Bare fantasien setter grenser? Hjelpetiltakene noen utviklingstrekk og vurderingstema. Utviklingstrekk
|
|
- Kristina Ødegård
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Undersøkelsen fullført - men hvilke tiltak skal vi velge? Øivin Christiansen RKBU Vest, Uni Research Helse Loen, 21. november 2017 Bare fantasien setter grenser? 281 av 288 nye barn med tiltak i S&F 2016 mottok hjelpetiltak. Hjelpetiltaksvirksomheten er den delen av barnevernet som omfatter flest barn, men som er minst regulert. For eksempel ikke om hva slags tiltak kommunen skal ha tilgjengelig, ikke noe kvalitetssikringssystem Gir rom for individuell tilpasning av hjelpen Gir rom for å basere tiltaksviften på lokale ressurser Men: Gir rom for vilkårlighet, at valg av tiltak avhenger av den enkelte tjeneste / barnevernsarbeider Står i fare for å bli salderingspost Forhold som virker inn på valg av tiltak Undersøkelsens vurderinger og konklusjon Kunnskapsbasen om barnevernets hjelpetiltak, Foreldres og ungdommers preferanser Andre tjenesters preferanser Egen / barneverntjenestens kompetanse og erfaringer Faglige/politiske føringer, tilbud og trender Tilgjengelige tiltak Hjelpetiltakene noen utviklingstrekk og vurderingstema År etter år har flere barn fått hjelpetiltak, men en utflating fra ,5 % færre nye barn med hjelpetiltak i S&F i 2016 enn i 2013 Det har skjedd en vridning i hjelpetiltaksbruken ved bruken av hjelpetiltakene Hele landet % % Nye barn med tiltak, andel som hadde: Økonomisk hjelp Besøkshjem 13 5 Støttekontakt 7 3 Vedtak om råd og veiledning PMTO 1,8 1,8 MST 2,9 1,8 Ansvarsgruppe
2 ved bruken av hjelpetiltakene Nye barn med tiltak, andel som hadde: 2007 Sogn & Fjordane 2016 Sogn & Fjordane 2016 Hele landet % % % Økonomisk hjelp Besøkshjem Støttekontakt 7 1,7 3 Det har skjedd en vridning i hjelpetiltaksbruken Vedtak om råd og veiledning PMTO 5 2,4 1,8 MST 1,2 0 1,8 Ansvarsgruppe Veiledning som hovedstrategi I Hjelpetiltaksprosjektets utvalg på 245 barn med hjelpetiltak var veiledning til foreldre det tiltaket som oftest ble brukt uansett hvilke forhold som lå til grunn og uansett hvilke formål tiltaket skulle ha. Innhold, hyppighet og varighet varierte betydelig. Jfr. Valg av tiltak basert på undersøkelsens vurderinger og konklusjon Årsaker til hjelpetiltak (samlekategorier) Forhold ved foreldres ivaretakelse av barnet % Omsorgssvikt / mishandling 23 Oppdragelses- /grensesettingsproblemer 53 Forhold knyttet til foreldrene % Psykiske vansker / rusmisbruk 43 Konflikter/vold mellom foreldre/omsorgspers. 38 Øk. vansker / manglende støttende nettverk 40 Forhold knyttet til barnet % Atferdsvansker, utagering Følelsesmessige vansker 34 Skolerelaterte problemer: faglig / sosialt 32 Til diskusjon Råd og veiledning er det vanligste hjelpetiltaket. Når vi i vår tjeneste gir råd og veiledning, - hva er styrken ved dette tiltaket hos oss? - hva er eventuelt manglene ved vår måte å gi råd og veiledning til foreldre på? Det har skjedd en vridning i hjelpetiltaksbruken 2
3 Mer spesialisert tiltakspraksis Hjelpetiltaksvirksomheten er styrket gjennom flere tiltaksteam /-personer. 57 % flere stillinger til tiltak i hjemmet fra En ønsket satsing og fokusering på tiltaksarbeidet. Spesialiseringen synes også å innebære en innsnevring, der foreldreveiledning er «universalløsningen» og der det først og fremst er foreldre-barn samspillet som får oppmerksomhet (?) Mindre bruk av besøkshjem, støttekontakter o.l. betyr at færre ikke-profesjonelle utfører tiltakene. Tiltak for barnet? «Tiltak for å styrke utviklingen til barnet» Barnehage, SFO, Fritidsaktivitetar, Økonomisk hjelp, Besøksheim, Støttekontakt, Samtalegrupper/barnegrupper, Utdanning og arbeid, ART, Andre tiltak for å styrke utviklinga til barnet : 8 % reduksjon på landsbasis 23 % reduksjon i S&Fj 49 % reduksjon for nye barn i S&Fj I ¾ av veiledningstiltakene var barnet sjelden eller aldri til stede (Hjelpetiltaksprosjektet). Tiltak for barnet? Færre tiltak direkte for barnet: for å redusere «kompenserende» tiltak? Hjelpetiltakene skal bidra til «positiv endring hos barnet eller i familien» ( 4-4, 1. ledd) Besøkshjem, fra Hjelpetiltaksprosjektet To av tre foreldre til barn som hadde besøkshjem, ønsket at tiltaket skulle fortsette «så lenge som mulig» Besøkshjem også for ungdom, et gårdsbruk annenhver helg. I et evalueringsskjema: Det gir en god retning i forhold til videre valg av yrke; Hun arbeider og har arbeidsglede; Fysisk aktivitet Økt voksenkontakt Sosial trening Større forståelse for dyrehold Bedre egenpleie Hun blir personlig og følelsesmessig engasjert Lærer hva som blir forventet I en tredel av aktuelle tiltaksplaner var det ingen målsettinger som pekte på besøkshjem som tiltak. Flere / andre / hvor mange programmer? TIBIR ART MST PMTO DUÅ COS NFP MST CAN PCIT ICDP Marte Meo FFT 3
