Prosjektsammendrag: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

Transkript

1 Prosjektsammendrag: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Programmet Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning og Rokkansenteret/ UiB finansiert av Kultur og kirkedepartementet. Senteret for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er et frittstående og faglig uavhengig senter basert på et samarbeid mellom Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Rokkansenteret/UiB. Senteret har følgende overordnete formål: - lede og gjennomføre et tre- til femårig forskningsprogram med tema hentet fra forskningsfeltet sivilsamfunn/frivillig sektor; - initiere og koordinere virksomhet i tilknytning til forskning og formidling av forskning; - styrke utviklingen av kunnskap om frivillig sektors betydning i samfunnet, og bidra til å videreutvikle den statlige frivillighetspolitikken og styrke frivillig sektor gjennom økt forskningsbasert kunnskap; - bidra til fagutvikling, utvikling av nye forskningstilnærminger og problemstillinger, samt styrke fagmiljøer, blant annet gjennom skolering av doktorstipendiater og unge forskere; - gjennomføre programmets uttalte forskningsprosjekter og styrke og videreutvikle forskning og kompetanse på området sivilsamfunn/frivillig sektor; - være en møteplass for forskere og brukere der forskningsbasert kunnskap formidles til brukerne, og ideer og innsikter fra feltet formidles til forskerne. Forskningsprogrammet definerer ved senteret prioriterer tre hovedtemaer: deltakelse, endringsprosesser, finansieringsordninger og rammevilkår. Forskningsprogrammet er iverksatt i form av en arbeidsplan som består av konkrete prosjekter og arbeidsoppgaver. Forskningsprogrammet Forskningsprogrammet har tre hovedsatsingsområder: Deltakelse Tradisjonelt har legitimiteten til sivile fellesskap vært knyttet til deres demokratiske struktur, til at de gir trening i politisk/demokratisk deltakelse, styrker sosiale bånd, formidler lokalt engasjement, og fungerer uavhengig av stat og marked. Mye tyder på at klassisk, sivil organisering nå kommer under press fra flere hold. Hvilke endringsprosesser kjennetegner sivilsamfunnet som arena for deltakelse, sosial integrasjon og demokrati? Hvordan har formene og motivene for frivillige innsats og aktiv deltakelse i frivillige organisasjoner endret seg i de løpet av de ti siste årene? Det frivillige arbeidet er sentralt i den norske frivillige sektoren. Samfunnsendringer fører antagelig til at det frivillige engasjementet har endret form, selv om den totale innsatsen i sin helhet har holdt seg stabil i de siste årene. En viktig forskningssatsing vil bestå i å undersøke hvilke faktorer (som normer, motivasjon, sosiale nettverk, organisatoriske former, sosiale og

2 demografiske faktorer, osv.) som påvirker det frivillige engasjementet, og i hvilken grad nye former for frivillig engasjement har utviklet seg. Frivillig og sivilt engasjement, samt frivillig arbeid og dugnadsinnsats, er bærebjelker i norsk frivillig sektor. Til tross for sin sentrale rolle i norsk historie, har dugnadstradisjonen i forbausende liten grad vært gjenstand for forskning. Aktiv deltakelse i frivillige organisasjoner og dugnadsånd har økonomiske, demokratiske og sosiale implikasjoner. Hvilke former tar den moderne dugnaden? Er det slik at markedet erstatter den tradisjonelle dugnadsøkonomien, eller oppstår det nye former for frivillig innsats som fornyer dugnadsnormer? Hvordan bidrar dugnaden og frivillig arbeid til sosial kapital? Fører individualisering og selvutviklingsideologi til en nedgang i sivilt engasjement og frivillig innsats, eller til nye former for sivilt engasjement og frivillig innsats? Sosial tilhørighet knyttet til deltakelse i frivillige organisasjoner har gjerne vært