Den naturlige skolesekken

Transkript

1 Den naturlige skolesekken Regionsamling Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal Tirsdag 28. mars og onsdag 29. mars 2017 Eli Munkebye, Skolelab NTNU og Linda Mork-Knudsen, Skolelab, UiB

2 Trond, Eivind og Liv Randi fra Utleira skole Tore og Jorun Marie fra Straumsnes skole Trond og en til fra Vigra skole Velkommen Lise og May Kristin fra Løkken Verk Montessoriskole Trond Brage og en til fra Aune skole Det kommer dessverre ingen fra Sveberg og fra Kvam skole Lene og Brit fra Strindheim skole Hans Joar og en til fra Nidarvoll skole Rita og Magnus fra Brekkåsen skole Eirik, Øivind og Oddvar fra Flatåsen skole To stykker fra Vågstranda skole

3 12:00-12:45 Lunsj Program 12:45-13:00 Velkommen og praktisk informasjon v. Eli 13:00-13:30 Bærekraftig utvikling innbyr til undervisning om sammensatte problemstillinger v/eli 13: Hvilke sammensatte problemstillinger finner vi i vårt prosjekt? Arbeid i grupper. 14:15-14:30 pause 14:30 16:10 «Prøvetaking i en miljøsammenheng» v. kjemiker Ellen Andersson, NTNU 16:10-16:40 Skoleerfaringer fra vannprosjekt v. Linda 16:40 17:10 Utforskende arbeidsmåter v. Eli

4 Morgendagens program Oppmøte NTNU Ålesund onsdag 29.mars Bygg A, rom A335 09:00 10:15 Argumentasjon og skriving i alle fag v/eli 10:15-10:30 pause 10:30-11:45 Hvordan beskriver vi utforskende arbeidsmåter i prosjektet vårt og hvilke «produkter» kan inkluderes? Vi jobber med prosjektene og veiledning 11:45-12:00 Arbeidet videre i vår v/eli 12:00 Lunsj

5 Lærernes år Seminar i regionen Underveis- rapport Nasjonal konferanse i september Seminar i regionen Kontrakt Rapport/artikkel /Plakat på fullført prosjekt Søknad

6 Bruk nettsida til Natursekken

7 Søknad 2017/18 Frist 30. mars!!! ÅR 3 ÅR 1 Søknad til DNS Planlegge og gjennomføre undervisning Evaluere og planlegge videreføring ÅR 2 Søknad til DNS - videreutvikling Evaluere og utvide undervisningen Forankre prosjektet i skolens planer Søknad til DNS videreutvikling Evaluere og utvide undervisningen Forankre prosjektet i skolens virksomhetsplan

8 2. Budsjett Skolen kan få tildelt kr /40 000/20 000, avhengig av om skolen deltar 1., 2. eller 3. år i DNS. Av disse midlene er kr pr år øremerket frikjøp for å delta på samlinger arrangert av DNS i løpet av prosjektåret. Midlene som tildeles skolen skal spesifikt gå til det prosjektet skolen søker støtte til og skal dekke lærernes tid til å utarbeide undervisningsopplegg, kompetanseheving av lærere, frikjøp og nettverkssamlinger i prosjektet, til bruk av eksterne aktører (maks 25 %), og noe til kjøp av utstyr (maks 25 %). Naturfagsenteret ber om at skolen tar hensyn til dette i utarbeidelsen av detaljert budsjett. I tillegg er det mulig å få dekket transport for lærere/skoleleder i forbindelse med konferanser og samlinger i DNS. Dette kan skolene få dekket ved å sende faktura i etterkant av reisen (se natursekken.no for mer informasjon). Busstransport av elever prioriteres ikke. Det er ikke mulig å finansiere leirskoleopphold eller reiser knyttet til dette, gjennom DNS.

9 Mot slutten av skoleåret i DNS Årsrapport 15.juni Publisering på natursekken.no Poster på regionsamling i september 2017

10 Tverrfaglig, utforskende og sammensatt = UBU? Sammensatt (wicked) Tverrfaglig og utforskende undervisning Handlingskompetanse, elevutbytte Naturfag Samfunnsfag Norsk Felles problemforståelse Felles prosess Felles elev produkt KRLE

11

12 13:00-13:30 SAMMENSATTE PROBLEMSTILLINGER I BÆREKRAFTIG UTVIKLING

13 Definisjon: Bærekraftig utvikling Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Kilde: FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings rapport Vår felles framtid (1987) a culturally specific minimum level of material consumption needed to allow a life with dignity Den enkle versjonen

