Funksjonsstruktur i sykehus HMN scenarier. Namsos

Transkript

1 Funksjonsstruktur i sykehus HMN scenarier Namsos

2 Scenario 0 Den demografiske utvikling legges til grunn Uendret institusjonsstruktur liggetid kvalitet oppgavefordeling (indexjustert) økonomisk ramme forbruket tilsvarer nivå

3 Scenario 1 Den demografiske utvikling legges til grunn Økt etterspørsel legges inn (1,5 % per år basert på empiri) Forbedringsarbeidet fortsetter som i dag Uendret institusjonsstruktur oppgavefordeling (grovt sett) (indexjustert) økonomisk ramme

4 Scenario 2 Den demografiske utvikling legges til grunn Økt etterspørsel legges inn (1,5 % per år basert på empiri) Forbedringsarbeidet omfatter samhandlingsreformens virkemidler strukturelle tiltak (endret institusjonsstruktur, inkl DMS) bedre oppgavefordeling o Øyeblikkelig hjelp, elektive tilbud o Seng, dagbehandling, poliklinikk, primærhelsetjeneste Uendret (indexjustert) økonomisk ramme

5 10 Utfordringer 1. Økt fokus på kvalitet (Hvem er best?) 2. Den teknologiske utviklingen 3. Konsekvenser av samhandlingsreformen 4. Den demografiske utviklingen 5. Endringer i sykdomspanoramaet 6. Internasjonalisering 7. Endrede kommunikasjonsforhold 8. De nye ansatte 9. Tilgjengelig økonomi 10. Bedre kapasitetsutnyttelse

6 1. Konsekvenser av samhandlingsreformen 1a. Reformens bakgrunn 1b. Reformens virkemidler

7 3a. Reformens bakgrunn - Den norske utfordringen HELSEMOD (SSB): 2004: ca årsverk i helse og omsorgssektoren 2025: ca årsverk, estimert etterspørsel i denne sektoren 2025: ca årsverk, estimert totalt tilbud for landet Dette betyr at (44 %) av den nye arbeidsstokken som kommer på arbeidsmarkedet mot 2025 må inn i helse- og sosialtjenesten!? Dette er selvfølgelig verken mulig eller ønskelig

8 1a.(Forts) Helsetjenestens vertikalisering Regionnivå Lokalsykehus Avdeling Pol.klin Dagbeh. Primærhelsetjeneste Institusjon Åpen omsorg Egenomsorg

9 1b. Reformens virkemidler Styrket legetjeneste, og mer kommunal styring av fastlegene. Økt bruk av lovverket. Økt interkommunalt samarbeid ( Helsekommuner ) Bruk av økonomiske incentiver som fremmer bedre oppgavefordeling.

10 Folketall ( ) Lokal sykehusenes opptaksområde

11 2. Endrede kommunikasjonsforhold Eiksundsambandet Kortere reisetid Molde -Kristiansund Ny vei Orkdal Trondheim Betydelig bedret veistandard Trondheim Levanger Økt bruk av fly og helikopter Utstrakt bruk av IKT I hvilken grad bør dette få betydning spesielt for organisering av ø.hj tilbudet?.

12 De nye ansatte Fremskrivningene til SSB konkluderer med at det vil være forholdsvis god tilgang på leger. SSBs hovedkonklusjon er at det for fysioterapeuter og sykepleiere er noe mer kritisk og spesielt kritisk er det for bioingeniører Fremskrivningene forutsetter at arbeidstidsordningene er konstante Hvordan vil den stadig sterkere spesialiseringen og den økte kvinneandelen slå ut for tilgjengelig arbeidstid for leger? Kvinnene velger i stor grad andre spesialiteter enn menn Mangelen på helsefagarbeidere vurderes som kritisk Hvordan vil samhandlingsreformen slå ut?

