Vannkraft i Trøndelag

Transkript

1 Vannkraft i Trøndelag Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST

2 hjem for vannkraft og lakseturisme Helt siden planleggingen av vannkraftverkene i Meråker midt på 1980-tallet, har Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) jobbet sammen med fiskeforskere og miljøforvaltningen for å sørge for skånsom utbygging av Stjørdalsvassdraget. Etter nesten 20 års drift, har vi fått flere bekreftelser på at vi har lyktes godt med arbeidet vårt. Myndighetene har anerkjent miljøtilstanden i elva, kanskje både på tross av og på grunn av kraftutbyggingen. Dette viser at det går an å forene kraft og laks, sier NTEs fagansvarlig for miljø, Bjørn Høgaas. Foruten at Stjørdalselva har kommet på listen over nasjonale laksevassdrag, har norske myndigheter karakterisert den økologiske tilstanden som god, i forbindelse med gjennomføring av EUs vanndirektiv. Miljøpåvirkningen fra vassdragsreguleringen er begrenset. Laksebestanden er god og moderne miljøtiltak er i stor grad gjennomført. Dette bekreftes av at vassdraget ikke er gitt prioritet ved den nasjonale gjennomgangen av konsesjoner som kan revideres innen 2022, sier Høgaas. LEGGER TIL RETTE FOR LAKSEN Kraftutbyggingen sikrer vassdraget høyere minstevannføring enn elva ville ha hatt uten utbygging. Videre har NTE blant annet installert en forbislippingsventil i kraftverket som sikrer elva minstevann dersom det skulle oppstå driftsstans i kraftverket. De har også innført bestemmelser om myke overganger for å forhindre stranding av ungfisk når vannstanden i elva reduseres. Stjørdalsvassdragets Elveeierforening representerer 130 fiskerettshavere som alle er opptatt av at laksens ve og vel ivaretas. Samarbeidet med NTE er stort sett godt, forteller foreningsleder Gunnar D. Fordal. Vi er naturlig nok uenig i sak på noen områder. Det går ikke an å drive kraftproduksjon helt uten konsekvenser for elva, men vi og NTE er enige om at vannkraftproduksjon og lakseturisme skal kunne leve side om side her, sier han. Laksefiske i Berghølen. Foto: Gunnar D. Fordal. Stjørdalsvassdraget

3 Vannkraftproduksjon i Trøndelag Namsos Vannregion Trøndelag Bakgrunn: En av Norges 11 vannregionener hvor det lages en helhetlig regional forvaltningsplan for bærekraftig bruk av vannressursene - i tråd med EUs vanndirektiv. Steinkjer Geografi: Nært sammenfallende med Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylke Vannregionmyndighet: Sør-Trøndelag fylkeskommune Vannområder: Ytre Namsen, Stjørdalsvassdraget, Foldafjorden, Neavassdraget, Orklavassdraget, Nordre Fosen, Søndre Fosen, Ytre Namdal, Namsen, Nidelva, Gaulavassdraget, Inn-Trøndelag, samt norske deler av grensevassdrag med Sverige. Les mer på vannportalen.no/trondelag 3 Trondheim Vannregiongrense Fylkesgrense Riksgrense «Industrieventyret i Meråker varte i over hundre år på grunn av fossefallene som gav grunnlaget for kraftproduksjon. Vannkraften har vært, og vil i fremtiden, være meget viktig for kommunen. Bård Langsåvold, ordfører, Meråker kommune Kraftverk Kommune Årsprod (GWh) Effekt (MW) 1 Tunnsjødal Namsskogan Nea Tydal Bratsberg Trondheim Meråker Meråker Nedre Nea Selbu Brattset Rennebu Svorkmo Orkdal Grana Rennebu Nedre Fiskumfoss Grong Aunfoss Grong Sum ti største kraftverk Sum hele vannregionen Kilde: NVE (produsentene oppgir ofte noe lavere produksjontall enn det NVEs simuleringer gir)

