Notat aktivitet, pasientstrømmer og kapasitet

Transkript

1 Notat aktivitet, pasientstrømmer og kapasitet Fra arbeidsgruppe Desember 2016 Side 1 av 16

2 Innhold 1. Innledning Kort om arbeid og organisering Kort om oppbygning av dokument og datagrunnlag Somatikk Oppsummering aktivitet Grunnlag og tabeller Aktivitets- og kapasitetsbehov helseforetakenes oppsummering Grunnlag og tabeller Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Oppsummering aktivitets- og kapasitetsbehov Grunnlag og tabeller...9 Vedlegg Innledning 1.1 Kort om arbeid og organisering HSØ RHF ble i foretaksmøtet august 2015, bedt om å se på tilhørighet for Kongsvinger sykehus. På denne bakgrunn ble opprettet en prosjektgruppe. Prosjektleder opprettet i tidlig fase en arbeidsgruppe fordi det var behov for å fremskaffe noe fakta på pasientstrømmer/aktivitet samt etablere et grunnlag slik at HF/ prosjektet kunne vurdere betydning for kapasitet. Det var ikke lagt opp til at arbeidsgruppen skulle foreta egne kapasitetsvurderinger og arbeidsgruppen hadde føringer på i hovedsak å fremskaffe/ bygge på eksisterende materiale. Følgende representanter ble oppnevnt av helseforetakene har avholdt/ hatt mulighet til å delta på tre møter i tillegg noe dialog mellom møter: Navn Kostas Vilimas Erik Sandberg Lennart Lomell Jensen Kjell Åge Vold Lars Åge Møgster Glenn Flandorfer Dagny Sjaatil Tabell 1 Arbeidsgruppe Innmeldt av Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Akershus universitetssykehus HF Akershus universitetssykehus HF Akershus universitetssykehus HF HSØ RHF Sykehuset Innlandet HF / HSØ RHF 1.2 Kort om oppbygning av dokument og datagrunnlag I tillegg til en kort innledning (kapittel 1) består dokumentet av: Kapittel 2. Somatikk Her presenteres kort om aktivitet, pasientstrømmer og utvalgte tabeller med bla. fordeling av somatiske liggedager. Utgangspunkt er hvor pasienter fra Kongsvinger, Nes (Akershus), Sør-Odal, Eidskog, Nord-Odal, Grue blir behandlet. Som grunnlag for å se hvor pasienter fra de aktuelle kommuner får sin behandling, har arbeidsgruppen sett på pasientstrømmer (bosted og behandlersted), pasientbehandling (døgn, dag, poliklinikk, liggedager) og aktivitet (drg). Datagrunnlag: Somatisk virksomhet, aktivitetsdata fra Norsk pasientregister 2015, aktivitetskategorier benyttes 1. Enkelte utfordringer med henføring av aktivitet til sykehus i Innlandet. Helseforetakene har fått tilgang på anonymisert og redusert datasett slik at de kunne kvalitetssikre og evt. foreta egne analyser ved behov. Kapittel 3. Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Her presenteres kort om psykiske helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling aktivitets- og kapasitetsbehov slik helseforetakene ser dette. Datagrunnlag: Representanter fra helseforetakene ga tilrådning på å benytte datagrunnlag fra SI, innrapportert i tabeller. Dette bla som grunnlag for å beskrive struktur i tilbudet noe bedre (sykehusbasert, dps, tsb, poliklinikker). Generelt ser en enkelte utfordringer med virksomhetsdata innen Psykisk helsevern, men Akershus universitetssykehus oppgir å ha tatt det betraktning når aktivitets- og kapasitetsbehov er vurdert. Kapasitet Under hvert kapittel) oppsummeres hvordan Helseforetakene ser aktivitets- og kapasitetsbehov, dagens kapasitet, pågående utviklingsplanarbeid og antatt utvikling frem mot Det var ikke forutsatt at arbeidsgruppen skulle foreta egne kapasitetsvurderinger og tall er innlevert av Akershus univ.sh og SI. Hensikten er å fange opp overordnet aktivitets- og kapasitetssituasjon, status og planer, samt hvilke kapasitetsmessige muligheter og utfordringer Akershus univ.sh ser ved en eventuell endret tilhørighet. 1 Aktivitetskategori 3, dvs ikke «rene» omsorgsnivå. Enkelte forventede forskjeller i volum spesielt innen dag og poliklinikk, men og innleggelser med 0- dagsliggere kan ha betydning. Kilde: s. 30: Side 2 av 16

3 2. Somatikk 2.1 Oppsummering aktivitet Ved en endret foretakstilhørighet vil de som i dag får sine tjenester i andre sykehus i Innlandet, i stor grad få disse ved Akershus universitetssykehus - Nordbyhagen. En overføring av opptaksområde fra Innlandet kan tilsi et behov opp mot (+/-) 22 ekstra somatiske senger på Nordbyhagen. Det baserer seg på om lag 1500 døgnopphold. I tillegg kommer opp mot dag/- og polikliniske konsultasjoner. Imidlertid er omfang mindre fordi det for enkelte tjenester trolig må opprettholdes/ inngås avtaler med andre HF/ sykehus fordi slikt tilbud ikke er etablert ved Akershus universitetssykehus (stråle, øye, plastikk(begrenset) og noe rehabilitering). I tillegg må betydningen av en eventuell endret arbeidsdeling mellom Kongsvinger sykehus og Akershus universitetssykehus sees nærmere på. 2.2 Grunnlag og tabeller Her følger oversikter / tabeller relatert til punkt 1-5 mens 6-11 vedlegges. 1. Kort om Innlandet SO 2. Hvor behandles pasienter fra Kongsvinger, Nes, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog og Grue? 3. Estimerte senger. Aktivitet omregnet fra liggedager til somatiske døgnsenger fordelt på behandlersteder. 4. Pasientstrømmer for aktuelle kommuner (liggedager, dag, poliklinikk) 5. Kongsvinger sykehus hvor kommer pasientene fra? 6. Spesialiserte oppgaver og funksjoner SI 7. Pasientstrømmer for aktuelle kommuner (døgn, dag, poliklinikk) 8. Pasientstrømmer for aktuelle kommuner (liggedager) 9. Somatiske liggedager fra aktuelle kommuner sortert på HDG og behandlersteder. HDG. 10. Aktivitet fra kommuner omregnet til somatiske døgnsenger fordelt på behandlersteder. HDG. 11. Aktivitet fra kommuner omregnet til somatiske døgnsenger fordelt på behandlersteder. Fagområde for henvisning. 1. Kort om Innlandet SO Innlandet SO Til HF/ sykehus (egendekning) Kongsvinger sykehus Andre Kommuner i Oppland (utenom Jevnaker) og Hedmark i tillegg til Nes (Akershus) < 400 tusen innb., ~ 14 % av HSØ ~ km² SI HF og Revmatismesh. dekker om lag 74 % (drg) og 82 % (pasientbeh. /opphold) av befolkningens bruk av spesialiserte sykehustjenester Behandlingssteder SI HF Hamar, Elverum, Tynset, Lillehammer, Kongsvinger, Gjøvik Enkelte pasientstrømmer ut av område/ avtaler i Fjellregionen og Ahus HF Bruk av Oslo univ.sh land/ region + Kommuner: Kongsvinger, Nes (Akershus), Sør- Odal, Eidskog, Nord-Odal, Grue Fagområder: Indremedisin, Kirurgi (generell, gastro, urologi), ortopedi, gyn/ føde, revmatologi, øye, øre-nese-hals, akuttmottak, operasjon, PO/ Intensiv Brutto , Netto: m2 (7 % av total areal SI, 10 % av de somatiske sykehus) ~ 100 senger Side 3 av 16

