Presenter deg selv. Det er vårt prosjekt og det er det vi skal jobbe for når vi vinner valget til høsten.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Presenter deg selv. Det er vårt prosjekt og det er det vi skal jobbe for når vi vinner valget til høsten."

Transkript

1 1

2 Presenter deg selv. I dag skal vi snakke om SVs valgkamp. Vårt mål er å skape et mer rettferdig samfunn for alle. Ulikhetene i makt og rikdom vokser, og kommer til å bli enda større dersom denne regjeringen får styre i fire nye år. Vi må ha et nytt flertall som øker skattene til de som kan bidra mer, og omfordeler til de som har minst fra før. Et flertall som vil bygge et boligmarked der vanlige folk har råd til å eie sin egen bolig. Og en skole med nok lærere som har tid til hver elev. Og et arbeidsliv som garanterer faste og trygge jobber. Det er vårt prosjekt og det er det vi skal jobbe for når vi vinner valget til høsten. Jeg skal først snakke om SVs tre hovedsaker i valgkampen: fordeling, miljø og skole. Så skal jeg snakke om hvordan hver av dere kan bidra til valgkampen på ulike måter. Til slutt skal vi ta oss tid til en liten øvelse hvor dere skal få prøvd dere på å bruke de beste argumentene våre. 2

3 For SV handler dette valget om seks viktige ting: fordeling, fordeling og fordeling, om klima og klima og om skole. Vi skal ta et oppgjør med forskjells-norge, bekjempe klimaendringene og skape en skole med like muligheter for alle. Valgkamp handler om å sette mest mulig fokus på de sakene vi syns er viktige og få med velgerne på at en stemme til SV spiller en rolle. Vi er opptatt av politikk fordi vi vil forandre Norge. Vi vil gjøre Norge til et bedre og mer rettferdig land hvor flere mennesker får leve livet de ønsker. Vi vet at mange velgere opplever SV som utydelig og uten noen klare, gjenkjennelige saker. Derfor er det utrolig viktig at vi er tydelige, gjenkjennelige og engasjerende gjennom valgkampen. At velgerne intuitivt tenker på rettferdig fordeling og miljø når de ser SV-logoen på en roll up på stand eller Audun Lysbakken på TV. 3

4 4

5 I Norge er fortsatt forskjellene relativt små sammenlignet med andre land. Likevel ser vi tydelige sosiale og økonomiske forskjeller i Norge. Og forskjellene øker. Den rikeste 10 % eier halvparten av all formue i Norge. De 10 % fattigste har ikke formue, men gjeld. Og de tjener bare 3,8 prosent av de totale lønnsinntektene i Norge. Boligprisene har blitt doblet de siste ti årene slik at det har blitt vanskelig for mange å komme inn på boligmarkedet, særlig for unge, lavtlønte og enslige. Bolig har blitt noe mange spekulerer i. Prisene fører til at folk tar opp store boliglån. Da blir man sårbar når renta går opp, eller hvis man mister jobben. I første kvartal i 2017 sto nordmenn uten jobb. Og for første gang siden krigen synker reallønningene for vanlige folk. Høyresiden har svekket arbeidsmiljøloven, stadig flere er ansatt på midlertidige kontrakter. Samtidig har bedrifter som driver utleie av arbeidskraft fått bre om seg. I flere bransjer er situasjonen preget av useriøse aktører som utnytter folk som trenger jobb, det undergraver tryggheten for alle. Heller enn å gjøre noe med de økende forskjellene, har Høyre-/FrP-regjeringen gitt skatteletter på over 20 milliarder de siste fire årene. Høyresiden sørger for at de 5

6 rikeste stikker av med stadig mer. De 20 milliardene kunne styrket barnetrygden, sørget for en nasjonal regel for flere lærere i klasserommene, gitt billigere og bedre barnehager, tryggere fødselsomsorg og flere helsesøstre på skolene det ville gitt mer velferd til alle. Kilder Tall på inntekt og formue: SSB: Boligpriser: SSBs boligprisindeks, Arbeidsledige: SSBs Arbeidskraftundersøkelse: Q&A Hva er formue? Formue er samlebetegnelse på alt noen eier (innskudd i banken,aksjer, eiendom) minus gjeld. Hva ligger i begrepet 10 % rikeste og 10 % fattigste De 10 % rikeste er den tidelen av befolkningen med høyest inntekt, og de 10 % fattigste er den tidelen av befolkningen med lavest inntekt. Se mer om SSBs inntektsstatistikk her: Hva gjorde SV i regjering for å bekjempe ulikhet? I den rødgrønne regjeringsperioden gikk ulikheten ned. Den rødgrønne regjeringen reverserte de store skattelettelsene og investerte i utdanning og velferd. Mer omfordeling gjennom skattesystemet. Personer med over 3 millioner i inntekt fikk i gjennomsnitt skjerpet sin skatt med kroner i perioden. De aller rikeste (med over 100 millioner i formue) fikk skatten økt med over 3 millioner kroner i året. Det skyldes at de rødgrønne gjeninnførte skatt på aksjeutbytte, og at de rikeste betalte mer formuesskatt enn før; samtidig ble beskatningen på bolig nummer 2 økt. Den såkalte «80-prosentregelen», som ga lavere skatt til folk med høy formue og lav inntekt, ble fjernet. Den såkalte «aksjerabatten» ble også fjernet, ved at aksjer og verdipapirer som før bare ble gitt 85 prosent formuesverdi for skatteformål ble satt til 100 prosent. Målrettede tiltak for fattige. De årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom økte 5

7 med 4 mrd. kroner i løpet av den rødgrønne regjeringsperioden, blant annet fikk flere hjelp til de høye boligprisene og til høye strømregninger gjennom økt bostøtte og flere mennesker fikk rett til å bruke ordningen. Inntektene til trygdede og pensjonister ble økt, ved at minsteytelsene i folketrygda ble økt til 2G, rundt kroner (mars 2013). Uføretrygden ble forbedret, ved at minsteytelsene i folketrygden ble økt til 2G. Flere langtids sosialhjelpsmottakere fikk hjelp til å komme seg i arbeid eller begynne på skole gjennom Kvalifiseringsprogrammet. Det ble innført gratis kjernetid i barnehager i bydeler med mange innvandrerbarn. De veiledende sosialhjelpssatsene ble økt med fem prosent utover prisstigningen i både 2007 og Utviklet velferdsstaten. Prisen på barnehageplasser ble redusert med over kroner i året for en kommunal barnehageplass. Fra 2010 fikk alle barn under 16 år gratis tilgang til helsetjenester (før var grensen 12 år). Det ble rundt flere sysselsatte innen offentlig velferd, som barnehager, skoler, sykehus, barnevern og omsorg. Flere i jobb. Under de rødgrønne ble det skapt rundt nye arbeidsplasser i Norge, de fleste av dem i privat sektor. Aldri før har det vært så mange i jobb i Norge. 5

8 Når vi snakker om ulikhet og fordeling blir fort mye tall og statistikk. Men det er jo ikke tall og statistikk det handler om. Det handler om syvåringen som ikke får delta på SFO fordi det koster for mye. Det handler om alenemoren som ble ufør da barna var små og har mistet barnetillegget. Det handler om han som har fått fast jobb, men som likevel ikke har mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet. Det må vi aldri glemme. Politikk handler om ekte liv. Vi vil forandre Norge og verden for at helt ekte mennesker skal få det bedre. Vi vet at over barn lever i familier med vedvarende lavinntekt. De er fattige. Se for deg barn på en rekke. Den rekka blir veldig, veldig lang. For de ungene er det ikke tall og statistikk, men et spørsmål om hva slags barndom de får. De får ikke de samme mulighetene og den samme økonomiske friheten som de fleste andre i samfunnet har. Barn som ikke har råd til å delta på klassetur eller fotballaget, mister muligheter og arenaer som andre barn har. Fattigdommen er både et problem i seg selv, og et problem fordi den går i arv. Hva slags samfunn vi har, handler om politiske valg. Dagens Høyre/Frp-regjering har tatt stilling. De fører en politikk for større ulikhet. De står bak en lang liste med smålige kutt som rammer mange av de som har minst fra før. De har blant annet kuttet: Barnetillegget for uføre 6

9 Overgangsstønaden for enslige Redusert inntekten til uføre Gratis halvdagsplass i barnehage i bydeler med særlige behov Feriepenger til arbeidsledige Dette er bevisste politiske valg som SV vil ta et oppgjør med. Vi vil føre en politikk for mindre fattigdom, ikke mer. Q & A Hvordan har dere definert fattige barn her? Tallet er antallet barn som lever under EUs fattigdomsgrense. Det måles som en samlet husholdningsinntekt som er under 60 % av medianinntekten, justert for husholdningens sammensetning. På den måten tar fattigdomsmålet også hensyn til hvor mange barn og voksne det er i husholdningen. For en enslig er lavinntektsgrensen kroner i året, for et par med barn er grensen Disse tallene er etter skatt. Medianinntekt er den midterste inntekten. Om du stiller innbyggerne opp på rekke og rad rangert etter hvor mye de tjener, vil medianinntekten være den personen som står i midten av rekken. Sagt på en annen måte: Om du har medianinntekt tjener halvparten av befolkningen mer enn deg og halvparten mindre enn deg. Dette må altså ikke blandes sammen med gjennomsnittsinntekt, som vil være høyere siden det er noen på toppen som drar snittet opp. Siden gjennomsnittsinntekt er høyere enn medianinntekt, vil de fleste tjene under gjennomsnittet. Median husholdningsinntekt i Norge i 2014 var kroner etter skatt. Justeringen for husholdningens sammensetning gjøres for å ta høyde for at det koster å ha barn. Den tar også høyde for at det er stordriftsfordeler ved å være to som deler på utgiftene (man trenger for eksempel ikke to leiligheter om man er to som bor sammen). Hvorfor øker barnefattigdommen? Den viktigste årsaken til den økende barnefattigdommen er økningen i fattige barn i innvandrerfamilier. Fra 2011 til 2015 økte antallet barn fra ikke-innvandrere fra i underkant av til nesten barn. Det er særlig de med en-inntektsfamilier som er fattige. Hva er utfordringene for innvandrerfamiliene? Det er store forskjeller mellom ulike innvandrergrupper, men en hovedutfordring er lav arbeidsmarkedstilknytning. Sysselsettingsgraden i befolkningen utenom innvandrere er 74,7%, mens den bare er 59,1% i innvandrerbefolkningen. Disse tallene skjuler stor variasjon. For eksempel er bare litt over 39 % av menn og 22% av kvinner med somalisk innvandrerbakgrunn sysselsatt, mens for innvandrere med irakisk bakgrunn 6