13 Tilgjengelig økonomi St.meld.nr.47 ( ) legger opp til at veksten i Helseog omsorgssektoren i stor grad kommer i form av frie inntekter til kommunene. HMN har gjennomført og planlagt store innvesteringer, og vil i planperioden måtte gjennomføre betydelige effektiviseringer og omlegginger av virksomheten for å mestre de økonomiske utfordringene. Jfr styresak 70/09

14 Krav til overskudd vises gjennom differansen mellom planlagte investeringer og beregnet tilgjengelige investeringsmidler Krav til overskudd i drift for å dekke planlagte investeringer SUM Investeringer i LTB Beregnet tilgjengelig finansiering i LTB

15 Krav til overskudd når inkludert planlagt nedbetaling av driftskreditt Krav til overskudd for å dekke investeringer og nedbetale driftskreditt SUM Investeringer i LTB + nedbetaling driftskreditt Beregnet tilgjengelig finansiering i LTB

16 Kapasitetsvurderinger Har vi nok penger og senger?

17 Hovedpunkter Lavere produktivitet enn de vi bør sammenligne oss med. Vi har et høyt forbruk i somatisk spesialisthelsetjeneste Ventetider øker Veksten i driftskostnader fra 2007 til 2008 var høyest i HMN av alle RHF-ene (høyest somatikk, lavest psykisk helse og middels for rusbehandling) Vi prioriterer ikke psykisk helsevern høyere enn somatisk sektor, snarere tvert i mot Balanse i 2008, men utfordringer i forhold til Egenkapital Gjeld Likviditet

18 Produktivitet i somatisk sektor Mer kostnader i forhold til benchmark for HF-ene for kostnader per DRG-poeng (SAMDATA): Benchmark for HSM, HNR og HNT: Kr Indeks 0,86 (gjennomsnitt av 7 HF med indeks lavere enn 0,9) Benchmark for St.Olavs Hospital: Kr Indeks 0,99 (Helse Bergen) Helseforetak Helse Sunnmøre HF Helse Nordmøre og Romsdal HF Helse Nord-Trøndelag HF St. Olavs Hospital Kostnadsindekser og kroner per DRG-poeng korrigert for kostnadsulemper fra Magnussenutvalget 1000 kroner , , , ,08 Merkostnader i forhold til beste praksis korrigert for indeks for kostnadsulemper fra Magnussenutvalget 1000 kroner Sum HMN HMN hadde hatt i underkant av 450 millioner lavere driftskostnader i 2008 dersom kostnader per DRGpoeng hadde vært på benchmark-nivåene

19 Produktivitet psykisk helsevern Det finnes indikasjoner på at vi har en dårlig produktivitetsutvikling for VOP poliklinikk, men holder oss stabilt høyt i antall utskrivninger per årsverk i døgnbehandlingen. Målt i tiltak per fagårsverk i BUP ligger vi lavest. Bør utvikle mer robuste produktivitetsmål

20 Psykisk helsevern HMN har en middels vekst i i antall opphold for voksne HMN har som den enste regionen en nedgang i antall polikliniske konsultasjoner for voksne Målt i antall tiltak for barn og unge har vi nest laveste vekst av RHF-ene

21 Driftskostnader HMN hadde den største prosentvise veksten i driftskostnader per innbygger fra 2007 til Prosent endring Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord -3.3 Somatikk kostnadsvekst PHV-V kostnadsvekst Rusbehandling kostnadsvekst Psykisk helsevern kostnadsvekst PHBU kostnadsvekst Kilde: SAMDATA Nøkkeltall 2008

22 Driftskostnader per innbygger prosent av landsgjennomsnittet Somatikk Psykisk helsevern Rus Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Kilde: SAMDATA Nøkkeltall 2008

