VEILEDNING I SKRIVING AV BACHELOROPPGAVE I SOSIOLOGI

Transkript

1 VEILEDNING I SKRIVING AV BACHELOROPPGAVE I SOSIOLOGI Universitetet i Stavanger Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag 1

2 RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV BACHELOROPPGAVE Skriving av bacheloroppgave I løpet av det tredje året av bachelorprogrammet i sosiologi skal studentene utarbeide en bacheloroppgave innenfor et relevant sosiologisk tema. Oppgaven teller 20 studiepoeng. Arbeidet med bacheloroppgaven består i å finne fram til aktuell litteratur, innhente empirisk/teoretisk materiale og bearbeide, analysere og tolke materialet for bruk i en skriftlig oppgave. Studentene skal selv drive denne prosessen og stå for de valgene som må foretas. En veileder oppnevnt av instituttet fungerer som faglig rådgiver og støttespiller i prosessen. Valg av tema og utarbeiding av prosjektskisse for bacheloroppgaven Temaet for bacheloroppgaven velger studentene selv. En oversikt over mulige temaområder legges ut på It s learning i etterkant av et informasjonsmøte om bacheloroppgaven i høstsemesteret (se punktet om veiledning lenger bak i dette dokumentet). I løpet av femte og sjette semester vil studentene kunne følge oppgaveseminarer med felles veiledning knyttet til temavalg og utarbeiding av en prosjektskisse. For å få veiledning på selve Bacheloroppgaven må prosjektskissen være godkjent. Første del av prosjektskissen skal inneholde informasjon om tema, problemstilling, undersøkelsesopplegg for oppgaven, og en vurdering av meldeplikten. Andre del skal gi en oversikt over litteratur og teori som er relevant i forhold til temaet. Type oppgave Oppgaven skal ha både teoretiske og empiriske elementer. Empirien skal primært være materiale som studentene selv har innhentet, for eks. gjennom intervju, observasjoner eller spørreskjema. Oppgaven kan også være basert på tekster (for eksempel dokumenter og faglitteratur) eller materiale samlet inn av andre. Anledning til å skrive sammen Det gis anledning til at to studenter skriver bacheloroppgaven sammen. Et samarbeid om oppgaven gir nyttig trening og gjør det mulig å fordele arbeidet og få til gode og lærerike diskusjoner. Det tillates ikke at flere enn to går sammen om en oppgave. Forskningsetikk og meldeplikt Studentene må tidlig i prosessen, dvs. alt ved utarbeiding av prosjektskissen, sette seg inn i de forskningsetiske reglene for samfunnsfag (og humaniora, juss og teologi) (se og reglene om meldeplikt til personvernombudet for forskning (NSD). 2

3 Hovedregelen er at dersom man i et forskningsprosjekt skal samle inn/registrere/lagre personopplysninger ved bruk av datamaskin, må prosjektet meldes til personvernombudet. En personopplysning er en opplysning/vurdering som kan knyttes til en person. Opplysninger kan for eksempel knyttes til en person via navn eller referansenummer som viser til en navneliste, eller via en sammenstilling av bakgrunnsopplysninger. Skal sensitive personopplysninger innhentes, vil prosjektet være meldepliktig selv om man ikke registrerer opplysningene ved bruk av datamaskin. Det er tilstrekkelig at opplysningene er systematisert slik at man kan finne igjen opplysninger om den enkelte person (se Det er viktig å sørge for at informantene er klar over hva de er med på når de svarer på et spørreskjema eller lar seg intervjue eller observere. Et brev som kan deles ut til informantene, som beskriver prosjektet, hva informasjonen skal brukes til og hvordan den skal behandles, bør utarbeides. Slik sikrer man såkalt informert samtykke fra informantene. NSD har en mal for hva et slikt brev skal inneholde. Å sikre informantene anonymitet og konfidensialitet er et vanskelig punkt. Det er viktig å forsøke å anonymisere informantene ved ikke å operere med reelle navn i oppgaven og eventuelt utelate informasjon som identifiserer informanter. Noen ganger er ikke dette nok. Spesielt hvis leserne av oppgaven kjenner informantene, for eksempel at de er ansatt i samme organisasjon, kan det være mulig å skjønne hvem det er som uttaler seg, på tross av at man anonymiserer informanten. Intervjuer man for eksempel ledere, som ofte er i fåtall i en organisasjon, og det er et poeng å få fram at det er informasjon gitt av ledere, er det som regel vanskelig å sikre at lesere ikke skjønner hvem det er som står bak uttalelser. Dette betyr at man må være forsiktige med å love full konfidensialitet og anonymitet. Informantene bør da isteden gjøres oppmerksomme på at de kan risikere å bli identifisert, slik at de tar hensyn til dette når de uttaler seg. Oppgavens omfang Oppgaven skal være på ord (+/- 10 %) med linjeavstand 1,5 (halvannen), Times Roman punktstørrelse 12, venstremarg 3 cm og øvrige marger på 2,5 cm. Når to skriver sammen skal oppgaven være på ord (+/- 10%). Forord, innholdsfortegnelse, sammendrag, litteraturliste og vedlegg tas ikke med ved beregning av oppgavens omfang. Innlevering av oppgaven Oppgaven skal leveres digitalt og i to (2) papireksemplarer. Papirversjonen skal være stiftet eller innbundet. Sammen med oppgaven skal det være et utfylt sensurskjema som utgjør forsiden til bacheloroppgaven. Skjema for forside er tilgjengelig på it s learning. Det kan også fås i ekspedisjonen på IMKS. (Kontakt ekspedisjonen på instituttet på hvis dere har spørsmål angående innlevering). 3

4 Innleveringsfrist: 10. mai Papireksemplarene leveres i ekspedisjonen ved instituttet, IMKS, innen kl. 11. Digital versjon leveres i Inspera, innen kl. 23:55. Det skal være den samme versjonen som leveres begge steder. Oppgaven må leveres både på papir og i Inspera for å kunne godkjennes. NOEN RÅD VED SKRIVING AV EN BACHELOROPPGAVE Språk og argumentasjon Legg vekt på god språkføring i oppgaven. Varier språket. Skriv korte og konsise setninger. Bygg opp under påstander og argumenter som presenteres i oppgaven. Argumenter saklig. Det er lurt å få noen til å lese igjennom oppgaven før innlevering. Ikke minst er det viktig å få noen til å lese korrektur på oppgaven. Struktur Det er viktig at oppgaven har en god oppbygging/struktur. Del oppgaven inn i kapitler og underkapitler. Hvert kapittel bør starte på en ny side. Bruk overskrifter for å organisere presentasjonen. Overskrifter skal være som merkesteiner. De bør fortelle noe om hva som kommer i kapitlet eller avsnittet som følger. Vær oppmerksom på at alt for mange overskrifter kan gjøre framstillingen fragmentarisk. Marker med avsnitt ved overgang til et nytt moment. Unngå forkortelser. Kildebruk Vær nøye med kildehenvisninger. Det må alltid komme klart fram hvilke kilder dere bygger på. Utøv kildekritikk (ikke minst når det gjelder tekster fra internett). Sjekk regler for litteraturhenvisninger, siteringer og oppsett av referanseliste (se retningslinjene lenger bak i dette dokumentet og nettsiden til universitetsbiblioteket). 4

5 OPPBYGGING AV BACHELOROPPGAVEN Disposisjon Disposisjonen nedenfor viser hovedelementene som vanligvis bør være med i en bacheloroppgave. Tittel/tittelside Sammendrag Forord Innholdsfortegnelse Innledning: Hva er oppgavens tema? Hvilke spørsmål stilles? Teori/litteraturgjennomgang: Hva er skrevet tidligere om temaet? Hva er relevant teori for å analysere det materialet dere selv planlegger å samle inn? Metode/framgangsmåte: Hvordan ble fenomenet studert? Empiri: Presentasjon av data, funn, resultater. Hvilke observasjoner ble gjort? Analyse/diskusjon: Hva betyr funnene? Forklaringer på funn. Implikasjoner av funn Konklusjon Referanser/litteraturliste Vedlegg Tittel Oppgaven skal ha en tittel. Det er en fordel om tittelen ikke bare angir et tema, men reiser en problemstilling eller viser til noen sentrale resultater fra den utførte studien. Prøv å formulere en kort og velklingende tittel. Et eksempel gitt av Dalland (2007) er: Bestemor har flyttet på hybel -Endringer i det sosiale nettverket etter innflytting i trygdebolig Omslag Oppgavens tittelblad/omslag skal inneholde: Oppgavens tittel Oppgavetype, utgivelsessted og -år: Bacheloroppgave i sosiologi, UiS, årstall Navn på forfatter(e) 5

6 Sammendrag Et sammendrag bør være på ord. Sammendraget skal i korthet presentere problemstillingen, hva en har gjort for å svare på problemstillingen, hva en har funnet og ens viktigste konklusjoner. Sammendraget skal på et selvstendig grunnlag gi leseren et forståelig innblikk i oppgaven. Forord I et eventuelt forord er det vanlig å skrive en takk til personer/institusjoner som har vært behjelpelige med å få oppgaven gjennomført. Forordet avsluttes med navn på forfatteren/forfatterne og dato. Innholdsfortegnelse Oppgaven skal ha en innholdsfortegnelse som gir en oversikt over innholdet i oppgaven, med sidetallshenvisninger. Kapitler og underkapitler må markeres tydelig. Husk paginering (sidenummerering). Nummereringen begynner med innholdsfortegnelsen. Også litteraturliste og eventuelle vedlegg skal ha sidetall. Innledning Innledningen er viktig. Her skal en redegjøre for oppgavens tema, problemstilling og mål. I innledningen presenterer en gjerne først temaet for oppgaven og sier noe om bakgrunnen for valg temaet og hvorfor det er et relevant og interessant tema. Prøv å gjøre leseren nysgjerrig på temaet. I noen tilfeller vil det være relevant å gi en kontekstbeskrivelse som gjør det lettere for leseren å forstå bakgrunnen for valg av tema og problemstillingen. For eksempel kan det være aktuelt å gi en nærmere beskrivelse av en bransje, et sted, en politisk diskusjon, en mediedebatt, aktuelle lovregler eller lignende. Innledningen skal videre inneholde en presis formulering av problemstillingen. Problemstillingen formuleres som et spørsmål som en ønsker å finne svar på. En problemstilling vil i noen sammenhenger kunne bestå av en hovedproblemstilling fulgt av delspørsmål som belyser hovedspørsmålet eller mer konkrete forskningsspørsmål. Innledningen bør også si noe om hensikten/formålet med oppgaven. Avslutningsvis i innledningen bør en si noe om hvordan en har valgt å bygge opp oppgaven, for eksempel hvordan en har valgt å organisere empiripresentasjonen og analysen. Teori Oppgaven skal inneholde en gjennomgang av litteratur som er relevant for temaet. Teorikapitlet i oppgaven skal gi en oversikt over bakgrunnsstoff og litteratur som omhandler 6

7 oppgavens tema og problemstilling, og presentere teori som en vil ta i bruk i oppgavens analyse- og drøftingsdel. Hva vet vi allerede om det temaet og den problemstillingen som tas opp i oppgaven? Hvilke faglige begreper og teorier vil det være relevant å ta i bruk i analysen av egen empiri? Ta med den litteraturen som er mest aktuell for de spørsmålene dere stiller og deres teoretiske tilnærming. Dere skal ikke bare gjengi teorier, begreper, modeller og forskningsresultater fra litteraturen i teorikapitlet, men drøfte teoriene og forskningsresultatene. Er teoriene konkurrerende eller utfyllende, hva er teorienes styrke og svakheter? Få fram hvordan teoriene er relevante i forhold til oppgavens problemstilling. Gjør det klart hvor dere selv plasserer dere teoretisk. Bruk litteraturgjennomgang og teoripresentasjon til å få fram hva det blir interessant å se nærmere på i egen undersøkelse. Skriving av teorikapitlet krever at en foretar litteratursøk i aktuelle databaser. Vi anbefaler å følge et av bibliotekets kurs i litteratursøk og kildekritikk. Baser teorikapitlet på troverdige kilder av god faglig kvalitet, for eksempel bøker utgitt på anerkjente forlag og fagfellevurderte vitenskapelige artikler og forskningsrapporter. Prøv å finne fram til originalkildene. Metode Oppgavens metodekapittel skal beskrive, drøfte og begrunne valg av undersøkelsesopplegg. Hvordan har dere gått fram for å få tak i informasjon som er relevant for å belyse oppgavens problemstilling? Hva slags informasjon trengte dere og hvilke kilder til informasjon fantes? Hvilke forskningsmetodiske verktøy ble tatt i bruk? Har dere intervjuet, gjennomført en spørreskjemaundersøkelse, observert, basert dere på tidligere erfaringer, benyttet dere av foreliggende materiale, foretatt en dokumentanalyse eller hva? Valg av undersøkelsesopplegg må begrunnes ut fra problemstillingen og forskningsspørsmålene. Undersøkelsesopplegget må være utformet slik at det er mulig å finne svar på disse spørsmålene. Bruk metodelitteraturen og kursene i forskningsmetode når dere skal velge fremgangsmåte og skrive oppgavens metodekapittel. I metodekapitlet skal valgte framgangsmåte beskrives nærmere. Ved bruk av intervju bør en for eksempel si noe om: hvem en har intervjuet, hvordan en gikk fram for å velge ut personene, hvordan en forberedte spørsmålene, hvordan en gjennomførte samtalene osv. Ved bruk av spørreskjema bør en for eksempel si noe om: hvordan spørreskjemaet ble utarbeidet, utvalg, hvordan respondenter ble valgt ut og kontaktet osv. Ved bruk av dokumenter eller faglitterære tekster som empiri, er det viktig å beskrive hvordan man søkt fram tekstene og begrunne utvalget av tekstene. Metodekapitlet bør også inneholde en drøfting av metode og dataproduksjon. Drøft for eksempel hvordan metoden fungerte, begrensninger med metoden, hvor gode dataene er, forskningsetiske utfordringer knyttet til egen fremgangsmåte osv. Det kan også være aktuelt å si noe om hvordan en har ivaretatt forskningsetiske regler, for eks. kravet om informert samtykke, og hvilke vurderinger en har gjort mht. meldeplikten. Det vil være lettere å skrive metodedelen om en har tatt metodenotater underveis i prosessen. 7

8 Metodekapitlet kan gjerne avsluttes med å si noe om hvordan materialet vil bli presentert og analysert i oppgaven. Empiri I denne delen av oppgaven skal en presentere empiri; det kan være resultatene fra en spørreundersøkelse eller en dokumentgjennomgang, observasjoner en har gjort, svar en har fått i intervjuer, uttalelser som er kommet fram i samtaler osv. Presenter og dokumenter resultatene i en logisk rekkefølge. Har en materiale som kan uttrykkes i tall, bruker en gjerne en blanding av tekst, tabeller og figurer når en presenterer resultatene. Tallsammenhenger som presenteres i tabeller skal gjentas i teksten (eks. tabell 1 viser at ). Beskriv forventede og overraskende resultater og kommenter resultatene. I diskusjonsdelen diskuteres resultatene mer utfyllende. Tabeller skal være oversiktlige og komprimerte. Tabeller skal ha en tabelltekst som forteller hvilke variabler tabellen inneholder. Av tabellteksten skal det også fremgå om tabellen inneholder absolutte tall eller prosentuelle fordelinger. Har en empiri innhentet gjennom intervjuer, observasjon eller dokumentgjennomgang, vil det ofte fungere best om en organiserer empiripresentasjonen tematisk og presenterer brokker av empiri som analyseres fortløpende. Presenter under en informativ overskrift empiri som belyser et deltema eller delspørsmål. Bruk teoretiske perspektiver, teorier og faglige begrep fra relevant litteratur til å begrepsfeste og analysere empirien. Lag så en overgang til neste delspørsmål/tema. Diskusjon og analyse Oppgaven skal inneholde en diskusjon hvor en analyserer det empiriske materialet og drøfter funnene i forhold til problemstillingen. Hvordan belyser dataene de spørsmålene dere har stilt? Trekk ut hovedpoeng, presenter forklaringer, argumenter. I denne delen av oppgaven skal en anvende valgte teorier og begreper til å analysere det empiriske materialet. I analysen bør en være åpen for ulike tolkninger, og for å utfordre teori, og på den måten åpne opp for å se noe nytt. En god oppgave er kjennetegnet av en reflektert diskusjon og logisk og fyldig argumentasjon. Fremhev for eksempel generelle trekk i materialet, sammenhenger og mønstre og vis koblinger mellom egne funn og teorier og/eller andres funn. Få fram hva slags ny innsikt og eventuelt nye begreper som studien har bidratt med. I drøftingsdelen kan en også, i tilfeller der det er relevant, si noe om hva ens funn betyr i praksis, hva som er implikasjoner av funnene og hva det bør forskes videre på. 8

9 Avslutning/konklusjon Lag en avslutning på oppgaven en konklusjon. Her skal trådene samles. Denne delen skal være noe mer enn en oppsummering i form av et sammendrag. Få fram sentrale hovedpoeng og noen konkluderende bemerkninger i forhold til oppgavens problemstilling. Ingen helt nye eller totalt overraskende momenter skal dukke opp her. Referanseliste/litteraturliste Oppgaven skal inneholde en referanseliste der alle skriftlige kilder som det henvises til i oppgaven er ført opp. Det må ikke være referert til titler/forfattere i oppgaven som ikke kan gjenfinnes i referanselisten. Litteratur som det ikke er henvist direkte til i oppgaveteksten, føres ikke opp på litteraturlisten. Referanselisten skal være satt opp alfabetisk etter forfatterens etternavn (uavhengig av om det er snakk om en bok, artikkel eller annet) bakerst i oppgaven. Vær nøyaktig med oppsettet av referanselisten. Det er mange måter å sette opp referansene på. Vi har valgt å bruke APA standard. Referansene settes opp ulikt alt etter hva slags type publikasjon det er snakk om. Gå inn på universitetsbibliotekets nettsider og klikk på litteraturlister under overskriften forskningshjelp og videre på APA, 6. utgave. Noen eksempler på referanser satt opp etter APA-stilen: Bok/rapport: Kvale, S. (2001). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Merk at boktittelen skal kursiveres) Artikkel i et tidsskrift: Mikkelsen, A., Nybø, G. & Grønhaug, K. (2002). Exploring the impact of deregulation on HRM: the case of the Norwegian energy sector. International Journal of Human Resource Management. 13: (Merk at navnet på tidsskriftet skal kursiveres) Kapittel i en bok: Dahl-Jørgensen, C. & Saksvik, P.Ø. (2002). Tiltaket utvidet egenmelding. I: A. Mikkelsen (red.), Tiltak mot sykefravær. Oslo: Cappelen. (Merk at boktittelen skal kursiveres) 9

10 Nettsider med forfatter: Brunvoll, F. & Haakonsen, G. (2004). Ozonlaget brytes ned. Lastet ned 4. oktober, 2004, fra Nettsider uten dato og forfatter: GVU s 8th WWW user survey. (n.d.). Lastet ned 8. august 2000, fra Aviser: Dommersnes, Tor Dagfinn (2005). Influensa kan ta liv. Stavanger Aftenblad Kildehenvisninger i teksten Når en bruker teori og fagbegreper i oppgaveteksten skal en alltid oppgi kilder. Fletter man inn en forfatters navn inn i egen tekst er det bare nødvendig å oppgi årstall og sidetall i parentesen bak sitatet. Eksempel: Schein definerer kultur som et mønster av grunnleggende antakelser skapt, oppdaget eller utviklet (1987, s. 7). Merk at punktum settes etter parentesen. Henviser man til en bok eller artikkel som en bygger på, men ikke siterer fra, trenger en ikke sidetall i referansen. Skriv for eks.: (Schein, 1997). Hvis man ikke siterer andre direkte, men bygger på det de har skrevet, kan en bruke formuleringer som: Dette avsnittet er inspirert av eller denne drøftingen bygger i hovedsak på Schein (1987) sin diskusjon av kulturbegrepet. Eller en kan skrive etter et avsnitt: (kfr. Schein, 1987) eller (jf. Schein, 1987). Henviser man til internettsider oppgis også forfatter og årstall i en parentes. Hvis teksten ikke har en forfatter oppgis i stedet tittel og årstall. Den fullstendige kildehenvisningen skal stå i litteraturlisten bakerst i oppgaven. Sitater Marker tydelig når dere siterer informanter ordrett eller siterer fra litteratur/skriftlige kilder. Det må gå klart fram når sitatet begynner og slutter. Sitater på inntil 3 linjer markeres med anførselstegn (foran og bak sitatet). Sitater på over 3 linjer skrives som et eget avsnitt med innrykk (dvs. at teksten trekkes inn fra venstre), enkel 10

11 linjeavstand og uten anførselstegn. Siteres en skriftlig kilde, skrives navn på forfatter, årstall og sidetall i parentes umiddelbart etter sitatet. For eks.: (Schein 1987, s. 7). Tabeller/figurer Tabeller og figurer bør plasseres i oppgaveteksten der de naturlig hører hjemme. Tabeller og figurer må inneholde en overskrift og tekstforklaringer, slik at de kan leses og forstås uavhengig av selve hovedteksten. Tabeller skal ha en tabelltekst over tabellen. Figurer skal ha en figurtekst under figuren. Mer utfyllende forklaringer og kommentarer til tabeller, figurer, modeller tas med i hovedteksten. Vedlegg Det er mulig å ha vedlegg til oppgaven. I vedleggene plasseres materiale som leseren bør ha informasjon om, men som vil svekke lesbarheten av oppgaven hvis det plassers inn i teksten. Det kan for eks. være et spørreskjema, en intervjuguide, utdrag av dokumenter, et informasjonsskriv, et brev, et organisasjonskart eller lignende. Opplysninger som er nødvendige for å kunne forstå oppgavens fremstilling, bør ikke legges som vedlegg, men innarbeides i løpende tekst. Vær kritiske til bruk av vedlegg. Vedleggene må nummereres tydelig. 11

12 VEILEDNING PÅ BACHELOROPPGAVEN Dere får tilbud om å delta i et oppgaveseminar som består av i alt sju samlinger og to forelesninger i akademisk skriving. To av samlingene og forelesningene foregår om høsten og 5 samlinger er lagt til oppstarten av vårsemesteret, før dere får tildelt individuelle veiledere. Høstsemesteret Første samling om bacheloroppgaven arrangeres i løpet av september. Informasjon om tid og sted for dette møtet blir lagt ut på It s learning. I oktober blir det arrangert 2 forelesninger om akademisk skriving. I løpet av november blir det arrangert et oppgaveseminar der dere får informasjon om oppbygging av en oppgave og dere får anledning til å drøfte temaideer både med medstudenter og lærere. Vårsemesteret I løpet av januar får dere tilbud om et veiledningsopplegg med 5 samlinger. Programmet for samlingene vil bli presentert på It s learning. Inkludert er også et kurs i litteratursøk i samarbeid med universitetsbiblioteket. Prosjektskissen Parallelt med oppgaveseminaret skal dere utarbeide en prosjektskisse. Prosjektskissen sendes til oppgitt koordinator for godkjenning innen utgangen av uke 1 i februar. Dato vil bli oppgitt på It s learning. I fasen hvor prosjektskissen utarbeides, og senest i midten av januar, må det avklares om det er aktuelt å melde innsamlingen av materiale inn for personvernombudet. Både student og faglærere/veileder har ansvar for at dette forholdet blir ivaretatt på forsvarlig måte. Med bakgrunn i prosjektskissen får dere tildelt en veileder som skal følge dere i det videre arbeidet med bacheloroppgaven. Veileder gir en kort tilbakemelding på prosjektskissen senest innen utgangen av februar og foreslår hva kandidaten(e) bør jobbe med fram til første veiledning (det kan for eksempel være å utarbeide en intervjuguide). Dere har rett til tre veiledninger. Veileder avgjør hvorvidt disse skal være individuelle eller i gruppe. Veiledningene skal primært være knyttet til prosessen med å utvikle og forme oppgaven (spisse problemstillingen, forskningsmetodiske avklaringer, forberede innhentingen av empiri, bruk av litteratur, disponere oppgaven), og ikke det ferdige produktet. Veileder vurderer behovet for gjennomlesing av manus. Studenten kan ikke forvente at veileder leser gjennom manus de siste 2 ukene før innlevering. Veilederne vil kunne gi råd om gjennomføring av undersøkelser og oppgaveskriving selv om de ikke har spesiell innsikt i temaet for oppgaven. Veileder skal fungere som en faglig 12

13 rådgiver. Studentene er selv ansvarlig for oppgavens kvalitet, og står derfor fritt til å velge i hvilket omfang de vil følge veileders råd. 13

14 VURDERING AV BACHELOROPPGAVER Ved vurdering av en bacheloroppgave legges det spesielt vekt på: Problemstilling og valg av forskningsmetodiske verktøy: Her vektlegges det at oppgaven inneholder en klar formulering og presisering av en aktuell og håndterbar problemstilling, at valg og avgrensninger som er foretatt er klargjort og begrunnet, at valgt framgangsmåte og forskningsmetode presenteres, begrunnes og drøftes. Drøfting og analyse: Her vektlegges det at fremstillingen er resonnerende og argumenterende, at det presenteres relevant empiri, at drøftingen av empirien er reflektert, at påstander underbygges, at det er sammenheng i argumentasjonen, at kandidaten(e) viser evne til kritisk refleksjon og systematisk tenkning, at kandidaten(e) viser innsikt i relevant litteratur og kan plassere seg i forhold til aktuelle teorier og annen forskning på feltet, at sentrale metodetemaer er behandlet og drøftet på en reflektert måte, at faglige begreper og teorier anvendes på en sikker og selvstendig måte i oppgavens analysedel. Oppgavens disposisjon og oppbygging: Her vektlegges det at oppgaven har en oppbygging som tilfredsstiller kravene til en akademisk oppgave. Dette innebærer gode overskrifter, ryddig fremstilling, evne til skriftlig fremstillingsevne og språklig klarhet, samt korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger. 14

