Tema: Analyse og vurderinger på veien til gode beslutninger. Hva er god beslutningstaking?

Transkript

1 Analyse og vurderinger på veien til gode beslutninger Øivin Christiansen RKBU Vest, Uni Research Helse Fagdag, Rogaland, 15. november 2016 Tema: Hva kjennetegner beslutninger og beslutningsprosessen i barnevernet? Med særlig fokus på undersøkelsesfasen Et komplekst beslutningslandsskap Utviklingstrekk Analysen Bidrag til styrket beslutningspraksis Hva er god beslutningstaking? Resultatet (utfallet) eller prosessen (framgangsmåten)? En viss sammenheng: Det er en grunn til at antall dager i meldingsfasen er 1/13 av antall dager i undersøkelsesfasen. Gjør akuttbeslutninger spesielt utfordrende. «Det er fornuftig å tenke seg at barnevernets beslutningstaking er god og fører til gode beslutninger, når resultatet er best mulig hjelp til barn og familier.» (Backe-Hansen, Christiansen & Kojan, 2016) Foreldre i Hjelpetiltaksprosjektet: Er det noe du syns er viktig å tilføye? - Viktig at det kommer frem at jeg selv har bedt om hjelpen, at jeg og saksbehandler har en fin tone. Jeg har blitt godt ivaretatt, mine meninger teller - blir tatt hensyn til. Og det at jeg er fornøyd med at vi blir så godt ivaretatt. Det er jeg som er sjefen i mitt/vårt liv - ikke barnevernet. - Jeg vil bare skryte litt av barnevernet som faktisk stiller opp for barn som virkelig trenger det, de lytter til barnets behov og prøver å se helheten. Dette synet hadde jeg selvfølgelig ikke da jeg fortsatt drakk, men de har gjort tingene de måtte gjøre og resultatet er en tryggere og glad gutt. - Kontakt og oppfølging og støtte fra barnevernet har vært livreddende hjelp for meg og mine barn både fysisk og psykisk. 1

2 Hvorfor sette søkelys på analyse og vurdering Det er noe med «limet» mellom informasjonen og beslutningen som det er vanskelig å få øye på. Det kan virke som om informasjonen skal kunne tale for seg selv. Kunnskap «utenfor saken» bringes i liten grad inn. Beslutningen framstår som FIA; Fins Ikke noe Alternativ. Mangelfull konkretisering av mangler ved omsorgen og/ eller barnets behov Det gis ikke plass for kontrafaktisk argumentasjon. (se bl.a. Rød, 2014; Backe-Hansen, 2001) Hva skal arbeidet i meldings- og undersøkelsesfasen lede fram til? «Barnets situasjon faller (ikke) inn under barnevernloven» I tråd med det formelle / juridiske oppdraget: Finne ut om det for barnet «foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak» etter barnevernloven. Jfr. 4-3 En bredere, men også mer innholdsbestemt beskrivelse En undersøkelse kan forstås som en systematisk prosess der man samler informasjon om et barn for å identifisere barnets ressurser og behov, med tanke på å fatte beslutning om hva som vil være hensiktsmessig hjelp (eller for å slå fast at hjelp ikke er nødvendig). Undersøkelsen vil frambringe informasjon som kan fungere som basis når barnets framtidige utvikling skal vurderes. (Department for Children, Schools and Families, 2006, s. 2) Forslag til ny barnevernlov (NOU 2016:16) 10Barnevernstjenestens gjennomføring av en undersøkelse Barnevernstjenesten skal innen en uke etter mottak av meldingen lage en plan for undersøkelsen. Undersøkelsen skal gjennomføres snarest, og senest innen tre måneder. I særlige tilfeller kan undersøkelsestiden utvides til inntil seks måneder. Undersøkelsen skal klargjøre barnets omsorgssituasjon og behov. Den skal gjennomføres systematisk og tilstrekkelig grundig til å kunne avgjøre om det er nødvendig med tiltak etter loven. Undersøkelsen skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Undersøkelsen er gjennomført når barnevernstjenesten har a) besluttet å henlegge saken b) truffet vedtak om hvorvidt det skal igangsettes tiltak, eller c) tilrådt sak for fylkesnemnda. Hva er en beslutning? Et valg mellom alternative handlingsalternativer i en situasjon der både situasjonen og handlingsalternativene er preget av usikkerhet. Det er (minst) to beslutninger som skal fattes i en undersøkelse: forklarende (nå og tilbakeskuende) og handlende (nå og framover): (se Backe-Hansen, Kojan & Christiansen, 2016) 2

