Årsrapport VERDIKT. Innledning. Økonomi
|
|
- Asgeir Borge
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsrapport VERDIKT Innledning Navn på programmet: VERDIKT Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT Programmets hovedmål: VERDIKT skal bidra til at IKT-forskning gjør Norge til et foregangsland i utvikling og anvendelse av teknologi og kunnskap for IKT-basert innovasjon og samhandling. Slik skal programmet bidra til å skape verdier og å utvikle kompetanse som fremmer kunnskapssamfunnet og kunnskapsøkonomien ved: Å frembringe og å anvende teknologi og viten for innovasjon og IKT-basert samhandling Å styrke grunnleggende og tverrfaglig kompetanseutvikling innen IKT på områder av særlig betydning for framtidig nærings- og samfunnsutvikling Å bidra til innovasjon og økt verdiskaping i norsk IKT-næring samt nærings- og samfunnsliv forøvrig Å bidra til at norske forskningsmiljøer innen IKT styrker sin kontakt med ledende internasjonale miljøer og har et faglig nivå som er internasjonalt ledende på områder innen programmets tema Å arbeide for et tettere samarbeid mellom forskningsmiljøer og IKT-næringen, samt økt erfaringsutveksling mellom forskningsmiljøer og nærings- og samfunnsliv forøvrig Virkeperiode: Økonomi Programmets finansieringskilder: NHD, SD, KD, Fondet Budsjett 2006: mill NOK Overføringer fra 2005 til 2006: mill NOK Totalt disponibelt budsjett: mill NOK Forbruk: mill NOK Overføringer fra 2006 til 2007: mill NOK Bevilgning og tilsagn totalt for prosjekter som startet i 2006: mill NOK Totalt prosjektvolum inkludert egeninnsats, løpende prosjekter pr : mill NOK Dato: Side 1 av 10
2 Aktiviteter Oppsummering: En sentral aktivitet i 2006 har vært å ferdigstille programplanen for VERDIKT og forankre programmet i fagmiljøene gjennom dialogmøter og høringsuttalelser. Programmet startet de første prosjektene basert på fondsmidler i januar 2006, og har hatt stort fokus på å sette nye midler i arbeid gjennom to utlysninger i Søknadstilfanget har vært bra og det tyder på at programmet er godt mottatt i miljøene. Man har hatt og vil fortsatt ha fokus på å gjøre programmet bedre kjent i næringslivet. VERDIKT vil gjennom sine støtteformer søke å bidra til at flere bedrifter satser langsiktig på forskning og utvikling. Programmet har hatt som mål å få til en tilnærmet lik fordeling mellom forskerprosjekter og prosjekter styrt av brukere/næringsliv. Ved tildeling etter tredje utlysning vil dette målet være nådd, se tabell lenger ned for oversikt. Gjennom sin strategiske satsing på prioriterte tema og utlysning av både forskerprosjekter og brukerstyrte prosjekter innen disse temaene, har programmet som mål å få til gode samarbeidsarenaer for forskning og næringsliv og derav nye prosjekter som kan bidra til innovasjon og økt verdiskaping i norsk næringsliv. Samtidig har programstyret, i dialog med fagmiljøene og erfaringer fra andre programmer i NFR arbeidet med utforming av nye støtteformer som kan styrke IKT satsingen og samarbeidet mellom Næringsliv og Forskningsmiljøer. Disse vil bli iverksatt i Prioritering av mål og tematiske satsinger i VERDIKT: Programplan for VERDIKT En sentral aktivitet i 2006 har vært å utarbeide programplan for VERDIKT. VERDIKT har prioritert fire fagsøyler som aktivitetene i programmet skal bygge på gjennom hele levetiden til programmet: 1. Brukergrensesnitt, informasjonsforvaltning og programvareteknologi. 2. Kommunikasjonsteknologi og infrastruktur. 3. Sikkerhet, personvern og sårbarhet. 4. Samfunnsmessige, økonomiske og kulturelle utfordringer og muligheter For å spisse forskningsaktivitetene har VERDIKT definert fire temaer som er gjennomgående for grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon. Disse er identifisert ut i fra næringsmessige muligheter og samfunnsmessig betydning. Som hovedregel vil temaene ha en varighet i programmet på tre fem år og vil være utgangspunkt for utlysninger av midler. Følgende temaer er til nå inkludert: A. Sømløs infrastruktur. B. Multimodale systemer og rike medier. C. Digitale omgivelser. D. Kommuniserende organisasjoner. Forankring av programplan i fagmiljøer Utgangspunktet for planen var en programskisse utarbeidet i 2005 som hadde vært til høring i fagmiljøene. Ny høringsrunde ble gjennomført i 2006, etter at programstyret hadde startet sitt arbeid. Planen har deretter vært til behandling i både Vitenskapsdivisjonen og i Innovasjonsdivisjonen, før den ble endelig vedtatt i divisjonsstyret for Satsingsdivisjonen i Forskningsrådet oktober Prosessen har vært krevende, men viktig for å få forankret programmet i fagmiljøene og i Forskningsrådet. Nå er programplanen etablert som programmets fundament og er et godt utgangspunkt for videre utvikling. Etter at programplanen ble vedtatt har programstyret jobbet videre med å konkretisere aktiviteter for å nå målene i programplanen. Disse vedtas i Aktivitetsplan og Handlingsplan for Sette midler i arbeid for å nå programmets overordnede mål Programmet har hatt en god oppstart med bra søknadstilfang og relevante prosjekter med gode utviklingsmuligheter. Programmet vekker stor interesse i fagmiljøene som Forskningsrådets store satsing på IKT. Dato: Side 2 av 10
