SV vil ha en skole som ikke gir opp et eneste barn.

Transkript

1 Hei, Presenter deg. Når vi spør SV-velgere hvilke saker som er viktigst for deres partivalg er skole en av de sakene som nevnes ofte. Særlig for SVs unge velgere er dette en viktig sak. I dag skal vi snakke om SVs skolepolitikk. Jeg skal først snakke litt om erfaringene fra norsk skole de siste 15 årene og hva vi har lært av det. Så skal jeg snakke om hva SV vil gjøre i norsk skole framover. Vårt mål er en inkluderende fellesskole der alle blir sett og får den kunnskapen de trenger for å møte verden utenfor skolen. Det krever et annet syn på læring, mer variert undervisning og flere lærere. Mot slutten skal vi se litt nærmere på SVs valgkampplaner, og begynne å øve på hvordan vi skal snakke om skolepolitikken gjennom våren og fram til valget. 1

2 En god barndom varer hele livet. SV vil ha en skole som ikke gir opp et eneste barn. Gjennom sterke fellesarenaer gir vi barna våre best forutsetninger for å lykkes. De økonomiske og sosiale forskjellene øker i Norge. Vi har ulik bakgrunn, økonomisk, kulturelt og sosialt. Fellesskolen skal være en møteplass for elever på tvers av bakgrunn, hvor alle barn har de samme mulighetene til å tilegne seg kunnskap. Skolen skal ha nok ressurser og lærerne skal få nok tillit til at alle elever skal få rom til å lære på den måten som fungerer best for dem. Derfor er SV for heldagsskolen. Heldagsskolen handler ikke om lengre skoledager, men om å utnytte skoledagen bedre til beste for elevene. Heldagsskolen innebærer et bredere læringssyn enn i dagens skole, og gir plass til det som mangler mest: flere lærere, større tillit til læreren, større vekt på kreativ læring, kunnskap og dybdelæring, mer tid til praktiske og estetiske fag, mer fysisk aktivitet og sunn og gratis skolemat. 2

3 For å se hvor vi skal og vil, må vi først gå litt tilbake i tid. Programme for International Student Assessment (PISA) gjennomføres hvert tredje år i over 60 land, og måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Offentliggjøringen av de første resultatene etter Norge ble med i 2001 blir ofte omtalt som PISA-sjokket. Norge lå langt ned på lista. I alle land som ikke kom ut på topp, ble det iverksatt store endringer og det startet en konkurranse om å bli best. Det som enkelt kan testes fikk økt verdi, og det som ikke er så lett å måle, ble mindre viktig. I 2006 ble skolereformen «Kunnskapsløftet» innført, blant annet for å møte de utfordringene PISA hadde avdekket. Det var stor tverrpolitisk enighet om mye av innholdet. Mye god skoleutvikling og kvalitetsforbedring har skjedd de siste ti årene under Kunnskapsløftet det er mye bra å bygge videre på. Etter solid innsats fra elever og lærere ser vi blant annet at norske elever leser bedre og har mer kunnskap i matematikk. Det er utrolig viktig! At elevene kan lese, skrive og regne er helt grunnleggende for å kunne fullføre skoleløpet og delta i arbeidslivet. 3

4 Likevel viser evalueringen av Kunnskapsløftet at vi har noen store utfordringer vi må ta tak i: Frafall Det er for få som gjennomfører videregående skole. For mange elever får ikke den oppfølgingen de trenger de første skoleårene og blir hengende etter. Motivasjonen er lavest på ungdomstrinnet, som mange opplever som for teoretisk. Dette forsterker seg i yrkesfagopplæringen, som elevene mener er for lite praksisnær og yrkesrelevant. Andelen elever som ikke får grunnskolepoeng har fordoblet seg på få år. Det betyr at de ikke har fått karakter i halvparten eller mer av avgangsfagene på ungdomsskolen. 16 prosent av elevene i grunnskolen får ikke godt nok utbytte av den vanlige undervisningen som resten av klassen får. Mens 89 prosent av jenter på studiespesialiserende retning på videregående fullfører i løpet av fem år, er tallet bare 55 prosent for gutter på yrkesfag. Lærevansker forsterker seg utover i utdanningsløpet. De barna som stiller sterkest når de starter på skolen får større utbytte av undervisningen allerede fra første skoleår, og det gjør dem bedre rustet til neste skoleår. Denne dynamikken fortsetter gjennom hele utdanningsløpet, og gapet mellom de sterkeste og de svakeste øker hele veien. Stress og helseplager Flere og flere ungdommer har psykiske problemer. Ungdom sliter med stress, prestasjonsangst, lav selvfølelse og ensomhet. Nyere forskning viser blant annet til at ensomhet er den største årsaken til frafall i videregående opplæring. 4

