Vannkraft i Finnmark. Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST

Transkript

1 Vannkraft i Finnmark Kilden til fornybarsamfunnet BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST

2 kraftproduksjon på tvers av landegrenser Pasvikvassdraget lengst nord og øst i Norge er en grenseelv, der Norge har to og Russland fem vannkraftverk. Magasinet er den enorme Enaresjøen i Finland. En reguleringsavtale mellom de tre landene har eksistert i over 50 år, upåvirket av politiske regimer og konjunkturer. I mellomkrigstiden fødtes planene om å utnytte fallene i Pasvikvassdraget til å produsere elektrisk kraft, men geografien stiller ekstra krav til regulering av fallrettighetene. Den første reguleringsavtalen mellom de tre landene ble undertegnet i 1959, og nå møtes partene én gang i året til det såkalte tappemøtet. Forvaltningen av vannkraftressursene gjøres på disse møtene. Dette skjer etter at en arbeidsgruppe har møttes for å utarbeide et forslag til tappeplan for det nærmeste halvåret, sier daglig leder Monica Jerijærvi i Pasvik Kraft, som representerer norsk side. Reguleringen legger føringer for hvor mye vann som skal tappes ut fra Enare og videre ned til de sju kraftverkene i Pasvikvassdraget gjennom året. SAMMEN OM MILJØ Nabosamarbeidet har pågått uavbrutt gjennom 55 år, uberørt av det til enhver tid rådende politiske klimaet. Kraftprodusentene har blant annet et utstrakt samarbeid med Senter for økonomisk utvikling, transport og miljø (ELY) i Rovaniemi i Finland for å finne gode miljøløsninger for vassdraget. Gjennom konsesjonsvilkårene er vi pålagt å sette ut ørret i året. Derfor driver vi oppdrett av ørret inne på kraftverket på Skogfoss for å ta vare på fiskestammen, sier Jerijærvi. På høsten når ørreten gyter, henter Pasvik Kraft stamfisk på vei opp elva, og tar rogn og melke av disse for å produsere yngel. Etter tre-fire år i kar på Skogfoss, er ørreten klar for utsetting. Undersøkelser gjort av Universitetet i Tromsø, viser at prosent av ørret fanget i elva er fisk Pasvik Kraft har satt ut. Vi hadde ikke hatt en så robust ørretstamme uten tiltakene Pasvik Kraft har gjennomført, sier leder i Pasvik Jeger- og fiskeforening, Aksel Emanuelsen. Skogfoss kraftstasjon ligger et steinkast unna Russland. Foto: Susanne Hætta Pasvikvassdraget

3 Vannkraftproduksjon i Finnmark Vannregion Finnmark Bakgrunn: En av landets 11 vannregioner hvor det lages en helhetlig regional forvaltningsplan for bærekraftig bruk av vannressursene - i tråd med EUs vanndirektiv. Hammerfest 3 Geografi: Nært sammenfallende med Finnmark fylke 5 Kirkenes Vannregionmyndighet: Finnmark fylkeskommune Alta Vannområder: Neiden, Pasvik, Tana, Indre Varangerfjord, Varangerhalvøya, Altavassdraget-Loppa-Stjernøya, Sørøya-Seiland-Kvaløya med innland, Lakselvvassdraget-Porsangerfjorden, Måsøy-Magerøya og Laksefjorden-Nordkinnhalvøya. Les mer på vannportalen.no/finnmark «Som vannkraftkommune bidrar vi med bærekraftig og miljøvennlig energi til samfunnet. Laila Davidsen, ordfører, Alta kommune Vannregiongrense Fylkesgrense Riksgrense Kraftverk Kommune Årsprod (GWh) Effekt (MW) 1 Alta Alta Skogfoss Sør-Varanger Adamselv Lebesby Melkefoss Sør-Varanger Nedre Porsa Kvalsund Sum fem største kraftverk Sum hele vannregionen Kilde: NVE (produsentene oppgir ofte noe lavere produksjontall enn det NVEs simuleringer gir)

