Kommentarutgave KONNERUD - ØKNING AV FORSYNINGSSIKKERHET GLITREVANNVERKET ALTERNATIVVURDERING

Transkript

1 GLITREVANNVERKET KONNERUD - ØKNING AV FORSYNINGSSIKKERHET ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad TLF WWW cowi.no ALTERNATIVVURDERING Kommentarutgave OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 001 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET bsb KONTROLLERT GODKJENT

2 2/12 KONNERUD - ØKNING AV FORSYNINGSSIKKERHET INNHOLD 1 Innledning 3 2 Vurdering av dimensjoneringsforutsetninger Eksisterende forsyning til Konnerud Analysetid Dimensjonerende vannmengde 100 års perspektiv Tilgjengelige vannmengder Bremsa Forslag til dimensjonerende vannmengde som legges til grunn for sammenligning av de alternative løsningene 5 3 Sammenligning av alternativ Generelt Sammenligning av ledningsanlegg og renseanlegg 6 4 Alternativ-vurderinger Avskrivning, drift og vedlikehold De 3 alternativene Alternativ 1 Oppgradere Bremsa Alternativ 2 Forsyning fra Skoger Alternativ 3 overføring fra Nedre Eiker 9 5 Sammenstilling av kostnader 10 6 Valg av alternativ 11 Bilag Nr. 1 Tegninger de 3 alternativene Nr. 2 Vannkvalitet i Bremsa - notat fra Glitrevannverket v/jarle E. Skaret, datert Nr. 3 Utdrag av rapport 5.1: Bremsa og Røysjø, datert 17.aprli 1991

3 KONNERUD - ØKNING AV FORSYNINGSSIKKERHET 3/12 1 Innledning Konnerud forsynes i dag fra Glitrevannverket (Landfall) via trykkøkningstasjon Skogliveien. Ved avbrudd i vannforsyningen fra Glitre, settes vannverket på Bremsa i drift. Ut fra analyseresultater på vannprøver av råvannet og tilstanden på anlegget generelt, er det nødvendig å iverksette tiltak på vannbehandlingsanlegget. Det er dessuten lekkasje på overføringsledningen. Sikkerheten i vannforsyningen vurderes derfor å være lavere enn ønskelig. Denne utredningen omhandler vurdering av 3 alternative løsninger for å oppnå en tilfredsstillende sikkerhet i vannforsyningen på Konnerud, og for å legge forholdene til rette for mulig utbygging på Konnerud på lang sikt. Alternativene er (kun nye hovedanlegg omtalt): ALT 1: Nytt behandlingsanlegg på Bremsa med nytt overføringsanlegg ALT 2: Overføring fra Skoger til Sletta (eksisterende Ø 400 mm vannledning) ALT 3: Overføring fra Nedre Eiker kommune (Åsen) til Stubberudbassenget Alternativene er forenklet illustrert på Figur 1.1 under. Midtåsen- bassenget Åsen- bassenget ALT. 2: Nedre Eiker alternativet. Trykkøkningst. ikke vist Stubberud -bassenget Felles for alle alternativ ALT. 1: Bremsa-alternativet Gomperud- bassenget Bernås- bassenget ALT. 2: Skoger alternativet. Trykkøkningst. ikke vist Figur 1.1 Forenklet fremstilling av de alternative løsningene

