Supplerende naturtypekartlegging i Gildeskål kommune i Nordland fylke i 2014

Transkript

1 Supplerende naturtypekartlegging i Gildeskål kommune i Nordland fylke i 2014 "!" " " " Rapport

2 " " " " " " " " " " " " " " " " " " " " Forsidebilde Åpen grunnlendt kalkmark, sandstrand og gjengroende kalkheier ute på Mårneset på Sandhornøya. Gildeskål har mye kalkrik berggrunn både i lavlandet og oppe på fjellet, og store naturverdier knyttet til kalkrike naturtyper. Foto: Geir Gaarder, !!!

3 RAPPORT " Utførende institusjon:" $%&!'()*&%*"+,-./0%0*"12" Oppdragsgiver:" BC&3.5>)00.0"%"D;-/&)0/" Prosjektansvarlig:" +&-%3."4)055.0"" Prosjektmedarbeidere:" Kontaktperson hos oppdragsgiver:" Referanse:" 4)055.07"+<7"1&:.-.0*7"8<7"6))-/.-7"6<7"?;-/)&7"?<A<";*"=)0*>;7"2<4<=<"FGHI<"D),J-,CK.3)-,&.**%0*" %"6%&/.539&"3;>>J0."%"D;-/&)0/"(C&3."%"FGHL<"$%&!'()*&%*"+,-./0%0*"E)KK;-,"FGHIMFN<"#I"5<"O" :./&.**<"P2AD"QNRSRFSRH#RSNRGSI<" Referat:" T.,".-"J,('-,"3:)&%,.,55%3-%0*";*"5JKK&.-.0/."0),J-,CK.3)-,&.**%0*"%"6%&/.539&"3;>>J0."%"D;-/S :.-/%(J&&."0),J-,CK.&;3)&%,.,.-<"+0/.-5'3.&5.0."-.5J&,.-,."%"LQ"0C."&;3)&%,.,.-7"/."(&.5,."30C,,.,",%&"3J&,J->)-37"9K.0"0),J-&%*"()5,>)-37"(!W-.5;0.";*":9,>)-3<"X:)&%,.,55%3-%0*.0"):",%/&%*.-." -.*%5,-.-%0*.-"-.5J&,.-,."%"HL"-.:%5!;0.-">./"0C."V.53-%:.&5.-7">.05"L"&;3)&%,.,.-")0V.()&.5"9",)5" J,"):"5C5,.>.,<" Y%&"5)>>.0"-.5J&,.-,."-.:%5!;0.0";*"0C3)-,&.**%0*.0"%"Z#"&;3)&%,.,.-"(;-/.&,"K9"HN"J&%3."0),J-,CS U.-/%.0."(;-/.&.-"5.*"K9"HQ">./":.-/%"17"#G">./":.-/%"A";*"HL">./":.-/%"\<"T.">.5,",)&&-%3." 0),J-,CK.0.".-"0),J-V.%,.>)-3"]HL^7"3)&35!'"]HG^7"-%3>C-"]N^";*"9K.0"3)&3>)-3"]N^<" -%.0"U+"]59-V)-^";*"N")-,.-"%"-'/&%5,.3),.*;-%.0"DY"]DW-",-J.,^<"BJ00.0.";>(),,.-"I"3)-K&)0,.-7" F"5;KK)-,.-";*"F"3-)05)&*.-<" 3)&%,.,.-7"/.-"/."(&.5,."V&."(J00.,"%"3)&3-%3.";>-9/.-"%"&9*&)0/.,";*"0W-"5!'.0<"" T.30%0*5*-)/.0"0W->.-"5.*">%//.&5",%&"*;/"%"/."(!;-/0W-."5,-'3.0."%"5.0,-)&.";*":.5,-."/.&"):" 3;>>J0.0<"=%3.:.&"*!.05,9-"/.,">C."9"J0/.-5'3.";*";KK/),.-."%"3;>>J0.0<"T.,,."*!.&/.-" &;3)&%,.,.-".-"V.53-.:.,"K9"*-J00&)*"):">.,;/.3-):"(-)"$%&!'/%-.3,;-),.,">./"V-J3"):"/."0C.5,." %00"%"/.00."-)KK;-,.0<" " " " " #"

4 FORORD Miljøfaglig Utredning AS har utført en supplerende naturtypekartlegging i Gildeskål kommune, Nordland fylke. Kartleggingen er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland. Formålet har vært å få en oppgradering av kunnskapen om verdifulle naturtyper i kommunen, både ved kvalitetssik- ring av kjente lokaliteter og ny kartlegging. Kontaktperson hos Fylkesmannen i Nordland har vært Ragnhild Redse Mjaaseth, som takkes for bidrag og informasjon om prosjektet. En stor takk rettes til Iren Førde, i Gildeskål kommune, for informasjon om aktuelle undersøkelses- områder. Prosjektansvarlig for Miljøfaglig Utredning har vært Ulrike Hanssen. Fra samme firma har Pål Alver- eng og Geir Gaarder vært prosjektdeltakere. I tillegg har Solfrid Helene Lien Langmo fra firmaet Bioreg og John Bjarne Jordal (firmaet Biolog J. B. Jordal) deltatt, både under feltarbeidet, ved utar- beidelse av lokalitetsbeskrivelser og rapportering. Til sist en takk til grunneiere og andre lokale personer som vi kom i kontakt med under arbeidet og bidrog med nyttig informasjon. Tingvoll, Miljøfaglig Utredning AS Ulrike Hanssen, Geir Gaarder, Pål Alvereng Bioreg Solfrid H. L. Langmo Biolog J. B. Jordal John Bjarne Jordal 4

5 INNHOLD 1 INNLEDNING METODE GENERELT VERDSETTING FORKLARING AV ORD OG UTTRYKK FELTARBEID OG DOKUMENTASJON RESULTATER VURDERING AV GAMLE LOKALITETER NYKARTLEGGING OVERSIKT OVER REGISTRERTE NATURTYPER RØDLISTEARTER OPPSUMMERING OG OPPFØLGENDE ARBEID KILDER VEDLEGG NYE FAKTAARK... 34

6 1 INNLEDNING I Stortingsmelding nr. 58 om miljøvernpolitikk for ei bærekraftig utvikling (Miljøverndepartementet 1997), bestemte Stortinget at «Alle landets kommuner skal ha gjennomført kartlegging og verdi- klassifisering av det biologiske mangfoldet på kommunens areal i løpet av år 2003». Direktoratet for naturforvaltning (DN) har utarbeidd ei handbok til hjelp for kommunene i kartleggingsarbeidet (Direktoratet for naturforvaltning 1999a, senest supplert i 2007). Naturmangfoldloven (2009) har som formål å sikre at det biologiske mangfoldet blir tatt vare på gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven inneholder flere viktige prinsipp, blant annet at "Offentli- ge beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet ( 8). Denne loven og kravene den stiller til kunnskapsgrunnla- get, har økt behovet for gode data på naturmangfold i kommunene. Gildeskål kommune fikk utført sin første, relativt begrensede kommunale naturtypekartlegging i Denne er siden supplert med flere ulike kartlegginger i løpet av de siste 15 årene. I denne rapporten er resultatet fra feltarbeidet i 2014 summert opp og faktaark for hver lokalitet lagt ved. I tillegg er det gitt en oversikt over funn av rødlistearter i Til slutt er det diskutert om det er behov for ytterligere undersøkinger. Resultatene fra de undersøkte lokalitetene er lagt inn i den nyeste versjonen av databasen Natur2000, og resultatene vil bli overført til Naturbase. Vi håper resultatene fra kartlegginga vil komme til nytte i kommunen sin arealforvaltning. Ikke minst i forbindelse med oppfølging av naturmangfoldloven i arealplansaker. 6

