Barnevernet døra smal eller porten vid?

Transkript

1 Barnevernet døra smal eller porten vid? Ansvarsområde og kompetanse for framtidens barnevern Øivin Christiansen RKBU Vest, Uni Research Helse, Bergen KS strategisamling Stord 8. februar 2017

2 Barnevernet reformer og utvikling Ansvarsreform Mer ansvar til kommunene Lovreform Økte rettigheter Økte dokumentasjonskrav Et «smalere» barnevern? Kompetansestyrking Prioritere sårbare kommuner Faglige standarder Uni Research Helse / RKBU Vest

3 For inngripende barnevern? Manglende kulturforståelse? Manglende samordning og samarbeid Mangelfull skjønnsutøvelse? Lytter ikke nok til barna

4 Barnevernets tiltak 80 % av alle barn som mottar hjelp fra barnevernet, mottar hjelpetiltak (inkl. plasseringer). 68 % tiltak i hjemmet. En omfattende samfunnsmessig innsats, med store ambisjoner, men med tynn forskningsmessig basis. Sterk økning i antall barn med hjelpetiltak; 27 % økning på 5 år Flere på hjelpetiltak har ikke medført færre omsorgsovertakelser; 17 % økning på 5 år Det juridiske vilkåret for å iverksette hjelpetiltak er vagt/vidt: «når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det» Stor brukertilfredshet med barnevernets hjelpetiltak En omfattende bruk av hjelpetiltak aktualiserer grensesnittet mellom barneverntjenesten og andre tjenester

5 Kommunale helsetjenester BUP Barnevern Barnet & familien PPT NAV Familievern

6 Er porten for vid? Jfr. forslag til ny barnevernlov «Flere forhold tilsier at barnevernstjenesten i praksis har fått et for omfattende samfunnsoppdrag på bekostning av primæroppgaven som er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.» (NOU 2016:16, s.91) Går på bekostning av de mest utsatte barna Nedtone ansvaret for forebyggende arbeid rettet mot alle barn og unge Samtidig: Viktig at barnevernet kommer tidlig inn for å bidra til å forhindre at større tvangsinngrep blir nødvendig Uni Research Helse / RKBU Vest

7 Andelen av undersøkelser som konkluderer med vedtak om tiltak er synkende Hele landet: Hordaland: 2005: 53 % 53 % 2010: 49 % 46 % 2013: 43 % 43 % 2015: 42 % 43 % + ca. 20 % av meldingene ble henlagt. (SSB, 2016) Betyr at 34 % av meldingene endte med tiltak i 2015 Uni Research Helse / RKBU Vest

8 Hvem skal ut? Bilder fra Redd Barna, Colourbox. Crestock

9 Hvem skal ut? Bilder fra Redd Barna, Colourbox. Crestock

10 Barnevernssakene er forskjellige i kompleksitet, alvorlighet og fokus differensiert tilnærming Children in need Children at risk «gi hjelp» Behov: Er barnets utviklingsmessige behov og velferd ivaretatt? «gripe inn» Risiko: Har mishandling, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt funnet sted, hvor stor er sannsynligheten for at det kan gjenta seg?

11 Bør terskelen til barnevern heves? For å heve terskelen «Lette saker» beslaglegger kapasitet som burde benyttes på mer alvorlige saker Andre tjenester er nærmere brukerne (bv = 1,5 linje-tjeneste) Andre tjenester vil lettere kunne rekruttere til tiltakene (?). I barnevernet er veien til tiltak formalistisk og lite fleksibel; krever undersøkelse, vedtak, tiltaksplan, evaluering osv. Barnevernet er avskrekkende, assosieres med maktutøvelse og omsorgsovertakelse. Bør unngå å gjøre barn og familier til barnevernsklienter når det er unødvendig, - unngå stigmatisering Mot å heve terskelen Barnevernet ivaretar bedre enn andre et mer helhetlig perspektiv, men også et spesielt fokus på barnet. Barneverntjenestene har et videre spekter av tiltak å spille på; ulike kombinasjoner av tiltak/innsatser. Barnevernet har større bevissthet om maktdimensjonen som ligger i forebyggende tiltak Familier er gjennomgående fornøyd med hjelpen fra barnevernet, til dels mer fornøyd enn med andre tjenester (DNBV). Større sjanser for å komme tidlig inn i familier der barnets utvikling og velferd er i fare på lengre sikt.