14

15 Report of the IUCN renowned Thinkers meeting, 2006 IUCN = The world conservation union

16 I undervisningssammenheng TPD Hvordan har UBU vært tidligere? etter Natursekken? økonomi sosial økonomi sosial miljø miljø

17 I undervisningssammenheng Bærekraftig utvikling

18 Læringsutbytte for dere lærere Reflektere over forholdet mellom sammensatte problemstillinger («wicked problems»), bærekraftig utvikling og elevenes handlingskompetanse

19 Sammensatte problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling Sammensatte problemstillinger (wicked problems) ingen fasit Målet er at elevene, gjennom utforsking, skal tilegne seg nok faglig kunnskap til å kunne vurdere og argumentere omkring problemstillingene. Rittel & Webber, 1973; Tomkinson. B., 2011

20 «sammensatt problem» Det er ikke mulig å skrive en helt presis beskrivelse av problemet Det er ikke mulig å fastslå akkurat når du har en løsning på problemet Løsningen på problemet er ikke sann eller usann, men god eller dårlig. Vurderingen av løsningen er sterkt interesseavhengig Det går ikke an å teste om løsningen på problemet er riktig eller ikke Det er ikke mulig å prøve og feile ved løsningen av et wicked problem valgene som gjøres er irreversible Det finnes ikke en gitt mengde løsninger på et wicked problem Hvert wicked problem er unikt erfaring hjelper ikke nødvendigvis på å løse det Hvert wicked problem kan ansees å være et symptom på et annet problem Et wicked problem involverer mange interessegrupper som har forskjellig syn på hva problemet egentlig er, og hva årsakene er De som skal løse et wicked problem, blir holdt ansvarlige for de løsningene som foreslås og vedtas «enkelt problem» Problemet kan formuleres presist: Det er tydelig når du har funnet svaret på problemstillingen Svaret på problemstillingen er mer eller mindre sikker/sann Svaret er testbart Det går an å prøve og feile Det finnes en begrenset mengde svar eller løsninger på problemet Problemstillingen tilhører en gruppe liknende problemer Problemstillingen står alene, og må ikke nødvendigvis flettes sammen med andre problemer Problemstillingen involverer ikke mange interessegrupper Det å gi svar på problemstillingen er ikke verdiavhengig Pryshlakivsky J., and Searcy C.Sustainable Developemnt as a Wicked Problem (2013)

21 13:30???

22 Sammensatt problem vs enkelt problem Kompetansemål (etter 10. trinn): Læringsmål Arbeidsmåter undersøke hvordan mennesker gjør seg nytte av naturgrunnlaget, andre ressurser og teknologi i Norge og i andre land i verda og drøfte premisser for bærekraftig utvikling (Samfunnsfag, Geografi) planlegge og gjennomføre turer til ulike årstider, også med overnatting ute (Kroppsøving) formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport (Forskerspiren) gjøre rede for hvordan det gjøres nytte for naturressurser i skogbruket definere begrepet bærekraftig utvikling formulere hypoteser, samt planlegge undersøkelse på en hogstflate Undervisning og diskusjon om hvordan skogen er en ressurs for lokalmiljøet på Kjelsås og koble dette til begrepet bærekraftig utvikling gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene (MiN) gjøre greie for noen biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystemet skog og forklare sammenhengen mellom noen av faktorene Diskutere og lage hypoteser. Delta i planlegging av ekskursjon på hogstflate Gjennomgang av viktige økologiske begrep som er relevante for ekskursjonen

23 Sammensatt problem vs enkelt problem Kompetansemål (etter 10. trinn): hendelser kan framstilles ulikt, og drøfte hvordan interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sannhet (Samfunnsfag, Utforskeren) praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjøre greie for allemannsretten (Kroppsøving) formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport (Forskerspiren) innhente og bearbeide naturfaglige data, gjøre beregninger og framstille resultater grafisk (Forskerspiren) gjøre greie for hvilke biotiske og abiotiske faktorer som inngår i et økosystem og forklare sammenhengen mellom faktorene (MiN) Læringsmål gjennomføre en undersøkelse på en hogstflate, samt innhente og bearbeide naturfaglige data ved å undersøke en hogstflate diskutere observasjoner og resultater i rapport fra undersøkelse av en hogstflate forklare sammenhengen mellom abiotiske og biotiske faktorer i skog undersøke ulike interessegrupper i skogen, og diskuter mulige konflikter mellom dem praktisere friluftsliv (lage bål) Arbeidsmåter Gjennomføre undersøkelse i hogstflate (undersøke og sammenlikne skog og hogstflate) Observere ved å bruke sansene og måleinstrumenter. Lage tabeller og organisere dataene i tabell. Skrive rapport og drøfte resultatene Natursti der elevene gjør oppgaver og møter de ulike interessegruppene (debatt i klasserommet senere)

24 Hvilke av disse problemstillingene vil dere si er sammensatte? Hvordan kan vi beskytte salamanderen i den lokale dammen mot utrydning? Hva skal vi gjøre for å hindre at biene dør? Hvordan påvirker vegutbygging et skogsområde? Bør vi skyte ulv i Norge? Bør vi bygge vindmøller på Flishøgda? Hva skal vi gjøre for å hindre plastavfall? Hva påvirker spiring av ulike typer frø?