7 2 METODE 2.1 Generelt Direktoratet for naturforvaltning (2007) sin håndbok i kartlegging av biologisk mangfold har vært en sentral rettesnor for hvordan arbeidet har blitt lagt opp. Håndbokas metoder for hvilke naturtyper som skulle registreres, verdsettes og presenteres har vært styrende. Håndboka deler norsk natur inn i 7 hovedtyper og har valgt ut 57 naturtyper innenfor disse som skal prioriteres i kartlegginga. Håndboka er for tiden til revisjon (se bl.a. Gaarder 2012), og det har både kommet til flere nye naturtyper og forsvunnet enkelte gamle, samt blitt endringer i verdisettingen. I dette prosjektet ble det brukt de mest aktuelle faktaarkene (fra høsten 2014). Alle lokaliteter er lagt inn i en egen database, der databaseverktøy "Natur2000" (versjon 5.1) fra NINA Naturdata ble brukt. En svakhet med tidligere naturtypekartlegginger har ofte vært for unøyaktige områdeavgrensninger og dels ufullstendige beskrivelser. I felt bruker vi nå håndholdte mobile enheter med GPS- funksjon og overfører data til videre bearbeiding på PC- basert programvare i etterkant. Dette øker avgrens- ningsnøyaktigheten vesentlig sammenlignet med tidligere bruk av primært papirutgaver av topogra- fiske kart med varierende detaljeringsgrad, der grenser i ettertid ble overført manuelt til digitale kart. Mens nøyaktigheten tidligere gjennomgående lå på +/ meter og i en del tilfeller også enda dårligere, er nå nøyaktigheten vanligvis +/ meter og bare sjelden dårligere. For å bedre kvaliteten på områdebeskrivelsene, har DN utarbeidet detaljerte instrukser de siste årene. Nedenfor gjengis instruksen som vi har forholdt oss til (Direktoratet for naturforvaltning 2010): Områdebeskrivelsen skal være tilstrekkelig til å begrunne valg av naturtype og verdi. Ved innføring av Naturbase 4.0 vil det bli satt krav til hvilke overskrifter som kan brukes, og for å lette overgangen og overføringen av data ønsker vi at man starter med å bruke disse overskriftene så snart som mulig. Oversikten nedenfor viser hvilke overskrifter som skal/ kan brukes. Det er gjort følgende to sam- menslåinger av overskriftene som er beskrevet i kap. 5.4 i siste utgave DN- håndbok 13: Beliggen- het/ avgrensing og Naturgrunnlag er slått sammen til Beliggenhet og naturgrunnlag ; Påvirk- ning/ bruk og Trusler er slått sammen til Bruk, tilstand og påvirkning. Nye overskrifter er Inn- ledning og helhetlig landskap. Følgende overskrifter/ kolonner skal brukes: Innledning Beliggenhet og naturgrunnlag Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper Artsmangfold Bruk, tilstand og påvirkning Fremmede arter Skjøtsel og hensyn Del av helhetlig landskap Verdibegrunnelse (obligatorisk) [Merknad] (ingen overskrift i fakta- arket) 7

8 Områdebeskrivelse for naturtyper i Naturbase Områdebeskrivelsen skal være oversiktlig og forvaltningsrettet. Den skal være kort og konsis. Der- som beskrivelsen er for lang skal det lages en mer kortfattet områdebeskrivelse for innlegging i Naturbase, og den mer omfattende beskrivelsen legges inn som dokument eller kilde. Innholdet i overskriftene er nærmere beskrevet nedenfor. De fleste overskriftene må være med for å gi området en god beskrivelse, men kartlegger må selv vurdere om enkelte ev dem ikke er rele- vante og kan sløyfes ved beskrivelse av konkrete områder. Verdibegrunnelse er obligatorisk, og skal alltid være med. Innledning Her kan det legges inn opplysninger om i hvilken sammenheng kartleggingen er gjort, hva som er gjort tidligere, om den nye beskrivelsen supplerer eller erstatter tidligere beskrivelser og lignende. Beliggenhet og naturgrunnlag Her beskrives geografisk beliggenhet m.m., dersom det er behov for supplerende opplysninger til kartet. Hvor nøyaktig er avgrensningen? Sistnevnte kan variere, både som følge av kartleggingsme- todikk og naturgitte årsaker, og det bør skilles mellom disse to faktorene. Dersom det er lagt inn buffersone skal denne beskrives her. Se også kapittel om lokalitetsavgrensing i DN- håndbok 13. Viktige topografiske og geologiske forhold som ikke går frem av kartet beskrives, samt viktige na- turgitte faktorer som påvirker økosystemets stabilitet (skogbrann, flom, nedbør/ luftfuktighet, vind). Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper Supplerende opplysninger om naturtyper, utforminger og mosaikk oppgis her, samt supplerende opplysninger om truete vegetasjonstyper og evt. andre viktige vegetasjonstyper. Hvis naturtyper/ vegetasjonstyper som ikke er prioriterte er inkludert, skal dette nevnes og begrunnes (f.eks. av arronderingsmessige årsaker). Artsmangfold Typiske/ karakteristiske arter må nevnes. I skog bør alle treslag angis, samt deres mengdefordeling anslås. Ellers bør typiske og eventuelt dominerende arter nevnes. I tillegg nevnes andre arter av betydning for naturtype- / vegetasjonstypebeskrivelsen. Alle sjeldne, kravfulle og rødlistede arter skal listes opp med antall/ mengde for artene, samt funnhistorikk. Bruk, tilstand og påvirkning Utfyllende opplysninger om tilstand, dagens bruk, inngrep, andre påvirkningsfaktorer og historikk. Hvor stor og hva slags menneskeskapt påvirkning er det? Hvordan har det vært? Oppgi gjerne dato for inngrep og lignende. I skog må hogst relateres til forekomsten av gamle levende og døde trær, inkludert en historisk vurdering og grad av kontinuitet. For våtmark/ vassdrag må forurensing og vannstandsmanipulering oppgis. For myr er grøfting og slått viktig. For kulturlandskap må tilstand (hevd) og bruk beskrives i tillegg til andre påvirkningsfaktorer. Her nevnes også stedsaktuelle forhold som kan true grunnlaget for lokalitetens verdi, men ikke generelle trusler. Det holder å nevne forhold som konkret er observert i felt (f. eks. gjengroing, nedbygging, grøfting) eller som er kjent på annen måte. Påvirkningsfaktorer kan i tillegg registreres som søkbar egenskap for alle naturtyper. For kulturland- skap kan også bruk registreres som søkbar egenskap. Fremmede arter Forekomst av fremmede arter beskrives her, samt nødvendige tiltak. 8