3 Syv forskerprosjekter ble startet i januar 2006 for midler fra forskningsfondet. Ytterligere 22 prosjekter ble startet i september 2006 for midler fra Nærings- og handelsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Tredje søknadsrunde ble gjennomført høsten 2006 med tildeling i januar Utlysninger/ tildelinger VERDIKT utlysning: Forskerprosjekt Tema: Trådløs kommunikasjon (inngår nå i VERDIKTs fire andre temaer) Søknadsfrist: utlysning: Forskerprosjekt, KMB og BIP Tema: Sømløse infrastrukturer og Multimodale systemer og rike medier. Søknadsfrist: utlysning: brukerstyrte prosjekt (KMB og BIP) Tema: Alle fire temaer. Søknadsfrist: Prosjektstart Antall Forbruk 2006 Tilsagn hele prosjekt prosjektperioden FP knok knok totalt; 12 FP, 3 KMB 7 BIP totalt; 12 BIP, 5 KMB knok knok -- Bevilgningsmøte 8. januar 2007: knok Internasjonalt samarbeid Internasjonalt samarbeid har vært vektlagt i alle VERDIKT sine utlysninger, og av 30 etablerte prosjekter i 2006, så er det 41 utenlandske konsortiedeltakere. Europeisk samarbeid står sentralt i programmet og i VERDIKT sine prosjekter. 31 av de 41 utenlandske konsortiedeltakerne er europeiske. Bla finansierer VERDIKT flere norske prosjekter som deltar i EUREKA prosjekter. Felles utlysning (NORDITE) med TEKES i Finland og VINNOVA i Sverige har stimulert de norske forskningsmiljøene til å søke samarbeid med gode miljøer i Sverige og Finland. Norge deltar i fire forskerprosjekter i NORDITE, fra I 2006 har VERIDKT i samarbeid med TEKES og VINNOVA forberedt ny utlysning i 2007 for videreføring av eksisterende og etablering av nye prosjekter med oppstart For å bygge kompetanse om internasjonalt samarbeid og etablere kontakter i Nord-Amerika, ble det gjennomført en studietur i regi av VERDIKT/Internasjonal avdeling NFR, september Deltakere på turen var seks fra Programstyret for VERDIKT, representanter fra NHD, KD og SD, forskere/ledere fra universitet og forskningsinstitutt og noen representanter fra næringsliv. I tillegg var det fire deltakere fra Forskningsrådet. Kunnskapsgrunnlag VERDIKT har hatt flere aktiviteter i 2006 for å øke kunnskapsgrunnlaget for IKT-forskning og innovasjon. Kunnskapsgrunnlaget er viktig i programmets strategiske arbeid, og vil være en prioritert aktivitet også i Portefølje i VERDIKT: VERDIKT jobber aktivt med å ha oversikt over egen portefølje i forhold til mål som er satt i programplan og handlingsplan. Dette danner et godt grunnlag for programstyrets strategiske prioriteringer og for formidling av resultater fra programmet. Se også Vedlegg Portefølje i VERDIKT ved utgangen av Portefølje i Forskningsrådet: VERDIKT har deltatt i Forskningsrådets portefølje prosjekt Dette har gitt et bedre kunnskapsgrunnlag for hvordan IKT står i forhold til andre prioriterte Dato: Side 3 av 10
4 områder. Et tilsvarende arbeid ble utført som del av UTSIKT for perioden Porteføljeprosjektet i Forskningsrådet videreføres i Kunnskaps- og erfaringsutveksling i Forskningsrådet: Programadministrasjonen har gjennomført flere interne møter (kalt vaffelmøter) med erfarne rådgivere i Forskningsrådet for å utveksle kunnskap og ta med nye ideer inn i VERDIKT. Bla har man diskutert støtteformer/virkemidler og delt erfaringer fra studietur og internasjonalt samarbeid. VERDIKT har også gitt innspill til FADs IKT-melding og har i den forbindelse organisert interne arbeidsmøter for å diskutere temaer i denne meldingen. Fellesmøte med Departementene og VERDIKTs programstyre 18. oktober 2006: VERDIKT inviterte representanter fra FAD, KD, NHD (kunne dessverre ikke stille) og SD til et felles møte med programstyret for VERDIKT og representanter fra VITENSKAP, INNOVASJON og SATS i Forskningsrådet. Tema var Nasjonale prioritering av IKTforskning og innovasjon, status og arbeid videre. Møtet bidrog til god informasjonsutveksling og kunnskapsbygging hos deltakeren og det var enighet om å gjennomføre tilsvarende møter minst en gang pr år. Kommunikasjon formidling Prosjektene i VERDIKT er i en oppstartfase, likevel har det vært høy aktivitet i flere prosjekter med deltakelse på internasjonale konferanser og publisering (se nøkkeltall). Programmet vil stimulere til resultatformidling utover det akademiske og bedriftsinterne fra pågående prosjekter, og ikke kun la formidling skje