Prosjektsammendrag: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

Transkript

1 Prosjektsammendrag: Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Prosjekt 1. Lokallag i Norge - Data innsamling Som et ledd i den første Hopkinsundersøkelsen som ISF og LOS-senteret (senere Rokkansenteret) samarbeidet om, ble det gjennomført en kartlegging av lokallag i Hordaland i Dette fylket var et naturlig valg siden tilsvarende undersøkelser ble gjennomført i 1980 og 1990, og dette gav muligheter til å analysere endringer i organisasjonssamfunnet. Det har i den seinere tid blitt økt fokus på økonomien i frivillige organisasjoner, bl.a. pga. frivillighetsmeldingen, momskompensasjon og fordeling av spillemidler. Det har blitt reist mange viktige spørsmål fra politikere, departementer og organisasjoner som det hadde vært enklere å besvare om vi hadde hatt et nasjonalt utvalg av lokallag. Det er derfor ønskelig å gjennomføre en ny kartlegging av lokallag i alle kommuner i Hordaland, for å beholde mulighetene til å analysere endringer. I tillegg ønsker vi å trekke et tilfeldig stratifisert utvalg av kommuner som også kartlegges. I 1980 ble det i tillegg til Hordaland også gjennomført kartlegging i to andre fylker. Nå ønsker vi imidlertid å kunne uttale oss sikrere om på hvilke måter Hordaland evt. skiller seg fra et nasjonalt utvalg. Det vil gå flere år før frivillighetsregisteret vil være fylt opp med nok organisasjoner til at det kan danne grunnlaget for å trekke et utvalg. Det vil også være usikkert om lokallag av alle størrelser og typer kommer til å registrere seg i praksis. En kartlegging av alle lokallag i et utvalg kommuner vil dermed uansett være nødvendig. KOSTRA viser at norske kommuner gir støtte til lag og foreninger. De fleste kommuner har dermed adresser til en stor del av lokallagene. Hvor dekkende den oversikten er, kommer an på hvor attraktive støtteordninger som finnes i de enkelte kommuner. Store nasjonale organisasjoner vil også i mange tilfeller ha oversikt over sine lokallag på kommunenivå, og kan også være nyttige kilder. I tillegg må det brukes nøkkelinformanter som har oversikt over lag og foreninger som verken er tilknyttet nasjonalledd eller søker kommunal støtte, f.eks. fra kommuneadministrasjonen, frivillighetssentraler eller nøkkelposisjoner i frivillig sektor. En del av spørreskjemaet fra 1998 bør videreføres. I tillegg kan det være ønskelig å kartlegge økonomien mer detaljert enn det ble gjort den gangen. Dataene innsamlet i dette prosjektet vil kunne benyttes for å belyse alle tre hovedtemaer: deltakelse, endringsprosesser, finansierings ordninger og rammevilkår. I tillegg vil spørsmål knyttet til helse og frivillighet samt opplæringsvirksomhet og organisasjonenes forhold til skole bli integrert i undersøkelsen. Prosjektsvarighet: 09/ /2009 Prosjektsleder: Karl Henrik Sivesind Medarbeidere: Jill Loga, Dag Arne Christensen, Sunniva Lundin Prosjekt 2. Spørreundersøkelse om frivillig innsats Som et ledd i Hopkinsundersøkelsen ble det også gjennomført en postal spørreundersøkelse til et nasjonalt representativ utvalg av befolkningen år i 1998 om frivillig arbeid, medlemskap, økonomiske bidrag, samt relaterte holdninger og verdier og motivasjon. Det har

2 vært stor interesse for disse analysene i ettertid. Kartleggingen av frivillig arbeid som ble gjennomført i 2004 har også vakt mye oppmerksomhet i media, organisasjoner og har bl.a. blitt brukt i frivillighetsmeldingen. Nå reises det imidlertid spørsmål om hvorfor det ikke foreligger nyere tall. Her trengs det en oppdatering, og en mulighet for å analysere endringer i holdninger og verdier siden For å sikre en høy svarprosent, ville det være ønskelig å gjennomføre undersøkelsen pr telefon. Dette vil imidlertid bety at antall spørsmål må reduseres for å holde kostnadene nede. Dette materialet bør også kunne danne grunnlaget for en bok. Dataene innsamlet i dette prosjektet vil kunne benyttes for å belyse alle tre hovedtemaer: deltakelse, endringsprosesser, finansierings ordninger og rammevilkår. I tillegg vil spørsmål knyttet til helse