9 Skjøtsel og hensyn Med skjøtsel menes aktive tiltak for å fremme naturverdiene. Hensyn er passive tiltak for å unngå skadelige aktiviteter for lokaliteten, eller visse former for bruk/ inngrep som ikke vesentlig påvirker de naturverdiene som skal ivaretas. Eventuelle konkrete forslag nevnes. Dersom det er behov for å ta spesielle hensyn utenfor lokaliteten bør det nevnes her. Del av helhetlig landskap Dersom naturtypeområder må sees i sammenheng med andre innenfor et større areal, skal det gis opplysninger om dette her. Dette kan være aktuelt for eksempel for kulturbetingete naturtyper, lokaliteter kartlagt i forbindelse med kartlegging for frivillig vern, kartlegging av bekkekløfter eller kartlegging for skogvern. Det vil ofte være aktuelt å vise til nærmere beskrivelse i dokument eller kilde på faktaarket. Verdibegrunnelse (obligatorisk) Angi kort hvilke faktorer som i størst grad bidrar verdien som er satt. Eventuell usikkerhet i forhold til verdien bør nevnes. Eventuelle utviklingstrekk som støtter verdivalget, nevnes. (Merknad (ingen overskrift i fakta- arket)) Her kan det legges inn uthevet kommentar om at lokaliteten må oppsøkes på nytt, at avgrensingen er for unøyaktig m.m. Under feltarbeidet har det blitt samlet inn belegg av rødlistearter (Kålås m.fl. 2010) og andre regio- nalt sjeldne arter. Navnebruk for artene er basert på vanlig, gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene. 2.2 Verdsetting Forvaltningsmessig er verdisettingen og begrunnelsen for denne en av de viktigste oppgavene ved naturtypekartleggingen. Alle lokaliteter er verdsatt etter Direktoratet for naturforvaltning (2007) sitt system, som deler inn lokalitetene i viktige (B) og svært viktige (A) områder. I tillegg kommer områder som er lokalt viktige (C). Det er satt opp 5 kriterium for verdisetting av lokalitetene: Størrelse og hvor godt utformet de er (verdien øker med størrelsen og hvor godt utformet de er) Grad av tekniske inngrep (tekniske inngrep reduserer verdien) Forekomst av rødlistearter (verdien øker med antall og trusselsgrad) Preg av kontinuitet (verdien øker med miljøet sin alder) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) I 2011 startet en stor revisjon av naturtypehåndboka. Revisjonen er pr. dato ikke avsluttet. Forelø- pige faktaark ble utarbeidet for en del naturtyper til feltsesongen 2015, og disse er nå brukt der de foreligger (versjonene fra høsten 2014). Forekomst av rødlistearter er ofte et vesentlig kriterium for å verdsette en lokalitet. Gjeldende norske rødliste kom høsten 2010 (Kålås m.fl. 2010). Der er IUCNs kriterium for rødlisting av arter (IUCN 2005) brukt i rødlistearbeidet, og dette har bl.a. ført til at en del arter med store forekomster, men med dokumentert tilbakegang, har blitt ført opp på rødlista. Rødlistekategoriene med range- ring og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : 9

10 RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) Ellers vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og utvalg av arter for den norske rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hva slags miljø artene lever i og viktige typer trusler. I 2011 kom norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011), som i hovedsak er basert på grunntyper i det nye kartleggingssystemet NiN (Naturtyper i Norge). Her benytter en de samme kategoriene som i rødliste for arter. Rødlistestatus for naturtypen vil også ha innvirkning på verdi- settingen av lokaliteter. Norsk svarteliste for arter ble første gang presentert i 2007 (Gederaas m.fl. 2007). I den forbindelse ble det for første gang i Norge gjennomført en risikovurdering av fremmede arter, og i alt 217 av 2483 kjente fremmede organismer i Norge ble vurdert. I 2012 ble en ny svarteliste publisert (Ge- deraas m.fl. 2012) der en bruker en ny og oppdatert metodikk for risikovurdering. Artene ble fordelt på fem kategorier: SE Svært høg risiko (Arter som har en sterk negativ effekt på norsk natur) HI Høg risiko (Arter med stor spredning, og med en viss økologisk effekt eller stor økolo- gisk effekt med en avgrenset spredning) PH Potensielt høy risiko (Arter med svært avgrenset spredningsevne, men stor økologisk effekt eller omvendt) LO Låg risiko (Arter med lav risiko har lav eller moderat spredning og middels til svake økologiske effekter) NK Ingen kjent risiko (Arter uten kjent spreiing og ingen kjente økologiske effekter) 2.3 Forklaring av ord og uttrykk Naturmangfoldloven definerer i 3 en del ord og uttrykk som det er nyttig å kjenne til: I denne lov forstås med a) art: etter biologiske kriterier bestemte grupper av levende organismer; b) bestand: en gruppe individer av samme art som lever innenfor et avgrenset område til sam- me tid; c) biologisk mangfold: mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor ar- tene, og de økologiske sammenhengene mellom disse komponentene; d) dyr: pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk og virvelløse dyr; e) fremmed organisme: en organisme som ikke hører til noen art eller bestand som forekom- mer naturlig på stedet; f) genetisk materiale: gener og annet arvemateriale i ethvert biologisk materiale, som kan overføres til andre organismer med eller uten hjelp av teknologi, likevel ikke genetisk mate- riale fra mennesker; 10

11 g) høsting: jakt, fangst, fiske og innsamling av planter eller plantedeler (medregnet bær og frukter) og sopp, i friluftsliv og næring; h) innførsel: kryssing av grense på land mot nabostat eller ilandføring fra områder utenfor lo- vens virkeområde; i) naturmangfold: biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning; j) naturtype: ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, eller spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignen- de, samt spesielle typer geologiske forekomster; k) organisme: enkeltindivid av planter, dyr, sopp og mikroorganismer, inkludert alle deler som er i stand til å formere seg eller overføre genetisk materiale; l) planter: karplanter, moser og alger; m) sopp: sopp og lav; n) system der rømming ikke er utelukket; o) uttak: enhver form for avliving eller fjerning av hele eller deler av organismer fra naturen uansett formål; p) vilt: naturlig viltlevende landpattedyr, fugler, krypdyr og amfibier; q) virvelløse dyr: dyr uten ryggsøyle; r) økologisk funksjonsområde: område med avgrensing som kan endre seg over tid som oppfyller en økologisk funksjon for en art, slik som gyteområde, oppvekstområde, larve- driftsområde, vandrings- og trekkruter, beiteområde, hiområde, myte- eller hårfellingsom- råde, overnattingsområde, spill- eller parringsområde, trekkvei, yngleområde, overvint- ringsområde og leveområde; s) økologisk tilstand: status og utvikling for funksjoner, struktur og produktivitet i en naturty- pes lokaliteter sett i lys av aktuelle påvirkningsfaktorer; t) økosystem: et mer eller mindre velavgrenset og ensartet natursystem der samfunn av plan- ter, dyr, sopp og mikroorganismer fungerer i samspill innbyrdes og med det ikke- levende miljøet. 2.4 Feltarbeid og dokumentasjon Vårt feltarbeid i Gildeskål i 2014 ble fordelt på to perioder, der hovedkartleggingen ble gjennomført av Ulrike Hanssen, Geir Gaarder, Pål Alvereng og Solfrid H. L. Langmo. John Bjarne Jordal fortok en supplerende undersøkelsesrunde med spesielt fokus på å fange opp beitemarksopp. Med kartleggingen både på sommeren og tidlig høst var undersøkelsene velegnet til å fange opp det aller meste av karplanteflora, kransalger, lav og moser, mens sopp bare i noen grad lot seg registrere på høsten. Sommeren 2014 var preget av lange solskinnsperioder med lite nedbør, og også feltarbeidet ble for det meste gjennomført i oppholdsvær. Det var fine forhold for å fange opp karplanter, moser, kransalger og laver, mens de lange tørkeperiodene førte til en heller dårlig soppsesong. Vi fikk derfor dessverre ikke benyttet denne viktige organismegruppen så mye som ønskelig i prosjektet. Under feltarbeidet ble det prioritert områder under utbyggingspress, men også kvalitetssikring av naturtypelokaliteter knyttet til kulturlandskap og kalksjøer. I tillegg ble det ved nykartlegging priori- tert områder på kalkrik berggrunn, som gir grunnlag for rik artsmangfold. 11