5 Undervisningen er blitt mer ensrettet Grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning er selvsagt helt avgjørende for læring i andre fag, relevant for alle yrker og viktig for å tilegne seg informasjon om og påvirke samfunnet rundt oss. Men i Kunnskapsløftet tok man i for liten grad hensyn til hvordan elevene tilegner seg denne kunnskapen. Noen elever lærer teori best gjennom praktiske fag. Det finnes barn som har knekt mattekoden ved å bygge en hytte. Sånn forstår de hvordan de kan måle meter og beregne volum. Andre elever liker å tilegne seg kunnskap ved mer tradisjonell klasseromsundervisning, og forstår hvordan de skal regne meter ved å lese det i en bok. SV ønsker en skole som ikke er ensrettet, men som ser at det er ulike måter å tilegne seg kunnskap på. I dag er det for lite praktisk og variert undervisning i skolen, som ødelegger motivasjonen og læringen for mange elever. For mye tid til tester, for lite tid til eleven Prøver og kartlegging er en naturlig del av skolen, og lærerne trenger dem for å gi god oppfølging. Men det har gått for langt. Stadig mer tid brukes på tester og kartlegginger, på bekostning av lærernes undervisningstid. Samtidig blir skjemaer for "måloppnåelse" og "egenevaluering" en form for snikinnføring av karakterer for de minste barna. På toppen av lærernes egne prøver kommer nå en lang rekke tester som er pålagt utenfra og ovenfra, fra nasjonale og kommunale politikere og byråkrater. 4

6 SV vil ha en skole som tar tak i disse utfordringene. Vi vil ha en skole som ikke gir opp et eneste barn. Tester, karakterlignende systemer og kartlegginger tar mye tid, og flytter fokus fra den brede undervisningen til den smale øvingen. Det skjer en forskyvning fra dybdelæring til overflatelæring fra den forståelsen som varer, til det du skal kunne på prøven i morgen. Allerede i regjering gjorde SV flere endringer for å redusere den omfattende testingen som bidro til konkurranse og rangering. Vi innførte i tillegg fysisk aktivitet, leksehjelp, kulturskoletime og valgfag på ungdomstrinnet for å skape en skole som var opptatt av mer enn bare de smale kunnskapsmålene. Samtidig innså vi at det måtte mer gjennomgripende endringer til. Derfor nedsatte kunnskapsminister Kristin Halvorsen et ekspertutvalg. Dette utvalget, kalt for Ludvigsenutvalget, har kommet med en offentlig utredning om framtidens skole, og anbefalingene der støtter veldig godt opp om SVs heldagsskole. En mer praktisk og variert skoledag tar på alvor det Ludvigsen-utvalget sier at skolen må bli bedre på: Dybdelæring ikke overflatelæring. Å utforske og skape kreativ læring og praktiske og estetiske fag. Kunne samarbeide med andre (Sosial-emosjonell kompetanse) SVs heldagsskole skal bygge på et bredt kunnskapssyn som tar skolens samfunnsmandat på 5

7 alvor. Skolen skal gi alle muligheter til å lykkes i livet. Alle får ikke like muligheter til å lære når foreldres økonomi avgjør hvor mye hjelp du får hjemmefra, hvor sunn skolemat du får og om du får muligheten til å være fysisk aktiv. Høyres idé om at alle får like muligheter om skolen er lik for alle stemmer ikke. Karakterforskjellene i norsk skole viser at elevenes familiebakgrunn har stor betydning for elevenes skoleresultater. Stadig flere barn og unge faller utenfor i fellesskolen. Svake prestasjoner i grunnskolen er den klart viktigste enkeltforklaringen på manglende gjennomføring av videregående opplæring. Forskning viser at foreldrenes såkalte sosioøkonomiske status har betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå, kostholdsvaner og forekomst av overvekt. Vi vet at barnas familiebakgrunn betyr mye for hvor godt barna trives og lærer. Tidlig innsats vil ha spesielt mye å si for dem som kommer fra familier med lav sosioøkonomisk bakgrunn. Skal vi lykkes i å hjelpe de barna som trenger det mest, må vi tenke annerledes. Fra forskning vet vi blant annet at: økt lærertetthet har særlig mye å si for de svakeste elevene at hjemmelekser slår negativt ut for svake elever at skolen er best tilrettelagt for elever som er teoretisk sterke, at barn med lav sosioøkøkonomisk bakgrunn har dårligere kosthold og mindre sunne vaner med seg hjemmefra. Skal vi lykkes med å skape en skole som inkluderer og gir alle like muligheter for å lykkes, må vi sørge for at skolen har tid til å se den enkelte, skape et godt og trygt læringsmiljø og tilrettelegge undervisningen slik at alle kan lære på den måten de lærer best. Elevene må gis anledning til å oppdage, bruke og utvikle sine talenter og få oppfølging tilpasset sine behov. Skolen er ikke primært et instrument for å utjevne forskjeller, men en viktig fellesarena som bidrar til å motvirke sosiale ulikheter. Unger kommer med ulike forutsetninger, og skal de ha like muligheter til å lykkes må skolen ta høyde for disse forskjellene. 5

