Kulturlandskapskartlegging i Hemne, Meldal og Orkdal kommuner

Transkript

1 Kulturlandskapskartlegging i Hemne, Meldal og Orkdal kommuner Rapport

2 Forsidebilde Blomsterrik slåtteeng i tidlig gjengroingsfase på Lillery i Orkdal. Flere til dels artsrike slåtteenger ble kartlagt i Meldal og Orkdal i 2013, men dessverre er de fleste i ferd med å gå tapt som følge av gjengroing. Foto: Geir Gaarder,

3 RAPPORT Utførende institusjon: #$%&'()*%$*+,-./0$0*12 Oppdragsgiver: :.;0.<#.%/)%8*=-7/)%78;;>0.- Prosjektansvarlig: 3.$-3))-/.- Prosjektmedarbeider(e): 2,.$0)-4),0.5678%8*4),0.9 Kontaktperson hos oppdragsgiver: 5#.%/)%8*=-7/)%9 Referanse: 3))-/.-<3BC4),0.<2BDEFGBH>%,>-%)0/?7)I?7)-,%.**$0*.-$:.;0.<#.%/)%8*=-7/)%78;J ;>0.-B#$%&'()*%$*+,-./0$0*K)II8-,DEFGJFLFJDMNO./%.**BP2QRLSTMJMDJMF"MJUMTJT Referat: 4$7,$*.0),>-,AI.-.-7)-,%)*,$:.;0.<#.%/)%8*=-7/)%78;;>0.-$DEF"BP:.;0.V%.?.7? 0),>-,AI.%87)%$,.,.--.$0O.0,.-,8*8II/),.-,BW%.-.V%.?I%$,,.,8II8*$,$%%.**V%..07.%,.0A. IXO$?,BP)%,DU0A.%87)%$,.,.-.-;./$/.00.-)II8-,.0BY.,.-(%.?,-$7;A-.-<;.08*?X.07.%,.?%X,,.;A-.-<OX,;)-7?;)??$O<0),>-V.$,.;)-7.-<*);%.%)>OJ8*V)-?78*.-<?);,?'-O.0/, -)?;)-78*-$7(&.%%O.*.,)?&80B2);%.,/.77.-/..,)-.)%IXFESZ/.7)-BG%87)%$,.,.-[)-(X,, O.-/$.0?O\-,O$7,$*]1<FDO.-/$.0O$7,$*Q8*FEO.-/$.0%87)%,O$7,$*]^BY.,V%.$DEF"IXO$?, F"-'/%$?,.)-,.-$%87)%$,.,.0.<[O8-)OG)-,.-.-0A.(8-78;;>0.0B P#.%/)%V%.Z.%/-.0),>-,AI.%87)%$,.,.-5$0*.0O)-$00%)*,$0),>-V)?.9-.$0O.0,.-,8*8II/)J,.-,BW%.-.)O/$??.V%.$?I%$,,.,8II<?%$7),,8,)%,FD0A.%87)%$,.,.-[.-.-I-.?.0,.-,B1O/$??..- M?%X,,.;)-78*G.-0),>-V.$,.;)-7B2);%)/.77.-/..,)-.)%IXZT/.7)-BT%87)%$,.,.-[)-(X,, QJO.-/$<;.0?Z[)-^JO.-/$BY.,V%.$$77.IXO$?,-'/%$?,.)-,.-$08.0)O%87)%$,.,.0.<;.00\-.0V%.$.$?%$77)-I%)0,.(>00.,B P=-7/)%V%.,80),>-,AI.%87)%$,.,.-5.0O)-$00%)*,$0),>-V)?.98*GO.*.,)?&80?7)-,%)*,.*X-J /.-_?.,-.-.$0O.0,.-,8*8II/),.-,BW%.-.)O/$??.V%.$?I%$,,.,8II<;.08*?X0A.%87)%$,.,.-[)- V%$,,-.*$?,-.-,?%$7),,8,)%,M0A.%87)%$,.,.-[.-.-I-.?.0,.-,<)%%.?%X,,.;)-7.-B2);%)/.77.- /..,)-.)%IX`)BGZ/.7)-Ba0%87)%$,.,[)(X,,1JO.-/$<Z[)-QJO.-/$8*,8[)-^JO.-/$BP,8)O %87)%$,.,.0.V%.$/.,$,$%%.**$DEF"IXO$?,.0-'/%$?,)7)-I%)0,.BP,$%%.**O)-/.,.,I)-(>00)O -'/%$?,.)-,.-)O7)-I%)0,.-8*%)O>,.0(8-0),>-,AI.%87)%$,.,.0.B 1%%.%87)%$,.,.-.-V.?7-.O.,.,,.-;.,8/.7-)O.0.(-)#$%&'/$-.7,8-),.,8*/),)?.,,.-%.O.-, 8II/-)*?*$O.-.(8-$00%.**$0*$R),>-V)?.BP0,.-.??)0,.)-,?(>00%.**.?>,IX1-,?7)-,BW8->,.0 I-.?.0,)?&80)O()7,))-7(8-)%%.0A.%87)%$,.,.-.--.?>%,),.0.)O(.%,)-V.$/.,8*?X78-,(),,., /$?7>,.-,BP,$%%.**.-/.,$07%>/.-,.0.07.%<?);%.,?7&',?.%?I%)0(8-#)*.-'A)$:.;0.78;J ;>0.<;.0?/.,.->,)-V.$/.,?.I)-),.?7&',?.%?I%)0.-(8-%87)%$,.,.0.Q)77?\,-)8*a0/-.J %$X?.0$=-7/)%B "

4 FORORD MiljøfagligUtredningASharutførtensupplerendenaturtypekartleggingiHemnekommune,på oppdragforkommunen.itilleggharøkologvatnevedsteinarvatneisamarbeidmedmiljøfaglig UtredningkartlagtetutvalgslåttemarkeriMeldalogOrkdalkommuner,påoppdragfradissekomJ munene.resultatenefradisseundersøkelseneerpresentertsamletidennerapporten. Rapporteninkludererogsåavpraktiskeårsakerogforoversiktensinskyldetknippelokaliteter kartlagti2013ihemnekommune,utførtiforbindelsemedtoandreprosjekt.detenegjeldersøk etternarreglye,enpotensieltprioritertartetternaturmangfoldloven,påoppdragforfylkesmannen inordland.detandregjelderkartleggingavgammelkystfuruskog,enpotensieltutvalgtnaturtype etternaturmangfoldloven,påoppdragforfylkesmannenihordaland. KontaktpersonhosHemnekommuneharværtmiljøkonsulentMartinG.Hanssen,ogforMeldalog OrkdalkommunerlandbrukssjefiMeldalkommuneOddLykkja.Beggetakkesforassistanseog praktiskinformasjonomflerelokaliteterogmartinhanssenogsåfordeltakelsepåfeltarbeideten dag.itilleggharenkelteandrepersoneryttverdifullassistanse.ihemnegjelderdetoddjarlesødal forbådebåtskyssoginformasjonomforvaltningogskjøtselavmagerøyaogrøstøya,samtdaniel LossiusogMalinSætherforlånavdereshyttepåHammarkleivsætratilovernatting. MiljøfagligUtredningutførtekartleggingeneiHemnemedGeirGaardersomprosjektansvarlig, mensulrikehanssenkartlaenavlokalitetene.steinarvatnevarprosjektansvarligforkartleggingej neimeldalogorkdal,medgeirgaardersommedarbeiderifeltpådeflestelokalitetene. Rennebu/Tingvoll, MiljøfagligUtredningAS ØkologVatne GeirGaarderSteinarVatne 4

5 INNHOLD 1 INNLEDNING METODE METODIKK VERDISETTING EKSISTERENDEINFORMASJON FELTARBEIDOGDOKUMENTASJON RESULTATER HEMNEKOMMUNE NaturtypelokaliteteriHemne Magerøya StrengenJHammerkleiv Rødlistearter KunnskapsgrunnlagforundersøkteområderiHemne ORKDALOGMELDALKOMMUNER NaturtypelokaliteteriOrkdalogMeldalkommuner Vegetasjonogartsmangfold Genereltomtilstandentillokalitetene Oppfølging skjøtselogbehovforkartlegging KILDER VEDLEGGLOKALITETSBEKRIVELSER FAKTAARKFORLOKALITETERIORKDALOGMELDALKOMMUNER FAKTAARKFORLOKALITETERIHEMNEKOMMUNE...57

6 1 INNLEDNING Dennyenaturmangfoldlovenharbådemedførtskjerpedekravforåbevarenaturmangfoldetognye forvaltningsredskaptildetteformålet.utarbeidelseavskjøtselsjogforvaltningsplanerforutvalgte naturtypereretslikvirkemiddel,samtidigsomkravenehargittøktbehovforoppdatertogmer presiskunnskapomnaturverdiene. Foråfåmerpresis,forvaltningsrettetkunnskapomendelverdifullenaturtyperiHemne,Meldalog Orkdalkommunerharkommuneneønsketåreinventereetutvalglokaliteter.MangeavlokaliteteJ neharværtregistrertsomslåttemarkerellerslåttemyr,sombeggeerutvalgtenaturtyperetter naturmangfoldlovaogmedspesieltbehovforutarbeidelseavlokaltilpassedeskjøtselsplaner.også flerenaturbeitemarkererkartlagt,enannennaturtypesomvurderesutvalgtettersammelovverk ogogsåmedklareskjøtselsbehov. Underfeltarbeidethardetogsålittmertilfeldigblittfangetoppenkelteandrelokalitetermed viktigenaturtypersomogsåerundersøktogbeskrevet.dettegjeldersærligforhemnekommune, derdetitilleggharblittgjortmermålrettetfeltarbeidiforbindelsemedplaneromutvalgtenaturj typerikystfuruskog(ansvarligerfylkesmannenihordaland)ognarreglyesomprioritertart(ansvarj ligerfylkesmanneninordland).ogsådissekartleggingeneharmedførtatverdifullenaturtypelokaj litetererundersøkt.resultateneerinkludertherdadetansesmestpraktiskåpresentereslikedata kommunevis. Idennerapportenerresultatetfradissesupplerendenaturtypekartleggingenei2013presentert, medhovedvektpånyebeskrivelseravnaturtypelokaliteter.detersamtidiggittenoppsummering avresultatene,inkludertgjennomgangavhvilkelokalitetersomerheltnyeoghvilkesombare kommersomenfølgeavreinventeringeravtidligereregistrertelokaliteter.deterogsåforetatten gjennomgangavfunnavrødlistedeogandresærliginteressantearter.itilleggkommerenenkel skjøtselsplanforetstørreområde(magerøyaihemnekommune)ogenkortfattetdiskusjonog oppsummeringaverfaringenefraåretsfeltarbeid,mensdeterutarbeidetseparateskjøtselsplaner forslåttemarkslokalitetenebakksætraogendreliåseniorkdalkommune(vatne&gaarder2013a, 2013b). 6

7 2 METODE 2.1 Metodikk Direktoratetfornaturforvaltning(2007)sinhåndbokikartleggingavbiologiskmangfoldharværten sentralrettesnorforhvordanarbeidetharblittlagtopp.håndbokasmetoderforhvilkenaturtyper somskulleregistreres,verdsettesogpresenteresharværtstyrende.enrevisjonavhåndbokastarj tetoppi2011ogdetosisteårenehardetblittutarbeidetutkasttilenrekkerevidertefaktaarkfor naturtyper. I samsvar med instrukser gitt våren/forsommeren 2013 fra Miljødirektoratet er disse benyttetnårslikeforeliggerfordeaktuellenaturtypene. Håndbokadelernorsknaturinni7hovedtyperogharvalgtut57naturtyperinnenfordissesomskal prioriteresikartlegginga.densammehovedinndelingenogdesammeprioriteringeneavnaturtyper erbruktidetteprosjektet.ogsåhandbokasverdsettingssystemerbrukt,samtatallelokaliteterer lagt inn i en egen database. Som databaseverktøy er NaturkartDA sin base Natur2000 brukt for lokaliteteneihemne.itilleggerlokaliteteneavgrensetpåkartvedbrukavprogramvarenqgis. DeterbrukthåndholdtGPSifeltmedsporingogregistreringeravveipunkterforviktigefunneller grenser, som i etterkant sammenholdes på digitale kart med topografiske rasterkart og flyj foto/ortofoto.detteøkeravgrensningsnøyaktighetenvesentligsammenlignetmedbrukavpapirutj gaveravtopografiskekartavvarierendedetaljeringsgrad,dergrenseriettertideroverførtmanuelt tildigitalekart.dettebetyratnøyaktighetenvanligvisblir+/j10j20meterogbaresjeldendårligere. ForågigodkvalitetpåområdebeskrivelseneharDNutarbeidetdetaljerteinstrukserdesisteårene for hvordan disse skal være. Nedenfor gjengis instruksen som vi forholdt oss til (Direktoratet for naturforvaltning2010): Områdebeskrivelsenskalværetilstrekkeligtilåbegrunnevalgavnaturtypeogverdi.Vedinnføring avnaturbase4.0vildetblisattkravtilhvilkeoverskriftersomkanbrukes,ogforåletteovergangen og overføringen av data ønsker vi at man starter med å bruke disse overskriftene så snart som mulig. Oversikten nedenfor viser hvilke overskrifter som skal/kan brukes. Det er gjort følgende to samj menslåingeravoverskriftenesomerbeskrevetikap.5.4isisteutgavednjhåndbok13: BeliggenJ het/avgrensing og Naturgrunnlag er slått sammen til Beliggenhet og naturgrunnlag ; PåvirkJ ning/bruk og Trusler erslåttsammentil Bruk,tilstandogpåvirkning.Nyeoverskrifterer InnJ ledning og helhetliglandskap. Følgendeoverskrifter/kolonnerskalbrukes: - Innledning - Beliggenhetognaturgrunnlag - Naturtyper,utformingerogvegetasjonstyper - Artsmangfold - Bruk,tilstandogpåvirkning - Fremmedearter - Skjøtseloghensyn - Delavhelhetliglandskap - Verdibegrunnelse(obligatorisk) - [Merknad](ingenoverskriftifaktaJarket) 7

8 OmrådebeskrivelsefornaturtyperiNaturbase Områdebeskrivelsenskalværeoversiktligogforvaltningsrettet.Denskalværekortogkonsis.DerJ som beskrivelsen er for lang skal det lages en mer kortfattet områdebeskrivelse for innlegging i Naturbase,ogdenmeromfattendebeskrivelsenleggesinnsomdokumentellerkilde. Innholdetioverskrifteneernærmerebeskrevetnedenfor.Deflesteoverskriftenemåværemedfor ågiområdetengodbeskrivelse,menkartleggermåselvvurdereomenkelteevdemikkeerrelej vanteogkansløyfesvedbeskrivelseavkonkreteområder.verdibegrunnelseerobligatorisk,ogskal alltidværemed. Innledning Herkandetleggesinnopplysningeromihvilkensammenhengkartleggingenergjort,hvasomer gjorttidligere,omdennyebeskrivelsensupplererellererstattertidligerebeskrivelseroglignende. Beliggenhetognaturgrunnlag Herbeskrivesgeografiskbeliggenhetm.m.,dersomdeterbehovforsupplerendeopplysningertil kartet.hvornøyaktigeravgrensningen?sistnevntekanvariere,bådesomfølgeavkartleggingsmej todikkognaturgitteårsaker,ogdetbørskillesmellomdissetofaktorene.dersomdeterlagtinn buffersoneskaldennebeskrivesher.seogsåkapittel5.4.2omlokalitetsavgrensingidnjhåndbok 13. Viktigetopografiskeoggeologiskeforholdsomikkegårfremavkartetbeskrives,samtviktigenaJ turgittefaktorersompåvirkerøkosystemetsstabilitet(skogbrann,flom,nedbør/luftfuktighet,vind). Naturtyper,utformingerogvegetasjonstyper Supplerende opplysninger om naturtyper, utforminger og mosaikk oppgis her, samt supplerende opplysninger om truete vegetasjonstyper og evt. andre viktige vegetasjonstyper. Hvis naturtyj per/vegetasjonstypersomikkeerprioriterteerinkludert,skaldettenevnesogbegrunnes(f.eks.av arronderingsmessigeårsaker). Artsmangfold Typiske/karakteristiskeartermånevnes.Iskogbøralletreslagangis,samtderesmengdefordeling anslås. Ellers bør typiske og eventuelt dominerende arter nevnes. I tillegg nevnes andre arter av betydning for naturtypej/vegetasjonstypebeskrivelsen. Alle sjeldne, kravfulle og rødlistede arter skallistesoppmedantall/mengdeforartene,samtfunnhistorikk. Bruk,tilstandogpåvirkning Utfyllendeopplysningeromtilstand,dagensbruk,inngrep,andrepåvirkningsfaktoreroghistorikk. Hvorstoroghvaslagsmenneskeskaptpåvirkningerdet?Hvordanhardetvært?Oppgigjernedato forinngrepoglignende.iskogmåhogstrelaterestilforekomstenavgamlelevendeogdødetrær, inkludert en historisk vurdering og grad av kontinuitet. For våtmark/vassdrag må forurensing og vannstandsmanipuleringoppgis.formyrergrøftingogslåttviktig.forkulturlandskapmåtilstand (hevd)ogbrukbeskrivesitilleggtilandrepåvirkningsfaktorer. Her nevnes også stedsaktuelle forhold som kan true grunnlaget for lokalitetens verdi, men ikke generelle trusler. Det holder å nevne forhold som konkret er observert i felt (f. eks. gjengroing, nedbygging,grøfting)ellersomerkjentpåannenmåte. Påvirkningsfaktorerkanitilleggregistreressomsøkbaregenskapforallenaturtyper.ForkulturlandJ skapkanogsåbrukregistreressomsøkbaregenskap. Fremmedearter Forekomstavfremmedearterbeskrivesher,samtnødvendigetiltak. 8

9 Skjøtseloghensyn Medskjøtselmenesaktivetiltakforåfremmenaturverdiene.Hensynerpassivetiltakforåunngå skadeligeaktiviteterforlokaliteten,ellervisseformerforbruk/inngrepsomikkevesentligpåvirker denaturverdienesomskalivaretas.eventuellekonkreteforslagnevnes.dersomdeterbehovforå taspesiellehensynutenforlokalitetenbørdetnevnesher. Delavhelhetliglandskap Dersomnaturtypeområdermåseesisammenhengmedandreinnenforetstørreareal,skaldetgis opplysninger om dette her. Dette kan være aktuelt for eksempel for kulturbetingete naturtyper, lokaliteterkartlagtiforbindelsemedkartleggingforfrivilligvern,kartleggingavbekkekløftereller kartleggingforskogvern.detvilofteværeaktueltåvisetilnærmerebeskrivelseidokumenteller kildepåfaktaarket. Verdibegrunnelse(obligatorisk) Angikorthvilkefaktorersomistørstgradbidrarverdiensomersatt.Eventuellusikkerhetiforhold tilverdienbørnevnes.eventuelleutviklingstrekksomstøtterverdivalget,nevnes. Merknad(ingenoverskriftifaktaarket) Herkandetleggesinnuthevetkommentaromatlokalitetenmåoppsøkespånytt,atavgrensingen erforunøyaktigm.m. 2.2 Verdisetting Forvaltningsmessigerverdisettingenogbegrunnelsenfordenneenavdeviktigsteoppgaveneved naturtypekartleggingen.allelokalitetererverdsattetterdirektoratetfornaturforvaltning(2007) sittsystem,somdelerinnlokaliteteneiviktige(b)ogsværtviktige(a)område.itilleggkommer områdersomerlokaltviktige(c). Detersattopp5kriteriumforverdisettingavlokalitetene: Størrelseoghvorgodtutformetdeer(verdienøkermedstørrelsenoghvorgodtutformet deer) Gradavtekniskeinngrep(tekniskeinngrepredusererverdien) Forekomstavrødlistearter(verdienøkermedantallogtrusselsgrad) Pregavkontinuitet(verdienøkermedmiljøetsinalder) Sjeldneutforminger(nasjonaltogregionalt Forekomstavrødlisteartererofteetvesentligkriteriumforåverdsetteenlokalitet.Gjeldende norskerødlistekomhøsten2010(kålåsm.fl.2010).dereriucnskriteriumforrødlistingavarter (IUCN2005)bruktirødlistearbeidet,ogdetteharbl.a.førttilatendelartermedstoreforekomster, menmeddokumenterttilbakegang,harblittførtopppårødlista.rødlistekategorienemedrangej ringogforkortelserer(medengelsknavniparentes): RE Regionaltutryddet(RegionallyExtinct) CR Kritisktruet(CriticallyEndangered) EN Sterkttruet(Endangered) VU Sårbar(Vulnerable) NT Nærtruet(NearThreatened) DD Datamangel(DataDeficient) EllersvisesdettilKålåsm.fl.(2010)fornærmereforklaringavinndeling,metoderogutvalgavarter fordennorskerødlista.dererdetogsåkortfattetgjortredeforhvaslagsmiljøarteneleveriog viktigetypertrusler. 9

10 >+83$FGH,+2*3$-'I)'3&/$J:+)1-(+&1 8<'08$/'0&')-%22'#4$*102,'& A$/8)'2)K2$1+E'-&1-GB+5%,+)2' /8)%1$2'02/)2'&'$+"$*&1-*/#N #30'0/8&'0.+00')'00%)5$'&2+ &'22'&+)2$+*2'2GM+-(1*'8108'0'$ 2'$/881#-'*3-23$#1$*)'08'$G >/2/OP'+$P11$&'$G 2.3 Eksisterende informasjon P :.;0.78;;>0. [)-0),>-,AI.7)-,%.**$0*V%$,,*&.008;('-,$,88;*)0*.-<[O8-)O-.?>%,),.0. (-)/.0('-?,.->0/.0V)-.(8-.%$**.-$(8-;)O%87)%$,.,.-?8;%$**.-$00.$R),>-V)?.<;.0?/),)(-) /.0)0/-.<?>II%.-.0/.->0/.08*?X.-I>V%$?.-,$-)II8-,(8-;5:8%,)0DEFF9BW'-?,0.O0,.7)-,%.*J *$0*VA*/.$?,8-*-)/IX1>0.5FSUS<FSTU9?$0.7)-,%.**$0*.-$78;;>0.0</.%?>,('-,$(8-V$0/.%?. ;./ *.0.-)%I%)0)-V.$/B P?$?,0.O0,. >0/.-?'7.%?..- O$7,$*?,. 7$%/. 0A,, (.%,)-V.$/< ;.0 $,$%%.** 78;;.-8*?X.07.%,.)0/-.7$%/.-<?8;780?.7O.0?>,-./0$0*.->,('-,)O3))-/.-5FSSD98*=%/.-J O$7C2,.0V.-*5DEEZ9B P#.%/)%8*=-7/)%78;;> ?>%,),.0.(-);)0*..07.%,?,X.0/.7)-,%.**$0*.-%)*,$00$R)J,>-V)?.<;.0/.,(8-.%$**.-$0*.0[.%[.,%$*-)II8-,8;0),>-,AI.-$/$??.78;;>0.0.BPR),>-V)?. O)- /., $ DEF" -.*$?,-.-, m0 7>%,>-%)0/?7)I?%87)%$,., $ #.%/)% 5?%X,,.J8* V.$,.;A-9<8*Z$=-7/)% 50),>-V.$,.;)-7<?%X,,.;)-78*V.$,.?78*9BY.,.-$77.(8-.,),,-.O$?&808*?>II%.-.0/.0),>-,AI.J 7)-,%.**$0* $ 78;;>0.0.B K)*0[$%/ 3-.(?,)/ 5>I>V%B 08,), (-) DEES9 8* K)*0[$%/ Q8-`[?.0$>? 5>I>V%B08,),(-)DEF"9[)-$;$/%.-,$/7)-,%)*, ?%X,,.J8*V.$,.;)-7.-$78;;>0.0.<;.0 $0*.0)O/$??.O)-%)*,$00$0),>-V)?.('-(.%,?.?80*.0$DEF"B 2.4 Feltarbeid og dokumentasjon P:.;0.[)-(.%,)-V.$/.,V%$,,*&.008;('-,$.,I)-8;*)0*.-B:8O./7)-,%.**$0*.0V%.>,('-,"EBMJ FBS</)VX/.8;-X/.0.$'?,]->0/,:);;)-7%.$O/)%.0<?);,Q&'-7?\,-$0<#)*.-'A)8*I)-,$.-)O FE

11 RøstøyaogStormyrableundersøkt.IpraksisblefeltarbeidsdelentildetkommunalekartleggingsJ oppdragetgjennomførtidenneperioden.den bledetsåsøktetternarreglyeiindre deleravvinjefjorden,mensområderpåvestsidenavreinsjøenbleundersøkt somleddi kartleggingavkystfuruskog. FeltarbeidetimånedsskiftetaugustJseptembervarpregetavoverveiendepentvær,menmedlitt frostpååpnepartiernatttil1september.den17novembervardetetparplussgrader,gråværmed spredtehaglbygerogettyntsnø(hagl)lagoppepåsnaufjellet.forholdenevargjennomgåendegode foråregistrerelavogmoseriheleperioden.detmesteavkarplanterlotsegogsåfangeopp,men kartleggingenevargenereltforseintpåårettilåregistrereforeksempelmangeorkideerogunder tureninovembervarogsåmyeavbregnerogurtervisnetned.høsten2013varenganskedårlig soppsesong(troligvardetfortørtiperioder),menenkeltefunnavnoeinteresseblegjortbådei kulturlandskapet,skogogpåmyr. IMeldalogOrkdalbleifeltarbeidetmedfokuspåslåttemarkihovedsakutført15J16.7,menen lokalitetbleioppsøktførst7.10.pådetofeltdageneijulivardetlittnedbør,menfordetmeste oppholdsvær,ogtidspunktetogværforholdenevargodeforåregistrerekarplanter,menlitttidligi forholdtilforekomsteravbeitemarksopp.ogsåidissekommunenevarhøstenpregaavlitenedbør, ogdetbleiikkegjortinteressantesoppfunnioktober. Underfeltarbeidethardetblittsamletinnbeleggavrødlistearterogandreregionaltsjeldnearter. DisseeroversendtBotaniskMuseumiTrondheimellerOslo.Øvrigeinteressanteartsfunnvilogså bligjorttilgjengeligpåartskartviainnleggingiartsobservasjonerellergbifjnodentilbiofokus (BAB).Navnebrukforarteneerbasertpåvanlig,gjeldendenavnsettingogsystematikkfordeulike artsgruppene. 11

12 3 RESULTATER NårdetgjeldergenerellbeskrivelseavnaturmangfoldetiHemnekommunesåvisesdettilAune (1976)ogHoltan(2011)sineomtaler.IdennerapportengisbarekortfattedebeskrivelseravunderJ søkteområderogmerdetaljertviktigenaturtypelokaliteteroginteressanteartsfunngjortpådisse. SomnevntfinnesenrekkeenkeltståenderapportersomomtalernaturmangfoldetiMeldalog Orkdalkommuner,mendisselistesikkeoppher.DethenvisestilnettdatabasenNaturbasefor generelleopplysningeromnaturmangfoldetidissekommunene.demestrelevanteundersøkelsene somangårkulturmarkerdeupublisertenotatenetilgrefstad(2009)ogborchsenius(2013),som beggeinneholderartslisterogendelrelevanteopplysningerombrukshistoriefordeenkeltelokalij tetene. 3.1 Hemne kommune Naturtypelokaliteter i Hemne Itabell1undereralleregistrertenaturtypelokaliteteriHemnekommunei2013listetopp.Ialter detsnakkom25lokaliteter,menflereavdissehartidligereværtregistrert.bådemagerøya,områj detrundtstrenggardsvatnetmv,bjørksætrinogdyrbeinliknubbenvargamle,ganskestoreogsvært grovtavgrensedelokaliteterinaturbase.ogsårøstøyaogstormyraharværtganskestoreoggrovt avgrenset,menfordisseerbaremindrepartierreinventert.magerøyablereinventertogvesentlig merpresistavgrensetavholtan(2011),menernåsomleddimerdetaljerteforvaltningsbehov splittetytterligereopp. Tabell1.KartlagtenaturtypelokaliteteriHemnekommunei2013.Lokalitetsnummererdetsammesom benyttetidatabasennatur2000,ogfaktaarkfordissevisesivedleggii.noenavlokalitetenehartidligere værtkartlagtogharliggetinneinaturbaseogfordisseerdetgamlenaturbasenummeretoppgitt.arealer idekar. Naturbasenr Nr Navn Naturtype Areal Verdi 1 Røstøyasørøst Naturbeitemark 33 A 2 Magerøya:Engernordforgården Naturbeitemark 6 B 3 Magerøya:Sørvestligsteeng Naturbeitemark 2 C 4 Magerøya:Sentraleenger Naturbeitemark 41 B 5 Magerøya:Parken Parklandskap 12 C BN Bjørksætrin Slåttemark 19 A BN Strenggardsvatnetnord1 Rikmyr 2 C BN Strenggardsvatnetnord2 SlåtteJogbeitemyr 98 B BN Strenggardsvatnetnord3 Rikmyr 54 B BN Strengvatnetnordøst Rikmyr 7 C BN Strengvatnetnord Rikmyr 19 C BN Strengvatnetsør Rikmyr 86 C BN Strenggardsvatnetsør Rikmyr 52 C BN Strenggardsvatnetvest Våtmarksmassiv 67 C BN Strenggardsvatnetnordside Rikmyr 22 B 16 Hammarkleivsætrasør1 SlåtteJogbeitemyr 2 B 17 Hammarkleivsætrasør2 SlåtteJogbeitemyr 22 B 18 Gammalbudalen Gammelbarskog 166 A 19 Hammarkleivsætra Naturbeitemark 22 B 12

13 Naturbasenr Nr Navn Naturtype Areal Verdi BN Dyrbeinliknubbensør Sørvendtebergograsmarker 17 C BN Dyrbeinliknubben Kalkrikeområderifjellet 15 B BN Stormyra:Tjønnan Kystmyr 116 B 23 Kjørsviksætrinsørøst Gammellauvskog 2 C 24 Reinsjøensørvest1 Gammellauvskog 60 B 25 Reinsjøensørvest2 Gammelbarskog 44 B 26 Vinjeøra:Vinjelia Rikedellauvskog 109 A Sum:26lokaliteter 1095 Tabell2.OversiktoverregistrertenaturtyperiHemnekommunefordelt pånaturtypeogverdi. Naturtype Antall A B C Rikmyr Rikmyr Kystmyr Våtmarksmassiv Kulturlandskap Slåttemark SlåtteJogbeitemyr Naturbeitemark Parklandskap Ferskvann/våtmark Sørvendtebergograsmark Skog Rikedelløvskog Gammelbarskog Gammellauvskog Fjell Kalkrikeområderifjellet Sum