4 4/12 KONNERUD - ØKNING AV FORSYNINGSSIKKERHET 2 Vurdering av dimensjoneringsforutsetninger 2.1 Eksisterende forsyning til Konnerud Befolkning Befolkningen på Konnerud utgjør i dag ca personer. Næringsforbruket er lite og er ikke vurdert nærmere. Forbruket i dag er i gjennomsnitt 36 l/s. Selv om det ikke foreligger konkrete planer for utbygging, er det tidligere fremmet forslag om at noen arealer disponeres for boligbygging. Ny vei mellom Konnerud og sentrum vil sannsynligvis medføre at utbyggingen på Konnerud kan bli betydelig større enn det man i dag har oversikt over Forsyningssystem Som nevnt innledningsvis forsynes Konnerud normalt fra Skogliveien trykkøkningstasjon. Dersom forsyningen herfra skulle avbrytes, må forsyning skje fra Bremsa vannverk. Vannverket har i dag ikke nødvendig kapasitet og kan ikke settes i drift umiddelbart etter avbrudd fra Skogliveien. Bassengene på Konnerud gir nødvendig tid til mobilisering. Vannkvaliteten i Bremsa synes å ha blitt dårligere over tid, og det er behov for å rehabilitere behandlingsanlegget. Overføringsledningen mellom Bremsa og Stubberudbassenget har lekkasjer og bør også rehabiliteres. Ledningen mellom Stubberudbassenget og Gomperudbassenget er en asbestsementledning. Denne ledningen ble påført innvendig epoxybelegg på 1990-tallet. Driftserfaringene med ledningen er gode sannsynligvis på grunn av de stabile trykkforholdene på ledningen som går mellom 2 basseng med lite forbruk Vannkvalitet Bremsa I perioden ble råvannskvaliteten i Bremsa overvåket gjennom systematisk prøvetaking og analyse. Etter 2004 er det tatt ut svært få råvannsprøver sannsynligvis på grunn av at vannkilden kun var en nødvannkilde etter tilknytning til Glitreforsyningen. I prosjektperioden for denne alternativ-vurderingen, er det gjennomført nye analyser av råvannet i Bremsa. I forhold til vannkvaliteten før år 2000, er vannkvaliteten nå mye dårligere, og vannet må gjennom relativt avansert vannbehandling dersom Bremsa skal opprettholdes som vannkilde for å sikre vannforsyningen på Konnerud. Det vises til rapport vedr. utvikling av vannkvaliteten, utarbeidet av Glitrevannverket v/jarle E. Skaret, i bilag Juridiske forhold Bremsa I prosjektrapport 5.1: Bremsa og Røysjø, utarbeidet av tidligere Østlandskonsult AS, nå COWI AS, datert 17. april 1991, fremgår at kommunen er bundet av skjønnsrettens vedtak fra Her ble det forutsatt at kommunen ikke kunne utnytte mer enn 1/3 av regulert vannføring til forsyning av områder som fører avløpsvannet ut av nedbørfeltet i praksis forsyning av Konnerud. Dette ble i prosjektrapporten beregnet å utgjøre 23 l/s.

