TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING ÅRGANG 46

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING 3 2005 ÅRGANG 46"

Transkript

1 TfS TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING ÅRGANG 46 Denne digitale versjonen av TfS er publisert på Institutt for samfunnsforsknings nettsider, og kan kun leses på skjerm. Artiklene kan kjøpes for nedlasting og print på Abonnement på tidsskriftet kan bestilles på Tidsskriftet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med ISF eller forlaget, er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring utover dette bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.

2 TfS tidsskrift for samfunnsforskning nr3, 2005 Innhold Artikler Anders Todal Jenssen og Ann Iren Jamtøy Valg på sviktende grunnlag? Et begrunnet spørsmål om fornuften i moderne valgkamper 267 Anne Lise Ellingsæter «Tidsklemme» metafor for vår tid 297 Andreas Vårheim Kapitalismevarianter og politikkendring betydningen av politiske institusjoner i Irland og Norge Foredrag/Aktuell debatt Jan Erling Klausen Kan deltakelsen ved lokalvalg økes? 363 Boksymposium solidaritet i europa Steinar Stjernø Solidaritetsbegrepet i europeisk politikk, samfunnsvitenskapelig teori og kristen sosialetikk 381 Niels Finn Christiansen Den mangfoldige og nødvendige solidaritet 387 Cathrine Holst Global solidaritet og rettferdighetssans 393 Einar Øverbye Når er det rasjonelt å bruke ordet solidaritet? 399 Steinar Stjernø (sluttsvar) Begrepshistorie, rettferdighet, rasjonalitet og solidaritet 407 Bokanmeldelser Kaare Strøm Victor D. Norman: Blue Notes. Politikkens paradokser 415 Nicole Hennum Åse Røthing: Parforhold idealer, forhandlinger, strategier 417 Torbjörn Bergman Bjørn Erik Rasch: Kampen om regjeringsmakten. Norsk parlamentarisme i europeisk perspektiv 420 Sammendrag 423 Bøker innkommet til redaksjon 427 Forfattere 429

3 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING Utgitt av Institutt for samfunnsforskning med støtte fra Norges forskningsråd Redaksjonens adresse: Postboks 3233 Elisenberg, 0208 Oslo. E-post: Redaktør: Anne Krogstad (ansv.), Jan Paul Brekke, Jo Saglie og Karl Henrik Sivesind Redaksjonssekretær: Katrine Denstad Redaksjonsråd: Jon Ivar Elstad, nova Sigmund Grønmo, Universitetet i Bergen Marianne Gullestad, Institutt for samfunnsforskning Gro Hagemann, Universitetet i Oslo Roar Hagen, Universitetet i Tromsø Ola Listhaug, ntnu Hilde Lorentzen, nibr Trond Nordby, Universitetet i Oslo Erling Sandmo, Institutt for samfunnsforskning Halvard Vike, Universitetet i Oslo Tidsskrift for samfunnsforskning utkommer fire ganger årlig: vinter, vår, sommer og høst. Abonnements- og heftepriser 2005: Institusjoner: NOK830,- Studenter: NOK230,- Private: NOK500,- Enkelthefter: NOK98,- + porto Artikler gjengitt i tidsskriftet vil bli lagret elektronisk i forlagets database og kan bli publisert elektronisk på forlagets hjemmeside og gjort tilgjengelig gjennom forlagets bestillingssystem for elektronisk distribusjon av litteratur (www.idunn.no). Indeksert blant annet i: Commun. Abstr. Curr. Contents/Soc. Behav. Sci Citation Index, Soc. Plan./ Policy Dev. Abstr. (1969 ) Sociol., Abstr. (1969 ) Sociol. Educ. Abstr. Stud., Women Abstr. Henvendelser om abonnement, forsendelse og annonser rettes til: Universitetsforlaget AS, Postboks 508 Sentrum, N-0105 Oslo, Norge. Telefon Telefax e-post: Opplysninger om tidsskrifter og bokutgivelser fra Universitetsforlaget er tilgjengelig via tidsskriftets egen hjemmeside:www.universitetforlaget.no/tfs 2005 Universitetsforlaget etter avtale med Institutt for samfunnsforskning Grafisk form: Terje Langeggen, Krasis design. Sats: Brødr. Fossum AS. Printed in Norway by AIT Otta AS ISSN X

4 [ VALG PÅ SVIKTENDE GRUNNLAG? ] Valg på sviktende grunnlag? Et begrunnet spørsmål om fornuften i moderne valgkamper Anders Todal Jenssen Ann Iren Jamtøy Abstract Choosing a Party for the wrong reasons? A reasoned question about the rationale informing modern election campaigns. What are the criteria that enable us to distinguish between inadequate and satisfactory election campaigns? Are today s Norwegian election campaigns inadequate or are they satisfactory, and what factors influence their quality? A good election campaign should be both informative and engaging. Observations indicate that many voters do not find these election campaigns informative and hence not engaging. The aim of this article is to develop a preliminary model that facilitates an analysis of the amount and quality of the information we get from the media during an election. In this model, the flow of information during the election campaign is discussed as a product of (1) the number and diversity of actors dispatching political messages, (2) the actors and range of messages emitted Keywords: by the actors, and (3) the selection of messages passed on to the public by the media. The discussion of each of the factors in the model and their interplay suggests that modern election campaigns are far from educational. The disparity between the journalistic «news criteria» and the information strategy of the political parties is intensified during the campaigns. The political parties have become more predictable. They single out two or three issues which they persistently repeat throughout the campaign, while the media depend on presenting a broad spectre of themes and popular personalities to attract large audiences. The likely result of these two incompatible strategies is that the political parties fail to provide information the media would recognize as «news», and, consequently, that it may seem as if the voters make their decision on the basis of information that is incomplete. election campaign political communication political journalism competent citizens 267 universitetsforlaget tidsskrift for samfunnsforskning vol 46, nr 3, s

5 [ JENSSEN OG JAMTØY ] Fungerer valgkampene slik de skal? Valgene spiller både en praktisk og en legitimerende rolle i det demokratiske systemet. Valgene er en praktisk prosedyre for utvelgelse av dem som skal bekle posisjoner i det representative systemet. Valgene er også selve grunnsteinen i det demokratiske systemet. Uten frie og rettferdige valg mister politiske institusjoner og politiske eliter legitimitet og dermed handlekraft. Frie og rettferdige valg forutsetter frie og rettferdige valgkamper. Gjennom ulike internasjonale fora følger representanter for de veletablerte demokratiene de unge demokratienes valg og valgkamper med årvåkenhet. Trakassering av politiske motstandere, misbruk av mediene og politisk ensretting påtales. Diskusjonen om kvaliteten på valgkampene i de etablerte demokratiene har vært mindre intens. Det betyr neppe at alle valgkamper er like gode, men det kan bety at bevisstheten om hva som er en god valgkamp i et modent demokrati er lite utviklet. Det synes likevel ukontroversielt å hevde at valgkamper bør være både informative og engasjerende om de skal fylle sin funksjon. Disse to aspektene av en valgkamp er analytisk distinkte (jf. Campbell 1966), men en valgkamp uten informasjon kan neppe være særlig engasjerende i det lange løp. Flere forhold kan som vi skal se tyde på at mange samfunnsborgere finner at valgkampene verken er informative eller engasjerende. I denne artikkelen vil vi se nærmere på kvaliteten i en stadig viktigere del av moderne valgkamper, den delen av valgkampen som foregår i massemediene. Det kan neppe være tvil om at medievalgkampene har blitt stadig viktigere både i Norge (Østbye 1997; Bjørklund 1991) og internasjonalt (Semetko 1996; Esaiasson & Håkansson 2002). I en omfattende analyse av de siste syv riksdagsvalgene finner Asp (2003) en klar sammenheng mellom medienes bilde av partiene, valgkampen og valgresultatet. Satt på spissen kan en hevde at valgkampen knapt utspiller seg på andre arenaer enn i mediene, og at valgkampenes kvalitet i høy grad bestemmes i samspillet mellom medieaktører og politiske aktører. Mer presist skal vi rette søkelyset mot fire foreløpig relativt usystematiske «diagnoser» av moderne valgkamper: Uengasjerende: Til tross for at partiene bruker store ressurser i valgkampene, at mediedekningen er intens de siste ukene før valget og at sterke dramaturgiske virkemidler tas i bruk, synes mange og muligens et økende antall velgere uengasjerte. 268

6 [ VALG PÅ SVIKTENDE GRUNNLAG? ] Innsnevret: Antallet saker de folkevalgte skal ta stilling til er meget stort og berører mange mennesker. Likevel synes valgkampene å dreie seg om en liten håndfull saker. For de som følger valgkampene på TV synes enkelte partier ikke å ha saker overhodet. Meningstom: Stridsspørsmålene synes å ha mistet sitt meningsinnhold. Ansikter og slagord («soundbites») erstatter argumentasjon og logikk knyttet til saksposisjoner. Tilsynelatende er virkeligheten for kompleks for medievalgkampene. Personifisering og «horserace-journalistikk» fortrenger partier og saker i mediene. Tendensen synes å bli sterkere i løpet av valgkampene. For noen tiår siden var partiene valgkampenes ubestridte hovedaktører. I dagens TV-valgkamper ser det ut til at det er åtte ti individer som stiller til valg. Parallelt med denne utviklingen har fokuset på spillet økt på bekostning av fokuset på sakene. Hvis dette er en rimelig beskrivelse av medievalgkampen (det er ikke uten videre godtgjort), er det god grunn til å reise spørsmålet om hvilke prosesser som former moderne valgkamper. I denne artikkelen skal vi innledningsvis gå nærmere inn på om denne heller dystre beskrivelsen kan ha noe for seg, og deretter drøfte en modell for å analysere kreftene som former medievalgkampen. Denne modellen er ment som et utgangspunkt for videre empirisk forskning. I denne omgangen søker vi å aktualisere og presisere modellen. Den virkelig kritiske prøven på modellens realisme og fruktbarhet ligger i møtet med empiri innsamlet for formålet. Valgkampenes kvalitet: lar den seg beskrive? Hva som er en god valgkamp, er naturligvis avhengig av øynene som ser. Partiene, mediene og publikum vurderer trolig dette ut fra vidt forskjellige kriterier. Partiene er mest opptatt av valgresultatet, mediene av publikumstall. I første omgang skal vi ta samfunnsborgernes perspektiv. Publikum er naturligvis ikke homogent, snarere tvert om. Noen er mest opptatt av underholdningsaspektet i valgkamper, noen er opptatt av hvilke partier som vinner og taper, og atter andre er overhodet ikke interessert. Om en ser bort fra de fullstendig politisk fremmedgjorte, er det likevel en ting publikum har felles, de ønsker den informasjon som er nødvendig for deres valgbeslutning. For den delen av velgerskaren med sterke bånd til et parti, holder det stort sett å få bekreftet at partiet står 269

7 [ JENSSEN OG JAMTØY ] for sine gamle standpunkter. Denne gruppen er imidlertid i numerisk tilbakegang (Jenssen 1999; Berglund 2004). Et flertall av velgere er åpne for å skifte parti, og om lag halvparten tar standpunkt i løpet av valgkampen (Aardal 2003). I det medialiserte samfunnet kan samfunnets opinionsprosesser aldri forstås uten å ta hensyn til mediene og deres rapportering (Strömbäck 2004:159). Det er naturligvis enkelt å liste opp en rekke «ideelle fordringer» til en valgkamp (jf. Esaiasson & Håkansson 2002: kap. 3). Slike krav kan lett avfeies som urealistiske, fordi de avviker for mye fra vårt inntrykk av tingenes tilstand. En slik øvelse er likevel ikke uten verdi. Vi tydeliggjør hvor mye og hvordan moderne valgkamper avviker fra et ideal, og vi motiverer spørsmålet om hvorfor de avviker. En kan dessuten ta utgangspunkt i ulike «ideelle fordringer», knyttet til ulike demokratiteorier. I den klassiske representasjonsforskningen har en to hovedmodeller (Converse & Pierce 1986). I «trustee-modellen» er velgernes rolle å utpeke «a few good men» og straffe disse ved neste valg om en ikke er fornøyd med resultatene. Kravene til borgernes kompetanse synes umiddelbart beskjedne, men skal velgerne kunne belønne og straffe regjeringer med et minstemål av fornuft, må de like fullt følge politikken. De må for eksempel vite hvem som sto bak et vedtak, i hvilken grad regjeringen kan holdes ansvarlig for følgene av vedtaket osv. Den andre hovedmodellen, «delegat-modellen» seinere supplert med «ansvarlig parti-modellen» (Esaiasson & Holmberg 1996) bygger derimot på forestillinger om at de folkevalgte (eller partiene) får et mandat fra velgerne. I delegatmodellen er dette et direkte bånd mellom velger og representant, i ansvarlig parti-modellen er partiene mellomledd og forvalter mandatet. Begge modeller forutsetter at velgerne er «myndige», dvs. har kunnskap og innsikt nok til å gi et tydelig mandat. Esaiasson og Håkansson (2002: kap. 3) som har drøftet velgernes informasjonsbehov utførlig, mener at kunnskap om partienes overordnede mål og deres handlinger (retrospektivt) hører med i det minimum av informasjon en velger må kunne skaffe seg. Publikum trenger også kunnskap om «den politiske situasjonen» i betydningen mulige og sannsynlige allianser og koalisjoner, for at de skal kunne vurdere realismen i ulike partiers forslag og mål. Tenker en seg at borgerne også skal ta selvstendige initiativer vis-à-vis de politiske elitene (det Esaiasson og Håkansson kaller «alternative modeller»), øker naturligvis kunnskapsbehovet. I regimer med betydelige innslag av personvalg 270

8 [ VALG PÅ SVIKTENDE GRUNNLAG? ] må publikum i tillegg også ha kunnskap om egenskaper ved kandidatene. I det norske valgsystemet har innslaget av personvalg blitt noe sterkere fra og med lokalvalget i 2003, men fortsatt må systemet karakteriseres som partisentrert. Det er imidlertid utilstrekkelig å beskrive informasjonsbehovet tematisk. En må også stille kvalitetskrav til informasjonen velgerne trenger. Westerståhl (1972) har pekt på at informasjonen må være både saklig og upartisk. Saklig informasjon kjennetegnes av at den er sann og relevant. Skal informasjonen være upartisk, må den være balansert gjerne gjennom at alle parter kommer til orde og nøytral i presentasjonsformen. Kent Asp (1986) kan sies å ha videreutviklet saklighetskravet gjennom å introdusere kriteriene «informasjonstetthet», «informasjonsbredde» og «informasjonsdybde» for å beskrive hvor beslutningsrelevant informasjon er. Informasjonstetthet er andelen av en tekst/et innslag som er beslutningsrelevant argumentasjon, informasjonsbredde er variasjonen i argumentene som presenteres (mange ulike argumenter er mer beslutningsrelevant informasjon enn gjentakelse av samme argument). Informasjonsdybden øker når informasjonen også inneholder elementer som gjør brukeren i stand til å vurdere kvaliteten på de argumenter som presenteres. Det lar seg med andre ord gjøre å etablere i det minste relative mål for medieinnholdets informasjonsverdi. 1 Så langt har ingen oss bekjent forsøkt å vurdere norske valgkamper ut fra slike kriterier. Analysemodell og hypoteser Det neste spørsmålet er hvilke faktorer som avgjør om en valgkamp blir rik på beslutningsrelevant informasjon eller informasjonsfattig. Vi starter ut med en bredt anlagt multiplikativ analysemodell. Vi tenker oss en valgkamp som en produksjonsprosess der et godt sluttprodukt er avhengig av flere delprosesser (se figur 1). Graden av informasjonsrikdom framstår ifølge modellen som et produkt av tre forhold: hvor mange og forskjellige avsendere av relevante budskap det er, hvor mange og varierte budskap hver avsender er opphav til, og endelig hvor stor andel forstått både som antall og bredde av budskapene med nyhetsverdi som mediene videreformidler. Vi antar altså at moderne medier «siler» informasjonen ut fra en vurdering av budskapenes nyhetsverdi i vid forstand. 271

9 figur 1. Enkel analysemodell [ JENSSEN OG JAMTØY ] Hvem som er relevante avsendere av budskap under en valgkamp, bestemmes dels av institusjonelle forhold (hvem stiller til valg), de politiske aktørene selv (først og fremst partiene) og av medienes vurdering av kildenes betydning. Mange og ulike avsendere vil under ellers like forhold øke den potensielle informasjonsmengden og informasjonsbredden. Om aktørene velger å debattere med hverandre, øker også informasjonsdybden. De politiske aktørene kan velge hvor mange og hvor ulike budskap de vil presentere. Dette er i stor grad et spørsmål om valg av informasjonsstrategi. Jo flere og varierte budskap partiene presenterer, jo større informasjonsrikdom. I journalismens selvbilde er mediene selvstendige og kritiske. 2 Grunnlaget for denne rolledefinisjonen er tanken om at informasjon kan vurderes ut fra genuint journalistiske kriterier, gjerne kalt «nyhetskriterier» eller «nyhetsverdi». Ut fra disse kriteriene kan journalisten unngå å bli «mikrofonstativ» for mektige samfunnsinteresser. Bare en del av budskapene fra de politiske aktørene lever opp til de journalistiske nyhetskriteriene og blir presentert for publikum. Nyhetskriteriet er ikke det eneste grunnlaget for utvelgelse av stoff i mediene. I det såkalte allmennkringkastingsidealet ligger det føringer i retning av et videre utvalg av stoff, f.eks. ut fra «allmenne hensyn». Utvalget av stoff vil dermed variere fra mediekanal til mediekanal blant annet ut fra hvor sterkt allmennkringkastingsidealene står. 3 Stoffets dramaturgiske potensial har naturligvis også betydning, men vil ikke bli drøftet her. Den overordnede hypotesen er at moderne valgkamper er informasjonsfattige hendelser. Årsaken til at moderne valgkamper er informasjonsfattige, ligger i tre samvirkende utviklingstendenser: Antallet relevante avsendere av budskap er lite og nedadgående Antallet unike budskap som sendes og den tematiske bredden i dem, er lite og avtakende Andelen av de politiske budskap som mediene aksepterer som «nyheter» og videreformidler, er liten. 272