14 3.1.2 Magerøya 1.Tidligeregenerellenaturdataomøya Holtan(2011,side53J56)haddefølgendebeskrivelseavøyaogavgrensetnaturtypelokalitetder (somomfatteromtrentsammearealsomdetrehovedlokalitetenesombleutskilti2013); Områdebeskrivelse Innledning:BeskrivelsenerlagetavDagHoltaniapril2012,basertpåegetfeltarbeid sammenmedmartingeorghansen. Geografiskplasseringognaturgrunnlag:LokalitetenliggerpåsørsidaavMagerøyaheltnordikomJ munen,ca.1kmvestforgjengstø.avgrensningengjeldergamleslåttejellernåbeitemarkerpåen mindredelavøya(tidligerevarheleøyaavgrensetsomenlokalitetinaturbase,mendetblefor upresist).områdetliggerisørborealvegetasjonssoneogklartoseaniskvegetasjonsseksjon(o2). Berggrunnenertrivial,medstortsettgneisbergarteroggranitter. Naturtyper,utformingerogvegetasjonstyper:OmrådetførestilD04naturbeitemark,medutforJ mingend04friskfattigeng,sometterfremstad(1997)tilsvarerg4.itilleggersølvbunkeeng(g3) vanligidemestgjengroddepartiene.utoverdetsombleavgrenseti2011errestenavarealetpå øyakystlynghei,delsbeitetogdelsgjengroende.utoverbeitemarkeneerdetmangestederoppj slagavnoksåstorvokstegrupperavtrær,slikatfleredelområderharetutpregethagemarkspreg, bl.a.medstorbjørk,ospogrogn,oggammelhassel(bjørk=d0501,hassel=d0509).merparkpreget (D1302)landskapfinnesvedgården,somogsåinkludererengammelallé(D1303).HererdettreJ slagsomalm(nt),ask(nt),bøk,hestekastanjeogplatanlønn,menogsåeikoghagtorn,allemed grovedimensjoner. Artsmangfold:Plantelivetsynesnånoeutarmet,delsgrunnetenperiodemedopphøribeitemed påfølgendegjengroingogdelsgrunnetenvissbrukavgjødsel.registrertenaturengplantervar blåklokke,blåknapp,blåkoll,engfrytle,finnskjegg,fjellmarikåpe,hårsveve,geitsvingel,kornstarr, prestekrage(sjelden),smalkjempe,tepperotogtiriltunge,menmangeavengenepregesnåsterkt avsølvbunke.brukbartutvikletlungeneversamfunnsermanpåsærligosp,hasselogdelsbergvegj geridemerhagemarkspregededelene,medartersomgrynfiltlav,kystfiltlav,kystnever,lungenej ver,skrubbenever,stiftfiltlavogvanligblåfiltlav.tidspunktetforundersøkelsenvarkanskjedårlig egnettilåfangeoppmangfoldetavbeitemarksopper,mendetbleiallefallfunnetbrunfnokket vokssopp,gråvokssopp,honningvokssoppoglitenvokssopp.mangeandrearter,inkl.rødlistearter, burdefinnes. Bruk,tilstandogpåvirkning:Tidligerevardetaktivgårdsdriftogetomfattendebeitepåheleøya.I dagerdetturismesomutgjøraktivitetenpågården,menmedutegangersauersomgårfritthele året.beitetrykketerimidlertidforlavtpåinnmarka,ogherharogsåværtnoegjødslet. Fremmedearter:Fremmedebartrærogplatanlønnerispredning,troligoverheleøya. Hensynogskjøtsel:Detbestefordebiologiskeverdieneeromområdetikkeutsettesforinngrep somjordbearbeidingellersprøyting.enskjøtselsplansynesheltnødvendigforåfåoppigjenkvalitej tenpåbådebeitemarkeneogkystlyngheienepåøyasomhelhet.viktigetemaerienslikvilvære merogbedrestyrtbeiting,omfattendefjerningavfremmedebartrærplussplatanlønn,dessuten lyngsviing.platanlønnkanbarkes(ogdøretterpåfølgendebeiting),mensbartrærmåfjernesmekaj nisk. Delavhelhetliglandskap:LokalitetenutgjørforsåvidtenviktigdelavkulturlandskapetiHemne,i denforstandatnestenaltdetøvrigearealetmedslåttejellerbeitemarkernåeriensværtdårlig forfatning. 14

15 %)0/?7)I?I%.$.$(8-;)OV.$,$0*</.??>,.0),0),>-,AI.0.-,->.,B60?7.,(-)78;;>0.08;.0;.- )7,$O(-);,$/$*?7&',?.%O.7,%.**.?,$%.0O$??*-)/$/.00.O>-/.-$0*.0<;.08*?X/.,['A?,-..%%. I8,.0?$)%.,(8-(>00)O-'/%$?,./.V.$,.;)-7?8II.-B )+0(')*422'&'('-+88'0:'2-108)M$/0&:'+#)-'+1:1$&'032,+-)/#2,K$2,+*2+8+2+&-+8'$'2+&'$;/8&'0.$1#)2%$0%)/#'2+&4--+)*/8122$1*2+,223$32.1$2)#%-G>/2/OP'+$P11$&'$G N9;&<;OM#<LH>%,>-;)-7?.0*($00.??8;?;XI)-,$.-$8O.-*)0*;8,.7?,.0?$O,>,0A,,.,7>%,>-;)-7 (%.-.?,./.-IX'A)<?\-%$*$00.0(8-)O*-.0?./.0),>-,AI.%87)%$,.,.-BH>0?,;)-7?.0*.-/.-$;8, ;.->,V-./,8*/8;$0.-.0/..0*,AI.IX'A)BY.)0/-.XI0.)-.)%.0.[)-$)%%[8O./?)77>0?,J ;)-7?.0*</O?*);%.8II/A-7./.8*_.%%.-8II*&'/?%./..0*?);(>00BH>0?,;)-7(8-'O-$*V.*-.0J?.-?.*?,8-,?.,,,$%VA*0$0*?;)??.;OIX*)-/.0?.0,-)%,IX'A)<?);,.07.%,.*);%.[>?,>(,.- )0/-.?,./.-BW8-'O-$*.-?,8-.)-.)%)0,)*.%$**);;.%<*&.0*-8.0/.V8-.)%[.$5=//b)-%.2'/)% I.-?B;.//B;.0,./.,$77.[)//.O\-,,-)/$?&80(8-%A0*V-.00$0*[.-<?X%A0*[.$.-/.,0.II.9BeX?'-%$*./.%)O'A)O$-7.-/.,8*?XXO\-.08.;.-8II-$00.%$*I-.*.,?78*?;)-7</.%?(>->?78*<;.0 8*?X08.-$7.-.%)>O?78*B3.0.-.%,.-/.,?0)778;(),,$*,$%$0,.-;./$\-.*->00,AI.-8*(8-.7J?.;I.%%X*>-,.0*.%%.-%X*>-,?78*.-/.,%$,.)OBY.%.-)O7A?,%A0*[.$)O$-7.-(>7,$*8*/.,?);;. *&.%/.-;$0/-.)-.)%;./7>0?,;)-7?.0*<.%%.-?.-/.,;.?,O.%/-.0.-,;)-7B Q<#KK#=#9<;#<L2O)-,.%$?,.)-,.0I%),)0%'00O87?.-0\-*X-/?V->7.,8*.-$?I-./0$0*/.-BP,$%%.** V%./.,-.*$?,-.-,?;XI%)0,.(.%,)OV>?7J_V.-*(>->>,.$[.$)<?8;8*?X.-$?I-./0$0*<?);,%$,, 08-?7*-)0.07.%,.?,./.-<8*?X/.0$?I-./0$0*B2I-./0$0*.0O$-7.-$77.8;(),,.0/..00X<;.0 )-,.0..-IX(-.;;)-?&B FZ

16 Vurderingavskjøtseloghensyn: - Alledenevntefremmedeartene(platanlønn,norskgran,bergfuru)anbefalessystematisk fjernetogsåsnartsommulig.selvomdeennåilitengradutgjørnoenfarefordetstedegne mangfoldet,såvurderesdetsomsannsynligatdevilkommetilågjøredetiframtidenom ikketiltaksettesinn.samtidigvilkostnadenemedfjerningbareøkemedtiden. - Fjerningavhjemmehørendetreslagerogsåaktuelt,mendaprimærtikantsonermotkulJ turmarksengogeventueltkunstmarkseng.detteerviktigstforbjørkogdelsrognogmindre påkrevdforandretreslag,menospbørfjernespåinnmarka(menderimotsparespåutj marksområdene). - Viktigereenndettefornaturverdieneergodhevdiformavhusdyrbeite,ogdagensbrukav villsauvirkerisåmåtesometgodtopplegg.nedbeitingenavengenepåsommerenvirker ganskegod,menslyngen(ogtrær)imindregradharblittbeitetogselvpåinnmarksbeitene erdetbiologisksettbarepositivtmedøktbeitetrykk.øktbeiting,ogsåivinterhalvåret, haddederforværtønskeligforåbedredette,idengraddetdyrevelferdsmessigogpraktisk settlarseggjennomføre. - Beitepusserharvisstnokværtvurdertsometsupplement,menutfrastrukturpådagens engersåvirkerdetteikkesærlignødvendig(riktignoklitttuetestrukturnoensteder,men detvirkersomomhusdyrenenåsnareregradvisredusererdisse).deterdabedreåbruke ressursenepååopprettholdeenhøyogvitalsauebestandpåøya. - Noelokaltoppslagavbjørnemoserpåenger(særligenkeltesomliggerlittskyggefullt)er uheldigogpåsiktkanspesielletiltakforåreduseredetteværeønskelig(manuellbej kjempelse,brukavtyngrebeitedyroglignende). - Sørvestforinnmarksområdet(dvssørforlokalitet3ogvestforlokalitet4)erdetetlauvJ skogsområdemedlågurtpreg,medengoddelosp(delsnoksåstorvokst)oginnslagavhasj sel.detteområdetblenåvurdertåhalittforungskogtilåblikartlagtsomsærligverdifullt, menkanhvisdetbliståendefåhøyereverdi.detanbefalesderforatenvurdereråladette skogholtetfåutviklesegfrittuteninngrep(medunntakavateventuellefremmedearter børfjernes). Figur3.Bergfurusomharetablertsegnaturligiboreal,fattigfuktheipå Magerøya,ganskeopplagtfraetmindre,eldreplantefeltsomkanseesi bakgrunnen.artenersvartelistetmedsværthøyrisikoinorgeogmedgod grunn.hvisdenikkefjernesfradetteområdetmådetforventesatdenbrer segstadigmerutoverøya,særligifattiglyngheiogutpåmyrene. Foto:GeirGaarder. 16

17 Figur4.EkstensivtutnyttetkunstmarksengpånordredelavMagerøya,medtettebestandavganskeung lauvskogrundt.engableunderlitttvilvurdertsomforung,artsfattigogtidligerelittgjødselpåvirket,tilå bliregnetsomkulturmarkseng.overtidvildenlikevelkunneutviklesegtildettehvisdagenshevdmedet godtbeitetrykkogingenformforgjødslingellerjordbearbeidingutføres.foto:geirgaarder Strengen-Hammerkleiv Herbleenopprinneligstornaturtypelokalitet(NaturbaseIDBN )registrertsomslåttemyr reinventert31.8j1.9ogsplittetoppi9nyelokalitetersombaredekkerenlitenprosentandelavden opprinneligelokaliteten.dissenyelokalitetenevarkonsentrerttillisiderogdetåpnedalføreti søndredelavlokaliteten. Sentraleognordredelavopprinneliglokalitetbestårhovedsakeligavfjellhei(lavalpinsone),med vekslingmellomsmårabbepartierogstørrearealmedlesidevegetasjon,samtinnslagavenkelte tjernogsmåinnsjøer,samtsmåmyrer.inordredelkommerdetogsåinnlittskog.detallermeste avvegetasjonenvaravreintkalkfattigkarakter.ingenrikhetsindikatorerbleobservertifjellheia, tiriltungeogsåvidtbjørnebroddvarmestkravfullefunn.hellerikkemyrjogskogsmarkvarsærlig rikeogfattigetyperdominertestort.vedsvarttjørnabledetlikevelpåvistsmåmyrflekkeravinterj mediærogtildelsmiddelsrikkarakter(medbl.a.littbreiulloggulstarr),menarealeneblevurdertå væreforsmåtilåbliutfigurertsomegnenaturtyper.ilisiderherforekomdetogsålittstorbregnej bjørkeskog,mensfuruskogenvarfattigere.samtidigvarikkeskogenidetteområdetspesieltgamj mel,detvarsnakkomfordetmesteordinæraldersfase,medsparsomtmedgaddoglægeroglite grove,biologiskgamletrær. 17

18 Figur5.UtsiktnedmotSvarttjørnafrafjellheiapåsørvestsiden.Littfjellskogmedbjørkogfurustårrundt tjernet,særligpåøstsiden,menavordinærkarakter.småflekkermedrikmyrblesamtidigfunnetnedersti lianærvatnet.foto:geirgaarder. Detvarisøndredelavdengamlelokalitetenatkonsentrasjonenavnaturverdierbefantsegogde nyelokaliteteneerkartlagtbådesomrikmyr,våtmarksmassivog/ellerslåttemyr.troligkandet væreytterligereenogannensmåflekkmedverdifullevåtmarksmiljøerher,menforhåpentligvisble detviktigstefangetoppi2013. Selvomdetvarkonsentrasjoneravrikemiljøerher,såforekomdetogsåidetteområdetengoddel fattigfjellhei(oftefukthei)ogfattigmyr,samtfattige,humuspåvirkedetjern.itilleggvardetlittskog avvarierenderikhet.delsvardetsnakkomganskerikhøgstaudeskog,somkunneværeaktuellfor avgrensningsomverdifullemiljøer(dissebleikkeprioritertspesieltunderfeltarbeidet,ogverdien kommerneppehøyereennlokaltviktig C),menogsånoefattigerebjørkeskog.OgsåfuruforeJ kommer,ogdethartidligereblittpåpektfordengamlelokalitetenatdetvarkvaliteterknyttettil gammelfuruskogiområdet.dettegjelderilitengradinnenfordennesøndredelenavområdet,til detvarinnslagetavfuruforsparsomt,enkanknaptsnakkeomnoefuruskog(istedetvardetglisne holt),ogtrærnevarikkespesieltgroveellerutpregetgamle.tilknyttetselvehammarkleivdalener detderimotsluttetfuruskog,ogsærligskogenpåsørsidenavvinkelentildalen(østforstrenggardsj vatnet)liggerpågrensatilåkunneregistreressomgammelfuruskog.herskalenikkeutelukke forekomstavkrevendegammelskogsarterknyttettildødttrevirkeavfuru. 18

19 Figur6.ResultateravrevidertkartleggingavtidligerenaturtypelokalitetStrengenNHammarkleiviHemne kommune.lysegrønnfargevisergammellokalitet,mensdenyeeravgrensetmedrødstrekognummerer desammesomellersirapporten.nbgjennombekkekløftkartleggingbledettidligereregistrertandre verdifullemiljøeriselvehammarkleivdalen,segaarder(2008) Rødlistearter Underkartleggingenehardetværtengenerellmålsettingatetviktigbiproduktvedundersøkelsene skulleværedokumentasjonavforekomstavrødlistedeogandreinteressanteogsjeldnearter.en forholdsvisdårligsoppsesongredusertedessverremulighetenfordettevesentlig,menenkeltefunn blelikevelgjortinnenforulikeorganismegrupper. IHemnekommunebledetialtgjort18rødlistefunnfordeltpå13arter.Dettevartokarplanter,der deneneiområdet(hvitkurle)antageligerdelvisknyttettilrikeslåttemyrkanter,mensdenandre (alm)erentypiskedellauvskogsart.detblefunnet5rødlistedelavarter,derto(rotnåloggubbej skjegg)helstvokserigammelbarskog,mensdetreandre(skorpefiltlav,kystdoggnåloghvithodej nål)helstvokserigammelogfuktiglauvskog.tilsistkommer6rødlistedesopparter.avdisseertre typiskebeitemarksopp(semsketrødspore,rødnendelutvokssoppogpapillvokssopp),mensdetre andreervedboendesoppdertoerknyttettilfurulæger(furuplettogtyrikjuke)ogdensiste (vedalgekølle)kanvoksepålittulikelæger,menhelstlauvtrær. 19

20 Tabell3.OversiktoverregistrerterødlistearteriHemnekommunei2013. Norsknavn Vitenskapelig,navn Rødlistestatus Forekomst Karplanter Hvitkurle Pseudorchisalbida NT Alm Ulmusglabra NT 2funn(Hammarkleivsætrasør1, Strenggardsvatnetnord2) Observertbl.a.iHammarkleivdalen, ogsåovenforhammarkleivsætra Lav Hvithodenål* Chaenothecagracilenta NT 1funn(Reinsjøensørvest1) Skorpefiltlav Fuscopannariaignobilis NT 4funn(Reinsjøensørvest1,KjørsJ viksætrinsørøst,vinjelia) Rotnål* Microcaliciumahlneri NT 1funn(Gammalbudalen) Kystdoggnål* Sclerophoraperonella NT 1funn(Reinsjøensørvest1) Gubbeskjegg Alectoriasarmentosa NT 1+funn(Reinsjøensørvest1) Sopp Furuplett* Chaetodermaluna NT 1funn(Reinsjøensørvest1) Semsketrødspore Entolomajubatum NT 1funn(Hammarkleivsætrasør2) Rødnendelutvokssopp Hygrocybeingrata VU 1funn(Bjørksætrin) Papillvokssopp Hygrocybesubpapillata VU 1funn(Hammarkleivsætra) Vedalgekølle* Multiclavulamucida VU 1funn(Vinjeølia) Tyrikjuke Skeletocutislenis NT 1funn(Gammalbudalen) SUM 13arter 18funn *Nyartforkommunen 20

21 Figur7RødnendelutvokssoppHygrocybeingrata(VU)påmidtresetervollpåBjørksæN trin.detteerenganskeutbredtbeitemarksoppsomerrelativtsterktknyttettilgamle kulturmarksenger.foto:geirgaarder Figur8GrovoggammelbjørkpåvestsidenavReinsjøen,derhulrommetvedbasisavtreeter voksested for både kystdoggnål Sclerophora peronella (NT) og hvithodenål Chaenotheca gracilenta(nt).foto:geirgaarder 21

22 3.1.1 Kunnskapsgrunnlag for undersøkte områder i Hemne Y.70$0*?*-)/.0$/.078;;>0)%.0),>-,AI.7)-,%.**$0*.0(8-:.;0..-,$/%$*.-.O$?,[8?:8%,)0 5DEFD9BY.?>II%.-.0/.>0/.-?'7.%?.0.$DEF"[)-V./-.,7>00?7)I?*->00%)*.,(8-.07.%,.8;-XJ /.-$?XI)???,8-*-)/),/.,V'--.(%.7,.-.?$.,-.O$/.-,7)-,B2\-%$*(8-8;-X/.,2,-.0*.0J :);;)-7%.$O/)%.0.-/.,?0)778;*)0?7.?,8-.)-.)%?8;V'-8II*-)/.-.?,$%;$//.%?*8//.7J 0$0*<8*7&.-0.8;-X/.,->0/,2,-.0*.0V'-)0,)*.%$*8II$*8//.70$0*5?.%O8;/.,8*?X[.-?7)% O\-.;>%$*X($00.08.;.-9BRX-#)*.-'A)0X.-*X,,8O.-,8*)0*.-$%'I.,)O(XX-<O$-7.-/.,8*?X -$;.%$*),/.00.8II0X-['A/.70$0*BP,$%%.**,$%?$.->0/.-?'7.%?.0.IXO.?,?$/.0)OK.$0?&'.0),., )-.)%[.-8*?X(X-;$//.%?/.70$0*B2>II%.;.0,.0.IXK'?,'A)<O./Q&'-7?\,-$08*2,8-;A-).-)O?XI)??V.*-.0?.,*.8*-)($?78;()0*),/.,$77..-(>00.,*->00%)*(8-X*&'-..0/-$0*.-?8;?7)% O\-.?A0%$*.$00.0(8-.,78;;>0)%,I%)07)-,BW8-'O-$*.-/.,O$7,$*XO\-.7%)-8O.-),/.,,./.7J 0$0*?7)-,.,V)-.?A0%$**&'-[O8-*8/7>00?7)I.0.-8;(8-.78;?,.0)OO$7,$*.0),>-,AI.-$78;J ;>0.0BY.,.-?.%O?)*,.07%)-?);;.0[.0*;./7>00?7)I8;7-$0*(8-.78;?,)O-'/%$?,.)-,.-8* (8-O)%,0$0*?V.[8O<;.0.0V'-O\-.(8-?$7,$*;./X)0O.0/.7)-,.,$(8-O$/?);;.0[.0*B >+83$`G"55&12'$2&'*0+08)*1$2./$,+*2+8'0123$245'$+H'#0' */##30'G?1##'0-+80'2#'& *1$2:/)H/-210CRSFRD:1$&'2 */##'22+-2/#+0&$'/#$%&'$ #'&8/&&'*0+08;)1#2121$'1- #'&#+&&'-)8/&&'*0+08'$ 32,+&'2,'&W'+0)<@'0+0/$&,')2 /8)@$@)2./$Q4$*<)K2'$@$1#/2?0+--.</$&G DD

23 3.2 Orkdal og Meldal kommuner Naturtypelokaliteter i Orkdal og Meldal kommuner IOrkdalogMeldalkommunererdetutarbeida20nyenaturtypelokaliteter(Tabell4).Deflestevar slåttemarker(1ajverdi,11bog4c),menogsånoenfånaturbeitemarker(2bog2c).flereavde eldrenaturtypelokalitetene(grefstad2009ognaturbase)ogtidligerevegetasjonskartlagteområj dene(borchsenius2013)erdeltinnflereimindrelokaliteter.bareenlokalitetvarlagtinninaturj base.mangeavdegamleavgrensningenevarikkekjent,ellersværtgrove(inkludertef.eks.flere ulikenaturtyper).overgangenmotkunstmarksengvarikkealltidliketydeligogvåreresultaterer derforbasertpåetvisstskjønn.nøyaktighetenpåavgrensningeneregneslikevelsomganskegode (+/J20m). Tabell4.KartlagtenaturtypelokaliteteriOrkdalogMeldalkommuneri2013.Enavlokaliteteneliggerinnei Naturbaseogfordenneerdetgamlenaturbasenummeretoppgitt.Arealeridekar(omtrentligeverdier). FaktaarkforlokalitetenevisesivedleggI. Kommune Naturbasenr Nr Navn Naturtype Areal Verdi Meldal 1 JerpstosætraSynstigard Naturbeitemark 1,5 C Meldal 2 Drogsetsætra Slåttemark 4 B Meldal 3 Gjetsten1 Slåttemark 19 B Meldal 4 Gjetsten2 Slåttemark 2,5 B Meldal 5 Gjetsten3 Slåttemark 0,8 C Meldal 6 Gjetsten4 Slåttemark 2 C Meldal 7 Gjetsten5 Slåttemark 0,6 B Meldal 8 Grefstosætranord Naturbeitemark 4 C Meldal 9 Grefstosætravest Naturbeitemark 1 B Meldal 10 Løkken:Haugen:Beitemark Naturbeitemark 15 B Meldal 11 Løkken:Haugen:Gårdstun Slåttemark 1 B Meldal 12 Løkken:Haugen:Slåtteeng Slåttemark 6 C Orkdal 13 Endreliåsen Slåttemark 4,6 A Orkdal 14 Fuggeliåsensør Slåttemark 2 C Orkdal 15 Fuggeliåsenvest Slåttemark 3 B Orkdal 16 Fuggeliåsenøst Slåttemark 13,5 B Orkdal BN Hukkelåsen:slåttemark Slåttemark 6 B Orkdal 18 Lillery1 Slåttemark 1 B Orkdal 19 Lillery2 Slåttemark 9,3 B Orkdal 20 Søvasslia:Bakksætra Slåttemark 6,8 B Sum:20lokaliteter Vegetasjon og artsmangfold VegetasjonenibådeslåtteJognaturbeitemarkslokaliteteneharoverveiendedominansavsvak lågurtkulturmarkseng(t4j2),menogsåsvaklågurtkulturmarksfukteng(t4j6)utgjørstørreareal. Littrikerevegetasjon(lågurtkulturmarksengT4J3)finnesietparavlokalitetene.Ogsånoeeldre kunstmarkseng(t3j3)derdetetterlangtidharetablertsegenvissnaturengvegetasjonervalgtå inkludereienkelteavlokalitetene. Vanligforekommendeengplanterislåttemarkenevaraurikkelsveve,blåklokke,engsyre,finnskjegg, firkantperikum,flekkmarihånd,gulaks,harerug,hvitbladtistel,hvitmaure,hårsveve,jonsokkoll, 23

24 legeveronika,tepperot,prestekrage,rødkløver,rødknapp,ryllik,skogmarihånd,skogstorkenebb, småengkall,sumpmaure,sølvbunke,vanlignattfiologøyentrøstjarter.mindrevanligeellersparj somtforekommendevarbl.a.dunhavre,dunkjempe,dvergjamne,gjeldkarve,grovnattfiol,kattefot, marinøkkel,smalkjempeogstorblåfjærogsølvmure(flereavdisseerbasekrevende).rødlistearten hvitkurle(nt)bleiregistrertpåendreliåsen(etparind.),søvasslia:bakksætra(ca20ind)ogien rikmyrkantnærdrogsetsætra(ikkekartlagtsomlokalitetavosssidendenlåutenforregistreringsj området).einererganskevanligiendelavengene,itilleggtiloppslagavbjørk,rogn,granogfuru. Detbleiikkeregistrertbeitemarksopper,antageligsomenkombinasjonavfeltarbeidtidligpå sesongenoggenereltugunstigekartleggingsforhold(ikkeslåttog/ellertjuktstrølag).påendreliåsen erimidlertidetfunnavrødnendelutvokssopp(vu)registrertavharaldjohnseni2004(artskart, beleggvedntnujvitenskapsmuseet). Figur10EndreliåseniOrkdalutmerkasegsomdenmestartsrikelokalitetenunderkartleggingaiMeldalog Orkdal.Engaharikkeværtslåttpåendelår,menlokalitetenbleiallikevelvurdertsomANsværtviktigpå bakgrunnavatdenerenrelativtstorslåtteengmedethøytantallnaturengarter(>30arter),deriblant hvitkurle(nt)ogrødnendelutvokssopp(vu).iforgrunnenliggerentidligeregrønnsaksåkerderdetovertid haretablertsegendelprestekrage,småengkallogvanlignattfiol,ogdenneerinkludertilokaliteten.foto: SteinarVatne. Andreinteressanteogrødlistaartersombleiregistrertiforbindelsemedfeltarbeidetvarensvært grovalm(nt)påhukkelåsenmedbl.a.noelungenever.denerantageligtidligereregistrertsom naturtypelokalitet(nr ),menikkelagtinninaturbase.viderebleidetregistrertgråsotj beger(nt)pånordsidaavengammaltømmerbygningpågårdenogduftbrunpiggpåbarstrøunder eigran(ca.150mnforgården).oversiktoverrødlisteartervisesitabell5. 24

25 Tabell5.Rødlistearterregistrertunderfeltarbeideti2013ogtidligerefunnavrødlistearterinnenlokalitetene. Norsknavn Vitenskapelignavn Rødlistestatus Forekomst Karplanter Hvitkurle Pseudorchisalbida NT 3funn(Søvasslia:bakksætra,Endreliåsenog observertnordfordrogsetsætra) Alm Ulmusglabra NT 1+observertrundtHukkelåsen Lav Gråsotbeger Cypheliuminquinans NT 1funn(tømmerbygningpåHukkelåsen) Sopp Rødnendelutvokssopp Hygrocybeingrata VU 1funnregistrertiArtskart(Endreliåsen) SUM 4arter 6funn Medunntakavnyseryllik(innført,menikkesvartelista)somforekommerienkeltetidligereoppdyrJ kaenger,vardetgenereltliteinnslagavfremmedearter.honningknoppurt(hijhøyrisiko)har spredtsegfraetblomsterbedoglittutiengapådrogsetsætra,oghervarogsånoeinnplantamatj gressløk(sejsværthøyrisiko).lerk(kanskjeeuropalerkjse)erplantainnvedsøvasslia:bakksætra, ogflerefrøplanterbleiobservertinnenlokaliteten.detkanellersnevnesatikkestedegnesorterav granerplantainniartsrikeengarealerpåfuggeliåsen Generelt om tilstanden til lokalitetene Deflesteregistrerteslåtteengenevirkaikkeåhaværtihevdpåfleretiår,verkenmedslåtteller beite.unntaketvartoslåtteenglokaliteterpåhaugen(lok.11og12)ogtoengerpågjetstein(lok.5 og6),derdelerellerheleengenefremdelesblirslått.bareienlokalitet(søvasslia:bakksætra,lok. 21)vardetbuskoppslagavbetydning,mendeandrebarogsåpregavfraværendehevd,vedf.eks. stortinnslagavgjengroingsarter,ujevneforekomsteravengplanterogtjuktstrølag.undersøkelser aveldreflyfoto(år1937j1964)pånettsidawww.norgeibilder.noantyderatflereavlokalitetenehar værtjordbearbeidaidenneperioden(fig.10).pågjetsten,hukkelåsen,lilleryogfuggeliåsenvistes f.eks.teiginndelingavinnmarkaogtydeligeskillermellomoppdyrkaeng/åkerogengkant,ogiett tilfelle(haugen)ogsåkornstakker.inoenavtilfellenefantesennoksåriknaturengvegetasjonpå tidligereoppdyrkamark,ogerinkludertinaturtypelokalitetene.engkanter,åkerholmeroggrunnj lendtebergerantageliglitepåvirkaavoppdyrking,ogutgjordeoftedemestartsrikepartieneavei eng.slikekantsonervarimidlertidsterktredusertpga.gjengroingogtilplanting.tilstandentil slåtteengeneergenereltsvakogstårifareforåfåsterktredusertverdi,ogiverstefallgåtaptom ikkeskjøtselensnarestgjenopptasiformavslått(evt.beiting).allikevelhardeflesteetgodtrestauj reringspotensial,ogenkeltelokalitetervilkunneøkeiverdiomskjøtselengjenopptas. Naturbeitemarkslokalitetenebarogsåpregavlignendeforhold(harværtslåtteengerogtildels tidligereoppdyrka),mendevargenereltibedrehevdennslåtteengene.rikmyrlokalitetenved Hukkelåsenkanhaværtbruktsomslåttemyr,mendenbarlitepregavdetidag.Tilstandentil dennevarrelativtgod,mennoekratterpåveiinnfrakantene. 25