5 KONNERUD - ØKNING AV FORSYNINGSSIKKERHET 5/ Lengde av forsyningsperiode fra Bremsa med full produksjon Et nytt behandlingsanlegg på Bremsa må være i kontinuerlig drift for at anlegget skal kunne settes i full produksjon umiddelbart ved behov. Lengde av forsyningsperioden vil være avhengig av årsak til avbrudd i normalforsyningen. Det er her forutsatt at forsyningsperioden med full produksjon er 3 mnd., tilsvarende et totalt vannvolum på ca m³. 2.2 Analysetid Tiltak som skal øke sikkerheten i vannforsyningen til Konnerud, må ha et langsiktig perspektiv og det anbefales å legge en analysetid på 100 år til grunn for dimensjoneringen. Ved å legge for kort analysetid til grunn, er det grunn til å anta at ytterligere tiltak blir nødvendig på mellomlang sikt. Marginalkostnaden for å ivareta det langsiktige perspektivet er normalt lav. Dersom en kortere analysetid enn 100 år velges, skal dette begrunnes. 2.3 Dimensjonerende vannmengde 100 års perspektiv Det er ikke mulig å gi en sikker fremskrivning av vannforbruket i et 100-års perspektiv. En fordobling av folkemengden i dette tidsrommet tilsvarer en årlig økning på ca. 0,7 % pr. år, altså betydelig lavere enn dagens befolkningsøkning i Drammensregionen på nåværende tidspunkt. Selv om tidspunktet ikke kan bestemmes nøyaktig, er det grunn til å anta at et fordoblet vannforbruk vil inntreffe, og det vil ikke være feil å dimensjonere for denne vannmengden. Det legges derfor til grunn en fordobling av dagens forbruk, altså 72 l/s. For å ta hensyn til maksdøgn. I et 100-års perspektiv, bør nye hovedanlegg dimensjoneres for 100 l/s. 2.4 Tilgjengelige vannmengder Bremsa I prosjektrapport 5.1: Bremsa og Røysjø, utarbeidet av tidligere Østlandskonsult AS, nå COWI AS, datert 17. april 1991, det gjennomført en kapasitetsvurdering av tilgjengelige vannmengder fra Bremsa, se bilag 3. Det er konkludert med at med tilførsel fra Nedbergdammene i ugunstigste tilfelle er 34 l/s om sommeren og 29 l/s om vinteren. Tilsvarende er medianvannmengdene 54 l/s om sommeren og 34 l/s om vinteren. På grunn av den valgte forutsetning om 3 mnd. full driftstid, er tilgjengelige magasinvolum mer relevant enn regulert avrenning. Minste volum er m³ om vinteren, dvs. det samme som behovet. Anm. Glitrevannverkets hjemmeside angir at Bremsa kan gi 30 l/s, men det er uklart om Nedbergdammene er inkludert i beregningene av denne verdien. 2.5 Forslag til dimensjonerende vannmengde som legges til grunn for sammenligning av de alternative løsningene Ideelt burde 100 l/s vært lagt til grunn for dimensjoneringen av de ulike alternativene. Når det ikke er tilgjengelig så mye vann fra Bremsa, er det Bremsa-

6 6/12 KONNERUD - ØKNING AV FORSYNINGSSIKKERHET utbyggingen som bør styre dimensjonerende vannmengde. Med en gjennomsnittlig garantert tilgjengelig vannmengde på 40 l/s, vil maks. døgnforbruk være ca. 60 l/s. Legges det til grunn at avbrudd i vannforsyningen ikke nødvendigvis skjer langvarig i et tørrår, legges en gjennomsnittlig årsavrenning på 50 l/s til grunn for dimensjoneringen for de 3 alternativene. Maks. døgnforbruk settes da til 65 l/s. Denne verdien legges til grunn for de 3 alternativene, og det er antatt at analyseperioden kan settes til 40 år (forbruket er gjennomsnittlig 50 l/s om 40 år, tilsvarer en befolkning på ca personer). Det beskrives tiltaksmessige konsekvenser i et 100-års perspektiv for de 3 alternativene når gjennomsnittlig forbruk blir 50 l/s. 3 Sammenligning av alternativ 3.1 Generelt Ved sammenligning av alternativ er det viktig at løsningene gir noenlunde samme sikkerhet, samme kapasitet, dekker samme forsyningsområde og har samme levetid. Ved avvik, må konsekvensene for sammenligning angis. Når anleggene ikke er av samme type, må drifts- og vedlikeholdskostnadene sammenlignes i tillegg til anleggskostnad. 3.2 Sammenligning av ledningsanlegg og renseanlegg Alternativene som her vurderes, omfatter 2 alternativ med kun overføringsanlegg (ledninger og pumpestasjoner) og 1 alternativ med overføringsanlegg/ behandlingsanlegg. Ledningsanleggene bygges i dag generelt for en levetid på 100 år, men behandlingsanlegg må antas å få et behov for rehabilitering/oppgradering bygningsmessig hvert 40 år og elektro/maskinelt/prosessmessig hvert 20 år. Ledningsalternativene gir mulighet for å sikre 2-sidig forsyning flere områder enn behandlingsalternativet, (Konnnerud og Skoger ved Skogeralternativet og Konnerud/Nedre Eiker ved Nedre Eiker alternativet), mens Bremsa-alternativt bare kan forsyne Konnerud. 4 Alternativ-vurderinger 4.1 Avskrivning, drift og vedlikehold Dimensjonerende vannmengde er satt til 65 l/s. Dette er forutsatt å gi en analyseperiode på 40 år. Følgende prosentsatser er benyttet for å beregne årskostnader ved 4 % rente på kapital: Anleggstype Kapital- Drift/ Anmerkning kostnad vedlikehold Ledninger 5,05 0,5 Avskr. 40 år Behandlingsanlegg 6,2 7,5 Avskr. 40 år bygn.messig, 20 år maskinelt Trykkøkningstasjoner 7,3 2 Avskr. 20 år. Inkl. energiutgifter