8 Så hva er vårt svar? Hva betyr dette i i konkret politikk? Vi skal først se på grunnelementene i heldagsskolen før vi ser på hvordan denne reformen kan innføres på de ulike trinnene i grunnskolen. Mange er bekymret for at heldagsskolen medfører at elvene får enda lenger skoledag og at skolearbeidet går på bekostning av tid til venner, lek og fritid. I de fleste familier er begge foreldre/foresatte i jobb. For de minste barna varer skoledagen om lag fire timer. Derfor er de fleste barn på SFO flere timer hver dag, hvor tilbudet er svært varierende fra skole til skole. Samtidig gjøres mye av øvingen hjemme etter skoledagen er ferdig. Leksestresset er slitsomt for både barn og foreldre. Det er ikke alltid like lett å motivere seg til skolearbeid etter en lang dag med skole, SFO og fritidsaktiviteter. Det som kunne vært verdifull familietid, blir i stedet en kraftanstrengelse før leggetid. Karen Blixen sa: Skolen er ikke livet, og livet innretter seg ikke etter skolen; det er skolen som skal innrette seg etter livet. Hvis vi vil, kan vi innrette skoledagen på en måte som er smartere og bedre for både elever og foreldre. SVs heldagsskole skal bidra til å frigjøre tid som elevene og lærerne kan bruke til en mer praktisk og variert skoledag, samtidig som den også setter klare grenser for elevenes arbeidsdag. SV vil utvide skoledagen gradvis med ca 1,5 time. Siden mange elever likevel har lange dager på SFO eller sitter utover kvelden med lekser, så legger vi denne tiden inn i skolen. Da kan elevene få hjelp av lærere med leksene sine, og ha fri når de kommer hjem. 6

9 Flere lærere Antall elever som får sin undervisning i store grupper øker. Større elevgrupper gjør det vanskeligere å gi tilpasset og variert opplæring. SV vil innføre en norm som sikrer skolene flere lærere. Det skal være minimum en lærer på 15 elever i småskolen og 20 elever per lærer på resten av klassetrinnene. Vi har vært helt tydelige på at dette er første skritt i vår heldagsskolereform. Økt lærertetthet må være på plass før utvidelse av skoledagen. Normen skal være på skolenivå, altså ikke et klassedelingstall som tidligere. Det gir skolene større fleksibilitet til å utnytte lærerressursene slik det passer med deres elevgrunnlag. Det kan for eksempel bety at ressursene brukes på å gi elever som henger etter bedre oppfølging, eller noen steder kanskje motsatt: at elever som kjeder seg får mer å strekke seg etter. Både Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnskolen støtter kravet om en ressursnorm for lærertetthet. Mer tillit til lærerne Vi må la lærerne få større mulighet til å bestemme hvordan de skal undervise, slik at det ikke bare blir PISA og nasjonale prøver som prioriteres. I dag opplever lærerne mistillit på grunn av mye kontroll. SV vil innføre en tillitsreform der vi styrer skolen gjennom mål som fremmer læring og ikke skaper konkurranse og rangering som fører til en puggeskole. Utviklingen går mot mindre elevtid, og mer prøvetid. SV vil motsatt vei til flere lærere og færre tester. Tester som ikke har dokumentert læringseffekt må fjernes. Gratis etter- og videreutdanning 7