23 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 Forbruk av DRG-poeng per 1000 innbygger i Mid-Norge 2008 sett i forhold til tilsvarende forbruk i de øvrige helseregioner. Etter HDG. NERVESYSTEMET ØYESYKDOMMER ØRE- NESE- OG HALS ÅNDEDRETTSORGANENE SIRKULASJONSORGAN FORDØYELSESORGAN LEVER, GALLEVEIER OG MUSKEL-SKJELETT HUD, UNDERHUD, BRYST INDRESEKRETORISKE NYRE- OG URINVEER MANNLIGE KJØNNSORG KVINNELIGE KJØNNSORG SVANGERSKAP, FØDSEL PERINATALPERIODEN BLOD, BLODDANNENDE MYELOPROLIFERATIVE INFEKSIØSE OG PARASIT PSYKISKE LIDELSER RUS SKADE, FORGIFTNINGER FORBRENNINGER FAKTORER SOM PÅVIRK SIGNIFIKANT MULTITRAUM SYKDOMMER I BRYST KATEGORIER UTENOM ALLE DIAGNOSER

24 Helse Midt-Norges merkostand/besparelse på grunn av høyt/lavt forbruk av DRG-poeng sammenlignet med de øvrige regioner. Per HDG og totalt. Mill kr NERVESYSTEMET ØYESYKDOMMER ØRE- NESE- OG HALS ÅNDEDRETTSORGANENE SIRKULASJONSORGAN FORDØYELSESORGAN LEVER, GALLEVEIER OG MUSKEL-SKJELETT HUD, UNDERHUD, BRYST INDRESEKRETORISKE- NYRE- OG URINVEER MANNLIGE KJØNNSORG KVINNELIGE KJØNNSORG SVANGERSKAP, FØDSEL PERINATALPERIODEN BLOD, BLODDANNENDE MYELOPROLIFERATIVE INFEKSIØSE OG PARASIT PSYKISKE LIDELSER RUS SKADE, FORGIFTNINGER FORBRENNINGER FAKTORER SOM PÅVIRK SIGNIFIKANT MULTITRAUM SYKDOMMER I BRYST KATEGORIER UTENOM ALLE DIAGNOSER Mill. kr.

25 Veien Videre Gjennomgangen viser at vi har forbedringspunkter i HMN Fokus på produktivitetsforbedringer må fortsette Overgang fra døgn- til dagbehandling Redusere liggetid Fokus på personellproduktivitet vaktberedskap Fokus på prioritering av de rette pasientene Mellom sektorer Mellom spesialitetene i forhold til ventetider Forbedre datagrunnlag og mål for aktivitets- og produktivitetsmåling innen psykisk helsevern og rusbehandling

26 Fremskrivningsanalyser for HMN Scenario 0 September 2009

27 Befolkningsutviklingen i HMN Befolkningen fremskrevet fra 2008 til 2020 og Menn 2008 Menn 2020 Menn 2030 Kvinner 2008 Kvinner 2020 Kvinner Aldersgrupper

28 DRG-poeng samlet fremskrevet DRG-poeng samlet fremskrevet til 2020 og DRGpoeng samlet 2008 DRGpoeng samlet 2020 DRGpoeng samlet Aldersgrupper Ren befolkningsfremskrivning (samlet for menn og kvinner) av aktiviteten i 2008 målt i DRG-poeng. I 2020 er det kun aldersgruppen som får en vesentlig prosentvis økning. I 2030 gjelder dette i tillegg gruppen 80+

29 Liggedøgn samlet fremskrevet Liggedøgn samlet fremskrevet til 2020 og Liggedøgn samlet Liggedøgn samlet Liggedøgn samlet Aldersgrupper Ren befolkningsfremskrivning (samlet for kvinner og menn) av liggedøgn fra 2008 til 2020 og I 2020 er det kun aldersgruppen som får en vesentlig prosentvis vekst. I 2030 kommer gruppen 80+ i tillegg

30 Økning i liggedøgn og senger dersom ingen endring i praksis Økning i liggedøgn 2008 til 2020 Gruppe Liggedøgn i tillegg Sum Sengebehov ved 90 % utnyttelse av seng Antall senger i tillegg 219 Dersom alt er likt 2008-situasjonen krever befolkningsutviklingen om lag 200 senger mer enn i dag i 2020.