12 Er det noe du syns er viktig å tilføye? Min sønn har et veldig fint liv og barnevernet har sagt at vi kan avslutte visst vi har lyst for de ser også at ting går veldig bra.. men jeg vil gjerne ha barnevernet i ryggen som en trygghet i et par år til fordi når faren kommer ut fra fengsel kan det gå enten veldig bra eller veldig dårlig. Da er det en trygghet for meg som mor og ha barnevernet der som kan hjelpe meg. Jeg vil bare skryte litt av barnevernet som faktisk stiller opp for barn som virkelig trenger det, de lytter til barnets behov og prøver å se helheten. Dette synet hadde jeg selvfølgelig ikke da jeg fortsatt drakk, men de har gjort tingene de måtte gjøre og resultatet er en tryggere og glad gutt. Kontakt og oppfølging og støtte fra barnevernet har vært livreddende hjelp for meg og mine barn både fysisk og psykisk. (Foreldre i Forskningskunnskap om hjelpetiltak i barnevernet)

13 Antall barn i fosterhjem har økt med 64 % de ti siste årene. Det de voksne snakker om som en plassering, er for barnet en flytting (Andenæs & Skollerud, 2003, s. 24)

14 Når barn plasseres utenfor hjemmet Gjennomgang av forskning om barn som har vært under barnevernets omsorg og våre egne studier viser at de mest positive erfaringene og det beste utbyttet for barna først og fremst henger sammen med følgende tre faktorer: Plassering i rett tid, uten unødvendig forsinkelse Stabil plassering Støtte i overgangen til selvstendig tilværelse (Hannon, Wood, Bazalgette, 2010)

15

16 Det særegne ved plassering av barn utenfor hjemmet Det altomfattende Det langsiktige Det mest mulig alminnelige innenfor det ualminnelige Disse kjennetegnene har betydning for jobben til den som skal ivareta saken (de involverte) og følge den (dem) opp

17 Relasjonen mellom ansatt og bruker er selve kjernen i menneskebehandlende organisasjoner Hvis ett eller flere av følgende forhold er til stede, blir relasjonen desto viktigere; saken samhandlingen dreier seg om er av stor betydning for brukerens liv og velferd kontakten varer over lang tid kontakten og saksforholdet gjør det viktig å utforske brukernes biografi relasjonen og samhandlingen i seg selv er en vesentlig del av tiltaket brukernes innstilling (samtykke eller motsigelse) har stor betydning (Hasenfeld, 2010) Uni Research Helse / RKBU Vest

18 Kompetanse for framtidens barnevern Kompetanse hos den enkelte ansatte og kompetanse i organisasjonen Oppdatert teori- forsknings- og metodekunnskap, jus og forvaltning. Relasjonskompetanse: kontaktetablering, samhandling og konflikthåndtering, - med barn, ungdom og voksne. Forholde seg aktivt til og ikke å ignorere de normative og etiske aspektene i arbeidet Samarbeidskompetanse, herunder bevissthet om egen kompetanse og dens begrensning. Kunne utnytte andre tjenesters og profesjoners kompetanse. Evne til å mobilisere og motivere ressurser i og rundt barnet. Kunne arbeide systematisk og planmessig og samtidig kunne vurdere og handle i møte med det uventede og krisebetonte.