10 Lærernes kompetanse er viktig for kvaliteten på opplæringen. Lærere må få mulighet til å holde seg faglig oppdatert. Da SV satt i regjering gjennomførte vi et historisk løft ved å etablere et varig system for etter- og videreutdanning av lærere, der staten finansierte 50 %, kommunene 25 %og lærerne bidro med en tidsressurs tilsvarende 25 %. Dette systemet blei utformet i samarbeid med lærerorganisasjonene og KS. Fremdeles er det lærere som ikke får tilbud om videreutdanning, selv om skolen trenger økt kompetanse på ulike områder i skolen, og lærerne selv har behov for påfyll. SV vil videreutvikle dette systemet, ved å innføre en rett og plikt for lærere til å ta videreutdanning. Da må vi også gjøre tilbudet gratis for lærerne. Elevmedvirkning Aktive og engasjert elever er viktig for egen læring og for å skape et godt læringsmiljø for medelevene. Elevråd må ha reell innflytelse og bli invitert inn i de rommene hvor beslutninger som angår dem tas. Elevråd må sikres tilskudd som justeres i takt med endringer i skolens elevtall, og skal ha krav på opplæring i hvordan avgjørelser blir tatt på sin skole. Tilskuddet til elevråd bør settes av på egen budsjettpost som ikke kan brukes av skoleledelsen. Et lag rundt elevene Vi må se alle elever. Derfor trengs også yrkesgrupper som har annen kompetanse enn det lærerne er spesialister i. For eksempel skolehelsepersonell, barnevernspedagoger, barne- og ungdomsarbeidere og psykologer. Det er over lang tid observert en nedbygging og svekkelse av skolehelsetjenesten. En av seks kommuner tilbyr ikke skolehelsetjeneste til alle sine elever. Der hvor man har helsepersonell til stede viser undersøkelser at omtrent halvparten av elevene søker hjelp. En aktiv skolehelsetjeneste har mulighet til å oppsøke barn og unge og fange opp utfordringer som kan vokse seg til enda større problemer med årene. Mange elever har vanskelige hjemmeforhold, noen har helseproblemer, noen blir mobbet på skolen. Å styrke skolehelsetjenesten er noe av det viktigste vi kan gjøre for at noen av de barna som trenger det mest, skal få en tryggere barndom og et bedre grunnlag for å lære. SV vil øremerke midler over helsebudsjettet for å øke antallet skolehelsepersonell. Vi foreslår 1500 nye årsverk for å nå Helsedirektoratets anbefalte minimumskrav. 7

11 Skolemat De fleste elever spiser frokost før de går på skolen, men ikke alle. De fleste har med niste, men ikke alle. Og ikke alle har med sunn mat. Det er store sosiale helseforskjeller i befolkningen og de begynner å utvikle seg tidlig i livet. Sunne vaner i barneårene forplanter seg videre, og motsatt. Et skolemåltid er først og fremst et folkehelsetiltak, men bidrar også til bedre læring. De skolene som har gjennomført prøveprosjekter med skolemat, har gode erfaringer. Noe av det som oftest går igjen, er at skolemåltidet fungerer godt sosialt og bedrer miljøet på skolen. Vi ser for oss stor lokal frihet når det gjelder organiseringen av et skolemåltid, men det skal være sunt, det skal være gratis, og det skal ikke innebære merarbeid for lærerne. Penger til gratis skolemat skal finansieres over helsebudsjettet og vil ikke røre eller omprioritere midlene som går til undervisning. Fysisk aktivitet Norske barn sitter stadig mer stille. 6-åringer sitter i ro omtrent 50 % av tiden de er våkne. 15-åringer er minst like stillesittende som en gjennomsnittlig 70-åring. Helsedirektoratet advarer om at flere vil slite med blant annet overvekt, belastningsskader og hjertekarsykdommer. Vi vil ha én time daglig fysisk aktivitet i skolen. Det betyr ikke en sammenhengende time gym hver dag. Tvert imot er det viktig at noe av den fysiske aktiviteten er helt enkel, så også de som ikke liker gym kan være med. Det kan være lek, dans, turer eller andre aktiviteter. 90 prosent av lærerne oppgir at daglig fysisk aktivitet er viktig for god læring, og store 8