10 er tallene 49 % og 33 %. Det viktigste vi kan gjøre for å motvirke barnefattigdom i innvandrerfamilier er å øke satsingen på norskopplæring og kvalifisering for voksne som flytter hit. Gratis kjernetid i barnehager, billigere SFO/AKS er også viktig. 6

11 Det er tid for forandring. Norge skal være et land hvor alle må bidra rettferdig til fellesskapet, der vi vet at fellesskapet stiller opp hvis vi blir for syke til å jobbe og at samfunnet stiller opp for unger i fattige familier. Alle vinner på å leve i et samfunn med små forskjeller. Små forskjeller gir alle muligheter til å lykkes. Små forskjeller skaper mindre avstand til makten, og det gir alle mer makt over eget liv. Små forskjeller bidrar til at folk kan føle trygghet og frihet. Folk får tillit til hverandre og er villig til å bidra til fellesskapet Hvis forskjellene får fortsette å øke vil mange flere få dårligere muligheter i livet. De på toppen slipper å bidra rettferdig til fellesskapet og det som limer samfunnet vårt sammen, tillit og fellesskap, svekkes. Økende forskjeller rammer dem med minst hardest, men skader også fellesskapet. Det som har skjedd politisk ute i verden det siste året er også en viktig påminnelse 7

12 om hvorfor store forskjeller er skadelig for et samfunn. For å unngå at Norge utvikler seg i retning av Europa og USA, hvor felleskapene forvitrer, arbeidsledigheten stiger og høyrepopulistiske krefter får stadig større oppslutning, trenger vi en politikk for rettferdig fordeling, solidaritet og fellesskap. Hvis vi lar forskjellene øke i dag, får vi et kaldere samfunn i morgen. Q&A Utdyping om fordeler ved samfunn med små forskjeller: Argument 1: Mindre sosiale problemer i samfunn med små forskjeller I land der forskjellene er små, stoler folk mer på hverandre, rusmiddelmisbruk er mindre utbredt, levealderen er lengre, barnedødeligheten er lavere, færre lider av fedme, voldskriminalitet er mindre vanlig og færre sitter i fengsel. Og det er fordi det generelt er små forskjeller mellom folk at samfunnet blir bedre, ikke bare fordi det er få fattige. I samfunn med store inntektsforskjeller svekkes tilliten i samfunnet. Derfor er det ikke tilfeldig at man i de skandinaviske landene finner den høyeste graden av tillit mellom mennesker. Tilliten i Norden har økt de siste 30 årene, mens den har vært stabil i Europa og gått ned i USA. (Kilde: Boka «Ulikhetens pris» av Kate Pickett og Richard Wilkinson) Argument 2: Små forskjeller gir større økonomisk vekst Organisasjoner som OECD og IMF slår fast at den økonomiske veksten hadde vært større om de sosiale forskjellene ikke hadde økt de siste tretti årene. Og de hevder det ikke er antallet fattige, men små økonomiske forskjeller i hele samfunnet som er nøkkelen til større økonomisk vekst. Med små økonomiske forskjeller får vi altså ikke bare et bedre samfunn, men også større økonomisk handlingsrom. Argument 3: Større sosial mobilitet i samfunn med små forskjeller Begrepet «sosial mobilitet» brukes for å beskrive sjansen til å få en annen samfunnsposisjon enn foreldrene. For eksempel sjansen til å få høyere utdanning selv om foreldrene dine ikke har studert. Sammenligner vi ulike land, ser vi en klar tendens: Jo større forskjeller, jo mindre sosial mobilitet. Ved store forskjeller reduseres muligheten til «å jobbe seg opp og fram». Lavinntekt går i arv. De som har vokst opp i fattige familier, har større sannsynlighet for å bli fattige selv som voksne. 77 av landets 100 rikeste i Norge er arvinger. Samtidig er risikoen for å ende opp som NAV-klient langt større for barn av foreldre med hovedinntekt fra NAV. Sannsynligheten for å ta høyere utdanning henger nøye sammen med foreldrenes utdanningsnivå. Når forskjellene øker, vil stadig nye grupper bli rammet. Økonomisk likhet handler ikke bare om fordelingen av inntekt og formue. Det handler også om fordeling av makt i samfunnet. Det handler om demokratiet. 7

13 Så hva betyr dette i praksis? På samme måte som høyresiden velger å gjøre samfunnet mer urettferdig, med skattekutt i topp og velferdskutt i bunn, så kan vi gjøre samfunnet mer rettferdig. 1. Et mer rettferdig skattesystem Folk med lave og vanlige inntekter skal betale mindre skatt, de rikeste mer. Skatt skal sikre velferdsstaten, fellesgodene og infrastrukturen vi alle benytter oss av. Skal vi videreutvikle og fornye velferdsstaten trenger vi større skatteinntekter i framtiden. Men vi trenger et rettferdig skattesystem der de som har mest bidrar mest. Alle med inntekt under kr må betale mindre skatt med SVs skatteopplegg (2017). Samtidig vil vi øke skattene for dem med høye inntekter, for arv, formue, utbytte og eiendom. I vårt alternative statsbudsjett (2017) får vi inn 23,2 milliarder kroner mer gjennom skatt, men vi omfordeler samtidig. De store pengene må gå til velferd for folk flest. Når alle må bidra etter evne, betyr det ikke bare mer penger til felles velferd, men også at tilliten til systemet øker. Sånn får vi mindre forskjeller samtidig som fellesskapet får mer penger til flere lærere i klasserommene, økt barnetrygd og tryggere fødselsomsorg. 8

14 2. Et tryggere arbeidsliv, hardere mot kriminalitet En trygg jobb å gå til og forutsigbar lønn på konto hver måned, er viktig for et godt liv og helt nødvendig for å redusere forskjellene. Derfor ønsker vi kraftfulle tiltak for et arbeidsliv med flere og tryggere jobber. Vi vil: Lovfeste retten til fast jobb og hel stilling. Arbeidsmiljøloven må være klokkeklar på at hele, faste stillinger er hovedregelen, og svekkelsene som er presset frem de siste årene skal fjernes. Bruk av ansettelsesformer som "fast ansatt uten garantilønn" og "nullprosentstillinger" må forbys, sånn at ansatte får rett til lønn mellom oppdrag. På sikt skal de kommersielle bemanningsbyråene ut av arbeidslivet. I tillegg må Norge må avvise direktiver som gjør arbeidslivet verre, og arbeidsgivernes makt større. EØS-avtalen må ikke få lov til å gå foran norske arbeidstakeres interesser. Slå hardere ned på arbeidslivskriminalitet. Man må straffes for å utnytte folk som jobber. I enkelte bransjer er svart arbeid, sosial dumping og elendige arbeidsforhold utbredt. Dette må stoppes. Vi trenger strengere straffer, sterkere virkemidler for fagbevegelsen og mer ressurser til Økokrim, Arbeidstilsynet og Skatteetaten. 3. Ut av boligkrisen Dagens boligmarked bidrar til å øke forskjellene, både mellom de som tjener mye og lite, og de som har arv fra foreldrene sine og de som ikke har det. SV vil ha en sterk sosial boligpolitikk og tiltak som kan stoppe boligspekulasjon. Bolig skal være noe man bor i, ikke noe man spekulerer i. Det offentlige må ta ansvar for at det bygges flere boliger. Vi må flytte skatt fra inntekt til bolig og innføre en særskatt for sekundærboliger. Et tryggere leiemarked med flere kommunale boliger, studentboliger og ikkekommersielle utleieboliger Det vil bidra til å dempe boligprisveksten og spekulasjon uten at vanlige folk kommer dårligere ut. 8

15 4. Profittfri velferd Grunnleggende velferd er fellesskapets oppgave, ikke markedet. Omsorg er omtanke, ikke butikk. Derfor skal hver eneste velferdskrone komme innbyggerne til gode, ikke gå til profitt for eiere av kommersiell velferd. SV vil stoppe eieres muligheter til å ta ut profitt fra velferdstjenester som skattefinansieres av staten, vi vil prioritere å innføre dette i barnehager, barnevern og asylmottak. I tillegg skal en effektiv håndheving av dagens profittforbud i skolen sikres. 5. Økt barnetrygd Det er ikke enkelt å redusere fattigdom. Men det er feil å si at vi ikke vet hva som skal til for å redusere barnefattigdom. I tillegg til å få foreldrene i arbeid, handler det om å gi barnefamiliene med minst inntekt mer å rutte med, og å sørge for at alle barn får en mulighet til å lykkes senere i livet, og ikke blir morgendagens fattige voksne. Å øke barnetrygden virker. Barnetrygden har ikke blitt prisjustert siden 1996, og utgjør derfor stadig mindre sett i forhold til pris- og lønnsveksten. Ifølge SSB vil en prisjustering av barnetrygden føre til at færre barn lever under fattigdomsgrensen. Det geniale med barnetrygden, og andre universelle ordninger som gratis skole, helsevesen og utdanning, er at de ikke er fattigdomsfeller. Du mister den ikke selv om du finner jobb. Kontantstøtten bidrar til å holde folk utenfor arbeidslivet, mens barnetrygden ikke gjør det. Barnetrygden er en ubyråkratisk ordning som gagner alle barn. Ja, de rike får også barnetrygd. Men så lenge vi sørger for at de rike bidrar ved å betale mer skatt, er universelle velferdsgoder en rettferdig mekanisme for omfordeling i samfunnet. 6. Eie mer sammen Norge skal ikke være til salgs, vi skal ha sterkt eierskap i sentrale bedrifter og næringer. Meningsløse nedsalg, privatisering og konkurranseutsetting skal høre fortiden til, enten det er snakk om vannkraften eller jernbanen. Samlet vil disse tiltakene bidra til mindre forskjeller, et mer rettferdig og bedre samfunn, ikke bare for de som har lite fra før, men for alle. 8

16 Q&A Hvilke konkrete skatteforslag har SV i sitt alternative budsjett for 2017? Lavere skatt for alle med inntekt under , og økt skatt for dem med inntekt over kroner. Økt formueskatt til 1,1 prosent med bunnfradrag på 1 million. Innføre progressiv formueskatt med sats på 1,3 for formue over 20 millioner Vi vil få kontroll over finanssektoren gjennom å skattelegge dem tyngre og begrense skatteparadisene, blant annet gjennom merverdiavgift på finanstransaksjoner Ny nasjonal eiendomsskatt på 1 promille, med bunnfradrag på 1 million kroner. Hvordan vil SV øke barnetrygden? SV foreslår i vårt alternative budsjett for 2017 å bruke 1,6 milliarder på å øke barnetrygden. De 1,6 milliardene omfatter å prisjustere barnetrygden (409 mill), innføre søskentillegg i barnetrygden fra og med barn nr. tre (809 mill) og øke småbarnstillegget i barnetrygd for enslige forsørgere og øke barnetrygden (fra 3-18 år) for enslige forsørgere (27 mill). 8