betinget av felles kultur, aktivitet eller interesse, nasjonalt og demokratisk organisert, med norsk identitet som sentralt grunnpremiss. Framveksten av sammenslutninger for kulturelle og etniske minoriteter bryter dette mønsteret, og i forlengelsen oppstår ubesvarte empiriske og normative spørsmål: Hvilke former for integrasjon og deltakelse tilbys etniske grupper? Er norske myndigheter beredt til å akseptere det mangfoldet av styrings- og koordineringsformer som det multikulturelle samfunn by på? Kjønn og kjønnsforskjeller utgjør en viktig dimensjon av organisasjonsliv. Hvordan fordeles medlemskapet i ulike felter av den frivillige sektoren etter kjønn? I hvilken grad preges frivillige organisasjoner av kjønnsdiskriminering? Hvordan fordeles ledelsen i frivillige organisasjoner etter kjønn? I hvilken grad vil kjønnskvotering være et effektivt styringsmiddel for å oppnå likestilling i frivillige organisasjoner? I hvilken grad er menns og kvinners ulike behov ivaretatt i ledelse, organisering og utforming av frivillige aktiviteter? De frivillige organisasjonenes og frivillighetens egenverdi og betydning for sosial kapital er også viktige forskningstemaer. Hvilke verdier er involvert i frivillighet? Hvilke lærings- og personlig utviklingsprosesser, samt utvikling av sosial kapital, foregår blant de som deltar i frivillige organisasjoner. Hvilke samfunnsmessige verdier har frivillige organisasjoner og frivillig innsats i forhold til demokrati, sivil deltakelse, beredskap, kunnskapsheving, omsorg, helse, kultur, osv? Endringsprosesser Samfunnsendringer er påvirket av tunge trender som globalisering, postnasjonalisering, individualisering, nye informasjons- og kommunikasjonsteknologier og utviklingen av et nettverkssamfunn, samt nye former for styring (governance). Globalisering referer til det faktumet at individer i økende grad er koblet til hverandre på et globalt nivå. Globalisering innebærer økonomiske, teknologiske, kulturelle, miljømessige og politiske prosesser og effekter. Individualisering referer til multiplisering og differensiering av sosiale roller. Individer har i økende grad mulighet til å velge sosiale roller, tilhørighet og identiteter. Individualisering tvinger individer til å velge, til å selvdefinere seg. Ny IKT fører til utviklingen av nettverk som organiseringsform, som delvis substituerer seg til klassiske hierarkier. Governance understrekker endringene som kjennetegner offentlige myndighetenes rolle, og refererer til utviklingen av offentlige styringsvirkemåter som overskrider markedets eller hierarkiets begrensninger. Hovedideen er at de offentlige styringsvirkemåter som var basert på hierarkiet ble erstattet av markedsmekanismer på 1980-tallet, og av nettverksbaserte mekanismer på 1990-tallet. 2

3 Disse endringsprosessene påvirker frivillig innsats og deltakelse i organisasjoner, de frivillige organisasjonenes økonomi, organisasjonenes former, organisasjonenes rolle som integrasjonsarena og demokratiske aktører, samt til forholdene mellom organisasjoner og offentlige myndigheter. Hvordan påvirker nye individualiserte kulturformer og subkulturer deltakelse i samfunnspolitiske aktiviteter generelt og i organiserte aktiviteter? I hvilken grad er tradisjonelle organisatoriske former tilpasset det individualiserte samfunnet? Hvordan endres det interne demokratiet i organisasjoner? Hvordan påvirker nye former for deltakelse og aktivisme organisasjonsdemokratiet og sosial kapital? Hvordan påvirker dette organisasjonenes rolle som samfunnsdemokratiske aktører? Hvilke institusjonelle mekanismer er iverksatt for å muliggjøre medlemmenes deltakelse i politikkdannelsen? Hvilken rolle spiller organisasjonene? I hvilken grad er norske frivillige organisasjoner involvert på den globale planen? Hvordan påvirker globale og