Saksredegjørelse. 1. Introduksjon

Transkript

1

2 Saksredegjørelse 1. Introduksjon På oppdrag fra styret har Akershus universitetssykehus HF startet arbeidet med en utviklingsplan for foretaket. Utviklingsplanen skal gi grunnlag for et kvalitetsmessig godt spesialisthelsetjenestetilbud for den hurtig voksende befolkningen i Akershus sykehusområde fram mot Samtidig skal den understøtte utvikling av sterke fag- og forskningsmiljøer, utdanningstilbud av høy kvalitet og økonomisk bæreevne for foretaket. Planen blir, i henhold til prosjektdirektivet (vedlegg 1), utformet i tråd med Helsedirektoratets veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (IS-1369). Den virksomhetsmessige delen av utviklingsplanen skal være et frittstående, strategisk dokument som omfatter helseforetakets primære virksomhetsområder; klinisk virksomhet, opplæring, forskning og utdanning og ikkemedisinske servicetjenester. Den bygningsmessige delen av utviklingsplanen skal bygge på den virksomhetsmessige. I utviklingsplanen knyttes virksomhets- og bygningsmessig plan sammen til en helhetlig plan som skal vise hvordan endringer i virksomheten stiller krav til utvikling av bygningsmassen i helseforetaket. Det skal vises hvordan ulike virksomhetsmessige og bygningsmessige tiltak kan gjøre det mulig å løse Akershus universitetssykehus HF sine aktuelle og fremtidige behov. I Oppdrag og bestilling for 2015 spesifiserer HSØ at Akershus universitetssykehus HF skal legge SINTEFs framskrivingsmetodikk til grunn for utviklingsplaner og utbyggingsprosjekter. Det virksomhets- og bygningsmessige utviklingsbildet som blir tegnet skal operasjonalisere interne planer og strategier (som Strategisk plan for Akershus universitetssykehus (Ahus 2011), Forskningsstrategi (Ahus 2012a), Helhetsplan arealdisponering Ahus, område Nordbyhagen (Ahus 2012b), idefasedokument for Prosjekt nytt bygg psykisk helsevern NBH (Ahus 2013) og Økonomisk langtidsplan (styrebehandlet 29. april 2015)). Rapporten Oppfølging av stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst (Oslo 2014) som anbefaler etablering av stråleenhet ved Ahus i blir også lagt til grunn. Arbeidet med en utviklingsplan for Akershus universitetssykehus HF må koordineres med det pågående prosjektet Kapasitetsutfordringer i Oslo og Akershus sykehusområder i regi av Helse Sør-Øst som er ventet ferdig til styrebehandling i desember Akershus universitetssykehus HF deltar med representanter i styringsgruppen (administrerende direktør Øystein Mæland), prosjektgruppen (viseadministrerende direktør Tone Ikdahl) og med sentrale fagpersoner i syv faggrupper (generell indremedisin, psykiatri og TSB, onkologi, elektiv ortopedi, urologi og benign gastrokirurgi, nevrologi og rehabilitering). Utviklingsplanen tar utgangspunkt i dagens opptaksområde, men ser også nærmere på alternativer med endret geografisk opptaksområde og ny oppgavedeling i Hovedstadsområdet. En slik tilnærming vil gjøre det enklere å komme med velbegrunnede, utdypende og godt forankrede innspill til Helse Sør-Østs pågående arbeide for å finne gode løsninger for de samlede kapasitetsutfordringene i Hovedstadsområdet. I et premissnotat datert 08.juni 2015 legger Helse Sør-Øst som føring for arbeidet med utviklingsplanen til Akershus universitetssykehus HF at den virksomhetsmessige delen av planen skal forelegges Helse Sør- Øst RHF før arbeidet med den bygningsmessige del av planen kan starte (vedlegg 2). Dette skal sikre en best mulig koordinering mellom utviklingsplanen til Akershus universitetssykehus HF og Helse Sør-Østs overordnede planlegging for Hovedstadsområdet. En skisse til mandatet for utviklingsplan ble lagt fram i styreseminar 24. mars Administrerende direktør har orientert muntlig om utviklingen i planarbeidet i styremøtene i april og mai. Tema for styresaken 24. juni vil i hovedsak være den virksomhetsmessige delen av utviklingsplanen. Innholdet i dette bakgrunnsdokumentet vil bli utdypet og supplert gjennom en Side 2 av 13 / Akershus universitetssykehus