17 Jeg har allerede sagt at for SV handler dette valget om fordeling, klima og skole. Selv om det er tre ulike tema, henger de også sammen. Vi lykkes ikke i å bygge et rettferdig samfunn, uten å ta kampen mot klimaendringene. Skal vi bekjempe ulikhet, ikke bare i Norge, men også globalt, er det helt nødvendig å ta drastiske tiltak for å stoppe effekten av klimaendringene, som rammer fattige land hardest. Et solidarisk parti, som ønsker en mer rettferdig verden, MÅ ha miljø og kampen mot klimaendringene som en av sine hovedsaker ved dette valget. 9

18 Bildet viser oktoberflommen i elva Opo i Odda i Klimaendringene er allerede merkbare i Norge. Det er dette vi vil få mer av. Bare en storstilt satsing på nullutslipp er godt nok om vi skal hindre de verste konsekvensene framover De fremste klimaforskerne i landet ga i 2015 ut en rapport om hva vi kan forvente for framtida. Før utgangen av dette århundret, altså før 2100, vil klimaet endre seg stort: Styrtregnet kommer til å bli kraftigere og det vil komme oftere. Regnflommene vil bli større og komme oftere. Det blir økende fare for storflom over det meste av landet Havnivået kommer til å øke Men selv om klimaendringene kan bli dramatiske for Norge, så er vi også et rikt land som kan takle kriser. Verre er det for folk i fattige land. Vi ser at de som har minst skyld i klimaendringene i mange tilfeller er de som blir rammet hardest. Ekstremværet kommer oftere og kraftigere, og gjør mennesker husløse og mattryggheten blir ødelagt. Allerede i dag er det flere på flukt som følge 10

19 av klimaendringer og ekstremvær enn som følge av krig og konflikt. Samtidig er fattige land og mennesker mer sårbare for konsekvensene av klimaendringene. De har ikke forsikringer, og de har mindre mulighet til å kjøpe seg et nytt hus når hjemmet blir ubeboelig. 10

20 Hva kan Norge gjøre for å stoppe effektene av klimaendringer? Norge må kutte sine egne klimautslipp, heller enn å legge ansvaret på andre land. Det er både rettferdig og solidarisk. Olja har plassert Norge på utslippstoppen, og det gir oss et særskilt ansvar. Miljødirektoratet har regnet ut at om verden skal nå målet om maksimalt 2 graders oppvarming, så må utslippene ned på et nivå som tilsvarer om lag 1-2 tonn CO2 per person årlig. Norge ligger langt over dette, vi slipper ut nesten 9 tonn per person. I gjennomsnitt slipper en nordmann ut nesten 22 ganger mer enn en fra Bangladesh, og dobbelt så mye som en svenske. Det er fortsatt mulig å snu utviklingen, men det krever at politikerne prioriterer miljøet. Mens nabolandede våre klarer å kutte utslipp, øker utslippene i Norge etter flere år med nedgang. Det er særlig to sektorer hvor Norge har svært høye utslipp, hvor vi må få til kutt: Olje og transport. Om verden skal klare å løse klimaproblemene må store deler av verdens fossile ressurser forbli ubrukt. Vi har allerede funnet mer fossil energi enn klimaet tåler. I norske havområder finner en sårbare områder som skaper evigvarende verdier for 11

21 Norge. Høyreregjeringa er mer opptatt av å redde oljenæringa enn å kutte i utslipp. De åpner nye oljefelt framfor å investere i fornybar energi, og bruker milliarder på veier framfor å bygge ut tog og bane. Derfor mener SV at det ikke skal settes i gang petroleumsvirksomhet i sårbare og verdifulle områder som Lofoten, Vesterålen, Senja, Møreblokkene, iskanten, polarfronten og uåpnede deler på norsk sokkel. Lofoten har en 1000 år gammel ubrutt tradisjon for skreifiske. Til Lofoten vandrer torsken vår, verdens siste store torskebestand, for å gyte. SV svikter aldri Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi har hindret oljeboring i området i to storingsperioder tidligere, og vi er garantisten for å gjøre det igjen. Til foredragsholderen Det finnes et SV-argument om oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja som du kan lese før du holder foredrag om denne foilen. Det finner du her: 11

22 I tillegg til oljesektoren, har vi særlig en stor jobb å gjøre i transportsektoren. Det er mulig å gjøre betydelige kutt i alle sektorer i Norge. Da er det særlig tre viktige grep som må til: 1. Satsning på kollektivtrafikk i byene. Byene vokser. Ved å bygge byer for sykkel, gange og kollektiv framfor privatbiler, blir byene tryggere, og renere. Og vi sikrer at klimagassutslippene ikke vokser, men går ned. Det har vi råd til fordi vi ikke prioriterer større motorveier inn mot byene. SV vil utvide satsing på bymiljøavtalar (hvor staten bidrar med penger, mot at byene bygger ut kollektivtrafikk og begrenser biltrafikk.) til mellomstore byer 2. Legge til rette for el-biler. Selv om vi satser på kollektivtrafikk, vil noen fremdeles ha behov for bil. SV vil at 9 av 10 nye biler i 2021 skal være elbiler. Det skal vi få til gjennom å vri avgiftene på nye biler, og å bygge ladestasjoner 3. Bygge lyntogtog istedenfor nye rullebaner. Tre av dei 11 mest trafikkerte flystrekka i Europa er norske innanriksruter. Noreg treng ein plan for å bygge ut lyntog framfor nye rullebanar på dei store flyplassane. For å konkurrere med fly må tog ha fart på km/timen I tillegg må vi lete etter kutt i alle andre sektorer. Vi kan ikke lenger varme opp husene våre eller industriprosessene våre med fossil olje. Norge må slutte å bruke fossil 12

23 energi. Til foredragsholderen Det finnes et SV-argument om å kutte norske utslipp som du bør lese før du holder foredrag om denne foilen. Det finner du her: (Denne vil oppdateres etter 19. mai når Statistisk sentralbyrå offentliggjør hvor store norske klimagassutslipp var i 2016, som er sammenligningsåret for SVs krav) 12

24 Den siste hovedsaken i valgkampen til SV er skole! Å gi like muligheter til alle, avhenger av en god skole! 13

25 Skolen har for lite tid til å følge opp hvert enkelt barn. Det blir stadig mindre rom for at ungene, og familiene deres, er forskjellige og har forskjellige behov. Forskningsrapporter og tilbakemeldinger fra elever og lærere har dokumentert at Kunnskapsløftet har ført til en teoritung skole, en ensretting av undervisningen og et smalt kunnskapssyn. Skoleforskere peker på økt prestasjonspress og omfattende målstyring fører til at flere elever faller utenfor og ikke lykkes i norsk fellesskole. Det er ikke enkle svar på hvorfor det er sånn, men store elevgrupper gjør det vanskeligere for lærerne å bruke praktiske og varierte undervisningsmetoder. Muligheten til tilpasset undervisning og til å sikre at alle unger får med seg det de trenger, blir dårligere. Norsk skole er tilpasset en gjennomsnittselev som ikke finnes. Skolen har for få lærere og det er for lite rom til å tilpasse undervisningen. Når skolen blir for ensrettet lærer ikke ungene det de skal, og noen unger får en skoledag der det blir vanskeligere å lykkes. Høyresiden har valgt skolen som en ideologisk slagmark. De har stoppet viktige forslag om tettere oppfølging av barna, fjernet skolefrukten og sagt nei til øremerking av penger til skolehelsetjenesten. Penger til flere lærere kommer ikke frem og praktisk og variert læring blir undervurdert og nedprioritert. Høyresidens skoleprosjekt gir for mye byråkrati og for få lærere i mange av landets klasserom. Sterke fellesarenaer gir barna våre de beste forutsetningene for å lykkes. Når de økonomiske og sosiale forskjellene i Norge øker, blir skolen enda viktigere. Vi har ulik bakgrunn, økonomisk, kulturelt og sosialt. Skolen skal være en felles møteplass for elever på tvers av bakgrunn. Skolen må ha nok ressurser så alle elever får lære på den måten som fungerer best for dem. Skolen skal ta vare på alle som går der, den skal ikke gi opp et eneste barn. 14

26 Skal vi lykkes med å skape en skole som inkluderer alle og gir alle like muligheter for å lykkes, så må vi sørge for at skolen har tid og rom for å se den enkelte og tilrettelegge undervisningen slik at alle kan lære på den måten de lærer best. Vi må ha en skole der alle barn kan lære, mestre og trives. Da trenger vi en framtidsskole med: - Flere lærere - Mer tillit til lærerne - sånn at lærerne får bruke faget sitt og velge de beste løsningene for hver elev og hver klasse. - En mer praktisk og variert skoledag - med rom for et bredt kunnskapssyn Det er dette som er framtidsskolen. Det vil gi en bedre skolehverdag for barna, en bedre arbeidsdag for lærerne og en bedre hverdag for familiene. Vi skal nå se litt grundigere på disse tre tiltakene. En nasjonal regel for flere lærere Vi er bekymret for at barna som begynner på skolen ikke blir sett av læreren, fordi lærerne har for mange barn de skal lære å lese, skrive og regne. Grunnmuren i skolen er nok lærere, det er en forutsetning for at det skal være mulig å tilpasse undervisningen og se alle barna. 15