10 [ VALG PÅ SVIKTENDE GRUNNLAG? ] I det følgende vil vi begrunne den overordnede hypotesen gjennom å begrunne disse tre del-hypotesene. Først skal vi imidlertid se nærmere på om «diagnosene» (uengasjerende, innsnevret, meningstom og preget av personifisering og horserace-journalistikk) kan ha noe for seg. En foreløpig diagnose Færre enn før er medlemmer i de politiske partiene, færre har sterke psykologiske bånd til partiene (partiidentifikasjon), og færre har en tydelig og stabil forankring i skillelinjestrukturen. Alle disse forholdene bidrar til å skape større bevegelser i velgermassene. Andelen ustabile velgere nærmer seg andelen som holder fast ved samme parti mellom to stortingsvalg. En stadig større andel av velgerne bestemmer seg for hva de skal stemme under den korte valgkampen, og en økende andel synes det er vanskelig å bestemme seg for hvilket parti de skal støtte (Aardal 2003, figur 1.2 og tabell 1.3). Det kan ikke være tvil om at valgkampene har fått økt betydning i forhold til valgutfallet. For de direkte involverte er det vi litt upresist kaller «valgkampen» en svært hektisk periode. 4 Mye står på spill for de politiske aktørene, og innsatsen i perioden på fem seks uker fram mot valgdagen er unektelig hektisk. Partilederne haster fra fjernsynsstudio til fjernsynsstudio. Innleide fly og helikoptre må til for at de skal rekke fram mellom lokale valgarrangement. Valgkampen dekkes ekstensivt i de fleste nyhetsmedier og i spesialprogrammer på fjernsynet. Begrepet «horserace-journalistikk» blir flittig brukt for å beskrive et dramaturgisk grep mediene bruker flittig i sin dekning av valgkampene. Partiene og deres frontfigurer framstilles som deltakere i et kappløp med økende intensitet fram mot mållinjen valgdagen. Stillingen kommenteres løpende på grunnlag av hyppige opinionsmålinger. Det er ingen tvil om at partiene og mediene bidrar til å skape den «air of excitement» Campbell (1966) omtaler som en viktig mobiliserende faktor før valg. Likevel er det indikasjoner på at det i noen grad er «stor ståhei for ingenting». Bernt Aardal beskriver valgkampene i 1997 og 2001 som preget av lav «interesse og engasjement» blant velgerne på grunn av «lav temperatur i valgkampen» (Aardal 2003:15). Andre valgkommentatorer tilkjennega tilsvarende synspunkter. Spørsmålet er om disse synspunktene representerer mer enn en vag fornemmelse blant svært politisk interesserte kommentatorer. 273

11 [ JENSSEN OG JAMTØY ] Valgdeltakelsen har vist en fallende tendens etter midten av 1960-tallet. Tendensen har vært sterkere og tydeligere for lokalvalgene enn stortingsvalgene. Endringer i valgdeltakelse kan imidlertid tilskrives en rekke forhold, både langsiktige endringer (velgernes svakere forankring i sosial struktur, svakere partier og partiidentifikasjon, svekkede samfunnsborgernormer osv.) og mer kortsiktige, situasjonelle forhold knyttet til det enkelte valg (regjeringsalternativer, folks engasjement i de aktuelle stridsspørsmålene, partienes aktivitetsnivå i valgkampen osv.). Svakere valgdeltakelse kan dermed tolkes i mange retninger, også at valgkampene har blitt kjedelige. Ifølge Michigan-modellen bidrar valg og valgkamper til å bekrefte og styrke partiidentifikasjonen hos folk. Det må kunne karakteriseres som oppsiktsvekkende når Aardal og Berglund (2004) finner at andelen helt uten partiidentifikasjon økte med ti prosent fra valgkampen til umiddelbart etter valget i Andelen med sterk identifikasjon økte med bare to prosent. Av samme årsaker som en forventer at en god valgkamp styrker partiidentifikasjonen, vil en forvente at andelen i elektoratet som har en partipreferanse, vil øke under valgkampen. Det har vært vanlig å observere at en økende andel av de spurte i meningsmålingene har oppgitt partipreferanse (eller stemme-intensjon) i månedene rett før et valg. Figur 2 presenterer andelen som ikke oppga noen partipreferanse i MMIs partibarometer gjennom storparten av Det er flere grunner til at folk ikke oppgir partipreferanse i slike meningsmålinger. Noen, en forholdsvis konstant gruppe, svarer ikke på slike spørsmål av prinsipielle grunner, eller de opplever spørsmålet som følsomt eller ubehagelig. Storparten av variasjonen fra måned til måned utgjøres derfor av andelen som i øyeblikket ikke har en klar partipreferanse. Det interessante med resultatene i figur 2 er at denne andelen snarere synes å øke enn å avta i de to valgkampmånedene august og september (målingen i september er gjennomført før valget). Etter valget faller andelen uten partipreferanse. Dette er vanlig og forklares gjerne som en såkalt «bandwagon-effekt»: usikre velgere utvikler en affinitet for valgets vinnere, som gjerne går fram i de første målingene etter et valg. Resultatene i figur 2 kan naturligvis også tilskrives situasjonelle forhold. Mange velgere hadde kanskje forhåpninger om at valgkampen skulle avklare regjeringsspørsmålet på ikke-sosialistisk side. Denne avklaringen kom først etter valget. Resultatene i figur 2 sier heller ikke 274

12 [ VALG PÅ SVIKTENDE GRUNNLAG? ] noe entydig om det var en kjedelig mediekampanje eller andre sider av valgkampen som virket inn. Figur 2. Andel som ikke oppgir partipreferanse i MMIs meningsmålinger januar til november (Målinger i september er foretatt før valget) Prosent Januar Februar Mars April Mai Juni August September Oktober November 0 I valgkampdelen av Valgundersøkelsen 2001 er det stilt spørsmål om hvor mange av debattene i NRK og TV2 respondentene fulgte. I figur 3 har vi gjengitt andelen som stemte (egenrapportert) etter antallet sette debatter på henholdsvis NRK og TV2. 5 Ikke uventet øker andelen som har stemt når vi sammenlikner de som ikke har sett noen debatter med de som har fulgt noen av debattene. Gruppen som ikke har sett noen debatter har et sterkt innslag av folk med liten eller ingen interesse for politikk. Mer overraskende er det at de som ser flest debatter, har lavere valgframmøte enn de som ser et middels antall debatter. For NRK-debattenes vedkommende er det de som ser to debatter som har høyest frammøte. For TV2 er det de som har sett tre debatter som har høyest valgdeltakelse. En liknende tendens ble registrert i Storbritannia under valgkampen 1997 (Norris, Curtice, Sanders, Scammell & Semetko 1999). TV-seerne viste tydelige tegn til utmattelse eller overeksponering, om en vil, mot slutten av valgkampen. 60 prosent mente det hadde vært «far too much» om valgkampen på TV

13 [ JENSSEN OG JAMTØY ] Figur 3. Egenrapportert valgdeltakelse etter eksponering for valgdebatter (2001) Det paradoksale i moderne valgkamper kommer tydelig fram når vi sammenlikner folks økte tendens til å utsette valgbeslutningen til valgkampen og hvor vanskelig de opplever valgbeslutningen (jf. Aardal 2003, figur 1.2 og tabell 1.3). På den ene siden har andelen som tar valgbeslutningen under valgkampen økt fra beskjedne prosent på sekstitallet til om lag halvparten ved de seinere valgene. Valgkampenes betydning for valghandlingen har åpenbart økt. Samtidig faller andelen som oppfatter valgbeslutningen som «lett». På 90-tallet og seinere er det mindre enn 40 prosent som oppfatter beslutningen som «lett». I samme retning peker også endringen i andelen av befolkningen som føler seg personlig berørt av valgutfallet. Folk synes generelt mindre involvert både i sitt personlige valg og i utfallet av valget. Sett under ett tyder disse funnene på at «noe» er i ferd med å skje med folks holdninger og adferd i forhold til valgkanalen. Det er imidlertid på ingen måte godtgjort at endringer i forholdet mellom medier og politikk er årsak til dette. Det mangler ikke på alternative forklaringer (dempet konfliktnivå, velstandsvekst, mindretallsregjeringer osv.). Det kan imidlertid se ut til at den generelle samfunnsutviklingen har gitt mediene en 276

14 [ VALG PÅ SVIKTENDE GRUNNLAG? ] mer sentral rolle i valgkampene, men at de medialiserte valgkampene ikke makter å mobilisere borgerne i samme grad som tidligere. Dette er verdt en nærmere drøfting. Hvor mange og hvor ulike avsendere? Hvor store er meningsforskjellene mellom partiene og dermed konfliktene mellom dem? Gilljam og Oscarsson (1996) har studert venstre høyre-konflikten i nordisk politikk og konkluderer for Norges vedkommende med at de politiske avstandene har avtatt i løpet av 70- og 80-tallet, særlig fordi fløypartiene og deres tilhengere har beveget seg mot det politiske sentrum. Denne observasjonen rimer med Listhaugs (1991) argument om at framveksten av velferdsstaten har tatt ut mye av konfliktstoffet i norsk politikk og Ingleharts (1987; 1990) argument om at kampen for økonomisk utjamning kan beskrives som avtakende grensenytte. I Skandinavia har en kommet så nær økonomisk likhet at færre ser seg tjent med ytterligere kamp for utjamning. Klassestemmegivning er også nedadgående (Listhaug 1991; Ringdal & Hines 1999). Venstre høyre-konflikten er langt fra den eneste konfliktdimensjonen i norsk politikk, men heller ikke motkulturene synes å mobilisere i samme grad som tidligere (Valen 1981; Bjørklund & Hagtvet 1981). Dette synes å påvirke folks persepsjoner av motsetningene i norsk politikk. Et betydelig og økende flertall i befolkningen er enig i at «det er vanskelig å se hvor de viktige skillelinjene mellom partiene går» (Martinussen 2003). Gjenspeiler dette en mer dyptgripende konvergens på elitenivå i samfunnet? Historikeren Edvard Bull (d.y.) brukte begrepet «toppfolkenes partnerskap» (Bull 1984) for å karakterisere det fenomenet at ulike politiske og økonomiske eliter søker sammen og gradvis utvikler felles mål og strategier. Hvor sterk en slik tendens er i forholdet mellom konkurrerende partieliter, finnes det lite forskningsarbeid om. Skal vi tro enkelte politikermemoarer, er skillet mellom røykere og ikke-røykere eller mellom single og familiefolk av like stor betydning for den sosiale omgangen mellom stortingsrepresentantene som partiskillene. Representasjonsforskningen tyder på at de politiske elitene utgjør et ganske skjevt utvalg av befolkningen med hensyn til mange kjennetegn, om enn ikke like skjev som de fleste andre samfunnseliter (Gulbrandsen, Engelstad, Klausen, Skjeie, Teigen & Østerud 2002). Menn, de med høy utdanning og som arbeider i offentlig sektor eller i partiene selv, er overrepresentert blant 277

15 [ JENSSEN OG JAMTØY ] partimedlemmene. Svært mange har foreldre som også var partimedlemmer. Jo høyere opp i partiet en kommer, jo større er skjevhetene med hensyn til inntekt, utdanning og det å ha overordnede stillinger (Heidar & Saglie 2002). Med andre ord, toppsjiktene i de ulike partiene er relativt like med hensyn til disse kjennetegnene. På den andre siden er det ikke åpenbart at partielitene av den grunn forfekter svært like standpunkter. Valen og Narud (2003) har demonstrert at partielitene (stortingsrepresentanter) markerer partienes hovedsaker «sterkere» enn partiets velgere. De politiske motsetningene er med andre ord sterkere mellom stortingspolitikerne enn de er i befolkningen. Dessverre vet vi foreløpig lite om hvorvidt dette mønsteret har endret seg de siste tiårene. Vi kan med andre ord ikke utelukke at polariseringen har vært langt sterkere på elitenivå tidligere. Innen forskningen om partienes «indre liv» har en de seinere åra vært opptatt av hvordan politikkens medialisering stiller særegne krav til partienes arbeidsform og organisering. Medialiseringen har blant annet blitt beskrevet som en dramatisk maktforskyvning fra partiene til massemediene (Esaiasson & Håkansson 2002; Østerud, Engelstad & Selle 2003). På og 60-tallet utviklet mediene seg fra å være en kanal for partiene til å bli en arena. På 1980-tallet tok de spranget over til å bli selvstendige politiske aktører (Østbye 1997; Bjørklund 1991). Tilsvarende prosesser er også beskrevet i andre land (Norris et al. 1999: kap. 2; Farrell & Webb 2000; van Praag 2000). De politiske partiene har respondert på denne utviklingen, dels gjennom profesjonalisering, men også gjennom en generelt mer gjennomtenkt strategi i alt informasjonsarbeid. En svært viktig del av profesjonelle politiske kampanjer handler om å få en fremgang på mediearenaen. Samtlige prosesser før, under og etter et valg filtreres gjennom og påvirkes av mediene (Strömbäck 2004:158). Dette stiller større krav til politikerne, blant annet i form av å være tilgjengelige for mediene døgnet rundt, samt utforme presise budskap som er tilpasset medieformatet. De norske politiske partiene har tildelt seg selv økte ressurser for å møte en slik utvikling, både gjennom en økning i partistøtten (NOU 2004:25) og ved at stortingsrepresentantene har fått økte ressurser i form av rådgivere og sekretærer. 7 Spørsmålet er om medialiseringen også har ført med seg en standardisering av partiene eller i det minste av måten de framtrer på overfor folk flest. Heidar og Saglie (2002:51) gir følgende beskrivelse av hvordan 278

16 [ VALG PÅ SVIKTENDE GRUNNLAG? ] den medialiserte politikken griper inn i det de omtaler som nettverkspartiet: De gamle politikk-prosesser med «medlemsdemokrati» som høysang fortsetter formelt sett som før, men i praksis må elitene ta et sterkere grep: de må svare når journalistene ringer og snu fortere når det er «nødvendig». Heidar og Saglie (2002:43) gir en velbegrunnet advarsel mot å tro at partiene tidligere var til de grader demokratiske. Samtidig er det slående at så mange nyere drøftinger av partienes utvikling peker på hvordan moderne massemedier gir partiene nye muligheter, men også stiller krav til en sterkt sentralisert partiledelse og bruk av kommunikasjonseksperter. Mogens Pedersen (1989) har gått så langt som å karakterisere de danske partiene som «mediepartier», salgsorganisasjoner som arbeider gjennom mediene, ikke gjennom medlemmene. Partiene prøver å tale som med én stemme. Flere partier, ikke minst Fremskrittpartiet og Arbeiderpartiet, har bitre erfaringer med at journalister «lokker» (fortrinnsvis) uerfarne politikere til å komme med egne utspill på tvers av partiledelsens prioriteringer og kritikk av egne ledere (Eide 1991: kap. 4; Allern 2001b: kap. 5). Dette skaper indre splid og behov for offentlig «klargjøring» som virker avsporende og stjeler oppmerksomhet fra sakene en vil ha fram. Svaret fra partiene er å skaffe seg kontroll over hvem som uttaler seg på partiets vegne og trene disse. I håp om å øke oppslutningen, forsøker norske partier i økende grad å gjøre sine frontfigurer til mediepersonligheter, men denne utviklingen har ikke kommet like langt som f.eks. i USA (Krogstad 1999). Hadde det vært praktisk mulig, ville nok flere partier talt som med én stemme. Når partiene periodevis lykkes med dette, blir antallet «røster» i en valgkamp redusert til antallet partier. Valgkampstrategier og tematisk bredde I sin studie av valgkampen i Storbritannia i 1997, oppsummerer Norris et al. (1999) den gjengse oppfatning av Labours valgkamp slik: 8 It was the most determinedly professional piece of political communication in British electoral history, constructed around a tight corpse of party leaders who stayed ruthlessly on message to the point of near robotic incantation of key themes and slogans (Norris et al. 1999:53). 279

17 [ JENSSEN OG JAMTØY ] Labours valgkamp ble oppfattet som så god at den ikke bare ble brukt som forklaring på Labours gode valgresultat, den ble også kopiert av andre sosialdemokratiske partier i de følgende årene. Idealet synes å være et stramt disiplinert parti som har ett budskap som gjentas og gjentas av en liten, men svært synlig ledergruppe. I dette avsnittet skal vi konsentrere oss om hvorfor partiene velger å gjenta og gjenta ett enkelt budskap. Valgkamp har det til felles med poker at når spillet starter, er kortene allerede delt ut. De fleste valgkampstrateger vil hevde at det er vanskelig, nærmest umulig å endre folks holdninger under en valgkamp; valgkampen står om hvilke holdninger folk legger til grunn når de fatter sin beslutning. Budge og Farlie (1983) pekte på at partiene løpende vurderer hvilke saker som er «gode» og «dårlige» for partiene, i forhold til om sakene kan gi partiene økt oppslutning eller tap. I en valgkamp vil partiene bare løfte fram saker som er «gode» for partiet. Om de blir utfordret av andre partier på saker som er «dårlige» for partiet, vil de hvis det er mulig overse utfordringen og isteden gjenta partiets posisjoner i «gode» saker. Dermed får valgkampen mer preg av en kakofoni av enetaler og ikke debatt mellom partiene. Ifølge Budge og Farlie har utviklingen gått så langt at den logiske sammenhengen i politisk sakskompleks går i oppløsning. Der offentlige oppgaver og skattetrykk må avveies, vil ett parti fokusere ensidig på skattelettelser, et annet på populære velferdsgoder. Dermed blir debatten fordummende; «medaljens bakside» blir ikke gjenstand for debatt. Argumentasjonen til Budge og Farlie utvider perspektivet fra tematisk innsnevring til også å omhandle sakenes meningsinnhold. Har de rett, vil politikken mer og mer framstå som en konkurranse i overbud der stridsspørsmål som logisk sett er posisjonssaker presenteres som valenssaker for offentligheten. Petrocik (1996) bygde videre på arbeidet til Budge og Farlie i sin «theory of issue ownership». Ifølge Petrocik «eier» et parti en sak når et flertall av velgerne støtter partiets løsninger eller løsningsforslag i saken. Partiene vil derfor fokusere på de sakene de eier under en valgkamp. Det partiet som vinner konkurransen om velgernes agenda, vinner valget. Petrocik analyserer valgkamper i USA og viser hvordan de fleste saker er «eid» av enten det republikanske eller det demokratiske partiet. I et flerpartisystem, som det norske, vil dette fortone seg annerledes. Ingen partier kan regne med å eie mange saker i Petrociks betydning av 280

18 [ VALG PÅ SVIKTENDE GRUNNLAG? ] begrepet. Til det er det for mange partier og for få saker i medieoffentligheten. Dernest må en regne med at partiene også vil konkurrere om sakseierskap under en valgkamp, siden antallet partier gjerne overstiger det antallet saker som kommer i fokus under en valgkamp (Jenssen & Aalberg 2004; Karlsen 2004). Partier som ikke når opp i valgkampen med «egne saker» må slåss om eierskapet til de sakene andre har lyktes med å få fram, eller risikere å framstå som irrelevante. Når et norsk parti planlegger en valgkamp, bygger en på tidligere erfaringer. Selv store partier vet at det ikke er lett å vinne kampen om medienes og dermed velgernes oppmerksomhet. Derfor velger de å konsentrere seg om et lite antall saker, framfor å spre kreftene på «de mange gode sakene» i partiets program (Eide 1991:53 57). Før stortingsvalgkampen 2001 prioriterte Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet fem saker, mens de fleste (AP, V, KrF og SP) prioriterte tre saker. Høyre prioriterte bare to saker (Valen & Narud 2004), men fikk til gjengjeld gjennomslag for begge i valgkampen. Siden flere partier prioriterte samme saksfelt (SV, AP, KrF, SP og H prioriterte skole, SV, V og KrF prioriterte miljø, H og FrP prioriterte skattelette osv.) og fordi flere av saksfeltene er overlappende (SV, AP og KrF prioriterte samtidig utdanning og barn og ungdom), er den tematiske bredden i partienes prioriterte budskap enda smalere enn en umiddelbart kan få inntrykk av. Nyhetskriterier: «who wants yesterday s paper»? Innen medieforskningen har det blitt gjort mange forsøk på å analysere hva som gjør en hendelse til en «nyhet». Den tyske medieforskeren Henk Prakke (1968) har pekt på at hendelser som er nær i tid, geografisk rom og kulturell avstand har større sjanser for å bli nyheter. Hendelser som publikum identifiserer seg med og vekker affekt, blir nyheter, hevdet Walter Lippman (1922). Galtung og Ruge (1965) var tidlig ute med å peke på at medieinterne hensyn, som variasjon i stoffet og muligheten for dramaturgiske føljetonger, har betydning. I mange norske nyhetsredaksjoner råder «VISAK»-kriteriene: Vesentlighet-Identifikasjon-Sensasjon- Aktualitet-Konflikt som journalistiske leveregler. Den politiske sfæren er rik på konflikt, men det kan være vanskeligere å vekke publikums identifikasjon og opplevelse av sensasjon, hvis sensasjon skal ha en betydning ut over skandaler. I ordinære nyhetssendinger må politiske saker konkurrere med annet stoff om portvokternes interesse og eventuelt om 281

19 [ JENSSEN OG JAMTØY ] publikums oppmerksomhet. Den politiske journalistikken lever med de samme nyhetskriterier som annen journalistikk. 9 At det eksisterer mange og til dels divergerende forsøk på å beskrive nyhetskriterier, tyder på at det ikke er noen enkel sak å beskrive slike kriterier presist. I vår sammenheng kan det imidlertid være tilstrekkelig å beskrive den typiske ikke-nyhet, hva som ikke blir en sak i mediene. Antonymer til begrepet «nyhet» er «det gamle», «det kjente», «det samme» osv. Sand og Helland (1998) peker i sin analyse av nyhetsproduksjon i NRK og TV2 på at «ingenting var ansett som verre enn å kjede seerne». I den politiske journalistikken betyr det at det ikke er en nyhet når et parti presenterer sine gamle hjertesaker, men det er en nyhet at et parti endrer standpunkt. Det er ikke en nyhet at partilederen forsvarer partiets program, men det er en nyhet om sentrale personer i et parti går mot partiets vedtatte linje osv. Også de «kommersielle nyhetskriteriene» (Allern 2001a) kan bidra til å gjøre saker til ikke-nyheter: ressurskrevende undersøkende journalistikk fortrenges av stoff som er billigere å produsere, f.eks. stoff tilrettelagt av partiene. Økte inntjeningskrav og nedbemanning i enkelte nyhetsredaksjoner de seinere årene kan ha forsterket tendensen til å akseptere «nyhetssubsidier» fra partiene og deres «spin-doktorer». I en valgkamp intensiveres møtet mellom medienes nyhetskriterier og partienes informasjonsstrategier. Nyhetsmediene føler ansvar for å dekke valgene og valgkampene i tråd med Bennetts regler for politisk journalistikk (Bennett 1997, se under). Partiene går inn i valgkampen med økt velgeroppslutning som primært mål. Situasjonen som oppstår kan beskrives som en «kommunikasjonsinkongruens» (jf. tabell 1). De politiske partiene og massemediene har ulike roller i samfunnet og ulik selvforståelse. De er imidlertid også gjensidig avhengig av hverandre. Partiene er avhengige av mediene fordi de ikke disponerer andre effektive kommunikasjonskanaler ut til velgerne etter at partipressen stort sett har forsvunnet og partiene har krympet dramatisk som medlemsorganisasjoner. Mediene er avhengige av politikerne og partiene som kilder. Begge parter har sanksjonsmuligheter overfor hverandre, men konkurransesituasjonen mellom partiene og mellom mediene gjør negative sanksjoner ineffektive i de fleste tilfeller. 10 I en valgkamp søker partiene å nå definerte «målgrupper», grupper som av en eller annen grunn oppfattes som særlig mottakelig for partiets budskap (Karlsen & Narud 2004). Medi- 282

20 [ VALG PÅ SVIKTENDE GRUNNLAG? ] ene vil derimot søke et videst mulig publikum, og utformer sin programprofil etter dette. Partienes mottrekk er å velge saker og retorisk stil de tror målgruppen er særlig mottakelig for. Partiene forsøker å snakke til «sine egne» når mediene lager «programmer for alle». tabell 1. Kommunikasjonsinkongruens: Partienes og medienes ulike mål og midler i sin kommunikasjon I et politisk system som det norske, med et betydelig antall partier, må partiene konkurrere om å gjøre et beskjedent antall «gode saker» til sine egne. I valgkampsammenheng er en «god sak» et stridsspørsmål mange er eller kan bli opptatt av, og der mange flere enn de som i øyeblikket slutter opp om partiet deler partiets standpunkt. Partiene vet at de er mange som konkurrerer om medienes og dermed publikums oppmerksomhet, og de kjenner i høy grad sine egne og konkurrentenes «gode saker». Med så trange rammer vil partiene prioritere bare to tre saker de vil prøve å løfte fram i publikums bevissthet. Til dels vil partiene prioritere de samme sakene (se over). Det beskjedne utvalget av saker står i skarp kontrast til medienes teknikker for å holde på publikums oppmerksomhet. I disse teknikkene inngår raske skift fra tema til tema og fra aktør til aktør som et helt sentralt virkemiddel. Sand og Helland (1998:50) gir følgende beskrivelse: Det er en tendens til at utviklingen av tempoet øker. 90-årenes seere av Dagsrevyen og TV2-nyhetene bombarderes av visuelle inntrykk. Nyhetene består av et stort antall små opptak, nærmest snapshots, som settes sammen til 283

21 [ JENSSEN OG JAMTØY ] større historier, ut fra en overordnet oppfatning om hvordan innslaget skal se ut. Mengden av elementer gir en masse informasjon, men kan også skape flimmer i folks bevissthet. Utviklingen i retning av bruk av korte, raskt skiftende «soundbites» er motivert først og fremst ut fra ønsket om å fange og holde på publikums oppmerksomhet. Et stort forbruk av temaer og kjente aktører skal hindre at publikum begynner å kjede seg. 11 Gjennomsnittsintervjuet i norske nyhetsendinger er 23 sekunder (Sand & Helland 1998). Under slike betingelser gir det liten mening å prøve å utvikle et langt resonnement. En politiker kan i beste fall rekke å gi stikkord fra en begrunnelse. Den dyktige TV-politikeren tilpasser seg disse vilkårene gjennom å lære seg begrunnelser i form av korte, memorable argumentregler (jf. Charteris- Black 2005). Journalistene har på sin side lært seg å kjenne igjen og avbryte disse reglene. Kent Asp (1986:361) har beskrevet denne stillingskrigen mellom politikere og journalister som en «medialiseringsspiral». I de typiske debattprogrammene er taletiden gjerne lengre, men her risikerer politikeren ikke bare å bli avbrutt av programlederen, men også av motdebattantene. Heller ikke TV-debattene egner seg for lange resonnement. Krogstad (1999:229) oppsummerer sine studier av politiske TVdebatter med å gi det klassiske budskapet «Mediet er budskapet» (McLuhan) en vri: «Mediet ødelegger budskapet». De typiske debattprogrammene når dessuten trolig ut til et langt smalere publikum enn nyhetsprogrammene. Medienes og politikernes behov for forenkling er ikke nødvendigvis forenlige. For politikerne er det viktig å få fram essensen i det politiske budskapet. For journalisten kan andre sider ved en sak overskygge det politiske innholdet. Sand og Helland (1998) drøfter flere eksempler på dette. En debatt om de komplekse økonomiske sidene ved EU-medlemskap gjøres til en «professorstrid», og intense demonstrasjoner for og mot EU-medlemskap blir en reportasje om de rareste demonstrasjonene. På denne måten blir det politiske meningsinnholdet fullstendig fjernet. 12 Det enkelte partis mål for kommunikasjonen er å øke oppmerksomheten blant velgerne rundt sine «gode saker» og bygge og forsterke publikums assosiasjon mellom sak og parti, det vil si etablere «sakseierskap». Det pedagogiske middelet for å nå dette målet er gjentakelse og gjentakelse. Hvis samme slagord, samme argument eller argumentregle repete- 284

22 [ VALG PÅ SVIKTENDE GRUNNLAG? ] res, øker det sannsynligheten for at publikum vil huske saken og hvem som er mest opptatt av den. Hvordan reagerer journalistene på politikernes strategi? Kavanagh og Gosschalk (1995) har beskrevet hvordan det kjedet journalistene at Labour i 1992 presenterte det samme budskapet gang på gang, fordi partiets helsepolitikk uansett innpakning ikke kunne presenteres som en nyhet mer enn én gang. Blumler, Gurevitch & Nossiter (1995) karakteriserer resultatet av partienes mediestrategier som «the narrowness of the party debate»: all debatt mellom partiene fokuserer på noen få saker og kjente argumenter. I deres øyne er partienes profesjonaliserte valgkampkommunikasjon dårlig stoff: A highly organized and controlled campaign can seem to lack some of the essential ingredients of attractive and meaningful communication: spontaneity, a bit of unpredictability, a sense of adventure that could lead to discovery, a sense of wrestling with reality instead of always treading smoothly in appearance and perceptions (Blumler et al. 1995:73). Hvordan kan journalistene agere når et lite antall politikere gjentar velkjente standpunkter og vegrer seg mot å debattere ethvert tema utenfor partiets valgstrategi? Valgenes samfunnsmessige betydning gjør at valgene må dekkes, og det ligger i sakens natur at mediene nødig vil innta en rolle som en tydelig politisk aktør under en valgkamp. En «løsning» for mediene er å fokusere på de apolitiske, ufarlige sidene av valgkampen. Meningsmålinger, partienes taktikk, ledernes karisma og dyktighet i debattene er blant de ufarlige og lettproduserte tema for journalistene. Flere studier tyder på at spill- og personfokuset har økt sterkt i dekningen av norske valgkamper (Rise 1997; Kristoffersen 2001; Christensen 2001; Narud & Waldahl 2004). Skulle det dukke opp en politisk «skandale» i en periode med «nyhetstørke», vil den raskt få mediedekning som langt overgår dens eventuelle politiske implikasjoner. 13 Det sterke spillfokuset i mediedekningen kan med andre ord oppfattes som et uintendert produkt av to uforenlige informasjonsstrategier. Hvis dette er en riktig hypotese, er det en nærliggende underhypotese at spillfokuset øker mot slutten av valgkampene fordi partienes «hjertesaker» har mistet sin nyhetsverdi. Produktet av at partiene satser på et lite antall saker og at mediene behandler partienes utspill ut fra generelle nyhetskriterier er antakelig at antallet saker som framstår som svært viktige for opinionen, er svært lite. I valgundersøkelsene stilles det regelmessig spørsmål om hvilke saker 285

23 [ JENSSEN OG JAMTØY ] som har vært viktige i valgkampene. 14 Resultatet fra Valgundersøkelsene i perioden 1977 til 2001 viser at et lite antall saker har stått i fokus. I flere valgkamper har bare ett eller to stridsspørsmål vært helt dominerende i velgernes bevissthet. Om en sammenlikner med bredden av saker de folkevalgte behandler i løpet av en stortingsperiode, har valgkampene fokusert på et meget lite antall saker. Selv om dette kan synes som en urimelig sammenlikning, gir den mening. Velgerne må leve med konsekvensene av beslutninger i politiske saker de sjelden eller aldri får høre partienes mening om. Hvis partiene ikke leverer «nyheter», hvorfor skaper ikke journalistene sine egne politiske nyheter under valgkampene? Muligens kan Bennetts (1997) diskusjon av fem «regler» for den politiske journalistikken antyde et svar på dette spørsmålet: 1. Fokuser på det representative demokratiet 2. Fokuser på dagsorden og konflikt i de politiske institusjonene 3. Fokuser på de mektige, beslutningstakerne 4. Fokuser på ritualene og vanene i den politiske kulturen 5. Før nyheter blir fanget opp av det politiske systemet, kan journalisten ta en aktiv, kommenterende rolle. Når de politiske aktørene griper saken, gjelder reglene 1 4. Om dette virkelig er uskrevne regler i den politiske journalistikken, slik Bennett hevder, sikrer reglene 1 4 et betydelig fokus på valg og valgkamper. Det femte kriteriet tilsier at journalistene i valgkamper må være mer tilbakeholdne enn ellers med å løfte fram egne saker og synspunkter på tvers av de politiske elitenes dagsorden. Mange vil mene at dette er en foreldet beskrivelse av dagens medialiserte valgkamper. 15 I motsetning til Bennett, som tilskriver journalistene en passiv rolle i valgkampen, er det andre, også blant journalistene selv, som hevder at journalistene spiller en langt mer aktiv rolle. 16 Cook (1998) er en av de som hevder at mediene kan betraktes som politiske institusjoner og at journalistene kan sees på som politiske aktører. Andre (for eksempel Bjørklund 1991; Farrell 1996; Østbye 1997; Norris et al. 1999; Esaiasson & Håkansson 2002) beskriver et dramatisk epokeskifte i maktforholdet mellom medier og politikk fra «premoderne» til «postmoderne» eller fra «arena» til «aktør». Thorbjørnsrud (2001; 2003) bruker begrepet «intervenerende 286