31 Økning i liggedøgn og senger dersom ingen endring i praksis Økning i liggedøgn 2008 til 2030 Gruppe Liggedøgn i tillegg Sum Sengebehov ved 90 % utnyttelse av seng Antall senger i tillegg 488 Dersom alt er likt 2008-situasjonen krever befolkningsutviklingen i underkant av 500 senger mer enn i dag i 2030.

32 Oppsummering Når aktiviteten fremskrives fra 2008 til 2020 og 2030 med ren befolkningsutvikling kan følgende forventes Dersom ingenting gjøres med liggetid kreves et tillegg på om lag 200 senger i 2020 og i underkant av 500 senger i 2030 Samlet kreves kun en reduksjon i liggetid på 13% til 2020 og 25% til 2030 for å ikke øke sengetallet. Dette er betydelig lavere enn liggetidsreduksjonen siste 10 og 19 år. Den polikliniske aktiviteten (inkludert avtalespesialister) øker med i overkant av 10% til 2020 og i overkant av 20% til Dette er betydelig lavere prosentvis vekst enn hva som har vært tilfelle de siste 6 årene (25%)

33 Liggetidsutvikling og hvordan dette vil påvirke behovet for sykehussenger. Data er tatt fra SHDIRs nettsider.

34 Gjennomsnittlig liggetid for alle sykdommer døgnpasienter i de ulike regionene Midt Vest Nord Sør/Øst tert.2009 Forskjell mellom Helse Midt og Helse Sør/Øst er 0,4 døgn pr. opphold. Med ca opphold blir det liggedøgn eller vel 160 senger med 90% utnyttelsesgrad.

35 Gjennomsnittlig liggetid for alle sykdommer døgnpasienter, noen universitetssykehus tert.2009 St.Olav Helse Bergen UNN Oslo US Universitetssykehusene har hatt en utvikling fra relativt stor spredning i liggetid til lik liggetid. Liggetiden for disse er noe høyere enn gjennomsnittstallene for regionene.

36 Liggetid for sykdom i sirkulasjonsorganene, døgnopphold Midt Vest Nord Sør/Øst tert.2009 Sykdom i sirkulasjonsorganene er et område hvor vi har stor forbedringsgrad i forhold til Sør/Øst.

37 Har vi en utfordring med for lite sykehussenger? Gjennomsnittlig liggetid i Norge er redusert med ca. 26% for hvert tiår de siste 30 år. I det siste tiåret ble liggetiden redusert med 22% i Helse Midt-Norge Dersom HMN hadde ligget på nivå med Helse Sørøst i dag, hadde vi hatt behov for 160 færre senger. Dersom liggetiden kommer ned på samme nivå som Helse Sørøst og vi får samme relative reduksjon i det neste tiåret som vi har hatt i det siste, frigjøres ca 600 senger innen Det er mer enn nok til å dekke det estimert behovet for senger i 2030!

38 Faktorer som vil påvirke utviklingen av pasientvolum i perioden Befolkningens størrelse og alderssammensetning. Fremskrivningen gir en vekst i folkemengden på 8,9% og den er størst i den eldre del av befolkningen, og tilsvarer, isolert sett, en økning på 15% i antall DRG-poeng Det vil i perioden skje en reell vekst i befolkningens behov for tjenester, ut over det som følger av befolkningsutviklingen. Denne er primært tilbudsdrevet(ny teknologi) På grunnlag av tidligere års utvikling, anslås realveksten til 1,5% per år, tilsvarende 20% i perioden Det forutsettes en relativt strengere prioritering, slik at forbruket i Midt-Norge kommer på samme nivå som forbruket i de øvrige regioner. Medfører en reduksjon på 1,7% Til sammen gir disse faktorene en volumvekst på 35% i perioden

39 Endringer i behandlingsopplegg og omsorgsnivå Samhandlingsreformen legger opp til at oppgaver og pasienter skal overføres fra sykehus til DMS og intermediære institusjoner. Den gjennomsnittlige liggetid for døgnpasienter er blitt redusert med 2,9% per år de siste 10 årene. Det antas at denne utviklingen vil vedvare og gi en reduksjon på 30% i perioden Også overgangen fra døgnopphold til dagbehandling og poliklinikk ventes å fortsette