25 Sammensatt problem Målet er at eleven gjennom utforsking skal tilegne seg nok faglig kunnskap for å kunne vurdere problemstillingen fra ulike synsvinkler, og argumentere for mulige løsninger. Bør det bygges ut et nytt havneanlegg i Narvik?

26 Jeg husker at jeg bestemte meg for at jeg aldri skulle gå inn på fotballbanen, så måtte jeg det til slutt for vi skulle ha gym der. Maren 10 år, tre år etter Interessekonflikt

27 Videreutvikle eget prosjekt 1. Diskuter egen problemstilling med kollega. Hvordan kan problemstillingen som er utgangspunkt for eget prosjekt bli mer sammensatt? 2. Del problemstillingen med en annen skole få innspill Jobbe i grupper

28 Bærekraftig utvikling vs. Sammensatt problem Det å jobbe tverrfaglig og utforskende med sammensatte problemer gir innsikt i bærekraftig utvikling og kan bidra til elevens handlingskompetanse (og forberedelse til livet som venter etter skolen )

29

30 Ellen Andersson Kjemiker Skolelab, NTNU Naturvernforbundet 14:30-16:10 Prøvetaking i en miljøsammenheng

31 Ellens presentasjon ligger ved som egen presentasjon

32

33 Skoleerfaringer Vannprosjekt Regionsamling Linda Mork-Knutsen

34 Verdens vanndag

35 Skoleerfaringer fra vannprosjekt

36 World Water Monotoring Day

37 Registrere vannkvalitet i skolens nærmiljø

38 Opplæring av fadderbarna

39

40 Prissjekk av flaskevann på nærbutikken

41

42 Blindtest av drikkevann

43 Resultat av blindtesten

44 Ekskursjon til Svartediket vannbehandlingsanlegg

45

46 Registrering på Miljølære

47 Utforskende tilnærming. Vekke nysgjerrighet.

48 Overdekket avfallsdeponi i skolens nærmiljø

49

50

51

52

53 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG

54 Hva opplever dere gir læring? Tenk par - del

55 Hva vet vi gir læring? gode relasjoner trygt læringsmiljø motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende elever klare og kjente mål høye forventninger variasjon i undervisnings -metoder fagstoffet bygger på elevenes forkunnskaper vurdering integreres i undervisningen Anderson, R. D., 2002; Bransford, Brown & Cocking, 1999; Donovan, Bransford, & Pellegrino, 1999; Donovan & Bransford, 2005; Grønmo et. al 2012; Hatties, 2009; Minner, Jurist Levy, Century, 2010, m.fl.

56 Utforskende undervisning motiverte og engasjerte elever aktive og reflekterende elever Kan inkludere praktisk arbeid Inkluderer alltid refleksjon variasjon i undervisnings -metoder fagstoffet bygger på elevenes forkunnskaper vurdering integreres i undervisningen

57 Tema/ observasjon Stille et spørsmål Lage en hypotese Utforskende arbeid og læring Stille et nytt spørsmål Planlegge og gjennomføre en undersøkelse Kommunisere til andre Notere og organisere data/resultat Lage en forklaring basert på bevis Analysere resultat

58 Utforsking i fjæra? «For å engasjere elevene snakket vi om økosystem, betydningen av biologisk mangfold og bærekraftig utvikling på skolen før vi dro ut. Videre har vi tatt dem med til uteklasserommet og latt dem utforske området for å se om de kunne finne noe interessant. Så fikk de velge hva de ville utforske videre. Elevene fant mange ulike arter som de ville vite mer om. Noen grupper fokuserte på lyngmarka og fjæra. En gruppe plukket søppel og kartla de ulike funnene.»