3 presentasjon vedrørende status for arbeidet med vekt på det virksomhetsmessige målbildet for Dagens virksomhet Siden utvidelsen av opptaksområdet i 2011 har Akershus universitetssykehus HF vært lokal- og områdesykehus for alle kommunene i Follo og på Romerike (men ikke lokalsykehus for Nes kommune), samt for Rømskog i Østfold og bydelene Alna, Grorud og Stovner i Oslo. Sykehuset har med dette ansvaret for å sikre gode, spesialiserte helsetjenester til en befolkning på omlag innbyggere, samtidig som det ivaretar de forsknings- og utdanningsfunksjoner som følger av å være universitetssykehus. Etter utvidelsen av opptaksområdet har foretaket hatt betydelige kapasitetsutfordringer, spesielt innenfor den somatiske delen av virksomheten. Driftssituasjonen har båret preg av overbelegg, korridorpasienter og omfattende innleie av personale. Et internt prosjekt, Sengeoptimaliseringsprosjektet, som foregikk høsten 2014 og vinteren 2015, identifiserte tiltak som skal effektivisere driften og optimalisere bruken av de somatiske sengene. Videre skal pasientrom på Nordbyhagen som er tatt i bruk til andre formål tilbakeføres til sin opprinnelige funksjon. Tiltakene som er under gjennomføring vil, sammen med avlastningsavtalene med Diakonhjemmet og Kongsvinger sykehus, kunne avhjelpe situasjonen på kort sikt. På lenger sikt vil mer omfattende tiltak måtte iverksettes. Solide fagmiljøer, god bygningsmasse og status som universitetssykehus til tross, Akershus universitetssykehus HF er det av områdesykehusene i Helse Sør-Øst som har lavest egendekningsgrad. Befolkningen i Akershus sykehusområde får bare 72,4 % av døgnoppholdene og 55,5 % av sine dagbehandlinger/polikliniske konsultasjoner ved sykehuset. Pasientstrømmen ut av sykehusområdet er atskillig større enn det som kan tilskrives regionale og nasjonale funksjoner, og er betydelig større enn strømmene fra sykehusområder det er naturlig å sammenlikne seg med (som Sørlandet og Telemark/Vestfold). Lekkasjen er størst innen områdefunksjoner, elektiv og dag/poliklinisk virksomhet. Dette fører til dagens Akershus universitetssykehus HF har ubalanse mellom akutt lokalsykehusvirksomhet og elektive områdefunksjoner. En større andel mer spesialisert, elektiv virksomhet ville være gunstig for så vel behandlingsmessig kvalitet og universitetsfunksjoner (gjennom å etablere gode, helhetlige pasientforløp og oppbygging av spissfunksjoner) som for rekruttering og omdømme. Mer avansert, elektiv virksomhet ville dessuten gitt positive økonomiske og driftsmessige effekter. Det blir arbeidet systematisk med å styrke utvalgte områdefunksjoner i sykehuset. Tilbudene ved ortopedisk klinikk markedsføres aktivt mot befolkning og primærleger i opptaksområdet, et nytt PCI-laboratorium skal ta i mot de første hjertepasientene høsten 2015, og nevrologisk avdeling styrker områdesykehustilbudet til epilepsipasientene for å hente tilbake pasienter fra SSE (Spesialistsykehuset for Epilepsi). Ytterligere tiltak er på planleggingsstadiet. 3. Demografisk utvikling I SINTEFs rapport (2014) legges tall fra Statistisk sentralbyrå til grunn for den demografiske utviklingen I Helse Sør-Øst. Nærmere bestemt har man lagt SSBs prognose MMMM (midlere verdier for fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og innvandring) til grunn. Befolkningsprognosen frem mot 2030 viser en vekst på 23 % for hele HSØ og en økning i antall eldre (70 år +) på over 65 %. For Ahus betyr dette at befolkningen i opptaksområdet vil kunne øke fra i underkant av innbyggere i 2014 til ca i 2030, en vekst på drøyt 20 %. I tabell 1 er befolkningsveksten brutt ned på geografiske områder. Tabellen viser høy befolkningsvekst i alle områder med unntak for Rømskog kommune i Østfold. Størst er den forventede veksten på Øvre og Nedre Romerike fulgt av Follo og bydelene i Oslo. Side 3 av 13 / Akershus universitetssykehus

4 Tabell 1 - Årlig befolkningsvekst etter geografisk område Tabell 2 viser befolkningsveksten etter aldersgrupper. Et viktig og tydelig trekk ved utviklingen er at den store veksten vil komme i gruppen over 67 år. Ser man perioden under et vil det være en mer enn 50 % økning i denne aldersgruppen, mens de yngre aldersgruppene til sammenligning vil øke med henholdsvis ca. 15 % (under 18 år) og 18.5 % (18 til 67 år). Demografiske endringer i opptaksområdet har stor betydning for utviklingen i behovet for helsetjenester. Fram til 2030 forventes at befolkningsveksten i Akershus sykehusområde vil føre til ca % økning i aktivitet, forutsatt at dagens virksomhet og behov ikke endres (SINTEF, 2014). Den såkalte eldrebølgen vil ha betydning for profilen på kapasitetsbehovet i sykehuset. Det vil bli et særlig økende behov for tilbud til pasienter med aldersrelaterte sykdommer som kreft, kjerte og karsykdom, demens og alderspsykiatriske tilstander. Tabell 2 - Årlig befolkningsvekst etter aldersgrupper Side 4 av 13 / Akershus universitetssykehus

5 4. Endringsfaktorer og omstilt aktivitetsframskrivning Etter analyse av utviklingstrekk og diskusjon i et bredt sammensatt fagpanel ble SINTEFs demografisk framskrevne aktivitet korrigert for forventet prosentvis endring for følgende faktorer: Epidemiologi, forebygging, nye behandlingsformer Ny oppgavedeling mellom primær- og spesialisthelsetjeneste, samhandlingstiltak Omstilling fra døgnopphold til dagopphold eller poliklinikk Endring i oppholdmåte: Fra innlagt til observasjonsenhet og til pasienthotell Intern effektivisering av arbeidsprosesser (inkludert ny teknologi og nye IKT- og ehelseløsninger) Det ligger en rekke skjønnsmessige vurderinger til grunn for den prosentvise betydning som er tillagt de ulike faktorene i Tabell 3, vurderinger det kunne være gode grunner til å diskutere nærmere. Med utgangspunkt i Helse Sør-Østs føring om å legge SINTEFs framskrivningsmetodikk til grunn for arbeidet med utviklingsplanen og som følge av at denne slags betraktninger uansett vil være beheftet med betydelig usikkerhet har vi lagt SINTEFs omstillingsmetodikk til grunn for framskrivningen av aktivitet og kapasitet. Tabell 3 Endringsfaktorer i SINTEFs analyser Side 5 av 13 / Akershus universitetssykehus

6 5. Målbilde for virksomheten i 2030 Hvilken faglige profil ønsker Akershus universitetssykehus HF å ha i 2030, hvilke oppgaver skal sykehuset løse og i hvilket omfang? En faglig utviklingsretning for sykehuset ble staket ut i Strategisk utviklingsplan for Ahus Føringer fra Kapasitetsprosjektet for Hovedstadsområdet som Nasjonal Helse og Sykehusplan vil også ha betydning for hva som er realistiske målbilder for sykehuset. Gode og helhetlige pasientforløp, styrking av universitetsfunksjonene og utjevningen av det uønskede misforholdet mellom akutt og elektiv virksomhet og mellom lokalsykehusvirksomhet og mer spesialiserte områdesykehusfunksjoner står helt sentralt i det virksomhetsmessige utviklingsbildet for Akershus universitetssykehus mot En større andel elektive områdefunksjoner ville være gunstig for så vel behandlingsmessig