ved prosjektets avslutning. Det blir stilt krav om at forskerstyrte prosjekter og åpne brukerstyre prosjekter skal ha web-sider der det skal foregå formidling av resultater og problemstillinger underveis. Nå i oppstartsfasen av programmet har det vært viktig å få ut informasjon til fagmiljøene om VERDIKT og kriterier for å lykkes med søknader for å få flere og gode søknader. I tillegg har programmet bidratt til allmenn kunnskapsbygging innen IKT. Møter med fagmiljøene: VERDIKT har invitert fagmiljøene til flere møter i løpet av året, både for å forankre programplanen og å spre informasjon om virkemidler og nye utlysninger. Administrasjonen har erfart at disse møtene er svært nyttige. I forbindelse utlysningen av brukerstyrte forskningsprosjekter med frist 12. oktober inviterte VERDIKT, Abelia og IKT- Norge til et halvdags seminar tirsdag 29. august. Nærmere 70 deltakere fra næringsliv og FoU-institusjoner møtte frem for å få gode råd og erfaringer om søknadsprosessen. UTSIKT-lansering: VERDIKT var medarrangør av lanseringen av foresight-rapporten UTSIKT (Utviklingsmuligheter og strategivalg for IKT) den 8. februar. Arrangementet ble gjennomført på IT-Fornebu i samarbeid med bedriftene Linus og Idex, og statssekretær Åge Rosnes mottok rapporten fra Arvid Hallén på vegne av kunnskapsminister Øystein Djupedal. Aktuelle forskningsprosjekter ble presentert, og arrangementet fikk fin omtale på egne og eksterne nettsider i etterkant. gename=forskningsradetnorsk%2fgenerellartikkel%2fvismedhovedtilhorighet Forskningsdagene: For andre år på rad var VERDIKT til stede på Forskningstorget ( september). I år hadde programmet egen stand, i samarbeid med VERDIKT-forskere fra Arktitekthøgskolen og Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF. Forskerne demonstrerte blant annet den trådløse pasienten og RF-Id-teknologi. Sammen med tre andre programmer i Forskningsrådet rettet vi fokus mot fremtidens muligheter og Dato: Side 4 av 10
5 utfordringer, og stilte spørsmål til ettertanke: Hva gjør det med oss at naboen kan google oss? VERDIKT på Forskningsdagene 2006 Nyhetsbrev: VERDIKT publiserte sine første to nyhetsbrev i Nyhetsbrevene omtaler prosjekter i programmet og sentrale begivenheter av betydning for fagmiljøene og fagfeltet generelt. VERDIKT i media: VERDIKT var i 2006 omtalt i to artikler skrevet at to programstyremedlemmer til henholdsvis Studiemøtet Elektronikk og Data, og Norsk Medietidsskrift Det mobile laboratoriet SciLab, som ble utviklet av blant annet NANOMAT i 2005, avsluttet sin turné i mai, og hadde da hatt om lag besøkende siden lanseringen høsten Det ble utarbeidet et skoleprosjekt som ble delt ut til alle besøkende skolebarn våren Nøkkeltall, aktiviteter i året Antall prosjekter: 30 (herav ett med oppstart utsatt til ) Antall dr.gradsstipendiater (ansatt i prosjektene): 9 totalt, herav ingen kvinner Antall postdoktorstipendiater (ansatt i prosjektene): 3 totalt, herav 1 kvinne Antall deltakende bedrifter: 31 totalt, herav 7 kontraktspartnere og 24 konsortiedeltakere Antall internasjonale konsortiedeltakere: Europa: 31, Nord-Amerika: 7, Latin-Amerika: 2, Asia: 3, Afrika: 1 Administrasjon Antall møter i programstyret: 8 Administrative kostnader: mill kr Resultater VERDIKT har i programplanen prioritert fire tematiske områder og fire fagsøyler. De to første utlysningene omhandlet kun de to første temaene og prosjektene som startet i 2006 dekker derfor primært temaene Sømløs infrastruktur og Multimodale systemer/rike medier. I forhold til fagsøylene har prosjektene sitt tyngdepunkt innen "Brukergrensesnitt, informasjonsforvaltning og programvareteknologi" og "Kommunikasjonsteknologi og infrastruktur". Se figur 1 og 2, i vedlegg Portefølje i VERDIKT forskerprosjekter, 7 brukerstyrte prosjekter (næringsliv er kontraktspartner) og 3 kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (20 % finansiering fra næringsliv) startet i På det nåværende stadium i programmet er det begrenset med forskningsresultater fra prosjektene. Nedenfor følger presentasjon av noen spennende forskningsutfordringer som de første prosjektene i VERDIKT har tatt tak i. Datalagring på Internett Basert på artikkel i Bladet Tromsø, 16. september 2006 Prosjektet DeStore, initiert av bedriften Fronter, har som mål å utvikle en teknologi for distribuert lagring av data på Internett. Fronter er i dag Europas største leverandør av læringsplattformer til skole og høyere utdanning, og bedriften leverer til 2500 skoler. Nå ønsker Fronter å legge til rette for at webbaserte tjenester skal kunne Dato: Side 5 av 10