59 Hva skal til for at arbeidet i fjæra blir utforskende?

60 Hva skal til for at arbeid med «plastavfall» blir utforskende?

61 Diskuter hva plast er, hva vi bruker det til, hvor vi finner det rundt oss.hva er problemet Familien kan redusere plastbruken (engangs) med 50%. Kan vi endre våre vaner til å bruke mindre engangsplast? Hvilke type plastavfall (opprinnelse eks fiskesnøre, bæreposer, plastkanner etc) finner vi i fjæra? Hypotese: Vi finner mest plastposer og emballasje fra privathusholdninger. Hvordan vil du finne ut om hypotesen stemmer? Del hypotese, forklaring og gruppens konklusjon med andre. På bakgrunn av dataene i tabellen, kan du komme med en forklaring og svar på om hypotesen stemmer eller ikke? Vurder dataene og se om de kan gi deg svar på hypotesen. Feilkilder? Samle plast over et bestemt område, sorter og legg opplysningene i tabell.

62

63 Problemstilling: Hva slags søppel finner vi i Håkonshella, og hvor kommer det fra? Bakgrunn: Vi valgte det fordi det hørtes ut som et spennende tema og det var ikke så mange andre i klassen som valgte det.

64 Planlegge hvordan undersøkelsen skal gjøres Metode: Vi skal gå en meter ut i vannet/langs sjøkantene og 4 meter inn på land i pollen og plukke og registrere hvor mye boss vi finner. Vi kommer til å måle i enheter. Etterpå lager vi søylediagram. Vi skal skille det i metal, plast, tre og annet. Også rydder vi alt i en stor plastpose. Utstyr: Spade og Søppelsekk.

65 Resultat Plastikk: 16 enheter Planker: 16 enheter Glass: 105 enheter (dette var knust, så det kan forklare litt hvorfor det var så mange) Metall: 11 enheter Annet: 5 enheter

66 DISKUSJON: Vi fant ut at det var mest glassbiter i Håkonshella. Dette kan komme av at ting som knuser er vanskeligere å rydde opp. Det var overraskende å se at det var så mye glass der, men dette er kanskje til mest bry for mennesker som skal gå barfot i fjæra. Dette kan komme av at mennesker som skal kose seg i fjæra knuser glass og det blir veldig mange biter å rydde opp. Plastikken er det som er størst fare for dyrene og selv om det var litt plastikk der var det ikke så mye.

67 Konklusjon: Det var søppel i pollen, kanskje fordi det blir skylt ut fra havbunnen og ut i stranden og fordi folk ikke gidder å plukke opp etter seg. Det var klart mest søppel i fjæra rett utenfor pollen. Noe som kan tyde på at mesteparten av søppelet er drivgods, og ikke noe folk har forsøplet med vilje i Håkonshella.

68

69 Hva er vår rolle som lærer i utforskende undervisningsopplegg? Hvor er læreren? Og hva gjør læreren? Tenk Par - Del

70 5E modellen og lærerens rolle Utforskende fase Foreslå læringsressurser Legge til rette for bruk av varierte metoder (lese, skrive, snakke, lytte, beskrive, forklare, argumentere, praktiske aktiviteter, samarbeid, individuelt arbeid) Være veileder (stille åpne spørsmål, legge til rette ved bruk av støttestrukturer) Holde fokus på læringsmålene gjennom å gi aktiviteten og eleven retning Gi tilbakemelding og vurdere læringsprosessen i forhold til læringsmålene

71 5E modellen og lærerens rolle Forklaringsfase La elevene kommunisere sin kunnskap Klargjøre, korrigere og bekrefte Utfordre elevenes forklaringer ved å stille åpne spørsmål Formidle fagstoff og begreper, og bruke fagterminologi Modellere, gi eksempler og forklaring Diskutere med eleven likheter og forskjeller mellom det eleven har produsert (prestert) og andre løsninger (læringsmål, kompetansemål) Gi tilbakemelding på elevenes faglige argumentasjon Gi tilbakemelding på elevenes forklaringer i forhold til læringsmålene

72 Rammer og støttestrukturer Rammer leder elevene fram fra start til slutt Kompetansemål Læringsmål Tidsramme Sluttprodukt Vurderingskriterier Støttestrukturer redskaper elevene får tilgjengelige for å ta seg frem gjennom rammen Utdelt materiell Verktøy Modellering fra læreren Knain og Kolstø (2011)

73 Utforskende læring og sammensatte problemer?? Tema/ observasjon Stille et spørsmål Stille et nytt spørsmål Lage en hypotese Planlegge og gjennomføre en undersøkelse Kommunisere til andre Notere og organisere data/resultat Lage en forklaring basert på bevis Analysere resultat