kvalitet og universitetsfunksjoner som for rekruttering og omdømme. Mer avansert, elektiv virksomhet ville dessuten gitt positive økonomiske og driftsmessige effekter. Det virksomhetsmessige målbildet for Akershus universitetssykehus i 2015 vil bli nærmere presentert og diskutert under styremøtet 24. juni Kapasitetsframskrivning for Akershus sykehusområde Med utgangspunkt i omstilt, framskrevet aktivitetsbehov for befolkningen i Akershus sykehusområde er kapasitetsbehov i 2030 beregnet som antall liggedøgn (LD) og opphold (døgn-, dag- og polikliniske). og omregnet til ressursbehov i form av senger, dagplasser og poliklinikkrom. Utgangspunktet for framskrivningene er: Startpunkt er faktisk aktivitet 2014 (omregnet fra SINTEFs 2012 utgangspunkt) Side 6 av 13 / Akershus universitetssykehus

7 SINTEFs befolknings- og aktivitetsframskrivning (SSBs middelalternativ, ettårige framskrivninger og aldersintervaller, egendekning som i dag) SINTEFs omstillingseffekt 2030 er inkludert i alle scenarier (se avsnitt 4) Omstillingseffektene fases inn i samme takt som befolkningsveksten SINTEFs hovedalternativ med hensyn på kapasitetsutnyttelse (85 % belegg for normalseng) er benyttet I SINTEFs hovedalternativ er det forutsatt uendret opptaksområde og egendekningsgrad. Dette vil innebære at det ikke blir opprettet nye funksjoner ved Akershus universitetssykehus HF og at pasientstrømmene mellom sykehusområder og helseforetak i Helse Sør-Øst forblir som i dag. Gitt en slik utvikling vil behovet for sengeplasser øke med 228 til 2030 (tabell 4). Antall dagplasser vil være tilstrekkelig, mens det vil mangle 11 polikliniske rom. Tabell 4: Framtidig kapasitetsbehov, gitt uendret opptaksområde og egendekningsgrad Kap Akt Kap Akt = Fremtidig behov (Sintef) Aktivitet LD Døgn Dag Pol Senger Dagpl Pol rom =Endr #, akkumulert Aktivitet LD Døgn Dag Pol Senger Dagpl Pol rom Stigende egendekningsgrad/etablering av nye funksjoner ved Akershus universitetssykehus HF i løpet av perioden vil øke behovet for sengeplasser til 288 i 2030 (se tabell 5). Antall dagplasser vil være tilstrekkelig, mens det vil mangle 28 polikliniske rom. Differansen på 60 senger fra scenariet ovenfor forklares av de antatt endrede pasientstrømmene grunnet økt egendekning/nye funksjoner. Det er forutsatt at halvparten av pasientene som i dag behandles andre steder, og som Ahus har faglig tilbud til i dag, kommer til Ahus i stedet. I tillegg er stråleterapi lagt inn som ny funksjon ved Ahus. Målt ved endringer i DRG-poeng vil egendekningsgraden for Ahus øke med ca. 10 prosentpoeng. Det er ikke forutsatt innfasingstid i modellen, men rimelig å anta at en slik stor endring vil innfases over et lengre tidsrom. Tabell 5: Kapasitetsbehov og endringer, gitt uendret opptaksområde og økt egendekningsgrad Side 7 av 13 / Akershus universitetssykehus

8 7. Alternative scenarier Den samlede befolkningsveksten i Hovedstadsområdet fram mot 2030 gir grunn til også å se etter løsninger som går på tvers av dagens sykehus- og opptaksområder. I den pågående kapasitetsprosessen i regi av Helse Sør-Øst blir det sett på om det er et potensiale i endrede opptaksområder og/eller ny oppgavedeling mellom helseforetakene i Akershus og Oslo sykehusområder. På grunnlag av dette vil Akershus universitetssykehus HF også utrede og vurdere alternative scenarier nærmere i utviklingsplanen. I dette vil også vurderinger av hvilken betydning reduksjon i opptaksområdet vil ha for pasientforløp, faglig utvikling, universitetssykehusfunksjon, drift og økonomi naturlig inngå. Det er av vesentlig betydning å kunne bringe velbegrunnede, utdypende og godt forankrede innspill inn i Helse Sør-Østs pågående