19 Som lege er du interessert i å hjelpe mennesker, og du har gode kommunikasjonsevner. Du må være innstilt på å holde deg oppdatert i forhold til medisinsk og teknologisk utvikling, og du må ha evne til å se hver pasient som et individ. Allmennlegen må kjenne sine begrensninger og henvise pasienten videre ved behov. Som lege må du også kunne takle eventuelle krisesituasjoner. Uni Research Helse / RKBU Vest

20 Arbeid i barneverntjenesten er «allmennpraksis» Kompetanseoppbygging bør vektlegge saksbehandlerkompetanse i sin bredde og alminnelighet

21 Kompetanse for framtidens barnevern Kompetanse hos den enkelte ansatte og kompetanse i organisasjonen Oppdatert teori- forsknings- og metodekunnskap, jus og forvaltning. Relasjonskompetanse: kontaktetablering, samhandling og konflikthåndtering, - med barn, ungdom og voksne. Forholde seg aktivt til og ikke å ignorere de normative og etiske aspektene i arbeidet Samarbeidskompetanse, herunder bevissthet om egen kompetanse og dens begrensning. Kunne utnytte andre tjenesters og profesjoners kompetanse. Evne til å mobilisere og motivere ressurser i og rundt barnet. Kunne arbeide systematisk og planmessig og samtidig kunne vurdere og handle i møte med det uventede og krisebetonte. «Tåle å stå i det» Selvevaluerende; lære av egne erfaringer; beslutninger og metoder. Kunne se kortsiktig løsninger i et langsiktig utviklingsperspektiv.

22 Bærekraftige relasjoner.. Anders (16) om fiosterforeldrene: Jeg har ikke lyst til å miste dem, nei. De kommer ikke til å flytte herifra. Det er nå helt sikkert. Så her kommer de til å bo. Hvis de ikke er her, så er de på hytta

23 Bærekraftige relasjoner.. Takk for oppmerksomheten!

24 Uni Research Helse / RKBU Vest

25 Apropos; hva er barnevern?

26 Barnevernets oppgaver i oppfølgingsarbeidet Støtte Tiltak Informasjon Forvaltning Konflikthåndtering Fosterbarnet Opprinnelig familie Fosterfamilie

27 Barnevernsarbeiderens oppfølgingsansvar Informasjon Motta, sortere og formidle løpende informasjon Forvaltning Overholde lovpålagte og forvaltningsmessige krav Støtte / Tiltak Vurdere og få iverksatt nødvendige tiltak Konflikthåndtering Håndtere konflikter og inngå i forhandlinger

28

29 Samlet kunnskap om innsatser mot omsorgssvikt og mishandling tilsier at tiltakene bør Ha en tydelig teoretisk basis Vektlegge tilgjengelighet og fleksibilitet Inkludere og tilrettelegge for fedres deltakelse Se betydningen av kultur og etnisitet Inneholde flere ulike komponenter Herunder innsatser som bidrar til å redusere hverdagens belastninger og stressfaktorer («kompenserende» tiltak) Langsiktighet og gjennomtenkt timing av de ulike komponentene, for eksempel intensive veiledningsprogram Arbeide målrettet og evaluerende etter konkrete mål (Moran et al., 2004; Moran, 2009; Thoburn, 2010; Peccora et al., 2014)

30 Hva barn og unge ønsker av livet i fosterhjem Alminnelighet; en tilværelse som minst mulig skiller dem fra andre barn; Inkludering; å bli behandlet og verdsatt som andre barn i familien; Respekt for sin bakgrunn og opprinnelige familie; Kontroll: å bli lyttet til, tatt hensyn til og slippe for stor usikkerhet om framtiden; Muligheter; anledning og stimulering til å lykkes i framtida når det gjelder skole, jobb og familie. (Sinclair & Wilson, 2009)

31

32 25 forslag til tiltak. I 12 av dem er det snakk om «rutiner». I 8 av dem er det snakk om «dokumentasjon»

33 Utvalget foreslår At det straks etter vedtak skal holdes møte med foreldre om veiledning, oppfølging, event. kontakt med andre tjenester. Å lovfeste at bvtj. skal legge til rette for tilbakeføring. Å etablere en ordning med støtteperson for foreldre etter omsorgsovertakelse. At bvtj. skal gi foreldrene informasjon om barnet. At det skal utarbeides en plan for kontakt med foreldre, søsken og andre viktige personer.