40 Fire hovedgrupper pasienter Utviklingen frem mot 2020 drøftes med utgangspunkt i fire hovedgrupper pasienter: Kirurgisk DRG Medisinsk DRG/Annet Øyeblikkelig hjelp 1 3 Elektive opphold 2 4

41 Fremskrivning gruppe 1(Kir. Ø.hj) 1. Av pasienter tilsvarende de som i 2008 hadde høyst en liggedag, vil bare halvparten bli innlagt i sykehus i De øvrige vil få poliklinisk behandling, og mange av disse kan få behandling i DMS eller tilsvarende institusjon. 2. I 2020 vil de pasienter i gruppe 1 som trenger innleggelse ha 30 prosent kortere liggetid enn tilsvarende pasienter hadde i 2008.

42 Fremskrivning gruppe 2(Kir. Elektive) 1. Av pasienter tilsvarende de som i 2008 hadde høyst én liggedag, vil samtlige i aldersgruppen 16-79, og halvparten av de øvrige, bli behandlet dagkirurgisk i I 2020 vil de pasienter i gruppe 2 som trenger innleggelse ha 30 prosent kortere liggetid enn tilsvarende pasienter hadde i 2008

43 Fremskrivning gruppe 3(Med. Ø.hj.) Av pasienter tilsvarende de som i 2008 hadde høyst én liggedag, vil 25 prosent av pasientene under 50 år, 50 prosent av pasientene i aldersgruppen år, og 75 prosent av de som er 67 år eller eldre, ikke bli innlagt i sykehus i Mange vil bli tatt hånd om i poliklinisk eller i observasjonsenhet, i mange tilfeller i DMS. I 2020 vil de pasienter i gruppe 3 som trenger innleggelse ha 30 prosent kortere liggetid enn tilsvarende pasienter hadde i 2008.

44 Fremskrivning gruppe 4(Med. Elek) Av pasienter tilsvarende de som i 2008 hadde høyst én liggedag, vil halvparten ikke bli innlagt i sykehus i 2020, men tatt hånd om i poliklinikk eller dagenhet vil de pasienter i gruppe 4 som trenger innleggelse ha 30 prosent kortere liggetid enn tilsvarende pasienter hadde i 2008.

45 Fremtidige behov Fremskrevet behov for somatiske sykehussenger i Midt-Norge Antall sykehussenger Scenario 0 Scenario 1 Scenario

46 Fremskrivninger oppsummert Faktisk 2008 SCENARIO 2020 Antall døgnopphold Antall liggedager Konvertert til dag/pol/obs Antall døgnopphold Antall ligged. i sykehus Antall ligged. i DMS etc. Kirurgi, ø. hjelp Kirurgi, elektiv Medisin, ø.hjelp Medisin, elektiv SUM

47 Kan sengetallet reduseres med 1/3 til 2020? Fremskrivningene kan med fullt utslag, gi oss muligheten til å redusere antall senger med godt og vel 1/3 til I tillegg sier Samhandlingsmeldingen at ca 250 senger kan overføres fra sykehus til DMS

48 Hovedscenario 2 Gitt at vi bør redusere sengetallet med 1/3 Gitt at økt spesialisering og krav om mindre vaktbelastning gjør det nødvendig med en radikal omlegging av funksjonsstrukturen Bedre kommunikasjonsnett- land, luft nettbasert gjør regionen mindre Gitt full effekt av samhandlingsreformen

49 Scenario 2- effekter Færre sykehus med ø.hj funksjoner Flere sykehus med spesialfunksjoner for hele/deler av regionen Flere sykehus er kombinerte lokalsykehus og DMSer eller blir rene DMSer Mer vaktsamarbeid

50 Hvordan møter vi vår tid? Det neste tiåret vil revolusjonere måten vi tilbyr helsetjenester til befolkningen på- alt annet vil betinge en revolusjon. (egen senkvelds betraktning)