26 Figur11.Flyfotofra1937( teiginndelingogtildelstydeligovergangfraoppdyrkaeng/åkerogsmalekantsonersomikkeer pløyd.overtidharenganskerikengvegetasjonetablertsegidegamlekunstmarksengene.storn partenavdissebleiderforregistrertsomnaturtypelokaliteter(lok.3,4og5,seavgrensning vedleggi)i2013.kantsonenevarganskeutsattforgjengroing,menutgjordesomregeldemest artsrikedeleneavengene.mangeavdeandreregistrerteslåttenogbeitemarkslokalitetenehadde lignendebrukshistorie Oppfølging skjøtsel og behov for kartlegging Vianbefaleratslåttemarkslokalitetenehevdessomtradisjonelleslåtteenger,dvs.medårligslåttpå seinsommerenmedskjærenderedskapogfjerningavhøyet,gjerneetteretpardagersbakketørk ellerhesjing.deterviktigatkantsonersomharengvegetasjonryddesframogblirslått,dadissekan utgjøredemestartsrikepartieneavlokalitetene.litentraktormedknivbjelkeslåmaskinvilkunne brukespåenkelteflatearealer,menellersviltohjulsslåmaskinværedetnyttigsteredskapet,og helstljåslåttderenikkekommertilmedslåmaskina.omslåttikkeeraktueltågjennomføre,kan beitingværeenegnamåteåholdeslåtteengeneihevdpå,noesomeråforetrekkefremforatde grorigjen.lokaliteten(e)(evt.ogsåtilgrensendeengareal)børdagjerdesinnogbeitesnedminstto gangeriløpetavsesongen.sambeitemedfleredyreslagvilværepositivt.størrearealerkanmed fordeldelesinniflereskifter.overtidvildettemedføreatvegetasjonsstrukturenendresogenkelte arter(bl.a.orkideer)gårut,oglokalitetengårovertilnaturbeitemarkd04. Naturbeitemarkslokalitetenekanfortsatthevdessomdegjøridag,gjernemednoehøyerebeitetJ rykk.iflereavlokaliteteneerdetbehovforååpneopppartiermedtetttrejellerbusksjikt. DeterutarbeidaskjøtselsplanerforlokaliteteneEndreliåsenogBakksætrapåbakgrunnavfunnav rødlistearterogatgrunneierneerinteressertiågjenopptahevden(sevedleggiii).degenerelle skjøtselsanbefalingeneinaturtypebeskrivelsene(vedleggi)kanogsåbenyttes,menvianbefalerat detutarbeidesskjøtselsplanerfordeandrelokaliteteneførskjøtselstiltaksettesigang. EnspesielloppmerksomhetrettestilinnmarkenepåKroksæterJFuggeliåsen,Lillery,Gjetstenog Hukkelåsen,sombeståravrelativtstorearealermedslåtteengersomerlitepregaavmoderne jordbruk.detfinneshersannsynligvisfleresmå,artsrikeengarealer/kantsonersomikkebleifanget opp,elleravulikegrunnerikkebleikartlagtsomnaturtype(r)underfeltarbeidet.detvilderforvære positivtomslikeskjøttespåtilsvarendevissomregistrertenaturtypelokaliteter.bestavaltville væreatallinnmarkapådissegårdeneblirslåttpåtradisjoneltvis,ogutenjordbearbeidingog gjødsling.selvomdetmesteseruttilåværepløydiløpetav1900jtallet(jf.flyfoto fleresmåbj,kanskjeajlokaliteter,vedgjenopptatthevd.slåttvilværedenbestehevdformen,men somnevntovenforkanetalternativværeågjerdeinnstørreområderogbrukedetsombeite. 26

27 Underfeltarbeidetbleidetogsånotertandrenaturtypersombørkartlegges.Dissevar: J J J ForekomsteravrikmyrogslåttemyrvedDrogsetsætra(Meldal).Funnavbl.a.hvitkurle(NT). Slåttemyr/rikkildemyrpåHukkulåsen(Orkdal).Flerekravfullemyrplanter. GammalgranskoglangsLakselvamellomDrogsetsætraogLaksøybygda(Meldal).Hervar detsettlittdødvedavgrovedimensjoner,noenhøystubber,sparsomtmedeldreløvtrær, fuktigjnordvendtognærhettilbekkedrag.potensialforbl.a.rødlistearteravlavogvedboj endesopp. 27

28 4 KILDER Artsdatabanken2013.Artskart. Aune,E.I.1969.VegetasjonogfloraiHemneogSnillfjord,SørJTrøndelag.Blyttia27:194J202. Aune,E.I.1976.BotaniskeundersøkingarisambandmedgeneralplanarbeidetiHemnekommune, SørJTrøndelag.DKNVSJmuseet,rapportbotaniskserie Borchsenius,R.2013.KartleggingavslåttemarkiMeldalogOrkdalkommuner.Upublisertnotat. Direktoratetfornaturforvaltning2007.KartleggingavnaturtyperJVerdsettingavbiologiskmangJ fold.dnjhåndbok132.utgave2006(oppdatert2007). Direktoratetfornaturforvaltning2013.Naturbase Fylkesmannen i SørJTrøndelag, Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap J SørJ Trøndelagfylke.Vedlegg. Gaarder,G.1992.VegtilTjeldbergodden.Temarapportflora,faunaognaturvern.ØKOMODrapport 1992:6. GaarderG.2008.NaturverdierforlokalitetHammarkleivdalen,registrertiforbindelsemedprosjekt Bekkekløfter2007,SJTrøndelag.NaRINfaktaark.BioFokus,NINA,Miljøfagligutredning. Gaarder,G.2012.RevisjonavDNJhåndbok13 utkasttilnynaturtypeinndeling.miljøfagligutredj ningnotat2012:2.26s. Grefstad,R.2009.KartleggingavslåttemarkiMeldalogOrkdalkommuneri2004,2007og2009. Upublisertrapport,27s Halvorsen,R.,Andersen,T.,Blom,H.H.,Elven,R.,Erikstad,L.,Elvebakk,A.,Gaarder,G.,Moen,A., Mortensen,P.B.,Norderhaug,A.,Nygaard,K.,Thorsnes,T.,Ødegaard,F.,Mjelde.M.,Norderhaug, K. J Inndeling av økosystemyhovedtyper i grunntyper (bunny og marktyper). Naturtyper i NorgeBakgrunnsdokument5:1J80. Holtan, D Supplerende naturtypekartlegging i Hemne kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport2012:22.75s. Kristiansen,M.E.V.,1994.NasjonalregistreringavverdifullekulturlandskapJSørJTrøndelagfylke, FylkesmanneniSørJTrøndelag,Miljøvernavdelingen,Rapport6J1994. Kålås,J.A.,Viken,Å.,Henriksen,S.&Skjelseth,S.(red.)2010.Norskrødlisteforarter2010.ArtsdaJ tabanken,norway. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Moen,A.1983.MyrundersøkelseriSørJTrøndelagogHedmarkiforbindelsemeddennorskemyrreJ servatplanen.k.norskevidensk.selsk.mus.rapp.bot.ser.1983j4:1j138 Oldervik,F&Stenberg,I kV kraftleidning,tjeldbergodden Trollheim.TilleggsvurdeJ ringforfloraogfaunagrunnapåfeltarbeidvåren2005.miljøfagligutredningrapport2005:28. Vatne,S.ogGaarder,G.2013a.SkjøtselsplanforBakksætraslåttemark.ØkologVatneNotat4J s. Vatne, S. og Gaarder, G. 2013b. Skjøtselsplan for Endreliåsen slåttemark. Økolog Vatne Notat 2J s. 28

29 5 VEDLEGG LOKALITETSBEKRIVELSER 67,0$,%$&#$,&"0$%$,8/*+$4,8('#((4',834,9-$4,$%'$*#,4$+"&#4$4#, %(#14#:)$*3'(*"#$#; 5.1 Faktaark for lokaliteter i Orkdal og Meldal kommuner N0$1/#%'%;b.-I?,8?\,-)2A0?,$*)-/9'-:#2 MG,OU/*1-+2'2'0C$@&1,8$'0)0+08;*1$28$300-18OP+)-+0*G0/DG MG:OU/*1-+2'2'0,1$2+-&'-)1,('+21;$')2'0)-%22c('+2'53))1/88$1)'2-%+8<'0G>/2/O?2'+01$B120';_GFSGFT 31%4-%78'LR),>-V.$,.;)-7YEG O%U0-F#6&L?O)7%X*>-,V.$,..0*5cGJDBD9 P0+1#$$L J'/%+M'$$LTBFEBDEF"5?$?,.9 )'+$-#"'/+' V66/':6#6&LQ.?7-$O.%?.0.->,)-V.$/))O2,.$0)-4),0.IXV)7*->00)O.*.,(.%,)-V.$//.0 TBFEBDEF"<$(8-V$0/.%?.;./7)-,%.**$0*)O?%X,,.;)-7$=-7/)%8*#.%/)%78;;>0.IX8II/-)*(-) #.%/)%78;;>0.BQ.()-$0*?,$/?I>07,.,8*,$%?,)0/.0IX.0*)O)-08.>.*0)(8--.*$?,-.-$0*)O I%)0,.-8*?8IIB@87)%$,.,.0.-7)-,%)*,)OK)*0[$%/3-.(?,)/$DEEG8*DEET53-.(?,)/DEES9</) ;./1JO.-/$<;.0O)-$77.%)*,$00$0),>-V)?.B#./V)7*->00$0A,,(.%,)-V.$/8*.0/-)[.O/(8-;.-V.?7-$O.%?.00X8;)-V.$/)B )'/#&&'6S'%0&61%4-&-466/1&L@87)%$,.,.0%$**.-?'-$#.%/)%78;;>0.<`)Z7;?'-O.?,(8-qBY.0 8;(),,.-.0?'-O.0/,.0*O./,>0.,IXb.-I?,8?\,-)BY.0*-.0?.-;8,;.-8II*&'/?%).0*8* %'O?78*<8*.-%$,,$00?7-.07)$(8-[8%/,$%3-.(?,)/5DEES9?$0)O*-.0?0$0*BQ.-**-> )%7?I),J [8%/$*(A%%$,<;./.,,A0,;8-.0./.77.8O.-B 31%4-%78'-W4%U0-F#6&'-0&"'&'%1+M06+%78'-LR),>-,AI.0.-?),,,$%V.$,.;)-7IXV)7*->00)O /)*.0?[.O/<;./>,(8-;$0*?O)7%X*>-,?%X,,..0*5cGJDBD9.-%+F16&U0/:L3-.(?,)/5DEES90.O0.-V%B)B.0*?8%.$.<%.*.O.-80$7)<-'/?O$0*.%<[)-.->*<*>%)7?< (&.%%,$;8,.$<?78*?,8-7.0.VV<&80?8778%%<?;X.0*7)%%<V%X7%877.8*,.II.-8,BW%.-.)O/$??.V%.$8*?X?.,,$DEF"$,$%%.**,$%('%%V%8;<-A%%$7<&8-/V\-<?'%OV>07.<.0*7-)0?;8?.<[X-?O.O.BR8.($-7)0,I.-$J 7>;8*0A?.-A%%$757)0,?80.0;8,O.$.09V%.$8*?X-.*$?,-.-,Be8,.0?$)%.,(8-7-.O.0/.8*-'/%$?,) V.$,.;)-7?8IIO$-7.-?O)7,B )-4$W%#/+%16:0&8L"#-$6#6&L3-.(?,)/5DEES9?7-$O.-),.0*)V%.$?%X,,8*.,,.-V.$,))O?)><8*/., O$-7.-?8;),,$%?,)0/.0/)O)-*)0?7.*8/BPDEFDJF"V%.$/.0$;$/%.-,$/V.$,))O7A-8*/.,V%.$ DS

30 tilleggsforamedrundball,noesomharforårsaketnoetråkkslitasjeoggjødselpreg(dettepartieter nåutelattfralokaliteten).denvarogsåslått(ellerbeitepussa)oggrasethaddeblittliggendeigjen. Tilstandensåderfornoedårligutvedbefaringstidspunktet. Fremmedearter:NyseryllikerinnførttilNorge,menerikkepåsvartelista(2012). Delavhelhetliglandskap:LokalitetenerenavfleresetervollerpåJerpstosetrenesomblirbrukt sombeitemark. Verdivurdering:Lokalitetenharhøyverdipåstørrelse(ca1,5daa),menantageliglavverdipå tilstandogartsmangfold.deternoeusikkerhetvedverdivurderingen,meninntrykketvedbefaringa varattilstandenvarganskeredusertsomfølgeavendrahevd.denfårderforcjverdi(lokaltviktig), mendetermuligattilstandenkanforbedresomdenskjøttessombeskrevetnedenfor. Skjøtseloghensyn:Beitingeriutgangspunktetenegnamåteåhevdeenga,omdenbeitesaven ellertogangeriløpetavsesongen.ifuktigeperioderkanimidlertidstorfeskapestortråkkslitasje, ogtilleggsforingbørunngåsomengaskalopprettholdesinverdi.slåttmedtohjulsslåmaskinerogså positivt,mendeteravgjørendeatgrasetfjernesfraenga(gammaltgraserugunstigforengplanter ogbeitemarksopp).detbørtashensyntillokaliteteniforbindelsemedbrukavtilgrensendefulldyrj kaeng,slikatdenikkegjødslesellersprøytes.andrefysiskeinngrepbørunngås. Litteratur: Grefstad,R.2009.KartleggingavslåttemarkiMeldalogOrkdalkommuneri2004,2007og2009. Upublisertrapport,27s Lokalitet2Drogsetsætra(Nylokalitet)VerdiB Lokaliteten(rødavgrensning)ogblåprikkviserfunnavhvitkurle(NT)islåttemyrkant. T.v.:Tørrere,artsriktpartimedmyeoppslagnedenforgamleseterhuset. T.h.:Næringsriktpartilangsfuktdrag.Foto:SteinarVatne Naturtype:SlåtteengD01 Utforming:Svaklågurtslåtteeng(D0115) Mosaikk:Svaklågurtslåtteeng70%,svaklågurtslåttefukteng30% Feltsjekk: (siste) 30

31 31 Beskrivelse Innledning:BeskrivelsenerutarbeidaavSteinarVatnepåbakgrunnavogegetfeltarbeidsammen medgeirgaarder ,iforbindelsemedkartleggingavslåttemarkiorkdalogmeldalkomj munepåoppdragframeldalkommune.lokalitetenertidligerekartlagtavragnhildgrefstad (Grefstad2009),davurdertåhaAJverdi,mendenvarikkelagtinninaturbase. Beliggenhetognaturgrunnlag:LokalitetenliggernordvestiMeldalkommune,sørforRingavatnet oglaksøybygda.denomfatterdenslaktsørvendtesetervollenpådrogsetsætra,somgrensermot blåbærbjørkeskogogtresattmyr.berggrunnenbeståravfyllittoggråvakke,medettyntlagav morenematerialover. Naturtyper,utformingerogvegetasjonstyper:Naturtypenerslåttemark,ogutformingaersvak lågurtslåtteeng(t4j2.1),medetmindrepartiavsvaklågurtslåttefukteng(t4j6.1)sentraltogvesti enga. Artsmangfold:Grefstad(2009)nevnerbl.a.gulaks,jonsokkoll,øyentrøstJart,firkantperikum,hvitJ veis,engfiol,ryllikogsmåsyre.i2013bleidetidemestartsrikepartieneitilleggsettharerug,seterj gråurt,tepperot,prestekrage,skogstorkenebb,gullris,legeveronika,engfrytle,vanlignattfiol, skogmarihånd,finnskjegg,småengkall,fjelltimoteioghvitmaure.ietfuktigdragmidtpåengaog vestovererdetstørredominansavsølvbunke(tildelstuedannende),mednoebrennesleogtyrij hjelm.detbleiikkesettbeitemarksopp,mendemermagreogtørrepartienekanhapotensialfor krevendearter. Bruk,tilstandogpåvirkning:Nårsetravaridrift,vardenantageligværtbruktsomslåttemarkog gjødslamedhusdyrgjødsel.volleneriettertidbeitaavsausomgikkfrittiområdet,mendeternå ingenhusdyrsomgåriområdet.grefstad(2009)skriverateiernetokoppigjenslått(tohjulstraktor) oghesjingi2008,ogendelløvoppslagbleidaogsåfjernafraengarealet.kantsonene(2j5m)og engarealmellombygningeneblirikkeslått,ogdeterendelbjørkeoppslag,særlignedenfordet gamleseterhuset.vegetasjonenbærerfremdelespregavatdetharværtetlangtoppholduten hevd/lavtbeitetrykk,ogdeterettydelignæringssigfrafjøset.engaframståraltsåsomganske variertmedgradviseovergangermht.tilstandogartsmangfold. Fremmedearter:Honningknoppurt(HIJhøyrisiko)harspredtseglittutfrablomsterbedetveddet nyeseterhuset,ogdetbleiogsåsettmatgressløk(sejsværthøyrisiko). Delavhelhetliglandskap:Lokalitetenfremstårsomganskeisolertfraandresetervoller,mendet finnesfremdelesresteravslåttemyrkantinærområdet. Verdivurdering:Lokalitetenharhøyverdipåstørrelse(3,7daa).Tilstandenogartsmangfoldet variererendelinnenlokaliteten,derdemestverdifulledeleneharmiddelsverdi.lav/fraværende hevdoverlengretidoggjødselpreginoenpartiertrekkerverdienned,slikatdensamlasettharen svakbjverdi(viktig).verdienvilantageligovertidforsterkesomengaskjøttessombeskrevetnej denfor. Skjøtseloghensyn:Detbesteforslåtteengavilværeårligslåttavhelesetervollen(inkl.kantsoner) påseinsommerenogfjerningavhøyet,gjerneetteretpardagersbakketørkellerhesjing.detanbej falesskjærenderedskap,somtohjulsslåmaskinellerljå.førstnevntevilikombinasjonmedryddesag kunnebrukestilåfjerneoppslagoguønskavekster(småtrær,gresstuerosv.).skogsomkryperinn frakantsonenbørfjernesheltellertynneskraftig.stubbenekappesibakkenivå.omikkeslåtter aktueltågjennomføreanbefalesdetatlokalitetengjerdesinnogbeitesavminstenganghver sommer.detanbefalesatfremmedearterholdesunderkontrolliblomsterbed,ellerfjernes.lokalij tetenbørikkegjødslesellersprøytesogandreinngrepbørunngås. Litteratur:Grefstad,R.2009.KartleggingavslåttemarkiMeldalogOrkdalkommuneri2004,2007 og2009.upublisertrapport,27s

32 Oversiktoverlokalitet3,4og5(Gjetsten1,2og3).Kartgrunnlag:Gislink.no Lokalitet3Gjetsten1(nylokalitet)verdiB Lokalitetensettfraøst.Foto:SteinarVatne Naturtype:SlåttemarkD01 Utforming:svaklågurtslåttefukteng(D0118)ogsvaklågurtslåtteeng(D0115) Mosaikk:svaklågurtslåttefukteng70%ogsvaklågurtslåtteeng30% Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning:BeskrivelsenerutarbeidaavSteinarVatnepåbakgrunnavegetfeltarbeidsammenmed GeirGaarderden ,iforbindelsemedkartleggingavslåttemarkiOrkdalogMeldalkomJ munepåoppdragframeldalkommune.innmarkapågjetstenbleikartlagtavragnhildgrefstad (Grefstad2009),menhennesavgrensning(er)erikkekjent,ogdevarikkelagtinninaJ turbase. Beliggenhetognaturgrunnlag:LokalitetenliggernordøstiMeldalkommune,iLaksøybygda.Den omfatterenlangstraktslåtteengsørvestfortunetpågårdengjetsten.lokalitetenerganskeskarpt avgrensamotulikeskogtyper.berggrunnenbeståravfyllittoggråvakke,medettyntmorenelag over. Naturtyper,utformingerogvegetasjonstyper:Naturtypenerslåttemarkmedutformingenesvak lågurtslåttefukteng(t4j6.1)ogsvaklågurtslåtteeng(t4j2.1). Artsmangfold:Engaharenganskejevnutbredelseavengplantersomprestekrage,grovnattfiol (sparsomforekomst),øyentrøstjart,blåklokke,jonsokkoll,småmarimjelle,rødknapp,rødkløver, gulaks,skogmarihåndogtepperot.marinøkkel,legeveronika,hårsveveogkvastsvevefinneside tørrestepartiene(øvrekantsoner).ifriskereognoemernæringsrikeparti(storedeleravenga)er 32

33 detendelfirkantperikum,skogstorkenebb,hvitbladtistel,mjødurtogenghumleblom.detbleiikke settbeitemarksopp,mendeterantageligetmiddelsgodtpotensialforkrevendeogrødlistaarter, spesieltikantsonene. Bruk,tilstandogpåvirkning:Engahartroligikkeværtslåttpånoenår,noesomvisespåetstort innslagavmernæringskrevendeoghøyvoksteurter(gjengroingsarter),mendeterfortsattetgreit innslagavlyskrevendeengplanter.deternoeoppslagavgran,ogellersbrerstørregranogandre løvtrærseglittinnfrakantene.denertroliglitegjødslainyeretid.påflyfotofra1937 ( engiytterkantene,mensseinere(1953,j58ogj64)virkerdetsomatdetkunerdenøstredelenav engasomharblittpløydopppåny. Fremmedearter:Ingen Delavhelhetliglandskap:Medunntakavdestorearealenemedandreartsrikeslåtteengerpå Gjetsten,erlokalitetenomgittavandrenaturtyper. Verdivurdering:Lokalitetenharhøyverdipåstørrelse(18daa)ognærhettilandrekulturenger. TilstandeneravlavJmiddelsverdi(liteoppslag,menikkeihevd,størstepartenjordbearbeidapå 1900Jtallet)ogartsmangfoldeteravmiddelsverdi(endellyskrevendeengplanter,middelspotenJ sialforrødlistabeitemarksopp,spesieltikantsonene).grefstad(2009)gavengenevedgjetstenaj verdi.etternyttfeltarbeidognyeopplysningerombrukshistoriavurderesverdiensombjverdi (viktig). Skjøtseloghensyn:Detbesteforslåtteengavilværeårligslåttpåseinsommerenogfjerningav høyet,gjerneetteretpardagersbakketørkellerhesjing.detanbefalesskjærenderedskap:lett traktormedslåttebjelke,tohjulsslåmaskinellerljå.omikkeslåttermuligågjennomføre,anbefales detatlokalitetengjerdesinnogbeitesavminsttogangeriløpetavsesongen(dettevildamedføre atlokalitetenovertidgårovertilnaturbeitemarkd04).kantsonenemotskogsomharengvegetaj sjonbøråpnesopp,ogspesieltgjelderdettørrbakkeneinord.granogløvtrærsombrerseguti engabørfjernessnarest.allestubberkappesibakkenivå,slikatdetblirlettåslå.denbørikke gjødsles,sprøytesellerpløyes,ogandrefysiskeinngrepbørunngås. Litteratur: Grefstad,R.2009.KartleggingavslåttemarkiMeldalogOrkdalkommuneri2004,2007og2009. Upublisertrapport,27s Lokalitet4Gjetsten2(nylokalitet)VerdiB T.v.:Lokaliteten(bakkenibakkant)somgrensermotoppgjødslaeng(iforkant). T.h.:Artsriktengpartiikantenmotskog.Foto:SteinarVatne Naturtype:SlåttemarkD01 Utforming:svaklågurtslåtteeng(D0115) Mosaikk: Feltsjekk: (siste) 33

34 34 Beskrivelse Innledning:BeskrivelsenerutarbeidaavSteinarVatnepåbakgrunnavegetfeltarbeidsammenmed GeirGaarderden ,iforbindelsemedkartleggingavslåttemarkiOrkdalogMeldalkomJ munepåoppdragframeldalkommune.innmarkapågjetstenbleikartlagtavragnhildgrefstad (Grefstad2009),menhennesavgrensning(er)erikkekjent,ogdevarikkelagtinninaJ turbase. Beliggenhetognaturgrunnlag:LokalitetenliggernordøstiMeldalkommune,iLaksøybygda.Den omfatterenbakkemedslåtteengsørvestfortunetpågårdengjetsten.lokalitetenerganskeskarpt avgrensamotgjødslaenginedkant(sør)ogungbjørkeskogioverkant(nord).berggrunnenbestår avfyllittoggråvakke,medettyntmorenelagover. Naturtyper,utformingerogvegetasjonstyper:Naturtypenerslåttemarkmedutformingsvaklågurt slåtteeng(t4j2.1). Artsmangfold:Avnaturengplanterfinnesprestekrage,legeveronika,vanlignattfiol,jonsokkoll, småmarimjelle,rødknapp,tepperot,harerug,fuglevikke,blåklokke,følblom,rødkløver,skogmarij hånd,gulaks,tepperot,ognoehårsveve.antageligfinnesdetflerekrevendeengplanter.detkomj merogsåinnendelmjødurt,skogstorkenebb,littkarve(?),grasstjerneblomogtimotei.detblei ikkesettbeitemarksopp,mendeterantageligetmiddelsgodtpotensialforkrevendeogrødlista arter,spesieltikantsonene. Bruk,tilstandogpåvirkning:Engahartroligikkeværtslåttpånoenår,noesomvisespåinnslaget avmernæringskrevendeoghøyvoksteurter(gjengroingsarter),mendeterfortsattetgodtinnslag avlyskrevendeengplanter.deternoeoppslagavbjørkogandreløvtrær,littsmåvoksteinerog ellersbrerstørregranogandreløvtrærseglittinnioverkant.denertroliglitegjødslainyeretid. Påflyfotofra1937( gras),medunntakavensmalstripeioverkant.denserikkeuttilåværepløydoppseinere(1953,j 58ogJ64). Fremmedearter:Ingen Delavhelhetliglandskap:Medunntakavdestorearealenemedandreartsrikeslåtteengerpå Gjetsten,erlokalitetenomgittavandrenaturtyper. Verdivurdering:Lokalitetenharhøyverdipåstørrelse(3,5daa),ogmiddelsverdipåtilstand(lite oppslag,menikkeihevd,størstepartenjordbearbeidapå1900jtallet)ogartsmangfoldeterav middelsverdi(flerelyskrevendeengplanter,middelspotensialforrødlistabeitemarksopp,spesielti kantsonene).grefstad(2009)gavengenevedgjetstenajverdi.medbakgrunninyttfeltarbeidog nyeopplysningerombrukshistoriavurdereslokalitetenåhabjverdi(viktig),menantageligkannye registreringeroggjenopptattskjøtselsombeskrevetnedenforbidratilåøkeverdien. Skjøtseloghensyn:Detbesteforslåtteengavilværeårligslåttpåseinsommerenogfjerningav høyet,gjerneetteretpardagersbakketørkellerhesjing.detanbefalesskjærenderedskap:tohjulsj slåmaskinellerljå.kantsonamotskogioverkantharfremdelesengvegetasjonogbøråpnesopp(2j 5meterinniskogen).Granogløvtrærsombrersegutiengabørfjernessnarest.Allestubber kappesibakkenivå,slikatdetblirlettåslå.omikkeslåttermuligågjennomføre,anbefalesdetat lokaliteten(ogtilgrensendeareal)gjerdesinnogbeitesavminsttogangeriløpetavsesongen (dettevildamedføreatlokalitetenovertidgårovertilnaturbeitemarkd04).detbørtashensyntil lokaliteten,slikatdenikkegjødsles,sprøytesellerpløyesiforbindelsemedbrukavtilgrensende fulldyrkaeng.andrefysiskeinngrepbørunngås. Litteratur: Grefstad,R.2009.KartleggingavslåttemarkiMeldalogOrkdalkommuneri2004,2007og2009. Upublisertrapport,27s

35 Lokalitet5Gjetsten3(nylokalitet)VerdiC Lokalitetenblirslått,ogdetfinnesbl.a.myesmåengkallogblåklokkeienga.Foto:SteinarVatne Naturtype:SlåttemarkD01 Utforming:svaklågurtslåtteeng(D0115) Mosaikk: Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning:BeskrivelsenerutarbeidaavSteinarVatnepåbakgrunnavegetfeltarbeidsammenmed GeirGaarderden ,iforbindelsemedkartleggingavslåttemarkiOrkdalogMeldalkomJ munepåoppdragframeldalkommune.innmarkapågjetstenbleikartlagtavragnhildgrefstad (upubl.notat),damedAJverdi,menhennesavgrensning(er)erikkekjent,ogdevarikke lagtinninaturbase. Beliggenhetognaturgrunnlag:LokalitetenliggernordøstiMeldalkommune,iLaksøybygda.Den omfatterensørvendtbakkemedslåtteengsørvestfortunetpågårdengjetsten.avgrensningaer motkrattskoginedkant(sør)motgårdsveienognoeskjønnsmessigmotgjødslaengioverkant (nord),ogbaserersegitilleggpågamleflyfotoavenga.berggrunnenbeståravfyllittoggråvakke, medettyntmorenelagover. Naturtyper,utformingerogvegetasjonstyper:Naturtypenerslåttemarkmedutformingsvaklågurt slåtteeng(t4j2.1). Artsmangfold:Avnaturengplanterfinnesenganskejevnutbredelsesmåengkall,gulaksogblåklokJ ke,endelvanlignattfiologlittprestekrage.determyeengsyre,ogioverkant(motkunstenga)en delrødsvingel.detbleiikkesettbeitemarksopp,ogpotensialetforkrevendeogrødlistaartervirker dårlig. Bruk,tilstandogpåvirkning:Engablirslåttoghesja,menharfåkrevendeengplanter,mentil gjengjeldhardegodeforekomster.innsåddegrasharspredtseginnienga,ogdeterantagelig gjødslalittmedkunstgjødselinyeretid.flyfoto( jorbearbeidaomkring1930jtallet,ogdeleravbakken(tilgrensendeengareal)ogsåomkring60j tallet. Fremmedearter:Ingen Delavhelhetliglandskap:Medunntakavdestorearealenemedandreartsrikeslåtteengerpå Gjetsten,erlokalitetenomgittavandrenaturtyper. Verdivurdering:Lokalitetenharmiddelsverdipåstørrelse(0,8daa),oglavJmiddelsverdipåtilstand (ihevd,mentidligerejordbearbeidaogantagelignoegjødslainyeretid)ogartsmangfoldeterav lavjmiddelsverdi(noenfåhabitatspesialister,ikke/litepotensialforrødlistabeitemarksopp).grefj stad(2009)gavengenevedgjetstenajverdi.medbakgrunninyttfeltarbeidognyeopplysninger ombrukshistoriafårnålokalitetenunderlitttvilcjverdi(lokaltviktig),menverdienvilkunneøke overtidomdenskjøttessombeskrevetnedenfor. 35