6 konkurrere med interne løsninger for datalagring. Dette betyr at den stadig voksende mengden brukerdata, ikke minst store film- og bildefiler, må kunne lagres desentralt og fordelt på flere maskiner. Slik unngår man sentral serverlagring og Internetts begrensinger i båndbredde. - Den største utfordringen blir å få en løsning man kan stole på, sier forsker Njål Borch ved Norut IT i Tromsø, som er forskningspartner i prosjektet. Vi må ha minst tre kopier av hver fil. Det krever minimum tre desentrale lagrinsplasser som er like godt sikret, og like stabile som en sentral server. Logistikken blir sentral, sier han. Daglig leder i Fronter, Roger Larsen, ser et voldsomt potensial i markedet, både i Norge og utenfor landets grenser. Den trådløse pasient Basert på tekst av Claude R. Olsen, VERDIKT nyhetsbrev nr 1, september 2006 Intervensjonssenteret på Rikshospitalet i Oslo utvikler nye løsninger for overvåking av pasienter. Senteret står i spissen for et nytt VERDIKT-prosjekt som skal utvikle løsninger for trådløs overføring av målinger på pasientene, på sykehus eller hjemme. Målet er den trådløse pasient, dvs at all kommunikasjon mellom signalene fra sensorene på pasienten går trådløst dit legen og sykepleierne er. Sensorer kan måle blodtrykk, puls og bevegelse. Akselerometre viser om en person ikke beveger seg, men kan også gi signal om at hjertet ikke jobber som det skal. Biokjemiske data kan sendes direkte til skjermen hos legen, i stedet for at prøver må analyseres på et laboratorium. For oss er det viktig å teste ut om sensorene virker og gir pålitelige data til enhver tid, forklarer prosjektleder Ilangko Balasingham, sivilingeniør og professor II på NTNU. Og vil nettverket virke under alle forhold, på sykehuset, i sykebilen, hjemme? sier Balasingham. Han spår at den trådløse pasient med én sensor vil bli tatt i bruk på sykehusene om to-tre år. Dagen da pasienter med flere sensorer i og utenpå kroppen snakker trådløst med overvåkingssentralen er antakelig år unna. Lydsignaler på dypet Basert på tekst av Atle Abelsen, VERDIKT nyhetsbrev nr 2, desember 2006 Kongsberg Maritime står i spissen for prosjektet Nordområdenes Nye Nervesystem Undervanns Trådløst Sensornettverk (NNN UTS). Prosjektet skal bidra til å utvikle et akustisk basert sensornettverk på havbunnen. Lydsignaler kan vise seg å være den billigste og mest effektive metoden for å kommunisere under vann. Bakgrunnen for prosjektet er å utvikle en billigere og sikrere metode for å samle inn marine data fra sensorer på havbunnen. Disse sensorene kan måle alt fra temperatur, vannkvalitet og utslipp av miljøgifter til å registrere fiskebestandene. Hittil har slike sensorer vært avlest fra fartøy. Det er en metode som både er dyr, tilfeldig og lite effektiv. Akustiske signaler har vært brukt som kommunikasjon under vann i over 50 år, sier prosjektleder Jan Erik Faugstadmo. Dette prosjektet skal utvikle protokollene og modellere kommunikasjonskanalene for å effektivisere metoden, sier han. Nodene skal plasseres med 5 km avstand, og kommunisere på en optimal båndbredde med minimal effekt varierende fra noen få watt til satt. Oljeselskapene er meget interesserte i at det utvikles slik teknologi. De er blant annet ute etter å måle miljøeffektene av deres virksomheter, og å overvåke utslipp. Trådløs i Trondheim Basert på tekst av Claude R. Olsen, VERDIKT nyhetsbrev nr 2, desember studenter, ansatte i Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune og elever i videregående skole kan fritt koble seg på nettet via trådløst nettverk i tre år. Storskalaforsøket Trådløse Trondheim kombinerer utplassering av et sammenhengende trådløst nettverk med omfattende forskningsprosjekter. Foreløpig er det tre VERDIKT-prosjekter som forsker på og utvikler nye tjenester i disse omgivelsene. Professor John Krogstie ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap (IDI) på NTNU er koordinator for prosjektet M3W (Modell-driven Mulit-channel Mobile Work). Prosjektet ser på hvilke modeller som kan beskrive arbeidsprosesser i organisasjoner der medarbeiderne er mobile. Vi vil utvikle et system som støtter den måten du faktisk jobber på, og ikke gjette hvordan du jobber, sier Krogstie. Da er det praktisk å ha et helt bylaboratorium til disposisjon med virkelige brukere i virkelige arbeidssituasjoner i stor skala, sier han. Et eksempel på en tjeneste for en begrenset brukergruppe, er bruken av mobile terminaler for hjemmehjelpere, der de kan hente informasjon underveis og rapportere fra der de befinner seg. Resultatindikatorer for året Avlagte doktorgrader: 0 Vitenskapelig publisering: 58 Dato: Side 6 av 10
