Hjelpetiltak i barnevernet - hva sier forskningen

Transkript

1 Hva er det med barnevernets hjelpetiltak? Hjelpetiltak i barnevernet - hva sier forskningen Øivin Christiansen RKBU Vest, Uni Research Helse Oppvekstkonferansen Stavanger En omfattende samfunnsmessig innsats, med store ambisjoner, men med tynn forskningsmessig basis. Paradoksalt nok minst forskning på hjelpetiltak som er mest brukt og mest forskning på tiltak som er lite benyttet 80 % av alle barn som mottar hjelp fra barnevernet, har hjelpetiltak, 68 % har tiltak «i hjemmet» Sterk økning i antall barn med hjelpetiltak; 27 % økning på 5 år Flere på hjelpetiltak har ikke medført færre omsorgsovertakelser; 17 % økning på 5 år Hva er det med barnevernets hjelpetiltak? forts. Apropos; hva er barnevern? Foreldre har stor innflytelse på om hjelpetiltak iverksettes Skal hjelpetiltak kunne pålegges i større grad? Lovens vilkår for å iverksette hjelpetiltak er svært vagt: «når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det» Norge er spesiell: egen barneverntjeneste med vekt på forebyggende innsatser. Nesten alle andre land: slike tiltak en del av sosialtjenestene Omfattende bruk av hjelpetiltak aktualiserer grensesnittet til andre tjenester Hvilke hjelpetiltak? (SSB) Bup Kommunale + + helsetjenester Barnevern + Barnet & + familien PPT + Familievern + Nav Hele landet Rogaland Hjelpetiltak 2013 (ved utgangen av året) Prosent av alle med Prosent av alle med tiltak = tiltak = Vedtak om råd og veiledning Besøkshjem / avlastningshjem Økonomisk hjelp 20 5 Vedtak om deltakelse i ansvarsgruppe Barnehage 9 8 SFO Skolefritidsordning 8 7 Fritidsaktiviteter 8 4 Støttekontakt 6 4 Hjemkonsulent 6 0,4 Bolig med oppfølging 5 5 Tilsyn i hjemmet 2 2 PMTO 1,5 0,9 MST 0,7 0,6 Marte Meo 0,4 0,7 FunksjonellFamilieterapi (FFT) 0,3 0,7 De Utrolige Årene (DUÅ) 0,1 =0 ICDP 0,1 =0 1 1

2 Hvilke hjelpetiltak? Hele landet Rogaland Hjelpetiltak 2013 (ved utgangen av året) Prosent av alle med Prosent av alle med tiltak = tiltak = Vedtak om råd og veiledning Besøkshjem / avlastningshjem Økonomisk hjelp 20 5 Vedtak om deltakelse i ansvarsgruppe Barnehage 9 8 SFO Skolefritidsordning 8 7 Fritidsaktiviteter 8 4 Støttekontakt Råd og veiledning 6 Tilsyn i hjemmet 4 Hjemkonsulent Ansvarsgruppe 6 Støttekontakt 0,4 Bolig med oppfølging Bolig med oppfølg. 5 Barnehage5 Tilsyn i hjemmet 2 SFO 2 PMTO 1,5 Økonomisk 0,9hjelp MST 0,7 Besøkshjem 0,6 Marte Meo 0,4 0,7 FunksjonellFamilieterapi (FFT) 0,3 0,7 De Utrolige Årene (DUÅ) 0,1 =0 ICDP 0,1 =0 Inndeling av barnevernets hjelpetiltak De tradisjonelle hjelpetiltakene besøkshjem, støttekontakt, økonomisk hjelp, barnehage, SFO, fritidsaktiviteter Familie- og nettverksbaserte tiltak tiltaksteam, familieveiledere, familiesentre, miljøarbeiderteam familieråd Foreldreveiledningsprogrammene MST, PMTO, DUÅ, FFT, COS, Marte Meo, ICDP Kontrolltiltak Tilsyn, ruskontroll Barnevernets hjelpetiltak Barnevernets hjelpetiltak Omsorgsendrende Kompenserende Foreldreveiledningsprogrammene MST, PMTO, DUÅ, FFT, COS, Marte Meo, ICDP Familie- og nettverksbaserte tiltak tiltaksteam, familieveiledere, familiesentre, miljøarbeiderteam familieråd De tradisjonelle hjelpetiltakene besøkshjem, støttekontakt, økonomisk hjelp, barnehage, SFO, fritidsaktiviteter Kontrolltiltak Tilsyn, ruskontroll Omsorgsendrende Kompenserende Foreldreveiledningsprogrammene MST, PMTO, DUÅ, FFT, COS, Marte Meo, ICDP Familie- og nettverksbaserte tiltak tiltaksteam, familieveiledere, familiesentre, miljøarbeiderteam familieråd Tiltak som direkte involverer barnet besøkshjem, støttekontakt, økonomisk hjelp, barnehage, SFO, fritidsaktiviteter Kontrolltiltak Tilsyn, ruskontroll Hvordan få kunnskap om hjelpetiltakene virker? Felles eller motstridende input? Type informasjon: Den profesjonelles erfaring Brukertilfredshet og erfaringer Erfaringer fra flere informanter Rapportering på konkrete utfallsspørsmål / standardiserte spørreskjema Design: Før / etter studier Med sammenligningsgruppe RCT (randomisert kontrollert studie) Longitudinell RCT Utøverens erfaringer Kritiske vurderinger Vitenskapelig kunnskap ET KUNNSKAPS- BASERT BARNEVERN Etiske vurderinger Brukernes preferanser Kontekstuelle hensyn 2 2

