Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg
|
|
- Alexandra Ervik
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Notat angående mulig kjønnskvotering på partilistene ved kommunestyrevalg Johannes Bergh & Henning Finseraas 6. mars 2012 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har gjort et direkte kjøp av Institutt for samfunnsforskning for å gjøre en enkel vurdering av hvordan en mulig kvoteringsordning på partilistene ville påvirket utfallet av lokalvalget i I dette notatet vil vi først gjøre rede for oppdraget, deretter hvordan vi har løst oppdraget og til slutt presenterer vi våre resultater. Den mulige ordningen vi har blitt bedt om å ta utgangspunkt i har to elementer: 1) Det innføres et krav om at de første kandidatene på en valgliste skal være annenhver mann og kvinne. Partiene bestemmer selv om en kvinnelig eller mannlig kandidat står på topp. Antallet kandidater som må oppfylle kravet er avhengig av størrelsen på kommunestyret, kravet er fire dersom kommunestyret består av representanter, seks dersom kommunestyret består av representanter, og ti dersom kommunestyret består av 55 eller flere representanter. 2) Partiene må gi stemmetillegg (tidligere kalt forhåndskumulering) til like mange kvinner som menn, noe som i praksis betyr at partiene må gi et partall antall stemmetillegg. Vårt oppdrag - forutsetninger Ved valget i 2007 var 37,5 prosent av de innvalgte representantene kvinner. Oppdraget vi har blitt bedt om å utføre er å gi et anslag på hvor stor denne prosentandelen ville vært dersom kvoteringsordningen skissert over var innført ved valget i For å gjøre en slik beregning må vi gjøre noen forutsetninger: 1) Den kanskje viktigste forutsetningen er at den enkelte kandidat får like mange personstemmer uavhengig av plassering på listen. Når vi flytter en kandidats plassering på en liste, beholder kandidaten alle personstemmer og slengere. Det er grunn til å tro at velgerne stemmer på personer og ikke på plasser på listen, og at personstemmene derfor følger personene og ikke den rangeringen de har på listen. Det eksisterer en akademisk debatt om hvorvidt det er rimelig å anta dette (Christensen m.fl. 2004; Hellevik 2005; Midtbø og Christensen 2005). Det er et faktum at kandidater høyt på listen får flere personstemmer, 1 Vi studerer 2007-valget siden data for 2011 ikke foreligger på nåværende tidspunkt. 1
2 dermed kan noen hevde at vi bør justere personstemmene dersom en kandidat endrer plassering på partilisten. Vi synes imidlertid at det er rimelig å tro at sammenhengen mellom kandidatplassering og personstemmer hovedsaklig skyldes kjennetegn ved kandidatene som står høyt på listene og ikke listeplasseringen i seg selv. En mulighet vi likevel ikke helt vil utelukke er at en høyere kandidatplassering medfører at partiet bruker mer ressurser på kandidater som står høyt på listene, noe som kan resultere i flere personstemmer (for gitt politisk talent). Vi har imidlertid ingen rimelige anslag på hvor stor denne effekten kan være og gjør derfor ingen forsøk på å justere personstemmene for dette. Av denne grunn vil vi tro at vårt estimat på hvor stor effekt reformen vil ha på en er et konservativt estimat. 2) Vi forutsetter at velgernes partipreferanser er uavhengig av rangeringen på listene. 3) For listene med et oddetall antall stemmetillegg forutsetter vi at partiene/listene gir ett ekstra stemmetillegg for å oppfylle kravet om like mange stemmetillegg til kvinner og menn (altså et partall antall stemmetillegg). Den alternative muligheten, som vi ikke undersøker, er at partiene gir ett stemmetillegg mindre for å oppfylle kravet. For å gjøre en slik analyse vil vi først identifisere de listene som allerede oppfylte kravene beskrevet ovenfor. Fra slike lister forventer man ingen endring av kvinnerepresentasjonen. For listene som ikke oppfyller kravet vil vi simulere følgende endringer: 1) Der hvor man ikke oppfyller kravet til annenhver kvinne og mann vil vi flytte den høyest plasserte kandidaten av det underrepresenterte kjønn (vanligvis en kvinne) opp til den posisjonen hvor det mangler en kandidat av dette kjønnet (gitt kravet om annenhver mann og kvinne). Denne operasjonen må for en del lister gjentas flere ganger før man har en liste som tilfredsstiller kravet. 2) Vi gir ett ekstra stemmetillegg til lister som i 2007 gav et oddetall antall stemmetillegg. Eksempel fra Etnedal kommune La oss illustrere hvordan vi har gått frem ved hjelp av kandidatlistene og valgresultatet fra Etnedal kommune. I denne kommunen fikk følgende partier valgt representanter (antall mandater i parentes): SV (1), Ap (3), Sp (6), V (2), KrF (1) og H (2). I denne kommunen er kravet at de fire øverste kandidatene skal rangeres. Tabell 1 viser de fire øverste kandidatenes kjønn for hvert parti. De kandidatene som fikk mandater er markert med en understrekning, mens de kandidatene som fikk stemmetillegg er satt i kursiv. Vi ser av tabellen at SV, Ap og Sp oppfylte kravet til annenhver mann og kvinne på de fire første plassene så disse partienes 2