3 Undersøkelsene skal lede fram til 4 typer slutninger: Deskriptive slutninger Fra tilgjengelig informasjon til antatt virkelighet, jamført med lovens kriterier Kausalslutninger Begrunnet antakelse om at barnets vansker forklares ved foreldrenes psykiske vansker Beslutning Hypotese / spørsmålstillinger Meldinger Vurdering Informasjonsinnhenting Prediktive slutninger Analyse Undersøkelser Begrunnet antakelse om hvordan barnet vil ha det på sikt; risikovurdering Komparative slutninger Vurdering Sammenligning av risiko- og utviklingsmuligheter gitt ulike intervensjoner og tiltak (Backe-Hansen, 2003) Beslutning Tiltak Analysen A N A L Y S E Beslutning Hypotese / spørsmålstillinger Analyse Meldinger Undersøkelser Vurdering Informasjonsinnhenting «I virkeligheten er analyseprosessen en bevegelse mellom å analysere (bryte ned, stille skarpt) og syntetisere (bygge opp, sette sammen), og målet er å ende opp med et overblikk over materialet som setter en i stand til å se nye sammenhenger som ikke var åpenbare fra begynnelsen» (Brinkmann & Tanggaard, 2010) Vurdering Beslutning Tiltak To fallgruver når det fokuseres på bedre analyser, vurderinger og beslutninger At det kun dreier seg om å anvende teoretisk / forskningsbasert kunnskap At det utelukkende rettes oppmerksomhet mot den enkelte barnevernsarbeiders kunnskap og kompetanse Kompleksiteten i beslutningsprosessen Vitenskapelig kompleksitet Normativ kompleksitet Systemkompleksitet Menneskelig kompleksitet (Kojan & Christiansen, 2016) 3

4 Ang. Vitenskaplig kompleksitet Eks.: Kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer Kvello har gjort et omfattende arbeid med å komme fram til de mest virksomme: 31 risikofaktorer og 11 beskyttelsesfaktorer. Basert på forskning på gruppenivå, kan ikke direkte overføres til prediksjon for dette barnet. Et komplekst samspill av antall faktorer, alvorlighet, intensitet, varighet osv. gjør det umulig å føre et sikkert «regnskap». Blir lett et spørsmål om hva vi under usikkerhet «for sikkerhets skyld» vil handle eller ikke handle. Ang. Normativ kompleksitet Normative elementer kan ikke elimineres «Gjennom å gripe inn overfor det de oppfatter som negativt, framkaller barnevernet den positive barndommen i sitt bilde». (Ericsson, 1996, s. 48). Erfaring fra veiledningen Mor med minoritetsbakgrunn: «De var veldig opptatt av å ha regler hjemme. Reglene hjemme,- og å ha kontrakt med barn, ha konsekvenser, belønning og sånne ting. - Var det en måte å oppdra barn på som du var vant til? Nei, nei. Hjemme hos oss hadde vi aldri kontrakt eller noe sånt. Derfor visste jeg ingenting om det. Jeg hadde aldri kontrakt. Men det var alltid noe,- vi hadde regler, men uskrevne regler. - Uskrevne regler. Altså regler som vi har lært år etter år. Jeg har lært av foreldrene mine og foreldrene mine hadde lært av foreldrene sine». (mor med minoritetsetnisk bakgrunn) (Grønnevik, 2016) Ang. Systemkompleksitet Samspill av juridiske rammer, ressurser, ansvarsdeling, intern organisering osv Eks: I perioden fra 1993 til 2014 økte antallet registrerte meldinger til barnevernet med 345 %. Barnevernet mottok 7 meldinger per ansatt i 1993, mot 15 meldinger per ansatt i 2014 (SSB, Kojan, Marthinsen & Christiansen, 2016) Ang. Menneskelig kompleksitet Ulike måter å komme fram til en beslutning på To aspekter: Kognitive trekk ved analyseprosessen Det relasjonelle aspektet ved beslutningsprosessen System 1 vs. System 2 rasjonale (Kahneman, 2013) System 1; rask, intuitivt, delvis ubevisst, benytter heuristikker (tommelfingerregler), klinisk intuisjon System 2; mer langsom, grundig, analytisk og kritisk Begge har sine styrker og svakheter Mer et kontinuum enn enten/eller 4

5 Vanlige svakheter i anlayseprosessen Overdreven vektlegging av informasjon som er iøynefallende og følelsesbetont Vanskeligheter med å korrigere førsteinntrykk i lys av ny informasjon For stor tillit til forutfattede teorier og prinsipper For stor tillit til stereotype oppfatninger og til konsistens i informasjonen (Munro, 1999) Teoretisk kunnskap og forforståelse Teorier og forforståelse basert på erfaring har en tosidig funksjon: - uten disse vil vi ha vansker med å orientere oss, formulere hypoteser og problemstillinger og samle inn relevant data, og stå i fare for å gi større rom for personlige normer og preferanser. - Men de vil og kunne hindre oss i å «se utenfor boksen», kunne formulere flere alternative hypoteser, søke informasjon som er særlig relevant når det gjelder dette barnet. Fare for «verificationism», «confirmatory bias» jfr. «Ida,Glassjenta» (Munro, 2008; Helm, 2010, Hennum, 2016) Årsaker til undersøkelser og til tiltak for nye barn med tiltak 2015 Undersøkelser startet Nye barn med tiltak Foreldra sine psykiske problem / lidingar Foreldra sitt rusmisbruk Foreldra sine manglande foreldreferdigheiter Høg grad av konflikt heime Vald i heimen / barnet vitne til vald i nære relasjonar Barnet utsett for vanskjøtsel 2,3 1,2 Barnet utsett for fysisk mishandling 9 6 Barnet utsett for psykisk mishandling 3,4 3,6 Barnet utsett for seksuelle overgrep 2,4 1,1 Barnet sine psykiske problem / lidingar 5 8 Barnet sin åtferd / kriminalitet 8 10 Barnet sine relasjonsvanskar 2 6 To måter å organisere argumentasjonen på (Backe-Hansen, 2001) Ett enkelt, tydelig kjennetegn: Alt på ett kort, som en «figur», et trumfkort Innebærer at andre kjennetegn ved et beslutningsproblem får mer perifer betydning for beslutningsprosessen, selv om de anses som en del av den barnevernrelevante informasjonen Kombinasjon av kjennetegn: Konstruksjon av et puslespill Innebærer at flere «biter» av et bilde settes sammen, og at helheten i argumentasjonen blir mer enn summen av delene. Ingen av delene er tilstrekkelige i seg selv Rettferdiggjørende argumentasjon Beslutningen er tilpasset en tilhørerskare Beslutningsprosessen konstrueres i etterkant Beslutningen framstilles som resultat av en rasjonell prosess Den er ensidig og proklamatorisk Den er tilpasset lovens vilkår Argumentene er organisert rundt et trumfkort eller som et puslespill (Backe-Hansen 2001:Rettferdiggjøring av omsorgsovertakelse) Undersøkelsens tosidige formål Undersøkelser i barnevernet har til hensikt å identifisere og inkludere de barna som har behov for barnevernets tiltak, foreta valg av det mest hensiktsmessige tiltak og fatte beslutninger på rett tidspunkt. Undersøkelsene skal også legge grunnlag for samarbeid om tiltakene, evt. for henleggelse / henvisning. 5