3 Tiltak som direkte involverer barnet: Barnehage, SFO og fritidsaktiviteter Fins det nordisk forskning om virkninger av disse tiltakene som barneverntiltak? Tiltak som direkte involverer barnet: Barnehage, SFO og fritidsaktiviteter Dette er tilbud/aktiviteter som benyttes av «alle» barn Hva gjør det til et barneverntiltak? Hvordan støtter de utviklingen til barn som har spesielle behov og/eller vanskelige forhold hjemme? Ingen forskning på hvordan disse tiltakene virker som hjelpetiltak. Noen relevante studier som peker på: Når det gjelder barnehage: betydningen av kommunikasjon mellom foreldre, barnehage og barneverntjeneste Når det gjelder SFO: spørsmål om det er kompetent personale og tilstrekkelige ressurser Besøkshjem og støttekontakt Svensk undersøkelse om kontaktfamilj / kontaktperson (Vinnerljung & Hjern, 2011) Benyttet kobling mellom flere nasjonale registre for å se hvordan det gikk med barn som første gang mottok tiltakene da de var 2-5 år eller år: ca ). Sammenlignet med barn med tilsvarende bakgrunnsforhold, men som ikke hadde mottatt tiltakene (ca ) Utfallsmål: plassering, utdanning, innleggelse pgr a suicidforsøk, alvorlig kriminalitet, sosialhjelp, død Resultater: Ingen effekt når det gjelder å forebygge plassering Ingen effekt når det gjelder å forbygge negativ utvikling / fungering Lengre tids tiltak indikerer heller dårligere utfall enn bedre utfall. Besøkshjem og støttekontakt, forts. Tolkning: Tiltakene hjelper ikke i forhold til de problemene som er målt; kommet for sent? Men: Registerdata fanger antakelig ikke opp en del faktorer som sannsynligvis har hatt betydning for om de fikk tiltak eller ikke Og: tiltakene har trolig gitt økt innsyn i / kjennskap til barnet og familien Tiltakene kan likevel oppleves som positive for mottakerne Kan disse tiltakene hjelpe barn med skolearbeid? Besøkshjem og støttekontakt Intervju med 21 foreldre til barn (6-12 år) som hadde besøkshjem eller støttekontakt (Larsen, 2009) Opplever økt mestring som foreldre ved at tiltakene gir positive opplevelser for barna, gode rollemodeller for barna, trivsel for barna, verdsettelse av barna, avlastning for foreldrene, trygghet og fellesskap for barna, trygghet for foreldrene, kommunikasjon om barna med andre voksne som kjente barna, bekreftelse og respekt for foreldrene. Negative erfaringer: Konsekvenser for annen hjelp for eksempel ved at barnas behov for aktiviteter ble ansett dekket gjennom besøkshjem/støttekontakt, og foreldrene dermed ikke fikk økonomisk hjelp til aktiviteter sammen med barna: «Nå får vi ingen minner sammen». Når det er dårlig eller manglende kommunikasjon med de andre voksne om barna. 3 3