4 Vannkraft så mye mer enn strøm Vannkraft har vært en bærebjelke i det norske samfunnet siden starten på elektrifiseringen på slutten av 1800-tallet. Utnyttelse av fossefall over hele landet la grunnlaget for kraftforsyning og et norsk industrieventyr, både i byene og i distriktene. VERDISKAPING Vannkraften står for tilnærmet all kraftproduksjon i Norge, og genererer solide inntekter til det offentlige. Årlig bidrar vannkraften med rundt 50 milliarder kroner i form av skatter, avgifter og utbytter til offentlige eiere. Vannkraften bidrar til verdiskaping og sysselsetting lokalt, og i nedbørsrike år gir vannkraften også betydelige eksportinntekter. FORNYBAR ENERGI Vannet er en ren, fornybar energikilde som aldri vil ta slutt. Mens resten av Europa kjemper for å gjøre en femtedel av sin energiforsyning fornybar i tråd med EUs mål, dekker vannkraften alene allerede om lag 60 prosent av Norges energibehov. Totalt produseres det rundt 130 TWh kraft fra vannet i år med normal nedbør tilsvarende hele elektrisitetsforbruket vårt. KLIMAHENSYN Norsk kraftproduksjon er utslippsfri og derfor en viktig brikke i klimakampen. Klimagassutslipp på verdensbasis må reduseres med minst 80 prosent innen 2050 for å nå det overordnede målet om å begrense global oppvarming til to grader. Derfor er utslippsfri kraftproduksjon et viktig bidrag. FORSYNINGSSIKKERHET Økt utbygging av store mengder vind- og solkraft i Europa har gjort forsyningssikkerhet til en utfordring når det ikke blåser og solen uteblir. Muligheten til å lagre strøm når forbruket er lavt, gjør Norge mindre sårbar for værvariasjoner enn land der slike energikilder utgjør størsteparten av fornybarproduksjonen. Lagringskapasitet i magasinene sikrer tilgang til vann, og dermed elektrisk kraft, også i tørre perioder. REGULERBARHET Vannmagasinene ble laget for å sikre kraftforsyning gjennom vinteren. Med økende kraftutveksling med utlandet, får magasinene ny verdi. Vi kan spare vann i magasinene når kraften i Europa er billig, og produsere desto mer når kraftbehovet er stort. Siden behovet for balansekraft øker i takt med mengden ikke-regulerbar fornybar energi, blir vannkraftens unike reguleringsevne svært verdifull for energisystemet. FLOMSIKRING Siden kraftproduksjon må skje gjennom hele året, mens vannføringen i vassdragene normalt sett er høyest om våren og høsten, må vanntilførselen fra magasinet til kraftverket reguleres. Vannet fordeles over fire årstider, noe som reduserer faren for flom. Ved varsler om mye regn eller stor snøsmelting, tar kraftprodusentene et aktivt ansvar ved å bruke magasinene slik at flommen og skadevirkningene begrenses mest mulig. «Vannkraften har bidratt til at Norge nesten bare har fornybar og utslippsfri strøm. Nå er det viktig at vi bruker den rett, for å kutte klimagassutslipp. Arnstein Vestre, leder, Natur og Ungdom «

