Årsrapport 2007 Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT/VERDIKT ( )

Transkript

1 Årsrapport 2007 Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT/VERDIKT ( ) Året 2007 Aktiviteten i VERDIKT i 2007 kjennetegnes av oppstart av prosjekter og ressursnettverk, utlysning av StorIKT-prosjekter og en vellykket programkonferanse. Det er igangsatt et antall FoU-prosjekter som tilsvarer omtrent halvparten av porteføljen, og dette skyldes at 2007 var programmets andre ordinære driftsår og hadde fokus på oppbygging av portefølje. Det er også gitt støtte til 12 ressursnettverk som skal bidra til å profilere IKT, styrke samarbeidet om IKT-forskning og å identifisere viktige nasjonale utfordringer framover slik at VERDIKT kan få en hensiktsmessig innretning. En annen viktig strategisk begivenhet var utlysning av midler til såkalte StorIKT-prosjekter som skal fremme tverrfaglighet og samarbeid på tvers av sektorene for å ta tak i komplekse utfordringer som krever langsiktig satsing. Programmets første konferanse trakk 130 deltakere og bekreftet programmets synlighet og betydning. Programstyret har også hatt et fellesmøte med finansierende departementer, i tillegg til et interessert departement, for å utveksle erfaringer, ønsker og intensjoner. Programmets mål VERDIKT skal bidra til at IKT-forskning gjør Norge til et foregangsland i utvikling og anvendelse av teknologi og kunnskap for IKT-basert innovasjon og samhandling. Slik skal programmet bidra til å skape verdier og å utvikle kompetanse som fremmer kunnskapssamfunnet og kunnskapsøkonomien ved: Å frembringe og å anvende teknologi og viten for innovasjon og IKT-basert samhandling Å styrke grunnleggende og tverrfaglig kompetanseutvikling innen IKT på områder av særlig betydning for framtidig nærings- og samfunnsutvikling Å bidra til innovasjon og økt verdiskaping i norsk IKT-næring samt nærings- og samfunnsliv forøvrig Å bidra til at norske forskningsmiljøer innen IKT styrker sin kontakt med ledende internasjonale miljøer og har et faglig nivå som er internasjonalt ledende på områder innen programmets tema Å arbeide for et tettere samarbeid mellom forskningsmiljøer og IKT-næringen, samt økt erfaringsutveksling mellom forskningsmiljøer og nærings- og samfunnsliv forøvrig Disponibelt budsjett i 2007: Forbruk i 2007: Programmets finansieringskilder i 2007: NHD, SD, KD og Fondet Antall og type prosjekter i 2007: 24 Forskerprosjekt Kompetanseprosjekter Brukerstyrte innovasjonsp Andre (Ressursnettverk) Andre (Konferansestøtte med mer)