12 organisasjoner som Legeforeningen, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Norges idrettsforbund støtter kravet om en times fysisk aktivitet om dagen. Skolelekser Å lære å lese, skrive eller regne krever mye øving. I dag er store deler av dette arbeidet skjøvet ut av skoletiden, og inn i hjemmet. En undersøkelse fra 2012 viste at en av tre foreldre iblant kommer til kort når de skal hjelpe barna med leksene. Vi vet at lekser forsterker sosiale forskjeller i skolen. Lekser kan forsterke lav selvtillit for svake elever, undergrave motivasjon og føre til at dårlige rutiner fester seg. Særlig gjelder dette de yngste elevene. SV foreslår derfor at leksene tas inn i skoletiden, og at elevene får gjøre øvingsarbeidet med lærer til stede. Hvordan skolen vil organisere tilbudet og nyttiggjøre seg av denne tiden, skal avtales på den enkelte skole. En positiv bieffekt av en slik ordning, er at familiene blir kvitt leksestresset om kvelden og kan bruke tiden etter skolen sammen til andre ting. Foreldreutvalget for grunnskolen støtter nå forslag om å flytte øvingsarbeidet inn i skoletiden. Skoler som allerede har hatt ordninger med skolelekser kan også vise til veldig positive resultater. Digermulen skole i Lofoten har vært leksefri i femten år. Resultatet er at elevene gjør det bedre, og sier de er mer fornøyd og mer motivert på skolen etter at de startet med å gjøre øvingsarbeidet på skolen. Kilde: 8

13 Vi skal se på hvordan disse tiltakene vi se ut i de ulike trinnene i skolen. For de minste elevene skal det være minst 1 lærer på 15 elever. Vi vil utvide skoledagen med 1,5 time pr dag, som kan brukes til øvingstid, fysisk aktivitet, kunst og kultur. Undervisningstiden på småskoletrinnet er i dag på ca. 4,5 t. Det betyr at de fleste er ferdig på skolen kl Deretter er barna på SFO eller går hjem. Mange gjør lekser på SFO eller hjemme alene. 1,5 time omdisponeres derfor fra SFO-tid til skoletid, og gir barna og lærerne mer tid til å øve med hjelp fra lærere, ha mer fysisk aktivitet og bevegelse gjennom skoledagen i tillegg til praktisk-estetiske fag og aktiviteter som gir en mer variert dag. En slik utvidelse av skoledagen betyr at skoledagen slutter ca. kl Etter vil det fortsatt gis SFO-tilbud til de som ønsker det, fram til kl Denne tiden vil SV styrke med innhold og kvalitet, og vi vil innføre en gratis, men frivillig kulturskoletime for alle, og evt andre aktiviteter i samarbeid med lokale idretts- frilufts- og kulturorganisasjoner. 9

14 For elever i trinn vil vi omdisponere skoletiden så det blir mer tid til fysisk aktivitet, og en mer praktisk og variert skoledag. I tillegg vil vi innføre en ny undervisningstime som kan brukes til å styrke de praktisk-estetiske fagene, økt tid til øvingsarbeid sammen med lærer og elevrådsarbeid. Skoledagen på trinn er ferdig rundt kl Elevene på disse trinnene har ikke vanligvis tilbud om SFO, og mange er derfor overlatt til seg selv store deler av ettermiddagen. Med en slik utvidelse som SV foreslår vil skoledagen være slutt rundt kl Da er elevene ferdige med leksene og kan ha fri når de kommer hjem. For de eldre barna i barneskolen skal det være en lærernorm som sikrer minst 1 lærer på 20 elever. I tilknytning til skoledagen, men etter den obligatoriske undervisningstiden, foreslår SV at skolene inngår samarbeidsavtaler med lokale idretts- frilufts- og kulturorganisasjoner om å etablere et fritidstilbud på skolens område, som er gratis og frivillig for elevene å delta på. SV vil bevilge stimuleringsmidler til et slikt samarbeid over kulturbudsjettet. 10

15 For trinn vil SV at den ekstra tiden, også her på 1,5 timer per dag skal brukes til øvingstid, fysisk aktivitet, kunst og kultur. Denne tiden skapes gjennom en annen utnyttelse av de timene som dette trinnet allerede har, f.eks gjennom å bruke undervisningsmetoder som gir en mer praktisk og variert skoledag. I tillegg innføres en ny undervisningstime i kunst- og håndverk, økt tid til øvingsarbeid (leksehjelp) sammen med lærer og elevrådsarbeidet. Skoledagene for ungdomsskoleelevene er ferdig ca kl Med den utvidelsen vi foreslår her vil skoledagen være slutt mellom kl Da er elevene ferdige med leksene og kan ha fri når de kommer hjem. 11