og frivillighet samt opplæringsvirksomhet og organisasjonenes forhold til skole bli integrert i undersøkelsen. Prosjektsvarighet: 09/ /2009 Prosjektsleder: Karl Henrik Sivesind Medarbeidere: Jacob Aars Prosjekt 3. Styringsvirkemidler: insentiver og virkninger på frivillige organisasjoner Bak en offentlig støtte til frivillige aktiviteter må en kunne forvente å finne en hensikt eller en grunn, uttrykt som det organisasjonene skal bidra til å realisere gjennom den støtten de får. Det kan for eksempel dreie seg om at de skal formidle velferds- eller kulturtjenester gjennom en krisetelefon, et teater, et symfoniorkester, en festival eller at de skal fungere som læresteder ved å formidle demokratiidealer, eller de skal samle gamle eller unge til meningsfulle aktiviteter. Myndighetenes hensikter overfor frivillige organisasjoner følges gjerne av økonomisk støtte. Det finnes et stort spekter av måter myndighetene kan yte støtte på, og en hovedhensikt med dette prosjektet vil være å synliggjøre mangfoldet av offentlige støtteordninger overfor frivillig sektor samt til å studere deres virkninger på frivillige organisasjoner. Hensikten med dette prosjektet er dermed tredelt. Prosjektet vil undersøke hvilke mål politikere og forvaltning har med økonomisk støtte til frivillige organisasjoner. Prosjektet vil videre sette søkelyset på de vilkårene som følger slik støtte. Vilkårene det dreier seg om er det en kan kalle støtteregimer, utformet som budsjettposter, lovbestemmelser med mer som er rettet inn mot frivillig sektor. Støtteregimer inneholder virkemidler som dreier seg om konkrete vilkår, eller betingelser som følger økonomisk støtte. Prosjektet vil også belyse hvilke insitamenter og virkninger har disse ulike virkemidler på frivillige organisasjoners virke. Offentlige støtteregimer og deres virkemidler finner en på nasjonalt nivå, knyttet til departementenes sektorpolitikk. En finner dem også på kommunalt nivå, også her knyttet til ønsker om å stimulere ulike typer frivillige aktiviteter. Prosjektet vil fokusere på nasjonale styringsvirkemidler. Hva slags støtteregimer overfor frivillige aktiviteter finner vi på nasjonalt nivå? Hva er begrunnelsene for å gi organisasjonene støtte, hvordan er ordningene utformet? Hvordan påvirker disse virkemidler organisasjonenes oppførsel? Dette prosjektet vil belyse hovedtemaer: finansierings ordninger og rammevilkår. Prosjektsvarighet: 09/ /2010 Prosjektsleder: Håkon Lorentzen

3 Prosjekt 4. Nettverkssamfunn og frivillige organisasjoner Nyere sosiale teorier framhever at moderne, vestlige samfunn nå er inne i en overgangsfase. Fra å være regulert gjennom hierarkiske strukturer, fra statsnivå og nedover, foregår det nå en overgang til mer horisontale styrings- og koordineringsformer. Nettverkssamfunnet brukes ofte som metafor på en utvikling der overordnede autoriteter ser ut til å miste sin normative kraft, og andre former for flat samordning erstatter top-down byråkratiske strukturer. Ideer om partnerskap reflekterer nye måter å samordne offentlig og privat virke. Denne overgangen kan betegnes som en overgang fra vertikal til horisontal koordinering. Disse tilnærmingene er i tråd med andre analyser i litteraturen som peker på endringer i organisasjoner som i økende grad benytter den nettverksbaserte formen for organisering, og i samfunnet for øvrig. For noen teoretikere er nettverk blitt den meste effektive formen for organisering på grunn av nettverkenes fleksibilitet og at ny kommunikasjonsteknologi gjør det mulig å overkomme begrensingen ved tradisjonelle sosiale nettverk. De nye nettverksbaserte, fleksible og interaktive kommunikasjonsformene har også en effekt på borgernes deltakelse i politikk og i frivillige organisasjoner. Utviklingen av nettverkssamfunnet vil muligens påvirke frivillige organisasjoner på flere måter. For det første vil en slik utvikling påvirke frivillig innsats ved at nye former for mobilisering og koordinering av frivillig innsats oppstår, samt på grunn av at frivillige vil være konfrontert med flere muligheter for selvorganisering og kollektive