15 EMNESPESIFIKKE VURDERINGSKRITERIER FOR BSSBAC A-FREMRAGENDE: En fremragende oppgave som klart utmerker seg. Kandidaten har utmerkede ferdigheter i å formulere en relevant og håndterbar problemstilling. Kandidaten viser et særdeles høyt kunnskapsnivå, med usedvanlig god innsikt i teori og oversikt over relevant litteratur. Kandidaten viser stor selvstendighet i innhenting av kildestoff og behersker valgte forskningsmetodiske verktøy og utfordringer på en utmerket måte. Sosiologiske begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes sikkert, selvstendig og reflektert i drøftingen av problemstillingen. Kandidaten viser framragende evne til systematisk tenkning og saklig vurdering. Oppgaven har et refleksjonsnivå, faglig forståelse og selvstendig tenkning langt over gjennomsnittet. Oppgaven er klart resonnerende og argumenterende. Kandidaten viser fremragende skriftlig fremstillingsevne. Oppgaven er svært godt strukturert, med presis begrepsanvendelse og utmerket språkføring. Korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger. B-MEGET GOD: En meget god oppgave som ligger over gjennomsnittet. Kandidaten har meget gode ferdigheter i å formulere en relevant og håndterbar problemstilling. Kandidaten viser meget godt kunnskapsnivå, med meget god innsikt i teori og oversikt over relevant litteratur. Kandidaten viser selvstendighet i innhenting av kildestoff og behersker de valgte forskningsmetodiske verktøy og utfordringer på en meget god måte. Sosiologiske begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes selvstendig og reflektert i drøfting av problemstillingen. Kandidaten viser meget god evne til systematisk tenkning og saklig vurdering. Oppgaven har et refleksjonsnivå, faglig forståelse og selvstendighet noe over gjennomsnittet. Oppgaven er resonnerende og argumenterende. Kandidaten viser meget god skriftlig fremstillingsevne. Oppgaven er godt strukturert, med presis begrepsanvendelse og god språkføring. Korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger. C-GOD: En gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten har ferdigheter i å formulere en relevant og håndterbar problemstilling. Kandidaten viser god oversikt over relevant litteratur og forståelse for sentrale faglige problemområder og begreper. Kandidaten viser selvstendighet i innhenting av kildestoff og behersker relevante forskningsmetodiske verktøy. Sosiologiske begreper, teorier og empiriske kunnskap brukes aktivt i drøfting av problemstillingen. Kandidaten viser evne til systematisk tenkning og saklig vurdering, med god faglig forståelse og en viss grad av selvstendighet, men refleksjonsnivået er noe begrenset. Kandidaten viser god skriftlig fremstillingsevne. Oppgaven er tilfredsstillende når det gjelder struktur, språkføring og presisjon i begrepsbruk. Korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger. D-NOKSÅ GOD: Prestasjonen er under gjennomsnittet, og oppgaven har visse mangler. Kandidaten har formulert en problemstilling, men avgrensing, klargjøringen og/eller drøftingen av problemstillingen er ikke tilfredsstillende. Kandidaten kan gjøre greie for deler av litteraturen omkring temaet, men viser usikkerhet i forståelsen av sentrale sosiologiske temaer og begreper. Kandidaten viser liten selvstendighet i innhenting av kildestoff og behersker bare delvis de valgte forskningsmetodiske verktøy. Kandidaten viser liten evne til systematisk tenkning og saklig vurdering, med begrenset grad av selvstendighet og kritisk sans i drøftingen. Kandidaten viser manglende skriftlig fremstillingsevne, da oppgaven har svakheter når det gjelder struktur, språkføring og presisjon i begrepsbruken. Kandidaten behersker i vesentlig grad bruk av referanser og kildehenvisninger. 15

16 E-TILSTREKKELIG: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten har ikke klart å formulere relevant og håndterbar problemstilling. Oppgaven inneholder begrenset empirisk kunnskap og relevant drøfting av problemstillingen. Kandidaten viser noe kunnskap innenfor valgte tema, men har svært mangelfull innsikt i relevant litteratur og faglige begreper. Oppgaven har store mangler knyttet til innhenting av relevant kildestoff og kandidaten viser liten evne til å bruke og drøfte relevante forskningsmetodiske verktøy. Oppgaven demonstrerer i liten grad evne til systematisk tenkning og saklig vurdering. En selvstendig og kritisk drøfting av emnet er nærmest fraværende. Fremstillingen er uryddig med dårlig språkføring. Begreper og teorier er til dels feilaktig gjengitt. Referansebruken er minimal. F-IKKE BESTÅTT: Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til en bacheloroppgave. Kandidaten mangler ferdigheter i å formulere en problemstilling og drøfte denne. Oppgaven inneholder lite relevant empiri. Kandidaten har for overfladisk innsikt i relevant litteratur, og viser store hull i kunnskapen om temaet og sentrale faglige teorier og begreper. Fremstillingen er rotet, uoversiktlig og uklar. 16