4 SI HF dekker i stor grad befolkningens bruk av spesialiserte sykehustjenester ~ 82 % (pasientbeh./ opphold) og 74 % (aktivitet/drg). Enkelte pasientstrømmer til andre HF/sykehus fra bla Fjellregionen og Nes kommune. 2. Til Oslo universitetssykehus lands-/region og andre årsaker som oppgavedeling, fritt beh.valg 3. Bosatte i Fjellregion (Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal og Os) til St.Olavs H) 4. Revmatismesykehuset 1. SI HF dekker stor del av spes.htj. i sykehus til befolkningen. 5. Enkelte pasientstrømmer til Vestre Viken fra Sør Aurdal, Lunner og Gran Bosatt i kommune N. og 5 største behandlersteder. Alle pasientkontakter Bosatte i Nes kommune får mer spesialiserte sykehustjenester på Akershus universitetssykehus. Enkelte, men ikke spesielt uttalte strømmer fra andre nærliggende kommuner samme vei. 2. Hvor behandles pasienter fra Kongsvinger, Nes, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog og Grue? Som grunnlag for å se hvor pasienter fra de aktuelle kommuner får sin behandling, er sett på pasientstrøm (bosted og behandlersted), pasientbehandling (døgn, dag, poliklinikk, liggedager) og aktivitet (drg). Nedenfor eksempel på pasientstrøm og egendekning med utgangspunkt i liggedager, øvrige kategorier vises senere. Hvor behandles pasienter fra Kongsvinger, Nes, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue? Andre SI: 14% Fra Kongsvingerområdet Nord- Odal Åsnes Grue Til Helseforetak / sykehus 66 % av alle liggedager til Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger sykehus 52 % Andre SI 14 % 13 % til Akershus universitetssykehus 14 % til Oslo universitetssykehus 7 % til andre HF/ sykehus Akersh. univ.sh: 13% Oslo univ.sh: 14% Andre HF/sh.: 7% Nes Sør- Odal Kongsvinger 52% Eidskog Uttrykt ved liggedager (sum liggetid, avrunding forekommer) Side 4 av 16

5 En større andel av befolkningen i Nes kommune får behandling i andre HF/ sykehus Andre SI: 3% Nord- Odal Fra Nes kommune Åsnes Grue Til Helseforetak / sykehus 35 % av alle liggedager til Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger sykehus 32 % Andre SI 3 % 41 % til Akershus universitetssykehus HF 15 % til Oslo universitetssykehus HF 9 % til andre HF/ sykehus Akersh. univ.sh: 41% Oslo univ.sh: 15% Andre HF/sh.: 9% Nes Sør- Odal Kongsvinger 32% Eidskog Bakgrunn er kommunikasjon sørover, veiforbindelse, arbeidsmarked og servicetjenester. Samarbeidsavtaler, oppgavedeling. Nes tilhørte opprinnelig Akershus universitetssykehus. PHV til Akershus universitetssykehus. Prehospitale tjenester Oslo universitetssykehus. Uttrykt ved liggedager (sum liggetid, avrunding forekommer) 3. Estimerte senger. Tabell viser aktivitet omregnet fra liggedager til døgnsenger fordelt på behandlersteder. Andre Akershus Innb. (2016) Kongsvinger Tynset Lillehammer Elverum Hamar Gjøvik SI Øvrige HF univ.sh. Oslo univ.sh Sum Nes Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Total Tabell 2 Fordeling av somatiske døgnsenger fra kommuner 2015 og behandlersteder. Estimering døgnsenger forutsetter høy utnyttelsesgrad ved Akershus univ.sh (90 % normalsenger) og basis utnyttelsesgrad (85 %) forøvrig. Aktivitet fra andre kommuner er ikke inkludert. Avrunding forekommer. Kilde: HSØ RHF, Forenklet kan en si at befolkningen fra aktuelle kommuner bruker (omregnet) 163 senger fordelt på SI, Ahus, Oslo univ.sh og andre. Herav 85 senger ved Kongsvinger sykehus og 24 ved andre sykehus i Innlandet (basis utnyttelsesgrad) 2. Dersom all aktivitet skulle flyttes til Akershus univ.sh, og høy utnyttelsesgrad benyttes, kunne det innebære at (+/-) 22 somatiske senger må etableres ved Nordbyhagen. Tall inkluderer friske nyfødte. Sengetall totalt ved Kongsvinger er noe høyere fordi det der og behandles pasienter fra andre kommuner. SI oppgir at mange av pasientene antas å benytte områdefunksjoner lokalisert ved andre sykehus i SI, men SI har hatt utfordringer med å beskrive disse samt definere omfang. Se forøvrig vedlegg. 4. Tabell viser pasientstrømmer for aktuelle kommuner (døgn, dag, poliklinikk 3) Kongsvinger sh Øvrige SI Akershus Oslo universitetssykehus universitetssykehus Øvrige HF Sum Døgn Dag Pol. Døgn Dag Pol. Døgn Dag Pol. Døgn Dag Pol. Døgn Dag Pol. Døgn Dag Pol. Nes (Akershus) Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Sum Tabell 3 Bosatte i aktuelle kommuner og opphold ved HF/sykehus. Kilde HSØ RHF, 2015 I underkant av døgnopphold og opp mot dag/ polikliniske konsultasjoner fra driftsenheter SI (ikke Kongsvinger sh) det må planlegges for. SI oppgir enkelte endringer i organisasjonsstruktur ift offisielle data innrapportert til NPR. Dialyse på Kongsvinger er faglig og i rapporteringssammenheng underlagt medisinsk avdeling på Elverum. Det antas å være vel opphold (pol) som inngår på Elverum, men som utføres på Kongsvinger. 2 I øvrige inngår Elverum, Hamar, Gjøvik, Tynset samt rehabilitering, habilitering og «blank» (tjenesteenhet 8750). 3 Aktivitetskategori 3, dvs ikke «rene» omsorgsnivå. En ser enkelte forskjeller i volum spesielt innen dag og poliklinikk (sees derfor samlet), men og håndtering av innleggelser med 0-dagsliggere. Kilde: s. 30: Side 5 av 16