5 Miljø i fokus hos vannkraftprodusentene SPILLER PÅ LAG MED NATUREN Vannkraftverk påvirker vannmiljøet i vassdraget. Derfor gis byggetillatelse såkalt konsesjon etter grundige vurderinger, og kun hvis den totale samfunnsmessige nytten av vannkraftverket vurderes høyere enn ulempene for lokalt vannmiljø. Kraftverksoperatørene pålegges miljøvilkår ut ifra en kost-nytte vurdering, som for eksempel minstevannføring, installasjon av fisketrapper og utsetting av fisk, for å redusere miljøkonsekvensene. Vannkrafteiere har en lang tradisjon for å iverksette samfunnsmessig fornuftige tiltak i vassdragene for å forene kraftproduksjon med hensynet til fiskebestand og andre miljøforhold. BÆREKRAFTIG BRUK AV VANNET EUs vanndirektiv har som hensikt å sikre bærekraftig bruk av Europas vannressurser. Dette innebærer at det skal utarbeides helhetlige vannforvaltningsplaner for alle norske vassdrag, der alle påvirkningsfaktorer sees i sammenheng. Prosessen krever at nye miljøtiltak blir vurdert i landets 11 vannregioner hvert sjette år. De regionale vannforvaltningsplanene skal til slutt vedtas av berørte fylkesting og deretter godkjennes av regjeringen. «Fornybar energi er en sentral klimaløsning, og vannkraften gjør det lettere for oss å fase inn nye variable energikilder. Kari Elisabeth Kaski, nestleder, Zero «Norges industrielle eventyr startet for fullt da vi satte vannkraften i arbeid for litt over 100 år siden. Svein Richard Brandtzæg, konsernsjef, Hydro I de tilfellene den økologiske tilstanden ikke tilfredstiller direktivets krav, skal samfunnsmessig lønnsomme tiltak som kan forbedre miljøet vurderes. Alle de involverte i prosessen har mulighet til å bidra. På samme måte som når det gis konsesjon, skal tiltaksvurderingen veie hensynet til bedre lokalt vannmiljø opp mot den totale samfunnsmessige nytten ved kraftproduksjon. KRAV TIL FORVALTNINGSPLANENE Planene for hvordan vannet skal forvaltes skal kun inneholde tiltak der nytten for miljøet er større enn de samfunnsmessige ulempene ved redusert vannkraftproduksjon. Avveiningen skjer gjennom en vurdering av produksjonsmengde og andre egenskaper, som muligheten til å «lagre» strøm i vannmagasiner slik at man har reserver når kraftbehovet er stort. Lokal miljøkunnskap må derfor settes i sammenheng med kunnskap hos sentrale myndigheter om kraftsituasjonen og langsiktige klimamål. I de tilfellene der vurderingene er usikre og det kreves mer kunnskap, kan tiltak utsettes. «Vannkraft er helt grunnleggende for hele det norske kraftforsyningssystemet. Sånn har det alltid vært og sånn vil det være i minst 100 år til. Tord Lien, olje- og energiminister

6 Spørsmål og svar om vannkraften Betyr det noe om man ofrer litt produksjonsvann for miljøet, ettersom Norge har et kraftoverkudd? Ja. Selv om tilnærmet hele det norske strømforbruket dekkes av vannkraft, står fossil energi fortsatt for 40 prosent av Norges totale energibruk. For å oppnå et karbonnøytralt Norge, må vi ta vare på eksisterende fornybar produksjon, og i tillegg igangsette nye fornybarprosjekter og tiltak for å fase ut bruk av fossil energi. Hva slags miljøpåvirkning har vannkraftverk? Vannkraft utnytter en evig og forurensningsfri ressurs, og anleggene krever små arealinngrep sammenlignet med andre fornybarteknologier. Kraftverkene kan påvirke fiske og biologisk mangfold i vassdragene. Selskapene har derfor lang tradisjon for å iverksette gode miljøtiltak (se miljøeksempel i brosjyren) for å tilrettelegge for fiske og ivareta utsatte arter. I tillegg er et produksjonspotensial på rundt 50 TWh forbeholdt naturen i vernede vassdrag. Krever EUs vanndirektiv økt vannføring og miljøforbedringer i alle norske vassdrag? Nei. Vanndirektivets formål er å sikre bærekraftig bruk av Europas vannressurser. For kraftproduserende vassdrag skal eventuelle nye miljøtiltak vurderes opp mot den totale samfunnsnytten ved kraftproduksjon. Forsidebilde: Overløp på øvre Skjærlivatn, Roan kommune. Fotograf: Viggo Finset, TrønderEnergi Kraft AS (TEK). Layout og trykk: Flisa Trykkeri Energi Norge Middelthunsgate 27 I Postboks 7184, Majorstuen I 0307 Oslo Tlf I post@energinorge.no BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST