VEILEDER TIL BACHELOROPPGAVE I HISTORIE VED INSTITUTT FOR KULTUR- OG SPRÅKVITENSKAP, HUMANISTISK FAKULTET, STUDIEÅRET 2016/17

Transkript

1 VEILEDER TIL BACHELOROPPGAVE I HISTORIE VED INSTITUTT FOR KULTUR- OG SPRÅKVITENSKAP, HUMANISTISK FAKULTET, STUDIEÅRET 2016/17 1

2 Innledning Denne veilederen er ment som hjelp for deg som skal i gang med å skrive bacheloroppgave (fordypningsoppgave) i historie ved IKS. 1 Her vil du finne informasjon om prosessene i arbeidet frem mot den endelige oppgaven og tips om hvordan den endelige oppgaven kan struktureres. I tillegg finner du viktige opplysninger om trekkfrist for oppgaven og krav som må oppfylles. Hensikten med dette emnet er å gi deg fordypet innsikt i et tema du selv velger i samråd med faglærer. Her får du mulighet til å utforske mer det du er spesielt interessert i, og begynne å bygge opp spesialkompetanse. Emnebeskrivelsen forteller i større detalj hva du skal lære i arbeidet med oppgaven. Lykke til! Formelle krav Bacheloroppgaven skal være et selvstendig arbeid på 15 studiepoeng. Det er ikke anledning til å skrive oppgaven sammen med andre, men oppgaven skal i sin helhet skrives av den enkelte student. Bacheloroppgaven i historie skal være på 7500 ord +/-10%. Forord, innholdsfortegnelse, sammendrag, referanser, tabeller og vedlegg kommer i tillegg. Kilder og litteratur må være korrekt gjengitt og referert, og etiske krav må være oppfylt (se under for informasjon om disse). Emnebeskrivelsen oppgir obligatoriske krav som du må oppfylle for å få lov å levere oppgaven. Dette kan være obligatorisk oppmøte på seminar, veiledning, innleveringer og annet. Veiledning Om veiledningen Hver student har rett og plikt til å motta individuell veiledning (se emnebeskrivelsen på HIS370/LHIS360). Veiledningen skal normalt skje ved frammøte, men andre former kan avtales dersom begge parter er enige. 1 Deler av denne veilederen er en tilpasning av den som brukes for bacheloroppgaver ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS. 2

3 Student og veileder skal: sette opp en tids- og framdriftsplan for arbeidet med bacheloroppgaven si fra i god tid dersom en ikke kan møte til avtalt veiledningsmøte Studenten skal: følge framdriftsplanen og levere inn utkast og annet skriftlig materiale i tråd med det som er avtalt og innenfor gitte tidsfrister holde seg til det som er fastsatt i undervisningsplan, studieplan og forskrifter ved UiS Veileder skal: gi råd om formulering og avgrensing av emne og problemstilling drøfte og vurdere opplegg, metode og gjennomføring gi råd om litteratur lese utkast og gi tilbakemelding innen rimelig tid Endringer i veiledningsforholdet Både veileder og student skal melde fra til studiekoordinator om alvorlige samarbeidsproblemer. Bytte av veileder innvilges kun unntaksvis og i meget særskilte tilfeller. Trekk Trekkfristen for bacheloroppgaven er 1. april. Det er andre regler for antall forsøk på bachelor- og masteroppgaver enn for eksamen i andre emner, jfr. Eksamensforskriften 2-10, n. 4: En bachelor- eller masteroppgave kan som hovedregel bare leveres inn 1 gang. a) Det kan innvilges et 2. forsøk dersom en student ønsker å forbedre karakteren. I slike tilfeller kan studenten ikke gis anledning til å bearbeide en tidligere innlevert besvarelse, men må skrive en ny besvarelse på et nytt grunnlag. 3