6 5. Kongsvinger sykehus hvor kommer pasientene fra? Nedenfor en forenklet oversikt over hvor pasientene som behandles på Kongsvinger sykehus kommer fra. Kongsvinger sykehus bostedskommuner (liggedager) Sør Odal 12% Kongsvinger 33 % Nes kommune 15 % Eidskog 10% Nord Odal 9 % Grue 9 % Øvrige kommuner 12 % 2.3 Aktivitets- og kapasitetsbehov helseforetakenes oppsummering SI oppgir at Kongsvinger sh.i hovedsak har kapasitet til å håndtere fremtidig forventet aktivitets- og kapasitetsbehov frem mot 2030, gitt ingen vesentlige endringer i opptaksområde eller pasientstrømmer. Det kan imidlertid ventes endringer uavhengig hvilken tilknytning Kongsvinger sh. skal ha. SI oppgir noe ledig kapasitetspotensial, men større mulighet og fleksibilitet ved endret drift i deler av bygget, potensiale bør avklares. Vedlikeholds- og investeringsbehov på sykehuset. Det pågår arbeid med Utviklingsplan, men og viktig omstillingsarbeid med tiltaksvurderinger som kan slå inn på kortere sikt. Akershus univ.sh oppgir å ha en bedret driftssituasjon, i tillegg forutsettes overføring av Vestby selv om tidspunkt ikke er klart. Størst usikkerhet oppgis å være inn mot Oslo Sykehusområde bydelene Alna, Grorud og Stovner. Det pågår arbeid med Utviklingsplan. Endring av sykehustilhørighet vil innebære at pasienter som i dag får tilbud/ tjenester ved SI skal/ bør behandles ved Akershus univ. sh. Å dekke aktivitets- og kapasitetsbehov for innbyggerne, vil kunne gi kapasitetsmessige utfordringer dersom ingen annen endring gjøres. Underkapasitet vil trolig kunne inntreffe noe raskere en tidligere enn skissert i arbeid i Hovedstadsområdet, selv med driftsforbedringer de siste årene. Oppsummert vil endring kunne fordre behov for virksomhets-/ bygningsmessige justeringer og tiltak: Driftsforbedring Justere driftskonsept ved SI-Kongsvinger (forsterke lokalsykehustilhørighet for enkelte kommuner, overføre hele/ deler av et fagområde, elektive oppgaver. Vil kunne fordre at noe aktivitet veksles ut fra Kongsvinger sykehus) Behov for avtaler med SI HF (eksempel PH-døgn) Vurdere videreføre avtale med Diakonhjemmet sh. (somatikk) og Oslo univ.sh (PH-døgn, øye, andre områder) Forutsetninger Oppsummeringen baserer seg på tidligere arbeid, tall og kommentarer fra Helseforetak. Metode for framskrivning av aktivitets-/ kapasitetsbehov (jft tidligere SINTEF-arbeid, dvs demografi justert for endringsfaktorer og teknologisk utvikling), med enkelte korrigeringer er benyttet. Framskrivingen brukes til å estimere fremtidig aktivitets-/ og kapasitetsbehov med utgangspunkt i dagens bruk og opptaksområder. Usikkerhet blir derfor større jo lengre frem i tid. Akershus univ.sh: Rapport Kapasitetsutfordringer i Oslo og Akershus sykehusområder. I tillegg har Akershus univ.sh foretatt enkelte modifiseringer pga bedret driftssituasjon. SI: For Kongsvinger sh. vises til rapport fra Sykehusbygg, sommeren 2016, Bistand til gjennomføring av idefase. Aktivitets- og kapasitetsanalyse mot år 2040, somatikk, del 1 og del 2 Psykiatri. Kapasitet referer til den fysiske kapasitet sykehuset har til å ta imot pasienter. Antall fysisk senger harmonerer ikke i alle tilfeller med antall senger i drift eller kartlagt kapasitet ihht nasjonalt klassifikasjonssystem. Gjennomgangen bygger på kartlegging dokumentert i SINTEF-rapport, men er modifisert i samråd med sykehusene. 2.4 Grunnlag og tabeller Her følger oversikter / tabeller Kongsvinger sykehus - antatt forventet utvikling somatikk frem mot Kongsvinger sykehus - somatisk sengekapasitet og antatt endring frem mot Kongsvinger sykehus - oppsummering av døgnkapasitet somatikk 16. Akershus universitetssykehus - antatt forventet utvikling somatikk frem mot Akershus universitetssykehus - somatisk sengekapasitet og antatt endring frem mot Akershus universitetssykehus - dag og poliklinikk - antatt endring frem mot 2030 Side 6 av 16

7 13. Kongsvinger sykehus - antatt forventet utvikling somatikk frem mot (reell) Demografi& omstilling Demografi& omstilling Demografi& omstilling Demografi& omstilling Kongsv. sh. Døgnopphold Liggedg Sengebehov (85%) Dagopphold Poliklinikk Bosted kommuner * Døgnopphold Liggedg Sengebehov Dagopphold Poliklinikk Tabell 4 Kilde SI HF. Sykehusbygg Aktivitets- og kapasitetsanalyse mot år 2040, somatikk, del 1. *Bosted = aktuelle kommuner. SI forventer stabil utvikling i perioden, dersom ingen større justeringer i opptaksområde eller på pasientstrømmer. Gitt slik utvikling oppgir SI at det i all hovedsak være tilstrekkelig kapasitet på døgn, dag og poliklinikk. Trolig kan ventes endringer uavhengig hvilken tilknytning. For Kongsvinger sh. sees stor vekst fra , men her er det usikkerhet ved sammenlignbarhet, håndtering av friske nyfødte, 0-dagsliggere og dialyse. Tall er å oppfatte som estimater det er knyttet usikkerhet til, større jo lenger fram i tid. SI oppgir et visst kapasitetspotensial som bør avklares. 14. Kongsvinger sykehus - somatisk sengekapasitet og antatt endring frem mot 2030 SI Kongsvinger sh (faktisk) 2020 (beregnet) 2025 (beregnet) 2030 (beregnet) Fysiske tilgjengelige senger 2015 og beregnet behov utover Operasjonsrom 5 Dagplasser/ poliklinikkrom 26/17 Evt. planlagte mindre/ større oppgradering, langsiktige investeringsprosjekter Utviklingsplanarbeid pågår. Vedlikeholds-/ investeringsbehov ved sykehuset. SI oppgir noe kapasitetspotensial, men større mulighet og fleksibilitet ved endret drift i deler av bygg, potensiale bør avklares. Usikkerhet hvorvidt en klarer å opprettholde kapasitet i perioden og med at dette pt. ikke er SI eller HSØ-vedtatt prosjekter. Prosjektet bør avklare/ vurdere om en skal bygge på forutsetning av at kapasitet kan opprettholdes på tilsvarende nivå som i dag og at senger er vurdert til å vare. Tabell 5 Kilde SI HF: Antall fysiske senger Normal senger inkl. barsel, barn, familierom, intensiv. SI oppgir forøvrig 88 normerte senger. Sykehusbygg Aktivitets- og kapasitetsanalyse 2040, somatikk, del 1 tabell 3 side 9 og tabell 54. Tall utover perioden er beregnet kapasitetsbehov. 15. Kongsvinger sykehus - oppsummering av døgnkapasitet somatikk Sted 2015 Kommentar Normerte senger Tekniske senger (po/intensiv) 88 9/6(7) Skissert potensial uten større endring drift Skissert økning på ca 15 senger Skissert / mulig kapasitetsøkning ved endret drift Skissert økning krever endret drift i 5. og 7.etg Tabell 6 Døgnkapasitet. Kilde SI HF, SI oppgir at mulig kapasitetsøkning avhengig av flere forhold, da dagens aktivitet benytter all tilgjengelig kapasitet i «høyblokka». Oppsummert skisserer SI potensial uten større endring på drift (ca 15 senger), med endring drift (føde, interkommunal drift: 15-51senger). SI har valgt å unnta rom i den eldste bygningsmassen standard vurderes som ikke egnet til pasientrom. Alle sengeposter i «høyblokka» er bygd like, med plass til 29 senger. Per i dag benyttes 29 senger i 3. og 4.etg. I 6.etg benyttes 20 senger 5 dg/uke, kapasitet 9 senger. 5.etg er fødeavdelingen hvor 20 senger er i bruk tekniske rom som fødestuer og barnerom dekker resten, kapasitet 20 senger hvis fødetilbudet utgår. 7.etg er utleid til interkommunal tjeneste, interkommunale øyeblikkelig hjelp senger, har vært 9 senger som vil reduseres til 7 fra Totalt mulig sengetall er 29, en kapasitet på 22 senger (noen rom benyttes i dag som kontor). Romstandard er relativt like, de som ikke er benyttet som pasientrom på en tid har ikke større utbedringsbehov enn de som er i bruk. 16. Akershus universitetssykehus - antatt forventet utvikling somatikk frem mot 2030 Her beskriver Akershus univ.sh forventet aktivitets- og kapasitetsbehov innen somatikk fram mot Overordnet har Akershus univ.sh justert tall noe sett ift. tidligere, bla som følge av driftsforbedring og avtale med Diakonhjemmet sh Kommentar Sintef omstilt inkl tilbakef. avlastning Grunnlag Sintefs fremskrivninger Endre opptaksområde Vestby ut 2018, Alna eksl barn/føde/gyn ut 2020 Områdefunksjoner Gradvis økt egendekning fra 2020 (Ahus målsetting) Sum kapasitetsbehov Kapasitet i dag Sengekapasitet i dag. I tillegg arbeides med kapasitetsforbedring Avlastningsavtaler (kapasitet) Avlastning DS ~25-30 senger pr i dag, forutsatt videreført til 2020 Sum kapasitet Differanse Side 7 av 16