7 KONNERUD - ØKNING AV FORSYNINGSSIKKERHET 7/ De 3 alternativene (se oversiktskart i bilag 1) ALT 1: Oppgradere Bremsa vannbehandlingsanlegg med tilhørende overføringsledning til Stubberudbassenget. I tillegg legges ny overføringsledning mellom Stubberudbassenget og Gomperudbassenget. Ut fra en vurdering av eksisterende forhold ved nåværende behandlingsanlegg, er det forutsatt at nytt behandlingsanlegg bygges ved Stubberudbassenget. Ny råvannstasjon bygges i eksisterende behandlingsanlegg. ALT 2: Forsyning fra Skoger. Vann kan både tilføres fra Røysjø eller Glitre via Fjell. Alternativet omfatter trykkøkningstasjon og overføringsledning frem til eksisterende Ø 400 mm hovedledning på Sletta. I tillegg legges ny forsyningsledning mellom Gomperudbassenget og Stubberudbassenget. ALT 3: Forsyning fra Nedre Eiker. Alternativet omfatter forsyning fra Midtåsenbassenget via Åsenbassenget og overføringsledning gjennom Hagatjern til Stubberudbassenget. I tillegg legges ny overføringsledning mellom Stubberudbassenget og Gomperudbassenget. Det er her forutsatt at ledningsnettet i Nedre Eiker kan levere tilstrekkelige vannmengder til Midtåsenbassenget og Åsenbassenget, og eventuelle tiltak i Nedre Eiker er ikke inkludert i alternativkostnadene. På kort sikt er denne forutsetningen riktig, men på mellomlang sikt kan det bli nødvendig å iverksette tiltak avhengig av forbruksutviklingen i Nedre Eiker. 4.3 Alternativ 1 Oppgradere Bremsa Krav til drift/mobilisering Investeres det i et nytt behandlingsanlegg, må det være en klar forutsetning at anlegget skal kunne settes i full drift umiddelbart ved behov. Dette gjør det nødvendig å holde anlegget i kontinuerlig drift, selv om det normalt ikke kjøres med full kapasitet. De årlige drift-/vedlikeholdskostnadene holder anlegget oppgradert i 40 år. Anleggets kapasitet kan ikke økes på grunn av råvannssituasjonen Nytt inntak og råvannspumpestasjon For å kunne levere 40 l/s i et tørrår, må det etableres et magasinvolum med en høyde på minst 5 m. Det er ikke foretatt en vurdering av hvilke tiltak som er nødvendig. Anleggskostnaden er satt til 2,5 mill kr. Eksisterende råvannspumpestasjon har mindre kapasitet enn det fremtidige behovet. Ny stasjon bygges inne i eksisterende behandlingsanlegg. Stasjonen vil få en installert effekt på ca. 100kW. Stasjonens kostnad er anslått til 4 mill kr.