4 Større kommunalt ansvar for hjelpetiltakene, men fortsatt MST og FFT i Bufetat En stadig økende andel av mottakerne har innvandrerbakgrunn (30% i 2016) «Innvandrere» med hjelpetiltak Skiller seg signifikant ut når det gjelder: Grunner til hjelpetiltak: Oftere: konflikter / vold mellom omsorgspersonene, fysisk mishandling, økonomiske problemer og manglende støttende nettverk, Sjeldnere: psykiske vansker hos foreldrene og følelsesmessige vansker hos barnet Type hjelpetiltak: Oftere: støttetiltak (generelt), miljøarbeider i hjemmet og fritidsaktiviteter Sjeldnere: besøkshjem og familieråd Levekårsundersøkelser viser generelt: En sterk sammenheng mellom sosioøkonomisk status og innvandrerstatus (Staer & Bjørknes, 2015; SSB, ) Større kommunalt ansvar for hjelpetiltakene, men fortsatt MST og FFT i Bufetat En stadig økende andel av mottakerne har innvandrerbakgrunn Økte forventninger, - et marked for private 50 % av barneverntjenestene hadde kjøpt tjenester av private aktører til hjelpetiltak i (Ekhagen og Rasmussen, 2016) Større kommunalt ansvar for hjelpetiltakene, men fortsatt MST og FFT i Bufetat En stadig økende andel av mottakerne har innvandrerbakgrunn Økte forventninger, - et marked for private Et smalere mandat og høyere terskel til barnevernet? Er terskelen for lav og porten for vid? Jfr. forslag til ny barnevernlov «Flere forhold tilsier at barnevernstjenesten i praksis har fått et for omfattende samfunnsoppdrag på bekostning av primæroppgaven som er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.» (NOU 2016:16, s.91) Går på bekostning av de mest utsatte barna Nedtone ansvaret for forebyggende arbeid rettet mot alle barn og unge. Samtidig: Viktig at barnevernet kommer tidlig inn for å bidra til å forhindre at større tvangsinngrep blir nødvendig. Vilkår for hjelpetiltak endres ikke. Men er terskelen allerede hevet? Andelen av undersøkelser som konkluderer med vedtak om tiltak er synkende. Hele landet: Sogn og Fjordane: 2006: 50 % 57 % 2010: 49 % 62 % 2013: 43 % 54 % 2016: 42 % 50 % (SSB, 2016) + 18 % av meldingene ble henlagt (hele landet) i Det betyr at på landsbasis endte (bare) 34 % av meldingene med tiltak. 4
5 Hvem skal ut? Hvem skal ut? Bilder fra Redd Barna, Colourbox. Crestock Bilder fra Redd Barna, Colourbox. Crestock Når noen barn skal ut Outsourcing av forståelse og definisjonsmakt Smalere målgruppe for barnevernet, andre tjenester overtar. Kan bety bedre hjelp både for de som skal ut og de som blir igjen. Men er det likegyldig hvem som utreder og gir hjelp? Hva innebærer det at barnas behov blir flyttet til og definert av helsestasjon, skolehelsetjeneste, familievern eller NAV? Til diskusjon Er det på tide å heve terskelen for hvem som skal motta barnevernets tiltak? Uni Reseach Health Forskningsstatus i kortform Omfang Forskning om virkninger Tiltak rettet mot barnet Svært lite forskning Familie- og nettverksbaserte tiltak Noe relevant forskning om virkninger Foreldreveil. program Mest forskning om effekter, norsk og internasjonalt 5
6 Når et tiltak/program har «dokumentert effekt», er «evidensbasert», «virker» betyr det som hovedregel: Dette tiltaket har med dette innholdet vist seg å være virksomt, for disse barna og familiene med disse kjennetegnene, på disse målene, på dette tidspunktet, under disse forutsetningene. For tiltak som det i liten grad er forsket på F.eks. råd og veiledning, besøkshjem, økonomisk hjelp, er det første man må avklare før forskning igangsettes: Hvilke problem skal imøtekommes, hvilke målsettinger skal nås og hvilke indikatorer / måleredskap kan benyttes? Jfr.: I en tredel av aktuelle tiltaksplaner var det ingen målsettinger som pekte på besøkshjem som tiltak (Hjelpetiltaksprosjektet). Varierende kunnskapsbase for hjelpetiltakene Det er ikke slik at visse tiltak virker, og alle de andre ikke virker. Det er likevel helt sentralt å vite hva det enkelte tiltak bygger på. Tiltak som har forskningsstøtte Tiltak som har teoretisk støtte Tiltak som har støtte i egne eller lokale erfaringer Til de siste: Viktig å stille spørsmål som: På hvilken måte er erfaringene positive, og hva er vurderingsgrunnlaget? Hva kan tiltakene tilføres gjennom en klarere teoretisk forankring eller med kunnskap fra relevant forskning? Nasjonal