12 Under feltarbeidet har det blitt samlet inn belegg av rødlistearter og andre regionalt sjeldne arter. Disse vil bli sendt over til Botanisk museum i Oslo (karplanter og sopp) eller Vitenskapsmuseet i Trondheim (lav og moser). Navnebruk for artene er basert på vanlig, gjeldende navnsetting og systematikk for de ulike artsgruppene. 12

13 3 RESULTATER 3.1 Vurdering av gamle lokaliteter Før supplerende naturtypekartleggingen i 2014 var det for Gildeskål registrert 622 naturtypelokali- teter (som områder) i Naturbasen, fordelt på 20 ulike naturtyper (tab. 1). Størstedelen, omtrent 518 lokaliteter, var registreringer i marint miljø, herunder 425 lokaliteter med store tareskogsområder, som har blitt registrert i 2014, i tillegg til lokaliteter med naturtypene skjellsandforekomster (89), ålegrassamfunn (2) og sterke tidevannsstrømmer (2). Mens lokaliteter i marint miljø ikke ble revi- dert ved supplerende naturtypekartlegging og kvalitetssikring i 2014, lå hovedfokuset på naturtype- lokaliteter på landjorda. Her fantes det så langt ca. 104 naturtypelokaliteter (mai 2015). En del av faktaarkene for naturtyper på landjorda (terrestriske miljøer) baserer seg på feltundersø- kelser av Karl Birger Strann ved NINA i 2001 og 2003 (uten henvisning til skriftlige kilder). I tillegg finnes det innlegginger i Naturbasen som baseres på spredte feltundersøkelser som har blitt gjen- nomført av Per Kristian Bjørklund ved NIJOS, Mjelde (2011) fra NIVA i 2013, Siste Sjanse og Miljøfag- lig Utredning (2005), Holtan & Larsen (2009) og Langangen (2012), samt noen få flere. Tabell 1. Oversikt over naturtypelokaliteter registrert i Naturbase for Gildeskål kommune før supplerende kartlegging i 2014 (Naturbase, ) Naturtype Antall andre viktige forekomster 3 bjørkeskog med høgstauder 14 brakkvannsdelta 1 gammel barskog 2 grotte/ gruve 1 israndavsetninger 1 kalkrike områder i fjellet 13 kalksjø 21 kalkskog 4 kystlynghei 1 naturbeitemark 16 13

14 Naturtype Antall rikmyr 11 rikt strandberg 7 sanddyne 4 skjellsand 89 slåttemark 3 sterke tidevannsstrømmer 2 strandeng og strandsump 3 større tareskogforekomster 425 ålegrassamfunn 2 SUM 20 naturtyper 622 Reviderte lokaliteter Under naturtypekartleggingen i 2014 ble det sjekket 28 naturtypelokaliteter som var tidligere kart- lagt og registrert i Naturbase. 10 av disse naturtypelokalitetene var tidligere registrerte som BN Nordarnøya gård, der kun 2 ble revidert og skal føres videre, mens de andre 8 går ut av systemet. I tillegg er det 4 lokaliteter som anbefales å tas ut av systemet. 2 av disse så ikke ut til å inneholde kvaliteter knyttet til verdifulle naturtyper slik de er definerte etter DN- håndbok 13 eller utkast til nye faktaark, mens 2 ble slått sammen med andre tidligere lokaliteter og føres videre med deres gamle Naturbasenumre (se tab. 2). Naturtypelokalitet BN Nordvatnet Sørfinnset, kalksjø, verdi C, ble oppsøkt på nytt i felt og vurdert å forbli uendret uten ny lokalitetsbeskrivelse. I alt resulterte revisjonen i 2014 i 24 naturtypelokaliteter som ble vurdert som verdifulle fremdeles og som bør videreføres i systemet. Dette omfatter 14 revisjoner, der lokalitetene videreføres med gammelt Naturbase- nummer, og 10 lokaliteter som inngår som nye. Disse har oppstått gjennom oppsplitting av tidligere lokaliteter der en tidligere lokalitet ble splittet opp i 3, en i to og en i 8. Revisjonene har til dels ført til store endringer (se tab. 3). For det meste er det snakk om mer presi- se avgrensninger, men også i noe grad endringer av naturtyper (som til dels skyldes de nye, mer presise faktaarkene fra høsten 2014, som ble benyttet). I tillegg har revisjonen også ført til verdi- endringer. I 5 tilfeller ble den reviderte lokaliteten registrert som mosaikk bestående av flere natur- typer. 14

15 Tabell 2. Lokaliteter som var kartlagt tidligere gjennom naturtypekartlegging og som ble revidert i (Reviderte lokaliteter som videreføres med gammel Naturbase- nummer ble understreket. * markerer lokaliteter som omfatter flere naturtyper og er registrert som mosaikk) Gammelt nr. og navn Gammel naturtype, verdi. Nytt nr., nytt navn Ny natur- type Ny verdi Kommentar BN Andklakken- Lemsund- haugen rikt strand- berg A 29 Andklak- ken- Lemsund- haugen * åpen kalk- mark, rikmyr A endret avgrensning og naturtype; ny beskrivel- se basert på nytt feltar- beid BN Ertenvåg naturbei- temark B 44 Ertenvåg * naturbeite- mark, åpen kalkmark B endret avgrensning; ny beskrivelse basert på nytt feltarbeid BN Følvikdalvatn andre viktige fore- komster B 56 Følvikdalen andre viktige forekomster B endret avgrensning; endret nevn; ny beskri- velse basert på nytt feltarbeid BN Indre Kjelling 2 naturbei- temark B 55 Indre Kjel- ling 2 og 3 naturbeite- mark B endret avgrensning; ny beskrivelse basert på nytt feltarbeid BN Mårnesska- gen naturbei- temark B 58 Mår- nesskagen ved Hekkje- len kalksjø A endret avgrensning; endret naturtype; end- ret verdi; ny beskrivelse basert på nytt feltar- beid BN Mårnesska- gen rikt strand- berg A 18 Mår- nesskagen 59 Mår- nesskagen - myrpytt kystlynghei kalksjø A A endret avgrensning; oppsplitting i 8 lokalite- ter; endret naturtype; ny beskrivelse basert på nytt feltarbeid 60 Korsvika på Mår- nesskagen 16 Stormyra 17 Stormyra vest brakkvannssjø rikmyr åpen kalkmark B A A 14 kystlynghei A 15