8 8/12 KONNERUD - ØKNING AV FORSYNINGSSIKKERHET Nytt behandlingsanlegg Basert på tilsendte analyseresultater fra noen år frem til 2004, er det foreslått først å fjerne organisk stoff og deretter mangan. Det er mulig å gjøre dette i et trinn, men det er vanskelig å styre dette slik at man får stabil rentvannskvalitet. Ved et foreslått (fra Glitrevannverket) dimensjonerende fargetall på 50 er Ozon/biofiltrering og 1-trinns menbranfiltrering ikke aktuelle metoder. Det er derfor foreslått 3-media filter etter prinsipp «Moldeprosess». Fjerning av farge og korrosjonsjustering gjennomføres da samtidig. Spylevannet er forutsatt oppkonsentrert og overpumpet til kommunalt nett. Mangan som foreligger i partikulær form, vil fjernes ved den kjemiske rensingen. Det foreligger ikke opplysninger om hvor mye mangan som foreligger i partikulær form, og det er forutsatt at det må bygges et eget behandlingstrinn for å redusere konsentrasjonen til under 0,05 mg/l. Manganrestene fjernes ved å oksidere det 2 verdige manganet med ozon og benytte et høyt belastet etterfølgende filter. Basert på nye analyseresultater medio september 2013, kan det se ut som om råvannet i Bremsa er mye hardere enn vanlig norske humuspåvirkede overflatevann. Det kan da være mulig å benytte 2-media filter i stedet for 3 media filter i første rensetrinn. Dette har lite å bety for kostnadene. I tillegg til ovenstående er det forutsatt desinfeksjon med UV-anlegg og lavdosering av klor. Ut fra erfaringstall for de beskrevne renseprosessene, vil et nytt anlegg dimensjonert for 100 l/s koste 50 mill kr for det kjemiske trinnet, desinfeksjonsanlegg og anlegg for overpumping av slam. Anlegget for å fjerne restmangan vil koste ca. 13 mill kr., totalt 63 mill kr. NB. Kostnadene for et anlegg med en kapasitet på 100 l/s er beregnet som et referansetall for å se kostnadsmessige konsekvenser av å legge 100 l/s til grunn for dimensjoneringen. Kostnadene for et anlegg som dimensjoneres for 65 l/s, er satt til 80 % av anlegget som er kostnadsberegnet for 100 l/s. Anleggskostnaden for et anlegg dimensjonert for 65 l/s med fjerning av restmangan vil da koste ca. 50 mill kr Nye ledningsanlegg Ledningen mellom Bremsa og Stubberud er en Ø 250 mm stål-ledning med Viking-Johnson skjøter. Den er 1,7 km lang, har lekkasjer og er moden for utskifting. Som ny innvendig rørdimensjon foreslås Ø 300mm. Hastigheten ved 65 l/s blir da i underkant av 1 m/s. Mellom Stubberudbassenget og Gomperudbassenget ligger delvis Ø 250 mm og delvis Ø 200 mm eternittledning fra 1963, total lengde ca. 3 km. Ledningen har altså en alder på 50 år, dvs. det samme som antatt dimensjonerende funksjonstid for denne typen ledninger. Ledningen er påført epoxybelegg innvendig medio Ny innvendig ledningsdimensjon foreslås også her Ø 300 mm. Total kostnad for ledningsanleggene er beregnet til 23,5 mill kr.