16 Det er vi som kjemper for framtidens skole. Før sto vi alene om lærernorm og ble latterliggjort for skolematen. Stadig flere støtter enkeltelementer i heldagsskolen. Flere kommer etter. Ap og Sp går nå for flere lærere, skolemat og fysisk aktivitet. Men de sier lite om antallet timer de ønsker i skolen. Sp er også vår viktigste støttespiller i kampen mot flere tester og rangeringer. Venstre har startet å ta i bruk begrepet heldagsskolen, uten å ha konkretisert veldig hva det innebærer bare at det ikke er den «sosialistiske» heldagsskolen. Krf ønsker også lærernorm, men er mot utvidelse av skoledagen. Høyre er nesten utelukkende opptatt av ett virkemiddel: etter- og videreutdanning av lærere. Flere tar altså til ordet for at enkelttiltakene i SVs heldagsskole skal innføres i skolen slik den er nå, uten å utvide dagen. I så fall måtte man ha fjernet undervisningstimer, noe vi mener er feil. I tillegg gjør det lite for å heve kvaliteten på den tiden barna uansett tilbringer på skolen under SFO. 12

17 Heldagsskolen er et ambisiøst, men også viktig, riktig og realistisk mål for framtidens skole. Vi er ikke bedre, hverken som skole eller samfunn, enn vår evne til å løfte de som sliter. SVs heldagsskole skal speile det samfunnet vi ønsker en inkluderende skole hvor alle elever har like gode muligheter for å lykkes. Heldagsskolen bidrar til mindre økonomiske forskjeller. Det betyr ikke at den vil gjøre at alle barn stiller likt, eller at ingen får bedre hjelp hjemme. Men det betyr at skolen, som i dag forsterker sosiale forskjeller, kan bidra mer til å løfte de elevene som trenger det mest. Mange foreldre har ikke råd til å sende barna på SFO/aktivitetsskole. Å gi godt innhold til denne delen av barnas dag samt gjøre den gratis vil virke utjevnende. Heldagsskole handler ikke om å gjøre skoledagen lengre, men bedre. En inkluderende fellesskole og et inkluderende samfunn, kommer ikke av seg selv. Den må velges. SV har valgt heldagsskolen fordi dagens skole ikke er godt nok tilpasset den moderne virkeligheten, der begge foreldre/foresatte er i full jobb og de fleste barn går på SFO. Dagen på skolen kan rett og slett organiseres smartere. fordi skolen ikke klarer å utjevne sosiale forskjeller. Vi må klare å gi bedre hjelp til de barna som henger etter. fordi alle barn har utbytte av en skoledag som bygger på et bredere læringssyn. fordi skolen er den eneste møteplassen for alle barn og unge, og kan gjøre en viktig 13

18 innsats for at flere barn skal få sunnere og friskere liv. 13

19 Valgkampen handler om de politiske sakene, og vår viktigste oppgave er å sette rettferdig fordeling og miljø på dagsorden. Da trenger vi en strategi. Å lage en strategi handler om å lage en plan for hvordan vi skal nå fram med vårt budskap og nå målet vårt om et bedre valgresultat. SV er opptatt av at faktabasert kunnskap og erfaring skal danne grunnlag for budskapene våre. Men vi skal også gjenta dem, og vi skal ha en plan for hvordan vi kommuniserer dem enten det er på stand i møte med folk over hele landet, i Stortingssalen eller i media. Skal vi bryte gjennom lydmuren i valgkampen må vi har troverdighet på det vi snakker om. Vi må være godt forberedt og vite hva vi vil nå ut med og hvordan vi kan møte kritikk. Det gjelder partiet som helhet, og vi jobber nå på partikontoret med å ferdigstille valgkampstrategien og valgkampplanene. Men det viktigste arbeidet gjøres av dere og andre SV-ere rundt om i hele landet. Det er innsatsen som legges ned lokalt som gjør at SV kommer ut med et tydelig budskap og som sikrer at vi får nok stemmer til at vi fortsatt er viktige i norsk politikk. Derfor er det viktig at vi jobber sammen og bidrar til å spre det samme budskapet om SV. 14