aksjoner. For det andre vil det også berøre organisasjonenes former ved at nettverk som koordineringsform blir viktigere. For det tredje reiser det spørsmålet om hvordan nettverk kan forenes med de grunnleggende prinsippene for organisasjonsdemokrati som kjennetegner norske frivillige organisasjoner. For det fjerde vil nettverkskoordinering påvirke frivillige organisasjoners samarbeidsformer både med andre sivile aktører og med offentlige myndigheter. Dette prosjektet vil belyse hovedtemaer: deltakelse og endringsprosesser og tar sikte på å undersøke empirisk nettverkssamfunnets betydning for frivillige organisasjoner når det gjelder sosial deltakelse, sivilt engasjement og sosiale felleskaper, organiseringsformer, og organisasjonenes politisk og demokratisk rolle. Prosjektsvarighet: 07/ /2010 Prosjektsleder: Bernard Enjolras Medarbeidere: Kari Steen Jonhsen Prosjekt 5. Ungdom og frivillighet Vi har de siste årene sett en markant svekkelse av ungdoms organisasjonstilknytning. Det gjennomsnittlige antallet medlemskap for aldersgruppen 16 til 24 år har sunket fra 1,38 til 0,97 fra 1980 til 2004 (Levekårsundersøkelsene), og nedgangen er enda tydeligere når vi ser på aktive medlemskap. I tillegg forholder ungdom seg til organisasjonslivet på en helt annen måte enn eldre generasjoner, og snur i økende grad ryggen til den tradisjonelle, demokratisk oppbygde organisasjonsmodellen. Tids- og saksavgrenset frivillig arbeid fremstår som mer attraktivt enn medlemsdeltakelse innenfor demokratisk oppbygde organisasjoner. Det legges mindre vekt på formell tilknytning, demokrati og lojalitet til bestemte organisasjoner, og mer vekt på selve aktiviteten. I dette prosjektet ønsker vi å se nærmere på ungdoms engasjement innenfor frivillig sektor hvordan dette skiller seg fra det som er tilfelle for eldre aldersgrupper og hvordan det har endret seg over tid. Hvordan forholder ungdom seg til

4 frivillig organisering sammenliknet med eldre generasjoner? Er de kjennetegnene som vi nå ser for ungdoms deltakelse innenfor sektoren uttrykk for et livsfase- eller et generasjonsfenomen? Og hvor viktig er organisasjonslivet sammenliknet med andre institusjoner (skole, media, familie, ungdomsråd o.l.) for den politiske sosialiseringen av ungdom? Dette prosjektet vil i særlig grad benytte data fra spørreundersøkelsen om frivillig innsats, men også relevante data fra undersøkelsen om Lokallag i Norge. Prosjektet vil særlig være relevant innenfor hovedtemaene perspektiver på deltakelse og endringsprosesser i frivillig sektor. Prosjektsvarighet: 09/ /2010 Prosjektsleder: Kristin Strømsnes Medarbeidere: Dag Wollebæk, Jacob Aars Prosjekt 6. Det lokale organisasjonssamfunnet Dette prosjektet vil ta utgangspunkt i den omfattende kunnskapen vi alt har om det lokale organisasjonssamfunnet og gå i dybden på de utviklingstrekk vi ser etter århundreskiftet. Det handler om organisasjonssamfunnets rolle for sosial integrasjon og demokrati. På 1990-tallet gjennomgikk organisasjonssamfunnet nokså dyptgripende endringer. Vi får en økt todeling av organisasjonssamfunnet (at det sentrale og det lokale nivået skiller lag); vi ser at organisasjonssamfunnet blir stadig mindre samfunnsrettet og i økende grad rettet mot den enkelte (individet), og vi ser at stadig færre organisasjoner er konfliktorienterte og har intensjoner om å endre grunnleggende samfunnsforhold og maktstrukturer. I økende grad blir organisasjonssamfunnet konsensusorientert og apolitisk i karakter. Foresetter denne utviklingen, og tar den eventuelt nye retninger? Eller ser vi vekst i helt nye typer lag og møteplasser, og kanskje til og med en bevegelse tilbake mot et mer politisk organisasjonssamfunn? Det er viktig å understreke at for å forstå frivillighet trenger vi omfattende informasjon om rammene innsatsen foregår innenfor og hvordan disse eventuelt endrer seg. Nevnes bør også at de norske dataene om lokal frivillighet er unike i verdenssammenheng. Ingen andre har en slik tidsdimensjon i sine data, og en ny undersøkelse vil bare gjøre disse dataene enda mer unike for analyse av