4 Besøkshjem og støttekontakt Intervju med 32 til barn (6-11 år) som hadde besøkshjem eller støttekontakt (Larsen, 2011) 26 barn hadde ikke noe kjennskap til barnevernets rolle Men 15 kunne fortelle om grunner til at de var sammen med en annen familie eller en voksen (støttekontakt) Mange av foreldrene ønsket ikke at barnet skulle vite om forbindelsen til barnevernet. Manglende kjennskap til barnevernets rolle fratar barnet mulighet til deltakelse, for eksempel i diskusjoner om årsak til tiltaket og om hva som skal være mål med tiltaket Barna er involvert i diskusjoner med kontaktpersonene sine om aktiviteter og gjøremål Det store flertallet setter stor pris på aktivitetene og på relasjonen til kontaktpersonene Familie- og nettverksorienterte tiltak (kommunale og/eller statlige) Basisteamet Kristiansund (Sandvik, 2007) VIT, Ålesund (Tjelflaat og Ulset, 2008) Årstad familiesenter (Christiansen & Moldestad, 2008) LINK, Trondheim (Neumann, 2010) Familie- og nettverksarbeid i statlige barneverninstitusjoner (Fossum, 2012; Jenssen, 2012) Miljøarbeiderteam i barneverntjenesten, Kristiansand (Grønningseter, Angell, 2013) Vanligere: tiltaksteam, familieveiledere, familiesentre, miljøarbeiderteam Familie- og nettverksorienterte tiltak, - hva sier de noske evalueringene? Forskningen er av varierende kvalitet; stort sett beskrivende + intervjuer med ansatte, event. Brukere. De ansatte benytter først og fremst mer generelle tilnærminger som familiebehandling, miljøterapeutisk arbeid og sosialt arbeid med familier og barn. Selv om flere av de ansatte er sertifisert innenfor spesifikke program, benyttes disse i liten grad, i hvert sjelden i tråd med metodens prosedyrer og faser. Begrunnes med at hjelpen tilpasses brukeren, men innholdet blir uklart. Familie- og nettverksorienterte tiltak, - hva sier de norske evalueringene? (forts.) Mer intensiv enn hjelpetiltak generelt (eks. ukentlig kontakt), men ofte mer langvarig enn intensjonen Få spor av den omtalte nettverkstilnærmingen Flere påpeker manglende samarbeid med skole Foruten når tiltaket har ungdom som målgruppe, er barnets posisjon og involvering liten eller uklar Foreldre og større barn opplever tiltakene som positive og hjelpsomme Familie- og nettverksorienterte tiltak, - hva tilføyer utenlandsk forskning? Målet er ofte å forhindre plassering, men det er vanskelig å dokumentere at det skjer Flere kombinerer terapeutisk tilnærming med hjelp til å redusere stress og praktiske vansker Vanskeligst å oppnå endringer i høyrisikofamilier Likevel; størst positiv endring for de barna/ungdommene med størst vansker i utgangspunktet Godt potensiale for positive endringer når familien opplever kriser 4 4

5 ICDP Marte meo COS Teoretisk grunnlag og formål Kunnskap om betydningen av tidlig samspill Tilknytningsteori Utviklingsstøttende samspill Internasjonal forskning Nei Lite, men noe forskning på video-feedback Lite, og lite relevant Norsk forskning 1 m/ sammenligningsgruppe, pre- /poststudie 1 RCT-studie nylig publisert Bare forsøksvis Barnevernsutvalg Nei 5 av 132 familier Teoretisk grunnlag og formål Sosial læringsteori Internasjonal forskning Norsk forskning Barnevernsutvalg DUÅ Ja 1 RCT hovedstudie Nei (men BUP) PMTO Ja 1 RCT hovedstudie Ja Sosial 2 øvrige RCT: (Bv / BUP) interaksjonteori Minoritetsfamilier Fosterfamilier Ja TIBIR MST Forebygge og redusere atferdsvansker Nei (?) Ja 1 RCT 1 RCT hovedstudie Ikke presisert Ja FFT Ja 1 RCT startet Ja, etter planen Nei Hva viser de norske studiene av foreldreveiledningsprogram? Programmer utviklet i USA lar seg overføre og tilpasse i en norsk kontekst Effektene er gjennomgående små / moderate Effektene sammenlignet med TAU (= treatment as usual), er mindre enn i studier gjennomført i USA Størst effekt på foreldrenes foreldrepraksis Effekter på barnas vansker, varierende i hvilken grad det er størst effekt i forhold til eksternaliserende eller internaliserende vansker, prososial atferd Små eller ingen effekter i skolesammenheng (lærerrapporter), særlig ved oppfølging senere enn programslutt Større effekt i forhold til små barn enn større barn Hva viser de norske studiene av foreldreveiledningsprogram? Jo større problemer i utgangspunktet, jo større effekter Effektene blir mindre over tid, men det mangler oppfølgingsstudier Barn / unge som mottar TAU har også positive endringer De mest problembelastede nås sjeldnere eller har mindre utbytte / effekter jfr utvalgene i studiene av DUÅ og MST (familiene har mindre problemer enn barnevernklienter: bo med begge foreldre vs. aleneforeldre, foreldres utdanning, inntekt, sosialhjelp) Større effekter i toforeldrefamilier sammenlignet med aleneforeldre (PMTO) Dårlig råd dårligere utbytte (PMTO) Jo større metodeintegritet, jo større effekter Foreldreveiledningsprogram og andre hjelpetiltak Av hjelpetiltakene som benyttes, er det de omtalte programmene som har vært gjenstand for studier som dokumenterer effekter Mangelfull forskning på andre hjelpetiltak, betyr ikke at man kan konkludere med at de ikke har noen virkning 5 5