27 Derfor må vi innføre en nasjonal regel for flere lærere. En slik regel skal sikre at ingen skoler skal ha flere enn 15 elever pr lærer på 1.-4.trinn og 20 elever pr lærer på trinn i snitt. Det vil koste om lag 2 milliarder. Det er mye, men samtidig en utrolig viktig investering i framtiden. Når høyreregjeringen kan gi 10 ganger så mye i skattelette til de på toppen, kan vi være stolte av at vi heller vil investere i at alle unger skal få lære. Flere lærere er ikke bare SVs krav, men også elevenes (elevorganisasjonen), lærerne (lærerundersøkelser) og utdanningsforbundets krav. Tillitsreform SV vil ha en tillitsreform der vi styrer skolen gjennom mål som fremmer læring, i stedet for unødvendig testing og rangering. Lærere må få bruke mer tid på elevene og mindre tid på skjemaer. Skolen må ha tid til hvert enkelt barn, tid til å gi alle muligheten til en god skoledag og til å lære det man trenger å ha med seg i livet. Vi trenger en skole med dybdelæring, det å forstå kjernen i fagene, se sammenhenger på tvers av fag og å lære seg hvordan man selv kan gjøre bruk av ny kunnskap. Det er noe annet enn den tradisjonelle puggeskolen. Da må vi la lærerne få større mulighet til å bestemme hvordan de vil undervise, slik at det ikke bare blir PISA og nasjonale prøver som prioriteres. Q&A Hva betyr det at lærernormen skal være på skolenivå i ordinær undervisning? Det beregnes en ressurs ut i fra hvor mange årsverk skolen trenger for å kunne ha maksimum 15 elever på 1.-4.trinn og maksimum 20. elever på trinn. Beregningen gjøres ut ifra det som kalles gruppestørrelse i ordinær undervisning (også kalt gruppestørrelse 2), som betyr at ressurser til spesialundervisning og særskilt norsk holdes utenfor. Hva mener de andre partiene om lærernorm? AP har vedtatt at de vil minimum innføre en lærernorm for de yngste på kommunenivå. De sier ikke hvor mange elever det skal være pr lærer. SP har vedtatt at de vil ha en lærernorm på kommunenivå med 18 elever pr lærere på 1.-4.trinn og 24 elever pr lærere på trinn. Krf vil ha en lærernorm på skolenivå med maks 16 elever pr lærer på 1.-4.trinn, men har også gitt uttrykk for at de vurderer å støtte en norm tilsvarende det SV 15

28 foreslår. V, H og Frp ønsker ikke en lærernorm, men den blå-blå regjeringen har i denne perioden bevilget 1,3 mrd kr for å øke lærertettheten på 1.-4.trinn, men dette har så langt ført til at 1.-4.trinn kun ha fått 198 flere lærere, mens trinn ahr fått færre lærere. Hva gjorde den rødgrønne regjeringen? SV i regjeringen tok tak i utfordringene nå vi satt i regjering, og gjorde flere endringer for å reduserere den omfattende testingen som bidro til konkurranse og rangering. Vi innførte i tillegg fysisk aktivitet, leksehjelp, kulturskoletime og valgfag på ungdomstrinnet. Alt dette bidrog til å skape en skole som var opptatt av mer enn bare de smale kunnskapsmålene. Men vi innså også at det måtte mer gjennomgripende endringer til. Derfor nedsatte kunnskapsminister Kristin Halvorsen et ekspertutvalg. Dette utvalget, kalt for Ludvigsen-utvalget har kommet med en offentlig utredning om framtidens skole. Anbefalingene støtter veldig godt opp under SVs heldagsskole og behov for endringer i hvordan vi styrer skolen. Hva sier forskningen om testregimet? Ludvigsen-utvalgets offentlige utredning om «Fremtidens skole» ( NOU 2015:8) påpeker at vesentlige endringer i skolens innhold må gjenspeiles i kvalitetsvurderingssystemet: «Kompetansene elevene skal utvikle i fremtidens skole, er komplekse, og elevene skal kunne anvende kunnskaper og ferdigheter i ulike sammenhenger. Standardiserte prøver fanger ikke opp kompleksiteten i fag og kompetanser». I behandlingen av Mld. St. 28 «Fag- Fordypning- Forståelse» stilte Stortingets flertall seg bak dette synet, og mente at det burde utarbeides en tillitsreform i skolen: «Vi kan ikke bygge styringen på kontroll og mistillit, men må utvikle et kvalitetsvurderingssystem som fremmer elevenes læring, som bygger på tillit og øker det profesjonelle handlingsrommet.» Rapporten om «Lærerrollen- et kunnskapsgrunnlag» (2016) som blei utarbeidet av en ekspertgruppe på oppdrag av Kunnskapsdepartementet, tydeliggjorde at omfanget av mål, detaljstyring og til dels motstridende forventninger til skolen, har bidratt til en byråkratisering og av- profesjonalisering av lærerrollen. Gruppa mener det er grunn til å dempe overdreven detaljstyring og tendensen til å innføre egne indikatorer lokalt i tillegg til de sentrale. Dette kan også bidra til å styrke partenes samstemthet om mål og kvalitetsindikatorer. 15

29 Skal vi få til en skole med et bredere kunnskapssyn og en mer praktisk og variert skoledag, er det behov for å utvide skoledagen. Da kan elevene få tid til mer praktisk læring, kultur, kreativitet og fysisk aktivitet. Og det blir tid til en skikkelig lunsj midt på dagen. Skolen skal fremme læring og trivsel gjennom å utvikle elevenes kreative evner, skape variasjon i skoledagen og fremme god konsentrasjonsevne ved at elevene få være fysisk aktive og spise sunn skolemat. Da vil flere unger lære, mestre og trives bedre. SV vil utvide skoledagen gradvis med ca 1,5 time. Mange er bekymret for at heldagsskolen medfører at elvene får enda lenger skoledag og at skolearbeidet går på bekostning av tid til venner, lek og fritid. Men det er motsatt: En utvidelse av skoledagen frigjør tid, samtidig som den setter klare grenser for elevenes arbeidsdag. Siden mange elever likevel har lange dager på SFO eller sitter utover kvelden med lekser, så legger vi denne tiden inn i skoledagen. Da kan elevene få hjelp av lærere med leksene sine, og har fri når de kommer hjem. Det gir : En bedre skoledag for elevene En bedre arbeidsdag for lærerne 16

30 En bedre hverdag for familiene 16

31 Valgkampen handler om de politiske sakene, og vår viktigste oppgave er å sette rettferdig fordeling, miljø og skole på dagsorden. For å lykkes med det trenger vi en strategi. Å lage en strategi handler om å lage en plan for hvordan vi skal nå fram med vårt budskap og nå målet vårt om et bedre valgresultat. SV er opptatt av at faktabasert kunnskap og erfaring skal danne grunnlag for budskapene våre. Men vi skal også gjenta dem, og vi skal ha en plan for hvordan vi kommuniserer dem enten det er på stand i møte med folk over hele landet, i Stortingssalen eller i media. Det er innsatsen som legges ned lokalt som gjør at SV kommer ut med et tydelig budskap og som sikrer at vi får nok stemmer til at vi fortsatt er viktige i norsk politikk. Derfor er det viktig at vi jobber sammen og bidrar til å spre det samme budskapet om SV. 17

32 Vi skal gjøre valget til et solidaritetsvalg og sette fordelingspolitikken på dagsorden. Vi skal snakke om framtida. Hva slags Norge ønsker vi oss: Et raust og solidarisk Norge der vi tar vare på hverandre, eller et kaldt samfunn der hver er sin egen lykkes smed? Vi skal ikke svartmale situasjonen for mye. Vi har fortsatt relativt små forskjeller sammenlignet med andre land. Det som imidlertid vekker bekymring, er forskjellsutviklingen. Hvis vi ikke bremser opp den, vil i ha et annerledes Norge om ti år. Vi skal vise solidaritet med de som har mist, heller enn å moralisere over de som har mest. Vi skal selvsagt kritisere høyresidens skattelettelser til de på toppen, men vi skal ikke bruke tiden på å moralisere over at noen lever i rikdom. Vi skal vise at vi har et brennende engasjement for å bedre livene til de som lever i fattigdom, og at vi er bekymret for økende forskjeller fordi det er dårlig for hele samfunnet. Fordi vi vet det blir bedre for alle, når vi har et samfunn som omfordeler og sikrer alle like muligheter til å lykkes. Vi skal vise fram løsningene. Vi skal være et konstruktivt og tydelig parti, som alltid er mest opptatt av å vise fram løsningene, framfor å kverne på problemene. Folk blir ikke engasjert og begeistret av problembeskrivelser, vi mobiliserer folk til å stemme ved å gi de troen på at vi kan løse problemene. Det betyr likevel ikke at vi skal grave oss ned tekniske detaljer om ulike virkemidler, men at vi skal forklare tydelig og forståelig om det vi vil gjøre for å redusere forskjeller og klimagassutslipp. Vi skal være det tydeligste alternativet til regjeringens politikk. Regjeringen er vår hovedmotstander og velgerne skal vite at det å stemme SV spiller en rolle. En stemme til SV er ikke bare en stemme for en ny regjering, men for en ny retning. Hvis vi lar forskjellene fortsette å øke, får vi et kaldere samfunn. Vi skal ta kampen for et varmt samfunn. Vi skal snakke til hjertet 18

33 Budskapet vårt må bygge på verdier og følelser som gjør at de som er enige med oss blir engasjert. Det betyr også at ikke alle må være enige i det vi sier, det er viktig å vise fram forskjellen mellom oss og de andre partiene. Men vi skal snakke om vår egen politikk på en engasjerende, enkel og konkret måte, slik at flest mulig kjenner seg igjen. 18

34 Vårt overordnede mål er å sette rettferdig fordeling på dagsorden, samtidig som vi viser hvorfor et samfunn med rettferdig fordeling og god velferd til alle er mye bedre enn alternativet. Og vi skal vise hvordan vi kan stoppe de farlige klimaendringene, sånn at verden har en fremtid. Når valget er over skal vi slåss for politikken vår. På landsmøtet vedtok vi å prioritere noen konkrete politiske saker som skal sørge for at vi kommer nærmere målet om et mer rettferdig Norge, et Norge som tar klimaansvar og en skole som er god for alle ungene. Disse kravene er våre viktigste politiske prioriteringer i eventuelle forhandlinger etter valget.. På en måte kan man kalle dem inngangsbilletten for at andre partier skal kunne regne med vår støtte. Vi deltar ikke i, eller støtter, en regjering som borer olje i Lofoten, eller en regjering som ikke støtter vårt krav om å styrke barnetrygden sånn at færre unger må vokse opp i fattige familier. Kort fortalt er kravene våre dette: En solid økning i barnetrygden og velferdstjenester der skattepengene går til tjenestene, ikke profitt. Sårbare og verdifulle områder som blant annet Lofoten, Vesterålen og Senja skal forbli uten oljevirksomhet. I tillegg krever vi store utslippskutt for å sikre at Norge tar sitt klimaansvar. Flere lærere i klasserommene er en av våre viktigste skolesaker. I tillegg krever vi at en ny norsk regjering tar ansvar for og bidrar til det internasjonale arbeidet for en verden uten atomvåpen. Kravene er vanskelige, men ikke umulige. De flytter viktige saker som vi trenger å sette stor makt bak for å få de andre partiene med på. Da vi satt i regjering var det for eksempel helt umulig å få Arbeiderpartiet og 19