24 [ VALG PÅ SVIKTENDE GRUNNLAG? ] journalistikk» om en ny journalistisk arbeidsform som tvinger partiene til å respondere på medienes dagsorden. Kan informasjon mellom valgene kompensere for informasjonsfattige valgkamper? Mot den noe dystre beskrivelsen av kvaliteten på moderne medievalgkamper, kan en innvende at det gir et fortegnet bilde å fokusere på valgkampene uten å ta hensyn til kommunikasjonsstrømmen utenom valgkampene. Massemediene bringer tross alt nyheter om samfunnsspørsmål og arbeidet i de politiske institusjonene kontinuerlig. Er det ikke rimelig å tenke seg at denne informasjonsstrømmen mer enn oppveier informasjonsfattigdommen i valgkampene? I partiene (Farrell & Webb 2000) og i regjeringen (Skjeie 2001a) er det en vanlig oppfatning at en nærmest driver kontinuerlig valgkamp i den forstand at en må forholde seg til mediene daglig for å forvalte sitt omdømme. Flere argumenter taler imidlertid mot at dekningen av politikk i mediene mellom valgene kompenserer for informasjonsfattige valgkamper. Mange politiske aktivister «vet» av erfaring at det er lettere å få folk i tale i ukene før et valg enn ellers i året, og aner vel at dette henger sammen med at «alt» plutselig dreier seg om valgkamp. Hva er det som skaper denne endringen i publikums oppmerksomhet? Et argument er knyttet til skiftende informasjonstetthet i mediene. Det er vanlig å skille mellom den delen av publikum som er aktive informasjonssøkere i forhold til politikk og den delen av publikum som passivt mottar nyhetsstoff om politikk. Den siste gruppen er vesentlig større enn den førstnevnte. For gruppen av passive informasjonsmottakere er det vanlig å anta at informasjonsstrømmen om et tema må være av en viss intensitet for at temaet skal oppfattes av den minst politisk oppmerksomme delen av publikum (Neuman 1986; Zaller 1991). 17 Stoff om samfunnsspørsmål og politikk i snever forstand utgjør en beskjeden del av det generelle medietilbudet. Selv i et land med en sterk tradisjon for allmennkringkasting som Norge, utgjør denne typen stoff en liten og muligens minkende del av det samlede medietilbudet (Allmennkringkastingsrådet 2004). Det er heller ikke slik at nyhetssendingene domineres av stoff med åpenbar politisk relevans. Den intense dekningen av politikk synes å være avgrenset til de siste ukene før et valg (jf. Narud & Waldahl 2004; Ryghaug & Jenssen 1999, fig. 3.1). Det synes som en rimelig hypotese at 287

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus Tarjei Skirbekk Hvordan vinne valg Moderne politisk kommunikasjon *spartacus Til Lotte, Jakob og Frida Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon Spartacus Forlag AS, 2015 Omslag: Thomas Hilland/Øystein

Detaljer

Valgets kvaler: Parti, person eller politikk?

Valgets kvaler: Parti, person eller politikk? Valgets kvaler: Parti, person eller politikk? Hilmar Rommetvedt (f. 1951) Dr.polit. (UiB, 1992), forskningsleder ved IRIS International Research Institute of Stavanger. E-post: hilmar.rommetvedt@iris.no

Detaljer

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING 4 2004 ÅRGANG 45

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING 4 2004 ÅRGANG 45 tfs TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSFORSKNING 4 2004 ÅRGANG 45 Denne digitale versjonen av TfS er publisert på Institutt for samfunnsforsknings nettsider, og kan kun leses på skjerm. Artiklene kan kjøpes for nedlasting

Detaljer

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 1 Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Gjesteforelesning IMK, UiO, 7 september 2009 2 Dagens forelesning - Definisjon - Regulering - Debatten om politisk

Detaljer

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.

Detaljer

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning

Valgprediksjoner. ISF paper 2005:9. Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning ISF paper 2005:9 Valgprediksjoner Johannes Bergh Stipendiat, Institutt for samfunnsforskning Etter hvert som valget nærmer seg får man stadig høre spådommer eller prediksjoner om hva valgresultatet vil

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Innhold. Forord 11. Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13. Innledning 41

Innhold. Forord 11. Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13. Innledning 41 Innhold Forord 11 Kapittel 1 Mange blir valgt, men få blir gjenvalgt 13 Innledning 13 Et svært jevnt valg 14 En hektisk, men litt uklar valgkamp 18 Individuelle velgervandringer 21 Færre velgere på vandring

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg

Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Johannes Bergh & Henning Finseraas 6. mars 2012 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har gjort et direkte kjøp av

Detaljer

Medielogikkens dominans og informasjonsfattig formidling av politikk

Medielogikkens dominans og informasjonsfattig formidling av politikk Medielogikkens dominans og informasjonsfattig formidling av politikk En studie av oppfatninger, holdninger og handlinger i de norske partiene Erik Sirnes Masteroppgave ved Institutt for Statsvitenskap

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen

Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Nettkonferansen 2009: Salg av ideer og gjennomslag for synspunkter hva kan vi lære av politikken? Carl I. Hagen Innledende betraktninger om sektoren Opererer innenfor et område som er monopolistisk av

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

MEVIT1510. Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser

MEVIT1510. Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser MEVIT1510 Kulturindustriens oppbygning og produksjonsprosesser Gunnar Sand og Knut Helland: Bak TVnyhetene, om nyhetsproduksjonen i NRK og TV2 i tre uker i 1994. Innhold: Iscenesettelse: oppbygningen av

Detaljer

Nye medier og amerikanisering av valgkamp?

Nye medier og amerikanisering av valgkamp? Innlegg på ISFs sensommerfest 26. august 2009 Nye medier og amerikanisering av valgkamp? Rune Karlsen Medienes økte betydning, mer profesjonalisering, mer strategisk markedstenkning, mer bruk av eksterne

Detaljer

Trenden er brutt færre skifter parti

Trenden er brutt færre skifter parti Trenden er brutt færre skifter parti Færre velgere skifter parti nå enn før, viser ferske tall fra valgundersøkelsen. I alt 39 prosent endret standpunkt fra stortingsvalget i 2005 til 2009. De største

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh

Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh Hvem setter agendaen? Eirik Gerhard Skogh April 25, 2011 Dagens tilbud av massemedier er bredt. Vi har mange tilbud og muligheter når vi vil lese om for eksempel den siste naturkatastrofen, den nye oljekrigen,

Detaljer

Hvem skal styre landet?

Hvem skal styre landet? Hvem skal styre landet? - Et tidlig blikk på det nye Stortinget INNLEDNING Den 1. oktober konstitueres det 158. Storting. 169 representanter fra 19 ulike fylker samles for å utføre de plikter som er pålagt

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Informasjonsarbeid - og strategier rundt det

Informasjonsarbeid - og strategier rundt det Informasjonsarbeid - og strategier rundt det Informasjonsberedskap noen erfaringer og mulige strategier Kurs i samfunnsmedisin, 15. september 2010 Anne Cathrine Haugland Informasjonsrådgiver, Arendal kommune

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Norske aviser bedre enn sitt rykte?

Norske aviser bedre enn sitt rykte? Norske aviser bedre enn sitt rykte? En empirisk analyse av stortingsvalgkampen 2013 Thea Bakke Husom Masteroppgave ved Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO 23.05.2014 II Norske aviser bedre

Detaljer

Forord. Kaja Hovde Bye Trondheim, juni 2015.

Forord. Kaja Hovde Bye Trondheim, juni 2015. Forord Etter fem år på NTNU er tiden kommet for å avslutte studietiden. Denne masteroppgaven markerer endt femårig-lektorutdanning, og studietiden har vært fylt med gleder, frustrasjoner, fødselspermisjon

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Norske makteliter. Trygve Gulbrandsen. Fredrik Engelstad. Trond Beldo Klausen. Hege Skjeie. Mari Teigen. Øyvind Østerud AKADEMISK

Norske makteliter. Trygve Gulbrandsen. Fredrik Engelstad. Trond Beldo Klausen. Hege Skjeie. Mari Teigen. Øyvind Østerud AKADEMISK Norske makteliter Trygve Gulbrandsen Fredrik Engelstad Trond Beldo Klausen Hege Skjeie Mari Teigen Øyvind Østerud AKADEMISK Gyldendal Norsk Forlag AS 2002 1. utgave, 1. opplag 2002 ISBN 82-05-30768-7 Omslagsdesign:

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Mediemanual. Råd og tips i omgang med media

Mediemanual. Råd og tips i omgang med media Mediemanual Råd og tips i omgang med media Det er forskjell på medier Hovedkategorier Lokalavisa nær og viktig Regionsavisa har et regionalt blikk Riksaviser mer kritisk, høy terskel Sektoravis fokus på

Detaljer

Medienes påvirkningskraft

Medienes påvirkningskraft Påvirker media kvinners oppfatning av egen kropp? Media har stor innflytelse på brukernes holdninger og handlinger. Ved politiske valg osv. ser vi tydelig at medias holdning påvirker våre valg. Ofte er

Detaljer

Hvordan påvirke en politiker. Heidi Nordby Lunde

Hvordan påvirke en politiker. Heidi Nordby Lunde Hvordan påvirke en politiker Heidi Nordby Lunde Hvem skal du påvirke? En revidert presentasjon for deltakere på Frogner Høyres medlemskveld. Uten mailene J Heidi Forutsetning for gjennomslag Hvem er vi?