transnasjonale nettverker norske frivillige organisasjoner? Johns Hopkins -prosjektet har bidratt til en kartlegging av frivillige sektorens sammensetning, omfanget av frivillig arbeid, antall medlemmer og økonomi i ulike deler av frivillig sektor. Det er viktig å oppdatere kunnskap om nøkkeltall, samt å skaffe data på lokale organisasjoner slik at frivillige sektorens utvikling og strukturell endring over tid kan belyses. En annet viktig forskningsproblemstilling består i å undersøke hvilke utfordringer og muligheter for frivillige organisasjoner som blir skapt av generelle samfunnsendringer. Hvilke endringer kjennetegner måtene folks engasjement kommer til uttrykk på og hvordan tilpasser organisasjonene seg? Hvilke konsekvenser har teknologiske endringer som nettmedlemskap og SMS-aktivisme for frivillige organisasjoner, og hvilke organisatoriske innovasjoner har vært igangsatt? I hvilken grad og hvorfor profesjonaliseres frivillig sektor? Hvordan forholder profesjonelle ansatte seg til frivillige medlemmer, hvilke konflikter og synergieffekter innebærer profesjonalisering? Hvilke konsekvenser har profesjonaliseringen for de frivillige organisasjonenes samfunnsrolle og legitimitet, organisatoriske struktur og økonomi? I hvilken grad øker næringslivets samfunnsansvar og interesse for samarbeid med frivillig sektor og hvilke former tar dette samarbeidet? Hvordan endrer og påvirker nettverkssamfunnet relasjonene mellom sentrale og lokale ledd i nasjonale frivillige organisasjoner? Barne- og ungdomsorganisasjonene er oppfattet som «skoler i demokrati». I dette ligger en forventing om at organisasjonene skal drive sin virksomhet i tråd med formelle, demokratiske prinsipper, skal fostre aktiv deltakelse, og at organisasjonene skal være en kanal for politisk påvirkning. En generell nedgang i oppslutning i form av medlemskap, har imidlertid gjort seg gjeldende også blant barne- og ungdomsorganisasjonene. Likeledes har det skjedd en tilbakegang blant de meste samfunnsorienterte organisasjonene, og organisasjonsmiljøet er i dag dominert av kultur- og fritidsorganisasjoner. Disse endringene reiser en rekke spørsmål når det gjelder barns og ungdoms deltakelse i frivillige organisasjoner. Hvordan påvirker nye ungdomskulturer ungdommenes deltakelse i samfunnspolitiske aktiviteter generelt og i organiserte aktiviteter? I hvilken grad er tradisjonelle organisatoriske former tilpasset ungdommenes kultur? I hvilken grad er andre former enn den klassiske frivillige organisasjonen bedre tilpasset til ungdommenes politiske deltakelse? Hvordan fungerer det interne demokratiet i barne- ungdomsorganisasjoner? Hvordan påvirker nye former for deltakelse og aktivisme organisasjonsdemokratiet i barne- og ungdomsorganisasjoner? Hvilken rolle spiller barne- og ungdomsorganisasjoner som samfunnsdemokratiske aktører? Hvilke institusjonelle mekanismer er iverksatt for å muliggjøre ungdommenes deltakelse i 3

4 politikken? Stiftelsen er en sivil eierform som har fått liten oppmerksomhet i Norge. De siste årene har innslaget av pengeutdelende stiftelser økt, og interessen for denne eierformen har vært stigende over hele Europa. Hvordan benyttes stiftelsesformen både av offentlige og sivile aktører? Hvilke fortrinn og ulemper knytter seg til denne måten å organisere sivilt virke på? Frivillighetens - og frivillige organisasjoners historie i Norge er dårlig dokumentert. Det finns ingen historiske undersøkelser som tar for seg den frivillige sektoren i sin helhet fra tallet til i dag. Det vil være hensiktmessig å skrive den norske frivillighetshistorien for å kunne dokumentere de langsiktige trendene og utviklingstrekkene som kjennetegner sivilsamfunn i Norge. En slik historie vil også kunne belyse og forklare særtrekkene ved den norske frivillige sektoren, det som er