20 Vi skal snakke om framtida. Hva slags Norge ønsker vi oss: Et raust og solidarisk Norge der vi tar vare på hverandre, eller et kaldt samfunn der hver er sin egen lykkes smed? Samtidig er det ikke grunn til å svartmale situasjonen for mye. Norge er ikke er USA eller Storbritannia. Vi har gode skoler, sterke utdanningsinstitusjoner og en velfungerende velferdsstat. Og vi har fortsatt relativt små forskjeller sammenlignet med andre land. Det som imidlertid vekker bekymring, er forskjellsutviklingen. Hvis vi ikke bremser opp den, vil i ha et annerledes Norge om ti år. Og et enda mer annerledes Norge om 20 år. Vi skal vise solidaritet med de som har mist, heller enn å moralisere over de som har mest. Vi skal selvsagt kritisere høyresidens skattelettelser til de rikeste, men vi skal ikke bruke tiden på å moralisere over at noen lever i rikdom. Vi skal vise at vi har et brennende engasjement for å bedre livene til de som lever i fattigdom, og at vi er bekymret for økende forskjeller fordi det er dårlig for hele samfunnet. Fordi vi vet det blir bedre for alle, når vi har et samfunn som omfordeler og sikrer alle like muligheter til å lykkes. Vi skal vise fram løsningene. Vi skal være et konstruktivt og tydelig parti, som alltid er mest opptatt av å vise fram løsningene, framfor å kverne på problemene. Folk blir ikke engasjert og begeistret av problembeskrivelser, vi mobiliserer folk til å stemme ved å gi de troen på at vi kan løse problemene. Det betyr likevel ikke at vi skal grave oss ned tekniske detaljer om ulike virkemidler, men at vi skal forklare tydelig og forståelig om det vi vil gjøre for å redusere 15

21 forskjeller og klimagassutslipp. Vi skal være det tydeligste alternativet til regjeringens politikk. Regjeringen er vår hovedmotstander, men samtidig ser vi et Arbeiderparti som gang på gang går med på kompromisser som bidrar til å øke de økonomiske forskjellene. Velgerne skal vite at det å stemme SV spiller en rolle. 15

22 Det er ikke lenger partiledernes innsats i TV-debattene som avgjør valget. Valgkamp blir stadig mer fragmentert og foregår på mange ulike arenaer. Vi har flere TV-kanaler, en rekke aviser og folk sine profiler på sosiale medier blir formet av det vennene deres er opptatt av. Det betyr ikke at Audun skal forberede seg dårlig før partilederdebatten, men at innsatsen til hver og en av oss blir desto viktigere. Vi må ut og møte potensielle velgere ansikt til ansikt og overbevise dem om at kampen mot de økende forskjellene i Norge er viktig. Denne erkjennelsen preger også de organisatoriske satsingene i valgkampen. Det viktigste målet i SVs valgkamp er å komme i direkte kontakt med våre potensielle velgere vi skal være mest mulig ute og snakke med mennesker. Gjennom direkte kommunikasjon vil vi øke valgdeltakelsen blant våre potensielle velgere og bidra til å vinne kampen om velgere som står mellom SV og andre rødgrønne partier. Derfor skal vi fokusere på fire hovedgrep som skal rette SVs valgkamp mest mulig mot direkte kommunikasjon med potensielle velgergrupper. 1. Nasjonale aksjonsdager: Vi skal gjennomføre 2-3 nasjonale aksjonsdager gjennom valgkampene. Alle SVs lokallag inviteres til å være med. Det skal lages materiell spesielt tilpasset aksjonsdagene. Aksjonsdagene skal knyttes til en bestemt potensiell velgergruppe f.eks morgenaksjoner utenfor skoler for å nå lærere. I tillegg kommer vi selvsagt til å oppfordre lokallag til stands i helger og på ettermiddager, og sende ut en valgkamppakke med materiell som tidligere valgkamper. 16

23 1. 8 for SV: Alle medlemmer skal oppfordres til å ta direkte kontakt med 8 potensielle SVvelgere de kjenner for å oppfordre dem til å stemme SV. Hvis alle i SV overbeviser rundt 8 av sine bekjente, er vi nesten i mål med et anstendig valgresultat. Konseptet 8 for SV skal lanseres tidlig i valgkampen sammen med en nettkampanje, og det skal lages ressurser til bruk for medlemmer som skal mobilisere velgere i sine nettverk. 1. Annonsering i sosiale medier og på nett. Alle fylkeslag skal få hjelp til å sette opp segmenter som gjør det lett å annonsere direkte mot potensielle velgere over hele landet. I tillegg kommer vi til å rekruttere nettaktivister som vil spre budskap og bilder og debattere som SVere i sosiale media. 1. I SV er det stor forskjell på størrelsen på lokallag. De fleste lokallaga har mellom 3 og 20 medlemmer, mens noen har mellom 100 og 200 medlemmer. Derfor blir også valgkampene rundt omkring litt ulike. I de store byene kan vi legge opp til litt mer ambisiøse valgkampaktiviteter, så derfor skal vi som sist valgkamp ringe velgere fra ringesentraler i Oslo, Bergen og andre større byer, og også få til dør til dør der lokallaga har lyst. 16