plan for hjelpetiltak Utvikling av anbefalinger, retningslinjer, veiledere, ressurser, strategier, strukturer mm. i tett samarbeid med feltet Minimum tiltaksportefølje i kommunen Nasjonale anbefalinger (2018) Videreutvikling av hjelpetiltaksarbeidet Nasjonale retningslinjer (2018) Statlige prioriteringer for hjelpetiltak Strategi ( ) Bufetats rolle og ansvar - spesialiserte hjelpetiltak Strategi ( ) Prinsipper for organisering og samhandling Nasjonale anbefalinger ( ) Nettressurs om virksomme hjelpetiltak Nasjonal kunnskapsbank ( ) Til diskusjon Hvilken type hjelpetiltak bør den enkelte kommunale barneverntjeneste minimum ha tilgang til? Når tiltaket fram til de som trenger det mest? «those families most in need of services are also least likely to engage in them (Kemp et al., 2009). De barnevernet mener trenger tiltaket mest (den viktigste målgruppen): er vanskelig å få tak i, dropper ut underveis, eller avslutter for tidlig Saksbehandler om hjelpetiltakene til jente 4 år «Mor har ikke klart å møte til verken PMTO eller COS. Begge kurs mor ville hatt nytte av. Marte Meo veiledning ble også avsluttet før planlagt da mor ikke klarte følge dette opp.» 6
7 Når tiltaket ikke når fram Hindringer knyttet til foreldrene og deres livssituasjon Høyt stressnivå og flere samtidige problemforhold Praktiske barrierer; avstand, transport, tidspunkt Vanskelig for omsorgspersonene å delta sammen Tiltaket kolliderer med verdier, tenkesett og akseptert foreldrepraksis i foreldrenes nettverk Når veiledning til foreldre er hovedstrategien Foreldrenes posisjon Foreldreveiledning appellerer mer til foreldre som ser seg selv som en del av barnas vansker som ikke er preget av dårlige erfaringer med hjelpeapparatet fra før av som stimuleres av å samtale og reflektere som har høyere utdanning Mor som mottok hjelpetiltak: «Barnevernet hører mer på de som kan snakke godt for seg.» Når vanskene er sammensatte, en overordnet tilnærming I de mest komplekse sakene hvor endring tar tid og målet er «god nok omsorg og utviklingsmuligheter» (Thoburn, 2015): Så langt som mulig etablere en empatisk og støttende relasjon, Være tydelig på barnets beskyttelse som det overordnete og åpen om hva som kan aktualisere mer inngripende tiltak, Men «starte der klienten er»; å ha som utgangspunkt at foreldrene kjenner familien best, og ta på alvor deres oppfatning om hva som vil være til hjelp. Vise interesse for barn og foreldre som enkeltpersoner og være oppmerksom på problemer knyttet til deres helse og relasjoner. Når vanskene er sammensatte, - hva bør kjennetegne tiltakene? (Moran et al., 2004; Moran, 2009; Thoburn, 2010; Peccora et al., 2014) Klare målsettinger og tydelig innhold Fleksible elementer som kombinerer en terapeutisk og rådgivende tilnærming med støtte og praktisk hjelp. Tilpasset, vekslende intensitet (timing) Relevante strukturerte program av mer kortvarig og intensiv karakter holdninger, ferdigheter og kommunikasjon (relasjon) mestring gjennom egenaktivitet Ungdom med hjelpetiltak: «Jeg klarer å bedømme hva som er best for meg selv. Ha litt mer god tro i det jeg sier.» Når vanskene er sammensatte, - hva bør kjennetegne tiltakene? (forts.) (Moran et al., 2004; Moran, 2009; Thoburn, 2010; Peccora et al., 2014) Endring som er nødvendig, men også Støtte som hjelper «Føler kontakt mellom barnevernstjenesten og familien har vært en positiv støtte for familien, det er godt å vite at det er noen som kan hjelpe dersom det trengs.» Støtte i nettverket mobilisere det uformelle nettverket bidra til at isolerte familier får mulighet for kontakt og støtte fra andre familier Bidra til å redusere hverdagens stressfaktorer og belastninger Sikre tverrfaglighet og samordning på tvers av tjenester Individuelle mål som evalueres systematisk Takk for oppmerksomheten! 7
Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:
Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den
DetaljerHjelpetiltak i barnevernet - hva sier forskningen
Hva er det med barnevernets hjelpetiltak? Hjelpetiltak i barnevernet - hva sier forskningen Øivin Christiansen RKBU Vest, Uni Research Helse Oppvekstkonferansen Stavanger 100615 En omfattende samfunnsmessig
Detaljerest brukt minst forsket på
Mest est brukt minst forsket på Det er et paradoks at de tiltak som barnevernet benytter mest, er minst forsket på. Som et bidrag til å gjøre noe med dette, gjennomføres prosjektet «Forskningskunnskap
DetaljerForeldreveiledning er svaret men hva er spørsmålet? Imøtekommer barnevernets hjelpetiltak barnas behov?