en forutsetning for å forstå vår tids frivillige sektor. Finansiering og øvrige rammebetingelser Et viktig forskningsproblemstilling gjelder de frivillige organisasjonenes finansieringsgrunnlag. De fleste frivillige organisasjonene finansierer sine virksomheter med flere finansieringskilder, offentlig finansiering, frivillig innsats og private gaver, inntektsbringende tiltak, samt kommersielle ressurser. Hvordan er norske frivillige organisasjonene finansiert? Hvilke tiltak igangsetter de for å sikre sin finansielle selvstendighet? Hvordan påvirker ulike finansieringsordninger og -kilder organisasjonenes aktiviteter, struktur, virksomhet og frivillighetsbasis? I hvilken grad er den offentlige finansieringen tilpasset organisasjonenes aktiviteter, egenart og endringer? I hvilken grad bidrar private finansieringskilder til å finansiere frivillige organisasjoner og særlig hvilke rolle spiller legater, stiftelser, gaver og innsamlingsaksjoner? I hvilken grad kommersialiseres frivillige organisasjoner? Frivillige organisasjoner er også en viktig aktør i politikkdannelse og politikkimplementering. Termen governance dekker et bredt spekter av nye samarbeidsrelasjoner mellom sivile, offentlige og markedsbaserte aktører. I europeisk sammenheng er interessen for slike relasjoner stigende. I økende grad blir frivillige organisasjoner sett på som samarbeidspartnere for nasjonale og lokale myndigheter. Ideer om partnerskap og brukermedvirkning blir styrende for forståelsen av denne samhandlingen. Gjennom samarbeidsavtaler blir sivile trukket inn som samarbeidspartnere for myndighetene. Hva slags nye organisasjons- og samhandlingsformer oppstår? På hvilke måter deltar medborgere i politikkdannelse? I hvilken grad fører disse utviklingene til samfunnsdemokratisering? Hvordan og innenfor hvilke institusjonelle rammer samhandler frivillige organisasjoner med offentlige myndigheter (lokalt og nasjonalt) og med hvilke resultater og effekter? Governance-tilnærmingen rommer også spørsmålet om hvilke virkemidler offentlige myndigheter tar i bruk overfor sivile aktører. Staten og lokale myndigheter er de frivillige organisasjonenes største enkeltfinansierer. Felles for offentlige tildelinger er at de skaper insentivvirkninger som påvirker måtene organisasjonene fungerer på. Hvilke styringsvirkemidler tar myndighetene i bruk på det sivile feltet? Hvilke målsettinger ligger bak, og hvilke virkninger har virkemidler for måtene organisasjonene fungerer på? I 1997/98 gjennomførte Institutt for samfunnsforskning den norske delen av den såkalte Johns Hopkins-undersøkelsen, som er en bred kartlegging av sivil (nonprofit) sektor. ISF har også hatt ansvar for oppbygning av en database over virksomheten i lokale idrettslag. 4

5 Sammenlikninger av sivilsamfunnets form og innhold mellom Norge og andre land, i samarbeid med europeiske forskningsnettverk, er en forutsetning for å belyse norske særtrekk og for å øke vår forståelse av endringsprosesser som kjennetegner det sivile feltet på makronivå og når det gjelder sektorøkonomi. Sammenliknende studier må utvikles for å oppnå en bedre forståelse av den norske eller nordiske modellen som kjennetegner frivillig organisering. I hvilken grad kan vi identifisere en norsk eller nordisk modell? I hvilken grad er den norske modellen preget av de samme utviklingstrendene som karakteriserer andre land? I tillegg er det behov for å oppdatere grunnlegende tall, både på makro- og lokalt nivå, når det gelder den frivillige sektorens økonomi, størrelse, medlemskap, sysselsetting, aktiv og passiv deltakelse, osv., for å kunne belyse endringene over tid. En undersøkelse av et representativt utvalg av lokale organisasjoner sammen med en undersøkelse av frivillig innsats i et representativt utvalg av befolkningen vil kunne sikre både