36 Skjøtseloghensyn:Detbesteforlokalitetenvilværeåfortsettemeddagenshevd:årligslåttpå seinsommerenmedtohjulstraktoroghesjingavgraset,mendenbørikkegjødsles,sprøyteseller pløyes.omikkeslåttermuligågjennomføre,anbefalesdetatlokaliteten(ogtilgrensendeengareal) gjerdesinnogbeitesavminsttogangeriløpetavsesongen(dettevilmedføreatlokalitetenover tidgårovertilnaturbeitemarkd04).detbørtashensyntillokaliteten,slikatdenikkegjødsleseller sprøytesiforbindelsemedbrukavtilgrensendefulldyrkaeng.andrefysiskeinngrepbørunngås. Litteratur: Grefstad,R.2009.KartleggingavslåttemarkiMeldalogOrkdalkommuneri2004,2007og2009. Upublisertrapport,27s AvgrensningavLokalitet6og7(Gjetsten4og5).Kartgrunnlag:Gislink.no Lokalitet6Gjetsten4(nylokalitet)VerdiC AvgrensningavLokalitetenliggernærgårdstunetpåGjetsten,dernoeavtilgrensendeengareal blirslåttoghesja,menendelavgrasetblirliggende.ggstårietliteartsrikttørrbakkepartiav lokaliteten.foto:steinarvatne Naturtype:SlåttemarkD01 Utforming:svaklågurtslåtteeng(D0115)ogsvaklågurtslåttefukteng(D0118) Mosaikk:Svaklågurtslåtteeng80%ogsvaklågurtfuktslåtteeng20%. Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning:BeskrivelsenerutarbeidaavSteinarVatnepåbakgrunnavegetfeltarbeidsammenmed GeirGaarderden ,iforbindelsemedkartleggingavslåttemarkiOrkdalogMeldalkomJ munepåoppdragframeldalkommune.innmarkapågjetstenbleikartlagtavragnhildgrefstad (Grefstad2009),damedAJverdi,menhennesavgrensning(er)erikkekjent,ogdevar ikkelagtinninaturbase. Beliggenhetognaturgrunnlag:LokalitetenliggernordøstiMeldalkommune,iLaksøybygda.Den omfatterenlangstraktslåtteenglikeøstogsørfortunetpågårdengjetsten.lokaliteteneret 36

37 områdesomikkebleislåtti2013,ogavgrensningamotslåttarealogmeroppgjødslaengerderfor noeusikker.berggrunnenbeståravfyllittoggråvakke,medettyntmorenelagover. Naturtyper,utformingerogvegetasjonstyper:Naturtypenerslåttemarkmedutformingenesvak lågurtslåtteeng(t4j2.1)ogmotmergjødselpregaengnoesvaklågurtslåttefukteng(t4j6.1). Artsmangfold:Avengplanterbleidetsettgulaks,ryllik,fuglevikke,prestekrage,rødknapp,blåklokJ keogtepperot.ifriskereognoemernæringsrikepartierdetendelfirkantperikum,skogstorkej nebb,hvitbladtistel,mjødurtogbringebær.detbleiikkesettbeitemarksopp,mendeterantagelig etmiddelsgodtpotensialforkrevendeogrødlistaarteridetørre,grunnlendtepartiene. Bruk,tilstandogpåvirkning:Detmesteavengaserikkeuttilåhaværtslåttpåendelår,noesom visespåetstortinnslagavmernæringskrevendeoghøyvoksteurter(gjengroingsarter),særligi nedkantmotskogen.hererdetogsåendelløvoppslag.småpartiermotvestharderimotvært inkludertislåtteninyeretid,ogsåi2013ogharengodtilstand.flekkviserdetfortsattetgodt innslagavlyskrevendeengplanter,spesieltidetørrestepartiene.denertroliglitegjødslainyere tid,meneldreflyfotofra1937j64( etgrunnlendtpartisentraltilokalitetenharværtoppdyrka(kornel.gras). Fremmedearter:Ingen Delavhelhetliglandskap:Medunntakavdestorearealenemedandreartsrikeslåtteengerpå Gjetsten,erlokalitetenomgittavandrenaturtyper. Verdivurdering:Lokalitetenharhøyverdipåstørrelse(ca2daa),oglavJmiddelsverdipåtilstand (noeoppslag,delsdominansavgjengroingsarter,ikkeihevd,størstepartenjordbearbeidapå1900j tallet)ogartsmangfoldeteravlavjmiddelsverdi(flerelyskrevendeengplanter,middelspotensial forrødlistabeitemarksopp,spesieltikantsonene).grefstad(2009)gavengenevedgjetstenajverdi. SelvomnoensmåflekkeravengakommeropppåBJverdi,harresterendearealdårligtilstand,slik atdensomhelhetfårcjverdi(lokaltviktig).omdenskjøttessombeskrevetnedenforbørden imidlertidganskerasktkunnekommeopppåbjverdi. Skjøtseloghensyn:Detbesteforslåtteengavilværeårligslåttpåseinsommerenogfjerningav høyet,gjerneetteretpardagersbakketørkellerhesjing.detanbefalesskjærenderedskap:tohjulsj slåmaskinellerljå.omikkeslåttermuligågjennomføre,anbefalesdetatlokalitetengjerdesinnog beitesavminsttogangeriløpetavsesongen(dettevildamedføreatlokalitetenovertidgårovertil naturbeitemarkd04).kantsonenemotskogsomharengvegetasjonbørtynneselleråpnesheltopp. Allestubberkappesibakkenivå,slikatdetblirlettåslå.Denbørikkegjødsles,sprøytesellerpløyes, ogandrefysiskeinngrepbørunngås. Litteratur: Grefstad,R.2009.KartleggingavslåttemarkiMeldalogOrkdalkommuneri2004,2007og2009. Upublisertrapport,27s Lokalitet7Gjetsten5(nylokalitet)verdiB. Lokalitetenerbakkentilhøyrebakibildet.Iforkantoppgjødsla/fulldyrkaeng. Foto:S.Vatne 37

38 38 Naturtype:SlåttemarkD01 Utforming:svaklågurtslåtteeng(D0115) Mosaikk: Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning:BeskrivelsenerutarbeidaavSteinarVatnepåbakgrunnavegetfeltarbeidsammenmed GeirGaarderden ,iforbindelsemedkartleggingavslåttemarkiOrkdalogMeldalkomJ munepåoppdragframeldalkommune.innmarkapågjetstenbleikartlagtavragnhildgrefstad (2009),damedAJverdi,menhennesavgrensning(er)erikkekjent,ogdevarikkelagtinni naturbase. Beliggenhetognaturgrunnlag:LokalitetenliggernordøstiMeldalkommune,iLaksøybygda.Den omfattereilitasørvendtslåtteenglikenordvestfortunetpågårdengjetsten.dengrensermotmer oppgjødslaengisørogellersmotløvskog.berggrunnenbeståravfyllittoggråvakke,medettynt morenelagover. Naturtyper,utformingerogvegetasjonstyper:Naturtypenerslåttemarkmedutformingsvaklågurt slåtteeng(t4j2.1). Artsmangfold:Avengplanterfinnesbl.a.prestekrage,jonsokkoll,småmarimjelle,rødknapp,teppeJ rot,harerug,blåklokke,føllblom,rødkløver,vanlignattfiol,hvitmaure,gulaks,tepperot,ognoe hårsvæve.antageligfinnesdetflerekrevendeengplanter.detkommerogsåinnnoerødsvingelmot tilgrensendeoppgjødslaeng.detbleiikkesettbeitemarksopp,mendeterantageligetmiddelsgodt potensialforkrevendeogrødlistaarter. Bruk,tilstandogpåvirkning:Engaergansketørkeutsatt.Denvirkerikkeåhaværtslåttpåendelår, mendeterfremdelesetgodtinnslagavlyskrevendeengplanter.deternoeløvoppslagisentrale deleravenga,menmestikantsonenmotskog.denertroliglitegjødslainyeretid.flyfotofra1937 ( engangomkring1930jtallet. Fremmedearter:Ingen Delavhelhetliglandskap:Medunntakavdestorearealenemedandreartsrikeslåtteengerpå Gjetsten,erlokalitetenomgittavandrenaturtyper. Verdivurdering:Lokalitetenharmiddelsverdipåstørrelse(ca0,6daa),lavJmiddelsverdipåtilstand (ikkeihevd,noeoppslag,størstepartenpløydomkring1930jtallet,mentørkeutsattogvirkerikke gjødslainyeretid)ogartsmangfoldeteravmiddelsverdi(flerelyskrevendeengplanter,middels potensialforrødlistabeitemarksopp,spesieltikantsonene).grefstad(2009)gavengeneved GjetstenAJverdi.Medbakgrunninyttfeltarbeidognyeopplysningerombrukshistoriavurderes lokalitetenåhabjverdi(viktig),menantageligkannyeregistreringeroggjenopptattskjøtselsom beskrevetnedenforbidratilåøkeverdien. Skjøtseloghensyn:Detbesteforslåtteengavilværeårligslåttpåseinsommerenogfjerningav høyet,gjerneetteretpardagersbakketørkellerhesjing.detanbefalesskjærenderedskap:tohjulsj slåmaskinellerljå.omikkeslåttermuligågjennomføre,anbefalesdetatlokalitetengjerdesinnog beitesavminsttogangeriløpetavsesongen(dettevildamedføreatlokalitetenovertidgårovertil naturbeitemarkd04).kantsoneneharfremdelesengvegetasjon,ogsålittinniskogen,ogdetbør heråpnesoppganskekraftig.allestubberkappesibakkenivå,slikatdetblirlettåslå.denbørikke gjødsles,sprøytesellerpløyes,ogandrefysiskeinngrepbørunngås. Litteratur: Grefstad,R.2009.KartleggingavslåttemarkiMeldalogOrkdalkommuneri2004,2007og2009. Upublisertrapport,27s

39 Lokalitet8Grefstosætranord(Nylokalitet)VerdiC (lok.nrnasjonaltjf.grefstad: ,menikkeinnlagtinaturbase) Lokalitetenerdenøstreavdetoavgrensningene.Oversiktsbildeavlokaliteten.Foto:Steinar Vatne Naturtype:NaturbeitemarkD04 Utforming:Svaklågurtbeiteeng(D0415) Mosaikk: Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning:BeskrivelsenerutarbeidaavSteinarVatnepåbakgrunnavogegetfeltarbeidsammen medgeirgaarder ,iforbindelsemedkartleggingavslåttemarkiorkdalogmeldalkomj munepåoppdragformeldalkommune.lokalitetenertidligerekartlagtavragnhildgrefstad(uviss dato)(grefstad2009)somslåttemarkmedajverdi,mendenvarikkelagtinninaturbase. Beliggenhetognaturgrunnlag:Lokalitetenliggerca.5kmnordvestforMeldalsentrumiMeldal kommune,iendenavensideveitilsæterdalen.denomfatteriunderkantavhalvpartenavsetervolj lenpådennordregrefstosætra.dengrensertildenandrehalvdelenavvollen(artsfattig,nitrofilt preg),ogmotblåbærbjørkeskog.berggrunnenerherietskillemellomgrønnsteinogvulkansk breksje,ogdeterettyntmorenelagoppå. Naturtyper,utformingerogvegetasjonstyper:Naturtypensettestilnaturbeitemarkmedbakgrunn idagenshevdformsomerbeitingmedsau.vegetasjonenerlitekalkkrevende,ogutformingførestil svaklågurtbeiteeng(t4j2.2),medovergangertilsvaklågurtbeitefukteng(t4j6.2),spesieltikantj sonene. Artsmangfold:Lokalitetenvarganskegodtnedbeita,mendetvarallikevelsettendelengplanter somlegeveronika,blåklokke,sumpmaure,rødknapp,blåknapp,tepperot,hårsvæve,harerug,øyenj trøstjart,prestekrage,aurikkelsvæveogsmåengkallitilleggtilgulaks,harestarr,finnskjegg,engfrytj leogsølvbunke.grefstad(2009)nevnerogsåryllikogføllblom.detbleiikkesettbeitemarksopp,og potensialetforkrevendeartervirkernoesvakt. Bruk,tilstandogpåvirkning:Seterdriftatoksluttpå1960Jtallet.Medunntakavdesisteårahar setervollensidendablittslåttårligmedletttraktoroghøyetblirraktsammen,ogatvollener ettertraktaavsausomgårfrittiområdet(grefstad2009ogpers.medd).detkalkfattigepreget, bl.a.medmyebjørnemoseribunnsjiktet,giretinntrykkavatdenharværtgjødslainyeretid,men detforeliggeringenopplysningeromdette.imidlertidvisestydeligteiginndelingavsetervollenpå eldreflyfoto(1937,j53,j58ogj64),noesomtyderpåatdetmesteavvollen(inkl.lokaliteten)har værtpløyd,kanskjeiflereomgangeriløpetav1900jtallet.dagenshevderbeiting(middelsgodt beitetrykk)medsau,ogdeterfremdelesetgodtinnslagavurter.skogenharkommetnoeinnpå engaisør,ogdeterendeloppslag(furuogbjørk)somtildelsholdestilbakeavbeiting. Fremmedearter:Ingen Delavhelhetliglandskap:LokalitetenerenavflereåpnesetervolleriSæterdalen. 39

40 Verdivurdering:Lokalitetenharhøyverdipåstørrelse(4daa).Tilstandenertroligavlavverdipga. tidligerebruk(oppdyrkingog/ellergjødsling),mendetertydeligatdeterenvissverdi(middels)i engvegetasjonen(flerekrevendearter).underlitttvilansesderforlokalitetenåhacjverdi(lokalt viktig),ogdeterusikkertomdenkankommeopppåhøyereverdivedytterligereundersøkelser. Skjøtseloghensyn:Beitingerenegnetmåteåholdesetervollenihevdpå,menløvoppslagog sølvbunketuermåfjernesjevnlig(foreksempelmedryddesag).detvilværepositivtåøketråkkslij tasjennoef.eks.vedlettbeitingmedstorfe/ungdyrenkelteår.enkombinasjonavslått(litentrakj torogknivslåmaskin/tohjulsslåmaskin)oghøstbeitekanværeenalternativløsning.høyetmåda samlesopp,gjerneetteretpardagersbakketørk.skogenikantsonenkantynnesutforåslippened merlystilfeltsjiktet.andrefysiskeinngrepbørunngås,ogdenbørikkegjødsles,sprøyteseller pløyes. Litteratur: Grefstad,R.2009.KartleggingavslåttemarkiMeldalogOrkdalkommuneri2004,2007og2009. Upublisertrapport,27s Lokalitet9Grefstosætravest(Nylokalitet)VerdiB Lokalitetenerdenvestreavdetoavgrensningene. Naturtype:NaturbeitemarkD04 Utforming:Svaklågurtbeiteeng(D0415) Mosaikk: Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning:BeskrivelsenerutarbeidaavSteinarVatnepåbakgrunnavogegetfeltarbeidsammen medgeirgaarder ,iforbindelsemedkartleggingavslåttemarkiorkdalogmeldalkomj munepåoppdragformeldalkommune. Beliggenhetognaturgrunnlag:Lokalitetenliggerca.5kmnordvestforMeldalsentrumiMeldal kommune,iendenavensideveitilsæterdalen.denomfatterenlitensetervoll(navnikkekjeng) likeøstfordennordre/østregrefstosætra.dengrensertilbarskog.berggrunnenerherietskille mellomgrønnsteinogvulkanskbreksje,ogdeterettyntmorenelagoppå. Naturtyper,utformingerogvegetasjonstyper:Naturtypenernaturbeitemarkmedutformingsvak lågurtbeiteeng(t4j2.2). Artsmangfold:Lokalitetenhaddeethøytdekkeavurter,medengplantersombl.a.småengkall, legeveronika,blåklokke,rødknapp,tepperot,harerug,øyentrøstjart,itilleggtilgulaks,finnskjeggog littsølvbunke.detkommerogsåinnnoetyttebær.detbleiikkesettbeitemarksopp,mendenhar antageligpotensialfornoenkrevendeogrødlistaarter Bruk,tilstandogpåvirkning:Setervollenblirbeitaavsausomgårfrittiområdet.Beitetrykketvar middelsgodt,ogvegetasjonenharganskejamnutbredelseavurter,ogtilstandenvirkerganske 40

41 *8/BY.0.-)0,)*.%$*%$,.*&'/?%)$0A.-.,$/B3);%.(%A(8,8508-*.$V$%/.-B089O$?.-),?.,.-O8%%.0[)- *-8//7-)(,$*$*&.0(-)7)0,.0.?$/.0ZEJ,)%%.,<;.0/.0?.-$77.>,,$%X[)O\-,8II/A-7)BY., II?%)*)OV&'-78*(>->$.0*)-.)%.,<8*?78*.07-AI.-08.$00(-)7)0,.0.<08.?8;V.,A-)O?78*?8II7)0,)8O.-(8-V.$,.;)-7?8IIIX/.%.-)O.0*)B 8II?%)*<*8/,V.$,.,-A779B1-,?;)0*(8%/.,.-)O%)OJ;$//.%?O.-/$5(X[)V$,),?I.?$)%$?,.-<;.0&.O0 (8-.78;?,)O>-,.-<%)O,J;$//.%?I8,.0?$)%(8-7-.O.0/.V.$,.;)-7?8II9BY.,,.,$%?$.-.0?O)7QJ O.-/$5O$7,$*9<;.0O./O$/.-.*&.0*-8$0*(-)7)0,.0.O$%O.-/$.0-./>?.-.?B E$MT%+'/0&S'6+76LQ.$,$0*.-.0.*0.,;X,.X[8%/.?.,.-O8%%.0$[.O/IX<;.08II?%)*V'--A//.? &.O0%$*5-A//.?)*9B1-.)%.,.-%$,.8*8O.-78;;.%$*<8*/.,)0V.()%.?),/.,?%X?.0*)0*$V%)0, 5[O.-,"JZX-9(8-X[8%/.8II?%)*8*.O,B>'0?7))-,.->0/.-780,-8%%B278*.0$7)0,?80.0V'-XI0.? @87BFD ",'$)+*2/,'$-/*1-+2'2'0'FS;FF/8FR5%H138'0G9-%5$+**,+)'$.3001,3(')2'#2),','N1$2G 31%4-%78'LR),>-V.$,.;)-7YEG O%U0-F#6&L?O)7%X*>-,V.$,..0*5YEGFZ9 P0+1#$$L?O)7%X*>-,V.$,..0*5cGJDBD9MEr8*?O)7%X*>-,V.$,.(>7,.0*5cGJUBD9DEr J'/%+M'$$LFUBTBDEF"5?$?,.9 )'+$-#"'/+' V66/':6#6&LQ.?7-$O.%?.0.->,)-V.$/))O2,.$0)-4),0.IXV)7*->00)O.*.,(.%,)-V.$/?);;.0;./ 3.$-3))-/.-/.0FUBTBDEF"<$(8-V$0/.%?.;./7)-,%.**$0*)O?%X,,.;)-7$=-7/)%8*#.%/)%78;J ;>0.IX8II/-)*(-)#.%/)%78;;>0.B :)>*.0BY.0%$**.-%$7.8O.0(8-5'?,(8-9:)>*.08*8;(),,.-/.%.-)O.0?,'--.XI.0V.$,.;)-78* 08.[)*.;)-7BY.0*-.0?.-;8,;.-*&'/?.%I-.*).0*$?'-O.?,8*.%%.-?;8,V.$,.I-.*)%'O?78* ;./,.,,,-.?&$7,B GF

42 42 Naturtyper,utformingerogvegetasjonstyper:Naturtypenerentildelstresattnaturbeitemark (dvs.mednoehagemark),hovedsakeligmedutformingsvaklågurtbeiteeng(t4j2.2),menflekkvis ogsånoesvaklågurtbeitefukteng(t4j6.2). Artsmangfold:Avengplanterfinnesbl.a.prestekrage,småmarimjelle,rødknapp,tepperot,harerug, blåklokke,gulaksogendelhårsvæveoglittmarinøkkelidetørrestepartiene.sølvbunkefinnesover detmesteavlokalitetenogdenertildelstuedannende.detbleiikkesettbeitemarksopp,mendet erantageligetmiddelsgodtpotensialforkrevendeogrødlistaarter,spesieltidetørrestepartiene. Bruk,tilstandogpåvirkning:Lokalitetenblirbeitaavstorfe,menbeitetrykketervarierende(flekkJ visgodtavbeita),ogherfinnesbl.a.endelsølvbunketuer.deleravlokalitetenbeståravglissen bjørkeskog(hagemarkspreg)mednoevierjogeinerkratt,mendeterellersliteløvoppslagideåpne partiene.flyfotofra1937,j53,j58ogj64( harværtoppdyrka(bl.a.kornstakker,teiginndeling,tydeligskillemotkantsoner).unntaketer kantsonenemotskog,områdetrundthøyløaogdeleravdetsomnåerhagemark.denertroliglite gjødslainyeretid. Fremmedearter:Ingen Delavhelhetliglandskap:DeterliteigjenavgammalogartsrikkulturmarkpåLøkken,oglokaliteJ teneromgittavandrenaturtyper,medunntakavnoenslåtteengerpåhaugen. Verdivurdering:Lokalitetenharhøyverdipåstørrelse(ca15daa),lavJmiddelsverdipåtilstand (varierendebeitetrykk,noegjengrodd,størstepartenoppdyrkapå1930j60jtallet,mentørkeutsatt ogikkegjødslainyeretid)ogartsmangfoldeteravmiddelsverdi(flerelyskrevendeengplanter, middelspotensialforrødlistabeitemarksopp,spesieltikantsonene).totaltsetttilsierdetteenbj verdi,selvomnoenpartierharklartlavereverdi. Skjøtseloghensyn:Beitetrykketbørøkesnoef.eks.vedådeleinnområdetimindredelersom roteresigjennomsesongen,tilsvarendestripebeiting.omdetkangjennomføresmedtankepå dyrevelferdogproduksjon/vekstviltidligerebeiteslippogsåværepositivt,bådeforbeitekvaliteten ogengvegetasjonen.etterbeitemedhestvilværesværtgunstig.foråøkelystilgangen,børtresatt beitetynnesnoeogvierkrattfjernes(årligfjerningavoppslag).løvskogsomstårikantenavåpen engbørholdesunderkontroll,ogdetvilværegunstigatslikskogmedengvegetasjontynnesut. Lokalitetenbørikkegjødslesellersprøytes,ogandrefysiskeinngrepbørunngås. Lokalitet11Løkken:Haugen:Gårdstun Naturtype:SlåttemarkD01 Utforming:Svaklågurtslåtteeng(D0115) Mosaikk: Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning:BeskrivelsenerutarbeidaavSteinarVatnepåbakgrunnavegetfeltarbeidsammenmed GeirGaarderden ,iforbindelsemedkartleggingavslåttemarkiOrkdalogMeldalkomJ munepåoppdragframeldalkommune.deleravlokalitetenerkartlagtavragnhildgrefstad(antaj geligi2009,grefstad2009),damedajverdi,menikkelagtinninaturbase.hennesavgrensninger utvidaogbeskrivelsenerheltomarbeida. Beliggenhetognaturgrunnlag:LokalitetenliggeriMeldalkommune,påLøkken.Denomfatterdeler avetgårdstunogennærliggendeengflekkpåandresidenavgårdsveienpågårdenhaugen.den grenserbl.a.motmeroppgjødslaengog gammaleng,grusvei,konstruertfastmark(gårdstun)og engranplantasje. Naturtyper,utformingerogvegetasjonstyper:Naturtypenerslåttemarkmedutformingsvaklågurt slåtteeng(t4j2.1). Artsmangfold:Avengplanterfinnesbl.a.harerug,prestekrage,jonsokkoll,blåkoll,legeveronika, rødknapp,gullris,småmarimjelle,tepperot,blåklokke,hårsvæve,gulaks.antageligfinnesdetendel flereengplanter.detbleiikkesettbeitemarksopp,mendeterantageligetgodtpotensialforkrej vendeogrødlistaarter.

43 43 Bruk,tilstandogpåvirkning:Enga(plenen)vedgårdshusetblirslåttmedgressklipper,mensdet mesteavresterendeareal(medunntakavnoenkantsoner)blirslåttmedljåogkantklipper.lokalij tetenbærerikkepregavgjødsling.flyfotofra1937j64( harværtpløydidenneperioden.detstårnoeneldrebjørketrærnedenforgårdshuset,ogdeterlitt løvoppslagikantsonenmotskog.granerplantainnietlitefeltsomgrensertillokaliteten.gårdsj veiengårigjennomlokaliteten. Fremmedearter:Ingen. Delavhelhetliglandskap:DeterliteigjenavgammalogartsrikkulturmarkpåLøkken,ogmed unntakslåttemarkjogbeitemarkslokalitetenepåhaugenerlokaliteteneromgittavandrenaturtyj per. Verdivurdering:LokalitetenharmiddelsJhøyverdipåstørrelse(ca1daa),middelsJhøyverdipå tilstand(detmesteihevd,noeoppslagikantsonen,ikkegjødslainyeretid)ogartsmangfoldeterav middelsjhøyverdi(flerelyskrevendeengplanter,godtpotensialforrødlistabeitemarksopp).dette tilsierensterkbjverdi(viktig),mendetermuligatlokalitetenkankommeopppåajverdi(svært viktig)vednærmereundersøkelseravbeitemarksopp. Skjøtseloghensyn:Årligslåttpåseinsommeren(inkl.kantsoner)medskjærenderedskap(toJ hjulstraktorellerljå)ogfjerningavgraset,gjerneetternoendagersbakketørk.brukavkantklipper børunngås.brukavgressklipperpågårdstuneterengreimåteåholdedettearealetihevdpå,så lengeplantematerialetsamlesopp.ungetrær/oppslagikantsonenetynnesellerfjerneshelt(rydj desag/motorsag).deterpositivtomdettilgrensendegranfeltetfjernes.stubberkappesibakkej nivå,sådetblirlettåslå.detbørtashensyntillokaliteteniforbindelsemedbrukavtilgrensende fulldyrkaeng,slikatdenikkegjødslesellersprøytes.andrefysiskeinngrepbørunngås. Litteratur: Grefstad,R.2009.KartleggingavslåttemarkiMeldalogOrkdalkommuneri2004,2007og2009. Upublisertrapport,27s Lokalitet12Løkken:Haugen:SlåtteengVerdiC Naturtype:SlåttemarkD01 Utforming:svaklågurtslåtteeng(T4J2.1)ogkunstmarksengT3J3 Mosaikk:svaklågurtslåtteeng30%ogkunstmarkseng70% Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning:BeskrivelsenerutarbeidaavSteinarVatnepåbakgrunnavegetfeltarbeidsammenmed GeirGaarderden ,iforbindelsemedkartleggingavslåttemarkiOrkdalogMeldalkomJ munepåoppdragframeldalkommune.lokalitetenerkartlagtavragnhildgrefstad(grefstad 2009),damedAJverdi,menikkelagtinninaturbase.Beskrivelsenerheltomarbeida. Beliggenhetognaturgrunnlag:LokalitetenliggeriMeldalkommune,påLøkken.Denomfatteren sørvendtengsørforgårdenhaugen.dengrensermotmeroppgjødslaeng(vest)ogkrattj/løvskog (øst),ogfølgeristorgradgrefstad(2009)sinavgrensning. Naturtyper,utformingerogvegetasjonstyper:Naturtypenerslåttemarkmedutformingsvaklågurt slåtteeng(t4j2.1)særligiøvrekantsone(øst),menirestenavengaerdetantageligeneldre kunstmarkseng(antageligt3j3)somoverlengretidharfåttnaturengpreg. Artsmangfold:Grefstad(2009)nevnerbl.a.harerug,gulaks,engfiol,setergråurtogrødkløver.I2013 bleidetogsåsettlegeveronika,vanlignattfiol,rødknapp,ryllik,grovnattfiol,flekkmarihånd,hvitj bladtisteloglittprestekrage.itilleggerdetendelengsoleie,krypsoleie,nyseryllik,firkantperikum, skogfiol,marikåpejart,gullrisogengsyre.enubestemtrødsvevejart(ildjellerrødsvæve)vokser ganskerikeligienga.detbleiikkesettbeitemarksopp,ogdeterantageligbareetsvaktpotensial forslikekrevendeogrødlistaarter. Bruk,tilstandogpåvirkning:Engvegetasjonenvarsterktutarmasomfølgeavisbrannvåren2013 ogdetvarganskeujevneforekomsteravengplanteriforholdtiltidligereår(anehaugenpers.