7 Art. i vit. tidsskr. m/ref.: 4, Art. i andre vit. Tidsskr.: 4, Bøker (monogr., mv. (red.)): 2, Publ. foredr fra int. møter: 27, Andre rapp., foredrag, mv.: 21 Annen publisering/formidling: 36 Formidl.tiltak relevante målgr: 24, Allmennrettede formidl.tiltak: 7, Oppslag i massemedia: 5 Nye metoder, modeller og prototyper: 4 Nye forretningsområder: 1 Innføring teknologi i samarbeidende bedrifter: 3 Samlet vurdering og utfordringer framover Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte Programmet har som overordnet mål å bidra til innovasjon og verdiskaping og styrke grunnleggende og tverrfaglig kompetanseutvikling. Gjennom sin strategiske satsing på prioriterte tema og utlysning av både forskerprosjekter og brukerstyrte prosjekter innen temaene, har programmet som mål å få til gode samarbeidsarenaer for forskning og næringsliv og derav nye prosjekter som kan bidra til innovasjon og økt verdiskaping i norsk næringsliv. I programplanen er det vedtatt at midlene skal fordeles slik at 40 % går til brukerstyrte prosjekter, 40 % til forskerprosjekter og 20 % til andre støtteformer. Av prosjekter som har fått tilsagn i 2006 er det hovedvekt på forskerprosjekt, men ved tildeling av tredje utlysning i januar 2007 vil man få en jevnere fordeling. Se tabell side 3 for utlysninger i 2006 og figur 3 i vedlegg Portefølje i VERDIKT Samarbeid er et mål i seg selv i VERDIKT. Samarbeid; tverrfaglig, internasjonalt, mellom sektorer, har vært vektlagt i utlysningene og dette avspeiles også i porteføljen ved at de fleste prosjektene er sammensatt med flere partnere. Vi ser også at vi lykkes godt med å få til samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer, en indikator på dette er at vi har mange PhD i de brukerstyrte prosjektene. Det er gitt tilsagn om 8 PhD fordelt på 7 BIP. Se figur 4 i vedlegg Portefølje i VERDIKT Nøkkeltall side 5 viser faktisk ansatte i prosjektene. Programmet har som overordnet mål å bidra til at norske forskningsmiljø innen IKT styrker sin kontakt med internasjonale miljøer og har et faglig nivå som er internasjonalt ledende på områder innen programmets tema. I de 30 prosjektene som fikk bevilgning i 2006 er det registrert 43 internasjonale partnere, og dette er en god indikator på at prosjektene har høy grad av internasjonalt samarbeid. VERDIKT har i programplanen prioritert fire tematiske områder og fire fagsøyler. De to første utlysningene omhandlet kun de to første temaene og prosjektene som startet i 2006 dekker derfor primært temaene Sømløs infrastruktur og Multimodale systemer/rike medier. I forhold til fagsøylene har prosjektene sitt tyngdepunkt innen "Brukergrensesnitt, informasjonsforvaltning og programvareteknologi" og "Kommunikasjonsteknologi og infrastruktur". Se figur 1 og 2, i vedlegg Portefølje i VERDIKT Dato: Side 7 av 10
8 Utfordringer framover Hovedmålet for 2007 er å etablere en solid prosjektportefølje med deltakelse både fra forskningsmiljøene og næringsliv innen de fire temaene i VERDIKT. Programmet planlegger tre utlysninger i I tillegg til de vanlige støtteformene; FP, KMB og BIP, ønsker man også å sette i gang andre støtteformer i hht programplanenes vedtak om at 20 % av midlene skal gå til andre støtteformer enn BIP, KMB og FP. Disse vil være Ressursnettverk og Store IKT prosjekter. Ressursnettverkene skal skape nasjonale forskningsorienterte møteplasser som skal kunne trekke med ulike typer aktører; Næringsliv, offentlig virksomhet og forskningsmiljøer. De skal bidra til å strukturere nasjonal forskningsaktivitet innen IKT og skal profilere IKTforskningen tydeligere. Ressursnettverkene vil også være strategiske medspillere til VERDIKT ved å definere nasjonale forskningsbehov innen sitt område. Et av hovedmålene til ressursnettverkene skal være å få fram gode prosjektsøknader, fortrinnsvis til VERDIKT. Søknadstilfanget har vært tilfredsstillende i 2006, men programmet vil ha fokus på mobilisering av næringsliv og rekruttering av forskere både på kort og lang sikt også i Dette gjennom ressursnettverkene, informasjonsspredning og i møter med fagmiljøene. Programstyret ser at mange forskningsutfordringer innen IKT og de anvendelsesområdene IKT har krever tverrfaglig samarbeid, større prosjektvolum og samarbeid mellom brukere (Næringsliv, offentlige instanser) av forskningsresultatene og forskningsmiljøene. Forskningsrådet ønsker også at større prosjekter prioriteres. VERDIKT planlegger derfor en egen utlysning for Store IKT-prosjekter i 2007, som skal muliggjøre dette. Figur 5, Portefølje i VERDIKT 2006 viser størrelse på prosjekttilsagn i Programmet forutsetter imidlertid budsjettvekst i 2008 for å kunne gjennomføre de planlagte utlysningene i VERDIKT oppnår i 2007 et minimum volum (over 100 mill/år) som forutsettes for et stort program i Forskningsrådet. Budsjettøkningen er imidlertid primært oppnådd som omprioriteringer internt i Forskningsrådet, slik at den målrettede satsingen på IKT nå skjer gjennom VERDIKT. VERDIKT vil være et sentralt