oppdaterte tall, gi mulighet til å analysere endringer over tid, samt å gi datagrunnlag for flere forskningsprosjekter. Slike undersøkelser vil også kunne sikre datagrunnlag for politiske beslutningsprosesser ved for eksempel å danne tallmaterialet for beregning av Mva-kompensasjon til frivillige organisasjoner. Utsiktene til at SSB utvikler et satellitt-regnskapssystem over frivillig sektor i en nær fremtid, som en følge av FN anbefaling fra 2002, vil skape nye forskningsbehov. Selv om SSB vil bli ansvarlig for en slik utvikling, vil kompetansen sitte hovedsakelig hos forskerne som har vært involvert i Johns Hopkins-prosjektet. I tillegg i denne oppbyggingsfasen vil det være nødvendig å sikre reliabiliteten av systemet ved å sammenlikne resultater med surveydata. Arbeidsplan Arbeidsplanen for perioden består av følgende prosjekter: Prosjekt 1. Lokallag i Norge - Data innsamling Som et ledd i den første Hopkinsundersøkelsen som ISF og LOS-senteret (senere Rokkansenteret) samarbeidet om, ble det gjennomført en kartlegging av lokallag i Hordaland i Dette fylket var et naturlig valg siden tilsvarende undersøkelser ble gjennomført i 1980 og 1990, og dette gav muligheter til å analysere endringer i organisasjonssamfunnet. Det har i den seinere tid blitt økt fokus på økonomien i frivillige organisasjoner, bl.a. pga. frivillighetsmeldingen, momskompensasjon og fordeling av spillemidler. Det har blitt reist mange viktige spørsmål fra politikere, departementer og organisasjoner som det hadde vært enklere å besvare om vi hadde hatt et nasjonalt utvalg av lokallag. Det er derfor ønskelig å gjennomføre en ny kartlegging av lokallag i alle kommuner i Hordaland, for å beholde mulighetene til å analysere endringer. I tillegg ønsker vi å trekke et tilfeldig stratifisert utvalg av kommuner som også kartlegges. I 1980 ble det i tillegg til Hordaland også gjennomført kartlegging i to andre fylker. Nå ønsker vi imidlertid å kunne uttale oss sikrere om på hvilke måter Hordaland evt. skiller seg fra et nasjonalt utvalg. Det vil gå flere år før frivillighetsregisteret vil være fylt opp med nok organisasjoner til at det kan danne grunnlaget for å trekke et utvalg. Det vil også være usikkert om lokallag av alle størrelser og typer kommer til å registrere seg i praksis. En kartlegging av alle lokallag i et utvalg kommuner vil dermed uansett være nødvendig. KOSTRA viser at norske kommuner gir støtte til lag og foreninger. De fleste kommuner har dermed adresser til en stor del av lokallagene. Hvor dekkende den oversikten 5

6 er, kommer an på hvor attraktive støtteordninger som finnes i de enkelte kommuner. Store nasjonale organisasjoner vil også i mange tilfeller ha oversikt over sine lokallag på kommunenivå, og kan også være nyttige kilder. I tillegg må det brukes nøkkelinformanter som har oversikt over lag og foreninger som verken er tilknyttet nasjonalledd eller søker kommunal støtte, f.eks. fra kommuneadministrasjonen, frivillighetssentraler eller nøkkelposisjoner i frivillig sektor. En del av spørreskjemaet fra 1998 bør videreføres. I tillegg kan det være ønskelig å kartlegge økonomien mer detaljert enn det ble gjort den gangen. Dataene innsamlet i dette prosjektet vil kunne benyttes for å belyse alle tre hovedtemaer: deltakelse, endringsprosesser, finansierings ordninger og rammevilkår. Prosjekt 2. Spørreundersøkelse om frivillig innsats Som et ledd i Hopkinsundersøkelsen ble det også gjennomført en postal spørreundersøkelse til et nasjonalt representativ utvalg av befolkningen år i 1998 om frivillig arbeid, medlemskap, økonomiske bidrag, samt relaterte holdninger og verdier og motivasjon. Det har vært stor interesse for disse analysene i ettertid. Kartleggingen av frivillig arbeid som ble gjennomført i 2004 har også vakt mye oppmerksomhet i