74

75 Lunsj 12:00 12:45 9:00-10:15 ARGUMENTASJON OG SKRIVING I ALLE FAG

76 «Kva for konsekvenser har ulvepolitikken i Norge?» «Sjølv om ulven har vore utryddingstrua i fleire år, diskuterast det om fleire nærgåande ulver skal skytast eller ikkje. Dei som er for at ulvane skal skytast, meiner at ulven øydelegger og skader naturen ved å drepe vilt, tar sauer og skaper frykt mellom menneske. Dei som er imot, meiner at ulven tilhøyrar norsk natur og at vi har internasjonale forpliktelsar til å ta vare på ulven. Eg er imot og meiner at ulven skal vera i norsk natur, det er vårt ansvar å ta vare på vår natur.» Elev, 8. trinn

77 Hvilke fag jobbet denne eleven med?

78 Kompetansemål etter 10. trinn Læreplan i norsk Skriftlig kommunikasjon skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på Læreplan i naturfag Forskerspiren skrive forklarende og argumenterende tekster med referanser til relevante kilder, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene identifisere naturfaglige argumenter, fakta og påstander i tekster og grafikk fra aviser, brosjyrer og andre medier, og vurdere innholdet kritisk Læreplan i samfunnsfag Utforskaren vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning identifisere samfunnsfaglege argument, fakta og påstandar i samfunnsdebattar og diskusjonar på Internett, vurdere dei kritisk og vurdere rettar og konsekvensar når ein offentleggjer noko på Internett KRLE Filosofi og etikk drøfte verdivalg og aktuelle temaer i samfunnet lokalt og globalt: sosialt og økologisk ansvar, teknologiske utfordringer, fredsarbeid og demokrati

79 Kompetansemål etter 7. trinn Norsk Muntlig kommunikasjon uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy Skriftlig kommunikasjon mestre sentrale regler i formverk og ortografi og skrive tekster med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting skrive tekster med klart uttrykt tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker Naturfag Forskerspiren trekke ut og bearbeide naturfaglig informasjon fra tekster i ulike medier og lage en presentasjon Samfunnsfag Utforskeren formulere ett samfunnsfaglig spørsmål, foreslå mulige forklaringer og belyse spørsmålet gjennom en undersøkelse diskutere samfunnsfaglige tema med respekt for andres syn, bruke relevante fagbegreper og skille mellom meninger og fakta Samfunnskunnskap presentere en aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løsning KRLE Filosofi og etikk samtale om aktuelle filosofiske og etiske spørsmål og diskutere utfordringer knyttet til temaene fattig og rik, krig og fred, natur og miljø, IKT og samfunn

80 Kompetansemål etter 4. trinn Norsk Muntlig kommunikasjon bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle om egne erfaringer og uttrykke egne meninger Skriftlig kommunikasjon bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster Samfunnsfag Utforskeren formulere spørsmål om samfunnsfaglige tema, reflektere og delta i fagsamtaler om dem finne og presentere informasjon om samfunnsfaglige tema fra tilrettelagte kilder, også digitale, og vurdere om informasjonen er nyttig og pålitelig skrive enkle tekster om samfunnsfaglige tema og bruke grunnleggende fagbegreper gi eksempler på hvordan mennesker har forskjellige meninger, at møter mellom ulike mennesker kan være både givende og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd Naturfag Forskerspiren innhente og bearbeide informasjon om naturfaglige tema fra ulike kilder og oppgi kildene

81 Hva ønsker vi å oppnå av elevutbytte i ulvesaken?

82 Analysere Forståelse av sammenhenger Argumentere Kan elevene klare dette uten et felles tverrfaglig produkt? Systemtenkning Reflektere Helhetlig forståelse Løse problemer Kritisk tenkning

83 Et flerfaglig elevprodukt! Sammensatt (wicked) Tverrfaglig og utforskende undervisning Handlingskompetanse, elevutbytte Naturfag Samfunnsfag Norsk Felles problemforståelse Felles prosess Felles elev produkt KRLE

84 Hvilke elevprodukt har dere i prosjektet og er det tverrfaglig?

85 Meld. St. 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Tverrfaglig tema Følgende tverrfaglige temaer skal prioriteres i fagfornyelsen av læreplanene: folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap bærekraftig utvikling Ofte er målet med tverrfaglig arbeid at elevene både skal øke sin forståelse av temaet og få bedre forståelse av de involverte fagene.