2 Samlet vurdering av mål, status og faglige utfordringer Programmet er nå kommet inn i en fase med full drift etter oppstarten i 2005/2006. Porteføljen er raskt økende og 2007 har vært det året der flest prosjekter ble startet opp. Av de 86 prosjektene det er bevilget midler til er kun seks avsluttet og fire av disse er arvet fra andre programmer. De to resterende er et ettårig prosjekt innen sikkerhet og et toårig prosjekt i det nordiske NORDITE-samarbeidet. Det viktigste resultatet fra sistnevnte er at det er utviklet RFID-enheter som har flere sensorer (som trykk, temperatur, fuktighet, PH) og som kan kommunisere trådløst. Dette gjør at personer eller ting kan identifiseres med samme brikke. I det andre prosjektet er det utviklet et rammeverk som sikrer at personvernet blir ivaretatt ved implementering av webtjenester. For resten av prosjektporteføljen er det noe tidlig å forvente betydelige konkrete resultater. VERDIKT er nå godt synlig og kjent i FoU-miljøene i UoH-sektoren, i instituttsektoren og i næringslivet etter en betydelig innsats på dette området i 2006 og 2007 med både besøk hos miljøene og en programkonferanse. Det er betydelig økt aktivitet i de forskningsmiljøene som har aktivitet innen programmets faglige ramme. Bredden programmets temaer faktisk utgjør er blitt bedre kjent og dette har vært inkluderende for flere miljøer som i utgangspunktet ikke så seg selv som en del av VERDIKTs kjerneaktivitet. Samtidig ser vi at det har vært økende mobilisering av norsk næringsliv fra 2006 til Brukerstyrte prosjekter utgjør nå 55 % av porteføljen, mot 35 % i Det er også positivt at det er relativt høyt antall stipendiater i brukerstyrte prosjekter, noe som er vesentlig for samarbeid mellom sektorene. Et nytt grep fra VERDIKTs side er å åpne for at offentlige virksomheter kan delta i eller inngå kontrakt om visse typer prosjekter. Dette er gjort for å møte noen av de nye forskningsutfordringene innen innovasjon i offentlig forvaltning. Programmets portefølje her er et par prosjekter og et ressursnettverk. VERDIKT finansierer prosjekter med sterk teknologisk fokus og også prosjekter som ser på samfunnsmessige, kulturelle og økonomiske utfordringer og muligheter ved bruk av IKT, forutsatt at prosjektene bidrar til IKT som kunnskapsområde. Dette har bidratt til økt reelt samarbeid mellom teknologiske og ikke-teknologiske miljøer. Programmet ønsker å gjøre mer for å støtte opp rundt tverrfaglige prosjekter og et stort og strategisk løft i den retning ble gjort da VERDIKT utlyste såkalte StorIKT-prosjekter. Disse kjennetegnes ved at de er forskerprosjekter med krav om næringslivsdeltakelse, har en typisk størrelse på 4-7 mill kr pr år i fire år og med mulighet for inntil tre års videreføring. Prosjektene er ment å stimulere forskningsmiljøene og næringslivet til å ta tak i komplekse forskningsutfordringer som krever samarbeid mellom flere aktører og langsiktig innsats. Samtidig utfordres næringslivet til å satse på mer langsiktig forskning. Prosjektene starter i 2008 og et konkret forsøk på å følge opp tverrfagligheten i minst ett av disse prosjektene planlegges gjennomført. I tillegg til satsingen på StorIKT er det gitt støtte til 12 nasjonale ressursnettverk. Disse skal bidra til å profilere IKT, til å få i gang enda flere gode prosjekter og VERDIKT vil bruke nettverkene i sitt strategiske arbeid med å finne fram til de viktigste nasjonale utfordringene innenfor programmets faglige avgrensning framover. Nettverkene kobler ulike miljøer innenfor samme tema og de største nettverkene har flere titalls aktører involvert. Nettverkene har resultert i flere prosjektsøknader til VERDIKT, og de jobber også aktivt i forhold til relevante utlysninger i EU. Støtten er ettårig med mulighet for to års forlengelse. VERDIKT er med i noen utvalgte internasjonale initiativer, i hovedsak EUREKA-nettverkene CELTIC og ITEA og det nordiske NORDITE-samarbeidet. Programmet har i 2007 i alt 10 prosjekter i denne kategorien. Disse vedlikeholder og bygger svært gode internasjonale nettverk og har alle forutsetninger for å bidra til forskning som er internasjonalt ledende. Minimum 3 slike prosjekter starter opp i VERDIKT som helhet har hatt en noe utydelig internasjonal profil og har heller ikke, grunnet meget høy bevilgningsaktivitet, hatt kapasitet til å jobbe 2

3 strategisk med å definere sin rolle her. Internasjonalt samarbeid har vært vektlagt i alle utlysninger og det internasjonale prosjektomfanget i 2007 er på 12 % av den totale porteføljen. Prosentandelen er økende. Programmet deltar også i FORNY med 2 mill kr i 2007 og bidrar dermed til økt kommersialisering av forskningsresultater innen IKT. Nøkkeltall, 2007 Antall prosjekter: 76, herav 39 nye i Ytterligere 10 prosjekter med oppstart i 2008 er bevilget i 2007 Dr.grads.stipendiater: 37,1 årsverk, totalt 60 stipendiater, herav 9 kvinner Postdoktorstipendiater: 12,0 årsverk, totalt 20 stipendiater, herav 4 kvinner Kommentarer til tallene: Det har i 2007, som i 2006, vært stor fokus på igangsetting av nye prosjekter. Resultatindikatorer, 2007 Avlagte doktorgrader: 2, herav ingen kvinner Vitenskapelige artikler med referee: 67 Vitenskapelige artikler uten referee: 9 Annen publisering/kommunikasjon: Bøker (monogr., mv. (red.)): 14, Publ. foredr fra int. møter: 137, Andre rapp., foredrag, mv.: 141, Formidl.tiltak relevante målgr: 96, Allmennrettede formidl.tiltak: 36, Oppslag i massemedia: 66 Andre relevante resultatindikatorer kan settes inn (i tillegg til de over) Innføring av ny teknologi: 24 Antall nye forretningsområder: 8 For næringsrettede programmer kan følgende brukes i tillegg: Antall patenter: 4 (sannsynligvis patentsøknader) Antall lisenser: 3 Antall nye bedrifter: 9 Antall nye produkter/ prosesser: 28 Antall nye metoder/modeller/prototyper: 39 Kommentarer til tallene: Tallene for 2007 viser jevnt over en markant økning i forhold til Dette skyldes i hovedsak at pågående prosjekter med oppstart i 2006 nå har kommet godt i gang. I alt 39 prosjekter ble igangsatt i 2007 men effekten fra disse vil normalt tidligst vises i tallene for