44 medd.).detharogsåetablertsegstørreflekkermedbjørnemosesp.detmesteblirslåttårligmed traktor,oghøyetblirbakketørka.denøvrekantsonenserikkeuttilåhaværtslåttpånoenår,og hererendelløvjoppslag.lokalitetenertroliglitegjødslainyeretid.gamleflyfoto ( tallet),ogatnedredelharværtkornåker(1953),noesomfremdelesvisespåinnslagetavåkerugras ognitrofilearter. Fremmedearter:NyseryllikerinnførttilNorge,menerikkepåsvartelista(2012). Delavhelhetliglandskap:DeterliteigjenavgammalogartsrikkulturmarkpåLøkken,ogmed unntakslåttemarkjogbeitemarkslokalitetenepåhaugenerlokaliteteneromgittavandrenaturtyj per. Verdivurdering:Lokalitetenharhøyverdipåstørrelse(ca6daa),lavJmiddelsverdipåtilstand(i hevdoglitegjødslainyeretid,menstørstepartenantageligpløydiløpetav1900jtallet,noeløvj oppslagikantsonenogisbrannskader)ogartsmangfoldeteravlavjmiddelsverdi(flerelyskrevende engplanter,mensvaktpotensialforrødlistabeitemarksopp).tilstandenogartsmangfoldettrekker verdienned,slikatdenfårcjverdi(lokaltviktig). Skjøtseloghensyn:Detbesteforengaerfortsattårligslåttpåseinsommerenmedskjærende redskap:letttraktorogslåttebjelke,tohjulstraktorellerljå,ogfjerningavgraset,gjerneetternoen dagersbakketørk.kantsonen(medengvegetasjon)børryddesforkratt,ogderetterfjernesoppslag årligvedslått.stubberkappesibakkenivå,sådetblirlettåslå.detbørtashensyntillokaliteteni forbindelsemedbrukavtilgrensendefulldyrkaeng,slikatdenikkegjødslesellersprøytes.andre fysiskeinngrepbørunngås. Litteratur: Grefstad,R.2009.KartleggingavslåttemarkiMeldalogOrkdalkommuneri2004,2007og2009. Upublisertrapport,27s Lokalitet13Endreliåsen(Nylokalitet)VerdiA T.v.:Lokaliteten(rødavgrensning)medfunnavhvitkurle(blåprikk). T.h.:Lokalitetensettfrasørvest.Iforgrunnenentidligeregrønnsaksåkersomidagfremstårsom natureng.foto:steinarvatne Naturtype:SlåttemarkD01 Utforming:Svaklågurtslåtteeng(D0115)ogsvaklågurtslåttefukteng(D0118) Mosaikk:Svaklågurtslåtteeng(T4J2.1)80%ogsvaklågurtslåttefukteng(T4J6.1)20% Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning:BeskrivelsenerutarbeidaavSteinarVatnepåbakgrunnavvegetasjonskartleggingav RagnhildBorchseniustidligijuli2013(Borschsenius2013)ogegetfeltarbeidsammenmedGeir Gaarder ,iforbindelsemedkartleggingavslåttemarkiOrkdalogMeldalkommunepå 44

45 oppdragframeldalkommune.detforeliggerogsåsoppfunnfra2004pålokaliteten,gjortavharald Johnsen. Beliggenhetognaturgrunnlag:Lokalitetenliggerpåenåsca1milsørvestforOrkanger,sørforE39i Orkdalkommune.DenomfatterdenslaktsørvendtesetervollenpåEndreliåsen,somgrensermot barskogpåallekanter. Naturtyper,utformingerogvegetasjonstyper:Naturtypenførestilslåttemarkpåbakgrunnav artssammensetningaogbrukerensønskeomåhevdedenmedslått.utformingaersvaklågurt slåtteeng(t4j2.1),ogflekkvisnoesvaklågurtslåttefukteng(t4j6.1). Artsmangfold:Engvegetasjonenerartsrik,medetgodtinnslagavurter.Einerstårspredtienga. Borchsenius(2013)nevnerengplantersomtepperot,gulaks,flekkmarihånd,legeveronika,engsyre, hårsvæve,småengkall,dunkjempe,slåttestarr,prestekrage,blåklokke,harerug,jonsokkoll,jordbær, engfrytle,ryllik,rødknapp,rødkløver,engfiol,smalkjempeogblåknapp.vedegetfeltarbeidbleidet itilleggsettsumpmaure,aurikkelsvæve,vanlignattfiol,grovnattfiol,hvitkurle( ), kattefot,marinøkkel(>20ind.),skogmarihånd,kvitmaureogfinnskjegg.røsslyngogtyttebærfinnes flekkvis.rødnendelutvokssopp(vu)erfunnetavharaldjohnseniseptember2004(artskart,bej leggvedntnujvitenskapsmuseet),oglokalitetenvurderesåhaetgodpotensialforkrevendeog rødlistabeitemarksopp(ingensetti2013).detbleiogsåsetthoggormienga. Bruk,tilstandogpåvirkning:Borchsenius(2013)skriveratEndreliåsenvarhusmannsplassframtil 1850,ogderetterbleidenbruktsomseterframtiltidligpå1940Jtallet.FramtildableidenantageJ liggjødslamedhusdyrgjødsel.eneldreinformantharfortaltatdetskalhablittdyrkarughertidlig på1900jtallet(menusikkerthvorpågården).flyfotofra1953( etteroppdyrkinginnenlokaliteten,menderimotatenstordelavengaharblittplantaigjen(gran) ogantageligenlitenåkerpånordsidaavgårdstunet(ikkeilokaliteten).brukerenavendreliåsen opplysteimidlertidomenlitenåkerlappienga,derengvegetasjonennåharetablertseg.dener ikkebeitaellerslåttinyeretid,menløvoppslagerjevnligrydda.ensteinutgardnederstiengaviser atdenharværtoverflaterydda. Fremmedearter:Ingen Delavhelhetliglandskap:Lokalitetenliggeretstykkeunnaandresetervollerogkulturbetinga naturtyper. Verdivurdering:Lokalitetenharhøyverdipåstørrelse(ca4,6daa),middelspåtilstand(lavhevd, menlitegjengroddogikkegjødselpreg)ogartsmangfoldeteravhøyverdi(20j30habitatspesialister inkludertenrødlisteartikategorivuoggodtpotensialforandrerødlistabeitemarksopp).fraværj endehevdtrekkerverdienlittned,slikatdenvurderesåhaensvakajverdi(viktig).verdienvil forsterkesomdenhevdessombeskrevetnedenfor. Skjøtseloghensyn:Detbesteforlokalitetenvilværeårligslåttavhelevollen(inkl.kantsoner)på seinsommerenogfjerningavhøyet,gjerneetteretpardagersbakketørk.detanbefalesskjærende redskap,somtohjulsslåmaskinellerljå.einerbuskenekanevt.tynneslittomønskelig(stubbene kappesibakkenivå).engabørikkegjødsles,pløyesellersprøytesogandreinngrepbørunngås. Litteratur: Borchsenius,R.2013.KartleggingavslåttemarkiMeldalogOrkdalkommuner.Upublisertnotat. Lokalitet14Fuggeliåsensør(nylokalitet)VerdiC 45

46 T.v.:Avgrensningavlokaliteten.Kartgrunnlag:Gislink.no T.h.:Oversiktsbildeavdengjengroendeengkanten.FotoGeirGaarder Naturtype:SlåttemarkD01 Utforming:Svaklågurtslåttefukteng(D0118) Mosaikk: Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning:BeskrivelsenerutarbeidaavSteinarVatnepåbakgrunnavegetfeltarbeidsammenmed GeirGaarder ,iforbindelsemedkartleggingavslåttemarkiOrkdalogMeldalkommune påoppdragframeldalkommune.vegetasjonenilokalitetenbleiogsådelviskartlagtavragnhild Borchseniustidligijuli2013(Borchsenius2013). Beliggenhetognaturgrunnlag:Lokalitetenliggerca1milsørvestforOrkanger,sørforE39iOrkdal kommune.denomfatteretsørvendtengkantarealsørfortunetpåfuggeliåsen,mendeterogså inkludertenstripeavkunstmarkspregaengderdetharetablertsegnoenaturengvegetasjonforå økearealetnoe.lokalitetengrensermotløvskogogmerskjønnsmessigmoteldrekunstmarkseng. Omheledettilgrensendeengarealetiframtidaogsåblirslått(ellerbeita),børdetvurderesom dettearealetskalinkluderesilokaliteten. Naturtyper,utformingerogvegetasjonstyper:Naturtypenerslåttemarkogutformingaersvak lågurtslåttfukteeng(t4j6.1),medovergangtileldrefulldyrkakunstmarkseng(t3j3)somharfått noepregavnatureng. Artsmangfold:Vegetasjonenvarganskehøyvokst,menhererenkelteengplantersomtepperot,litt gulaks,ryllik,prestekrage,rødknappogblåklokke.borchsenius(2013)fantantageligogsåsmalj kjempeher.gjengroingsartersomfirkantperikumogskogstorkenebberganskedominerende,samt littsølvbunkeogstorvoksthvitbladtistel.detbleiikkesettbeitemarksopp,ogdeterantagelig mindregodtpotensialforkrevendeogrødlistaarter. Bruk,tilstandogpåvirkning:Detmestartsrikepartietliggerovenforentydeligplogkant.Nedenfor erkunstengsomdetnåharetablertsegnoennaturengarter.lokalitetenertroligikkeslåttpåetpar tiår,ogbådevegetasjonenogstrølagetergansketjukt,oggjengroingsarterdominerer.deterellers noeløvoppslag.denharantageligværtlitegjødslainyeretid.fremmedearter:ingen Delavhelhetliglandskap:Lokalitetenliggerietområdemedflereartsrikeslåtteengerpåfraflytta gårder. Verdivurdering:Lokalitetenharhøyverdipåstørrelse(1,6daa),menlavverdipåtilstand(ikkei hevd,ganskegjengrodd,tildelsoppdyrka)ogartsmangfold(fåhabitatspesialisterogsvaktpotensial forkrevendeogrødlistabeitemarksopp)trekkerverdienned,slikatdenfårcjverdi(lokaltviktig). Skjøtseloghensyn:Detbesteforslåtteengavilværeårligslåttpåseinsommerenogfjerningav høyet,gjerneetteretpardagersbakketørkellerhesjing.detanbefalesskjærenderedskap:tohjulsj slåmaskinellerljå.tohjulsslåmaskinakanogsåbrukestilåfjernemindreoppslag.detanbefales ellersåfjernestørretræriengaogtynneskogkantensomharengvegetasjon.allestubberkappesi bakkenivå.omikkeslåttermuligågjennomføre,anbefalesdetatengagjerdesinnogbeitesav minsttogangeriløpetavsesongen(dettevildamedføreatlokalitetenovertidgårovertilnaturj 46

47 beitemark).deterpositivtomtilgrensendeengarealskjøttespåtilsvarendevis.denbørikkegjødsj les,sprøytesellerpløyesogandrefysiskeinngrepbørunngås. Litteratur: Borchsenius,R.2013.KartleggingavslåttemarkiMeldalogOrkdalkommuner.Upublisertnotat. Lokalitet15Fuggeliåsenvest(nylokalitet)VerdiB Lokalitetenerdenvestreavgrensninga. Oversiktsbilderavlokaliteten.Foto:SteinarVatne Naturtype:SlåttemarkD01 Utforming:Svaklågurtslåtteeng(D0115) Mosaikk: Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning:BeskrivelsenerutarbeidaavSteinarVatnepåbakgrunnavegetfeltarbeidsammenmed GeirGaarderoggrunneieren ,iforbindelsemedkartleggingavslåttemarkiOrkdalog MeldalkommunepåoppdragfraMeldalkommune.VegetasjonenbleiogsåkartlagtavRagnhild Borchseniustidligijuli2013(Borschsenius2013). 47

48 Beliggenhetognaturgrunnlag:Lokalitetenliggerca1milsørvestforOrkanger,sørforE39iOrkdal kommune.denomfatteretslaktsørvendt,delstresattengarealnordfortunetpåkroksæterpå Fuggeliåsen.Lokalitetengrensermotbarskog,tunet,veiognyligtilsåddeng. Naturtyper,utformingerogvegetasjonstyper:Naturtypenførestilslåttemarkpåbakgrunnav artssammensetningaogbrukerensønskeomåhevdedenmedslått.denharfåttnoehagemarksj pregpga.gjengroing.utformingaersvaklågurtslåtteeng(t4j2.1). Artsmangfold:Deterendeleiner,smågran,furuogbjørksomstårspredt,ogitilleggendelfuruJ oppslag.engvegetasjonenerartsrik,medetgodtinnslagavurter.borchsenius(2013)nevnerengj plantersomtepperot,gulaks,ryllik,øyentrøstjartogharerug.vedegetfeltarbeidbleidetitillegg settengfiol,småengkall,smalkjempe,prestekrage(rikelig),hårsvæve,rødknapp,firkantperikum (mye),enghumleblom,blåklokke,rødkløver,vanlignattfiol,hvitmaure,kornstarr,gjeldkarve,marij nøkkel(sparsom),flekkmarihåndogaurikkelsvæve.noekarvefinnesinoensmåpartimedsvakt gjødselpreg.detbleiikkesettbeitemarksopp,menlokalitetenvurderesåhaetgodtpotensialfor krevendeogrødlistabeitemarksopp. Bruk,tilstandogpåvirkning:DetvargårdsdriftpåKroksæterframtil90Jtallet,ogjordableideretter utleidinoenår.lokalitetenertildelstresattogpregaavgjengroing(oppslag,mangemaurtuer, gjengroingsarter,tjuktstrølag),mengrunneierharogsåryddaendeloppslagogtræridesisteåra. Lokalitetenersørvendtoggodtdrenert,noesomogsåharforsinkagjengroinga.Denharantagelig værtliteellerikkegjødsla. Fremmedearter:Ingen Delavhelhetliglandskap:Lokalitetenliggerietområdemedflereartsrikeslåtteengerpåfraflytta gårder. Verdivurdering:Lokalitetenharhøyverdipåstørrelse(ca3daa),lavpåtilstand(ikkeihevd,noe gjengrodd,menikkegjødselpreg)ogartsmangfoldeteravmiddelsverdi(ca20habitatspesialister oggodtpotensialforkrevendeogrødlistabeitemarksopp).fraværendehevdtrekkerverdienned, noesomførertilatlokalitetenfårsvakbjverdi(viktig),menverdienvilantageligrasktstyrkesom denhevdessombeskrevetnedenfor. Skjøtseloghensyn:Detbesteforlokalitetenvilværeårligslåttavhelelokaliteten,inkl.kantsoner (lite,overkommeligareal)påseinsommerenogfjerningavhøyet,gjerneetteretpardagersbakkej tørk.detanbefalesskjærenderedskap,somtohjulsslåmaskinellerljå.einerbuskenekanevt.tynnes littomønskelig.detanbefalesåfjerneendeltrær(allgranogbjørk,noefuru),ogtynneeinerkratj tetnoe.allestubberkappesibakkenivå.enkelteeldrefurutrærgodtkanfåstå.andrefysiske inngrepbørunngås,ogdenbørikkegjødsles. Litteratur: Borchsenius,R.2013.KartleggingavslåttemarkiMeldalogOrkdalkommuner.Upublisertnotat. 48

49 Lokalitet16Fuggeliåsenøst(nylokalitet)VerdiB Lokalitetenerdenøstreavgrensninga. T.v:Tørrbakkemedeinerogbl.amyeprestekrageogrødknapp,menogsåendelfirkantperikum. T.h:Iforgrunnenantageligtidligerefulldyrkaeng/åkerdominertavsølvbunkesomikkeinngåri lokaliteten.ibakgrunnenovenforveienfinnesetartsrikengareal.foto:steinarvatne Naturtype:SlåttemarkD01 Utforming:Svaklågurtslåtteeng(D0115) Mosaikk: Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning:BeskrivelsenerutarbeidaavSteinarVatnepåbakgrunnavegetfeltarbeidsammenmed GeirGaarder ,iforbindelsemedkartleggingavslåttemarkiOrkdalogMeldalkommune påoppdragframeldalkommune.vegetasjonenilokalitetenbleiogsådelviskartlagtavragnhild Borchseniustidligijuli2013(Borchsenius2013). Beliggenhetognaturgrunnlag:Lokalitetenliggerca1milsørvestforOrkanger,sørforE39iOrkdal kommune.denomfatteretflattjslaktsørvendtengarealvestfortunetpåfuggeliåsen.lokaliteten grensermotskog,tunet,veiogmergjødselpregaeng. 49

50 Naturtyper,utformingerogvegetasjonstyper:Naturtypenerslåttemarkogutformingaersvak lågurtslåtteeng(t4j2.1). Artsmangfold:Engvegetasjonenharidetørrestepartieneetgodtinnslagavurter,medbl.a.teppeJ rot,gulaks,ryllik,øyentrøstjartogharerug,småengkall,prestekrage,rødknapp,blåklokkeoghvitj mauresamtartersomrødkløverogskogstorkenebb.detertildelsstortinnslagavfirkantperikum, ogellersnoesølvbunke.detbleiikkesettbeitemarksopp,meniallefalldeleravlokalitetenvurdej resfremdelesåhaetgodtpotensialforkrevendeogrødlistaarter. Bruk,tilstandogpåvirkning:Engaertroligikkeslåttpåetpartiår,ogstrølagetergansketjukt.Den erfremdelesganskeåpen,menmedlittløvoppslagogenkeltesmågran.inoenpartierfinnesmye gjengroingsarter,menisørvendteogtørrepartiererdetfremdelesgodtinnslagavmerkrevende engplanter.storedeleravlokalitetenkantidligerehaværtjordbearbeidailøpetav1900jtallet(jf. flyfotopå Fremmedearter:Ingen,mengran(ikkestedegensort)ernyligplantainninoentilgrensendeengJ arealersomfremdelesharengvegetasjon. Delavhelhetliglandskap:Lokalitetenliggerietområdemedflereartsrikeslåtteengerpåfraflytta gårder. Verdivurdering:Tilstandenogartsmangfoldetvariererendelinnenlokaliteten,mendenfremstår somenstor(13,5daa)sammenhengendeslåtteeng,derfleremindrepartierharmiddels(jhøy) verdi.soménstorlokalitetfårdenderforbjverdi(viktig). Skjøtseloghensyn:Detbesteforslåtteengavilværeårligslåttavhelelokaliteten(inkl.kantsoner) påseinsommerenogfjerningavhøyet,gjerneetteretpardagersbakketørkellerhesjing.detanbej falesskjærenderedskap:letttraktormedbjelkeslåmaskin,tohjulsslåmaskinellerljå.einerbuskene kanevt.tynneslittomønskelig.detanbefalesåfjernetrærienga(allgran,bjørkogfuru),ogtynne einerkrattetnoe.allestubberkappesibakkenivå.omikkeslåttermuligågjennomføre,anbefales detatlokalitetengjerdesinnogbeitesavminsttogangeriløpetavsesongen(dettevildamedføre atlokalitetenovertidgårovertilnaturbeitemark).detanbefalesatgransomerplantaitilgrensenj deengarealfjernessnarest.andrefysiskeinngrepbørunngås,ogdenbørikkegjødsles. Litteratur: Borchsenius,R.2013.KartleggingavslåttemarkiMeldalogOrkdalkommuner.Upublisertnotat. Merknad:OmrådetrundtKroksæterYFuggeliåsenYLillerybeståravstorearealermedslåtteengsom erlitepregaavmodernisering/modernejordbruksmetoder.detfinnessannsynligvisfleresmå, artsrikeengarealer/kantsonersomikkebleifangetopp,elleravulikegrunnerikkebleikartlagtsom naturtype(r)underfeltarbeidet.deterpotensialforatstørrearealerkommeropppåidetminstecy verdi,menogsåfleresmåby,kanskjeaylokaliteter,vedgjenopptatthevd.merkartleggingkan utføresogskjøtselsplanbørutarbeidesforområdet. 50

51 Lokalitet17Hukkulåsen(omarbeidanaturtypeskildring)VerdiB Avgrensningavlokaliteten(rødstrek).Nedersteblåprikkutenforlokalitetenanviserengrovalm (NT),ogøversteblåprikkviserfunnavgråsotbeger(NT)påentømmerbygning. Naturtype:SlåttemarkD01 Utforming:Svaklågurtslåtteeng(D0115)ogLågurtslåtteeng(D0116) Mosaikk:Svaklågurtslåtteeng(T4J2.1)70%ogLågurtslåtteeng(T4J3.1)30% Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning:BeskrivelsenerutarbeidaavSteinarVatnepåbakgrunnavegetfeltarbeidsammenmed GeirGaarder ,iforbindelsemedkartleggingavslåttemarkiOrkdalogMeldalkommune påoppdragframeldalkommune.hukkulåsenertidligerekartlagtavm.e.v.kristiansen somenstorslåttemarkslokalitet Håkkålåsen BN ,medverdiB,menogsåmyeskogog gjødselpregaengvarinkludertidenne.avgrensningaogbeskrivelsenernåheltomarbeida. Beliggenhetognaturgrunnlag:LokalitetenliggerpånordvestsidaavOrkdalsfjorden,4kmrettnord fororkanger,iorkdalkommune.denomfatterensørvendtslåtteengvestfortunetpågården Hukkulåsen.Lokalitetengrensermotulikeskogtyper,mergjødselpregaengogtunetpågården. Naturtyper,utformingerogvegetasjonstyper:Naturtypenerslåttemarkmedutformingavsvak lågurtslåtteeng(t4j2.1)ogetlitepartiavlågurtslåtteeng(t4j3.1). Artsmangfold:Avengplanterbleidetsettgulaks(stedvisdominerende),hvitmaure,legeveronika, rødknapp,blåklokke,prestekrage,storblåfjær,hårsvæve/aurikkelsvæve,vanlignattfiol,sølvmure, jonsokkoll,dunhavre,kjerteløyentrøst,tiriltunge,jordbær,marinøkkel,kattefot,gjelkarve,finnj skjegg,engfiol,firkantperikumogengfrytle.kristiansen(1994)nevnerflereavdisse,itilleggtil småbergknappogmørkkongslys,mendeterusikkertomdissefinnesinnenlokaliteten.deterogså noeblåbærogenkelteeinerbusker.detbleiikkesettbeitemarksopp,mendetantasatdeteret middelsjgodtpotensialforkrevendeogrødlistaarter,spesieltiengkantene. Bruk,tilstandogpåvirkning:Lokalitetenerikkeslåttpåfleretiår.Engaergansketørkeutsatt,noe somantageligharforsinkagjengroingaogredusertopphopningavstrø(tyntstrølag).detfremdeles godtinnslagavmerkrevendeengplanter,spesieltikantsoneneoggrunnlendtepartier.engahar tidligereværtmeråpenogsammenhengende,menernågjengroddfrakanteneogtildelsoppdelt avunggranjogløvskog.storedeleravlokalitetenkantidligerehaværtjordbearbeida(flyfotofra 1958J64på Fremmedearter:Ingen Delavhelhetliglandskap:Medunntakavengenepågården,erlokalitetenganskeisolertfraandre kulturmarkstyper. Verdivurdering:Lokalitetenharhøyverdipåstørrelse(ca6daa),oglavJmiddelsverdipåtilstand (ikkeihevd,noegjengrodd,menikkegjødselpreg)ogartsmangfoldeteravmiddelsverdi(ca20 habitatspesialisteroggodtpotensialforkrevendeogrødlistabeitemarksopp).dettetilsierenbj verdi(viktig). 51

52 52 Skjøtseloghensyn:Lokalitetenbørførstogfremstholdesfrifortrærbådeiengaogikantsonene. Sistnevntebøråpnesoppkraftig.Allestubberkappesibakkenivå,ogdeternødvendigatløvoppJ slagkappesårligtilrøttenedør.detbesteforslåtteengavilværeårligslåttavhelelokaliteten(inkl. kantsoner)påseinsommerenogfjerningavhøyet,gjerneetteretpardagersbakketørkellerhej sjing.detanbefalesskjærenderedskap:tohjulsslåmaskinellerljå.omikkeslåttermuligågjennomj føre,anbefalesdetatlokaliteten(evt.ogsårestenavengenepågården)gjerdesinnogbeitesav minsttogangeriløpetavsesongen(dettevildamedføreatlokalitetenovertidgårovertilnaturj beitemark).andrefysiskeinngrepbørunngås,ogdenbørikkegjødsles. Merknad:DetfinnesantageligsmåflekkeravartsrikslåtteengpåHukkelåsensomikkebleifanga oppunderfeltarbeideti2013,ogdetanbefalesatforekomstavslikeblirnærmereundersøkt.det mesteavinnmarkavirkerimidlertidsterktpregaavoppgjødsling,jordbearbeidingogfraværende hevd,menomhevdengjenopptas,kaniallefallenkelteområderganskefortkommeopppåcy verdi,ogmerverdifulleengflekkervilblimertydelige.detmesteseruttilåværepløyd(flyfotofra 1958Y64pånorgeibilder.no),ogmangeavdeikke/litejordbearbeidaengene(knauser,åkerkanter, åkerholmer)ergroddigjenmedskog.detergunstigomheleområdetbliråpnaopp,slåttog/eller beita,ogdetanbefalesatdelagesenskjøtselsplanforområdet. GammelnaturtypebeskrivelseforHukkelåsen(fraNaturbase): Id:BN Områdenavn:Håkkålåsen Kommuner:Orkdal Naturtype:Slåttemark Verdi:Viktig Utvalgtnaturtype:Ja Navnpåutvalgtnaturtype:U01YSlåttemark Registreringdato: Totalareal:171daa Områdebeskrivelse:Gammeltgårdsbrukieibrattogsørvendtli.Gårdsbebyggelsenerplassert øverstijordbrukslandskapetmellominnmarkogutmark.lokalitetenharetvariertogsammensatt jordbrukslandskapmedrydningsrøyser,åkerreiner,steinsattveifrasjøkantenogopptilgårdsanlegy get,steingarder,gjerder,bru,klopp.håkkåliåsenerikkebebodd,ogbådebebyggelseogjordbruksy arealstårtilforfall.områdetbeståravbrakkeenger,tørrbakkerogknausermedfølgendekaraktey ristiskearter:gulaks,ryllik,aurikkelsvæve,prestekrage,blåklokke,sølvmure,småbergknappog mørkkongslys.påtørrbakkenedominererfirkantperikum,engkveinoghundegras.jordsmonneter ganskerikt,ogherfinnesgamlealmetrær,hvoravnoenbærerpregavtidligerestyving.kombinay sjonenavdetteogbeliggenheteniveldigbrattterrenggjørhåkkålåsentiletuniktområde(fylkesy mannenisørytrøndelag,1994).lokalitetenharengammelstoralm. Kilder: Kristiansen,M.E.V.,1994.NasjonalregistreringavverdifullekulturlandskapYSørYTrøndelagfylke, FylkesmanneniSørYTrøndelag,Miljøvernavdelingen,Rapport6Y1994 FylkesmanneniSørYTrøndelag,1994.NasjonalregistreringavverdifullekulturlandskapYSørY Trøndelagfylke.Vedlegg. Lokalitet18Lillery1VerdiB

53 T.v.:Lokalitetenerdensøndreavavgrensningene. T.h.:Oversiktsbildeoverlokaliteten.Foto:GeirGaarder. Naturtype:SlåttemarkD01 Utforming:Svaklågurtslåtteeng(D0115) Mosaikk: Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning:BeskrivelsenerutarbeidaavSteinarVatneogGeirGaarderpåbakgrunnavegetfeltarJ beid ,iforbindelsemedkartleggingavslåttemarkiorkdalogmeldalkommunepåoppj dragframeldalkommune.vegetasjonenilokalitetenbleiogsådelviskartlagtavragnhildborchj seniustidligijuli2013(borchsenius2013). Beliggenhetognaturgrunnlag:Lokalitetenliggerca1milsørvestforOrkanger,sørforE39iOrkdal kommune.denomfatteretsørvendtengpartisørfortunetpålillery.lokalitetengrenserdelsmot noenskogkledteknauserogkantsoner,menmestmotmeroppgjødslet,artsfattigeng(kunstmarksj eng)medlavtinnslagavnaturengplanter.berggrunnenerganskekalkfattig. Naturtyper,utformingerogvegetasjonstyper:Naturtypenerslåttemarkogutformingaersvak lågurtslåtteeng(t4j2),delsiovergangmotlågurteng(t4j3)ogfukteng(t4j6) Artsmangfold:Endeltypiskearterfornaturengforekommerspredttilvanlig,somhvitmaure, gulaks,rødknapp,engfiol,tepperot,prestekrage,blåklokke,harerug,engfrytle,legeveronika,vanlig nattfiol,småengkall,jonsokkollogaurikkelsvæve.detbleiikkesettbeitemarksopp,mendeter antageligetmiddelsgodtpotensialforkrevendeogrødlistaarter. Bruk,tilstandogpåvirkning:Lokalitetenstemmerforøvriggodtoverensmedarealsomikkeserut tilåværeoppdyrkaiflyfotofra1958(norgeibilder.no). Fremmedearter:Ingen Delavhelhetliglandskap:Lokalitetenliggerietområdemedflereartsrikeslåtteengerpåfraflytta gårder. Verdivurdering:Lokalitetenharhøyverdipåstørrelse(ca1daa)ognærhettilandrekulturlandJ skapsmiljøer,ogmiddelsverdipåtilstand(noegjengroingspreg,menlitepregavgjødslingoguten fremmedearter)ogartsmangfoldeteravlavverdi.dettetilsiertroligensvakbjverdi(viktig). Skjøtseloghensyn:Detbesteforslåtteengavilværeårligslåttpåseinsommerenogfjerningav høyet,gjerneetteretpardagersbakketørkellerhesjing.detanbefalesskjærenderedskap:tohjulsj slåmaskinellerljå.omikkeslåttermuligågjennomføre,anbefalesdetatlokaliteten(ogomliggenj deeng)gjerdesinnogbeitesavminsttogangeriløpetavsesongen(dettevildamedføreatlokalij tetenovertidgårovertilnaturbeitemarkd04).denbørikkegjødsles,sprøytesellerpløyes,og andrefysiskeinngrepbørunngås. Litteratur: Borchsenius,R.2013.KartleggingavslåttemarkiMeldalogOrkdalkommuner.Upublisertnotat. 53

54 Lokalitet19Lillery2VerdiB Lokalitetenerdennordreavdetoavgrensningene T.v.:Oversiktoverlokalitetenmedetfuktigmyrpartiiforgrunnen. T.h.:Partifraengamedbådevanligoggrovnattfiol.Foto:SteinarVatne Naturtype:SlåttemarkD01 Utforming:Svaklågurtslåtteeng(D0115)ogsvaklågurtfukteng(D0118) Mosaikk:Svaklågurtslåtteeng80%ogsvaklågurtfukteng20% Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning:BeskrivelsenerutarbeidaavSteinarVatneogGeirGaarderpåbakgrunnavegetfeltarJ beid ,iforbindelsemedkartleggingavslåttemarkiorkdalogmeldalkommunepåoppj dragframeldalkommune.vegetasjonenilokalitetenbleiogsådelviskartlagtavragnhildborchj seniustidligijuli2013(borchsenius2013). Beliggenhetognaturgrunnlag:Lokalitetenliggerca1milsørvestforOrkanger,sørforE39iOrkdal kommune.denomfatteretstørresørjøstvendtengpartiøstfortunetpålillery.avgrensningaer gjortnoeskjønnsmessigmotmergjødselpregaog/ellermindreartsriktengareal. Naturtyper,utformingerogvegetasjonstyper:Naturtypenerslåttemarkmedutformingsvaklågurt slåtteeng(t4j2.1)medovergangertilsvaklågurtfukteng(t4j6.1). Artsmangfold:Lokalitetenharetnoeujevntinnslagavurter.Detbleibl.a.settvanlignattfiol(rikeJ lig),grovnattfiol(1ind.sett),aurikkelsvæve,prestekrage(vanlig),rødkløver,harerug,ryllik,blåj klokke(sparsom),tepperotoggulaks.tildelserdetganskestortinnslagavfirkantperikum,ogellers noeengsyreogsølvbunke,mendetbleiikkesettgrasartersomkanhaværtsåddinn.detbleiikke settbeitemarksopp,mendeterantageligetmiddelsgodtpotensialforkrevendeogrødlistaarter. Bruk,tilstandogpåvirkning:Lokalitetenharantageligikkeværtslåttpåfleretiår,deterstedviset tjuktstrølag,ogengvegetasjonenvirkeråværelittutarma.denertroliglitegjødslainyeretid. Lokalitetenstemmerforøvriggodtoverensmedengarealsomikkeseruttilåværeoppdyrkapå flyfotofra1958( 54

55 Fremmedearter:Ingen Delavhelhetliglandskap:Lokalitetenliggerietområdemedflereartsrikeslåtteengerpåfraflytta gårder. Verdivurdering:Lokalitetenharhøyverdipåstørrelse(ca9,3daa)ognærhettilandrekulturlandJ skapsmiljøer,oglavjmiddelsverdipåtilstand(liteoppslag,menikkeihevd)ogartsmangfoldeterav lavjmiddelsverdi(flerekrevendeengplanter,middelspotensialforrødlistabeitemarksopp).siden deterenstorsammenhengendeslåtteeng,derflereavpartieneharmiddelsverdi,fårdensom helhetensvakbjverdi(viktig). Skjøtseloghensyn:Detbesteforslåtteengavilværeårligslåttpåseinsommerenogfjerningav høyet,gjerneetteretpardagersbakketørkellerhesjing.detanbefalesskjærenderedskap:tohjulsj slåmaskinellerljå.omikkeslåttermuligågjennomføre,anbefalesdetatlokaliteten(ogomliggenj deeng)gjerdesinnogbeitesavminsttogangeriløpetavsesongen(dettevildamedføreatlokalij tetenovertidgårovertilnaturbeitemarkd04).denbørikkegjødsles,sprøytesellerpløyes,og andrefysiskeinngrepbørunngås. Litteratur: Borchsenius,R.2013.KartleggingavslåttemarkiMeldalogOrkdalkommuner.Upublisertnotat. Lokalitet20Søvasslia:Bakksætra(nylokalitet)VerdiB Avgrensning(rød)ogforekomsteravhvitkurle(blåprikker): (2ind), (ind5), (1ind), (2ind), (1ind), (1ind), (7ind), (1ind), (1ind) 55