Detaljer

Kommunikasjon og mediehåndtering

Kommunikasjon og mediehåndtering Kommunikasjon og mediehåndtering 26. jan 2011 Magne Lerø Ukeavisen Ledelse Disposisjon 1. Kommunikasjon og lederskap 2. Lojalitet og åpenhet 3. Taushetsplikt og varsling 4. Utviklingstrekk i mediene 5.

Detaljer

Betydningen av sosial kapital og frivillighet

Betydningen av sosial kapital og frivillighet Betydningen av sosial kapital og frivillighet Innlegg på Christiekonferansen 26. april 2010. Kristin Strømsnes, Institutt for sammenliknende politikk På mitt institutt har vi en anekdote om en gjesteforsker

Detaljer

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger)

Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Lobbyvirksomhet Av: Hilmar Rommetvedt, IRIS (International Research Institute of Stavanger) Innlegg på vestlandslanseringen av Stortingets historie 1964-2014 BT Allmenningen, Litteraturhuset i Bergen,

Detaljer

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Hovedtema for presentasjon Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skole-eiere

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

6 av10. Nordmenn på tillitstoppen. har høy tillit til Stortinget

6 av10. Nordmenn på tillitstoppen. har høy tillit til Stortinget Nordmenn på tillitstoppen i Europa 6 av10 har høy tillit til Nordmenn og nordiske borgere har generelt stor tillit til ulike politiske institusjoner sammenliknet med andre europeere. Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Kontakt med media trussel eller mulighet?

Kontakt med media trussel eller mulighet? Kontakt med media trussel eller mulighet? NTFs tillitsvalgtkurs 2.- 3. februar 2015 Morten Harry Rolstad, kommunikasjonssjef i NTF Informasjon Generell definisjon av informasjon: «Velformede data som gir

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Veileder Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Kringkastingsloven åpner for at produktplassering kan tillates i visse programkategorier. I denne veilederen vil

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene

Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene Det nye Stortinget vil ha statlig IT-styring av kommunene 7 av 10 stortingskandidater vil forplikte kommunene i digitaliseringsarbeidet, og hele 9 av 10 mener staten skal finansiere felles offentlige IT

Detaljer

Henrik Thune. et oppgjør med den mediefikserte politikken

Henrik Thune. et oppgjør med den mediefikserte politikken Henrik Thune ØYEBLIKKETS TRIUMF et oppgjør med den mediefikserte politikken (et politisk essay fra maktens sentrum) Til Audun, Bjørnar, Erna, Jonas, Knut Arild, Rasmus, Siv, Trine og Trygve Øyeblikkets

Detaljer

VALGFRIHETENS KVALER

VALGFRIHETENS KVALER Temanotat 2003/4: VALGFRIHETENS KVALER En presentasjon av rapporten Valfrihet och dess effekter inom skolområdet, Skolverket 2001 Det svenske Skolverkets tredje rapport om fritt skolevalg ble publisert

Detaljer

Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi

Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi Jan Abel Olsen Universitetet i Tromsø jan.abel.olsen@uit.no Helsepolitikk i et valgår Formål Vinne velgere Helsetjeneste-misnøye blant norske

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Informasjonsstrategi i en beredskapssituasjon

Informasjonsstrategi i en beredskapssituasjon Informasjonsstrategi i en beredskapssituasjon En kort introduksjon Kurs i samfunnsmedisin, 5. september 2012 Anne Cathrine Haugland, Enhetsleder for Informasjons og service, Arendal kommune Helle Ruhaven,

Detaljer

Klimaformidling med kajakk

Klimaformidling med kajakk Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den

Detaljer

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon

Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Redaktørforening Styremøte 2013-06-11 AJ Sak 2013-35: Kampanje for journalistikken - invitasjon Norsk Journalistlag (NJ) tok i april initiativet til et møte mellom de ulike medieorganisasjonene,

Detaljer

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern Når journalisten ringer tips for deg som jobber med barnevern Vårt perspektiv: Barnets beste Barnevernet skal arbeide for barnets beste Vær aktiv med å gå ut med fakta om barn og unges oppvekstsituasjon

Detaljer

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken

Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Sammenslåing av arbeidsmarkedstiltak økt bruk av anbud og kommersielle aktører i attføringspolitikken Kommentarer og argumentasjon Med virkning fra 1. januar 2015 slås fire arbeidsrettede tiltak sammen

Detaljer

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra landstyret og arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Ragnhild Gjærum (styremedlem), Peder

Detaljer

1. Når politisk argumentasjon blir reklame

1. Når politisk argumentasjon blir reklame 1. Når politisk argumentasjon blir reklame - En analyse av politiske valgplakaters retoriske virkemidler og argumentasjon Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007. På T- banen henger de politiske valgplakatene

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen

Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen Sammendrag: Evaluering av kampanjeskiltet for samspillskampanjen TØI Rapport 1365/2014 Forfattere: Alena Høye, Aslak Fyhri, Torkel Bjørnskau Oslo 2014, 62 sider Et skilt med teksten «Del veien» og et bilde

Detaljer

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi

Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi 1. Innledning Norsk kulturskoleråds kommunikasjonsstrategi skal være et styringsverktøy for å oppnå rådets kommunikasjonsmål. Vår kommunikasjon bygger på vår

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS

Kommunereformarbeid. Kommunikasjonsplan som del av en god prosess. 2015 Deloitte AS Kommunereformarbeid Kommunikasjonsplan som del av en god prosess 1 Agenda Arbeidsgiverpolitiske perspektiver på kommunesammenslåingsprosesser Kort om åpenhet vs. lukking Presentasjon og utvikling av en

Detaljer

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra landstyret og arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Ragnhild Gjærum (styremedlem), Peder

Detaljer

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Politisk påvirkning - under mindretall og flertall Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg

Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg 07.01.2014 Kapittel 13 Valg I dette kapitlet finnes tabeller som viser Resultat fra Kommune- og bydelsvalget 2011 Resultat fra Stortingsvalget 2013 Nøkkeltall

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Budskapsformidling 2

Budskapsformidling 2 Mediehåndtering Budskapsformidling 2 Kommunikasjonsmodell 3 Kommunikasjon er ikke alltid lett 4 Bruk av media Å forstå behovene og arbeidsmetodene til journalister er viktig hvis Diabetesforbundet ønsker

Detaljer

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring

Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om verdier! Seks innspill om offentlig sektor i endring Det handler om velferden Det er direkte urimelig når tilhengerne av privatisering hevder at vi i NTL bare tenker på våre egne interesser

Detaljer

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT 1310 9. februar 2006. Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven Mediestruktur-bolken - tema og litteratur 4. Medier og ny teknologi MEVIT 1310 9. februar 2006 Tanja Storsul 19. Januar: Medier, makt og demokrati Curran, James (2002) særlig kap 4 + 5 Skogerbø, Eli (1999)

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

Innhold P = ½ J (Planlegging er lik halve jobben) Posisjonering: Hvordan organisere seg, fremstå og snakke?

Innhold P = ½ J (Planlegging er lik halve jobben) Posisjonering: Hvordan organisere seg, fremstå og snakke? Innhold Forord 9 P = ½ J (Planlegging er lik halve jobben) 1. En ny tid 17 2. Hva er strategisk politisk kommunikasjon? 27 3. Message is king 44 4. Analyser hvilke og hva brukes de til? 53 5. Hvilke velgere?

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Den norske valgundersøkelsen 2001 Ettervalgsundersøkelsen

Den norske valgundersøkelsen 2001 Ettervalgsundersøkelsen Den norske valgundersøkelsen 2001 Ettervalgsundersøkelsen Dette er andre og siste del av valgundersøkelsen 2001. Spørsmålene denne gangen vil i stor grad handle om selve valgkampen, men du vil nok kjenne

Detaljer

99 U 7 6 37. TorJBjørklund Periferi mot sentrum. Landsomfattende folkeavstemninger i Norge. Institutt for samfunnsforskning

99 U 7 6 37. TorJBjørklund Periferi mot sentrum. Landsomfattende folkeavstemninger i Norge. Institutt for samfunnsforskning 99 U 7 6 37 TorJBjørklund Landsomfattende folkeavstemninger i Norge Institutt for samfunnsforskning Oslo 1999 INNHOLD FORORD V FIGURER, TABELLER OG KART IX INTRODUKSJON 1 KILDER, LITTERATUR OG METODER

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole.

I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. Kompetansemål I tillegg til de nevnte fagene, kan faglig sterke lærere integrere undervisningsopplegget i de fleste fag på videregående skole. NORSK Norsk (VG1) kombinere auditive, skriftlige og visuelle

Detaljer