frivillighetens rolle i samfunnet. Dette prosjektet vil dermed i særlig grad benytte data fra undersøkelsen om Lokallag i Norge og den tidsserien som denne bygger på, men vil også benytte relevante data fra spørreundersøkelsen om frivillig innsats. Prosjektet vil særlig være relevant innenfor hovedtemaene perspektiver på deltakelse og endringsprosesser i frivillig sektor. Prosjektsvarighet: 09/ /2010 Prosjektsleder: Kristin Stømsnes Medarbeidere: Dag Wollebæk, Dag Arne Christensen Prosjekt 7. Endringer i frivillig sektor : frivillig innsats, medlemskap, struktur, økonomi, sosial kapital og motiver for frivillig engasjement Oppdatering av grunnleggende tall, både på makro- og lokalt nivå, som vil bli gjennomført i prosjekt 1. og prosjekt 2. vil kunne danne grunnlaget for et forskningsprosjekt som vil analysere endringer i den frivillige sektoren i perioden når det gelder den frivillige sektorens økonomi, størrelse, medlemskap, sysselsetting, aktiv og passiv deltakelse, motiver for frivillig engasjement, sosial kapital, osv.

5 Dette prosjektet vil også kunne bidra til å belyse i hvilken grad sosial kapital i Norge har blitt redusert i de siste årene. Begrepet sosial kapital er et omstridt begrep, noe som fører til at det ikke finnes enighet i litteraturen om verken forholdet mellom kilder og effekter av sosial kapital, om overgang fra individ til makronivå, om retningen som preger årsakssammenhengen mellom sosial kapital på individnivå og på felleskapsnivå, eller om hvordan sosial kapital skal måles. I dette prosjektet skal vi benyttes Putnams (1993:35) definisjon av sosial kapital som karakteristika ved den sosiale organisasjonen som nettverk, normer og tillit, som gjør lettere samvirke for gjensidig gevinst. I frivillig innsats data fra 1998 og 2008 vil det finnes muligheter for å operasjonalisere disse tre dimensjonene av sosial kapital: sosiale nettverk (spørsmål relatert til familie og nettverk, og naborelasjoner), sivil engasjement (spørsmål relatert til deltakelse i frivillige organisasjoner) og tillit (spørsmål om holdninger og verdier). Dette prosjektet vil belyse alle tre hovedtemaer: deltakelse, endringsprosesser, finansierings ordninger og rammevilkår. Prosjektsvarighet: 01/ /2010 Prosjektsleder: Karl Henrik Sivesind, Kristin Strømsnes Medarbeidere: Dag Wollebæk Prosjekt 8. Inkluderingsperspektiv på frivillige organisasjoner Frivillige organisasjoner blir stadig ofte fremhevet som et egnet område for integrasjon og sosial inkludering. Deltakelse i frivillige organisasjoner gir ikke bare rom for ferdigheter, men også vennskap, felles opplevelser, identitet og tilhørighet. Integrasjonen er likevel preget av et paradoks. Ethvert kollektivt vi krever en grense mot de andre. Jo sterkere samhold, jo vanskeligere blir det å inkludere de som er annerledes. Dette prosjektet vil undersøke i hvilken grad frivillige organisasjoner er inkluderende for grupper som skiller seg ut av økonomiske, etniske og kulturelle, aldersmessige, eller kjønnsmessige grunner. Både individs og organisasjonsdata vil bli benyttet for å undersøke problemstillingen. Prosjektsvarighet: 01/ /2010 Prosjektsleder: Karl Henrik Sivesind, Kristin Strømsnes Prosjekt 10. Senterets administrasjon og formidlingsoppgaver Senteret vil innebære administrative oppgaver knyttet til regnskapsføring og aktivitetsrapportering. Senteret vil også utvikle en formidlingsstrategi som vil bestå av fire hovedmidler: en nettside, en rapportserie, en seminarserie, og en konferanseserie rettet mot brukerne. Nettside Senterets nettside vil være senterets ansikt utad. Her vil senterets formål, organisering, ledelsesstruktur, forskningsprogrammet, samarbeidspartner, bemanning, prosjekter, elektroniske rapporter, aktualitet, formidlingsaktiviteter, hovedfunn og viktige linker bli tilgjengelige for publikum, organisasjonene og media på en funksjonell måte. I tillegg vil nettsiden innebære en tilgang til et intranett åpent for samarbeidspartnere, som vil bidra til å lette både kommunikasjon og samarbeid mellom partnere. ISF vil utvikle og opprettholde denne nettsiden.