16 Våghau- gen- Limskjær- neset 61 Laukstellet vest for Mårnes 19 Sundvikdya kalksjø rikmyr A A BN Nordvatnet kalksjø C 6 Nordvatnet kalksjø A svakt endret avgrens- ning; endret verdi; ny beskrivelse basert på nytt feltarbeid BN Nordvatnet Sørfinnset kalksjø C bare sjekket i felt, ingen endringer gjort BN Nordarnøya, Gårdsmyra (10 små avgrensning- er) naturbei- temark C 3 Nord- arnøya, Gårdsmyra 5 Nord- arnøya, Sandvika naturbeite- mark naturbeite- mark C C ny beskrivelse basert på nytt feltarbeid; endret avgrensning ny beskrivelse basert på nytt feltarbeid; endret avgrensning BN Åsen slåtte- mark C 57 Sør- Arnøya vest * boreal hei, naturbeitem., åpen kalkm., strandeng A ny beskrivelse basert på nytt feltarbeid; endret avgrensning BN Sætervatnet kalksjø C 7 Sætervat- net kalksjø B svakt endret avgrens- ning; endret verdi; ny beskrivelse basert på nytt feltarbeid BN Ytre Kjelling 1 naturbei- temark C 31 Ytre Kjel- ling 1 naturbeite- mark C ny beskrivelse basert på nytt feltarbeid BN Langsanden sanddyne C 35 Langsan- den og Sandvika sanddyne A endret avgrensning; ny beskrivelse basert på nytt feltarbeid BN Storøya - Grønholmen rikt strand- berg C 47 Storøya 48 Storøya sør * boreal hei, åpen kalkmark rikmyr A B endret avgrensning med oppsplitting i 3; ny beskrivelse basert på nytt feltarbeid 16

17 49 Grønnhol- men * åpen kalk- mark, boreal hei, strandeng B BN Ytre Kjelling 2 naturbei- temark C 33 Ytre Kjel- ling 2 naturbeite- mark C ny beskrivelse basert på nytt feltarbeid; De 14 reviderte lokalitetene som kvalitetssikringen resulterte i, omfatter til sammen 7 ulike natur- typer (ved mosaikklokaliteter er det her tatt med den dominerende naturtypen). Disse fordeler seg på 5 naturbeitemarker, 3 kalksjøer, 2 boreale heier, og hvert ett av åpen kalkmark, sanddyne, brakk- vannssjø og andre viktige forekomster. I tillegg forekommer rikmyr og strandeng og strandsump som mindre andel av naturtype- mosaikk. Verdimessig fordeler lokalitetene seg med 7 svært viktig A, 4viktige B og 3 lokalt viktige C (se tab. 3). Tabell 3. Oversikt over de 14 naturtypelokalitetene som baseres på revisjoner av gamle registreringer. * = mosaikk, dvs. sammensatt av flere naturtyper. Lok.nr. Navn Naturtype Verdi 3 Nordarnøya, Gårdsmyra naturbeitemark C 6 Nordvatnet kalksjø A 7 Sætervatnet kalksjø B 18 Mårnesskagen kalksjø A 29 Andklakken- Lemsundhaugen * åpen kalkmark, rikmyr A 31 Ytre Kjelling 1 naturbeitemark C 33 Ytre Kjelling 2 naturbeitemark C 35 Langsanden og Sandvika sanddyne A 44 Ertenvåg * naturbeitemark, åpen kalkmark B 47 Storøya * boreal hei, åpen kalkmark A 55 Indre Kjelling 2 og 3 naturbeitemark B 56 Følvikdalen andre viktige forekomster B 57 Sør- Arnøya vest * boreal hei, naturbeitem., åpen kalkm., strandeng A 58 Mårnesskagen ved Hekkjelen kalksjø A 17

18 Lokaliteter som går ut av systemet Revisjon av tidligere kartlagte verdifulle naturtyper i Gildeskål kommune har også medført at 4 lokaliteter er foreslått å tas ut av systemet som følge av manglende påviste verdier, eller pga. sam- menslåing med andre reviderte naturtypelokaliteter som føres videre med sine egne gamle Natur- base- numrene (se tab.4). Tabell 4. Lokaliteter som var tidligere kartlagt som verdifulle naturtyper og som anbefales å tas ut av systemet med grunnlag i revisjon i Gammel nr. Gammelt navn Gammel naturtype Kommentar BN Finnkonvatnet, Stormyra andre viktige forekomster fyller ikke lenger kvalitetskravene BN Sandvika sanddyne revisjonen medførte sammenslåing med en annen tidligere lokalitet BN Indre Kjelling 3 naturbeitemark revisjonen medførte sammenslåing med en annen tidligere lokalitet BN Finnsetvatn andre viktige forekomster fyller ikke lenger kvalitetskravene Figur 1. Lokalitet Langsanden og Sandvika. Tidligere bestod området av to separate lokaliteter: BN Langsanden (verdi C) og BN Sandvika (verdi B). Det nye faktaarket for sanddyne fra 2014 inkluderer også forstrand (den åpne driftpåvirkede, flate stranda foran dynene. Ved revisjon ble de to lokalitetene derfor slått sammen til et stort sammenhengende område med sanddyner. Verdien ble i tillegg justert opp. Foto: Solfrid H. L. Langmo,

19 Figur 2. Gammel lokalitet BN Storøya Grønholmen var verdisatt til lokalt viktig - C. Denne bestod av områder lengst sør på Sør- Arnøya i tillegg til Grønholmen (skimtes så vidt bakerst i bildet). Ved revisjon ble lokaliteten splittet opp i tre (47 Storøya, 48 Storøya sør og 49 Grønholmen). Innenfor lokalitetene ble det blant annet gjort funn av mange basekrevende arter inkludert flere rødlistearter. Foto: Solfrid H. L. Langmo, Nykartlegging De fleste registrerte lokalitetene er et resultat av nykartlegging. Feltarbeidet i 2014 resulterte i at 49 nye naturtypelokaliteter går inn i systemet (se tab. 5). Herunder inngår 39 helt nye lokaliteter som så langt ikke var registrert som verdifulle naturtypelokaliteter fra før. I tillegg inngår 10 lokaliteter som nye som et resulterer av oppsplitting av tidligere lokaliteter gjennom kvalitetssikring. Alle nye naturtypelokaliteter ble kartlagt som flatefigurer. I tabell 5 nedenfor er lokalitetene listet opp. 12 lokaliteter omfatter flere ulike verdifulle naturtyper og ble derfor kartlagt som mosaikk. I tillegg ble det registrert flere lokaliteter der det forekommer ulike utforminger av samme naturtype. De 49 nye naturtypelokalitetene omfatter til sammen 16 ulike naturtyper (der kun den domineren- de naturtypen ved mosaikkregistreringer er tatt med). Disse fordeler seg på 9 naturbeitemarker, 7 rikmyrer, 6 åpne kalkmarker, 6 strandenger og strandsumper, 6 kalksjøer, 3 boreale heier og 2 kystlyngheier. Videre forekommer en hver av sanddyne, rik boreal løvskog, slåttemark, hagemark, skogbekkekløft, kilde, aktivt marint delta, brakkvannssjø og kystmyr. I tillegg forekommer rik til intermediær myr som en mindre andel i en lokalitet med naturtype- mosaikk. Verdimessig fordeler lokalitetene seg med 13 svært viktig A, 25 viktige B og 11 lokalt viktige C. Det er grunn til å fremheve at de nye registreringene omfatter 6 lokaliteter med den utvalgte naturtypen kalksjø. 19