35 Senterpartiet med på å bygge opp barnetrygden igjen. Derfor strammer vi til skruen for å tvinge det gjennom nå. Vi har valgt få, men viktige saker som skal endre Norge og Norges rolle i verden. Dette er ikke de fem tingene vi har tenkt å gjennomføre, vi skal slåss for et helt partiprogram, men dette er det vi skal ha før vi går videre på samarbeid. Utdyping Uttalelsen Ny retning, ny regjering ble vedtatt av av SVs landsmøte mars 2017 og skisserer SVs strategi for makt etter valget. SVs mål ved stortingsvalget i 2017 er at Norge får et nytt flertall, en ny regjering og en ny politisk retning for landet. Vi vil derfor bidra til å felle Høyre/Frp-regjeringen. Bare et rødgrønt flertall fører med sikkerhet til ny regjering, og et sterkt SV er nødvendig for å få et rødgrønt flertall. Det er bare en stemme til SV som både vil sikre en ny regjering og at den nye regjeringen fører en politikk som er klart forskjellig fra den nåværende regjeringens politikk. SV vil gå i forhandlinger med alle partier som deler vårt ønske om en ny regjering uten Høyre og Fremskrittspartiet. Gjennomslag for SVs politiske hovedkrav, samt gjennomslag i den politiske avtalen for øvrig, vil avgjøre hvilken form for samarbeid vi velger i et nytt flertall. Våre hovedkrav er basert på hva slags samfunn vi ønsker. I forhandlinger om en ny regjering vil SV derfor sette følgende fem krav øverst: 1. Vi vil ta kampen mot ulikhet og fattigdom Barnetrygden er en av de mest effektive metodene for å bekjempe barnefattigdom. SV vil derfor øke barnetrygden. Siden 1996 har barnetrygden stått stille, og det har ført til at mange tusen barn har vokst opp i fattigdom. SV krever en kraftig, årlig opptrapping av den universelle barnetrygden i perioden, samt en ekstra målretting mot fattige familier, i tråd med modellen foreslått i SVs alternative budsjett for Vi vil bekjempe farlige klimaendringer ved å gå fra olje til nullutslipp Om verden skal klare å løse klimaproblemene må store deler av verdens fossile ressurser forbli ubrukt. Vi vil sørge for at sårbare og verdifulle områder som Lofoten, Vesterålen, Senja, Møreblokkene, iskanten, polarfronten og uåpnede deler på norsk sokkel forblir uten petroleumsvirksomhet. Norge må gjøre sin del av klimadugnaden ved å kutte utslipp hjemme. I løpet av kommende stortingsperiode skal de norske klimagassutslippene kuttes med minst 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med utslippene i Det skal lages et forpliktende nasjonalt klimabudsjett som viser hvordan målet kan nås. 19

36 3. Vi vil ha flere lærere Mer tid til hver elev er det viktigste for å skape en enda bedre skole. En nasjonal norm for lærertetthet i grunnskolen vil sikre flere lærere og mindre grupper for skolebarna. Vi vil innføre en nasjonal lærernorm på skolenivå, på maks 15 elever per lærer fra trinn og maks 20 elever per lærer fra trinn i ordinær undervisning. 4. Vi vil ha en profittfri velferd Omsorg er omtanke, ikke butikk. Grunnleggende velferd er derfor fellesskapets oppgave, ikke markedets. Hver eneste velferdskrone skal komme innbyggerne til gode, ikke gå til profitt for eierne av kommersielle foretak. SV vil stoppe eieres muligheter til å ta ut profitt fra velferdstjenester som skattefinansieres av staten, vi vil prioritere å innføre dette i barnehager, barnevern og asylmottak. I tillegg skal en effektiv håndheving av dagens profittforbud i skolen sikres. 5. Vi vil støtte et internasjonalt forbud mot atomvåpen Atomvåpen har uakseptable humanitære konsekvenser. Nedrustningen har stanset, og de ni atomvåpenstatene utvikler nye atomvåpen. Norge må derfor innta en pådriverrolle i FN-forhandlingene om et atomvåpenforbud, som også er i overensstemmelse med ikkespredningsavtalen. En ny regjering må straks sette i gang arbeidet for et atomvåpenforbud. 19

37 Mange har ikke vært med på valgkamp tidligere, så jeg skal si litt overordnet om hva valgkamp egentlig er. Det jobbes med valgkamp i hele partiet sentralt, på fylkesnivå, i lokallaga og fra sofaen. Vi lykkes best når vi fungerer godt sammen! Når det er stortingsvalg dreier mye av valgkampen seg rundt stortingskandidatene i hvert fylke. Samtidig er det viktig at vi får over 4 % nasjonalt, slik at vi kommer over sperregrensa. Det var bare 1600 stemmer som skilte oss fra sperregrensa ved valget i Derfor teller hver eneste stemme. Derfor teller innsatsen i hvert eneste lokallag og fra hvert eneste medlem. Så hva er det egentlig man gjør i en valgkamp? - Kandidatene reiser rundt og deltar i debatter for å treffe velgere, og de synliggjør SV gjennom media og sosiale medier - Fylkeslagene og lokallagene organiserer stands, aksjoner, debattmøter og andre arenaer hvor vi kan møte velgere. + synliggjør SV i sosiale medier - Medlemmer snakker med folk enten på aktiviteter i regi av laget, eller venner, kollegaer, familie osv. Eller på sosiale medier. 20

38 Det er ikke lenger partiledernes innsats i TV-debattene som avgjør valget, det er møtene med folk. Valgkamp blir stadig mer fragmentert og foregår på mange ulike arenaer. Vi har flere TV-kanaler, en rekke aviser og folk sine profiler på sosiale medier blir formet av det vennene deres er opptatt av. Derfor er vår plan for valgkampen å legge ressurser i å snakke med flest mulig folk, direkte. Vi vet at folk stoler mye mer på folk de kjenner og lettere lar seg overbevise av folk de har et forhold til. Det betyr ikke at Audun skal forberede seg dårlig før partilederdebatten, men at innsatsen til hver og en av oss blir desto viktigere. Vi må ut og møte potensielle velgere ansikt til ansikt og overbevise dem om at kampen mot de økende forskjellene i Norge er viktig. Så jeg skal komme med noen forslag til hvordan man kan gjøre det og bidra til valgkampen for SV! Man kan: - Møte folk på gata - Bli invitert til folk eller invitere seg selv til folk - Og man kan møte folk i sosiale medier 21

39 1. Løpeseddelaksjon. Samle tre eller flere SVere til å dele ut løpesedler på trafikknutepunkter eller på torget før eller etter jobb. Del gjerne ut varme boller og kaffe for å lettere komme i kontakt med folk. Husk SV t-skjorta di! Løpeseddelaksjon er lavterksel det kan alle få til J De fleste vil bare ta i mot løpeseddelen, man trenger ikke være mer enn to-tre stykker for å få det til. 2. Stå på stand. Å stå på stand er en god måte å komme i kontakt med folk og spre informasjon på. Still dere opp med et standbord, en roll up eller beachflagg og materiell på et godt synlig sted. Det kan være utenfor lokalbutikken, ved busstasjonen eller utenfor sykehuset prøv å tenke på hvor dere kan treffe folk. Vi oppfordrer alle lokallag til å stå på stand de siste fire lørdagene før valget. 3. Besøk på arbeidsplasser, universitet og høgskoler. I kommuner som har høgskole/universitet anbefaler vi å gjennomføre skolebesøk for å komme i kontakt med studenter og rekruttere til SV. Dere kan invitere sentrale SV-politikere kommer til å holde foredrag og delta i debatter i løpet av valgkampen, eller bare ha en stand utenfor fakultetet. Mange har også tradisjon for å besøke arbeidsplasser i kommunen. 4. Postkasseaksjoner. Mer lavterskel blir det ikke: Ta med dere materiell og del ut i postkassene til folk. Ulempen er selvsagt at vi jo ikke får snakket med noen, så det er ikke like effektivt til å overbevise om noen om å stemme SV. Men man rekker jo raskt over mange husstander. Velg gjerne ut området hvor SV fikk god valgoppslutning ved sist valg. 5. Dør til dør. Å gå dør til dør er en god måte å drive valgkamp på fordi du kommer i direkte kontakt med folk, og ikke nødvendigvis bare folk som ville tatt kontakt med oss på stand eller andre steder. 22

40 Samtidig er dør til dør en ressurskrevende måte å drive valgkamp på. Men om dere er en gjeng i lokallaget som kan tenke dere å gå dør til dør, må der gjerne ta kontakt med Henriett (henriett.roed@sv.no) på partikontoret for tips og triks. 22

41 Fram mot valget arrangerer vi tre nasjonale aksjonsdager hvor vi oppfordrer alle SV-lagt til å ha aksjon enten på morgenen eller et annet tidspunkt på dagen som passer. Lørdag 9. september er lørdagen før valget, så da passer det nok bedre med en stand enn en morgenaksjon J Tanken med aksjonsdagene er at vi skal mobilisere hele organisasjonen til felles aktivitet, og dele bilder av hverandre på sosiale medier, så det synes at SV er masse flotte og aktive folk. Det blir laget eget materiell til de tre aksjonsdagene, som dere får tilsendt på mail som PDF, som legges på ressursbanken eller kan bestilles fra web2print en uke i forkant. De tre datoene er valgt fordi det er dagen etter partilederdebattene, så vi oppfordrer også alle lag til å lage et sosialt arrangement kvelden før hvor man treffes og ser partilederdebatten sammen. 23

42 Her er noen enkle triks for en vellykket stand eller løpeseddelaksjon: Vær synlig: Husk å ha med utstyr så dere synes godt. Ha gjerne et beachflagg eller en roll up. Kanskje kan dere pynte med ballonger? Det må være synlig at de som står på standen kommer fra SV, enten fordi de har SV-tskjorte eller buttons på seg. Tid og sted: Timing er viktig. Dere må tenke på både hvor og når dere kan treffe på flest mulig folk. Husk å starte tidlig nok om det er morgenaksjon. Sjekk når skiftene starter om dere står på lokalsykehuset, eller når folk begynner å dra på jobben om dere står på kollektivknutepunkt. Vær utadvendt og blid: Når man er på stand eller løpeseddelaksjon er det grunnleggende poenget å få kontakt med andre folk vær derfor utadrettet og henvend deg til folk, heller enn å snakke med de andre SVerne på stand. Se folk i øynene når du deler ut materiell og spør for eksempel Vil du ha en løpeseddel fra SV eller noe annet som er inviterende. Slå av en prat med de som stopper: Svar hvis folk sier eller spør om noe, også om de er sure. Men hold deg for god til å svare frekt tilbake selv om du kan ha lyst. Del gjerne ut noe: Det kan være kaffe, boller, bananer, gulrøtter, cherrytomater, sukkererter, karameller eller lignende. Hold standen ryddig: Hvis dere har stand er det viktig at den ser ryddig og hyggelig ut. Pass på at løpesedler ikke flyter rundt på bakken. Ha heller litt færre varianter av løpesedler framme, så det ser pent ut. Sett sekker, kasser og lignende inne i standsbordet eller unna standen, så det ikke ligger i veien. 24

43 Vi møter jo veldig mange folk fordi vi bli invitert på debatter og arrangementer som andre arrangerer i løpet av valgkampen. Det gjelder jo først og fremst kandidatene, men det er en sentral del av valgkampen. I tillegg har vi et konsept vi kaller Sosialistisk VenstreParty vår egen versjon av homeparties som noen av dere kanskje har hørt om fra Sverige. Det er kort og godt sosiale sammenkomster arrangert av kandidater, sympatisører eller aktivister. Konseptet er kjempeenkelt. Inviter til middag, kaffe og kaker, ost og vin, snacks og øl i parken, båltur i skogen, barselgruppe eller hva enn du måtte ønske. Når du skal invitere, er det en fordel at de du inviterer har en viss interesse for det man skal snakke om. Det betyr ikke at gjestene må være politisk aktive, men at de engasjerer seg og i hvert fall er middels engasjert i politikk og samfunnet rundt seg. Om du selv ikke er kandidat skal du invitere en lokal kandidat som kan snakke minutter om SVs politikk, svare på spørsmål fra gjestene, eller snakke om SVs syn på spesifikke saker som kan være relevant for din sammenkomst. Hygg dere, og husk at dette skal være lite tidkrevende og enkelt å organisere! 25

44 Målet er å få snakket litt om SV i en sosial og hyggelig sammenheng. Minimumsantall gjester er 5-6 stk, og det finnes ingen maks grense. Ta kontakt med philip.rynning.coker@sv.no, eller om du trenger mer informasjon enn det som ligger på ressursbanken. 26

45 Valgkamp på nett blir stadig viktigere. Samtidig ser vi at folk bli mindre og mindre interessert i stoff som deles fra SVs egen side og ting som oppfattes som upersonlig. Vi er også opptatt av at valgkampen på nett også skal være nær og direkte. Det er viktigere hva dere deler og skriver på facebook, enn hva vi legger ut fra SVs profil sentralt. Vi oppfordrer derfor alle til 2 ting: Meld deg som nettaktivist Bli med på kampanjen #Derfor stemmer jeg SV Nettaktivist Gå inn på sv.no/bidra og meld deg som nettaktivist. Da får du jevnlige nyhetsbrev fra oss med forslag til ting dere kan gjøre på sosiale medier. Det kan være ting vi gjerne vil dere skal dele videre, kampanjer vi har på sosiale medier, debatter vi ber dere delta i osv. Noen enkle tips: La det være synlig på dine profiler at du er SVer. Ha profilbilde med SV-logo og forsidebilde med SV- 27

46 profilering. Post meninger og artikler som representerer SV. Skriv om aktuelle lokale saker og hva du mener om dem. Ikke vær redd for å ta debatt om saker som engasjerer deg. Involver og engasjer folk. Vær raus med kommentarer, likes og gode ord. Spør hva folk mener om en sak, svar på spørsmål og kommentarer. Oppfordre folk til å melde seg inn. Skriv kort og lek deg med ulike formuleringer. Folk leser stort sett ikke mer enn en setning, så fang oppmerksomheten. Legg ut ofte, men ikke for ofte. Maks 2-3 oppdateringer om dagen. Folk liker blide mennesker. Ikke hiss deg opp eller vær kjip. Svar saklig på kritiske innlegg og spørsmål. 27

47 Vi har laget en kampanje som heter #DerforStemmerJegSV, som skal gå gjennom hele valgkampen. Her ser dere noen eksempler. Tanken er at hver og en av oss skal fortelle de vi har i vårt eget nettverk på sosiale medier hvorfor vi stemmer SV, altså hvorfor du stemmer SV. Politikk er personlig, og her skal vi finne frem hjertesakene våre. Nære, varme, personlige grunner til hvorfor SV er riktig valg om man ønsker et varmere samfunn. Vi får vist bredde både i politikk og personer. Aktiviteten skal også være med å endre folks bilde av den typiske SV-velgeren, slik at det er lettere å relatere seg til partiet. Så vi oppfordrer alle til å ta et bilde av seg selv på en nøytral bakgrunn, og sende det til Henriett (henriett.roed@sv.no). Så legger hun på logo og hashtag og sender det tilbake til dere. Da kan dere skrive deres personlige grunn til å stemme SV i statusen sammen med bildet. I juni intensiverer vi #DerforStemmerJegSV med en velgerbingo Tanken er at alle vi skal kontakt ulike folk og å fortelle om hvorfor vi stemmer SV. Vi lager en nettside, der man skal krysse av på ulike persontyper og når man har snakket med alle på listen, blir man med i trekningen av bingopremiene. Dette kommer det mer info om etter hvert. 28

48 Her er noen flere eksempler på hva man kan skrive. Husk at målet er å få hjertet til å banke! 29

49 Valgkamp er en gylden anledning til å verve flere medlemmer. Vi er i kontakt med masse folk, og de fleste er mer interessert i politikk enn ellers i året. Og da er det viktig å være på hugget! De fleste oppgir at grunnen til at de ikke er med i en organisasjon er at de ikke har blitt spurt. Så derfor er det vår jobb å spørre. Vi har laget en ververegel for partiet som rett og slett sier: Utdyping Når du verver Vær hyggelig, synlig og tydelig Øyekontakt Bytt perspektiv og lytt hva er personen opptatt av? Oppfølgingsfasen pass på at vedkommende blir kontaktet av lokallaget i etterkant. Hvordan melde seg inn Fyll ut verveblokken (bestilles i nettbutikken) Send SMS innmelding <e-post> til 2090 (100kr trekkes av telefonregningen) Fyll ut skjema på Følg med og last ned aktuelt materiell fra Dette får nye medlemmer: Blir kontaktet av lokallaget sitt Mottar velkomstpakke i posten Får ukentlige nyhetsbrev 30

50 Får mulighet til å bli med i politiske nettverk Betaler kun 100 kr i kontingent første år 30

51 Vil du lære mer om politikken til SV, valgkampsakene og hva vi skal gjøre i valgkamp er det mange muligheter til det. Først og fremst er alle invitert på Sommerfestivalen juni. Det blir fire fantastiske dager med politisk påfyll, organisatorisk skolering, sosialt program og masse bra SV-ere. Sjekk ut sv.no/festival Det ligger masse viktig info på ressursbanken sv.no/ressursbanken. Blant annet er det laget en egen ressursside for hver av hovedsakene hvor vi går grundig gjennom temaene enn det vi har rukket i kveld. På ressursbanken finner dere også SV-argument. Det er en rekke notater på viktige saker for SV som ikke nødvendigvis er hovedsakene. På ressursbanken ligger det også mye annet nyttig, så jeg anbefaler alle å gå inn å ta en titt der. På nettsiden finner dere også SV fra A til Å som er omtrent 100 korte artikler om viktige saker for oss. Den er primært rettet mot velgere, men er helt sikkert nyttig for dere også. Vi arrangerer gjennom valgkampen webinarer noen for medlemmer og noen for lokallagslederne. Webinarene for lokallagslederne handler i hovedsak om praktiske ting knyttet til valgkamp, mens webinarene for medlemmene er en innledning på linje med denne hvor man går gjennom hovedsakene og hvordan man kan bidra. Som et tilbud til de som ikke har kunne komme på skoleringsmøter i lokallaget eller lignende. 31

52 Ikke nøl med å ta kontakt med partikontoret. Partikontoret kan nås på epost: eller tlf:

53 Forberedelsene er vi godt i gang med. Nå er det dette som gjelder! Alle disse datoene ligger også inne i oversikten over aktiviteter på sv.no/aktiviteter 33

54 34

55 Ta denne om tid 35

56 36

Sak 2 Hovedkrav. Redaksjonskomiteens innstilling til innkomne endringsforslag. Dato: sv.no/landsmote #svlm

Sak 2 Hovedkrav. Redaksjonskomiteens innstilling til innkomne endringsforslag. Dato: sv.no/landsmote #svlm Sak 2 Hovedkrav Redaksjonskomiteens innstilling til innkomne endringsforslag Dato: 19.03.2017 /landsmote #svlm /landsmote #svlm 1 2 RED1: Ny retning, ny regjering 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17

Detaljer

Hei, Presenter deg. Jeg skal også si litt om hvordan regjeringens politikk bidrar til øke forskjellene. Etterpå

Hei, Presenter deg. Jeg skal også si litt om hvordan regjeringens politikk bidrar til øke forskjellene. Etterpå Hei, Presenter deg. Norge er et land med relativt små forskjeller sammenlignet med andre land. Tallene viser imidlertid en klar tendens: Forskjellene i Norge er i ferd med å øke. Internasjonale sammenligninger

Detaljer

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN. Velkommen til SV TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Stavanger SV

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN. Velkommen til SV TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Stavanger SV TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN Velkommen til SV TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER Ta kampen Valgprogram for et varmt 2015-2019 samfunn Stavanger SV Velkommen til Sosialistisk Venstreparti Som medlem i SV

Detaljer

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV. Valgprogram Stavanger SV

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV. Valgprogram Stavanger SV TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER VELKOMMEN TIL SV Valgprogram 2015-2019 Stavanger SV TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN Velkommen til Sosialistisk Venstreparti Som medlem i SV

Detaljer

SV vil ha en skole som ikke gir opp et eneste barn. Gjennom sterke fellesarenaer gir vi barna våre best forutsetninger for å lykkes.

SV vil ha en skole som ikke gir opp et eneste barn. Gjennom sterke fellesarenaer gir vi barna våre best forutsetninger for å lykkes. Hei, Presenter deg. Når vi spør SV-velgere hvilke saker som er viktigst for deres partivalg er skole en av de sakene som nevnes ofte. Særlig for SVs unge velgere er dette en viktig sak. I dag skal vi snakke

Detaljer

Ta kampen for et varmt samfunn. Skoleringsopplegg SVs fordelingskampanje september 2016

Ta kampen for et varmt samfunn. Skoleringsopplegg SVs fordelingskampanje september 2016 Ta kampen for et varmt samfunn Skoleringsopplegg SVs fordelingskampanje 19.-25. september 2016 OM DENNE PRESENTASJONEN Denne presentasjonen er laga til innledere som skal besøke lokal- og fylkeslag i SV

Detaljer

Internasjonale sammenligninger viser at land med små forskjeller er bedre å bo i for alle. Vi er alle tapere når forskjellene øker.

Internasjonale sammenligninger viser at land med små forskjeller er bedre å bo i for alle. Vi er alle tapere når forskjellene øker. Hei, Presenter deg. Norge er et land med relativt små forskjeller sammenlignet med andre land. Tallene viser imidlertid en klar tendens: Forskjellene i Norge er i ferd med å øke. Internasjonale sammenligninger

Detaljer

Forskjells-Norge...2. Bekjempe fattigdom...4. Fordele rettferdig...6. En skole for alle...8. Ut av boligkrisen Trygg jobb, skikkelig lønn...

Forskjells-Norge...2. Bekjempe fattigdom...4. Fordele rettferdig...6. En skole for alle...8. Ut av boligkrisen Trygg jobb, skikkelig lønn... Innhold Forskjells-Norge...2 Bekjempe fattigdom...4 Fordele rettferdig...6 En skole for alle...8 Ut av boligkrisen...10 Trygg jobb, skikkelig lønn...12 Inkludering...14 Eie sammen...16 1 Forskjells-Norge

Detaljer

Forskjells-Norge. Men det må ikke være sånn.

Forskjells-Norge. Men det må ikke være sånn. Forskjells-Norge Nesten 100 000 unger lever i familier som er fattige. Samtidig kuttes trygden til uføre foreldre. I festtalene snakkes det om bedre helsetjenester, i virkeligheten blir økonomien i sykehusene

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Forskjellene er for store

Forskjellene er for store SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Dette valget handler om din og min hverdag, men også om framtiden for våre barn og barnebarn.

Dette valget handler om din og min hverdag, men også om framtiden for våre barn og barnebarn. sv.no SV har levert SV har levert! Dette valget handler om din og min hverdag, men også om framtiden for våre barn og barnebarn. Skal vi stanse klimaendringene før det er for sent, må vi ta de riktige

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

Valgkamphefte for. AKERSHUS SV Valgkampen 2017

Valgkamphefte for. AKERSHUS SV Valgkampen 2017 Valgkamphefte for AKERSHUS SV Valgkampen 2017 Valgkamphefte for AKERSHUS SV - valgkampen 2017 Innhold FORSKJELLER SIDE 1 BOLIG 2 BARNEHAGE 3 SKOLE 4 GRØNN TRANSPORT 5 LIKESTILLING I ARBEIDSLIVET 6 PROFITTFRI

Detaljer

Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole

Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole Trondheimsmanifestet 2015 Krav: Skole Dette har partiene gått til valg på. Nå skal Utdanningsforbundet jobbe for at løftene blir omsatt til praktisk politikk. Vil ditt parti gå inn for at Trondheim kommune

Detaljer

Valgprogram Viken SV Sosialistisk Venstreparti

Valgprogram Viken SV Sosialistisk Venstreparti Valgprogram Viken SV 2019-2023 Sosialistisk Venstreparti sv.no 1 FOR DE MANGE Noe av det beste med Norge er små forskjeller og sterke fellesskap. Vi har bygd landet på tanken om frihet og likhet. Nå er

Detaljer

POLITIKK FOR ET STERKERE FELLESSKAP Arbeiderpartiets viktigste saker

POLITIKK FOR ET STERKERE FELLESSKAP Arbeiderpartiets viktigste saker POLITIKK FOR ET STERKERE FELLESSKAP Arbeiderpartiets viktigste saker Arbeiderpartiets politikk for et sterkere fellesskap SKOLE Alle barn skal gis like muligheter til å lære godt. Sosiale forskjeller,

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Per Olav Skurdal Hopsø - ungdomssekretær. Retningsvalget

Per Olav Skurdal Hopsø - ungdomssekretær. Retningsvalget Per Olav Skurdal Hopsø - ungdomssekretær Retningsvalget Du må kjenne fortida For å skjønne nåtida Og skue inn i fremtida 16.06.2012 side 2 9. September er et retningsvalg - Arbeid mot kapital - Velferd

Detaljer

Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker.

Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker. Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker. STORTINGSVALGET 2017 LOs medlemsdebatt 2016-17 Si din mening er landets største demokratiske debatt om arbeidsliv. Nesten 100 000 medlemmer

Detaljer

Valgprogram for Rødt i Sør-Fron

Valgprogram for Rødt i Sør-Fron Valgprogram for Rødt i Sør-Fron 2019-2023 Innledning Kamp mot forskjells-norge er Rødts viktigste sak i dette valget. Forskjellen mellom de rikeste og folk flest har aldri vært større, og vi må gå så langt

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Din stemme teller. Kommuner som stiller opp. for faste ansettelser

Din stemme teller. Kommuner som stiller opp. for faste ansettelser VALG 2015 Kommuner som stiller opp for faste ansettelser Støtter Støtter ikke Det er i lokalsamfunnene vi lever og arbeider. Det er her velferden skapes. Kommunene har ansvaret for at barn og unge får

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk

Detaljer

Arbeids- og organisasjonsplan for Østfold SV

Arbeids- og organisasjonsplan for Østfold SV Arbeids- og organisasjonsplan for Østfold SV 2017-2020 Innledning Arbeids- og organisasjonsplanen er en strategiplan som slår fast de overordna politiskeog organisatoriske måla for Østfold SV. Planen skal

Detaljer

1 prosentsamfunnet. - Velkommen til. 1900 kr 215 600 kr. 300 kr. Effektene av Høyres skattekutt: De som tjener minst: De 1 prosent rikeste:

1 prosentsamfunnet. - Velkommen til. 1900 kr 215 600 kr. 300 kr. Effektene av Høyres skattekutt: De som tjener minst: De 1 prosent rikeste: - Velkommen til Effektene av Høyres skattekutt: De som tjener minst: 1 prosentsamfunnet Gjennomsnittsinntekt: De 1 prosent rikeste: 300 kr 1900 kr 215 600 kr Innledning De siste årene har Høyre gitt klare

Detaljer

Status og utvikling på feltet. Anders Fremming Anderssen

Status og utvikling på feltet. Anders Fremming Anderssen Status og utvikling på feltet Anders Fremming Anderssen Kompetansekartlegging og karriereveiledning i mottak KOMPETANSEKARTLEGGING IMDi Kompetansekartlegging Voksenopplæringsansatte Karriereveiledere Nav-veiledere

Detaljer

De første stegene ut av boligkrise SVs boligplan

De første stegene ut av boligkrise SVs boligplan De første stegene ut av boligkrise SVs boligplan Boligmarkedet i store deler av landet er i dag i en krise. Prisene har steget kraftig samtidig som flere og flere boliger kjøpes av andre enn de som skal

Detaljer

Vi er kommet til en viktig post på programmet den faglige og politiske situasjonen. Velkommen, Jens!

Vi er kommet til en viktig post på programmet den faglige og politiske situasjonen. Velkommen, Jens! LOs 33. ordinære kongress Kontrolleres mot framføring LO-leder Roar Flåthen Den faglige situasjonen (Åpning) Dirigenter, kjære kongress Vi er kommet til en viktig post på programmet den faglige og politiske

Detaljer

SVAR FRA PARTIENE PÅ UTDANNINGSPOLITISKE KRAV TRONDHEIMSMANIFESTET 2015

SVAR FRA PARTIENE PÅ UTDANNINGSPOLITISKE KRAV TRONDHEIMSMANIFESTET 2015 SVAR FRA PARTIENE PÅ UTDANNINGOLITISKE KRAV TRONDHEIMSMANIFESTET 2015 Prosessen med Trondheimsmanifestet 2015 Utdanningsforbundet Trondheim har siden 2003 vært med på et tett politisk arbeid sammen med

Detaljer

Arbeids- og organisasjonsplan for Agder SV

Arbeids- og organisasjonsplan for Agder SV 1 2 Arbeids- og organisasjonsplan for Agder SV 2018-2022 3 4 5 6 7 8 Innledning Arbeids- og organisasjonsplanen er en langsiktig strategi som slår fast de overordna politiske og organisatoriske målene

Detaljer

Et viktig veivalg. Bruk stemmeretten ved valget 2019

Et viktig veivalg. Bruk stemmeretten ved valget 2019 Et viktig veivalg Bruk stemmeretten ved valget 2019 Et viktig veivalg Hvem som styrer i kommunene og fylkene er viktig for velferden vår, for jobben vår og for stedet vi bor på. Kommunene har ansvar for

Detaljer

FAGFORBUNDET BÆRUM. fagnytt

FAGFORBUNDET BÆRUM. fagnytt FAGFORBUNDET BÆRUM fagnytt August/2017 2 Stortingsvalget 2017 Fagforbundet Bærum Bærum sine kampsaker: for: Et trygt arbeidsliv med trygge jobber. Hele, faste stillinger. Økt bemanning i helse- og omsorgstjenestene.

Detaljer

Kutte norske klimagassutslipp

Kutte norske klimagassutslipp Kutte norske klimagassutslipp SV-argument, publisert 29. mai 2017 Klimaendringene er i gang. I Norge opplever vi styrtregn, flom og ras, men aller hardest rammes mennesker i fattige land. Det er i dag

Detaljer

INNHOLD: TIPS TIL VALGKAMPEN. 1. Mobilisering av medlemmene. 2. Materiell til valgkampen. 3. Skolering. 4. Morgenaksjoner. 5. Stands. 6.

INNHOLD: TIPS TIL VALGKAMPEN. 1. Mobilisering av medlemmene. 2. Materiell til valgkampen. 3. Skolering. 4. Morgenaksjoner. 5. Stands. 6. TIPS TIL VALGKAMPEN TIPS TIL VALGKAMPEN INNHOLD: 1. Mobilisering av medlemmene 2. Materiell til valgkampen 3. Skolering 4. Morgenaksjoner 5. Stands 6. Dør til dør 7. Arrangering av åpne møter og debatter

Detaljer

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste Folkehelsearbeidet i Norge sett fra Stortinget Kan ABC bli en nasjonal satsning? Å se folkehelsearbeidet i Norge fra Stortinget kan være en vanskelig øvelse. Av de over 300 milliardene vi bruker på helse

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN KOMMUNEØKONOMIEN 2017. 6 milliarder mer til fellesskapet SVs alternative kommuneøkonomiopplegg for 2017. sv.