6 Når det gjelder forskning om tiltakene er virksomme; Spørsmålet: Virker tiltaket / har tiltaket effekt? må omformuleres til spørsmål som: Med hvilket spesifikt innhold, og under hvilke forhold har tiltaket hvilken effekt for hvilken målgruppe? apropos råd og veiledning (Bagdasaryan, 2005). apropos råd og veiledning Hvis det er et generelt bilde av norsk barnevern at råd og veiledning er det helt dominerende hjelpetiltaket, kan det tyde på: Barneverntjenestene har lykkes med å vri tiltaksbruken fra «kompenserende» til «endrende» tiltak, Barneverntjenestene er blitt supplert med flere kompetente tiltaksmedarbeidere og flere spesifikke veiledningsprogram, Råd og veiledning som tidligere var en «usynlig» innsats, er blitt mer bevisst og synlig.. apropos råd og veiledning Men det er også grunn til å stille noen spørsmål: Hva er innholdet? Hva er tidsperspektivet? Hvor endrende? Er råd og veiledning ofte generelt «godt sosialt arbeid»? Jfr moren om formål med tiltaket: «Råd og veiledning gir en trygghet på at noen er der hvis det skulle oppstå noe som barna og meg trenger hjelp til.» I tilfelle: Kanskje det er både stabiliserende og endrende? Når fattes det vedtak om råd og veiledning og når inngår det i den generelle veiledningsplikten ( 4-4, 1.ledd)? Fatter man vedtak om råd og veiledning for å ikke overskride undersøkelsesfristen?. apropos råd og veiledning Er det hensiktsmessig at tilgang til veiledning i så stor grad avhenger av et barnevernvedtak? Hva skiller barnevernets veiledning fra den veiledning andre tjenester gir? Manualbaserte program og/eller mer fleksible (tilfeldige?) tiltak? Brukerne ønsker seg støttepersoner som er tilgjengelig når de trenger dem og som ikke skiftes ut til stadighet. Er en massiv satsing på foreldreveiledning i samsvar med barna og familienes behov? Hva med den utviklingsøkologiske forståelsen? Og hva med ungdommene? Årsaker til at hjelpetiltak er iverksatt, iflg saksbehandlerne 245 barn med hjelpetiltak Forhold ved foreldres ivaretakelse av barnet % Seksuelle overgrep / incest >1 Fysisk mishandling av barnet 6 Vanskjøtsel / fysisk omsorgssvikt 8 Psykisk omsorgssvikt / mishandling 11 Oppdragelses- /grensesettingsproblemer 49 Konflikter foreldre / barn 18 Forhold knyttet til foreldrene % Rusmisbruk 16 Psykiske vansker 39 Konflikter/vold mellom foreldre/omsorgspers. 37 Foreldrene slitne / utslitt 37 Manglende støttende nettverk 27 Økonomiske problem 26 Forhold knyttet til barnet % Atferdsvansker, utagering 21 Følelsesmessige vansker 36 Passivitet, tilbaketrukkethet 10 Skolerelaterte problemer: faglig mestring 21 Skolerelaterte problemer: sosial mestring 24 Skolerelaterte problemer: frammøte 9 6 6

7 Oppsummert kunnskap om innsatser mot omsorgssvikt og mishandling Med basis i teori Tilgjengelighet og fleksibilitet Flere veier inn Inkludere og tilrettelegge for fedres deltakelse Hensyn til kultur og etnisitet Flerkomponenttiltak Langsiktighet og timing Konkrete mål Understreker viktigheten av å ha realistiske forventninger til hvilken effekt familiestøttende tiltak kan ha uavhengig av å angripe sosiale ulikheter i videre forstand Manglende dokumentasjon av at hjelpetiltak virker, betyr ikke at de ikke gjør det. Det betyr at det ikke er forsket tilstrekkelig på det. Takk for meg! 7 7