media, organisasjoner og har bl.a. blitt brukt i frivillighetsmeldingen. Nå reises det imidlertid spørsmål om hvorfor det ikke foreligger nyere tall. Her trengs det en oppdatering, og en mulighet for å analysere endringer i holdninger og verdier siden For å sikre en høy svarprosent, ville det være ønskelig å gjennomføre undersøkelsen pr telefon. Dette vil imidlertid bety at antall spørsmål må reduseres for å holde kostnadene nede. Dette materialet bør også kunne danne grunnlaget for en bok. Dataene innsamlet i dette prosjektet vil kunne benyttes for å belyse alle tre hovedtemaer: deltakelse, endringsprosesser, finansierings ordninger og rammevilkår. Prosjekt 3. Styringsvirkemidler: insentiver og virkninger på frivillige organisasjoner Bak en offentlig støtte til frivillige aktiviteter må en kunne forvente å finne en hensikt eller en grunn, uttrykt som det organisasjonene skal bidra til å realisere gjennom den støtten de får. Det kan for eksempel dreie seg om at de skal formidle velferds- eller kulturtjenester gjennom en krisetelefon, et teater, et symfoniorkester, en festival eller at de skal fungere som læresteder ved å formidle demokratiidealer, eller de skal samle gamle eller unge til meningsfulle aktiviteter. Myndighetenes hensikter overfor frivillige organisasjoner følges gjerne av økonomisk støtte. Det finnes et stort spekter av måter myndighetene kan yte støtte på, og en hovedhensikt med dette prosjektet vil være å synliggjøre mangfoldet av offentlige støtteordninger overfor frivillig sektor samt til å studere deres virkninger på frivillige organisasjoner. Hensikten med dette prosjektet er dermed tredelt. Prosjektet vil undersøke hvilke mål politikere og forvaltning har med økonomisk støtte til frivillige organisasjoner. Prosjektet vil videre sette søkelyset på de vilkårene som følger slik støtte. Vilkårene det dreier seg om er det en kan kalle støtteregimer, utformet som budsjettposter, lovbestemmelser med mer som er rettet inn mot frivillig sektor. Støtteregimer inneholder virkemidler som dreier seg om konkrete vilkår, eller betingelser som følger økonomisk støtte. Prosjektet vil også belyse hvilke insitamenter og virkninger har disse ulike virkemidler på frivillige organisasjoners virke. Offentlige støtteregimer og deres virkemidler finner en på nasjonalt nivå, knyttet til departementenes sektorpolitikk. En finner dem også på kommunalt nivå, også her knyttet til 6

7 ønsker om å stimulere ulike typer frivillige aktiviteter. Prosjektet vil fokusere på nasjonale styringsvirkemidler. Hva slags støtteregimer overfor frivillige aktiviteter finner vi på nasjonalt nivå? Hva er begrunnelsene for å gi organisasjonene støtte, hvordan er ordningene utformet? Hvordan påvirker disse virkemidler organisasjonenes oppførsel? Dette prosjektet vil belyse hovedtemaer: finansierings ordninger og rammevilkår. Prosjekt 4. Nettverkssamfunn og frivillige organisasjoner Nyere sosiale teorier framhever at moderne, vestlige samfunn nå er inne i en overgangsfase. Fra å være regulert gjennom hierarkiske strukturer, fra statsnivå og nedover, foregår det nå en overgang til mer horisontale styrings- og koordineringsformer. Nettverkssamfunnet brukes ofte som metafor på en utvikling der overordnede autoriteter ser ut til å miste sin normative kraft, og andre former for flat samordning erstatter top-down byråkratiske strukturer. Ideer om partnerskap reflekterer nye måter å samordne offentlig og privat virke. Denne overgangen kan betegnes som en overgang fra vertikal til horisontal koordinering. Disse tilnærmingene er i tråd med andre analyser i litteraturen som peker på endringer i organisasjoner som i økende grad benytter den nettverksbaserte formen for organisering, og i samfunnet for øvrig. For noen teoretikere er nettverk blitt den meste effektive formen