4 b) En kandidat som ikke har bestått bachelor- eller masteroppgaven kan etter søknad innvilges et 2. forsøk. I slike tilfeller kan bachelor- eller masteroppgaven leveres inn i bearbeidet form eller det kan leveres en helt ny oppgave. Denne skal da leveres innen fastsatt frist, og blir tellende som et nytt eksamensforsøk. Det betyr at hvis en student ikke trekker seg fra innlevering og IKKE leverer, så har studenten brukt opp dette ene forsøket. Det er anledning for å søke om inntil 2 ukers utsettelse ved dokumenterte grunner (Eksamensforskriften 2-11, n. 8): Utsatt frist på innlevering av bachelor-, kandidat- og masteroppgave kan søkes på samme vilkår som utsatt eksamen, jf. punkt 1. For bachelor- eller fordypningsoppgaver kan det ikke innvilges lenger frist enn 2 uker. veiledning. Dersom du etter søknad får innvilget et andre forsøk, har du rett, men ikke plikt, til ny Råd og regler til arbeidet med oppgaven Selvstendig arbeid Bacheloroppgaven skal være et selvstendig arbeid. Det betyr at det er du selv som må drive prosessen, stå for valgene som foretas, finne litteratur, analysere, skrive osv. Veileder fungerer som rådgiver og støttespiller i prosessen. Men det er din prosess. Tidsplan Lag en plan for ulike innleveringer, når du har tenkt å gjøre litteratursøk, kildesøk, teoriinnsamling osv. Etter hvert i prosessen vil du kanskje måtte justere tidsplanen noe, men forsøk å følge den så langt som mulig, og husk at innleveringsfristene er absolutte. 4

5 Arbeidstittel Denne skal på en mest mulig fokusert måte si noe om det arbeidet du skal eller er i gang med. Det trenger ikke være den endelige tittelen på oppgaven. Valg av tema Temaet for oppgaven velger du selv. Du kan skrive om noe som opptar deg og som du virkelig interesserer deg for innenfor historiefaget. Ideer kan du finne i temaer som har vært tatt opp i undervisning. Problemstilling Dette er et spørsmål som du ønsker å finne svar på. Den skal fungere som en rettesnor for deg i det videre arbeidet, og kan omformuleres mange ganger. Problemstillingen skal godkjennes av veileder, og dersom du ønsker å justere/endre den etter godkjenningen, må dette gjøres i samråd med veileder. Formuler problemstillingen som et hovedspørsmål som oppgaven skal kunne gi svar på. Den kan deles inn i 2-3 delspørsmål. Det er også mulig å formulere den som en hypotese. Metoder og teorier Hvilke metode du skal bruke avhenger av problemstillingen din. Hvordan skal du best mulig gå frem for å kunne svare på problemstillingen? Vil du studere tekster og teorier, arkivmateriale, eller vil du samle inn empiri gjennom intervjuer? Vil du kanskje bruke flere metoder samtidig? Og hvilke teorier kan du knytte til disse? Kanskje en spesiell hermeneutisk vinkling? Språk og argumentasjon Legg vekt på god språkføring. Varier språket. Skriv korte og konsise setninger. Unngå forkortelser. Bygg opp under påstander og argumenter som presenteres, og argumenter saklig. Få gjerne noen andre til å lese korrektur på oppgaven. 5