9 KONNERUD - ØKNING AV FORSYNINGSSIKKERHET 9/ Totalkostnad Alternativets totale kostnad blir da ca. ( ,5+ 6,5) = 80 mill kr. 4.4 Alternativ 2 Forsyning fra Skoger Vannforsyningen til Konnerud kan sikres ved å anlegge nytt overføringsanlegg fra Skoger kirke til eksisterende Ø 400 mm ved Sletta. Anlegget består av ny trykkøkningstasjon Skoger kirke, ombygging av eksisterende trykkøkningstasjon på Fjell og ny Ø 300 mm (innv. dia.) fra trykkøkningstasjonen til Sletta en lengde på ca m langs riksveien. Endelig trase må vurderes nærmere i et forprosjekt. Overføringsledningen er beregnet å koste ca. 26,5 mill kr Trykkøkningstasjonen ligger på ca. kote +150 og kan forsynes enten fra HB Røysjø, kote eller fra trykkøkningstasjon Fjell som tar vann fra den nye overføringsledningen fra Landfall. Løftehøyden mot HB Bernås på kote blir da ca. 75 mvs. Trykkøkningstasjonen på Fjell må bygges om for å kunne overføre 65 l/s til Skoger kirke. Pumpestasjonen får en installert effekt på ca. 75 kw, og kostnaden er stipulert til 5 mill kr. Ombygging av pumpestasjonen på Fjell er stipulert til 2 mill kr. I tillegg må det legges ny forsyningsledning mellom HB Gomperud og HB Stubberud for å kunne sammenligne alternativet med de andre alternativene. Denne ledningen er kostnadsberegnet til 12 mill kr. Alternativets kostnad blir da ca. 45,5 mill kr. Anleggets kapasitet kan økes ved å installere pumpe nr. 3. i trykkøkningstasjonene. 4.5 Alternativ 3 overføring fra Nedre Eiker Vannforsyningen til Konnerud kan også sikres ved å overføre vann fra Nedre Eiker. Dette alternativet består av følgende anleggsdeler: - ny trykkøkningstasjon i HB Midtåsen, installert effekt 75 kw stipulert kostnad 2 mill kr - ny Ø 300 mm overføringsledning i borhull mellom HB Midtåsen og HB Åsen, lengde 300 m, stipulert kostnad 3 mill kr - ny trykkøkningstasjon i HB Åsen, installert effekt 200 kw, stipulert kostnad 10 mill kr - ny Ø 300 mm overføringsledning mellom HB Åsen og HB Stubberud, lengde 3500 m, beregnet kostnad 15,5 mill kr - ny Ø 300 mm overføringsledning mellom HB Stubberud og HB Gomperud, lengde 3000 m, beregnet kostnad 15 mill kr Alternativets totale kostnad blir da 45,5 mill kr. Anleggets kapasitet kan økes ved å installere pumpe nr. 3 i trykkøkningstasjonene.

10 10/12 KONNERUD - ØKNING AV FORSYNINGSSIKKERHET 5 Sammenstilling av kostnader I etterfølgende tabell og figur er kostnadene for de 3 alternativene sammenstilt for en dimensjonerende vannmengde 65 l/s, dvs. for 40 års tidshorisont. Tabell 5.1 Kostnader, ekskl. uforutsett, planlegging og mva ALT. 1 ' 2 3 Pos nr Anleggsbeskrivelse Nytt behandlingsanlegg Bremsa, 65 l/s (med manganfjerning) Ny overføringsledning Bremsa Stubberud, 1700 m Ø 300 mm a kr Ny ledning Stubberud Gomperud, 3000 m Ø 300 mm a kr Anleggs- Drift/ kostnad vedlikehold mill kr mill kr/år Bremsa-alternativet Kapitalkost. mill kr/år Sum årskostnad, mill kr/år 50 3,75 3,1 6,85 8,5 0,042 0,43 0, ,075 0,75 0,82 4 Ny råvannsp.st. 100 kw og damanlegg 6,5 0,12 0,44 0,56 Sum 80 3,98 4,72 8,70 Skogeralternativet 1 Tiltak trykkøkningstasjon Fjell 2 0,04 0,15 0,19 2 Trykkøkningstasjon Skoger, 75 kw 4 0,08 0,30 0,38 3 Overføringsledning, 5350 m Ø 300 mm, a kr ,5 0,13 1,34 1,47 Overføringsledning Stubberud 4 Gomperud, 3000 m Ø150 mm 12 0,06 0,60 0,66 a kr Sum 44,5 0,31 2,39 2,70 Nedre Eiker alternativet 1 Trykkøkningstasjon Midtåsenbassenget, 75 kw 2 0,04 0,146 0,18 Overføringsledning mellom 2 Midtåsenbassenget og Åsenbassenget, 300 m Ø ,15 0,15 0,30 a kr Trykkøkningstasjon Åsenbassenget, 225 kw Overføringsledning Åsenbassenget Hagatjern, 1000 m Ø 300 mm a kr Sjøledning Hagatjern, 1000 m Ø300 mm a kr Overføringsledning Hagatjern Stubberud, Ø 300 MM, 1500 m a kr Overføringsledning Stubberud Gomperud, Ø 300 mm, 3000 m a kr ,14 0,51 0,65 5 0,025 0,25 0,27 3 0,015 0,15 0,17 7,5 0,037 0,38 0, ,075 0,75 0,82 Sum 42,5 0,48 2,33 2,81 Anm. I Bremsa-alternativet og Nedre Eiker alternativet, kan bygging av ledningen mellom Stubberud og Gomperud utsettes til et senere tidspunkt. Tilsvarende kan ledningen fra Skoger på kort sikt tilknyttes eksisterende nett i Jarlsbergveien, og tiltak på Stubberud/Gomperudledningen utsettes. Sammenlignbare anleggskostnader for 1. b.trinn blir da: Bremsa-alternativet: 65,0 mill kr Skogeralternativet: 26,0 mill kr Nedre Eiker-alternativet: 27,5 mill kr

11 KONNERUD - ØKNING AV FORSYNINGSSIKKERHET 11/12 Som det fremgår er Bremsa-alternativet det klart dyreste, mens det ikke er så stor forskjell i kostnadene for Skogeralternativet og Nedre Eiker alternativet at kostnader ikke kan legges til grunn for valg av alternativ Mill kr Anleggskostnad Årskostnad 0 ALT 1 ALT 2 ALT 3 Figur 5.1 Sammenstilling av kostnader 6 Valg av alternativ Som det fremgår av kostnadsberegningene er overføringsalternativene betydelig rimeligere og mindre driftskrevende enn å anlegge nytt anlegg på Bremsa. De 2 ledningsalternativene krever dessuten små investeringer for å dekke forsyningen i et 100-års perspektiv etter analyseperioden utløp, mens Bremsa ikke har kapasitet til å dekke dette behovet. Et av ledningsalternativene må derfor likevel gjennomføres på sikt dersom Bremsa alternativet gjennomføres. Selv i et kort perspektiv kan Bremsa bare forsyne Konnerud i en begrenset periode i året. For Bremsa foreligger en interessekonflikt mellom vannforsyning og friluftsinteresser. En nedleggelse av Bremsa som vannverk vil medføre at friluftsinteressene kan utvikles uten å ta hensyn til vannforsyningen. Ut fra foreliggende dokumentasjon må det også foretas en juridisk avklaring for å ta ut mer enn 23 l/s (behovet er maksimalt kortvarig 65 l/s). Uten at det foreligger klare prioriteringer om å beholde forsyning fra Bremsa av kildemessige årsaker, bør alternativet ikke gjennomføres. Skogeralternativet og Nedre Eiker alternativet kan ikke skilles kostnadsmessig. Det er grunn til å anta at begge alternativene vil bli gjennomført på lang sikt fordi et overføringsanlegg mellom Nedre Eiker og Skoger vil inngå i et fremtidig ringledningssystem som ivaretar sikkerheten og forsyningskapasiteten i forsyningen i Drammen og Nedre Eiker.

12 12/12 KONNERUD - ØKNING AV FORSYNINGSSIKKERHET Valg av alternativ er derfor i stor grad knyttet til hvilket alternativ som kan realiseres på kort sikt for å avhjelpe den manglende sikkerheten i vannforsyningen til Konnerud. Her er det færrest beslutninger og koordinasjonshensyn knyttet til Nedre Eiker alternativet fordi ledningstraseene ikke berører områder som vil bli bebygd. Alternativet er dessuten gunstigere enn Skogeralternativet med hensyn til vannkvalitet/oppholdstid i Stubberudbassenget, fordi bassenget blir et gjennomstrømmningsbasseng. Ut fra en totalvurdering foreslås at Nedre Eiker alternativet legges til grunn for sikring av vannforsyningen til Konnerud. I 1. byggetrinn føres anleggene frem til Stubberudbassenget. Alternativet må utredes i et forprosjekt for å få oversikt over traseer, plassering av anlegg, forsyningstekniske forhold og kostnader. Det må også vurderes om ledningsdimensjonen bør økes ut fra at ledningen skal inngå i et fremtidig ringledningsystem, jfr. pågående utredning av fremtidig hovedsystem i Glitreområdet.