8 Kommentar opp mot tall fra Sintef Kommentar opp mot Styresak kapasitet Omstillingseffekten ble av Sintef lagt i sin helhet i 2030, og ikke fordelt ut på enkeltår. Omstillingseffekt ble senere fordelt lineært mellom startår og sluttår i Sintefs versjon. Ahus har i tabell over oppdatert fremskrivningen og benyttet faktisk situasjon 2016 som startpunkt. Dette gir en større omstillingseffekt i begynnelsen av perioden og dermed lavere kapasitetsbehov. I tillegg har Ahus lagt til kapasitetsavlastning fra DS i perioden frem til I motsetning til Ahus oppdaterte fremskrivning i tabellen over, som benytter faktisk situasjon 2016 som startpunkt, ble omstillingseffekten i styresaken forutsatt satt til 60 % innen 2020 og totalt 90 % innen Dette gir og en mindre effekt i begynnelsen av perioden og dermed større kapasitetsbehov = kapasitetsunderskudd. I tillegg har Ahus lagt til kapasitetsavlastning fra DS i perioden frem til Tabell 7 Fremskrevet utvikling i antall liggedager og sengebehov fram mot Kilde: SINTEF-rapport A26321, Kapasitetsutfordringer i Oslo og Akershus sykehusområder korrigering mellomperiode foretatt av Deloitte. I tillegg endring foretatt av Akershus univ.sh pga. driftsforbedringer. Tabell tar utgangspunkt i SINTEF-rapport og arbeid med Kapasitetsutfordring i Oslo og Akershus sykehusområder hvor Deloitte antok at 60 % av omstillinger vil skje innen 2020 og 90 % innen Akershus univ.sh har valgt å ta hensyn til en bedret driftssituasjon hvor en større andel av omstillingseffekter allerede er tatt ut tidlig i perioden. Vestby forutsettes at faller bort fra 2018 og Alna (eksl føde/gyn/barn) fra I Sintefs fremskrivning lå ikke avtalen med DS inne, mens den her ligger inne med den kapasitet avtalen representerer i dag. De siste årene har pågått internt arbeid med å iverksette tiltak for å håndtere kapasitetsutfordringer. Det arbeides aktivt med konkrete tiltak for driftsoptimalisering, kortsiktige avlastningsmuligheter ved bruk av SI (Kongsvinger sh.) og Diakonhjemmet, samt opprettelse av nye senger. Som følge av driftsoptimaliseringer oppgis at antall korridorpasienter er redusert. I det interne arbeidet ble vedtatt at det skulle åpnes 15 nye senger ila vinteren 2015/2016. Det skulle frigjøres bla. ved å gjøre om medisinrom/ personalrom til pasientrom. Videre ble startet et arbeid med siktemål om å istandsette/øke ytterligere 25 senger, ved bla Barnesenter. Medisinsk overvåkning og «Nye Nord». Oversikt over antatt sengekapasitet fram mot 2030 følger: 17. Akershus universitetssykehus - somatisk sengekapasitet og antatt endring frem mot Fysiske tilgjengelige senger Mindre oppgradering 15+25* Fysiske tilgjengelige senger innrapportert ifm dette arbeid Langsiktig investeringsprosjekt, ikke Utviklingsplanarbeid pågår > vedtatt (HSØ finansiert) Tabell 8 Somatisk sengekapasitet Akershus univ.sh frem mot Kilde: Akershus univ.sh. *Ble vedtatt å åpne 15 nye senger vinteren 2015/2016 og planer for å istandsette/øke med ytterligere 25 senger i løpet av Tall ekskluderer kapasitet som DS-avtalen representerer. Akershus univ.sh oppgir i dag å ha en sengekapasitet tilsvarende vel 700 senger og arbeider videre med driftsforbedring. Det arbeides med utviklingsplan frem mot 2030 der flere scenarier skisseres mht virksomhet og bygg. 18. Akershus universitetssykehus - Dag og poliklinikk - antatt endring frem mot 2030 Dag og poliklinikk Aktivitet Dag Poliklinikk Kapasitet Dag Poliklinikk Tabell 9 Dag og poliklinikk - antatt endring frem mot 2030 For poliklinikk og dag legger Akershus univ.sh til grunn SINTEF-arbeid og mener det ikke per nå har fremkommet ny kunnskap som gjør det nødvendig å justere nå. For dagplasser innebærer det at Akershus univ.sh vil ha tilstrekkelig kapasitet. I tillegg har Akershus univ.sh lagt til grunn et økt behov for dagplasser for å håndtere et økt aktivitetsvolum innen områdefunksjoner (økt «egendekning»). Gitt en slik utvikling vil likevel behov for dagplasser være tilstrekkelig frem til 2030, mens det vil oppstå en mindre underkapasitet på poliklinikkrom mot slutten av perioden selv med utfasing av Vestby og Alna. Tall i tabell hensyntar ikke utfasing Vestby og Alna, aktivitet utgjøre ca 12 poliklinikkrom. Ved en endret tilknytning må det planlegges for over dag og polikliniske konsultasjoner som i dag behandles ved andre enheter på SI enn Kongsvinger sh.. Dersom en trekker ut aktivitet relatert til øye og stråle (~2.000) og dialyse registrert på Elverum, men som utføres på Kongsvinger sh. (~1.500) reduseres behov til under Aktivitetsvolum tilsvarer en økning på i overkant av 3 % for Akershus univ.sh, og kan dreie se om 4-5 poliklinikkrom avhengig av hvordan en legger opp drift (fordeling dag og poliklinikk) og utnyttelsesgrad (høy). Det må i tillegg planlegges for en forventet fremtidig vekst i aktivitets-/ kapasitetsbehov. Akershus univ.sh vurderer at poliklinikk og dag har en annen dynamikk kapasitetsmessig enn døgnplasser, så en antar at fleksibilitet er større. Med disse forutsetninger vil en underkapasitet på poliklinikkrom inntreffe noe raskere, selv med utfasing av Vestby og Alna. Side 8 av 16