6 Forskningsetikk Hvilke etiske hensyn må du ta i arbeidet med oppgaven? Hvordan skal du best mulig møte disse utfordringene? Sett deg inn i de forskningsetiske reglene for samfunnsfag og humaniora. Se: De fleste bacheloroppgaver på IKS benytter litteratur/andre skriftlige kilder som materialer, men noen oppgaver vil kanskje være basert på empiriske undersøkelser. Dersom du skal jobbe empirisk, gjelder særlige regler for forskningsetikk, f.eks. om informasjonsplikt, anonymisering, samtykkeregler, arkivering, destruksjon av materiale o.a. Sett deg inn i reglene om meldeplikt til personvernombudet for forskning, se: Hovedregelen er at alle forsknings- og studentprosjekter som innebærer innhenting av sensitive opplysninger og/eller som skal behandle personopplysninger elektronisk eller opprette et manuelt personregister med opplysninger som kan knyttes til identifiserbare personer, har meldeplikt til personvernombudet. Informantenes anonymitet sikres ved ikke å operere med reelle navn og eventuelt utelate informasjon som identifiserer informanter. Veileder har et særlig ansvar for å påse at undersøkelsen legger opp til full anonymisering der dette er nødvendig, og at reglene om meldeplikt blir overholdt. Struktur Det er viktig at oppgaven har en god oppbygning/struktur (se neste hovedavsnitt). Del oppgaven inn i kapitler og underkapitler. Hvert kapittel bør starte på en ny side. Oppgaven skal kun ha tekst på den ene siden av hvert ark. Bruk overskrifter for å organisere presentasjonen. Overskriftene skal fortelle hva som kommer i kapittelet eller avsnittet som følger. Unngå for mange overskrifter, da det fragmenterer fremstillingen. 6

7 Kildebruk Vær nøye med kilde- og litteraturhenvisninger. Det må alltid komme klart frem hvilke kilder og hvilken litteratur du bygger på. Utøv kildekritikk. Sjekk regler for litteraturhenvisninger, siteringer og oppsett av referanseliste. Se oppgaveskrivingsheftet Å skrive oppgaver. Veiledning for studenter, av Atle Wold og Jørg Arne Jørgensen (gjøres tilgjengelig på it s learning av faglærerne). Innlevering Dato og tid for innlevering finner du på Studentweb. Det skal ikke leveres papirkopier. Oppgaven skal kun leveres digitalt i INSPERA (uis.inspera.no). Her klikker du på «FEIDE»- ikonet for å logge på. Se mer informasjon om selve innleveringen i «Brukerveiledningen» som blir lagt ut på It s Learning. Se mer informasjon om Inspera innlevering på UiS sine studentsider under «Eksamen» og «Digital eksamen»: Følgende nettlesere anbefales: FireFox, Google Chrome eller Internet Explorer (kun ny versjon). Oppgaven leveres som en PDF-fil. Oppgaven merkes med kandidatnummer. Kandidatnummer finner du på Studentweb. Bruk standard forside på ved innlevering av oppgaven. Legg inn tittel på oppgaven på Studentweb (instruksjoner finnes på it s learning). Dersom du har spørsmål eller trenger hjelp med Inspera kan du ta kontakt med ITavdelingen på telefon eller e-post: it-hjelp@uis.no Hvor kan du få hjelp? Veileder er selvsagt den naturlige personen å henvende seg til. Men det finnes også andre ressurser tilgjengelig: På Studieverkstedet kan du få hjelp av studentmentorer med skrivingen din. Se: Biblioteket tilbyr også en mengde kurs og annen hjelp. Se: Se også: 7

8 Forslag til struktur Disposisjon Det er du selv som må bestemme hvilken struktur du vil gi din oppgave, og derfor er det ikke mulig å lage en felles mal for hvordan alle bacheloroppgaver skal se ut. Men de fleste oppgaver har likevel en nokså lik struktur. Disposisjonen nedenfor viser hvilke hovedelementer som vanligvis er med i en bacheloroppgave: Tittel/tittelside Standard forside Innholdsfortegnelse Innledning Metode/fremgangsmåte Empiri/kilder/materiale Analyse/diskusjon Konklusjon Referanser/litteraturliste Vedlegg Utdypende forklaring Tittel Oppgaven skal ha en tittel. Standard forside Husk å fylle ut denne. Innholdsfortegnelse Denne skal gi en oversikt over innholdet i oppgaven, med sidetallshenvisninger. Kapitler og underkapitler må markeres tydelig. Bruk gjerne formateringsfunksjon av overskrifter i Word e.l. Husk sidenummerering av oppgave. Nummereringen skal begynne med 8

9 innholdsfortegnelsen. Også litteraturliste og vedlegg skal ha sidetall. Bruk gjerne verktøy i Word e.l. Innledning Her skal du redegjøre for oppgavens tema, problemstilling og mål. I innledningen kan du gjerne først presentere interessefeltet og temaet som ligger til grunn for problemstillingen din. Hva er bakgrunnen for at du valgte dette temaet? Hvorfor er dette sentralt og interessant? Hva ledet frem til ditt fokus og dine avgrensninger av oppgaven? Prøv å gjøre leseren nysgjerrig på temaet. Innledningen skal videre inneholde en presis formulering av problemstillingen. Problemstillingen formuleres som et spørsmål du ønsker å finne svar på. En problemstilling vil i noen sammenhenger kunne bestå av en hovedproblemstilling fulgt av delspørsmål som belyser hovedspørsmålet. De sentrale begrepene i problemstillingen bør ofte avklares kort allerede i innledningen. Innledningen bør også si noe om hvorfor du mener det er aktuelt å studere dette akkurat nå, og hva som er hensikten/formålet med studien. Avslutningsvis i innledningen kan du si noe om hvordan du har valgt å strukturere oppgaven. Tidligere forskning Oppgaven skal inneholde en gjennomgang av relevant faglitteratur som omhandler ditt tema og problemstilling, og du må presentere teori som du vil ta i bruk i din oppgave. Hva vet vi på forhånd om det temaet og den problemstillingen du vil ta opp? Hvilke faglige begreper og teorier vil du ta i bruk i analysen av kilder/egen empiri? Presenter hva andre har skrevet om ditt tema/problemstilling og vis hvordan dette er koblet til din problemstilling. Få frem hva det er du vil skaffe ytterligere informasjon om gjennom din studie. Ikke bare gjengi teorier, begreper, modeller og forskningsresultater, men drøft dem ved å f.eks. diskutere ulike teorier opp mot hverandre: konkurrerer de eller utfyller de hverandre, hva er teorienes styrker og svakheter? Vis hvordan teoriene er relevante i forhold til din problemstilling, og gjør det klart hvor du selv plasserer deg teoretisk. Husk så å bruke teoriene i analyse/drøftingsdelen! 9

10 Metode Her skal du gi en beskrivelse av hvordan du har gått frem for å få tak i informasjon som er relevant for å gi svar på problemstillingen, og du må begrunne hvorfor du gikk frem slik du gjorde. Hvilken informasjon trengte du for å få svar på spørsmålet ditt? Hvordan gikk du frem for å få tak i denne informasjonen, og hvorfor? Har du benyttet deg av skriftlige kilder, eller har du intervjuet noen? Metodedelen bør også drøfte metode og kildebruk. Hvilke sammenhenger ser du mellom dine egne teoretiske perspektiver og metodiske valg? Hvilke erfaringer har du gjort med å bruke metodene og produsere data? Diskuter begrensninger med metoden. Drøft hvor gode dine data er. Kan for eksempel måten informasjonen er samlet inn på ha påvirket resultatet? Hvilke forskningsetiske utfordringer innebærer den valgte fremgangsmåten? Empiri/kilder/materiale I denne delen av oppgaven skal du presentere det materialet som du skal analysere/diskutere i den neste delen av oppgaven. Dette kan være skriftlig materiale som litteratur, eller det kan være trykte eller utrykte kilder. Eller det kan være empiri i form av resultater fra spørreundersøkelser, observasjoner du har gjort, svar du har fått i intervjuer osv. Merk at for noen oppgaver vil det heller være mer naturlig å presentere materialet gradvis ettersom det analyseres og diskuteres i neste hoveddel. For noen oppgaver vil det være praktisk å bruke tabeller og/eller figurer. Disse bør plasseres i teksten der de naturlig hører hjemme. Tabeller og figurer må inneholde en overskrift og tekstforklaringer, slik at de kan leses og forståes uavhengig av selve hovedteksten. Tabeller og figurer skal være oversiktlige og komprimerte. Utfyllende forklaringer og kommentarer til tabellene/figurene tas med i hovedteksten, men ikke ta med alle tallene i teksten, bare hovedtrekkene. Diskusjonen av hva tabellene/figurene viser hører hjemme i neste avsnitt. Analyse/diskusjon I denne delen skal du anvende valgte teorier og begreper for å analysere materialet. Analysen bør være åpen for ulike tolkninger, og for å utfordre teori, og på den måten åpne opp for å se noe nytt. 10