20 Tabell 5. Oversikt over kartlagte naturtypelokaliteter i 2014 med naturtype og verdi. Der lokaliteten ble kartlagt som mosaikk, er dominerende naturtype listet opp først. (* = mosaikk, dvs. en lokalitet bestående av flere verdifulle naturtyper; ^ = lokaliteter som ble registrert som ny ved revisjon av gamle lokaliteter) Lok.nr. Navn Naturtype Verdi 1 Storvi - Sanden sanddyne B 2 Flåtten naturbeitemark C 4 Selvågen myr rikmyr A 5 Nordarnøya, Sandvika ^ naturbeitemark C 8 Vågsosen * naturbeitem., åpen kalkmark B 9 Breivik sør * naturbeitem., åpen kalkmark B 10 Ystneset * naturbeitem., åpen kalkmark A 11 Limskjærneset sør * åpen kalkmark, kystlynghei A 12 Breivik nord åpen kalkmark B 13 Ytterosen strandeng og strandsump B 14 Våghaugen- Limskjærneset ^ kystlynghei A 15 Stormyra øst kystlynghei B 16 Stormyra ^ rikmyr A 17 Stormyra vest ^ åpen kalkmark A 19 Sundvikdya ^ rikmyr A 20 Kjellingvatnet rikmyr C 21 Seivågen nord rikmyr C 22 Seivågen * strandeng og strandsump, åpen kalkmark C 23 Seivågen åpen kalkmark B 24 Sørfinnset naturbeitemark B 25 Kobbneset strandeng og strandsump C 26 Nordvågen * strandeng og strandsump, åpen kalkmark B 27 Kvithammarlia rik boreal løvskog B 20

21 Lok.nr. Navn Naturtype Verdi 28 Norvika slåttemark C 30 Gildeskålvågen * boreal hei, åpen kalkmark B 32 Munkøya hagemark B 34 Skaugvollelva skogbekkekløft B 36 Kransvika * kilde, rik til intermediær myr B 37 Åburdneset nord naturbeitemark B 38 Kleivan åpen kalkmark C 39 Solbakken * naturbeitemark, boreal hei B 40 Osterholmen * boreal hei, åpen kalkmark C 41 Saura kystmyr B 42 Kjørøya nord kalksjø B 43 Ertenvågosen strandeng og strandsump C 45 Kjellingosen aktivt marint delta B 46 Kjørøya sør kalksjø A 48 Storøya sør ^ rikmyr B 49 Grønnholmen * ^ åpen kalkm., boreal hei, strand- eng B 50 Baksundet øst kalksjø A 51 Buåsen øst rikmyr B 52 Nord- Arnøy * boreal hei, åpen kalkmark A 53 Skarberget kalksjø B 54 Leirvågen strandeng og strandsump C 59 Mårnesskagen - myrpytt ^ kalksjø A 60 Korsvika på Mårnesskagen ^ brakkvannssjø B 61 Laukstellet vest for Mårnes ^ kalksjø A 21

22 Lok.nr. Navn Naturtype Verdi 62 Skjåvikneset kalksjø A 63 Våg, Kråkneset naturbeitemark B Figur 3. Bildet viser lokalitet 63, Våg, Kråkneset, naturbeitemark (verdi B). Foto: John Bjarne Jordal 22

23 Figur 4. Lokalitet 5, Nordarnøya, Sandvika, naturbeitemark (verdi C). Foto: John Bjarne Jordal Figur 5. Lokalitet 34 Skaugvollelva er en bratt nordvestvendt bekkekløft med forekomster av mange base- krevende arter i bergveggene i tillegg til innslag av fosseeng. Det er ikke registrert lignende naturtypeloka- liteter i Gildeskål kommune tidligere. Foto: Solfrid H. L. Langmo,

24 Figur 6. Lokalitet 52 Nordarnøy består av et stort område med kalkrike boreale heier i mosaikk med åpen kalkmark. I tillegg finnes mange større og mindre dammer med rødlistede kransalger. Nærheten til storha- vet gjør at mange av strandbergene har fått et svært spesielt utseende. Området har fått verdien svært viktig A. Foto: Solfrid H. L. Langmo, Figur 7. Lokalitet 46 Kjørøya sør ligger på Sør- Arnøya, og er en av lokalitetene som ble registrert som kalksjø ved kartleggingene i Denne ligger på Sør- Arnøya. Kalksjø er en utvalgt naturtype etter na- turmangfoldloven, og er rødlistet som sterkt truet - EN på Norsk rødliste for naturtyper. Vegetasjonstypen kransalgesjøbunn (P5) av utformingen bustkrans- piggkrans- utforming (P5b) dekker det aller meste av bunnen i vannet. Hele vegetasjonstypen kransalgesjøbunn er etter Fremstad, 2001 vurdert som sterkt truet - EN. Innenfor lokaliteten forekommer store mengder av kransalgen piggkrans (NT). Foto: Solfrid H. L. Langmo,

25 3.3 Oversikt over registrerte naturtyper 2014 Revisjon og nykartlegging av naturtyper i 2014 har ført til at i alt 63 lokaliteter anbefales videreført i Naturbasen for Gildeskål kommune, sammen med de naturtypelokalitetene som ikke er revidert. Dette omfatter 14 reviderte naturtyper (se tab. 3) og 49 nye lokaliteter (se tab. 4). Alle naturtypelo- kalitetene ble digitalisert som flatefigurer. Variasjonen i naturtyper er ganske stor (se tab. 5). Disse fordeler seg på 6 hovednaturtyper, med flest lokaliteter i kulturlandskap (24) og i ferskvann (12). I tillegg ble det registrert en del våtmark (9), åpen kalkmark (9), fjæresone (7) og skog (2). I alt ble det registrert 17 ulike naturtyper (se tab. 6). Lokalitetene består av naturtypene kalksjø (10), brakkvannssjø (1), annen viktig forekomst (1), strandeng og strandsump (6), aktivt marint delta (1), kystlynghei (3), naturbeitemark (14), boreal hei (5), slåttemark (1), hagemark (1), rik boreal løvskog (1), skogbekkekløft (1), rikmyr (7), kystmyr (1), kilde (1), åpen kalkmark (7) og sanddyne (2). 16 lokaliteter omfatter flere naturtyper og ble derfor kartlagt som mosaikk. I tillegg til naturtypene oppført i tabell 4 forekommer rik til intermediær myr, men da bare som en underordnet mosaikk sammen med andre, dominerende naturtyper. Verdiene fordeler seg på 19 svært viktige (A), 30 viktige (B) og 14 lokalt viktige (C) lokaliteter. Der- med utgjør lokaliteter med verdi B flertallet av naturtypelokalitetene som ble nykartlagt og revidert i Dominans av B- verdier er en ganske god resultat i verdifordeling. Også antallet og andelen A- lokaliteter er høy. Ved detaljert kartlegging forventes det vanligvis at det er klart flest C- lokaliteter og færrest A- lokaliteter. Dette indikerer både generelt store naturverdier i Gildeskål kommune, samt at det også sannsynligvis gjenstår mye å kartlegge før en oppnår god dekning i kunnskapen om verdifulle naturtyper i kommunen. Tabell 6. Oversikt over reviderte og ny kartlagte naturtyper i 2014 fordelt naturtype, utforming og verdi. Hovednaturtype Naturtype A B C Totalt kulturmark naturbeitemark kystlynghei boreal hei slåttemark 1 1 hagemark 1 1 åpen naturlig fastmark åpen kalkmark sanddyne fjæresone strandeng og strandsump aktivt marint delta 1 1 skog skogbekkekløft 1 1 rik boreal løvskog 1 1 våtmark rikmyr