9 3. Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 3.1 Oppsummering aktivitets- og kapasitetsbehov Akershus universitetssykehus oppgir at de ikke har kapasitet i egne sykehusbygg til å overta Glåmdalsbefolkningens samlede forbruk av sykehusbasert psykisk helsevern før et nytt psykiatribygg er oppført på Nordbyhagen. Det er begrenset kapasitet og allerede i dag behov for å kjøpe kapasitet fra Oslo universitetssykehus innen psykosebehandling og sikkerhetspsykiatri. En annen faktor er at Glåmdalskommunene har et større forbruk av liggedøgn i sykehusbasert psykisk helsevern enn kommunene i Akershus sykehusområde. Akershus universitetssykehus oppgir at kapasitetssituasjon ville bli som følger ved en eventuell overføring: Behov for døgnbehandling og poliklinikk innen BUP ville kunne ivaretas av Akershus universitetssykehus Avdelingene for sykehusbasert psykisk helsevern ville kunne frigjøre kapasitet tilsvarende ca. 5-6 døgnplasser ved utfasing av Vestby kommune (tentativt ), mens Glåmdalsbefolkningene med dagens aktivitets-/ kapasitetsutnyttelse bruker 14 døgnplasser i Sykehus Innlandet. DPS-døgn og poliklinikk kan ivaretas ved lokaliteten på Kongsvinger. Behovet for kapasitet ved TSB poliklinikk kan ivaretas, sannsynligvis og det vesentligste av døgntilbudet, bortsett fra det regionale tilbud for gravide rusmiddelmisbrukere. Ved en endret tilknytning og overføring av opptaksområde vurderer Akershus universitetssykehus det vil være tilstrekkelig kapasitet innen BUP, DPS døgn og poliklinikk og TSB poliklinikk, og anslår behov for om lag 10 plasser ved psykiatrisk døgnavdeling (gitt at overføring samordnes med flytting av Vestby). Det er usikkerhet i tallet, herunder betydningen av befolkningens forbruk av tjenester, kapasitetsutnyttelse og hvordan tilbudet best mulig anrettes (døgn, dag, poliklinikk, samhandling med kommune). Det må inngås en gjestepasientordning frem til nytt psykiatribygg kan stå ferdig på Nordbyhagen. 3.2 Grunnlag og tabeller Her følger oversikter / tabeller Kort om PH og TSB med vekt på kapasitet og muligheter Akershus universitetssykehus ser 20. Tabell viser oppsummering av døgnkapasitet PH og TSB basert på befolkningens bruk 21. Tabell viser liggedøgn (LGD) og polikliniske konsultasjoner/kontakter (POL) for befolkningen i aktuelle kommuner ved de ulike driftsstedene. 22. Driftssted DPS på Kongsvinger 23. Tabell viser kapasitet innen PH og TSB og antatt endring frem mot 2030 ved Akershus universitetssykehus 19. Kort om PH og TSB med vekt på kapasitet og muligheter Akershus universitetssykehus ser VOP SI vurderer og estimerer aktivitet (for befolkning basert på forbruk) ~ 14 døgnsenger akuttpsykiatri (9), sikkerhetspsykiatri (2) alderspsykiatri (3) Vurdering fra Akershus univ.sh: Dagens kapasitet er 125 døgnplasser sykehuspsykiatri: Akuttpsykiatri (73) Spesialpsykiatri - sikkerhetspsykiatri (7) psykosebeh. (22) Alderspsykiatri (23) Midlertidig kjøp OUS: spesialpsykiatri sikkerhetspsykiatri (10) psykosebeh. (8) Det vil gi kapasitetsmessig utfordring å overføre all døgnaktivitet: Mindre aktivitetstilpasning kan gi noe økt kapasitet ved enheter med lang liggetid kombinert med styrket tilbud DPS. Dette vurderes imidlertid ikke være tilstrekkelig. Mulighet for endring over tid av overtatt aktivitet fra SI ved å tilpasse driftskonsept Utviklingsplan inkorporerer idéfaseprosjekt for nytt psykiatribygg med samling av sikkerhetspsykiatri og psykosebehandling i tillegg bygg for alderspsykiatri. Ved dimensjonering av nye bygg kan kapasitet tilpasses aktuelle justeringer. Flytting av Vestby kommune kan frigjøre kapasitet i sykehussenger og DPS på ca. 5 døgnplasser. Kombinert med bedret kapasitetsutnyttelse i eksisterende tilbud vil dette gi mulighet for opptil 2000 liggedøgn av sykehusaktivitet ved SI. Størst usikkerhet er avtalevarighet/ kjøp av kapasitet ved OUS og tidspunkt for eventuell overføring av bydeler - Alna og vurdering vedr Grorud og Stovner. DPSdøgn < 14 døgnsenger Akershus univ.sh vurderer at totalkapasitet kan ivaretas i tilstrekkelig grad forutsatt av at virksomheten overdras til Akershus univ.sh VOP polikl kons./kontakter, herav 773 ved DPS Akershus univ.sh vurderer at totalkapasitet kan ivaretas i tilstrekkelig grad forutsatt av at virksomhet ved Kongsvinger DPS overdras til Akershus univ.sh. BUP < 1 døgnseng 543 polikliniske konsultasjoner Døgnbehandling innen BUP kan ivaretas i Akershus univ.sh. Poliklinikk kan ivaretas forutsatt at Kongsvinger BUP overdras til Akershus univ.sh. Det vurderes å være noe usikkerhet knyttet til pålitelighet av aktivitetsdata, eventuelle avvik vil ikke ha betydning for Akershus univ.sh sin mulighet til å overta aktivitet. TSB < 2,5 døgnsenger Akershus univ.sh vurderer at totalkapasitet kan ivaretas i tilstrekkelig grad. Innslag private ideelle er ikke vurdert Tabell 10 Estimater fra SI og kapasitetsvurdering av Akershus.univ.sh Side 9 av 16