3 lister skal ikke endres. For V flytter vi den mannlige kandidaten som er rangert på tredjeplass opp til andreplass, den kvinnelige kandidaten som er rangert på fjerdeplass faller ned til femteplass, mens en mann som opprinnelige sto på femteplass flyttes opp til fjerdeplass. En tilsvarende rokering skjer for H, men her er det en kvinne som kommer opp fra en opprinnelig femteplass. KrF har en kandidatliste med sju personer hvor alle er kvinner, dermed er det ikke mulig å endre listen i tråd med forslaget, og kandidatrekkefølgen blir stående uforandret. 2 Når det gjelder stemmetilleggene så oppfyller alle partienes reformerte lister, med unntak av KrFs liste, kravet om like mange stemmetillegg til hvert kjønn. Den eneste endringen av stemmetillegg som skjer i denne kommunen er at Venstres opprinnelige andrekandidat (en kvinne) mister sitt stemmetillegg til partiets nye andrekandidat (en mann). Tabell 2 viser en tilsvarende oversikt som i tabell 1, men basert på de endrede listene. Vi ser at i denne kommunen fikk vi ett mandatskifte som resultat av rokkeringene på listene og i stemmetilleggene. Venstres opprinnelige tredjekandidat, en mann, kommer inn på listen på bekostning av den opprinnelige andrekandidaten, en kvinne, noe som er et resultat av at stemmetillegget skifter mellom disse to kandidatene. Tabell 1: Opprinnelige lister, Etnedal kommune. Stemmetillegg (kursiv) og hvorvidt kandidaten ble valgt (understreket) for de fire øverste kandidatene. Kandidatnr SV Ap V Sp KrF H 1 Mann Mann Kvinne Mann Kvinne Mann 2 Kvinne Kvinne Kvinne Kvinne Kvinne Mann 3 Mann Mann Mann Mann Kvinne Kvinne 4 Kvinne Kvinne Kvinne Kvinne Kvinne Mann 2 Vi vurderte å ta disse listene ut av analysen, men det har vi ikke gjort. I og med at dette er lister som bryter med ordningen og derfor må endres vil dette trekke estimatet av effekten av ordningen i en konservativ retning, men det er et relativt lite antall lister dette dreier seg om. Vi diskuterer og presenterer en oversikt over disse listene senere i notatet. 3
4 Tabell 2: Endrede lister, Etnedal kommune. Stemmetillegg (kursiv) og hvorvidt kandidaten ble valgt (understreket) for de fire øverste kandidatene i Etnedal kommune. Uthevet kandidat er en kandidat som ikke fikk mandat i det reelle valget, men som får mandat i det simulerte valget. Kandidatnr SV Ap V Sp KrF H 1 Mann Mann Kvinne Mann Kvinne Mann 2 Kvinne Kvinne Mann Kvinne Kvinne Kvinne 3 Mann Mann Kvinne Mann Kvinne Mann 4 Kvinne Kvinne Mann Kvinne Kvinne Kvinne Resultater Resultatene ved å gjennomføre denne typen endringer for alle listene ved valget i 2007 er presentert i tabell 3 og 4. Tabellene viser resultater totalt og brutt ned på partinivå (tabell 3), og inndelt etter kvinnerepresentasjon i kommunene (tabell 4). Av presentasjonstekniske grunner presenterer vi resultater på partinivå kun for de partiene som er representert på Stortinget. Tallene viser at, ifølge våre beregninger, ville en økt fra 37,5 prosent til 40,3 prosent dersom ordningen hadde vært i kraft i Tabell 4 viser at effekten av kvoteringen vil være større for kommuner som i utgangspunktet har en lav i kommuner med under 30% kvinnelige representanter øker en fra 26,4 prosent til 34,6 prosent, mens i kommuner med en over gjennomsnittet er differansen mellom faktisk og simulert på beskjedne 1,2 prosentpoeng. For alle partiene er det en økning i en som følge av ordningen, med unntak av SV hvor det er en nedgang i en på 2,1 prosentpoeng. Økningen er imidlertid beskjeden for Ap og Sp, mens den er størst for FrP. For partiene vil også effekten av kvoteringen være større for de som i utgangspunktet har en lav. Vi ser videre at 10,8 prosent av mandatene (1179 av mandater) ble endret som følge av ordningen. Antall mandater som endres er klart størst for FrP (234 mandater), men som andel av egne representanter er det Venstre som opplever flest mandatendringer. Vår simulering førte til endringer på majoriteten av listene, da andelen lister som oppfylte kravet i 2007, og dermed ikke vil bli påvirket av ordningen, var på 37,6 prosent. Her ser vi en særlig sterk spredning på tvers av partiene, hvor 71 prosent av Aps lister oppfylte kravet, mens 13 prosent av FrPs lister gjorde det samme. Ordningen vil altså påvirke partiene svært ulikt. 4