26 Hovednaturtype Naturtype A B C Totalt kystmyr 1 1 kilde 1 1 ferskvann kalksjø annen viktig forekomst 1 1 brakkvannssjø 1 1 Totalt Rødlistearter I tabellen nedenfor foretas en kortfattet gjennomgang av de rødlistefunnene vi gjorde i 2014, basert på nåværende rødliste (Kålås et al. 2010). I alt er det snakk om mer enn 48 funn av 9 rødlistearter på de undersøkte 63 naturtypelokalitetene. Disse er fordelt på 2 arter i rødlistekategorien VU (sår- bar) og 7 arter i rødlistekategorien NT (Nær truet) (tabell 7). Av karplanter ble det registrert 5 rød- listearter, blant sopp 2 arter og blant alger (kransalger) også 2 arter. Bare to funn av rødlistede beitemarksopp var i utgangspunktet skuffende og skyldes en relativt dårlig soppsesong. Flere av de undersøkte kulturmarksengene og dels også grunnlendte kalkmarkene har opplagt et høyt potensial for slike rødlistearter. Det bør også forekomme enkelte rødlistede lav og moser i kommunen, men disse er nok mer spredt og sparsomme, og krever høyere arbeidsinnsats og sterkere fokus for å bli påvist. For øvrig finnes en god del flere rødlistede karplanter i kommunen. Spesielt gjelder det fjellplanter, men vi prioriterte ikke høyereliggende areal under vårt feltarbeid. Det mest spennende funnet er av beitemarksoppen grå grynmusserong, Dermoloma cuneifolium, som ble registrert på lok. 63 Våg, Kråkneset. Funnet i 2014 utgjør ny nordgrense for denne arten i Norge. Tabell 7. Oversikt over påviste rødlistearter i 2014 innenfor omtalte naturtypelokaliteter i Gildeskål kommune. For flere av lokalitetene foreligger det i tillegg eldre funn av rødlistearter, som da er nevnt i lokalitetsbeskrivelsene. Norsk navn Latinsk navn Status Lokalitet Karplanter fjellnøkleblom Primula scandinavica NT 10, 14, 17, 18, 30, 38, 40, 47, 52, 57 flueblom Ophrys insectifera NT 8, 14, 15, 17, 18, 29 nebbstarr Carex lepidocarpa NT 8, 10, 11, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 23, 47, 51, 57 engbakkesøte Gentianella campestris NT 18, 63 rosekarse Braya linearis NT 11, 18 26

27 30-+$!71"7! E1%#7+$!71"7! 8%1%4+! E0$1/#%'%! 8066!! " " *-9"*-C0>J55.-;0*" P98E'('E5!WH$9#4'(#HE! U+" Z#" (%;&.,,"-'/5K;-." `$7'('E5!E'H%9'7##! DY" Z#"./&'-"! " " K%**3-)05" ^G585!5WH(9'(575! DY" LI7"LN7"IG7"IF7"IR7"ZF" *-93-)05"" ^G585!W'$7858#5! U+" FQ7"LN7"IF7"IR7"IQ7"ZH" 84?P!M!1-%'-! "!?'-!'77!OQ!J477! " P",%&&.**"V&."/.,"-.*%5,-.,"5K;-".,,.-";,.-"]U+^":./"&;3<"LF"X!'-'C)"0;-/7"&;3<"LZ"X!'-'C)"5'-";*"&;3<"ZF" 23!9:%30.5.,<" I&*#-I11#%&#- " " " FN"

28 " >*83#-VH-I#300,&0%2-&)(2#&"#*)-"4#-,*)&-+&(2-./#-?2/#"4#1-32&-5$-E$#0&(&2;-"&%-&2-&)(&"5,1#-1+-.,3&',/"- C6FDH-=#2&0-+/)(&#-:&,(2-*-+&,%#&0&#2-)1,):&*-/8-5$-$5&0-8#300,&0%2-)1,)"1#);-"&0-)10-&0-(<&,%& /8($-/552#&-(/"-:&#-*-',H1H-#*)"4#H-I*,%&()$,-:1#-0/&0-1+-,10%&2(-+*)2*8(2&-./#&)/"(2&#-1+-%&00&-+1)#&-/8- (<&,%0&-/#)*%c&0H->/2/T-I&*#-I11#%&#- " " " " FR"

29 /8-+1#-24%&,*8+*(-(+`#2-)1,)#*)-./#-'300&0-+1#-(2&%+*(-%&)2-1+-)#10(1,8&#H-9$%&-8#$)#10(-2R1-1!S07%-1-#1- CBdD-/8-5*88)#10(-2R1-1!1S4/'0/1%1-C6FD-+1#-810()&-+10,*8&;-(1""&0-"&%-',H1H-2#$%2<&#01)(H-?&,+-/"-,/)1,*2&2&0-&#-,*2&0-2*,.#&%((2*,,&#-%&0-32-.#1-1#2("108./,%&2;-(100(40,*8+*(-%&.*0*(</0&0-(/"-32+1, #24P " " " " FQ"

30 Figur 11. Fjellnøkleblom (Primula scandinavica) er rødlistet som nær truet (NT). Arten er primært knyttet til beitemarker og slåttemarker på baserik grunn i tillegg til i grasmark i fjellet. Den later til å forekomme spredt til vanlig i det kalkrike heilandskapet i Gildeskål. Dette bildet er fra lokalitet 38 Kleivan. Foto: Solfrid H. L. Langmo,