10 20. Tabell viser oppsummering av døgnkapasitet PH og TSB basert på befolkningens bruk DPS Akuttpsykiatri, psykose Alderspsykiatri Sikkerhetspsykiatri BUP Rus og avhengighet Total 31 Tabell 11 Døgnkapasitet PH og TSB. Kilde SI HF, Sted Kongsvinger 14 SI HF viser her til at Sjukehusbygg nylig har gjennomført en Sanderud 9 fremskrivning ifm Utviklingsplan. Sanderud 3 Reinsvoll 2 Kongsvinger <1 Sanderud 2,5 21. Tabell viser liggedøgn (LGD) og polikliniske konsultasjoner/kontakter (POL) for befolkningen i aktuelle kommuner ved de ulike driftsstedene. Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal Eidsskog Grue Sum Driftssted LGD POL LGD POL LGD POL LGD POL LGD POL LGD POL Avd. for Alderspsykiatri Avd. for Akuttpsykiatri/ psykosebeh. Sanderud Avd. for TSB Avd. Akuttpsykiatri/ psykosebeh. Reinsvoll BUP- Hedmark (ekskl BUP Kongsvinger) BUP-Oppland BUP- Døgn DPS Elverum-Hamar DPS Gjøvik DPS Lillehammer Total Tabell 12 Liggedøgn og polikliniske konsultasjoner. Kilde SI HF, Driftssted DPS på Kongsvinger Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal Eidsskog Grue Åsnes Andre Sum Driftssted Døgn POL Døgn POL Døgn POL Døgn POL Døgn POL Døgn POL Døgn POL Døgn POL DPS Kongsv BUP Kongsv ? -? Tabell 13 Døgn og polikliniske konsultasjoner på Kongsvinger DPS. Kilde SI HF, 2015 Hvor innbyggerne i Åsnes kommune skal få sine tjenester bør også vurderes særskilt. 23. Tabell viser kapasitet innen PH og TSB og antatt endring frem mot 2030 ved Akershus universitetssykehus PHV sykehusfunksjon PHV DPS PHBU TSB Sum Tabell 14 Kapasitet døgnsenger PHV og TSB frem mot Kilde: SINTEF-rapport A26321 og Akershus univ.sh. I 2014 avtale om kjøp av 28 døgnsenger av Oslo univ.sh (spesialpsykiatri), disse er ikke inkludert. Omfordeling senger har medført ledig kapasitet, og fra 1. juli 2015 ble det utnyttet til å redusere kjøp tilsvarende 10 døgnplasser. Antall senger (akuttpsykiatri) ble samtidig utvidet med to. Dette vises som en økning fra 128 til 130 innen PHV sykehusfunksjon fra 2014 til Gjenværende kjøp tilsvarer 18 senger fra 1. juli Divisjon psykisk helsevern gjennomfører andre omstillingstiltak, men disse antas ikke å ha vesentlig innvirkning. En del tiltak er midlertidige og ledd i en langsiktig strategi for å få tilnærmet riktig kapasitet over tid, samt hensiktsmessig fordeling mellom sykehusavdelinger og DPS. Antall døgnplasser i DPS er bl.a. redusert fra 108 til 85 siden 2014 som ledd omstilling fra døgn til poliklinisk aktivitet. Akershus univ.sh arbeider videre med idefase og utviklingsplan mtp nytt psykiatribygg. Side 10 av 16

11 Vedlegg 6. Spesialiserte oppgaver og funksjoner SI I hovedstadsprosessen ble arbeidet med nivådefinering/region, områdefunksjoner og helseforetaksstruktur. Et viktig prinsipp som kom ut var at regionfunksjoner skal plasseres ett sted i regionen (ved regionsykehuset), områdefunksjoner på områdesykehus (uten at det siden har vært helt klart hvem disse er) og at flerområdefunksjoner er oppgaver et helseforetak/områdesykehus er pålagt å dekke utover eget sykehusområde. SI oppgir at spesialiserte områdefunksjoner kan omfatte hele medisinske fagområder/ avdelinger eller enkelte funksjoner med relativt lavt pasientvolum. Det kan være faglige og/ eller ressursmessige årsaker til at et behandlingstilbud bør ha et opptaksområde svarende til et sykehusområde. I tabellen under oppsummerer SI fagområder som i hovedsak finnes ett sted, men det finnes og spesialtilbud innen deler av fagområder som oppgis som «tolkes» som områdefunksjoner. Innen enkelte fagområder følges fylkesgrenser. Fagområde Karkirurgi Mamma/endokrinkirurg Urologi Øye Barn/ Neonatal Ortopedi ØNH Indremedisin Intensiv Stråle, hematologi Nevrologi Revmatologi Revmakirurgi, håndkirurgi Plastikkirurgi Mikrobiologi, Patologi, Nukleærmedisin Brystkreftscreening Spiseforstyrrelser Sikkerhetspsykiatri Annet Kommentar om områdefunksjoner med vekt på tilbud til befolkningen i Kongsvingerområdet SI har definert at karkirurgi (unntatt noe varicekirurgi) behandles av karkirurger på Hamar. Unntak noen spesielle grupper som henvises til OUS. Dette gjelder og for intervensjonsvirksomhet. Som overfor, i all hovedsak bestemt at SI har sin områdefunksjon på Hamar, med unntak av noe thyroidekirurgi som gjøres av ØNH leger på Gjøvik. Her er vedtatt i SI at «større urologi», radikale prostatectomier, nyrekirurgi, mm behandles på Hamar. I tillegg har Hamar urologisk vakt slik at de tar imot akutt urologi fra de andre sykehusene, når ønskelig. Her gjøres imidlertid mye «mindre urologi» av urologer både på Kongsvinger, Tynset og Lillehammer. Elverum har områdefunksjon, men det er og øyelege virksomhet på Kongsvinger, Tynset og Lillehammer. Barneavdelingen/Neonatal på Elverum har ingen områdefunksjon, men dekker i hovedsak innleggelse av barn i Hedmark mens tilsvarende for Oppland er Lillehammer. Ortopedi ved alle sykehusene i SI. Det er et samarbeid mellom Elverum og Kongsvinger om noen pasientgrupper (i hovedsak rygg), ingen har områdefunksjoner innen ortopedi i SI. Innen ØNH er det ikke definert noen områdefunksjoner, men hhv Elverum og Gjøvik har «fylkesfunksjon». Kongsvinger har en avtalespesialist (20%) lokalisert i sykehuset opererer for sykehuset en dag i uka. I tillegg til tilsynsansvar ved behov og ansvar for det medisinskfaglige i høresentralen. Innen indremedisin har Elverum et faglig ansvar for dialysevirksomheten på Kongsvinger (og ansvar for hele Hedmark mht til nyrepasienter, og Lillehammer tilsvarende for Oppland). Bra samarbeid mellom sykehus og Hamar/Elverum tar imot noen pasienter fra Kongsvinger, men har ikke formelt ansvar for andre enn «eget sykehus». Dårlige intensivpasienter til OUS. Gjøvik Lillehammer Hovedsenter for revmatologi i Oppland og Hedmark er Revmatismesykehuset AS. Kongsvinger har og tilbud for innbyggerne i Hedmark. Lillehammer Hamar Lillehammer Hamar Gjøvik (samarbeid DPS og somatikk) Reinsvoll Akershus universitetssykehus HF har områdefunksjon for befolkningen i Nes kommune. Foregår ikke lenger kreftkirugi i sykehuset i Kongsvinger, bare utredning og oppfølging. Kreftenheten har ansvar for cellegiftbehandling og oppfølging, med bistand fra onkolog på Hamar. Tabell 15 Spesialiserte oppgaver og funksjoner (forenklet). Kilde SI. SI har ikke presist avgrenset eller estimert aktivitet for de mer spesialiserte oppgaver og funksjoner. For å nærme seg dette har utgangspunkt vært beskrivelser fra SI, aktivitet fra NPR og befolkningens bruk av andre enheter i SI. En har videre sett på aktivitet, pasientstrøm (bosted, behandlersted), HDG, fagområder for henvisning, drg, liggedager og ulike omsorsnivåer. Disse vedlegges foreløpig ikke her pga lavt antall treff for en del kategorier, men kan vises etter nærmere avtale. Alle spesialiserte funksjoner lar seg ikke så enkelt avgrense med diagnoser, prosedyrekoder eller vhja entydige DRG. På neste side er foretatt en grovestimering, men helseforetakene kan/ bør arbeide videre med dette.