5 Som vi så i eksemplet over så finnes det et antall lister som hadde en så skjev kjønnsbalanse at det ikke var mulig å rangere kandidatene slik at de oppfylte kravet i ordningen. Dette utgjør 2,2 prosent av de listene i 2007 som fikk mandater. Noen kjennetegn på disse listene er oppsummert i tabell 5. En majoritet av disse listene, 35 av 59, er Fremskrittsparti-lister, og 10,5 prosent av FrPs lister har en for stor kjønnsskjevhet til at de kan rangeres i overenstemmelse med ordningen. Endringene for FrP i tabell 3 er defor et konservativt anslag for hvordan ordningen vil påvirke FrP. Tabell 3: Faktiske er og simulerte er. Totalt SV Ap Sp V KrF H FrP Faktisk 37,5 50,1 42,1 39,8 40,0 35,6 33,6 28,1 Simulert 40,3 47,9 42,6 41,4 44,4 41,5 36,9 35,0 Antall nye representanter Andel 10,8 20,3 4,4 9,8 21,9 15,3 11,2 14,4 representanter som skiftes ut Andel lister 37,6 49,5 71,1 33,7 36,4 29,4 25,7 13,0 som oppfylte kravene i forslaget i 2007 Andel lister med kvinne på topp i ,7 44,1 32,5 26,2 30,9 29,6 23,4 16,2 Faktisk er andel kvinner av antall representanter basert på de opprinnelige listene. Simulert er andel kvinner av antall representanter basert på de endrede listene. Andel representanter som skiftes ut er som andel av totalt antall representanter. Andel lister som oppfylte kravene i forslaget i 2007 er som andel av antall lister med innvalgte representanter. Andel lister med kvinne på topp i 2007 er som andel av antall lister med innvalgte representanter. Til slutt har vi sett på effekten av kvoteringsordningen når vi ikke tar hensyn til personstemmene, altså hvis listeplassering var det eneste avgjørende kriterium for personutvelgingen til kommunestyrene. Utgangspunktet er da igjen at 37,5 prosent av de 5
6 valgte representantene i 2007 var kvinner. Denne andelen øker til 42,3 prosent hvis vi sier at det er rangeringen på listene som er avgjørende for hvem som blir valgt (men uten å innføre noen form for kvotering). Denne økningen i på nesten 5 prosent forteller oss at personstemmene betyr mye for kjønnssammensetningen i norske kommunestyrer. Hvis vi i tillegg innfører kvoteringsordningen (og følger plassen på listen ved tildeling vav mandater) øker en til 45,3 prosent. Som forventet ser vi at endringen i prosentpoeng er størst i kommuner hvor andelen kvinner er lavest i utgangspunktet. Tabell 4: Faktiske er og simulerte er. Totalt Kommuner hvor en i kommunestyret er under 30% Kommuner hvor en i kommunestyret er under gjennomsnittet Kommuner hvor en i kommunestyret er over gjennomsnittet Faktisk 37,5 26,4 31,0 43,2 Simulert 40,3 32,6 35,7 44,4 Kvinneandel 42,3 37, ,5 uten personstemmer Simulert 45,3 43,4 44,0 46,4 uten personstemmer Antall kommuner Faktisk er andel kvinner av antall representanter basert på de opprinnelige listene. Simulert er andel kvinner av antall representanter basert på de endrede listene. Kvinneandel uten personstemmer er andel kvinner av antall representanter dersom plassering på listene avgjør mandatfordelingen. Simulert uten personstemmer er andel kvinner av antall representanter dersom plassering på de endrede listene avgjør mandatfordelingen. 6
7 Tabell 5: Oversikt og kjennetegn på lister med så stor kjønnsubalanse at de ikke kan rangeres slik at de oppfyller de forslåtte kravene. Populasjonen er lister som fikk minst én representant innvalgt. Totalt SV Ap Sp V KrF H FrP Antall lister Andel 2,2 0,7 0 0,2 1,1 1,6 2,5 10,5 lister For få 55 1* kvinner For få menn Andel kvinner valgt * Fellesliste RV/SV. Antall lister er antall lister med så stor kjønnsubalanse at de ikke kan rangeres slik at de oppfyller de foreslåtte kravene. Andel lister er lister med så stor kjønnsubalanse at de ikke kan rangeres slik at de oppfyller de foreslåtte kravene som andel av antall lister med innvalgte representanter. For få kvinner er antall lister hvor kjønnsubalansen var slik at det manglet kvinner til å fylle kravene. For få menn er antall lister hvor kjønnsubalansen var slik at det manglet menn til å fylle kravene. Diskusjon Hva er de viktigste årsakene til at vi finner en såpass liten endring i en? Den viktigste årsaken er knyttet til at personstemmene har en tendens til å gå til menn heller enn til kvinner. I dette valget fikk menn i gjennomsnitt 4,4 personstemmer mer enn kvinner, noe som gjør det vanskeligere for kvinner å bli valgt selv om de får bedret sin listeposisjon. Denne skjevheten ville ikke hatt så mye betydning dersom flere kvinner fikk stemmetillegg som resultat av at de flyttes oppover på lista. Men kun 12% av kandidatene som endret rangering i vår simulering blir også tildelt et stemmetillegg som følge av simuleringen (79% av disse er kvinner). En annen viktig årsak til at utslagene blir små er at alle partiene har en tilbøyelighet til å ha en mannlig toppkandidat, noe ordningen ikke kan endre på. Vi ser av tabell 3 at under en tredjedel av listene i 2007 hadde en kvinnelig toppkandidat. Partienes preferanser for 7