11 En god oppgave er kjennetegnet av reflektert diskusjon og logisk og fyldig argumentasjon. Du kan trekke frem generelle trekk i materialet, fremheve sammenhenger eller ulikheter, identifisere mønstre, og vise til koblinger du finner mellom ditt materialet og teorier og/eller det andre har funnet. Hvis du har formulert en hovedhypotese må du si noe om denne er bekreftet eller må forkastes. Du bør trekke inn tidligere arbeider (hva andre har funnet) på dette feltet og si noe om hvordan ditt funn er i forhold til disse. Si også noe om implikasjonene av funnene dine, og hva det bør forskes videre på. Konklusjon Her skal trådene samles. Oppsummer sentrale hovedpoenger og svar på spørsmålet formulert i problemstillingen. Ingen nye eller overraskende momenter skal dukke opp her. Referanser/litteraturliste All litteratur som du bruker i oppgaven skal være med i litteraturlisten. Du må ikke ta med litteratur som du ikke henviser til i oppgaven. Det må ikke være referert til titler/forfattere i teksten som ikke kan gjenfinnes i litteraturlisten. Listen skal være alfabetisk, og skal nøye følge et godkjent system for litteraturlister, se Wold og Jørgensens hefte, referert til over. Kildeliste Alle kilder skal oppgis med referanser til hvilket arkiv de oppbevares på. Vedlegg Det er ikke nødvendig å ha vedlegg til oppgaven, men i noen tilfeller kan det være praktisk. I vedleggene finnes informasjon leseren bør ha, men som gjør oppgaven vanskelig å lese hvis den plasseres i hovedteksten. Dette gjelder f.eks. spørreskjema, intervjuguide, utdrag fra dokumenter fra en organisasjon/arkivmateriale, informasjonsskriv, brev, kart osv. Vær kritisk til bruk av vedlegg; de skal ikke brukes som en mulighet til å forlenge hovedteksten. Vedlegg må nummereres tydelig. 11

12 Vurdering av oppgaven Ved vurdering av oppgaven ser sensor spesielt på: Problemstilling og valg av metode (fremgangsmåte), dvs.: o Om oppgaven inneholder en klart formulert problemstilling o Om valg og avgrensninger som er foretatt er klargjort og begrunnet o Om valgte metode er presentert, begrunnet og drøftet Drøfting, analyse og konklusjon, dvs.: o Om fremstillingen er resonnerende og argumentativ o Om det presenteres relevant teori og empiri/kilder/materiale o Om drøftingen av empirien/kildene/materiale er reflektert og påstander underbygget o Om det er sammenheng i argumentasjonen o Om kandidaten viser kritisk sans, har innsikt i relevant litteratur og kan plassere seg i forhold til aktuelle teorier og annen forskning på feltet o Om faglige begreper og teorier anvendes på en sikker og selvstendig måte i analysedelen o Om argumentasjonen leder frem til konklusjonen, og om konklusjonen svarer på problemstillingen Oppgavens disposisjon og oppbygning, dvs.: o Om oppgaven har en logisk struktur, gode overskrifter, ryddig fremstilling og språklig klarhet, korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger (APAstandard). 12