Kap. 7: Veier til politisk innflytelse

Transkript

1 Kap. 7: Veier til politisk innflytelse 1 Begrepskryss (svarene finner du på side i Ny agenda) Sett strek mellom begrepet til venstre og riktig forklaring til høyre. 1) kanaler a) når noen velger en aksjonsform som er i strid med lovene våre 2) nominere b) her finner vi partienes grunnsyn og ideologi 3) forholdstallsvalg c) de som driver en særskilt form for politisk påvirkning «bak kulissene», det vil si utenom de formelle kanalene 4) norske statsborgere d) tidsavgrensede aksjoner som bare gjelder en sak 5) prinsipprogram e) ulike veier til politisk innflytelse 6) valgprogram f) ved stortingsvalg kan bare disse avgi stemme 7) ad hoc-aksjon g) stortingsmandater som deles ut til de partiene som ikke har fått god nok uttelling for stemmene sine 8) sivil ulydighet h) en liste over hva partiene vil gå inn for i kommende valgperiode 9) lobbyist i) mandatene blir fordelt slik at det er mest mulig samsvar mellom partienes stemmeandel og de representantene som kommer inn 10) kumulere j) å oppnevne kandidater til valglistene 11) utjevningsmandat k) å gi en ekstrastemme til en kandidat som allerede står på en valgliste 2 Hva ble resultatet ved siste stortingsvalg? Bruk Statistisk årbok, enten papirutgaven eller nettutgaven ( ) Stemmetallene for den enkelte kommune kan hentes fra informasjonstjenesten, servicetorget eller sentrumsservice i kommunene (det heter ulikt i de ulike kommunene). Valgdeltakelsen Antall stemmer Sosialistisk parti Antall mandater Sosialistisk parti Landet Fylket ditt Din kommune 1

2 Oppgaver a) Hvilket parti fikk flest stemmer ved stortingsvalget på landsbasis? i fylket ditt? i kommunen din? b) Var valgdeltakelsen i kommunen din høyere eller lavere enn valgdeltakelsen på landsbasis? Hva kan være grunnen til det? c) Hvilke tre partier fikk flest mandater 1 på landsbasis 2 i fylket ditt 3 Hva ble resultatet ved siste kommune- og fylkestingsvalg? Valgdeltakelsen i prosent Prosentvis oppslutning Sosialistisk parti Antall mandater Sosialistisk parti Landet Fylket ditt Din kommune Oppgaver a) Hvilket parti fikk flest stemmer i kommunen din? i fylket ditt? b) Hvilke partier står bak fylkesordføreren på fylkestinget i fylket ditt? 2

3 c) Hvor stor var valgdeltakelsen i kommunen din sammenliknet med valgdeltakelsen på landsbasis? Kan du gi noen forklaring på forskjellen hvis den er spesielt stor? 4 Stemmerett a) Hvilke betingelser må folk oppfylle for å få stemme ved følgende valg? Stortingsvalg Kommune- og fylkestingsvalg b) Hvilke grunner kan man ha for å bruke stemmeretten sin eller eventuelt ikke? Grunner til å delta i valg Grunner til at folk ikke deltar i valg 3

4 5 Organisasjonenes politiske innflytelse a) Hvilke av disse organisasjonene har mest politisk innflytelse? Diskuter prioriteringen med sidemannen og bli enige om å plassere disse langs en skala: Landsorganisasjonen i Norge, LO Norges Bondelag Norges Idrettsforbund Bellona Natur og Ungdom Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO Norges Sjakkforbund Norges Rederforbund Norges Korforbund Kristenfolkets Edruskapsforbund Norsk Automobilforbund, NAF Mye politisk Noe politisk Litt/ingen politisk innflytelse innflytelse innflytelse Hvis du vil lese mer om disse organisasjonene, finner du dem ved å søke på nettet. Bruk for eksempel denne søkemotoren: 6 Organisasjoner i klassen a) Hvilke organisasjoner er du og resten av klassen medlem av? Kryss av og tell opp. Idrettslag Politisk parti/ungdomsorganisasjon Naturvernorganisasjon Kulturorganisasjon (sangkor, korps og liknende) Humanitær organisasjon (for eksempel Røde Kors) Annen (hvilken) Du Klassen b) Lag en presentasjon av en organisasjon som du er medlem av. Lag en veggavis, reklameplakat eller hold foredrag. 7 Bildeanalyse: Demonstrasjoner Finn minst fem bilder i læreboka som dreier seg om demonstrasjoner. a) Beskriv personene og det som foregår på fire av bildene. 4