56 T.v.:Hvitkurle(NT). T.h.:Oppslagavbjørkogfuruienga.Foto:SteinarVatne Naturtype:SlåttemarkD01 Utforming:Svaklågurtslåtteeng(D0115)ogSvaklågurtslåttefukteng(D0118) Mosaikk:Svaklågurtslåtteeng(T4J2.1)80%,svaklågurtslåttefukteng(T4J6.1)20% Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning:BeskrivelsenerutarbeidaavSteinarVatnepåbakgrunnavogegetfeltarbeidsammen medgeirgaarder ,iforbindelsemedkartleggingavslåttemarkiorkdalogmeldalkomj munepåoppdragformeldalkommune.lokalitetenertidligerekartlagtavragnhildgrefstadden (Grefstad2009),damedAJverdi,mendenvarikkelagtinninaturbase.Avgrensningaer nålittjustert,ogbeskrivelsenerheltomarbeida. Beliggenhetognaturgrunnlag:LokalitetenliggervestiOrkdalkommune,nordforSøvatnetved Søvasslia,rettpånordsidaavE39.Denomfatterenslak,sørvendtsetervoll,somgrensertilveikant, sluttalågurtbjørkeskog,mergjødselpregaeng,ognoeskjønnsmessigmotmertresatteng. Naturtyper,utformingerogvegetasjonstyper:Naturtypenerslåttemark,medutformingsvak lågurtslåtteeng(t4j2.1)medovergangertilsvaklågurtslåttefukteng(t4j6.1). Artsmangfold:Tiltrossforaturteinnslagetvirketnoeutarma,finnesfremdelesspredteforekomsJ teravhvitkurle(nt),medca.20blomstrendeindividerregistrerti2013.andreartervarvanlig nattfiol,grovnattfiol(1ind.)tepperot,skogmarihånd,harerug,gulaks(tildelsdominerende),finnj skjegg,jonsokkoll,engsoleie,legeveronika,grasstjerneblom,hvitbladtistel,gullris,blåknappog perlevintergrønn.grefstadnevnerslåttestarrogfirkantperikum.hererellersnoengjødselprega partiermedsølvbunke(noetuedannende),ogtørrerepartidominertavblåbærogrøsslyng.eldre bjørkogseljestårspredtikantsonene,ogdeteroppslag(bjørk,furu,rogn)idetmesteavenga. Bruk,tilstandogpåvirkning:Lokalitetenharantageligværtbruktsomslåttemarkilangtid,med noetilførselavhusdyrgjødsel.deterlengesidendenharværtslått,ogbeitetrykket(sau)erlavt.til delserdetstordominansavgrasarter(gulaksogsølvbunke).deneriferdmedågroigjenmed trær,ogstrølageterstedvistjukt. Fremmedearter:Lerk(uvissthvilkenart). Delavhelhetliglandskap:Detfinnesantageligflereresteravkulturmarkseng(beite,setervoller, slåttemarkogjmyr)pånordsidaavsøvatnet,menlokalitetenframståridagsomenganskeisolert restavslåttemarkietellersgjengroddkulturlandskap. Verdivurdering:Lokalitetenhøyverdipåstørrelse(6,8daa)oglavJmiddelsverdipåtilstand(dels sterkgjengroing).artsmangfoldetharlavjmiddelsverdi,spesieltmedtankepågodforekomstaven 56

57 rødlisteart,mengenereltujevneforekomsteravengplanter.dettetilsierbjverdi(viktig),menden vilsvekkesomskjøtselenikkegjenopptassnarest. Skjøtseloghensyn:Detbesteforlokalitetenvilværeårligslåttpåseinsommerenogfjerningav høyet,gjerneetteretpardagersbakketørk.detanbefalesskjærenderedskap,somtohjulsslåmaj skinellerljå.førstnevntevilikombinasjonmedryddesagkunnebrukestilåfjerneoppslagog uønskavekster(småtrær,grastuerosv.).eldreseljeogbjørkbørfåstå,menresterendetrærienga ogkantsonenbørfjernes.omikkeslåtteraktueltågjennomføreanbefalesdetatlokalitetengjerj desinnogbeitesavminstenganghversommer.beitingkanføretilatorkideergårut,mendeter bedreennatlokalitetengrorigjen.detvilværepositivtomtilgrensendeengflekkerskjøttespå tilsvarendevis.detanbefalesatalleforekomsteravfremmedtreslag(lerk)iogomkringengafjerj nessnarestmuligforåhindrespredning. Litteratur: Grefstad,R.2009.KartleggingavslåttemarkiMeldalogOrkdalkommuneri2004,2007og2009. Upublisertrapport,27s 5.2 Faktaark for lokaliteter i Hemne kommune PådenestesidenefølgerfaktaarkforlokaliteteriHemnekommune. 57

58 Lok. nr. 1 Røstøya sørøst Svært viktig A Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Naturbeitemark Frisk/tørr, middels baserik eng beitet (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid , sammen med Martin Hanssen og Odd Jarle Sødal. Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune (akkurat denne lokaliteten ble bare kartlagt fordi det var tid og anledning til det). Lokaliteten utgjør en del av Røstøya naturreservat, som også ligger inne i Naturbase som naturtypelokalitet under kystfuruskog (ID: BN ). Avgrenset lokalitet ligger på en del av øya som ikke har kystfuruskogskvaliteter og bør derfor skilles ut fra denne. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Røstøya, ei halvstor øy i Tannsundet nord for Hellandsjøen og på sørsiden av Trondheimsleia. Den omfatter noen engpartier på løsmasser nesten ytterst på en smal tange av øya mot sørøst. Avgrenset lokalitet grenser nokså skarpt mot sjøen og småskog/hei på de fleste kanter, men rydding av kratt og fjerning av plantefelt har gitt en uklar grense i vest (dvs her vil antagelig lokaliteten gradvis kunne utvides). Berggrunnen består av

59 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 1 Røstøya sørøst forts. gneis og er i utgangspunktet trolig ganske kalkfattig, men det er her trolig lokalt grunnlag for litt rikere vegetasjon som følge av skjellsandpåvirkning. Marka virker overveiende veldrenert og trolig er det litt løsmasser her (morene?). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet har trolig for det meste svak lågurteng (T4-2) (gulaks-engkveineng), men med overgang mot ryer (T4-1) i kantsoner og mot rikere lågurteng ned mot stranda (T4-3). I tillegg små areal med strandeng (S7). Anslått fordeling er 6:1:2:1. Det er tydelig snakk om naturbeitemark, selv om det for lang tid tilbake nok også har vært slått deler av området. Artsmangfold: Kunnskapen baserer seg bare på et kort besøk og her er det nok mer å finne. Karplantefloraen virker ikke særlig artsrik, men omfatter flere typiske, lite krevende naturengplanter som tepperot, gulaks, blåklokke, smalkjempe, finnskjegg, legeveronika og geitsvingel. Strandengfloraen er ikke spesielt undersøkt, men virker ikke særlig artsrik. Høsten var for tørr til at det ble optimale forhold for beitemarksopp, men likevel ble et 10-talls arter funnet;; rødgul småkøllesopp, blektuppet småkøllesopp, gul småfingersopp, blåtannet rødspore, Entoloma xanthochroum, engvokssopp, honningvokssopp, kjeglevokssopp, brunfnokket vokssopp og seig vokssopp. Potensialet for flere beitemarksopp, også rødlistede og kanskje truede arter, er høyt. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten blir beitet av sau (villsau) og beitetrykket virker godt. Det har vært bosetning her tidligere, men bare gamle rydningsrøyser og de åpne engene vitner om det nå. Engene virker helt ugjødslet. Det har vært utført litt rydding busker og kratt i nyere tid. Fremmede arter: Det har tidligere stått et lite plantefelt med sitkagran inntil lokaliteten i vestkant, men dette ble i sin helhet nylig fjernet (og baret brent opp). Det har vært en del oppslag av unge sitkagranplanter i etterkant, men disse har systematisk blitt luket ut og få slike ser ut til å ha kommet opp i år (knapt noen ble sett ved befaringen). Del av helhetlig landskap: Sauene beiter på hele Røstøya og det finnes også så vidt andre flekker med eng her, men ikke mye. Ellers er det lite av artsrike, velhevdete kulturmarksenger som er kjent fra distriktet, men litt mer oppgjødslede enger i god hevd finnes på Magerøya litt mot øst. Verdivurdering: Lokaliteten får høy verdi på areal (33 daa), høy verdi på tilstand og ut fra potensial middels verdi på habitatspesialister og rødlistearter. Størrelse, tilstand og hevd tilsier samlet sett verdi svært viktig - A. Dette opprettholdes, om enn under litt tvil siden artsmangfoldet er ufullstendig dokumentert. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er avhengig av et fortsatt godt beitetrykk og at engene ikke gjødsles. Det vil også være behov for litt rydding av kratt og busker, særlig i kantsoner, år om annet, men behovet virker ikke akutt. Lokalt har det dannet seg tette bestand av einstape, noe som bør ryddes vekk manuelt. Litteratur

60 Lok. nr. 2 Magerøya: Enger nord for gården Viktig B Omtalt lokalitet er den nordøstligste av disse. Med lyseblå skravur er tidligere lokalitet vist. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Naturbeitemark Frisk fattigeng beitet (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid , sammen med Martin Hanssen og Odd Jarle Sødal. Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Hele Magerøya var tidligere registrert som en stor slåttemarkslokalitet i Naturbase (ID: BN ), men ble revidert av Holtan (2012) til bare å omfatte mindre partier tilknyttet gården i sørøst, og med redusert verdi og naturbeitemark som hovedtype. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er grenser litt justert (hovedsakelig som følge av bedre kartgrunnlag og flyfoto trolig), samt splittet opp i 4 delområder som følge av behovet for en differensiert skjøtselsplan. Avgrenset lokalitet er den nordligste av disse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Magerøya, ei halvstor øy i Tannsundet nord for Gjengstøa, og er kommunalt eid og forvaltet. Den omfatter noen strandnære engpartier og avgrenses nokså skarpt av sjøen i øst, beitet skog i vest og sterkere oppgjødslet engmark i sør

61 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 2 Magerøya: Enger nord for gården forts. Berggrunnen består av gneis og virker ganske kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet har trolig for det meste svak lågurteng (T4-2) (gulaks-engkveineng), men med overgang mot kunstmarkseng (T3-1) i sør. Anslått fordeling er 7:3. Lengre tids beite har gjort at naturbeitemark nå virker logisk, selv om det meste av arealet utvilsomt har vært del av slåtteeng tidligere. Artsmangfold: Karplantefloraen er ganske artsfattig, men enkelte typiske, lite krevende naturengplanter forekommer, som tepperot, smalkjempe, finnskjegg og knegras. Høsten var for tørr til at det ble optimale forhold for beitemarksopp, og ingen slike ble påvist selv om det er potensial for det, kanskje også rødlistearter. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten blir beitet av sau (villsau nå, tidligere var det dalasau) og beitetrykket virker godt. Engene var en periode tidligere under gjengroing, men dette er i liten grad umiddelbart synlig nå. Det meste av engene har trolig vært noe gjødslet og helst også jordbearbeidet tidligere, og i søndre del er det tydelig overgang mot ekstensivt utnyttet kunstmarkseng. Engene har tidligere vært slåttemark, men har blitt beitet såpass lenge at slåtteengpreget er ubetydelig nå. Fremmede arter: Det er plantet inn ulike fremmede treslag rundt gården (som platanlønn), men det er ingen spredning av slike inn i lokaliteten nå. Del av helhetlig landskap: Det finnes mer slike svakt oppgjødslede enger i god hevd sørvest for gården på øya. Ellers forekommer bedre utviklet naturbeitemark på Røstøya. Verdivurdering: Lokaliteten får høy verdi på areal (6 daa) og høy verdi på tilstand, men lav verdi på hevd (som følge av gjødsling) og ut fra potensial også lav verdi på habitatspesialister og rødlistearter. Forekomst av en truet naturtype kombinert med størrelse og tilstand tilsier samlet sett at verdien bør være viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er avhengig av et fortsatt godt beitetrykk og at engene ikke gjødsles. Det vil også være behov for å ta vekk bjørketrær i kantsonene år om annet, men behovet virker ikke akutt. Litteratur Holtan, D Supplerende naturtypekartlegging i Hemne kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2012: s

62 Lok. nr. 3 Magerøya: Sørvestligste eng Lokalt viktig C Omtalt lokalitet er den sørvestligste av disse. Med lyseblå skravur er tidligere lokalitet vist. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Naturbeitemark Frisk fattigeng beitet (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid , sammen med Martin Hanssen og Odd Jarle Sødal. Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Hele Magerøya var tidligere registrert som en stor slåttemarkslokalitet i Naturbase (ID: BN ), men ble revidert av Holtan (2012) til bare å omfatte mindre partier tilknyttet gården i sørøst, og med redusert verdi og naturbeitemark som hovedtype. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er dette engpartiet skilt ut som egen lokalitet, like vest for Holtan sitt område. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Magerøya, ei halvstor øy i Tannsundet nord for Gjengstøa, og er kommunalt eid og forvaltet. Dette er ei lita eng som ligger delvis avsnørt fra de øvrige engene nærmere gården i øst, og er omgitt av skog på alle kanter. Berggrunnen består av gneis og virker ganske kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet har trolig for det meste svak

63 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 3 Magerøya: Sørvestligste eng forts. lågurteng (T4-2) (gulaks-engkveineng), men har nok vært kunstmarkseng (T3-1) tidligere (anslått fordeling settes nå til 5:5). Lengre tids beite har gjort at naturbeitemark nå virker logisk, selv om det meste av arealet utvilsomt har vært del av slåtteeng tidligere. Artsmangfold: Karplantefloraen er ganske artsfattig, men enkelte typiske, lite krevende naturengplanter forekommer, som tepperot, jonsokkoll, engfrytle, gulaks, legeveronika og engfiol. Høsten var for tørr til at det ble optimale forhold for beitemarksopp, og ingen slike ble påvist selv om det er potensial for det, kanskje også rødlistearter. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten blir beitet av sau (villsau nå, tidligere var det dalasau) og beitetrykket virker godt. Engene var en periode tidligere under gjengroing, men dette er i liten grad umiddelbart synlig nå, bortsett fra noen gjenstående bjørketrær i enkelte partier. Det meste av engene har trolig vært noe gjødslet og helst også jordbearbeidet tidligere, og helst såpass mye at dette i sin tid har vært kunstmarkseng. Engene har tidligere vært slåttemark, men har blitt beitet såpass lenge at slåtteengpreget er ubetydelig nå. Fremmede arter: Ingen observert. Del av helhetlig landskap: Det finnes mer slike svakt oppgjødslede enger i god hevd sørvest for gården på øya. Ellers forekommer bedre utviklet naturbeitemark på Røstøya. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår si vidt høy verdi på areal (2,4 daa) og høy verdi på tilstand, men lav til middels verdi på hevd (som følge av gjødsling) og ut fra potensial også lav verdi på habitatspesialister og rødlistearter. Forekomst av en truet naturtype kombinert med størrelse og tilstand tilsier samlet sett at verdien bør være viktig - B. Dette overprøves her til bare verdi lokalt viktig - C, siden den er såpass liten og potensialet for rødlistearter vurderes ganske lavt. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er avhengig av et fortsatt godt beitetrykk og at engene ikke gjødsles. Det vil også være behov for å ta vekk bjørketrær i kantsonene og trærne som står ute på enga kunne med fordel vært fjernet så snart som mulig. Litteratur

64 Lok. nr. 4 Magerøya: Sentrale enger Viktig B Omtalt lokalitet er den store, sentrale av disse. Med lyseblå skravur er tidligere lokalitet vist. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Naturbeitemark Frisk fattigeng beitet (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid , sammen med Martin Hanssen og Odd Jarle Sødal. Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Hele Magerøya var tidligere registrert som en stor slåttemarkslokalitet i Naturbase (ID: BN ), men ble revidert av Holtan (2012) til bare å omfatte mindre partier tilknyttet gården i sørøst, og med redusert verdi og naturbeitemark som hovedtype. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er grenser litt justert (hovedsakelig som følge av bedre kartgrunnlag og flyfoto trolig), samt splittet opp i 4 delområder som følge av behovet for en differensiert skjøtselsplan. Avgrenset lokalitet er den sentrale av disse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Magerøya, ei halvstor øy i Tannsundet nord for Gjengstøa, og er kommunalt eid og forvaltet. Den omfatter de største åpne engpartiene vest for gårdsbruket og avgrenses i stor grad nokså skarpt mot skog på alle kanter (inkludert et parkpreget

65 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 4 Magerøya: Sentrale enger forts. område like ved gården). Berggrunnen består av gneis og virker ganske kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet har trolig for det meste svak lågurteng (T4-2), men det aller meste har trolig vært kunstmarkseng (T3-1) før og en god del av arealet er fremdeles preget av dette. Anslått fordeling er 2:8. Lengre tids beite har gjort at naturbeitemark nå virker mest logisk (om enn under litt tvil), selv om det meste av arealet utvilsomt har vært del av slåtteeng tidligere. Artsmangfold: Karplantefloraen er ganske artsfattig, men enkelte typiske, lite krevende naturengplanter forekommer, som legeveronika, gulaks, smalkjempe, prestekrage (lokal og sparsom), blåklokke og jonsokkoll. Høsten var for tørr til at det ble optimale forhold for beitemarksopp, og bare den vanlige arten beiterødspore ble påvist. Det er potensial for flere beitemarksopp her, kanskje også rødlistearter. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten blir beitet av sau (villsau nå, tidligere var det dalasau) og beitetrykket virker godt. Engene var en periode tidligere under gjengroing, men dette er i liten grad umiddelbart synlig nå. Det meste av engene har trolig vært noe gjødslet og helst også jordbearbeidet tidligere, og mye av arealet har som før nevnt preg av overgang mot ekstensivt utnyttet kunstmarkseng. De gamle tuftene etter fjøset(?) ligger sentralt i lokaliteten, og inntil der er det tydelig nitrofilt. Engene har tidligere vært slåttemark, men har blitt beitet såpass lenge at slåtteengpreget er ubetydelig nå. Fremmede arter: Det er plantet inn ulike fremmede treslag rundt gården (som platanlønn), men det er ingen spredning av slike inn i lokaliteten nå. Et par frukttrær (dels døde, dels nyplantede) står i kantsoner til lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Det finnes mer slike svakt oppgjødslede enger i god hevd sørvest for gården på øya. Ellers forekommer bedre utviklet naturbeitemark på Røstøya. Verdivurdering: Lokaliteten får høy verdi på areal (41 daa) og høy verdi på tilstand, men lav verdi på hevd (som følge av gjødsling) og ut fra potensial også lav verdi på habitatspesialister og rødlistearter. Forekomst av en truet naturtype kombinert med størrelse og tilstand tilsier samlet sett at verdien bør være viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er avhengig av et fortsatt godt beitetrykk og at engene ikke gjødsles. Det vil også være behov for å ta vekk bjørk- og ospetrær i kantsonene og trærne som står ute på enga kunne med fordel vært fjernet så snart som mulig. Litteratur Holtan, D Supplerende naturtypekartlegging i Hemne kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2012: s

66 Lok. nr. 5 Magerøya: Parken Lokalt viktig C Omtalt lokalitet er den nest nordligste av disse. Med lyseblå skravur er tidligere lokalitet vist. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Parklandskap Parker (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid , sammen med Martin Hanssen og Odd Jarle Sødal. Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Hele Magerøya var tidligere registrert som en stor slåttemarkslokalitet i Naturbase (ID: BN ), men ble revidert av Holtan (2012) til bare å omfatte mindre partier tilknyttet gården i sørøst, og med redusert verdi og naturbeitemark som hovedtype. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er grenser litt justert (hovedsakelig som følge av bedre kartgrunnlag og flyfoto trolig), samt splittet opp i 4 delområder som følge av behovet for en differensiert skjøtselsplan. Avgrenset lokalitet er den nest nordligste av disse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Magerøya, ei halvstor øy i Tannsundet nord for Gjengstøa, og er kommunalt eid og forvaltet. Avgrenset lokalitet er et trekledt litt parklignende skogholt inntil hovedgården, i ei østvendt li. Den grenser nokså tydelig mot sjøen i øst, gårdstun og

67 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 5 Magerøya: Parken forts. eng i nord og åpen eng for det meste i vest og dels sør. Berggrunnen består av gneis og virker ganske kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet har trolig for det meste svak lågurteng (T4-2), men den virker til dels noe nitrofil nær gården (men vanskelig å vurdere som følge av utglisning av feltsjiktet). Artsmangfold: Foruten platanlønn så forekommer det her bl.a. ei eik, et par trær av ask (NT), alm (NT), bjørk, rogn og selje, enkelte mindre trær av hagtorn. Av lav ble det funnet litt fløyelsglye på enkelte trær, samt barkragg. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten blir beitet av sau (villsau nå, tidligere var det en periode med dalasau) og beitetrykket virker godt. Flere av trærne i og inntil alléen mot sør er ganske grove og dels hule/døende, inkludert et seljetre og bøketreet. Fremmede arter: Det er en god del platanlønn her. I tillegg er nok både eika, bøka, alm og ask plantet inn. Det samme gjelder selvsagt hestekastanje. Del av helhetlig landskap: Parklandskap virker generelt sjeldne i denne regionen og få andre er dokumentert. Lokaliteten utgjør så absolutt en logisk del av det gamle gårdsmiljøet. Det er med andre ord del av et helhetlig kulturhistorisk miljø, men har trolig begrenset landskapsøkologisk betydning. Verdivurdering: Lokaliteten får verdi lokalt viktig siden ingen spesielt kravfulle arter er påvist og innslaget av fremmede arter er ganske betydelig. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å få en gradvis avvirkning av fremmede treslag som platanlønn og dels bøk, og disse erstattet med hjemmehørende treslag som ask, alm, selje, bjørk (men innslaget av dette treslaget bør være lavt) og osp. Det er samtidig ønskelig at beitet opprettholdes og holder feltsjiktet godt nede. En bør unngå gjødsling. Litteratur Holtan, D Supplerende naturtypekartlegging i Hemne kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2012: s

68 Lok. nr. 6 Bjørksætrin Svært viktig A Avgrenset lokalitet vist med rød linje og rødlistefunn med blått punkt. Gammel avgrensning er vist med lysegrønn farge. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Slåttemark Frisk fattigeng slått (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Bjørksætrin med omegn var tidligere registrert som en stor slåttemarkslokalitet i Naturbase (ID: BN ), basert på feltarbeid høsten 2003 av Finn Oldervik (Oldervik & Stenberg 2004). Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er grenser nå vesentlig revidert, trolig i første rekke fordi det manglet god kartavgrensning tidligere. Beskrivelsen er samtidig oppdatert i henhold til ny mal og dagens tilstand, inkludert verdisettingen. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger under Sollifjellet innerst langs Seterelva en mils veg vest for Kyrkjsæterøra. Det er snakk om ei setergrend i fjellskogen i ei sørvendt liside. Det er trolig litt løsmasser i lia og et par grunne smådaler med tilhørende bekkesig går gjennom lokaliteten. Den er avgrenset mot setervollpartier som har grodd en del igjen med skog og har derfor en ganske uregelmessig form, der mindre partier med tresatt mark er inkludert for å få en

69 Lok. nr. 6 Bjørksætrin forts. sammenhengende lokalitet. Berggrunnen består av gneis og virker kalkfattig. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet har trolig for det meste svak lågurteng (T4-2), men trolig er det også partier med lågurteng (T4-3), selv om dette er noe vanskelig å vurdere nå som følge av gjengroingen. Det meste virker veldrenert, men det er også innslag av svak lågurtfukteng T4-6) i nedre deler av lia (med slåttestarr og torvmoser). Anslått fordeling er usikker, men settes her til 6:1:3. Artsmangfold: Oldervik & Stenberg (2004) nevner naturengplanter som finnskjegg og hårsveve. Begge ble gjenfunnet, men sparsomt med hårsveve. I tillegg kan nevnes funn av arter som harerug, gulaks, tepperot, aurikkelsveve, jonsokkoll, kjerteløyentrøst, blåklokke og engfrytle i 2013, arter som sikkert også vokste her i Oldervik fant i tillegg et knippe beitemarksopp, både skarlagenvokssopp, honningvokssopp, mønjevokssopp, skjør vokssopp, seig vokssopp og skifervokssopp (NT). Det var opplagt for tørt for å finne noe særlig med beitemarksopp i 2013, men nedenfor bygningene på den midtre stølen med det eldste seterhuset ble det gjort et funn av rødnende lutvokssopp (VU). Det er opplagt potensial for flere beitemarksopp her, også rødlistede og truede arter, selv om gjengroingen nok nå medfører begrenset fruktifisering av disse. Bruk, tilstand og påvirkning: Oldervik & Stenberg (2004) skriver dette om bruk og tilstand;; Dei fleste seterbygningane er plassert øvst i ei bratt li ved Sollifjellet. Mange av bygningane er svært gamle, og i alle fall den eine er under restaurering ved hjelp av kulturmidlar. Seterstølen er prega av at drifta på stølen lenge har lege nede. Ei viss skjøtsel har det likevel vore gjennom beiting av sau. Dei siste åra har ein rydda bort noko einer, samt at nokre område er slått. Dette er svært positive tiltak som vil vera med å gje stølen attende det opprinnelege preget og artssamansetninga. I hovedtrekk så samsvarer dette med bildet i 2013, men gjengroingen hadde nå stort sett kommet 10 år lenger. Bare småflekker var i 2013 slått, helt nederst i sørvest og ved en av stølene i nordvest (men heller ikke denne slåtten var optimal, da det dels ikke var slått lavt nok ned og dels lå igjen en del gammelt gras), ellers grodde det meste igjen med einer og bjørk. Lokalt var litt einer kuttet ned, men ikke fjernet. Oldervik & Stenberg (2004) skriver også at Store mengder finnskjegg vitnar om lite gjødsling. Einskilde stader var det mykje bjørnemose, men det var og flekkar med til dømes hårsvæver. Bjørnemosen vitner tydelig om gjengroing og har nok økt ytterligere i omfang siden Vurdering av at engene har vært lite gjødslet støttes. Det var lite spor etter husdyrbeite her ved besøket i 2013, men fremdeles er det så vidt streifbeite av sau. Fremmede arter: Det er plantet så litt gran i kanten av setra og mellom enkelte bruk, og den er å betrakte som en fremmed art i dette landskapet. Del av helhetlig landskap: Det finnes spredte setervoller som ennå er delvis åpne i distriktet, men de aller fleste er under gjengroing og er i ferd med å tape sine kulturbetingede, biologiske verdier. Verdivurdering: Oldervik & Stenberg (2004) hadde denne vurderinga: Dei fleste vokssoppane som vart funne er vanlege, men skarlagenvokssoppen er rekna som ein god signalart og fortel at potensialet for fleire, meir sjeldne soppar er stort. Skifervoksoppen (Hygrocybe lacmus) er raudlista som omsynskrevjande. Normalt skulle denne lokaliteten vorte verdsett som viktig (B), men i og med at det er sett i gang såpass positive tiltak som slått og fjerning av uønskt vegetasjon, så finn vi at verdsetjinga må bli A, svært viktig. I 2013 får lokaliteten høy verdi på størrelse (19 da), lav til middels verdi på nærhet til andre verdifulle kulturmarker, lav verdi på tilstand, middels på rødlistearter, lav til middels på antall engarter og middels på grunntypevariasjon. Bare ut fra størrelsen skal lokaliteten ut fra dette få verdien svært viktig - A. Under tvil opprettholdes denne verdien her. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er her i ferd med å gå tapt. Hvis ikke slåtten tas opp igjen, kombinert med ingen gjødsling, fysiske inngrep og at graset fjernes, så vil setervollen gro igjen (med untnak av helt inntil hyttene). Det er samtidig viktig å fjerne oppslag av busker og trær, særlig bjørk og tette einerkratt, men fjerning av disse uten påfølgende slått har biologisk sett liten hensikt. Hvis det er mulig med noe etterbeite så vil dette være positivt. Bare beite vurderes som litt mindre gunstig enn slått, men vil også bevare vesentlige deler av naturverdiene, så sant det ikke medfører oppgjødsling (dyrene bør ikke få tilleggsfór) eller tråkkskader på engene (ungdyr er

70 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 6 Bjørksætrin forts. muligens best egnet, men valg av dyreslag har i utgangspunktet trolig mindre å si). NB Bare rydding av busker og kratt vil ikke ha merkbar positiv effekt på naturverdiene, dette må følges opp med god slått eller beite for å være nyttig. Når det gjelder annen bruk av området, så er fysiske inngrep (f.eks. bygging av nye hytter eller veier innenfor avgrenset lokalitet) klart negativt, mens vanlig ferdsel til fots (og begrenset bruk av lette motorkjøretøy på eksisterende traktorveger) trolig har liten virkning på verdiene. Litteratur Oldervik, F & Stenberg, I kv kraftleidning, Tjeldbergodden Trollheim. Tilleggsvurdering for flora og fauna grunna på feltarbeid våren Miljøfaglig Utredning Rapport 2005:

71 Lok. nr. 7 Strenggardsvatnet nord Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Rikmyr Rik skog- og krattbevokst myr (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en liten del av en opprinnelig stor lokalitet med slåtte- og beitemyr i Naturbase (ID: BN ) med navn Strengen-Hammerkleiv, basert på data fra særlig Egil I. Aune. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er denne nå oppsplittet i et knippe nye små lokaliteter, der omtalt lokalitet utgjør en av disse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørøstre del av Hemne kommune, i fjellet noe sørøst for Kyrkjsæterøra, nærmere plassert i et lite, åpent dalføre sørvest for Hammarkleivdalen og sør for Svarthammaren. Den omfatter et lite parti med sørvendt bakkemyr, omgitt av fattigere bakkemyrer og glissen fjellbjørkeskog. Lokaliteten er ikke på mer enn rundt 50x50 m stor. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten har trolig primært intermediær til kalkrik myrkantmark (V7-4 i overgang mot V7-5). Det går raskt over i fattigere miljø når det flater ut i dalbunnen. Artsmangfold: Lokaliteten ble kartlagt som følge av en middels god forekomst av typiske arter for intermediær og rik myr, som breiull, fjellfrøstjerne, svarttopp, bjørnebrodd, jåblom, dvergjamne, gulstarr og fjelltistel. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har nok vært del av gamle slåttemyrområder i dette dalføret tidligere. Det er likevel nå vanskelig å se tydelige spor etter dette, selv om det sannsynligvis

72 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 7 Strenggardsvatnet nord 1 forts. fremdeles er en pågående, langsom gjengroing av busker og småtrær på myrarealet. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Dette vesle dalføret har i kommunal sammenheng uvanlig god forekomst av rik myrer, dels med ganske tydelige spor etter tidligere slått fremdeles. Lokaliteten utgjør i så måte del av et større verdifullt landskap. Verdivurdering: Lokaliteten har lav verdi på størrelse, botanisk diversitet, tilstand, rødlistearter og klarhet, mens den skårer høyt som del av et større område og derfor bare får middels verdi på lokal forekomst. Den får derfor en grei verdi som lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det er i første rekke viktig å unngå fysiske inngrep som grøfting. Det vil være positivt om tidligere myrslått ble tatt opp igjen. For øvrig virker lokaliteten lite truet av direkte negativ påvirkning. Litteratur

