde av den typiske SV-velgeren, slik at det er lettere å relatere seg til partiet. Så vi oppfordrer alle til å ta et bilde av seg selv på en nøytral bakgrunn, og sende det til Henriett (henriett.roed@sv.no). Så legger hun på logo og hashtag og sender det tilbake til dere. Da kan dere skrive deres personlige grunn til å stemme SV i statusen sammen med bildet. I juni intensiverer vi #DerforStemmerJegSV med en velgerbingo Tanken er at alle vi skal kontakt ulike folk og å fortelle om hvorfor vi stemmer SV. Vi lager en nettside, der man skal krysse av på ulike persontyper og når man har snakket med alle på listen, blir man med i trekningen av bingopremiene. Dette kommer det mer info om etter hvert. 25

35 Her er noen flere eksempler på hva man kan skrive. Husk at målet er å få hjertet til å banke! 26

36 Valgkamp er en gylden anledning til å verve flere medlemmer. Vi er i kontakt med masse folk, og de fleste er mer interessert i politikk enn ellers i året. Og da er det viktig å være på hugget! De fleste oppgir at grunnen til at de ikke er med i en organisasjon er at de ikke har blitt spurt. Så derfor er det vår jobb å spørre. Vi har laget en ververegel for partiet som rett og slett sier: Utdyping Når du verver Vær hyggelig, synlig og tydelig Øyekontakt Bytt perspektiv og lytt hva er personen opptatt av? Oppfølgingsfasen pass på at vedkommende blir kontaktet av lokallaget i etterkant. Hvordan melde seg inn Fyll ut verveblokken (bestilles i nettbutikken) Send SMS innmelding <e-post> til 2090 (100kr trekkes av telefonregningen) Fyll ut skjema på Følg med og last ned aktuelt materiell fra Dette får nye medlemmer: Blir kontaktet av lokallaget sitt Mottar velkomstpakke i posten Får ukentlige nyhetsbrev 27

37 Får mulighet til å bli med i politiske nettverk Betaler kun 100 kr i kontingent første år 27

38 Vil du lære mer om politikken til SV, valgkampsakene og hva vi skal gjøre i valgkamp er det mange muligheter til det. Først og fremst er alle invitert på Sommerfestivalen juni. Det blir fire fantastiske dager med politisk påfyll, organisatorisk skolering, sosialt program og masse bra SV-ere. Sjekk ut sv.no/festival Det ligger masse viktig info på ressursbanken sv.no/ressursbanken. Blant annet er det laget en egen ressursside for hver av hovedsakene hvor vi går grundig gjennom temaene enn det vi har rukket i kveld. På ressursbanken finner dere også SV-argument. Det er en rekke notater på viktige saker for SV som ikke nødvendigvis er hovedsakene. På ressursbanken ligger det også mye annet nyttig, så jeg anbefaler alle å gå inn å ta en titt der. På nettsiden finner dere også SV fra A til Å som er omtrent 100 korte artikler om viktige saker for oss. Den er primært rettet mot velgere, men er helt sikkert nyttig for dere også. Vi arrangerer gjennom valgkampen webinarer noen for medlemmer og noen for lokallagslederne. Webinarene for lokallagslederne handler i hovedsak om praktiske ting knyttet til valgkamp, mens webinarene for medlemmene er en innledning på linje med denne hvor man går gjennom hovedsakene og hvordan man kan bidra. Som et tilbud til de som ikke har kunne komme på skoleringsmøter i lokallaget eller lignende. 28

39 Ikke nøl med å ta kontakt med partikontoret. Partikontoret kan nås på epost: eller tlf:

40 Forberedelsene er vi godt i gang med. Nå er det dette som gjelder! Alle disse datoene ligger også inne i oversikten over aktiviteter på sv.no/aktiviteter 30

41 31

42 32

43 Ta denne om tid 33

44 34