for organisering på grunn av nettverkenes fleksibilitet og at ny kommunikasjonsteknologi gjør det mulig å overkomme begrensingen ved tradisjonelle sosiale nettverk. De nye nettverksbaserte, fleksible og interaktive kommunikasjonsformene har også en effekt på borgernes deltakelse i politikk og i frivillige organisasjoner. Utviklingen av nettverkssamfunnet vil muligens påvirke frivillige organisasjoner på flere måter. For det første vil en slik utvikling påvirke frivillig innsats ved at nye former for mobilisering og koordinering av frivillig innsats oppstår, samt på grunn av at frivillige vil være konfrontert med flere muligheter for selvorganisering og kollektive aksjoner. For det andre vil det også berøre organisasjonenes former ved at nettverk som koordineringsform blir viktigere. For det tredje reiser det spørsmålet om hvordan nettverk kan forenes med de grunnleggende prinsippene for organisasjonsdemokrati som kjennetegner norske frivillige organisasjoner. For det fjerde vil nettverkskoordinering påvirke frivillige organisasjoners samarbeidsformer både med andre sivile aktører og med offentlige myndigheter. Dette prosjektet vil belyse hovedtemaer: deltakelse og endringsprosesser og tar sikte på å undersøke empirisk nettverkssamfunnets betydning for frivillige organisasjoner når det gjelder sosial deltakelse, sivilt engasjement og sosiale felleskaper, organiseringsformer, og organisasjonenes politisk og demokratisk rolle. Prosjekt 5. Ungdom og frivillighet Vi har de siste årene sett en markant svekkelse av ungdoms organisasjonstilknytning. Det gjennomsnittlige antallet medlemskap for aldersgruppen 16 til 24 år har sunket fra 1,38 til 0,97 fra 1980 til 2004 (Levekårsundersøkelsene), og nedgangen er enda tydeligere når vi ser på aktive medlemskap. I tillegg forholder ungdom seg til organisasjonslivet på en helt annen måte enn eldre generasjoner, og snur i økende grad ryggen til den tradisjonelle, demokratisk oppbygde organisasjonsmodellen. Tids- og saksavgrenset frivillig arbeid fremstår som mer attraktivt enn medlemsdeltakelse innenfor demokratisk oppbygde organisasjoner. Det legges mindre vekt på formell tilknytning, demokrati og lojalitet til bestemte organisasjoner, og mer vekt på selve aktiviteten. I dette prosjektet ønsker vi å se nærmere på ungdoms engasjement innenfor frivillig sektor hvordan dette skiller seg fra det som er tilfelle for eldre aldersgrupper og hvordan det har endret seg over tid. Hvordan forholder ungdom seg til 7

8 frivillig organisering sammenliknet med eldre generasjoner? Er de kjennetegnene som vi nå ser for ungdoms deltakelse innenfor sektoren uttrykk for et livsfase- eller et generasjonsfenomen? Og hvor viktig er organisasjonslivet sammenliknet med andre institusjoner (skole, media, familie, ungdomsråd o.l.) for den politiske sosialiseringen av ungdom? Dette prosjektet vil i særlig grad benytte data fra spørreundersøkelsen om frivillig innsats, men også relevante data fra undersøkelsen om Lokallag i Norge. I tillegg vil det muligens kunne dra nytte av et planlagt ECRP-prosjekt (European Collaborative Research Project) om Contemporary Perspectives on Political Socialization. Prosjektet vil særlig være relevant innenfor hovedtemaene perspektiver på deltakelse og endringsprosesser i frivillig sektor. Prosjekt 6. Det lokale organisasjonssamfunnet Dette prosjektet vil ta utgangspunkt i den omfattende kunnskapen vi alt har om det lokale organisasjonssamfunnet og gå i dybden på de utviklingstrekk vi ser etter århundreskiftet. Det handler om organisasjonssamfunnets rolle for sosial integrasjon og demokrati. På 1990-tallet gjennomgikk organisasjonssamfunnet nokså dyptgripende endringer. Vi får en økt todeling av organisasjonssamfunnet (at det sentrale og det lokale nivået skiller lag); vi ser at organisasjonssamfunnet