virkemiddel i en økt satsing på IKT, men de store programmene er ikke ment å dekke alle utfordringer innen feltet og en økt satsing forutsetter også vekst innen andre virkemidler både i Forskningsrådet og ellers. Det er derfor viktig at programmet bidrar til å øke forståelsen i samfunnet om hvilken betydning IKT forskningen har blant annet innen de prioriterte temaene i forskningsmeldingen; Helse, Energi- og miljø, Hav og Mat og betydningen IKT har for samfunnsutviklingen, enkeltmenneskers hverdag og ikke minst for økonomisk og næringsmessig utvikling, også beskrevet i Stortingsmeldingen Eit informasjonssamfunn for alle. Formidling/Kommunikasjon omkring forskningsresultater og utfordringer vil få et større fokus i VERDIKT nå når et større antall prosjekter er i gang, og også gjennom ressursnettverkene som etableres i Prosjektene er pålagt et eget ansvar for formidling av resultater, dette er nedfelt i kontrakten mellom prosjektene og Forskningsrådet. Som et av Forskningsrådets store program på IKT har man også et eget ansvar for å gjøre problemstillinger innen feltet synlig i samfunnet. En sentral aktivitet i 2007 vil være gjennomføring av VERDIKTs første programkonferanse, som en møteplass for de nye forskerne, for næringsliv og forskningsmiljøer. Konferansen vil gi nye perspektiver på IKT sin betydning i samfunnet og for andre fag og næringer. Alle interesserte ønskes velkommen til Trondheim oktober. Dato: Side 8 av 10
9 Vedlegg: Portefølje i VERDIKT Ved utgangen av 2006 har VERDIKT-programmet satt i gang 30 prosjekter innenfor Forskningsrådets standard støtteformer. Totalt prosjektvolum er på ca 300 millioner norske kroner hvorav VERDIKT-programmet finansierer ca 200 millioner. Nedenfor følger noen figurer fra prosjektporteføljen for VERDIKT, status pr Antall prosjekter pr. tema Sømløse infrastrukturer Kommuniserende organisasjoner Multimodale systemer og rike medier Digitale omgivelser Hovedfokus Noe bidrag Figur 1 Fordeling av prosjekter pr tema, igangsatte prosjekter pr Antall prosjekter pr. fagsøyle Brukergrensesnitt, informasjonsforvaltning og programvareteknologi Samfunnsmessige, økonomiske og kulturelle utfordringer og muligheter Kommunikasjonsteknologi og infrastruktur Sikkerhet, personvern og sårbarhet Hovedfokus Noe bidrag Figur 2 Fordeling av prosjekter pr fagsøyle, igangsatte prosjekter pr Dato: Side 9 av 10
10 Samlede bevilgninger/tilsagn fordelt på støtteform pr knok 600; 0 % ; 30 % ; 65 % ; 46 % Samlede bevilgninger/tilsagn fordelt på støtteform pr knok 600; 0 % ; 41 % FP ; 5 % KMB BIP Annet ; 13 % FP KMB BIP Annet Figur 3: Samlet bevilgning/tilsagn av midler fordelt på støtteformene Forskerprosjekter, Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning og Brukerstyrte innovasjonsprosjekter. VERDIKT - Stipendiater Dr.grad Postdok BIP BIP (8) FP (11) FP (37) BIP KMB FP Antall Figur 4: Antall planlagte dr.gradsstipender og postdoktorstipendiater fordelt på Forskerprosjekter, Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning og Brukerstyrte innovasjonsprosjekter, igangsatte prosjekter pr Nøkkeltall side 4 viser hvor mange som allerede er ansatt i prosjektene. En stor andel av prosjektene sta rtet sent på året og har derfor ikke rukket å rapportere/ansette stipendiater enda. Antall prosjekter pr prosjektstørrelse (tildelte midler hele prosjektperioden) Antall prosjekter gruppert etter størrelse på bevilgning/tilsagn fra VERDIKT sjekter Antall pro < 2 MNOK 2-4 MNOK 4-7 MNOK 7-10 MNOK MNOK MNOK > 20 MNOK Figur 5 Antall prosjekter gruppert etter størrelse på bevilgning/tilsagn fra VERDIKT pr Dato: Side 10 av 10
Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT VERDIKT
Divisjon for store satsinger Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT VERDIKT Handlingsplan 2007(-2008) Versjon 1.0 05.03.2007 AK/OR 1 Mål for 2007 1.1 Overordnede mål i Programplan for VERDIKT Programplan
DetaljerForskningsrådet og EU -
Forskningsrådet og EU - Muligheter for finansiering Olaug Råd, Programkoordinator VERDIKT Forskning lønner seg! Evaluering av 609 innovasjonsprosjekter: Forskningsrådet 1,6 mrd Bedrifter 3,7 mrd N=609
DetaljerKjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT)
Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (VERDIKT) Mål VERDIKT skal bidra til at IKT-forskning gjør Norge til et foregangsland i utvikling og anvendelse av teknologi og kunnskap for IKT-basert innovasjon
DetaljerIKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd
IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd (Programmer og virkemidler VERDIKT/BIA) (Workshop JoinGame, 28 april 2008) Jan Rasmus Sulebak, Spesilarådgiver Relevante IKT programmer ved NFR Om Norges Forskningsråd
DetaljerÅrsrapport 2007 Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT/VERDIKT ( )