24 I september hadde vi kampanjeuke om rettferdig fordeling. I januar/februar til neste år blir det ny kampanjeuke, med miljø som tema. Og så blir det kampanjeuker rett etter landsmøtet i overgangen mellom mars og april. Vi har kampanjeuker for å vise at vi driver politikk hele året og for å være synlige i våre lokalsamfunn. Samtidig er det en god mulighet til å trene oss til den intense valgkampen neste høst. Som i kampanjeuka i september blir det lagt opp til skolering i forkant, og deretter fullt fokus på utadrettet aktivitet og verving. Bruk kampanjeukene! Det føles ofte litt fremmed å gå ut i gatene å snakke med folk, men det hjelper om man har prøvd seg et par ganger. Prøv å få med nye medlemmer eller medlemmer som ikke har vært aktive tidligere, så de kan teste ut argumenter og kjenne på hvordan det er å være aktivist for SV før valgkampen braker løs. 17

25 God valgkamp handler i stor grad om god planlegging. Vi er derfor veldig opptatt av å gi medlemmene muligheter til å forberede seg godt og sette seg inn i valgkampbudskapet. Derfor setter vi i gang med valgkampskoleringstilbud allerede fra starten av november. Da kan dere finne skoleringsopplegg på ressursbanken som dere enten kan lese selv eller bruke som innledning på et medlemsmøte. Dere kan også invitere en innleder fra sentralt til å komme. Og så er ALLE invitert på sommerfestival i juni! Det blir en flott mulighet til å lære det du trenger for å være en trygg og stolt SV-er i valgkampen. Du får treffe andre SV-ere fra hele landet og diskutert politikk med kloke folk. Sted og dato er ikke landet enda, men det kommer! 18

26 En viktig del av forberedelsene til valgkampen er landsmøtet. Det skal være mars på Gardermoen. Der skal vi behandle arbeidsprogrammet som SV skal gå til valg på til høsten. Arbeidsprogramkomiteen, som nestleder Snorre Valen leder, la fram sitt førsteutkast før sommeren, og etter å ha fått inn omtrent 2000 endringsforslag, jobber de nå med det endelige forslaget. Det skal legges fram 1. desember. Så skal dette diskuteres i organisasjonen fram til landsmøtet. Jeg håper dere i fylkene og lokallagene blir med i diskusjonen om arbeidsprogrammet dette handler om hva SV skal jobbe for de fire neste årene på Stortinget. Vi skal også vedta noen klare krav vi vil stille for å gå inn i et samarbeid etter valget. SV vil felle den blåblå regjeringen, og vi vil snakke med alle som deler dette målet. Om SV går inn i regjering med Ap avgjøres av hvor stort gjennomslag vi får. Vi kan også se for oss at vi støtter en ny regjering gjennom en form for fast samarbeid eller fra sak til sak. Det vil avgjøres av forhandlingene etter valget. Målet vårt etter valget er å få gjennomslag for våre viktigste saker. Derfor skal vi vedta mellom 2 og 4 hovedkrav som vi skal få gjennomslag for i eventuelle forhandlinger. Fram mot landsmøtet skal vi diskutere hva disse kravene skal være. Det må være saker som: Det ikke blir noe av med mindre SV er med. Sakene må tydelig markere SVs preg på samarbeidet Er store nok til at det engasjerer og monner 19

27 Er målbare på en fornuftig måte Ikke er uoppnåelige det må være rom for at Ap kan gå med på kravene Partiet skal fram til landsmøtet diskutere hva disse kravene skal være. Da må vi tenke på hva som er viktigst for oss? Og så må vi lande på krav som henger sammen med det vi sier er viktig gjennom valgkampen, og som får fram en tydelig profil for partiet. Det er åpenbart at vi må ha krav innenfor fordelingspolitikken og miljøpolitikken men hva er helt konkret de beste kravene å stille? Det blir en viktig debatt for hele partiet fram mot landsmøtet. 19