4 Viktigste aktiviteter i 2007 Forskningsfaglige: Strategiske grep: Utlysning av StorIKT for å fremme tverrfaglighet og samarbeid på tvers av sektorer. Oppstart av 12 ressursnettverk for å profilere IKT, skape gode møteplasser for utvikling av nye prosjekter og bidra til programmets strategiske arbeid framover. Besøk hos de største søkermiljøene for å motivere og informere i forbindelse med utlysninger. Støttet FORNY for å bidra til kommersialisering av forskningsresultater. Tre utlysninger/fire bevilgningsmøter: Frist Mottatt 10 KMB, 21 BIP. Tildelt 4 KMB, 12 BIP. Frist Mottatt 28 FP, 5 KMB, 18 BIP, 23 ressursnettverk. Tildelt 8 FP, 2 KMB, 5 BIP, 12 ressursnettverk. Frist Mottatt 12 FP. Tildelt 3 FP. Frist Mottatt 21 FP, 17 BIP. Tildeling Avsluttede prosjekter: 6 prosjekter avsluttet, 4 arvede (overført fra andre programmer) og 2 egne (et ettårig og et toårig). Internasjonalt samarbeid: Videreførte engasjementet i CELTIC. Bevilget støtte til 3 NORDITE-prosjekter etter søknadsfristen Bedret kunnskapsgrunnlag: Bidro tungt til porteføljeanalysen for hele IKT-feltet. Programporteføljen betydelig forbedret og utvidet. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Nettnyheter: Programnettsiden: 23 nyheter (2006: 11 nyheter) forskningsradet.no: 5 nyheter (av de 23) forskning.no: 2 nyheter (av de 23) Programnettsiden: Gjennomgang av nettsider, forbedringer utført Prosjektdatabase aktivert på nett Artikler: Artikkel om VERDIKT i bladet Forskning (i serien Store programmer) Konferanse: , Trondheim, 130 deltakere, 2 internasjonale key note speakers, 50 presentasjoner og 50 postere 4 nettnyheter rett før og etter, derav 2 på forskningsradet.no (to også på engelske sider), og 2 på forskning.no. Forskningsdagene: Stand på torget i samarbeid med 2 prosjekter Med på felles informasjonsfolder med Forskningsrådets fire deltagende programmer Omtale i Forskningstorgets brosjyre, på Forskningsdagenes nettsider, på programmets nettsider Nyhetsbrev: 4 nyhetsbrev (3 à 4 sider, 1 à 8 sider) Grafisk profil utformet 4

5 Møter: Møte mellom programstyret og NHD, SD, KD og FAD Representanter fra Forskningsrådets divisjoner var også til stede. Aktiv deltagelse i NORDITEs administrasjon Aktiv deltagelse i CELTICs administrasjon Informasjonsmøter i forbindelse med utlysninger: - Oslo Trondheim Bergen Driftsrelaterte aktiviteter: Det har vært avholdt seks programstyremøter hvorav fire var bevilgningsmøter etter utlysninger. Øvrige saker inkluderte arbeid med utlysningstekster og handlingsplan. Høydepunkter og funn Aktiviteten innen kommunikasjonsteknologi og infrastruktur, og da spesielt innenfor områdene trådløst og sømløst, er betydelig og dominerende i programmet. Det arbeides f.eks. aktivt innenfor temaet trådløse sensorer og anvendelsesområdene strekker seg fra helse til miljøovervåking. En annen fagretning med stor aktivitet er brukergrensesnitt, informasjonsforvaltning og programvareteknologi og her dominerer aktiviteten på digitalt innhold og menneske-maskin-kommunikasjon. Mange av programmets prosjekter har sikkerhet som et element i sin forskning, f.eks. i forbindelse med autentisering. Identifisering av personer og ting med samme ID-brikke Vi blir etter hvert omgitt av stadig flere merkelapper som bærer og overfører informasjon trådløs. Den sterkest voksende teknologien for dette heter Radio Frequency IDentification (RFID). En RFID-enhet er tilknyttet et produkt, en person eller et sted gjennom en enkel ID. En RFID-brikke består av prosessor og antenne i en tynn innpakning. Med nanoteknologi kan den lages så liten og tynn at den kan plasseres overalt, og nærmest bli usynlig. Prosjektet IntelliSense RFID har utviklet et konsept som tillater at brikken kan brukes i alle dagens frekvens- og RFID-standarder. Flere ulike sensorer er innebygd i enheten. Brikken er utstyrt med sensorer for temperatur, trykk, fuktighet og ph. Fire MEMS sensorer (Micro-Electro- Mechanical Systems), tre mikroelektronikk-kretser basert på CMOS (Complementary Metal- Oxide Semiconductor) nanoteknologi og tre typer antenner er utviklet i prosjektet for dette. Målet er å utvikle en RFID-brikke som virker overalt - "Global Sensing RFID Tag". Den samme brikken skal både kunne brukes til identifikasjon av personer og i logistikk av varer. En anvendelse er merking av matvarer. En annen bruk er innsjekking på flyplassen der både person og bagasje blir identifisert med RFID. Fremtiden for teknologien utviklet i prosjektet er i samsvar med konseptet "Internet of Things" der RFID-brikker er festet til det meste og data kan leses av om hvor gjenstanden er, og hva slags fysiske forhold følerne registrerer i omgivelsene. Trådløs Facebook Basert på tekst av Claude Olsen, nyhetsbrev nr. 4/ 2007 Drømmen om å alltid være på nett uten avbrudd nærmer seg virkelighet. Prosjektet Mobicome (MObile Fixed COnvergence in Multiaccess Environment) utvikler løsninger som gjør at telefon- og dataforbindelsen er oppe uansett hvor brukeren befinner seg. Prosjektleder Do van Thanh i Telenor R&I forteller om Alice som snakker med Bob på mobilen. Når hun kommer hjem, kobles mobilen over på det trådløse hjemmenettverket, og hun kan fortsette å prate, etter å ha godkjent at samtalen flyttes over på det trådløse nettet. Mobicome er både et EUREKA- og et VERDIKT-prosjekt der Telenor R&I er prosjektkoordinator med partnere i Norge, Spania og 5