Foreldreveiledning er svaret men hva er spørsmålet? Imøtekommer barnevernets hjelpetiltak barnas behov? Øivin Christiansen RKBU Vest, Uni Research Helse, Bergen Nordisk barnevernkongress Åbo 28. august
DetaljerTiltakskatalog barnevern
Tiltakskatalog barnevern Tiltak fra barnevernet kan kun iverksettes etter mottatt bekymringsmelding eller søknad. Fra søknad eller bekymringsmelding er mottatt, har barnevernet tre måneder til å kartlegge
DetaljerHjelpetiltak i hjemmet
27.05.2015 Hjelpetiltak i hjemmet Våre erfaringer med virkningsfulle hjelpetiltak Lise Ødegård, Avdelingsleder Barneverntjenesten Anne Karene Andresen, Tiltaksarbeider Barneverntjenesten En stor del av
DetaljerInternational child Development
I N T E R N AT I O N A L C H I L D D E V E L O P M E N T P R O G R A M M E - ICDP International child Development V E I L E D E R O P P L Æ R I N G 1. S A M L I N G programme - ICDP Bufdir Barne-, ungdoms-
DetaljerOversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014
Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.
DetaljerProgram for foreldreveiledning - ICDP. ICDP Informasjonsbrosjyre
Program for foreldreveiledning - ICDP ICDP Informasjonsbrosjyre Forskning viser at barnets samspill med sine nærmeste omsorgsgivere er avgjørende for dets utvikling. Foreldrene er de viktigste omsorgsgiverne
DetaljerBarnevernet døra smal eller porten vid?
Barnevernet døra smal eller porten vid? Ansvarsområde og kompetanse for framtidens barnevern Øivin Christiansen RKBU Vest, Uni Research Helse, Bergen KS strategisamling Stord 8. februar 2017 Barnevernet
DetaljerOversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015
Versjon 30.10.2015 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.
DetaljerFattigdomsbekjempelse fra barnevernets ståsted. Ingrid Blindheim Barnevernleder i Moss
Fattigdomsbekjempelse fra barnevernets ståsted Ingrid Blindheim Barnevernleder i Moss Hva bygger Moss barneverntjeneste sitt arbeid på? Økologisk systemteori sirkulær vs lineære årsaksforklaring «Raushetskurven»
DetaljerHVEM KAN HJELPE JESPER?
HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp
DetaljerSamspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen
Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland
DetaljerBarnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal
Barnevernløftet i Gausdal Barneverntjenesten i Gausdal Gausdal kommunes barneverntjeneste Seks ansatte: 5.2 fagstillinger, 0.2 merkantil stilling Tre barnevernpedagoger og to sosionomer, Unni Giljarhus,
DetaljerNoen viktige resultater. Elisabeth Backe-Hansen
Noen viktige resultater Elisabeth Backe-Hansen Innholdet i presentasjonen Rapportens temaer Kort om datagrunnlaget Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet Hvordan går det som unge voksne? Hva
Detaljer09.06.2016. Hjelpetiltak i barnevernet -ambisiøse mål og vage vilkår. Barnevernets hjelpetiltak -kunnskapsstatus og utviklingstrekk
Hjelpetiltak i barnevernet -ambisiøse mål og vage vilkår Barnevernets hjelpetiltak -kunnskapsstatus og utviklingstrekk Øivin Christiansen RKBU Vest, Uni Research Helse Bergen 2. juni 2016 4-4. Hjelpetiltak
DetaljerProgram for foreldreveiledning
Program for foreldreveiledning INFORMASJONSBROSJYRE Q-1096 Ved å styrke samspillet mellom Nyere forskning viser at foreldre og barn kan en barnets samspill med sine forebygge utvikling av nærmeste omsorgsgivere
DetaljerBarne- og familietjenesten 2012
Kommunalsjef oppvekst Barne- og familietjenesten 2012 Enhetsleder Barnevern Helsestasjonsog skoleh.tj Førskoleteam Ped.psyk. tjeneste Barne- og familietjenesten 2012 1 Overordnet prinsipp for alle tjenester:
DetaljerBARNEVERNET. Til barnets beste
BARNEVERNET Til barnets beste BARNEVERNET I NORGE Barnevernet skal gi barn, unge og familier hjelp og støtte når det er vanskelig hjemme eller barnet av andre grunner har behov for hjelp fra barnevernet
DetaljerAvdeling for Barn og familier Rana kommune Trine Lise Stensland og Berit Nonskar
Avdeling for Barn og familier Rana kommune Trine Lise Stensland og Berit Nonskar Mo i Rana Rana kommune 26100 innbyggere Mellom 250-300 fødte per år ca3000 elever i grunnskole Ca 1200 i videregående skole
DetaljerElisabeth Backe-Hansen, NOVA/HiOA. Barnevernets utfordringer framover
Elisabeth Backe-Hansen, NOVA/HiOA Barnevernets utfordringer framover Innholdet i presentasjonen Barnevern er mye mer enn omsorgssvikt og mishandling Tre framtidsutfordringer Oppsummering PAGE 2 Barnevern
DetaljerProgram for foreldreveiledning. Informasjonsbrosjyre
Program for foreldreveiledning Informasjonsbrosjyre Nyere forskning viser at barnets samspill med sine nærmeste omsorgs givere er avgjørende for dets utvikling. Foreldrene er de viktigste omsorgsgiverne