34 34 Indikasjoner på tilhørighet i fosterhjem Intervju med unge voksne (18-30) som hadde bodd lenge i fosterhjem (Schofield, 2002, 2003) Familieidentitet; fosterfamilien er en vesentlig del av egen identitet og selvforståelse, av hvor man hører til og hva man representerer i forhold til miljøet man ellers er en del av; Familierelasjoner: en opplever seg som familie og slekt, også om en ikke benytter vanlige familierelasjonsbetegnelser som mor og far, søsken;

35 35 Indikasjoner på tilhørighet forts. Familiesolidaritet; en gjensidig forventning om interesse, omtanke og vilje til å stille opp for hverandre, uavgrenset av tid og sted; Familieritualer; fosterbarnet og fosterfamilien inkluderer hverandre ved viktige begivenheter og livshendelser; Familiekultur; en bærer med seg visse kjennetegn fra fosterfamilien, i form av hvordan man gjør ting, verdier, normer og prioriteringer.

36 Tilhørighet er et stykke arbeid - proklamering Christers fostermor: Jeg har sagt til han at han kan bo her til han er 40 år, men da er det nok. Da skal han hjem og steke sine egne speilegg. Det synes han er veldig artig å høre da. Christer har fanget opp fostermors budskap: - Hvordan har du det i denne fosterfamilien alt i alt? Jeg har det ganske bra. Tror egentlig ikke jeg kunne komme på noe bedre sted enn her sånn. De sier at jeg kan bo her til jeg er 40, men da får jeg flytte ut.

37 Marius 17 år: Her og der - Har noe vært særlig vanskelig? Ikke noe spesielt som er vanskelig. Det å ha to familier er det som er mest vanskelig. To steder å feire jul, to steder å være i sommerferien. - Er det mest praktisk eller følelsesmessig vanskelig, tenker du? Mest følelsesmessig føler jeg mest. Jeg har de følelser her og andre hjemme slik blir det med to familier føler jeg. - Hvor føler du deg mest hjemme, går det an å spørre om det? Føler meg jo mest hjemme der jeg kommer fra. Det er jo der foreldrene mine er. Men så føler jeg kanskje at jeg har det bedre her Jeg føler jeg har et veldig spesielt forhold, et splittet forhold liksom. - At du er en splittet person? Ja liksom i forhold til her og der der føler jeg meg hjemme, men her har jeg det godt. Det høres kanskje litt rart ut, men

38 Overgangen til egen tilværelse som ung voksen

39 Bærekraftige relasjoner for framtiden? The key weakness of foster care is not so much what happens in foster care but what happens afterwards (Sinclair, 2005) Det må legges større vekt på å sikre at de framskritt og det utbytte som livet i fosterhjemmet har gitt, blir støttet og forsterket av det som følger etterpå (Sinclair,2010)

40 40 «Bonding and bridging» Bonding is good for getting by, but bridging is crucial for getting ahead (Robert D. Putnam, 2000)

41

42

47 47 Hva trengs? Ungdommen gis mulighet for en gradvis selvstendiggjøring, - mindre akselerert og komprimert Ettervernstilbudet å ta utgangspunkt i den enkeltes behov, ikke alder Et langsiktig perspektiv, i hele arbeidsprosessen Det legges til rette og investeres tid i å legge en plan sammen med ungdommen, - en plan som må kunne revideres Vid angrefrist; å kunne komme tilbake og kunne vurdere nye tiltak helt til 23 år Tenke offensivt om ettervern, også for åringer

48 48 Hva trengs? Kontinuitet i saksbehandlerrollen En «mentor» / en «los» eller lignende; fleksibel og tilgjengelig; «every child needs at least one adult who is crazy about him or her» Forventninger og ambisjoner som er offensive og realistiske Satsing på utdanning og psykisk helse Kartlegging og mobilisering av ungdommens nettverk, i vid forstand. Ikke unnlat å benytte potensialet som ligger i familieråd. «Alle vennene dine skal hjem på søndagsmiddag, men jeg sitter her og spiser kald pizza.» (se Bakketeig, 2008)