31 4 OPPSUMMERING OG OPPFØLGENDE ARBEID Vår naturtypekartlegging i 2014 resulterte i et betraktelig økt totalantall av verdifulle naturtyper på landjorda i Gildeskål kommune. I alt er det snakk om 63 naturtypelokaliteter som går inn i systemet, herunder 49 nye og 14 reviderte lokaliteter. 4 av de tidligere registreringene går ut. Gildeskål kommune er en rik og variert kommune med mye verdifull og spennende natur, som omfatter svært ulike naturmiljøer innenfor kystlandskap, kulturlandskap, skog, myr og fjell. Ikke minst er det stedvis mye kalkrike bergarter. Dette betyr at kommunen har store naturverdier det er svært viktig å ta vare på. Våre kartlegginger i 2014 viser at kommunen fremdeles har en god del verdifulle naturtyper knyttet til områder med gammelt kulturlandskap. Herunder finnes flere områ- der med mosaikk av boreal hei og med åpen kalkmark og/ eller grunnlendt kalkrik mark, noe som gir et godt utgangspunkt for stort artsmangfold. Mange steder er det viktig å hindre gjengroing av boreal hei ved å ta opp igjen svært ekstensivt husdyrbeite, for å ivareta et lysåpent miljø. Kommu- nens utfordring ligger ikke minst i å ta vare på det gamle kulturlandskapet ved å motivere grunnei- erne til å fortsette tradisjonell hevd også fremover. Dette omfatter mer eller mindre ekstensiv jordbruksdrift (slått eller husdyrbeite) med svært lite eller ingen gjødsling eller tilleggsfóring. Det er svært viktig å gi grunneierne konkret oppmuntring og påskjønnelse for å ta opp igjen tradisjonell hevd på arealer som er tatt ut av drift de siste årene og dermed har begynt å gro igjen. En naturtype som bør trekkes frem spesielt er åpen grunnlendt kalkmark, som en viktig og interes- sant og samtidig forvaltningsmessig truet naturtype. En rekke krevende og rødlistede arter opptrer i dette miljøet, samtidig finnes det ofte i mosaikk med naturbeitemark, rik boreal hei, strandenger, rikmyrer og små kalksjøer. Dette er eksempelvis et sentralt leveområde for den særpregede orki- déen flueblom (NT). Samtidig er dette et miljø som er relativt truet i Gildeskål kommune, siden det (i lavtliggende strøk) ofte er knyttet til områder som er mest utsatt for nedbygging til hus og hytter og andre fysiske inngrep. Dekningsgraden av naturtypekartlegging De fleste undersøkelsene ble gjort i fjordnære strøk, der de fleste lokalitetene ble kartlagt ved Mårnes, på Sør- og Nordarnøya, ved Sandvika og ved Gildeskål. Også området mellom Ertenvåg og Saura, samt østsiden til Sørfjorden ble ganske godt undersøkt. Noe mer spredte undersøkelser ble i tillegg gjennomført rundt Kjøpstad, Storvik og Novika. På disse områdene kan det sies at dekningsgraden nærmer seg middels til god (se fig.12). Den store tettheten av verdifulle naturmiljøer i strandsona med kalkrik berggrunn på en del av disse område- ne medfører at selv om vi anser dekningen for å være relativt god, så må det fortsatt påregnes funn av en god del flere naturtyper og forekomster av rødlistearter også her. Vi forventer likevel at de fleste litt større, verdifulle områdene nå bør være påvist. Derimot er østre og søndre deler (herunder en god del høyereliggende områder med fattigere berggrunn) mindre godt undersøkt, noe som også gjelder mindre områder i mer sentrale indre strøk. Selv om potensialet for verdifulle naturtyper antas her å være mye mindre enn i fjordnære områdene, gjenstår det en god del å undersøke i kommunen. Større arealbruksendringer (og selv små endringer i de kalkrike, strandnære områdene) bør derfor ikke gjennomføres i kommunen uten forutgående biologiske undersøkelser. Gjennomgående vurderes kunnskapsnivået som middels godt for alle hovednaturtyper, og det er fremdeles potensial for å finne flere verdier innenfor mange organismegrupper og naturtyper. 31

32 Figur 12. Dekningskart for naturtypekartlegging i Gildeskål kommune, basert på hvilke områder som ble undersøkt ved den supplerende kartleggingen i Områder som er middels godt (men frem- deles noe mangelfullt) kartlagt er merket med oransje farge, mens god undersøkte områder er merket med rød farge. Det kan også være andre deler av kommunen som har middels god dekning med grunnlag i eldre undersøkelser. Ikke eller dårlig undersøkte områder er merket med grønn farge. 32

33 5 KILDER Artsdatabanken Artskart. Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mang- fold. DN- håndbok 13, 2. utgave 2007: vedlegg. Direktoratet for naturforvaltning Naturbase dokumentasjon. Biologisk mangfold. Arealis- prosjektet. Internett: Elven, R. et al Botaniske verdier på havstrender i Nordland 2B. Beskrivelser for region Nord- Helgeland og Salten. IUCN Guidelines for using the IUCN Red List categories and criteria. April Holtan, D. & Larsen, P Sundsfjordfjellet. Kartlegging av naturtyper og botanisk artsregistre- ring. Miljøfaglig utredning rapport ISBN Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsda- tabanken, Norway. Langangen, A Handlingsplan for kalksjøer. Inventering av noen kalksjøer og tre sjøer med høyt kalkinnhold på Glomfjellet i Nordland. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen, Rapport nr 12/12, 32 s. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Miljøverndepartementet St.meld. nr. 42 ( ). Biologisk mangfold. Sektoransvar og samordning. 220 s. Miljøverndepartementet St. Meld. 58, Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Mjelde, M Mulige kalksjøer i Nordland Vannvegetasjon- artssammensetning og økolo- gisk tilstand. Rapport 5/11 Handlingsplan for kalksjøer. Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Hofton, T.H. & Framstad, E. (red.), Gaarder, G., Brandrud, T.E., Klepsland, J., Reiso, S., Abel, K., Bendiksen, E., Heggland, A., Sverdrup- Thygeson, A., Svalastog, D., Fjeldstad, H., Hassel, K & Blind- heim, T Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendom- mer. Delrapport 2 Årsrapport for registreringer i Midt- Norge NINA Rapport 151: 257 s. Skreslet, S., Krogstad, M. & Olsen, K Enkle marine naturtyper i Nordland: Bruk av data fra sjøkart til karakterisering av habitater. HBO-rapport 15/

34 6 VEDLEGG NYE FAKTAARK På de følgende sidene kommer nye faktaark for alle lokaliteter, sortert etter stigende nummer. 34

35 Lok. nr. 1 Storvi - Sanden Viktig B Omtalt lokalitet er vist med rød strek. Naturtyperegistreringer Naturtype: Sanddyne Utforming: Forstrand Mosaikk: Totalt 5 naturtype(r) registrert: Sanddyne G03 - Forstrand G0304 (30%), Sanddyne G03 - Hvit dyne G0305 (18%), Sanddyne G03 - Grå dyne G0306 (40%), Sanddyne G03 - Dynetrau G0303 (2%), Sanddyne G03 - Fordyne G0301 (10%). Feltsjekk: (siste) Beskrivelse Innledning: Områdebeskrivelsen er utarbeidet av Geir Gaarder i Miljøfaglig Utredning , basert på eget feltarbeid , samt av Solfrid H. L. Langmo Feltarbeidet ble gjennomført i forbindelse med supplerende naturtypekartlegging i Bodø og Gildeskål kommune i 2014 på oppdrag for Fylkesmannen i Nordland. Lokaliteten ble også kartlagt tidlig på 80-tallet ( og ) av Reidar Elven, Hanne Edvardsen og Målfrid Fjelland (Elven m.fl. 1988). Også enkelte andre har undersøkt i området jamfør artskart. Rødlistestatus for arter følger rødlista fra Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger på Storvik i sørvestre deler av kommunen og omfatter den store sandstranda som her ligger eksponert mot havet i vest. Den går ned til