86 Dybdelæring eller overflatelæring? Dybdelæring dreier seg om elevenes gradvise utvikling av forståelse av begreper, begrepssystemer, metoder og sammenhenger innenfor et fagområde. Det handler også om å forstå temaer og problemstillinger som går på tvers av fag- eller kunnskapsområder. (NOU:2015)

87 Kan elevene argumentere for og i mot uten å ha et faglig innhold?

88 Tverrfaglig skriving i BU kan bidra til at elevene får. økt forståelsen av helhet og dybde gode mønstre for fagskriving og bedre kvalitet på produktene de lager felles tekstnormer vi vet at disse varierer fra fag til fag oppleve at fagene henger sammen. La dem oppleve en «vinn, vinn situasjon» bedre muligheter til å oppnå handlingskompetanse

89 Vi vet også at: Skriving fører til eksplisitt og tydelig framstilling Skriving fører til at elevene bedre knytter ideer sammen Skriving støtter refleksjon Skriving fremmer personlig engasjement Prosessen som innebærer å sette ord på ideer og tanke, hjelper eleven til å tenke gjennom hva ordene faktisk betyr

90 Argumenterende skriving egner seg spesielt godt i saker om bærekraftig utvikling Det kan være gjennom: brev fagtekst presentasjon poster eller brosjyre. leserinnlegg Tre momenter for overtalelse: Etos, logos og pathos Skriveren forsøker å framstå som tillitvekkende og troverdig. Skriveren forsøker å appellere til fornuften hos leseren. Skriveren forsøker å vekke følelsene hos leseren.

91 Retoriske grep Ekspertargument: Dette argumentet viser til noen som har høy troverdighet Faktaargument: Dette argumentet ligner på ekspertargumentet og det viser til vedtatte fakta, argumentet kan altså kontrolleres ved å sjekke kilden. Flertallsargument: Dette argumentet viser til hva alle, eller mange mener. Fornuftsargument: Dette argumentet viser til «sunn fornuft». eksempel For eksempel forskning, en professor eller en annen ekspert på området. Hvis leseren har tillit og kjennskap til eksperten, vil slike argumenter ha sterk overbevisende kraft. F.eks. Forskning viser at gutter leser mye mindre enn jenter. Mens over 80 prosent av elevene som begynte på studieforberedende har gjennomført med full kompetanse etter fem år, gjelder dette for rundt 55 prosent av elevene som begynte på yrkesfag. Mange mener barn og unge bruker altfor mye tid foran skjerm og at dette gjør at de ikke er like fysisk aktive som før. Det som hevdes trenger ikke nødvendigvis være sant, men viser til hva skriveren selv mener om saken som diskuteres. F.eks. All fornuft tilsier at ungdommer blir usosiale av å bruke så mye tid foran dataskjermen. Parallellargument: Land det er naturlig å sammenligne seg med Dette argumentet viser til lignende tilfeller, sammenligner med noen eller noe, men argumentet trenger ikke være troverdig og Argumenterende_skriving_BM_skjerm.pdf må undersøkes nærmere.

92 Argumenterende skriving AKTIVITET BØR VI SKYTE «37» ULV I NORGE?

93 Bør vi skyte «37» ulv i Norge? Ulvene bør skytes fordi Ulvene bør ikke skytes fordi det er trist for bøndene når sauene blir drept av ulv den er et symbol på norsk natur og kultur Ulven dreper hunder ulven kan drepe/skade barn. vi greier ikke å holde ulven innenfor bestemte soner den hører ikke til i Norge den kommer fra Russland. Dermed er det heller ikke vårt ansvar å ta vare på arten. det er et økonomisk tap for bonden at ulven dreper sauer turismen går ned fordi det er farlig å oppholde seg i ulvesoner. det er for dyrt å investere i tiltak for å hindre at ulven tar sau/beitedyr støtteordningene er ikke gode nok. arten er ikke truet det finnes «mange i Russland». ulv i norsk natur indirekte fører til gjengroing av kulturmark og dermed nedgang i antall arter som vokser der. jegere gjør i dag en god jobb med å holde bestander av vilt innenfor bæreevnen til økosystemene vi trenger ikke ulven. bestandsmålene er uansett for lave til å opprettholde en sunn bestand av ulv uten for mye innavl. Ulv og hund er samme art Hund stammer fra ulv mennesket har dermed et bånd til ulven.. barn trenger å lære seg å leve i samspill med naturen og vokte seg for farer.. det var menneskene som utryddet den fra Norge for 100 år siden. Nå kommer den tilbake som en naturlig følge av artens evne til å spre seg dit det er rom for den. vi er forpliktet etter Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven til å ta vare på ulven ulv i naturen kan stimulere bonden til å avle på sau som er bedre tilpasset liv i den ville naturen, og dermed også få sunnere dyr på alle måter. norske rovdyr er en viktig turistattraksjon. det finnes gode støtteordninger til tiltak for å unngå tap av sau, disse må bønder i beitenæringen bli flinkere til å benytte seg av. arten er truet, og dermed må vi bidra til å styrke arten. (Dessuten er det viktig å bidra til variasjon i arten, og Russisk ulv er en annen bestand. ) den har ikke skyld i at nedgangen i beitedyr er stor denne trenden startet lenge før ulven reetablerte seg. fordi ulven er en viktig rovdyrart som bidrar til å opprettholde bæreevnen i norske økosystemer. hvis de skytes får vi ikke store nok bestander til å unngå innavl.