4 Vannkraft så mye mer enn strøm Vannkraft har vært en bærebjelke i det norske samfunnet siden starten på elektrifiseringen på slutten av 1800-tallet. Utnyttelse av fossefall over hele landet la grunnlaget for kraftforsyning og et norsk industrieventyr, både i byene og i distriktene. VERDISKAPING Vannkraften står for tilnærmet all kraftproduksjon i Norge, og genererer solide inntekter til det offentlige. Årlig bidrar vannkraften med rundt 50 milliarder kroner i form av skatter, avgifter og utbytter til offentlige eiere. Vannkraften bidrar til verdiskaping og sysselsetting lokalt, og i nedbørsrike år gir vannkraften også betydelige eksportinntekter. FORNYBAR ENERGI Vannet er en ren, fornybar energikilde som aldri vil ta slutt. Mens resten av Europa kjemper for å gjøre en femtedel av sin energiforsyning fornybar i tråd med EUs mål, dekker vannkraften alene allerede om lag 60 prosent av Norges energibehov. Totalt produseres det rundt 130 TWh kraft fra vannet i år med normal nedbør tilsvarende hele elektrisitetsforbruket vårt. KLIMAHENSYN Norsk kraftproduksjon er utslippsfri og derfor en viktig brikke i klimakampen. Klimagassutslipp på verdensbasis må reduseres med minst 80 prosent innen 2050 for å nå det overordnede målet om å begrense global oppvarming til to grader. Derfor er utslippsfri kraftproduksjon et viktig bidrag. FORSYNINGSSIKKERHET Økt utbygging av store mengder vind- og solkraft i Europa har gjort forsyningssikkerhet til en utfordring når det ikke blåser og solen uteblir. Muligheten til å lagre strøm når forbruket er lavt, gjør Norge mindre sårbar for værvariasjoner enn land der slike energikilder utgjør størsteparten av fornybarproduksjonen. Lagringskapasitet i magasinene sikrer tilgang til vann, og dermed elektrisk kraft, også i tørre perioder. REGULERBARHET Vannmagasinene ble laget for å sikre kraftforsyning gjennom vinteren. Med økende kraftutveksling med utlandet, får magasinene ny verdi. Vi kan spare vann i magasinene når kraften i Europa er billig, og produsere desto mer når kraftbehovet er stort. Siden behovet for balansekraft øker i takt med mengden ikke-regulerbar fornybar energi, blir vannkraftens unike reguleringsevne svært verdifull for energisystemet. FLOMSIKRING Siden kraftproduksjon må skje gjennom hele året, mens vannføringen i vassdragene normalt sett er høyest om våren og høsten, må vanntilførselen fra magasinet til kraftverket reguleres. Vannet fordeles over fire årstider, noe som reduserer faren for flom. Ved varsler om mye regn eller stor snøsmelting, tar kraftprodusentene et aktivt ansvar ved å bruke magasinene slik at flommen og skadevirkningene begrenses mest mulig. «Vannkraften har bidratt til at Norge nesten bare har fornybar og utslippsfri strøm. Nå er det viktig at vi bruker den rett, for å kutte klimagassutslipp. Arnstein Vestre, leder, Natur og Ungdom «