6 Sverige. Dersom prosjektet lykkes, legger det til rette for en rekke tjenester for data og tale. Men først skal flere utfordringer løses. Å bytte videooverføringer sømløst fra et nettverk til et annet er en av dem. Et kritisk punkt er autentisering. Den nye løsningen er nå under utvikling og van Thanh regner med å ha den første prototypen klar i oktober Nettbasert helseregister Basert på tekst av Karin Totland, nyhetsbrev nr. 4/ 2007 I et prosjekt ledet av Rikshospitalet HF er det fokusert på pasientmedvirkning og deling av informasjon mellom pasient og helsepersonell. Med IT-verktøyet Choice kan pasienten selv registrere symptomer og behandlingsbehov på en minidatamaskin før en konsultasjon. Informasjonen går inn i et elektronisk helseregister og danner utgangspunkt for behandlingen. Forskerne har testet ut verktøyet med om lag 1000 kreftpasienter på Rikshospitalet, og erfaringene er overveiende positive. En videreutvikling av Choice er internettverktøyet WebChoice, som gjør at pasientene kan overvåke utviklingen av egen helsetilstand hjemmefra via hjemme-pc. Samtidig arbeider prosjektdeltakere på Universitetet i Oslo (UiO) med å utvikle en versjon av WebChoice som kan brukes via mobiltelefon. Forskerne mener at et slikt verktøy kan bli til stor hjelp for å få en mer effektiv helsesektor. Helsepersonellet får helt nye muligheter til pasientrettet oppfølging enn i dag. Det er også mye å spare på unødvendige legebesøk og ventetider, og på sikt kan dette gi store samfunnsgevinster. Trygg trafikk med VERDIKT Basert på tekst av Atle Abelsen, nyhetsbrev nr. 1/ 2007 Neste generasjon biler og trafikksystemer blir vesentlig tryggere og sikrere enn dagens. VERDIKT bidrar til å utvikle så vel den nødvendige standarden som teknologien bak. Veibrikkeselskapet Q-Free er "prosjekteier" av prosjektet Wisecar, som skal bidra til å utvikle produkter relatert til den kommende europeiske vei-ikt-standarden CALM (continuous air interface for long and medium range). For eksempel skal føreren få kontinuerlige meldinger om forhold på eller langs kjørebanen, som for eksempel kø, kollisjoner, veiarbeid eller glatte kjørebaner. Også veieieren, Statens Vegvesen, er tungt inne i prosjektet. Vegvesenet ønsker å implementere data fra sin nasjonale veidatabank, som inneholder informasjon om alt fra veiens fysiske beskaffenhet, som dekke og kurvatur, til skilting og fartsgrenser. Forskere i prosjektet ser også på selve menneske-maskin-kommunikasjonen mellom føreren og systemet, for å bidra til at den økte informasjonsflyten til føreren ikke går ut over hans oppmerksomhet rundt kjøringen og derved svekker sikkerheten. 6