12 Notat til Prosjektleder - Aktivitet og kapasitet Helse Sør-Øst RHF En grovinndeling av fagområder kan trolig tilsi at befolkningen i aktuelle kommuner forbruker senger til mer spesialiserte tjenester ved enheter i SI (uten Kongsvinger sh). Total Øvrig Nevrologi Revma Barn ØNH Øye Urologi Stråle, hematologi Mamma-og endokrinkir. Kar Figur 1 Eksempler på spesialiserte oppgaver/ funksjoner (døgnsenger omregnet fra liggedager, avrunding forekommer). Kilde Arbeidsgruppen. Tabellen nedenfor oppsummerer figuren over i tre kategorier: Kategori Fagområde og estimert antall senger med utgangspunkt i befolkningens bruk Døgnsenger (omregnet fra liggetid) Fagområder i hovedsak ett sted Karkirurgi: 1, Mamma/endokrinkirurgi, plastikk: < 1, Gjøvik (bla stråle*, hematologi) < 1 3 Fagområder delvis samlet/ fagmiljø/ døgnberedskap/ senger få steder** Urologi< 1, Øye: < 1, ØNH: < 1, Barn: 3, Revma<1, Nevrologi<1 8 Øvrig (potensielle områder med spesialisert aktivitet ***) Orto<1, gastro:2, gen.kirurgi<1, indremedisin<1, øvrige SI 6 (bla fys.med og spes.rehabilitering) 11 Tabell 16 Eksempel på spesialiserte oppgaver/ funksjoner (døgnsenger omregnet fra liggedager, avrunding forekommer). Kilde Arbeidsgruppen. * Innen stråle bruker befolkningen 50% Oslo univ.sh og 50 % SI Gjøvik, sett bort fra Nes som bruker Oslo univ.sh. **Tilsvarende eksempler ser en i enkelte andre sykehusområder ***Eksempler: innen gastrokirurgi (større gastro-operasjoner, kreftkirurgi skal ikke lenger foregå på Kongsvinger sh), ortopedi (rygg), spesialisert rehabilitering. Den spesialiserte aktiviteten (som krever døgnberedskap, senger) innen urologi, ønh, barn og nevrologi vil trolig være noe Akershus universitetssykehus kan se for seg håndteres på Nordbyhagen, men og aktivitet i kategori øvrige som ortopedi (rygg) og gastro (eksempel kreftkirurgi). Det må også planlegges for tilbud som i dag ikke er etablert ved Akershus univ.sh som strålekapasitet, øye, revma, plastikkirurgi (begrenset tilbud) og for spesialisert rehabilitering benyttes Sunnås. Videre kan det være aktivitet ved Kongsvinger sh. som Akershus universitetssykehus ønsker å vurdere (som føde, akutt/traume) nærmere. Som følge av dette kan være behov for å vurdere mulighet til å veksle ut aktivitet fra Nordbyhagen til Kongsvinger sh (justere lokalsh. tilhørighet for enkelte kommuner, hele/ deler av et fagområde, elektive oppgaver). 12

13 Notat til Prosjektleder - Aktivitet og kapasitet Helse Sør-Øst RHF 7. Tabell viser pasientstrømmer for aktuelle kommuner (døgn, dag, poliklinikk 4 ) Kongsvinger sh Øvrige SI Akershus universitetssykehus Oslo universitetssykehus Øvrige HF Sum Døgn Dag Pol. Døgn Dag Pol. Døgn Dag Pol. Døgn Dag Pol. Døgn Dag Pol. Døgn Dag Pol. Nes (Akershus) Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Sum Tabell 17 Bosatte i aktuelle kommuner og opphold ved HF/sykehus. Kilde HSØ RHF, 2015 I underkant av døgnopphold og opp mot dag/ polikliniske konsultasjoner fra driftsenheter SI (ikke Kongsvinger sh) det må planlegges for. Det er noe usikkerhet i tallmaterialet. SI oppgir enkelte endringer i organisasjonsstruktur ift offisielle data innrapportert til NPR. Dialyse på Kongsvinger er faglig og i rapporteringssammenheng underlagt medisinsk avdeling på Elverum. Det antas å være vel opphold (pol) som inngår på Elverum, men som utføres på Kongsvinger. 8. Tabell viser pasientstrømmer for aktuelle kommuner (liggedager) Kongsvinger Tynset Lillehammer Elverum Hamar Gjøvik Andre SI Øvrige HF Akershus universitetssykehus Oslo universitetssykehus Nes (Akershus) Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Total Tabell 18 Bosatte i aktuelle kommuner og liggedager ved HF/sykehus. Kilde HSØ RHF, 2015 Over liggedager (omregnet senger avhengig av om en benytter 90% eller 85% belegg som forutsetning) fra driftsenheter SI (ikke Kongsvinger) det må planlegges for. Kongsvinger Tynset Lillehammer Elverum Hamar Gjøvik Andre SI Øvrige HF Akershus universitetssykehus Sum Oslo universitetssykehus Nes (Akershus) 32 % 0 % 0 % 0 % 1 % 0 % 1 % 9 % 42 % 15 % Kongsvinger 62 % 0 % 1 % 6 % 6 % 2 % 5 % 6 % 1 % 11 % Nord-Odal 59 % 0 % 1 % 5 % 3 % 0 % 7 % 10 % 2 % 13 % Sør-Odal 55 % 0 % 2 % 8 % 4 % 1 % 5 % 6 % 2 % 17 % Eidskog 57 % 0 % 0 % 6 % 6 % 0 % 8 % 6 % 1 % 16 % Grue 64 % 0 % 1 % 6 % 4 % 1 % 4 % 6 % 2 % 12 % Total 52 % 0 % 1 % 5 % 4 % 1 % 4 % 7 % 13 % 14 % Tabell 19 Bosatte i aktuelle kommuner og andel liggedager ved HF/sykehus. Kilde HSØ RHF, Aktivitetskategori 3 benyttes, dvs ikke «rene» omsorgsnivå. En ser enkelte forskjeller i volum spesielt innen dag og poliklinikk (se derfor disse samlet), men og håndtering av innleggelser med 0-dagsliggere. Kilde: s. 30: 13