DetaljerStrategidokument for risikoutsatte barn og unge
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1
DetaljerBarnevernsreformen. for fremtidens barnevern. Mari Trommald Direktør. - Nye forventninger og muligheter. Jobb aktiv
Barnevernsreformen - Nye forventninger og muligheter for fremtidens barnevern Jobb aktiv - 11.03.2019 Mari Trommald Direktør 2 Innhold Bufdir Utfordringsbilde Kompetanse Tjenesteutvikling Lovfortolkninger
DetaljerForebyggende tiltak for barn, ungdom og familier
Forebyggende tiltak for barn, ungdom og familier Tilbud i gruppe og for den enkelte Enhet familie og helse tilbyr ulike grupper for barn, ungdom og foreldre, i tillegg til ulike tiltak for enkeltbarn/ungdom
DetaljerSKOLE OG BARNEVERN Målrettet innsats bedrer skoleprestasjoner til barn og ungdom
SKOLE OG BARNEVERN Målrettet innsats bedrer skoleprestasjoner til barn og ungdom Faglig forum for helse- og sosialtjenesten/ mars 2015 Foredragsholder: Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerBarnevernet - til barnets beste
Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov
DetaljerBarneverntjenesten i Bærum. Informasjon til samarbeidspartnere
Barneverntjenesten i Bærum Informasjon til samarbeidspartnere Temaer Informasjon om barneverntjenesten i Bærum Hva gjør du om du uroer deg for et barn Barneverntjenesten Slik melder du bekymring til barneverntjenesten
DetaljerStatus i barneverntjenesten Frokostseminar Litteraturhuset
Status i barneverntjenesten Frokostseminar Litteraturhuset 14.Desember 2017 Mari Trommald Direktør, Bufdir Hvorfor en kommunemonitor for barnevernet? Kommunens øverste politiske og administrative ledelse
DetaljerIkke veiledningsbar? John-Ingvard Kristiansen Avdelingsdirektør tjenesteutvikling (fung)
Ikke veiledningsbar? Konferanse om forsknings- og utviklingsarbeid i barnevernet hvor en eller begge foreldre har kognitive vansker, språkvansker eller generelle lærevansker. John-Ingvard Kristiansen Avdelingsdirektør
Detaljer7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
DetaljerTiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere
1 Samspill- Reguleringsvansker Jordmor Kartlegging av vansker hos foreldre Marte meo; rådgivning og terapi Familieavdeling i hver bydel DUÅ; Babyprogrammet. Pilot Lerkendal fra høsten 2014 Circle of Security
DetaljerKonferansen Barn på flukt Bergen 3.juni 2016!!!!!!!
Konferansen Barn på flukt Bergen 3.juni 2016 Støtte til asylsøkere og flyktninger i foreldrerollen gjennom bruk av International Child Development Programme (ICDP) l TEMA: Hva er ICDP? Bruk av ICDP i arbeid
DetaljerRapport om status i barnevernstjenesten. Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018
Rapport om status i barnevernstjenesten Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018 Nøkkeltall -meldinger > Nøkkeltallene viser at det er små endringer når det gjelder meldinger > Som i 2015 og 2016
DetaljerEFFEKTEVALUERING AV ICDP En randomisert kontrollert studie blant familier i Norge
EFFEKTEVALUERING AV ICDP En randomisert kontrollert studie blant familier i Norge Nettverkskonferanse ICDP-trenere og trenerkandidater Drammen 27. sept - 18 Gun-Mette B. Røsand, prosjektleder ICDP-post@fhi.no
DetaljerPÅGÅENDE BARNEVERNFORSKNING VED NTNU SAMFUNNSFORSKNING
PÅGÅENDE BARNEVERNFORSKNING VED NTNU SAMFUNNSFORSKNING FO-dagene 2018 Veronika Paulsen Seniorforsker NTNU Samfunnsforskning NTNU Samfunnsforskning Trondheim samforsk.no «Ettervern en god overgang til voksenlivet»
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
Detaljer2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier
1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiestrukturer og samlivsformer, høytider, merkedager og livsfasesermonier 3 Likestilling 4 Helse, med særskilt vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk 5
DetaljerForeldreveiledning med minoritetsforeldre ICDP
Foreldreveiledning med minoritetsforeldre ICDP Bufdir, 19. februar 2016 l Hva er International Child Development Programme - ICDP? Enkelt, samfunnsorientert program Helsefremmende / primærforebyggende
DetaljerInnledning Bokas oppbygning... 14
Innhold Forord... 9 Innledning... 11 Bokas oppbygning... 14 Kapittel 1 Lokalsamfunn og barnevern... 17 asgeir solstad Organiseringen av det offentlige barnevernet......... 19 Barnevern i skjæringspunktet
DetaljerTilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017
Tilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017 Dagens tema Tilknytningsorientert og traumesensitiv miljøterapi som behandling Traumesensitiv
Detaljer15. Barnevern Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer. Kommunenavn. Bydelsnummer. Bydelsnavn.