blir stadig mindre samfunnsrettet og i økende grad rettet mot den enkelte (individet), og vi ser at stadig færre organisasjoner er konfliktorienterte og har intensjoner om å endre grunnleggende samfunnsforhold og maktstrukturer. I økende grad blir organisasjonssamfunnet konsensusorientert og apolitisk i karakter. Foresetter denne utviklingen, og tar den eventuelt nye retninger? Eller ser vi vekst i helt nye typer lag og møteplasser, og kanskje til og med en bevegelse tilbake mot et mer politisk organisasjonssamfunn? Det er viktig å understreke at for å forstå frivillighet trenger vi omfattende informasjon om rammene innsatsen foregår innenfor og hvordan disse eventuelt endrer seg. Nevnes bør også at de norske dataene om lokal frivillighet er unike i verdenssammenheng. Ingen andre har en slik tidsdimensjon i sine data, og en ny undersøkelse vil bare gjøre disse dataene enda mer unike for analyse av frivillighetens rolle i samfunnet. Dette prosjektet vil dermed i særlig grad benytte data fra undersøkelsen om Lokallag i Norge og den tidsserien som denne bygger på, men vil også benytte relevante data fra spørreundersøkelsen om frivillig innsats. Prosjektet vil særlig være relevant innenfor hovedtemaene perspektiver på deltakelse og endringsprosesser i frivillig sektor. Prosjekt 7. Endringer i frivillig sektor : frivillig innsats, medlemskap, struktur, økonomi, sosial kapital og motiver for frivillig engasjement Oppdatering av grunnleggende tall, både på makro- og lokalt nivå, som vil bli gjennomført i prosjekt 1. og prosjekt 2. vil kunne danne grunnlaget for et forskningsprosjekt som vil analysere endringer i den frivillige sektoren i perioden når det gelder den frivillige sektorens økonomi, størrelse, medlemskap, sysselsetting, aktiv og passiv deltakelse, motiver for frivillig engasjement, sosial kapital, osv. Dette prosjektet vil også kunne bidra til å belyse i hvilken grad sosial kapital i Norge har blitt redusert i de siste årene. Begrepet sosial kapital er et omstridt begrep, noe som fører til at det ikke finnes enighet i litteraturen om verken forholdet mellom kilder og effekter av sosial kapital, om overgang fra individ til makronivå, om retningen som preger årsakssammenhengen mellom sosial kapital på individnivå og på felleskapsnivå, eller om hvordan sosial kapital skal måles. I dette prosjektet skal vi benyttes Putnams (1993:35) 8

9 definisjon av sosial kapital som karakteristika ved den sosiale organisasjonen som nettverk, normer og tillit, som gjør lettere samvirke for gjensidig gevinst. I frivillig innsats data fra 1998 og 2008 vil det finnes muligheter for å operasjonalisere disse tre dimensjonene av sosial kapital: sosiale nettverk (spørsmål relatert til familie og nettverk, og naborelasjoner), sivil engasjement (spørsmål relatert til deltakelse i frivillige organisasjoner) og tillit (spørsmål om holdninger og verdier). Dette prosjektet vil belyse alle tre hovedtemaer: deltakelse, endringsprosesser, finansierings ordninger og rammevilkår. Prosjekt 8. Inkluderingsperspektiv på frivillige organisasjoner Frivillige organisasjoner blir stadig ofte fremhevet som et egnet område for integrasjon og sosial inkludering. Deltakelse i frivillige organisasjoner gir ikke bare rom for ferdigheter, men også vennskap, felles opplevelser, identitet og tilhørighet. Integrasjonen er likevel preget av et paradoks. Ethvert kollektivt vi krever en grense mot de andre. Jo sterkere samhold, jo vanskeligere blir det å inkludere de som er annerledes. Dette prosjektet vil undersøke i hvilken grad frivillige organisasjoner er inkluderende for grupper som skiller seg ut av økonomiske, etniske og kulturelle, aldersmessige, eller kjønnsmessige grunner. Både individs og organisasjonsdata vil bli benyttet for å undersøke problemstillingen. 9