94 Fordi det er for mange rovdyr i norsk natur Fordi det er trist for bøndene når sauene blir drept av ulv 1. Hvilket eller hvilke perspektiv faller de ulike argumentene inn under? 2. Er det argument for eller i mot? Fordi det er et økonomisk tap for bonden at ulven dreper sauer

95 Ulvene bør skytes fordi Ulvene bør ikke skytes fordi Sosialt argument.. det er trist for bøndene når sauene blir drept av ulv de er et symbol på norsk natur og kultur den dreper hunder... ulv og hund er samme art - Hund stammer fra ulv mennesket har dermed et bånd til ulven de kan drepe/skade barn. barn trenger å lære seg å leve i samspill med naturen og vokte seg for evt farer vii greier ikke å holde ulven innenfor bestemte soner.. det var menneskene som utryddet den fra Norge for 100 år siden. Nå kommer den tilbake som en naturlig følge av artens evne til å spre seg dit det er rom for den. den hører ikke til i Norge den kommer fra Russland. Dermed er det heller ikke vårt ansvar å ta vare på arten. vi er forpliktet etter Bernkonvensjonen og naturmangfoldloven til å ta vare på ulven

96 Ulvene bør skytes fordi Ulvene bør ikke skytes fordi Økonomisk argument det er et økonomisk tap for bonden at ulven dreper sauer ulv i naturen kan stimulere bonden til å avle på sau som er bedre tilpasset liv i den ville naturen, og dermed også få sunnere dyr på alle måter. vi kan forhindre at sauer blir drept... det er kun få dødsfall blant beitedyr som skyldes ulveangrep. (Hva alle andre årsaker til at sauer dør på beite?) turismen går ned fordi det er farlig å oppholde seg i ulvesoner. norske rovdyr er en viktig turistattraksjon. det er for dyrt å investere i tiltak for å hindre at ulven tar sau/beitedyr støtteordningene er ikke gode nok. det finnes gode støtteordninger til tiltak for å unngå tap av sau, disse må bønder i beitenæringen bli flinkere til å benytte seg av. (eks. gjeterhunder, gjetere, inngjerding).

97 Ulvene bør skytes fordi.. Ulvene bør ikke skytes fordi Miljømessig argument arten er ikke truet det finnes «mange i Russland». arten er truet, og dermed må vi bidra til å styrke arten. (Dessuten er det viktig å bidra til variasjon i arten, og Russisk ulv er en annen bestand. ) ulv i norsk natur indirekte fører til gjengroing av kulturmark og dermed nedgang i antall arter som vokser der. de har ikke skyld i at nedgangen i beitedyr er stor denne trenden startet lenge før ulven reetablerte seg. jegere gjør i dag en god jobb med å holde bestander av vilt innenfor bæreevnen til økosystemene vi trenger ikke ulven. ulv er en viktig rovdyrart som bidrar til å opprettholde bæreevnen i norske økosystemer. bestandsmålene er uansett for lave til å opprettholde en sunn bestand av ulv uten for mye innavl. hvis den skytes får vi ikke store nok bestander til å unngå innavl.

98 Skriverammer (=støttestruktur jfr. Knain og Kolstøs bok) for argumenterende tekst det finnes mange gode rammer, blant annet på 5-avsnitts metoden Trinn i aktiviteten 1. Skriv tre stikkord til temaet. 2. Utvid hvert stikkord til for og imot argument (en til to setninger) 3. Skriv to setninger til, en til innledning og en til avslutning. 4. Utvid hver av setningene til et avsnitt. 5. Vurder strukturen i hvert avsnitt og overgangene mellom avsnittene. Eksempel

99 Bør vi skyte «37» ulv i Norge? Velg 3 stikkord Sauer drept Turistattraksjon Økosystem

100 Bør vi skyte «37» ulv i Norge? Velg 3 stikkord Sauer drept Turistattraksjon Økosystem Utvid hvert stikkord til både for og imot argument (en til to setninger) motstanderne sier, tilhengerne sier (hent argumenter fra forarbeidet)

101 Bør vi skyte «37» ulv i Norge? Velg 3 stikkord Sauer drept Turistattraksjon Økosystem Utvid hvert stikkord til for og imot argument (en til to setninger) motstanderne sier, tilhengerne sier (3 min) Skriv en innledning (en setning) i media den siste tiden har det vært diskutert..