15. Barnevern 2012 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer Kommunenavn Bydelsnummer Bydelsnavn Distriktsnummer Navn skjemaansvarlig Telefonnummer skjemaansvarlig E-post
Detaljer- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal
- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i
DetaljerEr du bekymret for ditt barns oppførsel?
DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET REGIONALT KUNNSKAPSSENTER FOR BARN OG UNGE, UNGE- NORD (RKBU PSYKISK NORD) HELSE OG BARNEVERN (RKBU NORD) DE UTROLIGE ÅRENE Foreldre og foresatte til barn i alderen 3 8
DetaljerNår barnevernet undersøker og beslutter - mellom standardisering og skjønnsutøvelse
Når barnevernet undersøker og beslutter - mellom standardisering og skjønnsutøvelse Øivin Christiansen, RKBU Vest, Norce; Norwegian Research Centre FO-dagene, 15. november 2018 Hvordan kunne det skje?
DetaljerICDP - erfaringer med minoritetsversjonen i Trondheim kommune
Foto: Carl Erik Eriksson Anette Syvertsen-Wiig - ICDP koordinator ICDP - erfaringer med minoritetsversjonen i Trondheim kommune Bilde hentet fra icdp.no International Child Development Programme Program
DetaljerBARNEPERSPEKTIVET. Søke å se og forstå barnets situasjon slik barnet selv opplever den Er dette mulig uten å snakke med barnet?
BARNEPERSPEKTIVET Søke å se og forstå barnets situasjon slik barnet selv opplever den Er dette mulig uten å snakke med barnet? 1 Foreldres økonomi påvirker barns livskvalitet Klarer seg dårligere på skolen
DetaljerBARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
BARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN 31.1.17 Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Om struktur, ansvarsfordeling og juridisk grunnlag i den kommunale
DetaljerLiten i barnehagen. May Britt Drugli. Professor, RKBU, NTNU. Stavanger, 23/5-2013
Liten i barnehagen May Britt Drugli Professor, RKBU, NTNU Stavanger, 23/5-2013 Referanser i: Tidlig start i barnehage 80% av norske ettåringer er nå i barnehagen Noen foreldre ønsker det slik Noen foreldre
DetaljerMST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU
MST-CAN Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU MST-CAN Multisystemic Therapy Child Abuse and Neglect En behandling for familier der det forekommer vold og /
DetaljerBARNEVERNTJENESTEN VERDAL
BARNEVERNTJENESTEN VERDAL Økonomiplanseminar Verdal kommune 2. mai 2007 1 Målsettingen med barnevernet Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse- og utvikling, får nødvendig
DetaljerHøringsnotat notat av 20.oktober 2014,
Oslo Barnevernssamband Liv H Wiborg Thunes vei 5 0274 Oslo liv@tussilago.org 22 44 29 69/ 92 48 20 96 Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet postmottak@bld.dep.no PB 8036 Dep 0030 Oslo Høringsnotat
DetaljerRVTSene veien videre. Avd.dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet. Bergen 9 september
RVTSene veien videre Avd.dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Bergen 9 september 2016 1 1991-2008: Kompetansesentre ble opprettet på kunnskapssvake områder for å bistå og
DetaljerValuta for pengene? Det norske barnevernet. Eyvind Elgesem. Fagdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Side 1
Valuta for pengene? Det norske barnevernet Eyvind Elgesem Fagdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Side 1 Side 2 En begynnelse? 1997-2011 Vifte av evidensbaserte og forskningsunderbygde tiltak
DetaljerISK/BAFA/Barneverntjenesten: 15 årsverk ( 8620 b 0-18)
ISK/: 15 årsverk ( 8620 b 0-18) 102 barn under omsorg (fosterhjem/institusjon) 169 barn har hjelpetiltak mens de bor hjemme. X/barn er under utredning. Mange saker per saksbehandler! PRIS: 26 500 000 Omorganisering
DetaljerHvordan kan barn og unge medvirke i egen barnevernssak? Svein Arild Vis Førsteamanuensis RKBU Nord
Hvordan kan barn og unge medvirke i egen barnevernssak? Svein Arild Vis Førsteamanuensis RKBU Nord svein.arild.vis@uit.no Barns perspektiv på hva deltakelse er Intervjustudie med barn identifiserte ni
DetaljerKS Troms Høstkonferanse
KS Troms Høstkonferanse Pål Christian Bergstrøm Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Hva er OSO s formål? «Et samlet barnevern skal tilby barn og unge og deres familier rett hjelp til rett tid.» Sikre barn
DetaljerStyrersamling barnehager. 2. november 2017
Styrersamling barnehager 2. november 2017 Bestillingen: 1. Status for barneverntjenesten 2. Hvordan forholde seg til den lille mistanken, uten og si og gjøre noe galt? Vårt samfunnsoppdrag er å sikre at
DetaljerHandlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.
Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark
DetaljerDe sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar
Tor Slettebø De sårbare barna. Deres liv vårt felles ansvar Fagseminar i regi av Kirken Bymisjon onsdag 9. september 2015 Oppfølging av foreldre med barn under omsorg behov for en utvidet forståelsesramme
DetaljerHøringssvar fra Sandnes kommune - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester.
Det kongelige Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Samfunnsplan Mette Solum Sandnes, 05.12.2014 Deres ref: Vår ref: 14/08285-2 Saksbehandler: Anne-Lene Slåtterø
DetaljerTrygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme
Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre
DetaljerForord Innledning: beslutningslandskapet i barnevernet Øivin Christiansen og Bente Heggem Kojan Oppbyggingen av boka...
Innhold 7 Innhold Forord... 5 Innledning: beslutningslandskapet i barnevernet... 15 Øivin Christiansen og Bente Heggem Kojan Oppbyggingen av boka... 16 Kapittel 1 Å fatte beslutninger i barnevernet...
DetaljerUtsatte barn landsomfattende tilsyn Caroline Olsborg, fylkeslege i Troms
Utsatte barn landsomfattende tilsyn 2008 Caroline Olsborg, fylkeslege i Troms Utsatte barn: Tilsyn i 2008 Landsomfattende tilsyn 2008 med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester til utsatte barn
DetaljerMST-CAN. Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU
MST-CAN Audun Formo Hay, leder / veileder, MST-CAN Bernadette Christensen, fagdirektør NUBU MST-CAN Multisystemic Therapy Child Abuse and Neglect En behandling for familier der det forekommer vold og /
Detaljerdugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal
Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter
DetaljerPorsanger kommune Porsáŋggu gielda Porsangin komuuni. Barneverntjenesten. Tidlig inn
Porsanger kommune Porsáŋggu gielda Porsangin komuuni Barneverntjenesten Tidlig inn 05.04.2017 1-1.Lovens formål. Formålet med denne loven er - å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade
DetaljerEr det økt behov for barnevernledelse?
Er det økt behov for barnevernledelse? Endringer i barnevernlederollen og det spesielle ved barnevernledelse gir økt behov for lederkompetanse i barnevernet 1 Å gjøre barnevernets rolle tydelig Barnevernet
DetaljerForebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen
Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen Kjersti Botnan Larsen Oversikt hva skal jeg snakke om? Mobbing i barnehagen hva er det? Barnehagens forpliktelser - regelverk Arbeide for å forebygge og
DetaljerKONTROLLUTVALGET
KONTROLLUTVALGET 04.09.17 Rus/psykiatri blant ungdom -forebygging og krisehåndtering Oppvekstrapport 2017 Barne ungdom og familiedirektoratet Nordisk oppvekstmodell Skårer høyt på levekårs u.s og den Nordiske
DetaljerEidsvoll barneverntjeneste - status Presentasjon i Hovedutvalget for helse og omsorg
Eidsvoll barneverntjeneste - status Presentasjon i Hovedutvalget for helse og omsorg 21.8.2018 Virksomhetsleder Nina E. Nilssen Handegaard Barnevernleder Ragnhild E. Øvrebotten Organisering Barnevern 24,6
Detaljerhttp://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak
DetaljerETAT FOR BARN OG FAMILIE
ETAT FOR BARN OG FAMILIE KOMITE MØTE 15.11.18 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Barne- og familietjenesten Bergenhus/ Årstad Enhetsleder Marte Jørs Visjon : Forebygging nytter Verdens beste Jobb!