5 Miljø i fokus hos vannkraftprodusentene SPILLER PÅ LAG MED NATUREN Vannkraftverk påvirker vannmiljøet i vassdraget. Derfor gis byggetillatelse såkalt konsesjon etter grundige vurderinger, og kun hvis den totale samfunnsmessige nytten av vannkraftverket vurderes høyere enn ulempene for lokalt vannmiljø. Kraftverksoperatørene pålegges miljøvilkår ut ifra en kost-nytte vurdering, som for eksempel minstevannføring, installasjon av fisketrapper og utsetting av fisk, for å redusere miljøkonsekvensene. Vannkrafteiere har en lang tradisjon for å iverksette samfunnsmessig fornuftige tiltak i vassdragene for å forene kraftproduksjon med hensynet til fiskebestand og andre miljøforhold. BÆREKRAFTIG BRUK AV VANNET EUs vanndirektiv har som hensikt å sikre bærekraftig bruk av Europas vannressurser. Dette innebærer at det skal utarbeides helhetlige vannforvaltningsplaner for alle norske vassdrag, der alle påvirkningsfaktorer sees i sammenheng. Prosessen krever at nye miljøtiltak blir vurdert i landets 11 vannregioner hvert sjette år. De regionale vannforvaltningsplanene skal til slutt vedtas av berørte fylkesting og deretter godkjennes av regjeringen. «Fornybar energi er en sentral klimaløsning, og vannkraften gjør det lettere for oss å fase inn nye variable energikilder. Kari Elisabeth Kaski, nestleder, Zero «Norges industrielle eventyr startet for fullt da vi satte vannkraften i arbeid for litt over 100 år siden. Svein Richard Brandtzæg, konsernsjef, Hydro I de tilfellene den økologiske tilstanden ikke tilfredstiller direktivets krav, skal samfunnsmessig lønnsomme tiltak som kan forbedre miljøet vurderes. Alle de involverte i prosessen har mulighet til å bidra. På samme måte som når det gis konsesjon, skal tiltaksvurderingen veie hensynet til bedre lokalt vannmiljø opp mot den totale samfunnsmessige nytten ved kraftproduksjon. KRAV TIL FORVALTNINGSPLANENE Planene for hvordan vannet skal forvaltes skal kun inneholde tiltak der nytten for miljøet er større enn de samfunnsmessige ulempene ved redusert vannkraftproduksjon. Avveiningen skjer gjennom en vurdering av produksjonsmengde og andre egenskaper, som muligheten til å «lagre» strøm i vannmagasiner slik at man har reserver når kraftbehovet er stort. Lokal miljøkunnskap må derfor settes i sammenheng med kunnskap hos sentrale myndigheter om kraftsituasjonen og langsiktige klimamål. I de tilfellene der vurderingene er usikre og det kreves mer kunnskap, kan tiltak utsettes. «Vannkraft er helt grunnleggende for hele det norske kraftforsyningssystemet. Sånn har det alltid vært og sånn vil det være i minst 100 år til. Tord Lien, olje- og energiminister

6 Spørsmål og svar om vannkraften Betyr det noe om man ofrer litt produksjonsvann for miljøet, ettersom Norge har et kraftoverkudd? Hva slags miljøpåvirkning har vannkraftverk? Krever EUs vanndirektiv økt vannføring og miljøforbedringer i alle norske vassdrag? Ja. Selv om tilnærmet hele det norske strømforbruket dekkes av vannkraft, står fossil energi fortsatt for 40 prosent av Norges totale energibruk. For å oppnå et karbonnøytralt Norge, må vi ta vare på eksisterende fornybar produksjon, og i tillegg igangsette nye fornybarprosjekter og tiltak for å fase ut bruk av fossil energi. Vannkraft utnytter en evig og forurensningsfri ressurs, og anleggene krever små arealinngrep sammenlignet med andre fornybarteknologier. Kraftverkene kan påvirke fiske og biologisk mangfold i vassdragene. Selskapene har derfor lang tradisjon for å iverksette gode miljøtiltak (se miljøeksempel i brosjyren) for å tilrettelegge for fiske og ivareta utsatte arter. I tillegg er et produksjonspotensial på rundt 50 TWh forbeholdt naturen i vernede vassdrag. Nei. Vanndirektivets formål er å sikre bærekraftig bruk av Europas vannressurser. For kraftproduserende vassdrag skal eventuelle nye miljøtiltak vurderes opp mot den totale samfunnsnytten ved kraftproduksjon. Forsidebilde: Altadammen Foto: Statkraft Layout og trykk: Flisa Trykkeri Energi Norge Middelthunsgate 27 I Postboks 7184, Majorstuen I 0307 Oslo Tlf I post@energinorge.no BEDRE KLIMA SIKKER FORSYNING GRØNN VEKST