6 Relasjonen mellom ansatt og bruker er selve kjernen i menneskebehandlende organisasjoner Hvis ett eller flere av følgende forhold er til stede, blir relasjonen desto viktigere; saken samhandlingen dreier seg om er av stor betydning for brukerens liv og velferd kontakten varer over lang tid kontakten og saksforholdet gjør det viktig å utforske brukernes biografi relasjonen og samhandlingen i seg selv er en vesentlig del av tiltaket brukernes innstilling (samtykke eller motsigelse) har stor betydning (Hasenfeld, 2010) Andelen av undersøkelser som konkluderer med vedtak om tiltak er synkende Hele landet: Rogaland: 2005: 53 % 62 % 2008: 50 % 50 % 2012: 47 % 55 % 2014: 42 % 47 % 2015: 42 % 46 % (SSB, 2015) + ca. 20 % av meldingene ble henlagt. Betyr at 34 % av meldingene endte med tiltak i 2015 Hva kan forklare denne utviklingen? Analysen «I virkeligheten er analyseprosessen en bevegelse mellom å analysere (bryte ned, stille skarpt) og syntetisere (bygge opp, sette sammen), og målet er å ende opp med et overblikk over materialet som setter en i stand til å se nye sammenhenger som ikke var åpenbare fra begynnelsen» (Brinkmann & Tanggaard, 2010) På gang: Forskningsprosjektet: Barnevernets undersøkelsesarbeid fra bekymring til beslutning. Jfr. Karen Helsetilsynet skal studere minst 100 saker som har vært i Fylkesnemnda vedr. omsorgsovertakelse eller klage på akuttvedtak. Analyse av sakkyndighetssaker? Hvordan styrke arbeidet med meldinger og undersøkelser, og styrke kvaliteten på analyse-, vurderings- og beslutningsoppgavene? En rasjonell / teknisk modell Hypotese Analyse Vurdering Beslutning men ikke helt i tråd med virkeligheten 6

7 Barnevernssakene er forskjellige i kompleksitet, alvorlighet og fokus differensiert tilnærming Children in need Children at risk «gi hjelp» Behov: Er barnets utviklingsmessige behov og velferd ivaretatt? «gripe inn» Risiko: Har mishandling, overgrep eller alvorlig omsorgssvikt funnet sted, hvor stor er sannsynligheten for at det kan gjenta seg? Skritt på vei mot bedre beslutningspraksis En plan for undersøkelsen som tar utgangspunkt i hypoteser og spørsmål Hva kan vi ære av familieråd og mandat til sakkyndige? Planen og spørsmålene justeres underveis og justeringene begrunnes Har barn og foreldre fått mulighet til reell deltakelse / innflytelse? For barn kan det sjelden skje ved et engangsmøte. Økt bevissthet om hva som vektlegges og hva som tas med når undersøkelsen oppsummeres Legge vurderinger og foreløpige konklusjoner fram for de det gjelder. Skritt på vei mot bedre beslutningspraksis forts. Vurdere behov for tverrfaglig kompetanse Spørre seg: Hva ser vi og hva ser vi ikke med dette spesifikke teoretiske perspektivet? Være bevisst heller enn å overse eller omdefinere verdimessige elementer. Vurdere ulike beslutningsalternativer, bl.a. i lys av kunnskap og realisme om tilgjengelige tiltak. Sikre «utenfra-blikk» «Forske» på egen barneverntjeneste, - sammen med andre. Feil beslutninger vil forekomme; noen er uunngåelige, andre er unngåelige Følge opp, evaluere og lære av beslutningene som er foretatt. Skritt på vei mot bedre beslutningspraksis Organisasjonens betydning (Helm, 2010) «Alle barnevernsarbeidere foretar feilbedømmelser (feilvurderinger) på grunn av kompleksiteten i de oppgavene de har, men dyktige barnevernsarbeidere erkjenner sin feilbarlighet og er åpen for å revurdere sine vurderinger og beslutninger.» Bevissthet, refleksjon og organisasjon (Munro, 1996, s. 806) 7

8 Skritt på vei mot bedre beslutningspraksis Organisasjonens betydning Når skyld individualiseres og samfunnet leter etter syndebukker når det begås feil og tas gale beslutninger, blir profesjonelle defensive Arbeidet med barn som utsettes for mishandling, omsorgssvikt og overgrep preges av engstelse og usikkerhet. Denne tendensen forsterkes hvis man arbeider i en organisatorisk kontekst kjennetegnet av hyppige omorganiseringer og press på ressurser og ansatte Organisasjonen har ansvaret for å håndtere arbeidssituasjonen på en slik måte at de ansatte kan fokusere på å hjelpe barn, og ikke føle at det viktigste er å sørge for å ha ryggen fri hvis det blir bråk (Backe-Hansen, 2016) Takk for oppmerksomheten! 8