DetaljerBedre Tverrfaglig Innsats BTI
Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats Folk først 15. mars 2016 v/ Tine Kristiansen Tessem og Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge BTI
DetaljerEvalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune
Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune Innhold Hva er DUÅ?... 1 Hvorfor DUÅ..... 2 Barnehage- og skoleprogrammet i DUÅ.. 3 Foreldreprogram i DUÅ.. 3 Gjennomføring av evaluering... 3 Funn og resultat i
DetaljerBarneverntjenesten i Bærum
Barneverntjenesten i Bærum Frokostseminar Hvordan skrive en god bekymringsmelding til barneverntjenesten? Stina G Austefjord og Kristine Berbom Temaer Informasjon om barneverntjenesten i Bærum Hva gjør
DetaljerKjennetegn ved effektiv behandling/opplæring
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk
DetaljerBarn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland
Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten
DetaljerFagdag om evaluering innen folkehelsearbeid i kommunene
Fagdag om evaluering innen folkehelsearbeid i kommunene RKBU Vest sin rolle i program for folkehelsearbeid Stavanger 5. desember 2017 Scandic Stavanger City Sigrún G. Henriksen Undervisningleder RKBU Vest
DetaljerSped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner
Sped- og småbarn i risiko; kunnskap, samhandling og visjoner Siw Lisbet Karlsen, seniorrådgiver BUFetat Kjersti Sandnes, psykologspesialist og universitetslektor RBUP Sensitiv omsorg Når foreldrene opplever
DetaljerLevekårsprosjektet. http://www.kristiansund.no. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet
Levekårsprosjektet http://www.kristiansund.no Hva er gode levekår? Levekår Inntekt, utdanning, helse, bolig Evne/kapasitet til å benytte seg av tilgjengelige ressurser Opplevelse av livskvalitet (Møreforskning
DetaljerInformasjon om Barneverntjenesten
Informasjon om Barneverntjenesten 18.02.2016 Lise Deinboll, Bergenhus barneverntjeneste Kristin Ottesen Senter for Familieveiledning, Årstad og Bergenhus Norges første barnevern Vergerådsloven 1896 Barna
DetaljerTiltak for ungdom konkurranseutsatt hva tilbyr Styve våre ungdommer eksempler på hvordan arbeide med enkeltungdommer
Tiltak for ungdom konkurranseutsatt hva tilbyr Styve våre ungdommer eksempler på hvordan arbeide med enkeltungdommer Om Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste Styve Gard en del av en landsdekkende ideell stiftelse
DetaljerBarn som kommer alene til Norge
Barn som kommer alene til Norge Samling om asyl- og bosettingssituasjonen 16.12.2015 Regiondirektør Øistein Søvik, Bufetat region vest 1 Navn på seminar / 21.12.2015 BUFETATS OPPDRAG ENSLIGE MINDREÅRIGE
DetaljerFrokostseminar 14. desember Mari Hagve, konst. Barnevernsjef Ane Fjellanger, fagleder barnevernvakt
Frokostseminar 14. desember 2017 Mari Hagve, konst. Barnevernsjef Ane Fjellanger, fagleder barnevernvakt Temaer Satsningsområder i barneverntjenesten Hvordan melde bekymring til barneverntjenesten Barneverntjenesten
DetaljerTidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten
Tidlig intervensjon Innlegg ved FMST s kommuneledersamling for helsestasjoner og skolehelsetjenesten 15.11.12 Det sosiale spedbarnet Spedbarnsforskningen har gitt oss ny viten om spedbarnets kapasiteter
DetaljerSTRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL
STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL Som en del av det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet (SLT) for barn og unge i Gjesdal er det utarbeidet en strategi
DetaljerSamarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver
Samarbeid med bosettingskommuner om enslige flyktninger under 15 år -roller, ansvar og oppgaver Pål Christian Bergstrøm Regiondirektør Bufetat, region nord Barne-, ungdoms- og familieetaten Store endringer
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerEt verktøy for bedret kjennskap til helsefremmende og forebyggende tiltak
Et verktøy for bedret kjennskap til helsefremmende og forebyggende tiltak Disposisjon Hvorfor ungsinn.uit.no? Politisk og faglig bakgrunnen for etableringen av Ungsinn Tall, begreper og teori Etableringen
DetaljerFAGSAMLING FOR BARNEVERNANSATTE I TRØNDELAG. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
FAGSAMLING FOR BARNEVERNANSATTE I TRØNDELAG Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet ANSVAR Barnevern Oppvekst Likestilling Dialogmøte fylkesmannen 2017 BUFDIR FAGLIG PREMISSLEVERANDØR Regelverk- Juridisk
DetaljerAkuttarbeid i barnevernet. Anders Henriksen, seksjonssjef barneversnavdelingen
Akuttarbeid i barnevernet Anders Henriksen, seksjonssjef barneversnavdelingen Lov om barnevernstjenester (Barnevernloven) 1-1. Lovens formål. Formålet med denne loven er å sikre at barn og unge som lever
DetaljerSaksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: *
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1216-1 Dato: * SØKNAD OM ØREMERKEDE MIDLER SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2013 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ
DetaljerTalenter for framtida
Talenter for framtida Hovedmål Kommunene i Grenland skal gjennom felles satsing på forebyggende arbeid, tidlig intervensjon og økt samarbeid, bidra til at flere blir kvalifisert for arbeidslivet. For å
DetaljerRuskonferanse Geiranger 5.mai 2009 TIDLIG INNSATS FOR BARN SOM LEVER MED RISIKO
Ruskonferanse Geiranger 5.mai 2009 TIDLIG INNSATS FOR BARN SOM LEVER MED RISIKO Tidlig innsats Vårt ståsted/utg.pkt: Virksomhet for barn og unge: Barneverntjenesten/helsestasjonene 0 18 år Prioritet i
DetaljerVeileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Film om pårørende 2 minutter (Youtube) 11.03.2019 2 Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010
DetaljerTrygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP) Vrådal, 13.april 2016 Tønsberg 14.
Trygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP) l Vrådal, 13.april 2016 Tønsberg 14. april 2016 UTFORDRINGER I FORELDREROLLEN FORELDRE MED INNVANDRERBAKGRUNN
Detaljer