arbeide for å finne gode løsninger for de samlede kapasitetsutfordringene i Hovedstadsområdet. Kapasitetsmessige konsekvenser for somatikk I arbeidet med planen er det diskutert ulike fremtidsscenarier for Akershus Universitetssykehus HF frem mot Nedenfor beskrives kapasitetsmessige forhold knyttet til to alternative utviklingsløp (scenarier). Scenariene er avgrenset til kun å omfatte Ahus SO for å understreke ønsket om å tilby helhetlige pasientforløp med en klar ansvarsdeling rundt pasientens behov 1. Alternativt scenario A: Stabil befolkning, nye funksjoner, styrket egendekningsgrad I dette scenariet har Akershus universitetssykehus HF ansvar for en befolkning som holder seg stabilt på ca gjennom hele i perioden. Noe som for eksempel kan oppnås ved å fase ut Vestby kommune samt bydelene Alna og Grorud i løpet av perioden. Samtidig utvides tjenestetilbudet med nye, elektive områdefunksjoner, hvilket gir økt egendekning (i likhet med i scenarioet ovenfor). Figur 1 viser forutsetningene som ligger til grunn for tilpasningene av opptaksområdet i dette scenariet. Figur 1: Forslag til scenario med tilnærmet konstant befolkningsgrunnlag 1 Det vil likevel innenfor modellene være mulig å anta rene funksjonsfordelinger mellom sykehus innenfor spesielle funksjoner (eks. fødsler), men dette er ikke tallfestet i de ulike scenariene. Slike forhold vil behandles mer utførlig i endelig rapport. Side 8 av 13 / Akershus universitetssykehus

9 Scenario med tilnærmet konstant befolkningsgrunnlag SO uten Alna, Grorud og Vestby Alna - utfasing fra 2022 Grorud - utfasing fra 2018 Vestby - utfasing fra 2017 Konstant 500' År 2015 År 2016 År 2017 År 2018 År 2019 År 2020 År 2021 År 2022 År 2023 År 2024 År 2025 År 2026 År 2027 År 2028 År 2029 År 2030 Under disse forutsetningene vil behovet for sengeplasser øke med 136 til Antall dagplasser og poliklinikkrom vil med modellens forutsetninger være tilstrekkelig. Gitt underkapasiteten i 2014 på 78 senger vil det selv med et redusert opptaksområde fremdeles være en betydelig underkapasitet på sengeressurser i år Tabell 6: Fremtidig endring i kapasitetsbehov, gitt uendret befolkning og økt egendekning Kap Akt Kap Akt = Fremtidig behov (Sintef) Aktivitet LD Døgn Dag Pol Senger Dagpl Pol rom =Endr #, akkumulert Aktivitet LD Døgn Dag Pol Senger Dagpl Pol rom Alternativt scenario B: Redusert befolkning, nye funksjoner og økt egendekning Dette scenariet innebærer en reduksjon av Akershus sykehusområde til en befolkning på ca innbyggere i Noe som for eksempel kan oppnås ved å fase ut Vestby kommune samt de tre bydelene i Oslo i løpet av perioden (se figur 2). Videre legges det til grunn at Side 9 av 13 / Akershus universitetssykehus

10 tjenestetilbudet utvides med nye områdefunksjoner og økt egendekning (som i de to foregående scenariene). Figur 2: Forslag til scenario med noe redusert befolkning i 2030 Scenario med utfasing av Oslo-bydeler og Vestby SO uten Oslo-bydeler og Vestby Alna - utfasing fra 2026 Stovner - utfasing fra 2022 Grorud - utfasing fra 2019 Vestby - utfasing fra 2017 Lineær utfasing År 2015 År 2016 År 2017 År 2018 År 2019 År 2020 År 2021 År 2022 År 2023 År 2024 År 2025 År 2026 År 2027 År 2028 År 2029 År 2030 Under disse forutsetningene vil behovet for sengeplasser øke med 80 i Det vil ikke være behov for å øke antall dagplasser og poliklinikkrom (se tabell 6). Tabell 6: Fremtidige kapasitetsendringer i scenariet med redusert befolkningsgrunnlag og økt egendekningsgrad Kap Akt Kap Akt = Fremtidig behov (Sintef) Aktivitet LD Døgn Dag Pol Senger Dagpl Pol rom =Endr #, akkumulert Aktivitet LD Døgn Dag Pol Senger Dagpl Pol rom Side 10 av 13 / Akershus universitetssykehus

11 Kapasitetsmessige konsekvenser for psykisk helsevern, TSB og voksenhabilitering For fagområdene psykisk helsevern, TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) og voksenhabilitering som inngår i Divisjon for psykisk helsevern, er Nes kommune fullt ut inkludert i Akershus sykehusområde både når det gjelder område- og lokalsykehusfunksjoner. SINTEF har med utgangspunkt i kapasiteten i 2014 vurdert behovet for kapasitetsendring innen de tre fagområdene i perioden frem til Den generelle konklusjonen er at omstillingseffektene vil kompensere for befolkningsveksten når det gjelder døgntilbud, men at profilen på tilbudet kan bli noe annerledes enn i dag, spesielt med hensyn til oppgavedelingen mellom døgnplasser i sykehus innen psykisk helsevern for voksne og døgnplasser i de distriktspsykiatriske sentrene (DPS). For poliklinisk aktivitet vil veksten være om lag det dobbelte av befolkningsveksten. En økning på 50 % fra 2013 til 2030 tilsvarer en årlig vekst i aktivitet/kapasitet på 2,5 %. I kapasitet betyr dette ca. 8-9 nye behandlerstillinger i poliklinikk pr år for fagområdene VOP, BUP og TSB. I praksis betyr dette at man for kapasitetsutbyggingen kan legge til grunn uendret kapasitet på døgnplasser innen psykisk helsevern for voksne, men at fordelingen bl.a. mellom døgnplasser i DPS og særlig alderspsykiatri kan bli noe annerledes. Avdeling alderspsykiatri drives i dag med noe lavere antall døgnplasser enn det som vil være behovet i perioden 2015 til Den polikliniske kapasiteten ble imidlertid fra 2013 er økt med ca. 50 % for å kompensere for reduksjonen i antall døgnplasser. Når det gjelder kapasitet mht døgnplasser i sykehusavdelinger, har SINTEF inkludert kapasiteten innen psykosebehandling og sikkerhetspsykiatri som Akershus universitetssykehus HF midlertidig kjøper fra Oslo universitetssykehus (28 døgnplasser fra 2011, redusert til 18 døgnplasser fra 1. juli 2015 ved at en av funksjonene fra det tidspunktet legges til Avdeling akuttpsykiatri på Nordbyhagen). All vekst i aktivitet og kapasitet som følge av befolkningsøkning forventes å skje ved å utvide det polikliniske tilbudet. Som følge av omstilling fra døgn til poliklinikk vil veksten i poliklinisk aktivitet være det dobbelte av befolkningsveksten. Konsekvenser av eventuelle endringer sykehusområdet Dersom befolkningsgrunnlaget i Akershus sykehusområde i perioden frem til 2030 skal beholdes på samme nivå som i dag, dvs. at deler av opptaksområdet overføres til andre helseforetaks sykehusområder (se figur 1 og 2), er vurderingen at dette vil få marginal effekt på behovet for døgnplasser i sykehus. For Avdeling akuttpsykiatri vil det bety at korttids psykosebehandling som inkluderes i avdelingen fra fortsatt kan drives i hele perioden. Avdeling spesialpsykiatri og det tilbudet innen psykosebehandling og sikkerhetspsykiatri som Akershus Universitetssykehus HF kjøper fra Oslo universitetssykehus har karakter av å være langvarige opphold. Effekten av befolkningsvekst og endringer i opptaksområdet vil lett fanges opp av endringer i gjennomsnittlig liggetid. For Avdeling alderspsykiatri vil en videreføring av størrelsen på sykehusområdet innebære et mindre press på å øke kapasiteten, men økningen i andel eldre i befolkningen vil likevel påvirke utviklingen av tilbudet, spesielt samhandlingen med somatiske deler av spesialisthelsetjenesten. Avdeling psykisk helsevern for barn og unge har i dag et begrenset antall døgnplasser i tillegg til det tilbudet som benyttes den private institusjonen Østbytunet for barn under 12 år. Selv om SINTEFs vurdering er at døgnkapasiteten vil være tilstrekkelig også i 2030, vil en videreføring av størrelsen på sykehusområdet ikke frigjøre kapasitet i tilbudet. Innen dette fagområdet er det hele tiden et samspill mellom utnyttelse av kapasiteten innen døgntilbud, dagavdeling og poliklinikk. Side 11 av 13 / Akershus universitetssykehus

12 For døgntilbudet innen Avdeling rus og avhengighet vil endringer ikke ha noen effekt da Ahus i utgangspunktet har lav egendekning på døgnbehandling. Døgntilbudet i DPS er desentralisert og vil bli justert som en direkte følge av en endring i opptaksområdet. Ved utvidelsen av Ahus sykehusområde i 2011 ble DPS døgnenheter for hhv Follo og Bydel Alna virksomhetsoverdratt til Ahus. Samme modell vil være aktuelt ved fremtidig endringer i Ahus sykehusområde. Også for de desentraliserte poliklinikkene innen voksenpsykiatri (VOP), barne og ungdomspsykiatri (BUP) og TSB vil endringer i sykehusområdet innebære overføring av de enheter som betjener de deler av sykehusområdet som blir berørt. Når det gjelder polikliniske tilbud, vil en konsekvens av videreført størrelse i opptaksområdet være at tilbudet totalt sett må økes med ca. 25 % frem til 2030 når effekten av befolkningsvekst i eksisterende opptaksområde trekkes fra anslaget om aktivitetsvekst på 50 % (jfr. SINTEFs anslag om en effekt av endringer i tilbud og forventninger på 30 % og et fratrekk av effekt av endring pasientstrøm kommune på 5 %). Dette gjelder både VOP, BUP og TSB. Egendekning Når det gjelder de desentraliserte delene av tilbudet, dvs. poliklinikker og døgntilbud innen DPS, har Akershus Universitetssykehus HF høy egendekning. Når det gjelder TSB er sykehuset i samme situasjon som de fleste andre helseforetak ved at ca. 70 % av liggedøgnene er i private institusjoner som har driftsavtale med Helse Sør-Øst RHF. Det vises til følgende fra SINTEFs rapport: Omkring 56 % av antall oppholdsdøgn innenfor PH sykehus benyttet av personer bosatt i Akershus sykehusområde foregikk er i følge SINTEF innenfor eget helseforetak. De fem institusjonene utenfor eget HF som i 2013 hadde flest oppholdsdøgn var OUS-Gaustad, Modum bad, Furukollen psykiatriske senter (Årnes), Skjelfoss psykiatriske senter og OUS, seksjon for tidlig psykosebehandling (TPB). Private og private ideelle institusjoner med avtale med HSØ stod for ca. 22 % av antall liggedøgn for befolkningen i sykehusområdet, mens Oslo Universitetssykehus bidro med vel 20 %, hvilket har sammenheng med at Ahus kjøper kapasitet ved OUS innen psykosebehandling og sikkerhetspsykiatri. Akershus sykehusområde har en egendekning innenfor PH barn og unge på 41,6 % Private tilbydere utgjør 58 %. Dette er i hovedsak institusjonene Østbytunet behandlingssenter som ligger i Lørenskog kommune og drives av Norske Kvinners Sanitetsforening Akershus på oppdrag fra HSØ, og Larkollen ungdomspsykiatriske behandlingshjem, som drives av Kirkens Bymisjon. Bruk av private institusjoner med driftsavtale er en del av totaltilbudet og innebærer et konservativt element i og med at de private institusjonene har langsiktige avtaler med det regionale foretaket. Innen TSB har det for øvrig vært en betydelig utvidelse av omfanget av den kapasiteten Helse Sør-Øst kjøper fra de private/ideelle aktørene. Aktivitet i OUS For Akershus Universitetssykehus HF er det to hovedutfordringer med hensyn til bruk av kapasitet innen psykisk helsevern for voksne ved Oslo universitetssykehus. For det første at Akershus Universitetssykehus HF ikke disponerer lokaler til å ta tilbake den aktivitetens som en midlertidig har avtalte å kjøpe fra OUS innen psykosebehandling og sikkerhetspsykiatri (18 døgnplasser fra ). I tillegg til at dette kjøpet er lite kostnadseffektivt, innebærer dette mangel på en helhetlig og planlagt drift og disponering av kapasiteten innen dette fagområdet. For det andre er det etter Akershus Universitetssykehus HF sin vurdering et unødvendig høyt forbruk av mer eller mindre spesialiserte døgntilbud ved OUS. Dette gjelder bl.a. tilbud til pasienter med spiseforstyrrelser, unge voksne med psykoser og utviklingshemmede med psykoser. Det samlede forbruket på disse områdene er i dag ca. 8 døgnplasser samlet. Dette er tilbud som Akershus Universitetssykehus HF med fordel kunne drevet i egen regi. Side 12 av 13 / Akershus universitetssykehus

13 8. Noen betraktninger om den bygningsmessige delen av Utviklingsplanen Den bygningsmessige delen av utviklingsplanen skal, som nevnt innledningsvis, følge som en konsekvens av de virksomhetsmessige framskrivninger av aktivitets og kapasitetsbehov. I dette avsnittet gis det derfor kun noen innledende betraktninger omkring nåværende situasjon og mulige fremtidige løsninger. Akershus Universitetssykehus HF har ledig tomtereserver på Nordbyhagen regulert til sykehusformål. Disse gir muligheter for framtidige utbygninger på Nordbyhagen, synliggjort bla. i Mulighetsstudien fra 2012 (Ahus 2012). Innenfor planperioden er det utfordringer knyttet til å finne permanente erstatninger for midlertidige brakkeløsninger på Nordbyhagen som blant annet inneholder kontorarealer. Begrensede investeringsmidler kan føre til at denne type arealer bør søkes realisert i samarbeid med private eller ideelle aktører. Nytt regelverk innenfor HSØ når det gjelder finansiell leasing øker sannsynligvis handlingsrommet til å finne gode løsninger innenfor kontorfasiliteter. I Utviklingsplanen vil det derfor innenfor eiendomsområdet være mulig å vurdere ulike kombinerte strategier for å øke handlingsrommet også inn mot private og ideelle aktører på bygningssiden. Lokalitetene utenfor Nordbyhagen er, med unntak av Ski Sykehus, knyttet til Divisjon for psykisk helsevern. Denne divisjonen har noen særskilte utfordringer på bygningssiden. Utviklingsplanen vil i denne forbindelse se på antall lokaliteter og strukturen rundt disse. Særlig gjelder dette lokaliteter i Ski, hvor sykehuset ved utløpet av leiekontraktsperioder i 2020 kan samlokalisere virksomheten rundt Follo DPS i Vestveien, ved å terminere leiekontrakter i Åsenveien, Industriveien og Idrettsveien. I Vestveien disponerer Akershus universitetssykehus HF tomtereserver til dette formål. En slik samlokalisering ville gi et bedre driftsbilde og delvis kunne finansieres ved terminering av eksterne husleiekontrakter. I forbindelse med utarbeidelsen av Bygningsmessig Utviklingsplan for Akershus Universitetssykehus HF vil det bli utredet mulige synergieffekter ved å etablere en fremtidig stråleenhet inn i eksisterende driftsbilde ved Akershus universitetssykehus HF. Dette gjelder f.eks. med hensyn til billeddiagnostikk og logistikk for øvrig. Bakgrunnsdokumenter Akershus universitetssykehus HF, 2011, Strategisk plan for Akershus universitetssykehus Akershus universitetssykehus HF, 2012a, Forskningsstrategi Akershus universitetssykehus HF, 2012b, Helhetsplan arealdisponering Ahus-område Nordbyhagen Akershus universitetssykehus HF, 2013, Idefasedokument: Prosjekt nytt bygg psykisk helsevern NBH Akershus universitetssykehus HF, 2015, Styresak 28/15: Forslag til økonomisk langtidsplan Helsedirektoratet, 2011, Veileder Tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter (Rapport IS-1369) Oslo universitetssykehus HF, 2014, Oppfølging av stråleterapikapasiteten i Helse Sør-Øst (26/6-14) SINTEF, 2014, Analyse av aktivitet og kapasitetsbehov 2030 i Helse Sør-Øst RHF (Rapport A26321) Side 13 av 13 / Akershus universitetssykehus