8 mannlige toppkandidater vil mekanisk føre til et mannsoverskudd selv med justerte lister fordi et visst antall lister vil ha et oddetall representanter. Dette er viktig i lys av at partitoppene ofte er menn og at 54 % av listene har et oddetall representanter. En siste årsak vi vil fremheve er at det vil være et antall lister for store partier som får flere representanter enn antallet som må være annenhver mann og kvinne. For disse listene kan rangeringen på toppen bli helt eller delvis utjevnet av kjønnsskjevhet lavere på lista. Tilslutt vil vi påpeke at det faktum at det eksisterer en del lister som har en så skjev kjønnsbalanse at de ikke kan oppfylle kravene i ordningen reiser spørsmålet om hva man skal gjøre med slike lister. En innføring av kvoteringsordningen vil trolig føre til at partilag med stor kjønnsubalanse vil forsøke å mobilisere kvinner til å stille til valg. Konklusjon Konklusjonen er at kvoteringsordningen ville, i følge våre beregninger, ført til en økning i en ved lokalvalget i 2007 dersom ordningen hadde blitt innført før valget i Økningen er moderat i landet som helhet, men effekten vil være større jo mindre en i kommunestyret eller partigruppen er i utgangspunktet. Der hvor en i utgangspunktet er størst vil ordningen føre til en nedgang i andelen kvinner. Vi understreker at analysene er basert på forutsetninger om at velgernes partipreferanser og personstemmegivning ikke er påvirket av kandidatrangeringen, samt at partiene i alle tilfeller ville gitt ut flere heller enn færre stemmetillegg dersom deres preferanse i utgangspunktet var et oddetall antall stemmetillegg. Vi anser dette som rimelige antagelser, som gjør at vi beregner et konservativt estimat for effekten av kvoteringsordningen.. Referanser Christensen, D.A., T. Midtbø, H.-E. Ringkjøb, L. Svåsand og J. Aars (2004), Ny personvalgordning og hva så? En analyse av kommune- og fylkestingsvalget i Bergen: Rokkan-senteret, Rapport 2004:8. Midtbø, T.og D.A. Christensen (2005), Når angrep blir et forsvar. En kritikk av Helleviks kritikk. Tidsskrift for Samfunnsforskning, 46(4): Hellevik, O. (2005), Velgerne uten innflytelse over personutvelgingen? En kritikk av Rokkan-senterets evalueringsrapport. I: Tidsskrift for samfunnsforskning, 46(5):
Personvalg ved stortingsvalg: Konsekvenser av ulike valgordninger. Johannes Bergh og Jo Saglie
Personvalg ved stortingsvalg: Konsekvenser av ulike valgordninger Johannes Bergh og Jo Saglie Notat, 20.12.2018 1 Innledning 1 Ved norske stortingsvalg har velgerne i dag ingen innflytelse over hvilke
Detaljer100 ÅR MED ALLMENN STEMMERETT FOR KVINNER
100 ÅR MED ALLMENN STEMMERETT FOR KVINNER Partienes nominasjoner: Hvor stor rolle spiller listeplassering og stemmetillegg egentlig? Denne brosjyren har to formål: Å sette søkelyset på partienes og særlig
DetaljerKommunestyrevalget i Farsund 2007
Kommunestyrevalget i Farsund 2007 I forbindelse med kommunestyrevalget i Farsund ble det reist spørsmål ved fordelingen av mandater (representanter) på de enkelte partiene. Det ble særlig stilt spørsmålstegn
DetaljerBEBY /15. Bergen bystyre. Høring om endring i personvalgreglene ved stortingsvalg ESARK Hva saken gjelder:
BEBY /15 Bergen bystyre Høring om endring i personvalgreglene ved stortingsvalg ELSO ESARK-0211-201528009-2 Hva saken gjelder: Kommunal og moderniseringsdepartementet har sendt forslag til endringer i
DetaljerPolitisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017 Av Johannes Bergh & Rune Karlsen, Institutt for samfunnsforskning
Politisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017 Av Johannes Bergh & Rune Karlsen, Institutt for samfunnsforskning De sakene som velgerne er opptatt av har betydning for hvilke partier de
DetaljerSogn og Fjordane R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Deres ref:
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.05.2017 Deres ref: Sogn og Fjordane Vår ref: Marie Rande Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen
DetaljerHvem skal styre landet?
Hvem skal styre landet? - Et tidlig blikk på det nye Stortinget INNLEDNING Den 1. oktober konstitueres det 158. Storting. 169 representanter fra 19 ulike fylker samles for å utføre de plikter som er pålagt
DetaljerDe politiske partiene
EIGERSUND KOMMUNE Sentraladministrasjonen Politisk sekretariat De politiske partiene Vår ref.: 11/25115 / 09/2903 / FE-014 Dato: 17.09.2011 Saksbehandler: Leif E. Broch Direkte telefon: 51 46 80 23 / 908
DetaljerForskjellene er for store
SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling
DetaljerForskjellene er for store
SV-rapport August 2017 Spørreundersøkelse om ulikhet: Forskjellene er for store sv.no Folk flest mener forskjellene har blitt for store Det er stor støtte i befolkningen for en politikk for omfordeling
DetaljerRomsdalsaksen R A P P O R T INNLEDNING INTERVJUING FEILMARGINER VED FORDELINGER. Antall respondenter SIGNIFIKANSTESTING
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7042 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Romsdalsaksen Dato: Vår ref: 20.08.2019 Tobias G. Skaaren Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen er gjennomført
DetaljerHva motiverer til å delta i kommune- og fylkespolitikken?