6 Kunnskapsbank Nettsiden vil gi tilgang til en kunnskapsbank hvor (ved blant annen hjelp av hyperlinker til andre institusjoner og biblioteker) tilgjengelige ressurser og kunnskaper relatert til sivilsamfunn og frivillig sektor vil være indeksert og aksessible. Rapportserie Senteret vil publisere en egen rapportserie med egen logo hvor resultater fra prosjekter vil bli publisert på en lesevennlig måte. Dette vil bidra til en klar identifisering av senterets image og til formidling av forskningsresultater. Rapportene vil bli gjort tilgjengelige gratis i elektronisk form på internett, og i trykket form mot betaling. I tillegg til egen rapportserie vil senteret sørge for at forskerne deltar aktivt i den faglig debatten ved å publisere tidskriftsartikler, bøker, og ved å delta i nasjonale og internasjonale vitenskapelige konferanser. Senteret vil også sørge for at forskningsresultater blir formidlet til et bredt publikum ved å publisere populærvitenskapelige bidrag i media og ved å delta på ikke-vitenskapelige konferanser. Prosjektsvarighet: 09/ /2010 Prosjektsleder: Bernard Enjolras Medarbeidere: Luisa Klaveness Prosjekt 11: Seminarer og konferanser Seminarer Senteret vil organisere et forskningsseminar åpent for forskerne knyttet til senteret, hvor prosjektene og forskningsresultater vil bli lagt frem og diskutert. Minst ett seminar per semester vil bli organisert. I januar 2009 vil forskerne knyttet til sentret møtes i et to dagers seminar. Konferanser Senteret vil i samarbeid med referansegruppen organisere en forskningskonferanse annet hvert år, åpent for et bredt publikum og rettet først og fremst mot brukere, det vil si mot de frivillige organisasjonene og offentlige myndigheter. En brukerkonferanse vil bli organisert i løpet av Prosjektsvarighet: 01/ /2010 Prosjektsleder: Bernard Enjolras Medarbeidere: Luisa Klaveness Prosjekt 12: Kunnskapsstatus - integrering De nordiske landene betegnes gjerne som organisasjonssamfunn, og den frivillige aktiviteten er i internasjonal sammenheng høy. Det er også en utbredt forestilling at deltakelse i organisasjonslivet kan spille en viktig rolle i integreringen av innvandrere i det norske samfunnet. Allikevel er kunnskapen om hvorvidt, hvordan og hvorfor nye borgere deltar eller ikke deltar i denne delen av samfunnslivet begrenset og fragmentert. Hensikten med denne kunnskapsoversikten er å sammenstille den forskningsbaserte kunnskapen vi har på feltet, slik at vi bedre kan identifisere viktige problemstillinger for videre forskning på feltet.