14 Notat til Prosjektleder - Aktivitet og kapasitet Helse Sør-Øst RHF 9. Tabell viser somatiske liggedager fra aktuelle kommuner sortert på HDG og behandlersteder. HDG Akershus Kongsvinger Tynset Lillehammer Elverum Hamar Gjøvik Andre SI Øvrige HF univ.sh. Oslo univ.sh Sum Andel Sykdommer i muskel-, skjelettsystemet og bindevev % Sykdommer i åndedrettsorganene % Sykdommer i fordøyelsesorganene % Sykdommer i sirkulasjonsorganene % Nyre- og urinveissykdommer % Sykdommer i nervesystemet % Sykdommer under svangerskap, fødsel og barseltid % Sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertel % Nyfødte med tilstander som har oppstått i perinatalperioden % Faktorer som påvirker helsetjenesten - andre kontakter med helsetjenesten % Infeksiøse og parasittære sykdommer % Sykdommer i hud og underhud % Myeloproliferative sykdommer og lite differensierte svulster % Indresekretoriske-, ernærings- og stoffskiftesykdommer % Sykdommer i blod, bloddannende organer og immunapparat % Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer % Øre-, nese- og halssykdommer % Skade, forgiftninger og toksiske effekter av medikamenter/andre stoffer, medikamentmisbruk og organiske sinnslidelser % Psykiske lidelser og rusproblemer % Kategorier på tvers av flere hoveddiagnosegrupper % Sykdommer i mannlige kjønnsorganer % Kategorier for feil og uvanlige diagnose-prosedyrekombinasjoner % Forbrenninger % Sykdommer i bryst % Øyesykdommer % Total % *) Tabell inneholder alle somatiske liggedager fra Kongsvinger, Nes (Akershus), Sør-Odal, Eidskog, Nord-Odal, Grue. Friske nyfødte inkludert. Tabell 20 Fordeling somatiske liggedager fra kommuner og behandlersteder, Kilde: HSØ RHF 2015, HDG Sykdommer i muskel-, skjelettsystemet og bindevev utgjør den største gruppen. Deretter sykdom i åndedrettsorgan, fordøyelsesorgan, sirkulasjonsorgan. 14

15 Notat til Prosjektleder - Aktivitet og kapasitet Helse Sør-Øst RHF 10. Tabell viser aktivitet fra kommuner omregnet til somatiske døgnsenger fordelt på driftssteder. Andre Øvrige Akershus Oslo HDG Kongsvinger Tynset Lillehammer Elverum Hamar Gjøvik SI HF univ.sh. univ.sh Sum Sykdommer i muskel-, skjelettsystemet og bindevev Sykdommer i åndedrettsorganene Sykdommer i fordøyelsesorganene Sykdommer i sirkulasjonsorganene Nyre- og urinveissykdommer Sykdommer i nervesystemet Sykdommer under svangerskap, fødsel og barseltid Sykdommer i lever, galleveier og bukspyttkjertel Nyfødte med tilstander som har oppstått i perinatalperioden Faktorer som påvirker helsetjenesten - andre kontakter med helsetjenesten Infeksiøse og parasittære sykdommer Sykdommer i hud og underhud Myeloproliferative sykdommer og lite differensierte svulster Indresekretoriske-, ernærings- og stoffskiftesykdommer Sykdommer i blod, bloddannende organer og immunapparat Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer Øre-, nese- og halssykdommer Skade, forgiftninger og toksiske effekter av medikamenter/andre stoffer, medikamentmisbruk og organiske sinnslidelser fr Psykiske lidelser og rusproblemer Kategorier på tvers av flere hoveddiagnosegrupper Sykdommer i mannlige kjønnsorganer Kategorier for feil og uvanlige diagnose-prosedyrekombinasjoner Forbrenninger Sykdommer i bryst Øyesykdommer Total *Tabell inneholder alle somatiske liggedager fra kommuner og behandlersteder. Friske nyfødte er inkludert selv om disse ikke forbruker seng. Avrunding forekommer. Kilde: HSØ RHF, Tabell 21 Fordeling av somatiske døgnsenger fra kommuner 2015 og behandlersteder. Estimering døgnsenger forutsetter høy utnyttelsesgrad ved Akershus univ.sh (90 % normalsenger voksensomatikk) og basis utnyttelsesgrad (85 %). Kilde: HSØ RHF, 2015, HDG. 15

16 Notat til Prosjektleder - Aktivitet og kapasitet Helse Sør-Øst RHF 11. Tabell viser aktivitet fra kommuner omregnet til døgnsenger fordelt på driftssteder. Fagområde for henvisning. Fagområde for henvisningen Kongsvinger Tynset Lillehammer Elverum Hamar Gjøvik Andre SI Øvrige HF Akershus univ.sh. Oslo univ.sh Sum Generell indremedisin Generell kirurgi Ortopedisk kirurgi (inklusiv revmakirurgi) Kvinnesykdommer og elektiv fødselshjelp Revmatiske sykdommer (revmatologi) Gasteroenterologisk kirurgi Hjertesykdommer Lungesykdommer Øre-nese-hals sykdommer Urologi Onkologi Fordøyelsessykdommer Nevrologi Anestesiologi Blodsykdommer (hematologi) Endokrinologi Øyesykdommer Annet Infeksjonssykdommer Hud og veneriske sykdommer Nyresykdommer Klinisk nevrofysiologi Barnesykdommer Geriatri LAR - Legemiddelassistert rehabilitering Mamma- og para-/tyreoideakirurgi Karkirurgi Barnekirurgi (under 15 år) Kjevekirugi og munnhulesykdom Nevrokirurgi Fysikalsk medisin og (re) habilitering Habilitering voksne Psykisk helsevern voksne Yrkes- og arbeidsmedisin Immunologi og transfusjonsmedisin Radiologi Patologi Ukjent Thoraxkirurgi (inklusiv hjertekirurgi) Plastikk-kirurgi Habilitering barn og unge Psykisk helsevern barn og unge Transplantasjon, utredning og kirurgi Medisinsk genetikk Total Tabell 22 Aktivitet fra kommuner omregnet til somatiske døgnsenger fordelt på driftssteder. Avrunding forekommer. Kilde: HSØ RHF, Fagområde for henvisning I tillegg har arbeidsgruppen og prosjektet sett på pasientstrømmer (bosted og behandlersteder) med utgangspunkt i hoveddiagnosegrupper, DRG, fagområde for henvisningen med ulike omsorgsnivå. Disse vedlegges foreløpig ikke her pga lavt antall treff for en del kategorier, men kan vises etter nærmere avtale. 16