Hva motiverer til å delta i kommune- og fylkespolitikken? Representativ undersøkelse (700 telefonintervju) Listekandidater til kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Gjennomført i juni 2019 av Opinion/Norstat
DetaljerHøring - endring i personvalgreglene ved stortingsvalg
Journalpost:15/59954 Saksnummer Utvalg/komite Dato 330/2015 Fylkesrådet 24.11.2015 188/2015 Fylkestinget 07.12.2015 Komite for plan og økonomi 07.12.2015 Høring - endring i personvalgreglene ved stortingsvalg
DetaljerØrl an d kom m u n e R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Dato:
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Ørl an d kom m u n e Vår ref: Roar Håskjold Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen består av et representativt
DetaljerNHO R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Deres ref:
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 27.01.2015 Deres ref: NHO Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen er
DetaljerNHO R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 27.01.2015 Deres ref: NHO Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen er
DetaljerMEDBORGERNOTAT #6. «Holdninger til innvandring » Runa Falck Langaas Universitetet i Bergen August 2017
MEDBORGERNOTAT #6 «Holdninger til innvandring 2013-2017» Runa Falck Langaas Runa.Langaas@uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Introduksjon Dette notatet gir en oversikt over norske medborgere sine
DetaljerMeningsmåling Holdninger til Forsvaret
Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse
DetaljerInitiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for erfaringsutveksling,
Meløy en likestillingsvennlig kommune? Kvinnenettverket i Meløy Kvinnenettverket i Meløy Initiativ fra Meløy Næringsutvikling Visjon: Bidra til å synliggjøre muligheter for kvinner i Meløy En arena for
DetaljerFagforbundet R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Deres ref:
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 23.02.2016 Deres ref: Fagforbundet Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen
DetaljerNominasjonsreglement for xx lokallag
Nominasjonsreglement for xx lokallag Lokallagsårsmøtet 2018 Nominasjonskomité velges, nominasjonsreglement vedtas og dato for nominasjonsmøtet bekjentgjøres. Nominasjonskomiteens arbeid I nominasjonsarbeidet
DetaljerRetningslinjer for nominasjonsprosessen ved kommunevalg
Retningslinjer for nominasjonsprosessen ved kommunevalg Rammene for nominasjonsarbeidet er fastsatt slik i partiets vedtekter: 7. Nominasjonsarbeidet i lokallag og fylkeslag 1. Nominasjonskomiteen velges
DetaljerMeningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid
Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, august 2016 OPPDRAGSGIVER METODE Folk og Forsvar Kvantitativ webundersøkelse Anne Marie Kvamme FORMÅL
DetaljerValg 2011: Samling for nominasjonskomitéene i Osen, Rissa, Steinkjer og Verdal Steinkjer 31. august 2010-07-29
1 Valg 2011: Samling for nominasjonskomitéene i Osen, Rissa, Steinkjer og Verdal Steinkjer 31. august 2010-07-29 Rekruttering til lokalpolitisk dugnad. Hvordan finner vi kvinnelige kandidater? v/ ass.
DetaljerEksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen
Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Ved stortingsvalget i 2009 ble fordelingen av distriktsmandater og utjevningsmandater som vist i tabell 1
DetaljerHoldninger til innvandring og integrering
Ipsos April 07 Holdninger til innvandring og integrering 07 Ipsos. Sammendrag Ipsos gjennomførte i februar 07 en undersøkelse som kartlegger nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Den samme
DetaljerMEDBORGERNOTAT # 5. «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden »
MEDBORGERNOTAT # 5 «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden 2013-2017» Marta Rekdal Eidheim Marta.Eidheim@uib.no Universitetet i Bergen Juni 2017 Norske velgeres tilfredshet
DetaljerKvotering ein snarveg til kjønnsbalanse?
Kvotering ein snarveg til kjønnsbalanse? Avslutningskonferanse Utstillingsvindauge Bergen, 11. mai 2012 Ingrid Guldvik Disposisjon Hva er kvotering? Kjønnskvotering i kommuneloven Hvordan ser lokalpolitikere
DetaljerValgets kvaler: Parti, person eller politikk?
Valgets kvaler: Parti, person eller politikk? Hilmar Rommetvedt (f. 1951) Dr.polit. (UiB, 1992), forskningsleder ved IRIS International Research Institute of Stavanger. E-post: hilmar.rommetvedt@iris.no
DetaljerVelgerne uten innflytelse over personutvelgingen?
FOREDRAG AKTUELL DEBATT Velgerne uten innflytelse over personutvelgingen? En kritikk av Rokkansenterets evalueringsrapport Ottar Hellevik Ottar.hellevik@stv.uio.no I Norge har velgere som ønsker det kunnet
DetaljerMEDBORGERNOTAT #3. «Holdninger til boring i olje- og gassutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen i perioden »
MEDBORGERNOTAT #3 «Holdninger til boring i olje- og gassutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen i perioden 2014-2017.» Annika Rødeseike annika.rodeseike@student.uib.no Universitetet i Bergen August 2017
DetaljerKVINNER I LOKAL POLITIKK 2015
Rapport 2016:08 KVINNER I LOKAL POLITIKK 2015 EN STATUSEVALUERING Bjarte Folkestad, Jo Saglie & Signe Bock Segaard Institutt for samfunnsforskning Rapport 2016:08 Kvinner i lokalpolitikk 2015 En statusevaluering
DetaljerInnst. O. nr. 55. ( ) Innstilling til Odelstinget fra kommunalkomiteen. Ot.prp. nr. 21 ( )
Innst. O. nr. 55 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra kommunalkomiteen Ot.prp. nr. 21 (2004-2005) Innstilling fra kommunalkomiteen om lov om endring i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre
DetaljerAlle tabeller fylkesting- og kommunestyrevalget 2011
Alle tabeller fylkesting- og kommunestyrevalget 2011 Kilder til alle tabeller er Kommunal- og regionaldepartementet og Statistisk sentralbyrå. Tabellene er laget av sekretariatet til Statens seniorråd.
DetaljerAldri har så mange skiftet parti
Aldri har så mange skiftet parti Nesten fire av ti velgere (37 prosent) skiftet fra ett parti til et annet mellom 1997 og 2001. Arbeiderpartiet hadde rekordlav lojalitet: Bare drøyt halvparten (56 prosent)
DetaljerForberedelse til kommunestyrevalget, partilister m.m.