5 b) Hva slags holdninger synes du demonstrantene gir uttrykk for? c) Hvilke ulike budskap kommer fram på disse bildene? d) Sammenlikn bildet på side 110 med bildet på side 151. Hva er forskjellene? 8 En lokal aksjon a) Klassen deler seg i grupper på 3 4 elever. Dere skal planlegge gjennomføringen av en lokal aksjon. Ulike situasjoner stenging av en ungdomsklubb bygging av motorvei gjennom et naturområde nedlegging av klasser i grunnskolen eller i videregående skole nedlegging av fødeavdelingen på det nærmeste sykehuset eller finn en annen aktuell, lokal sak b) Hva/hvem skal aksjon rettes mot? c) Er det andre grupper som det er naturlig å jobbe sammen med? d) Hvilke kanaler vil dere bruke? 5

6 e) Hvilke aksjonsformer synes dere er aktuelle? f) Hvordan skal dere få mediedekning og hva slags? g) Diskuter om dere er villige til å bruke sivil ulydighet hvis kommunestyret/fylkestinget/stortinget gjør vedtak som er imot aksjonens formål. Hva kan dere risikere hvis dere setter dere opp mot et lovlig fattet vedtak? h) Til slutt skal dette munne ut i et rollespill der gruppene spiller for resten av klassen. 9 Problemoppgave: Skolevalg Hva ville du ha gjort? Tenk deg at du sitter i elevrådet på skolen din. Hver gang det er skolevalg, sier mange elever at det bare er tull å delta, og at valgdebattene med alle partiene bare er sirkus. Elevrådet vil gjerne gjøre noe med situasjonen. Arbeid i grupper på 3 4 elever. a) Lag et forslag til hvordan partiene skal presentere seg for skoleungdommen. Skal det skje på et stort møte, eller finnes det alternativer? b) Dere vil også jobbe for at flere ungdommer skal stemme seriøst i skolevalgene. Sett opp en liste over de argumentene dere vil bruke. c) Kom med forslag til ulike tiltak rundt skolevalgene som kan føre til at ungdom blir mer interessert i politikk. 6

7 10 Kildeoppgave «En tapt sak fra politikk til mediedrama» Utdrag av artikkel av forskerne Rune Karlsen og Frode Berglund 10. september 2005 forskning.no Mediene er blitt aktører som setter saker på den politiske dagsorden. Men fokus forsvinner raskt fra det politiske innholdet, skriver Frode Berglund og Rune Karlsen i denne kommentaren. Mediene har vært selvstendige aktører i valgkampen siden 1970-tallet. Før den tid kunne partiene gjennom partipressen og NRKs «stoppeklokkedemokrati» i stor grad selv definere hvilke saker som skulle opp til debatt. Nå kommer mediene med egne utspill, og setter saker på den politiske dagsorden. I noen tilfeller argumenterer mediene også for egne løsninger. Utviklingen har dels med idealet om undersøkende journalistikk å gjøre. Media ønsker ikke lenger å være talerør eller mikrofonstativ for de politiske partiene. Men konkurransen om publikum har også blitt hardere. Alle forsøker å presentere stoffet ut ifra en egen vinkling, og det aller beste er å skrive om noe «før» det har skjedd, slik at alle andre må forholde seg til din sak. Mediene er tydeligst som aktører når de kommer med avsløringer. I årets valgkamp har blant annet Dagbladet avslørt at: «Ap vil ha eldreomsorg uten stoppeklokke, men partiet åpnet selv for muligheten». Uansett om avsløringen er «sann» eller ikke, fjerner slike oppslag fokus fra sakenes politiske innhold, og setter spillet i fokus: Hvem sa hva, når, til hvem og hvem har lekket hva til pressen? ( ) Oppgaver a) Hva er hovedinnholdet i dette utdraget? b) Hva tror du ligger i uttrykket «stoppeklokkedemokrati»? c) Hva vil det si «å være mikrofonstativ for de politiske partiene»? d) Gi eksempler på at massemediene dreier oppmerksomheten bort fra sakens innhold til personene eller partiene bak. Prøv om du kan finne 2 3 aktuelle eksempler. 7