73 Lok. nr. 8 Strenggardsvatnet nord Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Slåtte- og beitemyr Slåttemyr (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en liten del av en opprinnelig stor lokalitet med slåtte- og beitemyr i Naturbase (ID: BN ) med navn Strengen-Hammerkleiv, basert på data fra særlig Egil I. Aune. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er denne nå oppsplittet i et knippe nye små lokaliteter, der omtalt lokalitet utgjør en av disse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørøstre del av Hemne kommune, i fjellet noe sørøst for Kyrkjsæterøra, nærmere plassert i et lite, åpent dalføre sørvest for Hammarkleivdalen og sørvest for Svarthammaren. Den omfatter et større parti med mye sørvendte bakkemyrer, i mosaikk med enkelte fattigere bakkemyrer og ikke minst bjørkeskog som dels er frodig. En liten bekk renner gjennom lokaliteten. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: På natursystemnivå er det her særlig snakk om

74 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 8 Strenggardsvatnet nord 2 forts. kalkrik myrkant (V7-4) i mosaikk med fjellbjørkeskog (dels høgstaudeskog, dels litt fattigere, samlet anslås skogandelen til å være rundt 50%), men i tillegg finnes også litt intermediær til kalkfattig myrkant (V7-2-3). Bare små areal kan trolig regnes som åpen fastmattemyr (V6). Anslått fordeling er 4:4:2. Fordeling mellom slåttemyr og rikmyr er samtidig relevant, selv om disse nok også overlapper her i stor grad (den er her foreslått til å være 5:5). Artsmangfold: Flere av myrområdene er ganske rike med arter som klubbestarr, jåblom, gulstarr, svarttopp, breiull, sveltull, skogsiv, fjelltistel, gulsildre, myrsaulauk, myrklegg, bjørnebrodd og fjellfrøstjerne. Hist og her dukker også en såpass kalkkrevende art som stortveblad opp. I tillegg finnes små kildepåvirkede partier med bl.a. hårstarr og loppestarr. Lokalt er det påfallende lite busker og samtidig til dels engflora i myrkanter med arter som harerug, hvitmaure, liljekonvall og kattefot og ett sted ble også kvitkurle (NT) funnet. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har nok vært del av gamle slåttemyrområder i dette dalføret tidligere. De små engpregede kantsonene vitner om at dette fremdeles utgjør et merkbart innslag av struktur og artsmangfold her. Ei høyløe som har falt ned i østre del er et annet eksempel. Myrene og engene har ikke vært slått på en del ti-år og det er nok fremdeles langsom gjengroing i landskapet. Husdyrbeitet virker ubetydelig for tiden. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Dette vesle dalføret har i kommunal sammenheng uvanlig god forekomst av rik myrer, dels med ganske tydelige spor etter tidligere slått fremdeles. Lokaliteten utgjør i så måte en viktig del av et større verdifullt landskap. Verdivurdering: Som rikmyr tilsier størrelsen (ca 40 daa) alene verdi viktig - B. Som slåttemyr er det sentrale og usikre spørsmålet om den fremdeles er tydelig preget av langvarig hevd eller ikke. Hvis den er det skal verdien være svært viktig - A, hvis ikke verdi viktig - B. Her er sistnevnte under tvil valgt siden det opplagt er flere ti-år siden slåtten pågikk. Skjøtsel og hensyn: Det er i første rekke viktig å unngå fysiske inngrep som grøfting. Det vil være svært positivt om tidligere myrslått ble tatt opp igjen. For øvrig virker lokaliteten lite truet av direkte negativ påvirkning. Litteratur

75 Lok. nr. 9 Strenggardsvatnet nord Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Rikmyr Rik skog- og krattbevokst myr (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en liten del av en opprinnelig stor lokalitet med slåtte- og beitemyr i Naturbase (ID: BN ) med navn Strengen-Hammerkleiv, basert på data fra særlig Egil I. Aune. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er denne nå oppsplittet i et knippe nye små lokaliteter, der omtalt lokalitet utgjør en av disse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørøstre del av Hemne kommune, i fjellet noe sørøst for Kyrkjsæterøra, nærmere plassert i et lite, åpent dalføre sørvest for Hammarkleivdalen og sørvest for Svarthammaren. Den omfatter et myrlendt parti i dalbunnen, omgitt av skog og glissent tresatt fjellhei. En liten bekk renner gjennom lokaliteten. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: På natursystemnivå finnes det her noe intermediær til kalkrik myrkant (V7-3-4), men også noe mer åpen myrflateav intermediær til rik

76 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 9 Strenggardsvatnet nord 3 forts. karakter, både fastmattemyr og lausbotnmyr (V6-8, 9, 11, 12). Anslått fordeling er det litt vanskelig å komme med, men det er nok over 20% mjukmattemyr her. I tillegg er det tydelig overgang mot kildemyr mot svakt skrånende bakkemyrer nord for bekken. Artsmangfold: Av særlig interesse her var flere delforekomster av nøkkesiv, en regionalt sjelden art (knapt kjent fra andre steder i Hemne kommune). Arten vokser på intermediær til litt kalkrik kildemyr i overgang mot mjukmattemyr. Ellers finnes flere typiske arter for rik myr og rike kilder, som breiull, klubbestarr, skogsiv, myrsaulauk, jåblom, tvebostarr, sveltull, myrklegg, svarttopp, fjellfrøstjerne, dvergjamne, bjørnebrodd, gulstarr, fjelltistel og stormakkmose. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har nok vært del av gamle slåttemyrområder i dette dalføret tidligere, men påvirkningen er i beste fall svak nå og har trolig lite å si for artsmangfoldet her. Husdyrbeitet virker ubetydelig for tiden. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Dette vesle dalføret har i kommunal sammenheng uvanlig god forekomst av rik myrer, dels med ganske tydelige spor etter tidligere slått fremdeles. Lokaliteten utgjør i så måte en viktig del av et større verdifullt landskap. Verdivurdering: Lokaliteten har minst middels verdi på størrelse (54 daa), høy verdi på tilstand, middels på botanisk diversitet, lav på rødlistearter og høy på del av sammenheng. Dette gir en ganske klar verdi viktig - B, og egne observasjoner gir ikke grunnlag for endring av dette. Skjøtsel og hensyn: Slått, primært av de litt rikere fastmarksmyrene og myrkantarealene, vil i utgangspunktet være positivt. Dette vurderes likevel ikke som kritisk her, og viktigste hensyn vil bare være å unngå fysiske inngrep i framtiden. Litteratur

77 Lok. nr. 10 Strengvatnet nordøst Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Rikmyr Rik skog- og krattbevokst myr (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en liten del av en opprinnelig stor lokalitet med slåtte- og beitemyr i Naturbase (ID: BN ) med navn Strengen-Hammerkleiv, basert på data fra særlig Egil I. Aune. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er denne nå oppsplittet i et knippe nye små lokaliteter, der omtalt lokalitet utgjør en av disse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørøstre del av Hemne kommune, i fjellet noe sørøst for Kyrkjsæterøra, nærmere plassert i et lite, åpent dalføre sørvest for Hammarkleivdalen og sørøst for Tverrfjellet. Den omfatter et smalt belte med sørvendt bakkemyr, omgitt av fattigere bakkemyrer i nedkant og glissen fjellbjørkeskog ovenfor. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten har trolig primært intermediær til kalkrik myrkantmark (V7-4 i overgang mot V7-5). Det går raskt over i fattigere åpen fastmattemyr

78 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 10 Strengvatnet nordøst forts. i nedkant. Artsmangfold: Lokaliteten ble kartlagt som følge av en middels god forekomst av typiske arter for intermediær og rik myr, inkludert sparsom forekomst av en krevende art som stortveblad. I tillegg arter som fjelltistel, klubbestarr, breiull, fjellfrøstjerne, jåblom, svarttopp, gulstarr, håstarr, dvergjamne og engplanta kattefot. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har nok vært del av gamle slåttemyrområder i dette dalføret tidligere, og bærer fremdeles svake preg av dette. Trolig pågår det her fremdeles er en langsom gjengroing av busker og småtrær i kantsona. Ellers er det ingen fysiske inngrep i området. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Dette vesle dalføret har i kommunal sammenheng uvanlig god forekomst av rik myrer, dels med ganske tydelige spor etter tidligere slått fremdeles. Lokaliteten utgjør i så måte del av et større verdifullt landskap. Verdivurdering: Lokaliteten har lav verdi på størrelse (7 daa), botanisk diversitet, rødlistearter og klarhet, mens den skårer høyt på tilstand og som del av et større område og derfor bare får middels verdi på lokal forekomst. Den får derfor en grei verdi som lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det er i første rekke viktig å unngå fysiske inngrep som grøfting. Det vil være positivt om tidligere myrslått ble tatt opp igjen. For øvrig virker lokaliteten lite truet av direkte negativ påvirkning. Litteratur

79 Lok. nr. 11 Strengvatnet nord Lokalt viktig C Blå prikk i nordøst viser funn av gulsildre, mens blå prikk ned mot vatnet viser funn av myrkråkefot. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Rikmyr Rik skog- og krattbevokst myr (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en liten del av en opprinnelig stor lokalitet med slåtte- og beitemyr i Naturbase (ID: BN ) med navn Strengen-Hammerkleiv, basert på data fra særlig Egil I. Aune. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er denne nå oppsplittet i et knippe nye små lokaliteter, der omtalt lokalitet utgjør en av disse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørøstre del av Hemne kommune, i fjellet noe sørøst for Kyrkjsæterøra, nærmere plassert i et lite, åpent dalføre sørvest for Hammarkleivdalen og inntil nordsiden av Strengvatnet. Den omfatter et belte med sørvendt bakkemyr, omgitt av fattigere bakkemyrer og glissen fjellbjørkeskog. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten har trolig primært intermediær til kalkrik myrkantmark (V7-4 i overgang mot V7-5), men også litt intermediær (egentlig litt

80 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 11 Strengvatnet nord forts. varierende rikhet) fastmattemyr (V6-8) og et par kalkrike, svake grunnkilder (V3-2). Anslått fordeling er 3:5:2. Artsmangfold: I kildepartiene vokser bl.a. en del gulsildre og litt trillingsiv. I myrkanter og dels på myrflata finnes noe krevende myrplanter som breiull, bjørnebrodd, svarttopp, loppestarr, gulstarr, hvitmaure, dvergjamne, fjellfrøstjerne, myrsaulauk, hårstarr og sveltull. I tillegg er det litt av den uvanlige arten myrkråkefot på fuktig, fattig myrflate ned mot vatnet. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har nok vært del av gamle slåttemyrområder i dette dalføret tidligere, og bærer fremdeles svake preg av dette.trolig pågår det her fremdeles er en langsom gjengroing av busker og småtrær i kantsona. Ellers er det ingen fysiske inngrep i området. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Dette vesle dalføret har i kommunal sammenheng uvanlig god forekomst av rik myrer, dels med ganske tydelige spor etter tidligere slått fremdeles. Lokaliteten utgjør i så måte del av et større verdifullt landskap. Verdivurdering: Lokaliteten har trolig middels verdi på størrelse (19 daa) og lav verdi på botanisk diversitet, rødlistearter og klarhet, mens den skårer høyt på tilstand og som del av et større område og derfor bare får middels verdi på lokal forekomst. Den får derfor minst verdi som lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det er i første rekke viktig å unngå fysiske inngrep som grøfting. Det vil være positivt om tidligere myrslått ble tatt opp igjen. For øvrig virker lokaliteten lite truet av direkte negativ påvirkning. Litteratur

81 Lok. nr. 12 Strengvatnet sør Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Rikmyr Rik skog- og krattbevokst myr (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en liten del av en opprinnelig stor lokalitet med slåtte- og beitemyr i Naturbase (ID: BN ) med navn Strengen-Hammerkleiv, basert på data fra særlig Egil I. Aune. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er denne nå oppsplittet i et knippe nye små lokaliteter, der omtalt lokalitet utgjør en av disse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørøstre del av Hemne kommune, i fjellet noe sørøst for Kyrkjsæterøra, nærmere plassert i et lite, åpent dalføre sørvest for Hammarkleivdalen og sør for Tverrfjellet. Den omfatter et litt større myrdominert flatt parti tilknyttet noen innløpsbekker (som stedvis meandrerer en del) fra sør til Strengvatnet. Dette inkluderer også et par små og trolig overveiende grunne tjern. Det er litt bakkemyrer rundt, men de er tydelig fattigere (dvs fattigmyr). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Lokaliteten har en god del mjukmattemyr, og da

82 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 12 Strengvatnet sør forts. for en stor del trolig intermediær (V6-9), lokalt kanskje i overgang mot kalkrik mykmatte. Langs bekken er det i tillegg overgang mot flommyr (ikke arealvurdert). Samtidig er det innslag av en del fastmattemyr, også denn for en stor del intermediær (V6-8), men lokalt litt kalkrik fastmattemyr (V6-11). Samlet antas disse å dekke ca 70% av arealet og med en intern fordeling på 5:4:1. Tendenser til kildemyr i sørøstre del. I tillegg kommer de grunne tjerna, dels med innslag av svakt utviklede fattige helofyttbelter (F7-5). Det kan absolutt diskuteres om lokaliteten primært burde vært kartlagt som rikmyr eller som våtmarksmassiv. Artsmangfold: Av særlig interesse her var flere delforekomster av nøkkesiv, en regionalt sjelden art (knapt kjent fra andre steder i Hemne kommune). Arten vokser på intermediær til litt kalkrik mjukmattemyr. Ellers finnes flere typiske arter for rik og intermediær myr, som breiull, klubbestarr, skogsiv, jåblom, bjørnebrodd, myrklegg, dvergjamne, myrsaulauk, svarttopp, tvebostarr og småsivaks. Det er potensial for hekkende våtmarksfugl her, både vadere og ender. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har muligens vært del av gamle slåttemyrområder i dette dalføret tidligere, men dette er i så fall ikke synlig nå. Husdyrbeitet virker ubetydelig for tiden. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Dette vesle dalføret har i kommunal sammenheng uvanlig god forekomst av rik myrer, dels med ganske tydelige spor etter tidligere slått fremdeles. Lokaliteten utgjør i så måte en viktig del av et større verdifullt landskap. Verdivurdering: Lokaliteten har trolig middels verdi på størrelse (86 daa) og lav verdi på botanisk diversitet, rødlistearter og klarhet, mens den skårer høyt på tilstand og som del av et større område og derfor bare får middels verdi på lokal forekomst. Den får derfor minst verdi som lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det er i første rekke viktig å unngå fysiske inngrep som grøfting, samt at en må forsiktig og unngå for mye ferdsel i hekkesesongen, hvis området skulle vise seg å ha verdi som hekkeplass for våtmarksfugl. Det vil være positivt om tidligere myrslått ble tatt opp igjen. For øvrig virker lokaliteten lite truet av direkte negativ påvirkning. Litteratur

83 Lok. nr. 13 Strenggardsvatnet sør Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Rikmyr Rik skog- og krattbevokst myr (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en liten del av en opprinnelig stor lokalitet med slåtte- og beitemyr i Naturbase (ID: BN ) med navn Strengen-Hammerkleiv, basert på data fra særlig Egil I. Aune. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er denne nå oppsplittet i et knippe nye små lokaliteter, der omtalt lokalitet utgjør en av disse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørøstre del av Hemne kommune, i fjellet noe sørøst for Kyrkjsæterøra, nærmere plassert i et lite, åpent dalføre sørvest for Hammarkleivdalen og nord for Grøndalsfjellet. Den omfatter et område med noe sørvendt bakkemyr, dels i overgang mot hei og glissen fjellfuruskog og fjellbjørkeskog. Lokaliteten er noe usikkert avgrenset, både som følge av gradvise overganger og fordi sporingen sviktet på GPS-en her. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det finnes litt intermediær til kalkrik

84 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 13 Strenggardsvatnet sør forts. fastmattemyr (V7-3 i overgang mot V6-8, 9 helst), men dette anslås bare å dreie seg om ca 20% av totalarealet. Resten er fattigere myrtyper, litt hei og småskog. Artsmangfold: Lokaliteten er ikke spesielt artsrik, men en krevende art som stortveblad ble påvist sparsomt. I tillegg funn av arter som fjellfrøstjerne, hvitmaure, breiull, gulstarr, klubbestarr, svarttopp, jåblom, dvergjamne, bjørnebrodd og myrsaulauk. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har kanskje vært del av gamle slåttemyrområder i dette dalføret tidligere, men bærer nå lite preg av dette. Kanskje pågår det her fremdeles er en langsom gjengroing av busker og småtrær i kantsona. Ellers er det ingen fysiske inngrep i området. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Dette vesle dalføret har i kommunal sammenheng uvanlig god forekomst av rik myrer, dels med ganske tydelige spor etter tidligere slått fremdeles. Lokaliteten utgjør i så måte del av et større verdifullt landskap. Verdivurdering: Lokaliteten har trolig liten verdi på størrelse (10 daa) og lav verdi på botanisk diversitet, rødlistearter og klarhet, mens den skårer høyt på tilstand og som del av et større område og derfor bare får middels verdi på lokal forekomst. Den får derfor verdi som lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det er i første rekke viktig å unngå fysiske inngrep som grøfting. Det vil være positivt om tidligere myrslått ble tatt opp igjen. For øvrig virker lokaliteten lite truet av direkte negativ påvirkning. Litteratur

85 Lok. nr. 14 Strenggardsvatnet vest Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Våtmarksmassiv Våtmarksmassiv i mellomboreal og nordboreal sone (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en liten del av en opprinnelig stor lokalitet med slåtte- og beitemyr i Naturbase (ID: BN ) med navn Strengen-Hammerkleiv, basert på data fra særlig Egil I. Aune. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er denne nå oppsplittet i et knippe nye små lokaliteter, der omtalt lokalitet utgjør en av disse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørøstre del av Hemne kommune, i fjellet noe sørøst for Kyrkjsæterøra, nærmere plassert i et lite, åpent dalføre sørvest for Hammarkleivdalen og mellom Strenggardsvatnet og Strengvatnet. Det er snakk om et tjern med noe sump og myrvegetasjon rundt, inkludert utløpet av flere tilførselsbekker. Lokaliteten grenser nokså tydelig mot fastmark på alle kanter, dels i form av fattig fjellhei. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Tjernet virker nokså grunt og har en del

86 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 14 Strenggardsvatnet vest forts. helofyttsumper (F7-5). Myrene er overveiende fattige til intermediære fastmattemyrer (V6-5, 8), dels i overgang mot mjukmattemyrer (men det er ikke mye mjukmattemyr her). Artsmangfold: Få nevneverdige plantearter ble funnet, men intermediære arter som myrklegg, trådstarr, bjørnebrodd, jåblom, gulstarr, bukkeblad og tvebostarr finnes. I helofyttsumpene en del flaskestarr og litt elvesnelle. I tillegg er dette trolig hekkeplass for enkelte våtmarksfugl og under besøket ble i det minste ei grasand (kanskje helst krikkand) sett. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har kanskje vært del av gamle slåttemyrområder i dette dalføret tidligere, men bærer nå lite preg av dette. Ellers er det ingen fysiske inngrep i området. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Dette vesle dalføret har i kommunal sammenheng uvanlig god forekomst av rik myrer, dels med ganske tydelige spor etter tidligere slått fremdeles. Lokaliteten utgjør i så måte del av et større verdifullt landskap. Verdivurdering: Lokaliteten får lav verdi på størrelse (bare 67 daa), lav verdi på rødlistearter og grunntyper, og derfor samlet sett verdi som lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det er i første rekke viktig å unngå fysiske inngrep som grøfting, samt at en må forsiktig og unngå for mye ferdsel i hekkesesongen, hvis området skulle vise seg å ha verdi som hekkeplass for våtmarksfugl. For øvrig virker lokaliteten lite truet av direkte negativ påvirkning. Litteratur

87 Lok. nr. 15 Strenggardsvatnet nordside Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Rikmyr Rik skog- og krattbevokst myr (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en liten del av en opprinnelig stor lokalitet med slåtte- og beitemyr i Naturbase (ID: BN ) med navn Strengen-Hammerkleiv, basert på data fra særlig Egil I. Aune (1976), der det er sannsynlig at han også har undersøkt omtalt lokalitet. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er denne nå oppsplittet i et knippe nye små lokaliteter, der omtalt lokalitet utgjør en av disse. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i sørøstre del av Hemne kommune, i fjellet noe sørøst for Kyrkjsæterøra, nærmere plassert i et lite, åpent dalføre sørvest for Hammarkleivdalen og sørvest for Svarthammaren. Den omfatter et parti med sørvendte bakkemyrer ned mot Strenggardsvatnet. Lokaliteten grenser tilsynelatende nokså tydelig mot fattigere hei og bjørkekratt, men NB Egil Aune har funnet ekstremrikmyrarten brunskjene (NT) i nærområdet her, kanskje helst på ryggen like vest/sørvest for lokaliteten, og den burde da vært utvidet i den retningen. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: På natursystemnivå er det her særlig snakk om kalkrik myrkant (V7-4), men i tillegg finnes også litt intermediær myrkant (V7-3) og intermediær åpen myrflate (V6-8). Anslått fordeling er 4:3:3. Trolig har det vært slåttemyr her tidligere, uten at noe areal for dette nå er utfigurert. I tillegg en liten forekomst av kalkrik, svak grunnkilde eller

88 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 15 Strenggardsvatnet nordside forts. kildemyr. Artsmangfold: Under feltarbeidet i 2013 ble det registrert en del typiske arter for rik og dels intermediær myr som breiull, myrsaulauk, svarttopp, klubbestarr, dvergjamne, jåblom, fjelltistel, gulstarr, fjellfrøstjerne, hvitmaure, sveltull, bjørnebrodd, gulsildre, loppestarr og hårstarr. Som nevnt ovenfor har sannsynligvis Egil Aune funnet brunskjene (NT) nær ved her (eneste lokaliteten i Hemne kommune), men den vokste ikke innenfor avgrenset areal). Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har nok vært del av gamle slåttemyrområder i dette dalføret tidligere. Myrene har ikke vært slått på en del ti-år og det er nok fremdeles langsom gjengroing i landskapet. Husdyrbeitet virker ubetydelig for tiden. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Dette vesle dalføret har i kommunal sammenheng uvanlig god forekomst av rik myrer, dels med ganske tydelige spor etter tidligere slått fremdeles. Lokaliteten utgjør i så måte en viktig del av et større verdifullt landskap. Verdivurdering: Lokaliteten har trolig liten verdi på størrelse (22 daa) og lav verdi på botanisk diversitet og klarhet, mens den skårer høyt på tilstand og får middels verdi på rødlistearter (ut fra potensial) og som del av et større område og derfor bare får middels verdi på lokal forekomst. Den får derfor verdi som viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det er i første rekke viktig å unngå fysiske inngrep som grøfting. Det vil være positivt om tidligere myrslått ble tatt opp igjen. For øvrig virker lokaliteten lite truet av direkte negativ påvirkning. Litteratur Aune, E.I Botaniske undersøkjingar i samband med generalplanarbeidet i Hemne kommune, Sør-Trøndelag. DKNVS-museet, rapport botanisk serie

89 Lok. nr. 16 Hammarkleivsætra sør Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Slåtte- og beitemyr Slåttemyr (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten ser ikke ut til å ha vært undersøkt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i østre del av Hemne kommune, øverst i Hammarkleivdalen og under 2 km fra kommunegrensa mot Orkdal. Det er litt myr i mosaikk med skog og dels fjellhei i dette området og avgrenset lokalitet omfatter deler av ei lita skogsmyr på østsiden av elva, med tilhørende kantsone mot skogen i vest. Lokaliteten grenser samtidig til fattigere myr ut mot elva i sør. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: På natursystemnivå er det her særlig snakk om kalkrik myrkant (V7-4), men i tillegg finnes også litt intermediær til kalkrik åpen myrflate (V6-8 -9). Anslått fordeling er 6:4. Sannsynligvis har det vært slåttemyr her tidligere, og under litt tvil er

90 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 16 Hammarkleivsætra sør 1 forts. lokaliteten valgt å kartlegge som dette. Artsmangfold: Mest interessante funn var 3 eksemplar av kvitkurle (NT) i engpreget, rik myrkant. I tillegg ble det reigstrert diverse arter knyttet til mer eller mindre rik myr som breiull, gulstarr, jåblom, fjellfrøstjerne, loppestarr, hvitmaure, dvergjamne, bjørnebrodd, svarttopp, hårstarr, sveltull, skogsiv og tranestarr, samt sivblom (som særlig vokser på fattige mjukmattemyrer). I kantsonene vokser furu og bjørk. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har nok vært del av gamle slåttemyrområder i dette dalføret tidligere. Myrene har ikke vært slått på en del ti-år og det er nok fremdeles langsom gjengroing i landskapet. Husdyrbeitet virker ubetydelig for tiden. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Det ble funnet flere lignende partier med rike, noe engpregede myrkanter oppover denne dalen, men samlet utbredelse av dem er dårlig kjent. Lokaliteten utgjør i så måte antagelig en del av et større verdifullt landskap. Verdivurdering: Som slåttemyr er det sentrale og usikre spørsmålet om den fremdeles er tydelig preget av langvarig hevd eller ikke. Hvis den er det skal verdien være svært viktig - A, hvis ikke verdi viktig - B. Her er sistnevnte under tvil valgt siden det opplagt er flere ti-år siden slåtten pågikk. Skjøtsel og hensyn: Det er i første rekke viktig å unngå fysiske inngrep som grøfting. Det vil være svært positivt om tidligere myrslått ble tatt opp igjen. For øvrig virker lokaliteten lite truet av direkte negativ påvirkning. Litteratur

91 Lok. nr. 17 Hammarkleivsætra sør Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Slåtte- og beitemyr Slåttemyr (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten ser ikke ut til å ha vært undersøkt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i østre del av Hemne kommune, øverst i Hammarkleivdalen og under 2 km fra kommunegrensa mot Orkdal. Det er litt myr i mosaikk med skog og dels fjellhei i dette området og avgrenset lokalitet omfatter partier med små myrer i mosaikk med til dels nokså rik skog og grensene mot fattigere myr og skog er noe gradvis, springende og derfor noe uklar mot nord og øst, skarpere mot sør og dels vest. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: På natursystemnivå er det her særlig snakk om kalkrik myrkant (V7-4), men i tillegg finnes også litt intermediær til kalkrik åpen myrflate (V6-8 -9) og noe kalkrik høgstaudeskog (T23-9/10). Anslått fordeling er 4:2:4. Sannsynligvis har det

92 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 17 Hammarkleivsætra sør 2 forts. vært slåttemyrer og dels utmarksslåtter på fastmark her tidligere, og under litt tvil er lokaliteten valgt å kartlegge som dette. Artsmangfold: Viktige treslag er særlig bjørk, men også spredt med furu. Feltsjiktet i myrkanter og på åpen myr omfatter en del typiske arter for ganske rike myrer, som breiull, sveltull, gulstarr, klubbestarr, hårstarr, loppestarr, fjellfrøstjerne, dvergjamne, svarttopp, gulsildre, skogsiv, dvergjamne, og i øvre, østre deler også sparsomt med engmarihand og myrsaulauk. I tillegg noe mer engtilknyttede arter som hvitmaure og liljekonvall, samt at den rødlistede beitemarksoppen semsket rødspore (Entoloma jubatum - NT) ble funnet i rik, engpreget myrkant ett sted. Også en del finnskjegg i engsamfunn. Det er nok potensial for flere til dels kravfulle eng- og slåttemyrkantarter her. Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har nok vært del av gamle slåttemyrområder i dette dalføret tidligere. Myrene har ikke vært slått på en del ti-år og det er nok fremdeles langsom gjengroing i deler av lokaliteten. Husdyrbeitet virker ubetydelig for tiden, men det går en sti/dyretråkk gjennom lokaliteten. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Det ble funnet flere lignende partier med rike, noe engpregede myrkanter oppover denne dalen, men samlet utbredelse av dem er dårlig kjent. Lokaliteten utgjør i så måte antagelig en del av et større verdifullt landskap. Verdivurdering: Som slåttemyr er det sentrale og usikre spørsmålet om den fremdeles er tydelig preget av langvarig hevd eller ikke. Hvis den er det skal verdien være svært viktig - A, hvis ikke verdi viktig - B. Her er sistnevnte under tvil valgt siden det opplagt er flere ti-år siden slåtten pågikk. Skjøtsel og hensyn: Det er i første rekke viktig å unngå fysiske inngrep som grøfting. Det vil være svært positivt om tidligere myr- og engslått ble tatt opp igjen, og dette er trolig nødvendig for å bevare verdiene over tid. For øvrig virker lokaliteten lite truet av direkte negativ påvirkning. Litteratur

93 Lok. nr. 18 Gammalbudalen Svært viktig A Blå prikker viser til funn av rødlistede og andre mulige kravfulle lav og vedboende sopp i området. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Gammel barskog Gammel furuskog (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid Feltarbeidet ble utført i forbindelse med arbeid med å bedre kunnskapsgrunnlaget om naturverdier i gammel kystfuruskog, på oppdrag for Fylkesmannen i Hordaland. Lokaliteten ser ikke ut til å ha vært undersøkt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i østre del av Hemne kommune, øverst i Hammarkleivdalen, i en sidedal inntil kommunegrensa mot Orkdal. Den omfatter den slakt sørvendte delen av dalen og grenser ganske skarpt mot mer påvirket furuskog i vest (eiendomsgrense), mer gradvis mot lauvdominert skog i sør og øst, samt gradvis mot åpen hei med svært glissen og værutsatt furuskog i nord. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: På natursystemnivå er det nok mye blåbærskog og blåbærfuktskog (T23-1, 6) her, men også faktisk noe klart rikere skog, ikke bare småbregneskog (T23-2), men også overganger mot høgstaudeskog (T23-9). I tillegg kommer litt