102 Bør vi skyte «37» ulv i Norge? Velg 3 stikkord Sauer drept Turistattraksjon Økosystem Utvid hvert stikkord til for og imot argument (en til to setninger) motstanderne sier, tilhengerne sier (3 min) Skriv en innledning (en setning) i media den siste tiden har det vært diskutert.. (2 min) Skriv en avslutning På bakgrunn av argumentene vil jeg konkludere. (en setning)

103 Bør vi skyte «37» ulv i Norge? Trinn i aktiviteten 1. Skriv tre stikkord til tema 2. Utvid hvert stikkord til for- og motargument Eksempel Sauer drept Turistattraksjon Økosystem Det er leit for bonden at sauer blir drept av ulv. Samtidig må man tenke på at ulven også er et symbol på norsk natur og kultur og har rett til å leve her. Ulven er et rovdyr som trekker til seg turister, og det kan gi inntekter til bygdesamfunnet. Dessverre er det også slik at det kan føre til økonomisk tap for den enkelte bonde fordi ulven dreper sau. Det er viktig å ha en toppredator som ulven for å opprettholde et sunt økosystem. På den annen side kan for mange ulv utkonkurrere andre arter som ikke er like tilpasningsdyktige.

104 3. Skriv to setninger til, en til innledning og en til avslutning. 4. Utvid hver av setningene til et avsnitt. 5. Vurder strukturen i hvert avsnitt og overgangene mellom avsnittene. Det er for tiden mye diskusjon omkrig spørsmålet: Bør vi ha ulv i Norge? Det er leit for bonden at sauer blir drept av ulv. Samtidig må man tenke på at ulven også er et symbol på norsk natur og kultur og har rett til å leve her. Ulven er et rovdyr som trekker til seg turister, og det kan gi inntekter til bygdesamfunnet. Dessverre er det også slik at det kan føre til økonomisk tap for den enkelte bonde fordi ulven dreper sau. Det er viktig å ha en toppredator som ulven for å opprettholde et sunt økosystem. På den annen side kan for mange ulv utkonkurrere andre arter som ikke er like tilpasningsdyktige. Det viser seg å være svært mange hensyn å ta i denne saken, og at det ikke finnes noe klart svar på spørsmålet.

105 Felles elevprodukt og vurdering Felles tverrfaglig produkt der man setter sammen vurderingskriterier fra aktuelle fag en forutsetning for et vellykket prosjekt. Eksempler i de 4 kommende bildene

106 Kommunisere Nivåer Nivå 1 Beskrivelse Uttrykker egne meninger og forteller, beskriver og systematiserer i enkle tekster. Nivå 2 Uttrykker egne meninger, tar ulike perspektiver og formulerer spørsmål. Nivå 3 Argumenterer ved å begrunne synspunkter. Nivå 4 Tar stilling til og argumenterer for og imot ulike synspunkter. Nivå 5 Bygger opp en helhetlig argumentasjon, utforsker kritisk og problematiserer faglige emner.

107 Kilde:

108 Kilde: trinn/

109 Vurderingskriterier i Norsk Kilde:

110 Det utforskende perspektivet i eget prosjekt 1. Deltakerne fra hver enkelt skole 15 min: a. Velg ut en aktivitet som er ment å være utforskende i eget prosjekt og vurder om aktiviteten faktisk er utforskende ut ifra modellen (loopen). 2. Presentasjon fra en skole til en annen Skolene presenterer og diskuter den utforskende aktiviteten for hverandre15 min: 3. Legg inn en argumenterende tekst i eget prosjekt. Jobbe i grupper 10:30-11:45

111

112 Mot slutten av skoleåret i DNS Årsrapport 15.juni Publisering på natursekken.no Poster på regionsamling i september 2017

113 Referanser til videre lesning Hertzberg, F., & Roe, A. (2016). Writing in the content areas: a Norwegian case study. Reading and Writing, 29(3), Kolstø, S. D. (2008): Skriving av eksperimentrapporter som opplæring i argumentering. Naturfag nr.3/08 (17-19) Newton, P., Driver, R., & Osborne, J. (1999). The place of argumentation in the pedagogy of school science. International Journal of Science Education, 21(5), Vygotsky, L. S. (1987). The collected works of LS Vygotsky: Vol. 1, Problems of general psychology (RW Rieber & AS Carton, Eds., N. Minick, trans.). Wellington, J., & Osborne, J. (2001). Language and literacy in science education. McGraw-Hill Education (UK).