Valg 2019 Forberedelse til kommunestyrevalget, partilister m.m. Bjarne Kvadsheim, prosjektleder Valg 2019 Karen Hirth Thorsen, prosjektkoordinator Valg 2019 Felles partilister Valget skal gjennomføres
DetaljerHvilken rolle spiller nominasjonene i den politiske representasjonsprosessen? Spesielt med hensyn til kvinnelig representasjon
Hvilken rolle spiller nominasjonene i den politiske representasjonsprosessen? Spesielt med hensyn til kvinnelig representasjon Hanne Marthe Narud, Universitetet i Oslo Innlegg til Jubileumskonferansen
DetaljerBeregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer
VEDLEGG Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer Følgende skal beregnes: A: Mulige konsekvenser for fordelingen av distriktsmandatene i hvert fylke Ettersom vi ikke vet hvilke
DetaljerHoldninger til alkohol
Delrapport IV: Holdninger til alkohol Denne delen av Blå Kors-undersøkelsen tar for seg: Hvilke helse- og livsstilsproblemer setter folket øverst på samfunnsagendaen Hvordan mener vi rusmisbrukere bør
DetaljerMEDBORGERNOTAT #8. «Bekymring for klimaendringer i den norske befolkning perioden »
MEDBORGERNOTAT #8 «Bekymring for klimaendringer i den norske befolkning perioden 2013-2017.» Annika Rødeseike annika.rodeseike@student.uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Bekymring for klimaendringer
DetaljerHøringsnotat om endring i personvalgsreglene ved stortingsvalg
Høringsnotat om endring i personvalgsreglene ved stortingsvalg Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Om høringsnotatet... 3 1.2 Bakgrunn for høringsnotatet... 3 1.3 Hvorfor personvalg?... 4 1.4. Hva
DetaljerMeningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO
Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og
DetaljerMeningsmåling Holdninger til Forsvaret
Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse
DetaljerHoldninger til forsvaret
Holdninger til forsvaret Landrepresentativ telefonundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar Oslo,. Juni Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig
DetaljerLIKESTILT LOKALPOLITIKK?
LIKESTILT LOKALPOLITIKK? EN KUNNSKAPSSTATUS Bjarte Folkestad, Jo Saglie og Signe Bock Segaard Rapport 2014:9 Institutt for samfunnsforskning Rapport 2014:9 Likestilt lokalpolitikk? En kunnskapsstatus
DetaljerNorsk Vann R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Norsk Vann Dato: Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen er gjennomført
DetaljerActis R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Deres ref:
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 11.11.2015 Deres ref: Actis Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen
DetaljerKarl Georg Øhrn Kurveien Oslo. Statsministerens kontor 29. april 2004 Postboks 8001 Dep 0030 OSLO
Karl Georg Øhrn Kurveien 39 0495 Oslo Statsministerens kontor 29. april 2004 Postboks 8001 Dep 0030 OSLO Individuell høringsuttalelse til maktutredningen Jeg viser til høringsbrev utsendt fra Statsministerens
DetaljerMøteprotokoll. Kommunestyret 16.01.2013. Sakliste KST-4/13 SØKNAD OM FRITAK SOM MEDLEM AV PLAN OG BYGGESAKSUTVALGET - TUVA MOFLAG, AP.
Møteprotokoll Kommunestyret 16.01.2013 Sakliste KST-1/13 LØNNSKOMPENSASJON VED DELTIDS GRUNNUTDANNING KST-2/13 REGULERINGSPLAN FOR SKI IDRETTSPARK KST-3/13 HØRING NOU 2012:15 POLITIKK FOR LIKESTILLING
DetaljerLokalvalget 2015 et valg i kommunereformens tegn?
Lokalvalget 2015 et valg i kommunereformens tegn? Det er først og fremst i kommunene at innbyggerne får anledning til å påvirke utformingen av politikk, og det er her den nasjonale velferdspolitikken blir
DetaljerHva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?
Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.
DetaljerUtvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet /12 Kommunestyret /12
SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 07.06.2012 40/12 Kommunestyret 18.06.2012 74/12 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Kommunestyret Saksbeh.:
DetaljerHoldninger til forsvaret
Holdninger til forsvaret Landrepresentativ telefonundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar Oslo,. mars 0 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig
DetaljerHoldninger til Europa og EU
Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober
DetaljerFORSLAG TIL NYE REGLER FOR VALG AV MENIGHETSRÅD, BISPEDØMMERÅD OG KIRKEMØTE.
EIDSBERG FELLES MENIGHETSRÅD. Sak 13/17 FORSLAG TIL NYE REGLER FOR VALG AV MENIGHETSRÅD, BISPEDØMMERÅD OG KIRKEMØTE. Kirkerådet har 27.03.17 sendt ut et høringsnotat der det gjøres greie for forskjellige
DetaljerFØRSTEUTKAST. Aksjoner og personer. Barbu-saken: Når aksjonskanalen bruker valgkanalen. Eva Kvelland Universitetet i Agder eva.kvelland@uia.