94 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 18 Gammalbudalen forts. bakkemyrer, for det meste fattige til intermediære (V6-5, 8) dels også småflekker med middelsrik fastmattemyr V6-9). Dels myrkantmark også (V7). Artsmangfold: Bjørk er nok vanligste treslag, men det forekommer også en del furu (anslått fordeling 7:3). I tillegg noen spredte seljetrær, så vidt rogn og osp, samt noen få grantrær (som her vurderes å være naturlig) og småvokste gråortrær. Feltsjiktet virker ikke spesielt, men flere typiske, vanlige planter knyttet til høgstaude- og lågurtskog forekommer, som skogstorkenebb og teiebær. På de litt rikere myrpartiene vokser arter som gulstarr, breiull, bjørnebrodd, jåblom,svarttopp og dvergjamne. Av større interesse er artsmangfoldet på gamle døde og dels levende furutrær. På en gammel og grov furugadd ble rotnål (NT) funnet. I tillegg ble det samlet inn enkelte vedboende sopp fra fururlæger og det ble gjort ett funn av tyrikjuke (NT) på en grov, morken furulåg. Det er klart potensial for flere kravfulle gammelskogsarter her, kanskje ikke minst blant vedboende sopp på furulæger. Enkelte orrfugl ble sett, inkludert et kull på 5 fugler. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er gammel og lite påvirket av inngrep og det er ganske opplagt en høy frekvens av furutrær som er langt over 200 år gamle og helst også en del med alder på år og helst flere som er ennå eldre. I tillegg spredt med grov og gammel furugadd (opptil cm i dbh), samt mer sparsomt med grove læger av furu. Strukturen vitner om at det knapt har vært hogd her på 100 år og også at det bare har vært et ganske så begrenset og sporadisk uttak av trær før den tid. Stubber finnes, men de er gamle og de er fra trær av midlere dimensjoner (dvs de grøvste trærne har ikke vært forsøkt hogd ut). Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Det finnes gammel furu og gammel furuskog flere steder opp mot snaufjellet i dette landskapet, men dette er trolig blant de eldste forekomstene av slike furutrær innenfor et område med rimelig sluttet skog. Det virker derfor bare i noen grad å være del av et helhetlig landskap. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår høy verdi på størrelse, middels verdi på habitatkvaliteter, middels verdi på artsmangfold (ikke minst som følge av potensialet) og høy verdi på påvirkning. Dette tilsier samlet sett verdi svært viktig - A, noe som opprettholdes. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la området få ligge mest mulig i fred. Selv uttak av dødt trevirke av furu til brensel o.l. frarådes innenfor lokaliteten (da bør en heller bruke bjørk), der all furu enten den er levende eller død, liggende eller stående, bør få være helt i fred. Litteratur

95 Lok. nr. 19 Hammarkleivsætra Viktig B Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Naturbeitemark Frisk fattigeng beitet (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten ser ikke ut til å ha vært undersøkt tidligere. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i østre del av Hemne kommune, og omfatter setervollen på Hammarkleivsætra i øvre deler av Hammarkleivdalen. Setervollen ligger for det meste på ei ganske flat elveslette der et par elver møtes, men omfatter også litt av nedre deler til tilstøtende sørvendte li. Lokaliteten grenser dels mot elva i sør og ellers litt diffust mot mer gjengroende setermark på de fleste kanter (dels fattigmyr/myrkantmark i vest). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: På natursystemnivå er det nok primært svak lågurtkulturmarkseng (T4-2) her, dels også kulturmarksrye (T4-1), samt i lisida kanskje lokalt overgang mot lågurtkulturmarkseng (T4-3). Det meste virker veldrenert og det er lite fukteng

96 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 19 Hammarkleivsætra forts. Artsmangfold: Setervollen er ikke spesielt artsrik, men en del typiske naturengplanter forekommer, som finnskjegg, gulaks, engfrytle, tepperot, harerug, blåklokke, fjellmarikåpe, kornstarr og lokalt jonsokkoll og aurikkelsveve. Det er potensial for beitemarksopp her, men gjengroingen gjør nok at få slike fruktifiserer lenger. Likevel ble det gjort et noe uventet funn av papillvokssopp (VU). Bruk, tilstand og påvirkning: Dette har vært en ganske stor åpen setervoll tidligere, sikkert brukt som slåttemark kombinert med litt beite.artsmangfoldet virker ikke spesielt avhengig av slått og helst har det vært del av utmarksbeite en del år etter at slåtten opphørte. Den bærer nå preg av svak hevd i lengre tid og er i full gjengroing (bare noen små kvadratmeter slås uregelmessig rundt det ene seterhuset/hytta som fremdeles står her), i første omgang med einer og gras, men gradvis også småbjørk. Den er ganske sikkert ugjødslet og gammel. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Hammarkleiva litt lenger ned i dalen er en annen setervoll som tidligere er registrert som verdifull, men også den er i full gjengroing (der har det nok kommet ennå lenger). Verdivurdering: Lokaliteten får høy verdi på størrelse (22 daa), middels verdi på rødlistearter, høy verdi på tilstand og lav verdi på hevd og antall habitatspesialister. Dette gir samlet sett verdi viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Naturverdiene er helt avhengig av at hevd med beite og/eller slått blir gjenopptatt. Hvis ikke vil den gro helt igjen med skog. Det bør ikke gjødsles, mens det vurderes å ha noe mindre betydning hva slags beitedyr som brukes og om en satser på slått eller beite (selv om det aller beste nok er slått kombinert med litt tilleggsbeiting, og at det er bedre med bruk av storfe og ev hest enn sau). Litteratur

97 Lok. nr. 20 Dyrbeinliknubben sør Lokalt viktig C Blå prikker viser funn av kravfulle arter innenfor lokaliteten. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Sørvendte berg og rasmarker Kalkrik og/eller sørvendt bergvegg (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en del av en opprinnelig stor lokalitet med slåttemark i Naturbase (ID: BN ) med navn Dyrbendlia, basert på data fra særlig Egil I. Aune (1976), men der det er litt usikkert om han undersøkte akkurat den omtalte lokaliteten her. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er den gamle lokaliteten nå splittet opp i to nye små lokaliteter, med helt omarbeidet beskrivelse og endret naturtype. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i østre del av Hemne kommune, mot grensa til Snillfjord og øst for Hammarkleivdalen. Den omfatter noen bratte vestvendte rasmarker og bergvegger opp mot skoggrensa under Dyrbeinliknubben. Lokaliteten ser ut til å grense nokså skarpt mot fattigere berg og rasmark i sør/sørøst, mot mer skog i vest og litt mer gradvis mot fattigere berg og rasmark i nord og øst

98 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 20 Dyrbeinliknubben sør forts. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Bergveggene er nok for det meste av intermediær type (T20-7), men også små areal med kalkrik vegg (T20-8). I tillegg kommer rasmarker og småskog av varierende rikhet, men stedvis høgstaudepreget. Artsmangfold: Ut fra artsfunn antas det at Egil Aune ikke undersøkte denne delen av sin opprinnelige lokalitet. I 2013 ble det bl.a. funnet bergveronika sparsomt her, ei kalkkrevende fjellplante som trolig ikke har vært påvist i Hemne kommune tidligere. I tillegg kan nevnes flere andre noe kalkkrevende arter som hårstarr, hvitmaure, fjelltistel, svarttopp, gulstarr, loppestarr, taggbregne, rødsildre og fjellsmelle. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har vært avgrenset som del av ei stor slåttemark før, men oppi her har det nok knapt vært slått noen gang, mens det helst har vært litt husdyrbeite før. Også dette har opphørt nå og området er lite preget av menneskelig påvirkning, men snøskred og steinsprang preger vegetasjonen. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Rasmarker og berghamre finnes hist og her i skoggrensa i dette distriktet og bla. er det trolig noen tilsvarende lokaliteter i nabodalførene i øst. Lokaliteten er likevel bare i begrenset grad del av et helhetlig landskap. Verdivurdering: Lokaliteten er ikke spesielt stor eller artsrik og hittil er ingen rødlistearter funnet. Verdien settes derfor bare til lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er stort sett å la lokaliteten få ligge i fred for inngrep, men litt ekstensivt husdyrbeite skader ikke. Litteratur Aune, E.I Botaniske undersøkjingar i samband med generalplanarbeidet i Hemne kommune, Sør-Trøndelag. DKNVS-museet, rapport botanisk serie

99 Lok. nr. 21 Dyrbeinliknubben Viktig B Blå prikker viser det spesielt kalkrike området. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Kalkrike områder i fjellet Bergknaus og rasmark (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid , supplert med opplysninger fra Aune (1969, 1976). Feltarbeidet ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en del av en opprinnelig stor lokalitet med slåttemark i Naturbase (ID: BN ) med navn Dyrbendlia, basert på data fra særlig Egil I. Aune (1969, 1976), og han undersøkte ganske sikkert akkurat den omtalte lokaliteten her. Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er den gamle lokaliteten nå splittet opp i to nye små lokaliteter, med helt omarbeidet beskrivelse og endret naturtype. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger i østre del av Hemne kommune, helt på grensa til Snillfjord og øst for Hammarkleivdalen. Den omfatter noen bratte vestvendte rasmarker og bergvegger ovenfor skoggrensa under Dyrbeinliknubben. Lokaliteten ser ut til å grense nokså skarpt mot fattigere berg og rasmark på alle kanter, men grensa ble i 2013 ikke undersøkt i nord

100 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 21 Dyrbeinliknubben forts. (og den kan godt fortsette der inn i Snillfjord). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Bergveggene er nok for en del av intermediær type (T20-7), men her finnes også noe kalkrik vegg (T20-8) og overgang mot kalkvegg (T20-9) i de mest marmorrike partiene. I tillegg kommer rasmarker av varierende rikhet, men i mindre parti er det snakk om velutviklet reinrosehei (T29-12, dels i svak overgang mot T29-13). Det meste virker nokså veldrenert, men mindre fuktige partier finnes også. Artsmangfold: Aune (1969, 1976) nevner herfra arter som reinrose, fjellarve, bergstarr, flekkmure, svartstarr, rundbelg, ullvier, rynkevier, fjellbakkestjerne, marinøkkel, jåblom, rødsildre, aksfrytle, taggbregne, bjørnebrodd, fjellfrøstjerne, fjellsmelle og gulsildre. Alle artene ble gjenfunnet i 2013 med unntak av ullvier (som sikkert også finnes fremdeles) og i tillegg kan da nevnes funn av bergveronika og fjellveronika, samt labbmose. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har vært avgrenset som del av ei stor slåttemark før, men oppi her har det nok knapt vært slått noen gang, mens det helst har vært litt husdyrbeite før. Også dette har opphørt nå og området er lite preget av menneskelig påvirkning, men snøskred og steinsprang påvirker nok vegetasjonen. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Rasmarker og berghamre finnes hist og her i skoggrensa i dette distriktet og bla. er det trolig noen tilsvarende lokaliteter i nabodalførene i øst. Lokaliteten er likevel bare i begrenset grad del av et helhetlig landskap. Verdivurdering: Lokaliteten får høy verdi på størrelse og tilstand, mens det er lav verdi på rødlistearter og middels verdi på spesialiserte arter og samfunn. Ut fra en samlet vurdering gis lokaliteten her verdi viktig - B, også fordi det er snakk om et miljø som er regionalt sjeldent. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er stort sett å la lokaliteten få ligge i fred for inngrep, men litt ekstensivt husdyrbeite skader ikke. Litteratur Aune, E.I Vegetasjon og flora i Hemne og Snillfjord, Sør-Trøndelag. Blyttia 27 (4): Aune, E.I Botaniske undersøkjingar i samband med generalplanarbeidet i Hemne kommune, Sør-Trøndelag. DKNVS-museet, rapport botanisk serie

101 Lok. nr. 22 Stormyra: Tjønnan Viktig B Grønn farge viser tidligere grense, mens rød strek viser den reviderte. Blå prikk angir funn av bl.a. breiull. Naturtyperegistreringer Naturtype: Kystmyr Utforming: Blanding mellom nedbørsmyr og jordvannsmyr Mosaikk: Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , dels på grunnlag av eget feltarbeid , hovedsakelig eksisterende data i Naturbase, som er basert på opplysninger fra Aune (1976), Moen (1983), Oldervik & Stenberg (2004) og dels andre kilder. Eget feltarbeid ble utført i forbindelse med reinventeringer av utvalgte kulturlandskapslokaliteter på oppdrag for Hemne kommune. Lokaliteten utgjør en del av Stormyra, et større myrområde i Naturbase (ID: BN ). Med grunnlag i feltarbeidet i 2013 er det vurdert som mest hensiktsmessig ut fra inngrepssituasjon av lokaliteten splittes som følge av at E39 deler opprinnelig lokalitet i to. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på eidet mellom Vinjefjorden i vest og Rovatnet i nordøst, i et større ganske flatt og nokså løsmasserikt område. Et par mindre tilløpsbekker kommer inn fra sør og sørøst og lokaliteten grenser for det meste nokså skarpt mot fastmark (med bl.a. E39) i vest, mot E39 i nord, mot fastmarksskog i sør og for det meste også i øst

102 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 22 Stormyra: Tjønnan forts. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Innenfor hele myrkomplekset (dvs Stormyra samlet sett) forekommer en del ulike myrtyper og våtmarksmiljøer. Innenfor avgrenset lokalitet virker det å være store areal med intermediær myr, både mjukmattemyr (V6-9) og fastmatttemyr (V6-8). I tillegg kommer stilleflytende og meandrerende bekkeløp, litt flommarkskog (T7-3) med gråor i sørøst, og to myrtjern med en del helofyttsumper inntil, dels i form av store takrørbelter (trolig F7-5), men også en del belter med elvesnelle, flaskestarr og trådstarr. Artsmangfold: Intermediære arter som elvesnelle, takrør, myrklegg og stedvis strengstarr er utbredt. Mer sparsomt ble det også funnet myrsaulauk og breiull. Også myrak finnes det en del av (brumyrak?). En del pors i kantsoner av myra. Tjerna burde vært undersøkt bedre. På artskart er storspove (NT) nevnt herfra, men området bør ha stort potensial for kravfulle våtmarksfugl, ganske sikkert også andre rødlistearter. Under feltarbeidet i 2013 ble bare buskskvett og sivspurv sett (men så var da også feltarbeidet i begynnelsen av september). Bruk, tilstand og påvirkning: Naturbase (pr 2013) nevner flere inngrep for Stormyra som helhet: Området er påverka av ulike inngrep, som mellom anna vegar (lokaliteten er delt i to av riksveg 71), regulerte vassdrag, granplanting og grustak/fyllingar. Elles ligg det ein pelsdyrfarm i vestre kant. Dette ser derimot ikkje ut til å påverka det store området med nedbørsmyr, som ligg sentralt i området (1994). Det ble under befaringen i 2013 ikke observert større, tydelige inngrep her. Vegen på nordsiden har trolig medført litt senking av bekken som går under den, men det virket ikke omfattende. Det var ganske fast grunn langs bekken som kommer inn fra sørøst og kanskje har det vært en del tilførsel av løsmasser (sand) derfra, men også dette er usikkert. Området virker ikke særlig forurenset. Fremmede arter: Ingen er observert innenfor, men det er plantet gran helt inntil i vest. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten her helt klart en viktig del av et større myr- og ferskvannsmiljø av høg verdi, som fortsetter på nordsiden av E39 og også inkluderer er naturreservat. Verdivurdering: Lokaliteten har middels verdi på størrelse (116 daa + tillegg for resten av området på nordsiden av E39), liten verdi på typer, middels (eller liten) verdi på tilstand og middels verdi på rødlistearter (basert på potensial-vurderinger). Samlet gir dette verdi viktig - B. Det er mulig at verdien burde vært satt ennå høyere når en ser den i sammenheng med kvalitetene på nordsiden av E39, men her er den inntil videre beholdt. Litteratur Aune, E.I Botaniske undersøkjingar i samband med generalplanarbeidet i Hemne kommune, Sør-Trøndelag. DKNVS-museet, rapport botanisk serie Moen, A Myrundersøkelser i Sør-Trøndelag og Hedmark i forbindelse med den norske myrreservatplanen. Rapport botanisk serie Vitenskapsmuseet, Universitetet i Trondheim. 138 s. Oldervik, F. & Stenberg, I kv-kraftleidning Tjelbergodden-Trollheim. Konsekvensutreiing på tema flora og fauna. Norsk Ornitologisk Forening, Rapport

103 Lok. nr. 23 Kjørsviksætrin sørøst Lokalt viktig C Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Gammel lauvskog Gammelt ospeholt (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid Feltarbeidet ble utført i forbindelse med arbeid med å bedre kunnskapsgrunnlaget om naturverdier i gammel kystfuruskog, på oppdrag for Fylkesmannen i Hordaland. Lokaliteten var en del av en tidligere grovt avgrenset verdifull gammelskogslokalitet på vestsiden av Reinsjøen, registert av Gaarder (1992), basert på eget feltarbeid samme sommer. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger helt nordvest i Hemne kommune, ikke langt fra kommune- og fylkesgrensa mot Aure og Møre og Romsdal. Det er snakk om ei stor nordøstvendt liside ned mot Reinsjøen, der avgrenset lokalitet skiller seg ut med å ha noe frodigere vegetasjon enn skogen rundt. Den avgrenses ganske skarpt (om enn selvsagt litt gradvis) mot fattigere skog på alle kanter. Det er snakk om skogkledt, til dels nokså grov blokkmark. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: På natursystemnivå er det trolig dels blåbærskog (T23-1), men kanskje mest småbregneskog (T23-2) her

104 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 23 Kjørsviksætrin sørøst forts. Artsmangfold: Bjørk er nok vanligste treslag (75%), men det er også en del rogn og enkelte ospetrær. Furu finnes i området rundt. Ingen spesielle arter funnet i feltsjiktet. På osp og dels rogn er lungenever-samfunnet brukbart utviklet og dette inkluderer også litt skorpefiltlav (NT) på den grøvste ospa. I tillegg kommer arter som grynfiltlav, kystfiltlav, vanlig blåfiltlav, kystnever, skrubbenever og lungenever. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen må sies å være i aldersfase, selv om mye er av små dimensjoner. Ei stående osp er ganske grov (60-70 cm i dbh) og ei anna osp som har falt ned for noen år siden var av samme størrelse. Ellers er det lite dødt trevirke her. Fremmede arter: Ingen er observert. Del av helhetlig landskap: Det er en del lauvskog i denne lisida, men sparsomt med osp. Lokaliteten må likevel sies å være en del av et større skoglandskap med kvaliteter knyttet til fuktig, eldre lauvskog. Verdivurdering: Lokaliteten har lav verdi på størrelse (2 daa) og rødlistearter, middels verdi på sjeldenhet og habitatkvalitet og høy verdi på påvirkning. Dette gir samlet sett verdi lokalt viktig - C. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la skogen få stå urørt uten inngrep av noe slag. Litteratur Gaarder, G Veg til Tjeldbergodden. Temarapport flora, fauna og naturvern. ØKOMOD rapport 1992:

105 Lok. nr. 24 Reinsjøen sørvest Viktig B Omtalt lokalitet er den nordvestre av disse to. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Gammel lauvskog Gammel bjørkesuksesjon (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid Feltarbeidet ble utført i forbindelse med arbeid med å bedre kunnskapsgrunnlaget om naturverdier i gammel kystfuruskog, på oppdrag for Fylkesmannen i Hordaland. Lokaliteten var en del av en tidligere grovt avgrenset verdifull gammelskogslokalitet på vestsiden av Reinsjøen, registert av Gaarder (1992), basert på eget feltarbeid samme sommer. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordvest i Hemne kommune, ikke langt fra kommune- og fylkesgrensa mot Aure og Møre og Romsdal. Det er snakk om ei stor nordøstvendt liside ned mot Reinsjøen, der avgrenset lokalitet skiller seg ut med å ha noe frodigere vegetasjon og grøvre lauvtrær enn skogen rundt. Den avgrenses for det meste litt gradvis mot skog som inneholder færre grove og gamle trær på nesten alle kanter (men går over i ny lokalitet med gammel furuskog i sør). Lia inneholder enkelte små bekker i sør og mindre bergvegger i nord. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: På natursystemnivå er det varierende rikhet, men

106 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 24 Reinsjøen sørvest 1 forts. en del høgstaudeskog (T23-9) i partier. I tillegg trolig litt storbregneskog (T23-8), samt også innslag av småbregnskog (T23-2) og blåbærskog (T23-1), samt små partier med åpen rasmark. Mye virker veldrenert, men helst er det også noe fuktskog her. Fordeling mellom skogtypene foretas ikke, da kartleggingen ble utført for seint på sesongen til å vurdere dette godt. Bergveggene virker kalkfattige (T20-5). Artsmangfold: Bjørk er dominerende treslag, men det finnes også noe rogn og selje, samt sparsomt med osp (enkelte trær både i nord og sørøst). Også småvokst gråor forekommer, samt litt furu mest i sørlige del (ikke mer enn 20%). Feltsjiktet er stedvis frodig med innslag av strutseving eller myske. På rikbarkstrær finnes en del av lungenever-samfunnet, inkludert sparsomt med skorpefiltlav (NT) både i nord og sør. I tillegg arter som kystfiltlav, vanlig blåfiltlav, grynfiltlav, muslinglav, lungenever, kystnever og skrubbenever, samt lokalt også sølvenever. Gubbeskjegg (NT) finnes, men sparsomt. Ved basis av gamle eller døde bjørketrær ble det gjort enkeltfunn av kravfulle knappenålslav som dverggullnål, hvithodenål (NT) og kystdoggnål (NT), mens gammelgranlav er vanlig i samme miljø. Det er et klart potensial for flere kravfulle og dels rødlistede arter her. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase og det er ganske god forekomst av grove og gamle trær av bjørk, selje og rogn (vi snakker om total sett observerte slike trær), samt et par grove ospetrær. I tillegg noe dødt trevirke av samme treslag. Helt i sør finnes også grov og gammel furu, mens det innenfor det meste av lokaliteten er sparsomt med furu og bare enkelte gadd og læger. Terrenget innebærer at skogen er ganske glissen og det finnes flere mindre innslag av åpne rasmarker og høgstaudeenger her. Fremmede arter: Ingen er observert innenfor lokaliteten, mens det finnes et plantefelt med gran litt i nedkant. Del av helhetlig landskap: Det er en del lauvskog i denne lisida. Lokaliteten er derfor en viktig del av et større skoglandskap med kvaliteter knyttet til fuktig, eldre lauvskog. Verdivurdering: Lokaliteten oppnår høy verdi på størrelse (60 daa), middels på habitatkvaliteter, rødlistearter og sjeldenhet, samt høy verdi på påvirkning. Samlet gir dette verdi viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la skogen få stå urørt uten inngrep av noe slag. Litteratur Gaarder, G Veg til Tjeldbergodden. Temarapport flora, fauna og naturvern. ØKOMOD rapport 1992:

107 Lok. nr. 25 Reinsjøen sørvest Viktig B Omtalt lokalitet er den sørligste av disse to. Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Gammel barskog Gammel furuskog (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder , på grunnlag av eget feltarbeid Feltarbeidet ble utført i forbindelse med arbeid med å bedre kunnskapsgrunnlaget om naturverdier i gammel kystfuruskog, på oppdrag for Fylkesmannen i Hordaland. Lokaliteten var en del av en tidligere grovt avgrenset verdifull gammelskogslokalitet på vestsiden av Reinsjøen, registert av Gaarder (1992), basert på eget feltarbeid samme sommer. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger nordvest i Hemne kommune, ikke langt fra kommune- og fylkesgrensa mot Aure og Møre og Romsdal. Det er snakk om ei stor nordøstvendt liside ned mot Reinsjøen, der avgrenset lokalitet skiller seg ut med å ha en del innslag av grove og gamle og dels døde furutrær. Et par bekker kommer ned i nordre/nordvestre del av lokaliteten. Den grenser mot annen naturtypelokalitet (gammel lauvskog) i nordvest, mot mer eksponert furuskog og hei uten særlige kvaliteter i sør, mot furuskog uten særlig innslag av gamle trær i nord. Mot øst er i praksis grensa dårlig kjent og sannsynligvis fortsetter gammelskogskvalitetene i den retningen

108 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 25 Reinsjøen sørvest 2 forts. (basert på vurderingene gjort av Gaarder 1992 og nye avstandsobservasjoner i 2013). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: På natursystemnivå er det nok mest blåbærfuktskog (T23-6) her, og trolig også en del lyngfuktskog (T23-16). Litt rasmark/åpen ur av fattig og fuktig karakter finnes også. Artsmangfold: Furu er dominerende treslag (80-90%), men det finnes også stedvis noe bjørk og sparsomt med rogn. Det er klart potensial for kravfulle arter knyttet til gammel furuskog her, og under feltarbeidet i 2013 ble det i det minste gjort et funn av furuplett (NT) på en gammel vedski av en kelogadd av furu oppe i lia. Ellers gammelgranlav på bjørk. Gaarder (1992) rapporterte om funn av bl.a. blodkjuke fra denne skogslia, men det kan godt ha vært lenger sør. Bruk, tilstand og påvirkning: Skogen er i aldersfase og det er jevnt innslag av grove og gamle levende trær, gadd og spredt med læger (kanskje rundt 1 grov låg/gadd pr dekar, dvs noen ti-talls eksemplar). Til dels snakker en om innslag av kelogadd og en og annen kelolåg, og flere av de levende trærne er seintvoksende og kan utvikle seg til samme element når de dør. Enkelte trær virker uvanlig grove og gamle, antagelig over 300 år, men samtidig er også mye av trærne i en mer ordinær aldersfase (skogen har med andre ord en litt utydelig to-deling i alder). Fremmede arter: Ingen er observert innenfor lokaliteten. Del av helhetlig landskap: Indre deler av skogsliene til Reinsjøen har en god del gammel furuskog, og avgrenset lokalitet er en viktig del av dette landskapet. Verdivurdering: Lokaliteten har middels verdi (44 daa) på størrelse, lav verdi på habitatkvaliteter og artsmangfold og middels verdi trolig på påvirkning. Ut fra dette får lokaliteten trolig bare verdi lokalt viktig - C. Siden den ganske sikkert er vesentlig større og da vil få større potensial for rødlistearter så settes verdien her opp til viktig - B. Skjøtsel og hensyn: Det beste for naturverdiene er å la skogen få stå urørt uten inngrep av noe slag. Dette gjelder ikke minst aller former for hogst av furu. Litteratur Gaarder, G Veg til Tjeldbergodden. Temarapport flora, fauna og naturvern. ØKOMOD rapport 1992:

109 Lok. nr. 26 Vijeøra: Vinjelia Naturtyperegistreringer Naturtype: Utforming: Mosaikk: Feltsjekk: Gammel lauvskog Gammelt ospeholt (siste) Beskrivelse Innledning: Beskrivelsen er lagt inn av Ulrike Hanssen i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid den Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med supplerende kartlegging av narreglye i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, på oppdrag av Fylkesmannen i Nordland. Lokaliteten ligger innenfor tidligere naturtypelokalitet BN Vinjeøra: Vinjelia, rik edellauvskog (A), som med dette skal endres i avgrensningen. Tidligere undersøkelsene baserer på Holtan (2012), Aune (1976) og Holten (1978). Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger vest for Vinjeøra, i en bratt og sørvendt li som strekker seg langt mot vest langs Vinjefjorden. Lokaliteten grenser til tidligere registrert lokalitet med rik edellauvskog i vest. I nord går skogen over til fattig lauvskog og sørvendt berg- og rasmark. Øst for lokaliteten ligger yngre skog, med hasselkratt, hogstflater, innslag av granplantefelt og gråorskog. En gammel veg går gjennom nedre del av lokaliteten fra øst til vest. Lia er for det meste veldrenert, med innslag av kildesig i øst og flere små bekkeløp. Der er spredt med små bergvegger og steinblokker oppover lia. Berggrunnen består av fattige bergarter av diorittisk til granittisk gneis (til dels som migmatitt), med muligens innslag av næringsrik glimmergneis i øst. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Avgrenset lokalitet er naturtype gammel lauvskog (F07) av utformingen gamle ospeholt. Etter NiN-systemet er det snakk om blåbærskogsmark (T23-1), småbregneskogsmark (T23-2) og svak lågurt-skogsmark (T23-3)

110 Artsliste for lokaliteten Lok. nr. 26 Vijeøra: Vinjelia forts. Artsmangfold: Vegetasjonen består til dels av fattig blåbær- og lyngskog, og til dels av småbregneskog. Det forekommer røsslyng, einstape, linnea og tyttebær, samt fugletelg, gulris og storfrytle, og intermediære arter som liljekonvall og teiebær. I østre del finnes så vidt også arter knyttet til edellauvskog, herunder lågurtene bredflangre, myske, sannikel, firblad og markjordbær, og høystaudene skogsvinerot, kratthumleblom og turt. Det er spredt med gamle osper på lokaliteten. Av trær og busker vokser det her ellers furu, bjørk, rogn, hassel, rogn, hegg, gråor, einer og krossved, samt spredte innslag av gran, ung platanlønn og selje. Det ble registrert vinflekklav på bjørk, en lavart knyttet til gammel skog. Blant lungeneversamfunnet forekommer bl.a. lungenever, vanlig blåfiltlav, stiftfiltlav, glattvrenge, grynvrenge, kystfiltlav, puteglye, skjellglye (en også på hassel), brun blæreglye cf. ospeblæreglye, stiftglye, skjellglye, skrubbenever, filthinnelav og flere funn av skorpefiltlav (NT). På morkne ospelæger ble det funnet barksoppen skeletocutis vulgaris og rødlistearten vedalgekølle (NT). I tillegg forekommer ospeildkjuke, og cf. stor ospekjuke. Det ble registrert flere spor av hakkespett (antatt grønnspett) og en god del spettmeis. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har sannsynligvis tidligere blitt påvirket av husdyrbeite. Likevel kan skogen sies å være i aldersfasen og har en god del grove og gamle ospetrær, samt andre treslag. Det finnes en del dødved, både i form av gadd men også læger. I nordøst er det innslag av hogstspor. Fremmede arter: Spesielt i østre del forekommer det spredt med ung platanlønn, en svartelisteart. Del av helhetlig landskap: Fra avstand ser det ut som om andelen av gamle osp minker lenger vest på lia. Likevel kan det regnes med at det forekommer noen spredte gamle osp i området rundt. Landskapet er her ellers preget av rik edellauvskog, fattig blandingsskog og små felt med plantet gran. Verdivurdering: Lokaliteten får høy verdi på størrelse (109 daa), vurderes å ha middels verdi på rødlistearter, habitatkvalitet, sjeldenhet og særpreg. Ut fra en samlet vurderes antas dette å gi en svak verdi som svært viktig - A. Skjøtsel og hensyn: Lokaliteten bør ligge i fred og ikke utsettes for terrenginngrep. Grantrærne og plantanlønn bør helst fjernes. Litteratur Aune, E.I Botaniske undersøkjingar i samband med generalplanarbeidet i Hemne kommune, Sør-Trøndelag. DKNVS-museet, rapport botanisk serie Holtan, D Supplerende naturtypekartlegging i Hemne kommune. Miljøfaglig Utredning, rapport 2012: s

111 Miljøfaglig Utredning AS ble etablert i Firmaets hovedformål er å tilby miljøfaglig rådgivning. Virksomhetsområdet omfatter blant annet: Kartlegging av biologisk mangfold Kartlegging av landskap og landskapsanalyser Konsekvensanalyser for ulike tema, blant annet: Naturmangfold, landskap, friluftsliv, reiseliv og landbruk Utarbeiding av forvaltningsplaner for verneområder Utarbeiding av kart (illustrasjonskart og GIS) FoU-virksomhet Foredragsvirksomhet Hovedadresse: Gunnars veg 10, 6630 Tingvoll Hjemmeside: Org.nr.: MVA