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN KOMMUNEØKONOMIEN 2017. 6 milliarder mer til fellesskapet SVs alternative kommuneøkonomiopplegg for 2017. sv. TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN KOMMUNEØKONOMIEN 2017 6 milliarder mer til fellesskapet SVs alternative kommuneøkonomiopplegg for 2017 INNLEDNING SV vil ha et samfunn med små forskjeller og stor tillit

Detaljer

SVs oppslutning stortingsvalg Oslo

SVs oppslutning stortingsvalg Oslo Det overordnede målet for Oslo SV ved stortingsvalget er å erstatte de mørkeblå med en rødgrønn regjering som har en plattform som er klart preget av SVs kjernesaker. Enten vi velger å delta selv, støtte

Detaljer

Holdninger til innvandring og integrering

Holdninger til innvandring og integrering Ipsos April 07 Holdninger til innvandring og integrering 07 Ipsos. Sammendrag Ipsos gjennomførte i februar 07 en undersøkelse som kartlegger nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Den samme

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Forhindre barnefattigdom: Innfør kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen.

Forhindre barnefattigdom: Innfør kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen. FORUTV /15 Forretningsutvalget Privat forslag fra Oddny Irene Miljeteig (SV) om å innføre kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen for å forhindre barnefattigdom RAZA ESARK-4635-201505470-2 Hva

Detaljer

Resultater Velferdsbarometeret 2017

Resultater Velferdsbarometeret 2017 Kåre Hagen Høgskolen i Oslo og Akershus Tlf.: 952 17 508 E-post: kare.hagen@hioa.no Resultater Velferdsbarometeret 2017 Innledning Velferdsbarometeret er en spørreundersøkelse som er tenkt gjennomført

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Arbeiderpartiets svar på LOs faglige spørsmål til de politiske partiene foran Stortingsvalget 11. september 2017

Arbeiderpartiets svar på LOs faglige spørsmål til de politiske partiene foran Stortingsvalget 11. september 2017 Til LO Oslo 12.juni Arbeiderpartiets svar på LOs faglige spørsmål til de politiske partiene foran Stortingsvalget 11. september 2017 Arbeid til alle 1. Gjenreise nivået på arbeidsløshetstrygden fra 2013?

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Interpellasjon. Bakgrunn for SUs kampanje om unge i arbeidslivet: Det du ikke vet, kan du ha vondt av!

Interpellasjon. Bakgrunn for SUs kampanje om unge i arbeidslivet: Det du ikke vet, kan du ha vondt av! Interpellasjon Bakgrunn for SUs kampanje om unge i arbeidslivet: Det du ikke vet, kan du ha vondt av! Rettigheter som arbeiderbevegelsen har kjempet frem i flere tiår er under angrep. Regjeringens nedskjæring

Detaljer

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK Er du enig? i FATTIGDOM sett kryss ved riktig svar 1. Det er de fattiges egen skyld at de er fattige. 2. Det er umulig å hjelpe alle fattige barn. 3. Alle fattige barn er ulykkelige. 4. Alle barn skal

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Tromsøkravet 2019 SÅ ENIG ER PARTIENE MED FAGFORBUNDET: 93 % 93 % 93 % 93 % 100 % 79 % 71 % Ikke svart Ikke svart 42 % Ikke svart 28 %

Tromsøkravet 2019 SÅ ENIG ER PARTIENE MED FAGFORBUNDET: 93 % 93 % 93 % 93 % 100 % 79 % 71 % Ikke svart Ikke svart 42 % Ikke svart 28 % Tromsøkravet 2019 SÅ ENIG ER PARTIENE MED FAGFORBUNDET: 93 % 93 % 93 % 93 % 100 % 79 % 71 % Ikke svart Ikke svart 42 % Ikke svart 28 % INNLEDNING: I arbeidslivet og i livet ellers har vi alle behov for

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn

Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn Venstre ønsker å innføre en ordning med gratis kjernetid i barnehage for alle 3-5 åringer fra lavinntektsfamilier. Undersøkelser viser at barn fra

Detaljer

SVs strategi fram mot valgene i 2011 og 2013

SVs strategi fram mot valgene i 2011 og 2013 SVs strategi fram mot valgene i 2011 og 2013 Vedtatt av SVs landsstyre januar 2011. 1. SVs politiske rolle: Pådriver for forandring SV skal være en tydelig pådriver for samfunnsendring i solidarisk retning.

Detaljer

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten?

Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Norges fremtidige utfordringer. Har vi råd til å opprettholde velferdsstaten? Hilde C. Bjørnland Handelshøyskolen BI Partnerforums vårkonferanse: E ektivitet i staten, 6 mai 2010 HCB (BI) Fremtidige utfordringer

Detaljer

Arbeids- og organisasjonsplan for Telemark SV

Arbeids- og organisasjonsplan for Telemark SV 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 0 1 Arbeids- og organisasjonsplan for Telemark SV 01-00 Om planen Arbeids- og organisasjonsplanen er Telemark SVs langsiktige strategi som slår fast de overordna politiske og organisatoriske

Detaljer

SAK 2 MELDING FRA SITTENDE STYRE, ÅRSMØTET 2015 TRONDHEIMSMANIFESTET 2015 BRUK STEMMERETTEN KOMMUNEVALG

SAK 2 MELDING FRA SITTENDE STYRE, ÅRSMØTET 2015 TRONDHEIMSMANIFESTET 2015 BRUK STEMMERETTEN KOMMUNEVALG Vedlegg til SAK 2 MELDING FRA SITTENDE STYRE, ÅRSMØTET 2015 TRONDEIMSMANIFESTET 2015 BRUK STEMMERETTEN KOMMUNEVALG 2015 Krav nr. 16 fra fagbevegelsen: Tema: Oppvekst - skole Vil ditt parti gå inn for at

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Kapittel 8: Valgkamp KAPITTEL 8: SENTERUNGDOMMENS. Senterungdommens Organisasjonshåndbok / 45

Kapittel 8: Valgkamp KAPITTEL 8: SENTERUNGDOMMENS. Senterungdommens Organisasjonshåndbok / 45 KAPITTEL 8: VALGKAMP SENTERUNGDOMMENS ORGANISASJONSHÅNDBOK Senterungdommens Organisasjonshåndbok / 45 Valgkamp i Senterungdommen Valgkamp handler i stor grad av kartlegging og organisering av hvilke ressurser

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM MOSS OG OMEGN Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16

Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Vedtatt på Oslo SVs årsmøte 8. mars 2014: Organisasjons- og arbeidsplan 2012-16 Oslo SVs hovedprioriteringer 2012-2016 Det overordnede målet for Oslo SV de neste årene er å skape et sosialistisk folkeparti.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september

DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september DIN STEMME TELLER! Velg side 10. september Velferd eller marked? I Trondheim har en rødgrønn allianse med AP-ordfører og HKmedlem Rita Ottervik i spissen sikret full barnehagedekning. I kommuner som Oslo

Detaljer

Barnefattigdomsbekjempelse i Tønsberg kommune

Barnefattigdomsbekjempelse i Tønsberg kommune Barnefattigdomsbekjempelse i Tønsberg kommune Definisjon på barnefattigdom Barn av husholdninger med vedvarende lavinntekt i tre år eller mer Årlig husholdningsinntekt er 60% eller mindre av medianinntekten

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

17/17 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyret

17/17 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyret ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Nina Sollie Saksmappe: 2017/6020-26151/2017 Arkiv: A10 Høring - Endringer i barnehageloven, grunnbemanning, pedagogisk bemanning og overgang fra barnehage til skole og SFO.

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen 2017-18 Her finner du en oppsummering av statistikken om og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2017 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

Politisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017 Av Johannes Bergh & Rune Karlsen, Institutt for samfunnsforskning

Politisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017 Av Johannes Bergh & Rune Karlsen, Institutt for samfunnsforskning Politisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017 Av Johannes Bergh & Rune Karlsen, Institutt for samfunnsforskning De sakene som velgerne er opptatt av har betydning for hvilke partier de

Detaljer

LOs faglige spørsmål til de politiske partiene foran Stortingsvalget 11.september Partiet Rødt har disse svarene til LO sine faglige spørsmål:

LOs faglige spørsmål til de politiske partiene foran Stortingsvalget 11.september Partiet Rødt har disse svarene til LO sine faglige spørsmål: LOs faglige spørsmål til de politiske partiene foran Stortingsvalget 11.september 2017 Partiet Rødt har disse svarene til LO sine faglige spørsmål: Arbeid til alle: 1. Gjenreise nivået på arbeidsløshetstrygden

Detaljer

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra landstyret og arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Ragnhild Gjærum (styremedlem), Peder

Detaljer

Folk først. Derfor setter Venstre folk først.

Folk først. Derfor setter Venstre folk først. Folk først. Folk først. Venstre vil at politikk skal handle om folk. Det skal handle om å gi alle muligheten til å finne sin egen måte å leve livet på, og om å bygge en trygg og moderne velferdsstat som

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

HØP Fellesskap og læring. en god oppvekst. for barn og unge 5. oktober 2018 direktør oppvekst og utdanning Helene M.

HØP Fellesskap og læring. en god oppvekst. for barn og unge 5. oktober 2018 direktør oppvekst og utdanning Helene M. HØP 2019-2022 Fellesskap og læring en god oppvekst for barn og unge 5. oktober 2018 direktør oppvekst og utdanning Helene M. Ohm Fellesskap og læring - en god oppvekst for barn og unge Bidra til at barn

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Rogaland Arbeiderparti. Årsmøte Særskilte uttalelser

Rogaland Arbeiderparti. Årsmøte Særskilte uttalelser Rogaland Arbeiderparti Årsmøte 2018 Rogaland Arbeiderparti Særskilte uttalelser Innholdsfortegnelse Investere i våre felles sykehus og en helsetjeneste for alle 1 Leksefri heldagsskole 2 Til kamp mot sosial

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Hilde Bojer hilde.bojer@econ.uio.no folk.uio.no/hbojer Treffetid: Etter avtale (mangler kontor) 27. oktober 2011 Sosialforsikring: kort

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, juli 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, juli 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

SVs valgkampåpning 22. oktober 4. november. Ressurshefte for lokallagene

SVs valgkampåpning 22. oktober 4. november. Ressurshefte for lokallagene SVs valgkampåpning 22. oktober 4. november Ressurshefte for lokallagene 1 SV ønsker med dette hele organisasjonen velkommen til å delta på en kjempestor dugnad! Gjennom utstrakt reisevirksomhet, stands,

Detaljer

Stem på Berlevåg SV Sosialistisk Venstreparti

Stem på Berlevåg SV Sosialistisk Venstreparti Stem på Berlevåg SV 2019-2023 Sosialistisk Venstreparti sv.no 1 2 Et varmere Berlevåg Dette heftet er et utdrag fra vårt valgprogram - På nett finner du helheten, se baksiden! Berlevåg trenger en positiv

Detaljer