FØRSTEUTKAST Aksjoner og personer Barbu-saken: Når aksjonskanalen bruker valgkanalen Eva Kvelland Universitetet i Agder eva.kvelland@uia.no Paper til Den XXII nordiske kommuneforskerkonferansen (NORKOM)
DetaljerDEN NORSKE KIRKE KM 10/13 Kirkemøtet 2013
DEN NORSKE KIRKE KM 10/13 Kirkemøtet 2013 Fra protokollen Sak KM 10/13 Hovedlinjer i nominasjons- og valgordning ved valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet Merknader fra kirkemøtekomite E Komiteen legger
DetaljerSaknr. 10/ Ark.nr. 014 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen FYLKESTINGSVALGET GODKJENNING. Fylkesordførerens innstilling til vedtak:
Saknr. 10/3468-67 Ark.nr. 014 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen FYLKESTINGSVALGET 2011 - GODKJENNING Fylkesordførerens innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkestingsvalget
DetaljerKVINNER I LOKAL POLITIKK 2015
Rapport 2016:08 KVINNER I LOKAL POLITIKK 2015 EN STATUSEVALUERING Bjarte Folkestad, Jo Saglie & Signe Bock Segaard Institutt for samfunnsforskning Rapport 2016:08 Kvinner i lokalpolitikk 2015 En statusevaluering
DetaljerGodkjenning av listeforslag listekandidater. Sammendrag. Saksdokument. Arkivsak: 18/ Arkivkode: 010, C83 Saksbehandler: Heidi Lynnebakken
Saksdokument Godkjenning av listeforslag listekandidater og Arkivsak: 18/01684-52 Arkivkode: 010, C83 Saksbehandler: Heidi Lynnebakken Saksgang Møtedato Valgstyret 13.05.2019 Sammendrag Ved innleveringsfristens
DetaljerSaksnummer Utvalg Møtedato 14/1 Valgstyret 06.05.2014 14/71 Bystyret 07.05.2014
IKT-kontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.04.2014 25395/2014 2014/2041 010 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/1 Valgstyret 06.05.2014 14/71 Bystyret 07.05.2014 Stemmerett for 16-åringer - forsøk
DetaljerRådmannens innstilling:
Arkivsaksnr.: 12/1045-5 Arkivnr.: 010 Saksbehandler: fagleder, Jenny Eide Hemstad Høring - forslag til endringer i valgloven og valgforskriften Hjemmel: Valgloven, Valgforskriften Rådmannens innstilling:
DetaljerResultater fra første runde
Resultater fra første runde Yvette Peters, Troy S. Broderstad+ og Mari S. Helliesen+ * Universitetet i Bergen Koordinator, e-post: yvette.peters@uib.no + Vitenskapelig team Vitenskapelig rapport Dato:
DetaljerFlere med brukerstyrt personlig assistent
Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.
DetaljerHvem skal styre landet de neste fire årene?
Civita-notat nr.16 2017 Hvem skal styre landet de neste fire årene? - En tidlig gjennomgang av Stortinget 2017-2021 Eirik Løkke, rådgiver i Civita INNLEDNING 1 Dikotomien folk versus elite har de siste
DetaljerOrdførertilfredshet Norge 2014
Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)
DetaljerUtstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken
Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken Sluttrapport Jacob Aars Dag Arne Christensen Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier Rapport 2-2012 Uni Rokkansenteret, Stein Rokkan senter for
DetaljerHøring forslag til regler for valg av menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet
1 Sak -2017 Høring forslag til regler for valg av menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet Saksutredning: Forslag til nye regler for valg av menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøte er sendt ut på bred
DetaljerFunn fra Barn og Medier 2018 (9-18 år)
Funn fra Barn og Medier 2018 til Snakkomspill.no Funn fra Barn og Medier 2018 (9-18 år) Spill 96 prosent av guttene og 63 prosent av jentene i alderen 9-18 år spiller spill, for eksempel på PC, Playstation,
Detaljer20,9 prosent. Blant de resterende velgerne med innvandrerbakgrunn økte deltakelsen med 3,4 prosentpoeng.
Valgdeltakelsen ved lokale valg i Norge er nokså lav og til dels fallende over tid. I 2015 stemte 60,2 prosent av de stemmeberettigede ved lokalvalget. Deltakelsen ved stortingsvalg er høyere, og den har
DetaljerVeien til et kjønnsbalansert akademia
kunnskap gir vekst Handlingsplan Veien til et kjønnsbalansert akademia FF Likestilling 0108.indd 1 24-01-08 13:02:55 Forskerforbundets overordnede mål for likestilling i akademia Forskerforbundet arbeider
DetaljerBlå Kors undersøkelsen 2008
Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport VI: Alkohol og arbeidsliv Denne delen av Blå Kors-undersøkelsen tar for seg: Hvordan opplever vi drikkemønsteret ved sosiale tilstelninger på arbeidsplassen Hvor
DetaljerMeningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid
Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, august 2017 OPPDRAGSGIVER METODE Folk og Forsvar Kvantitativ webundersøkelse Anne Marie Kvamme FORMÅL
DetaljerRetningslinjer for NOMINASJONSPROSESSER FORAN LOKALVALGET 2011
Retningslinjer for NOMINASJONSPROSESSER FORAN LOKALVALGET 2011 Sentralstyret har i tråd med vedtektene utarbeidet retningslinjer for nominasjonsprosessene foran kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011.
DetaljerTrenden er brutt færre skifter parti
Trenden er brutt færre skifter parti Færre velgere skifter parti nå enn før, viser ferske tall fra valgundersøkelsen. I alt 39 prosent endret standpunkt fra stortingsvalget i 2005 til 2009. De største
DetaljerMØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRETS KONSTITUERENDE MØTE
Aurskog-Høland kommune MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRETS KONSTITUERENDE MØTE TID: 10.10.2011 kl. 18:00 STED: KOMMUNESTYRESALEN Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63 85 25 17.
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. STØTTE TIL PARTIENE I BYSTYRET - FORDELINGSMODELL Arkivsaksnr.: 07/ Forslag til innstilling:
Saksframlegg STØTTE TIL PARTIENE I BYSTYRET - FORDELINGSMODELL Arkivsaksnr.: 07/31354 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar at kommunal partistøtte fra og med 2009 skal utbetales i henhold til stemmetall
Detaljer6. Politisk deltakelse og representasjon
Vebjørn Aalandslid 6. Ved lokalvalget i 2007 deltok 40 prosent av innvandrerne og norskfødte med innvandrerforeldre som hadde norsk statsborgerskap. Det var 36 prosent av innvandrere og norskfødte med
DetaljerKvinners posisjon i Løgtingið, det færøyske parlament. v/ Beinta í Jákupsstovu Dr.polit.