7 Kunnskapsoversikten består av to hoveddeler. Den første handler om såkalte innvandrerorganisasjoner eller etnisk baserte organisasjoner. Den andre tar for seg innvandreres deltakelse i det allmenne organisasjonsliv, med særlig vekt på idrett, barne- og ungdomsorganisasjoner og fagbevegelse. Prosjektsvarighet: 12/ /2009 Prosjektsleder: Anniken Hagelund Medarbeidere: Jill Loga Prosjekt 13: Frivillige organisasjoner og integrering, kvalitative tilnærminger Etnisk mangfoldighet øker i Norge som et resultat av økende innvandring. Ifølge Putnam (2007) kan føre denne trenden til en erosjon av sosial solidaritet og sosial kapital. Funn fra USA viser at etniske mangfoldige nabolag er kjennetegnet av lav tillit, knappere samarbeid og færre ansikt til ansikt relasjoner. Tradisjonelt har frivillige organisasjoner vært en viktig arena for sosial integrering ved å danne møteplasser der samvær og deltakelse, på tvers av sosiale ulikheter og identitet, bidrar til å skape tillit og sosiale nettverk. Den offentlige diskursen anser frivillige organisasjoner som viktige aktører for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Frivillige organisasjoner kan være en sentral bidragsyter til fostring av sosiale nettverk som bygger på gjensidig tillit og resiprositet. Likevel, bidrar ikke alle sosiale nettverk med samme styrke til sosial integrering. Sosiale nettverk kan være ekskluderende når de knytter individer innenfor homogene grupper (bonding) eller inkluderende ved å knytte individer på tvers av sosiale og identitetsbaserte forskjeller (bridging). Hensikten med dette prosjektet vil være, gjennom kvalitative undersøkelser av utvalgte frivillige organisasjoner, å identifisere sosiale og organisatoriske prosesser som fører til utvikling av inkluderende sosiale nettverk på tvers av sosiale og identitetsbaserte forskjeller (bridging). Prosjektsvarighet: 09/ /2009 Prosjektsleder: Bernard Enjolras Medarbeidere: Guro Ødegård Prosjekt 14: Integreringsprosjektet på Møhlenpris I frivillighetsforskningen er spørsmål knyttet til integrering av innvandrere et særlig utfordrende felt, ettersom man i liten grad makter å integrere både foreldre og barn blant innvandrere i denne sektoren. Dette prosjektet ser på integreringsarbeidet ved Møhlenpris bydel i Bergen Kommune. Prosjektet vil ha en kvalitativ tilnærming med fokus på motivasjon for frivillighet, integrering og innvandringsproblematikk og på etablering av møteplasser og samarbeid i lokalmiljø i multikulturelle bydeler. Initiativer i Sportsklubben Djerv og etableringen av Vitalitetssenteret i 2003 i Bergens mest urbane og relativt multikulturelle bydel anses som en suksesshistorie i nettopp arbeidet med å bedre integreringen av innvandrere. I form av et avgrenset casestudie vil prosjektet søke å avdekke suksesskriterier og utfordringer i tilknytning til det revitaliserte frivillige engasjementet i Møhlenpris bydel. Det vil bli foretatt kvalitative intervjuer med beboere som deltar i de ulike aktivitetene, ledelse i både Bergen Kommune og i Frivillighetssentralen, lagledere, foreldre ol. tilknyttet SK Djerv ang. spørsmål om integrering av barn, foreldre og beboere i lokalmiljøet. Prosjektet vil i første rekke avdekke innvandreres motivasjon for sitt engasjement, men også foreninger og klubbenes utfordringer knyttet til å engasjere innvandrere (bla. i lys av kjønn og alder) både som lagledere og deltakere i aktivitetene. Som ledd i den større kartleggingen av foreningslivet i Hordaland, vil dette prosjektet fungere som et utfyllende kvalitativt

8 forskningsprosjekt som rettet seg mot bestemte utfordringer. Prosjektet vil bli gjennomført i løpet av Prosjektsvarighet: 01/ /2009 Prosjektsleder: Jill Loga Prosjekt 15: Litteraturgjennomgang knyttet til ungdoms engasjement innenfor frivillig sektor Dette prosjektet vil gi en oppsummering av eksisterende forskning internasjonalt knyttet til ungdoms engasjement innenfor frivillig sektor. Prosjektet vil bli gjennomført i løpet av våren 2009, og vil være et viktig utgangspunkt for den forskningen som skal gjøres i tilknytning til ungdom og deltakelse innenfor norsk frivillig sektor. Prosjektsvarighet: 01/ /2009 Prosjektsleder: Kristin Stømsnes Medarbeidere: Timo Lochocki Prosjekt 17: Nordisk frivillighet Eksisterende kunnskap om nordisk frivillig sektor er begrenset. For å forstå skillene som eksisterer mellom Norden og omverdenen, så vel som intern nordisk variasjon, trenger vi å øke kunnskapen vår om nordisk frivillighet. Dette var blant annet utgangspunktet for debatten mellom nordiske frivillighetsforskere i Tidsskrift for samfunnsforskning, nr.4, Dette prosjektet vil følge opp denne problemstillingen. Det vil bli gjennomført en workshop med deltakere fra Norden høsten 2009, med utarbeidelse av en antologi i løpet av Det tas sikte på publiserting i løpet av første halvdel av Prosjektsvarighet: 01/ /2010 Prosjektsleder: Per Selle