Kvinners posisjon i Løgtingið, det færøyske parlament v/ Beinta í Jákupsstovu Dr.polit. Kjønnsfordeling i Løgtingið - Langt fra lik representasjon (= 40-50 %) - Faktisk problemer med å passere kritisk
DetaljerJohannes Bergh, Dag Arne Christensen, Ottar Hellevik og Jacob Aars Effekter av en eventuell gjeninnføring av strykninger ved kommunestyrevalg
Johannes Bergh, Dag Arne Christensen, Ottar Hellevik og Jacob Aars Effekter av en eventuell gjeninnføring av strykninger ved kommunestyrevalg Institutt for samfunnsforskning Oslo 2009 ISF 2009 Rapport
DetaljerNorske makteliter 2001 2011 En oppdatering av posisjonsutvalget i den norske lederskapsundersøkelsen
Norske makteliter 2001 2011 En oppdatering av posisjonsutvalget i den norske lederskapsundersøkelsen Et forskningsbasert notat Mari Teigen Institutt for samfunnsforskning Oslo 2012 Institutt for samfunnsforskning
DetaljerValganalyse stortingsvalget 2017 nasjonalt
Valganalyse stortingsvalget nasjonalt Av: Dag Thorsdalen 1. Innledning og metode I oktober presenterte jeg på pollofpolls.no en foreløpig fylkesanalyse for Rogaland av Stortingsvalget. http://www.pollofpolls.no/?cmd=kommentarer&do=vis&kommentarid=2307
DetaljerEnda flere skifter parti
Enda flere skifter parti Bernt Aardal og Guro Stavn Om Valgundersøkelsen 2005 Bernt Aardal og Henry Valen har hatt det faglige ansvaret for valgundersøkelsen, mens Statistisk sentralbyrå har trukket utvalget
DetaljerNye regler Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2003. Informasjon
Nye regler Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2003 Informasjon Viktig informasjon om valget Nye regler for hvordan du stemmer på valgdagen Nye regler for hvor du kan forhåndsstemme Nye regler for hvordan
DetaljerMulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen
Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen - blokkvis multippel regresjonsanalyse - Utarbeidet av Ronny Kleiven Antall ord (ekskludert forside og avsnitt 7) 2163 1. SAMMENDRAG Oppgaven starter
DetaljerKommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing
i Søndre Land kommune Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen TNS.4. 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn Contents 3 Tilknytning til steder 4 Holdninger til ulike
DetaljerAnalyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold
Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT
DetaljerØYSTRE SLIDRE KOMMUNE
Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger
DetaljerBefolkningsundersøkelse Juli 2013. Utført på oppdrag for Postkom
Befolkningsundersøkelse Juli 2013 Utført på oppdrag for Postkom Om undersøkelsen Denne undersøkelsen er gjennomført av NorgesBarometeret. Undersøkelsen er gjennomført i perioden 26. juni til 1 juli på
DetaljerKrav til og behandling av listeforslag - regjeringen.no
Page 1 of 5 Du er her: regjeringen.no / Kommunal- og regionaldepart... / Valgportalen: valg.no / For valgmedarbeidere / Krav til og behandling av listeforslag Krav til og behandling av listeforslag Listeforslaget
DetaljerBlå Kors undersøkelsen 2008
Blå Kors undersøkelsen 2008 Delrapport I: Alkohol og meg selv Denne delen av Blå Kors undersøkelsen tar for seg: Eget drikkemønster Egenevaluering av egne alkoholvaner Evaluering av omgangskretsens alkoholvaner
DetaljerLUNNER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland
Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LUNNER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger
DetaljerValgstyrets medlemmer
Verdal kommune Møteinnkalling Valgstyrets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal valgstyre Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 28.05.2015 Tid: 09:00 Møtet vil
DetaljerØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver. 3.1 Myntkast For et enkelt myntkast har vi to mulige utfall, M og K. Utfallsrommet blir
ØVINGER 017 Løsninger til oppgaver Øving 3.1 Myntkast For et enkelt myntkast har vi to mulige utfall, M og K. Utfallsrommet blir S = {M, K}. Med to etterfølgende myntkast blir utfallsrommet S = {MM, MK,
DetaljerDen nye valgordningen
Den nye valgordningen Av Bernt Aardal, Institutt for samfunnsforskning boa@samfunnsforskning.no Innledning Stortinget vedtok 17. juni 2002 en ny lov om valg til fylkesting og kommunestyrer. Den 12. juni
DetaljerViktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet
DetaljerÅrsmelding Nes Venstre 2003
Årsmelding Nes Venstre 2003 1. Styret Årsmøtet 5. mars 2003 valgte følgende styre: Leder Øystein Smidt Nestleder Hans Erik Weng Kasserer Jorid Myrseth Sekretær Hans Østvold Styremedlem Ingrid Anne Haugnæss
DetaljerInformasjon om et politisk parti
KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som
DetaljerNORD-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland
Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORD-AURDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger
DetaljerStatistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg
Statistisk årbok for Oslo 2013 Kapittel 13 Valg 07.01.2014 Kapittel 13 Valg I dette kapitlet finnes tabeller som viser Resultat fra Kommune- og bydelsvalget 2011 Resultat fra Stortingsvalget 2013 Nøkkeltall
Detaljer