Årsrapport 2007 Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT/VERDIKT (2005-2014) Året 2007 Aktiviteten i VERDIKT i 2007 kjennetegnes av oppstart av prosjekter og ressursnettverk, utlysning av StorIKT-prosjekter
DetaljerNærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD
Programrapport 2016 Nærings-ph.d.-ordningen/NAERINGSPHD Programmets overordnede mål og formål Nærings-ph.d.-ordningen er en tematisk åpen FoU-arena som gir støtte til mindre FoU-prosjekter i bedrifter
DetaljerSpråkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet. Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011
Språkbankens sommerseminar Om språkteknologiens muligheter i Forskningsrådet Avdelingsdirektør Jon Holm 6. juni 2011 Norges forskningsråd vitenskap energi, ressurser og miljø Adm.dir. Stab samfunn og helse
DetaljerVERDIKT Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (2005 2014) IKT-basert samhandling for kunnskapssamfunnet og kunnskapsøkonomien
VERDIKT Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT (2005 2014) IKT-basert samhandling for kunnskapssamfunnet og kunnskapsøkonomien Trond Knudsen Norstella / RNeF 27. aug. 2009 Høsten 2009: Nye tema i VERDIKT
DetaljerSamfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan
Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL Kommunikasjonsplan Kommunikasjonsplan SAMKUL Kommunikasjonsplanen er forankret i Forskningsrådets kommunikasjonsstrategi og SAMKULs programplan. SAMKUL
DetaljerOppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021
Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT
DetaljerÅrsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )
Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt
DetaljerFra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet
Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer
DetaljerGrunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan
Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Revidert mars 2003 1. Innledning Forskningsrådet startet forskningsprogrammet Grunnleggende IKT forskning (IKT- 2010) i år 2000. Programperioden er
DetaljerRelevante virkemidler i Forskningsrådet
Narvik 25. april 2017 Relevante virkemidler i Forskningsrådet Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv Institutter UoH
DetaljerFinansieringsmuligheter for FoU-prosjekt
Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret
DetaljerRegionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd
Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd
DetaljerBeskrivelse og vurdering av aktivitet, måloppnåelse og planer framover
Programrapport 2016 Programnavn/akronym FORSKSKOLE Programmets overordnede mål og formål Satsingen Nasjonale forskerskoler skal bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen i Norge gjennom nasjonalt
DetaljerRetningslinjer for store programmer
Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig
DetaljerHAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson
HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Visjon Norge verdens fremste havbruksnasjon Mål Framskaffe kunnskap for å oppnå økonomisk, miljømessig
DetaljerUtfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester
Utfordringer for FoU for innovasjon innen IKT-baserte tjenester Trond Knudsen Divisjon for Innovasjon Oslo, 9. mars 2004 Puls-programmet 1 Dagsorden Det nye Forskningsrådet Utfordringer for FoU for innovasjon
DetaljerÅrsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)
Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte
DetaljerÅrsrapport 2009 Nærings-ph.d. ( )
Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. (2008-2012) Året 2009 Ordningen ble satt som et prøveprosjekt under BIA i 2008, og dette første året ble det delt ut prosjektmidler til gjennomføring av 10 doktorgrader. I
DetaljerBrukerstyrt Innovasjonsarena
Brukerstyrt Innovasjonsarena Bred arena: En mulighet for læring mellom bransjer og fag. Øystein Strandli Oslo 22.11.2005 Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA): Erstatter 5 av dagens tematiske og bransjeorienterte
DetaljerSamfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan
Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL Kommunikasjonsplan 2014-2015 1 Kommunikasjonsplan SAMKUL Kommunikasjonsplanen er forankret i Forskningsrådets kommunikasjonsstrategi og SAMKULs programplan.
DetaljerForskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.
Forskningsrådets BIA program, utlysning av FoUmidler i 2011, og brukerstyrt forskning generelt BA-nettverket møte i Forskningsrådet, 4.1.2011 Senior rådgiver Jørn Lindstad BA-Nettverket: Nettverk for bedre
DetaljerFORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter?
FORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter? Ane Torvanger Brunvoll Seksjonssjef EE Agenda Hva kan bransjen oppnå ved
DetaljerUtredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008
Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Forskningsrådet har utredet forslag til rammer for organisering og forvaltning
DetaljerSkatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan
Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere
DetaljerForskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION. Informasjonsmøte om kapasitetsløft Anne Solheim og Marte-Eline Stryken
Forskningsbasert innovasjon i regionene -FORREGION Informasjonsmøte om kapasitetsløft 23.05.2017 Anne Solheim og Marte-Eline Stryken Agenda Hva er FORREGION 50 skisser til Kapasitetsløft Utlysning av Kapasitetsløft
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene
DetaljerStøtteordninger for petroleumssektoren. Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000
Støtteordninger for petroleumssektoren Tarjei Nødtvedt Malme, Programkoordinator PETROMAKS 2 Anders J. Steensen, Programkoordinator DEMO 2000 PETROLEUMSFORSKNINGEN Andre finansierende departement: Kunnskapsdepartementet
DetaljerNytt fra Forskningsrådet. VRI samling Alta mars 2010
Nytt fra Forskningsrådet VRI samling Alta 15-16. mars 2010 Nytt fra Forskningsrådet Årsrapportering Regionale forskningsfond EraSME-utlysning Sekretariatsarbeidet i Forskningsrådet VRI i tall 2009 Regionale
DetaljerFordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør
Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Tre nivåer Overordnet budsjettnivå Programnivå Prosjektnivå Tre nivåer Overordnet
DetaljerUtkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll
Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang
DetaljerIKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014
IKT2025 - Forskningsrådets nye satsing på IKT-forskning - Møte med NTNU 3. april, 2014 Nasjonal strategi for IKT-FoU (2013-2022) IKT-forskning og utvikling Styrke den grunnleggende forskningen med vektlegging
DetaljerHvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?
Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er
Detaljerprosjektledersamling Forskningsbasert kompetansemegling VRI Innhold og status november Ålesund
prosjektledersamling Forskningsbasert kompetansemegling VRI Innhold og status 8.-9. november Ålesund VRI Virkemidler for regional FoU og innovasjon Forskningsrådets hovedsatsing på forskning og innovasjon
DetaljerVirkemidler i ENERGIX-programmet Prioriteringer i neste utlysning av kompetanse og forsker prosjekter RENERGI-konferansen, Trygve U.
Virkemidler i ENERGIX-programmet Prioriteringer i neste utlysning av kompetanse og forsker prosjekter RENERGI-konferansen, 21.11.2012 Trygve U. Riis Status programplan og utlysning Overgangsfase mellom
DetaljerENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet
ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill Eline Skard, ENERGIX-programmet Plan for parallellsesjonen 1440-1455: Introduksjon av ENERGIX og programplanen v/eline Skard 1455-1530: Innspill fra Johan
DetaljerRelevante virkemidler for FoU
Næringsseminar Trofors, Torsdag 10. november 2011 Relevante virkemidler for FoU Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Forskningsrådet 15 departementer 9,3 mrd kr 470 ansatte, adm.kost 9,2% Næringsliv
DetaljerOffentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd
Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men
DetaljerHøring om forslag til nye tema i VERDIKT
Divisjon for store satsinger Høring om forslag til nye tema i VERDIKT VERDIKT Kjernekompetanse og verdiskaping i IKT, 2005 2015 Versjon 1.0 2.6. Prosess for utarbeiding av nye tema i VERDIKT Dato Hva Deltakere
DetaljerForskningssentre for miljøvennlig energi Planlegging av ny utlysning. Tone Ibenholt, 22. mai 2014
Forskningssentre for miljøvennlig energi Planlegging av ny utlysning Tone Ibenholt, 22. mai 2014 Forskningssentre for miljøvennlig energi FME 2009 8 sentre FME Samfunn 3 sentre FME 2016 x sentre 2009 2011
DetaljerRetningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet
Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet Godkjent av fakultetsstyret den 03.12.2014. Fakultetets mål fastsettes gjennom strategiplan og forslag til satsingsområder. Disse må utformes
DetaljerÅrsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp ( )
Årsrapport 2015 Strategiske høgskoleprosjekter/shp (2012-2017) Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) er en institusjonsstrategisk satsing rettet mot statlige høgskoler og private høgskoler med institusjonsakkreditering.
DetaljerVelkommen til nettverksmøte!
Wireless life science Testbed and Network WTN Trådløs pasient Velkommen til nettverksmøte! SINTEF, Oslo, 27. mars 2007 Dag Ausen SINTEF IKT Prosjektleder Trådløs pasient Dag.Ausen@sintef.no Mob: 930 59
DetaljerNorwegian Information Security NETwork
Norwegian Information Security NETwork Ressursnett av forskningsmiljøer innen informasjonssikkerhet www.nisnet.no S.F. Mjølsnes NISnet-seminar ved NTNU, 23. november 2009 1 Ressursnett? Nasjonale møteplasser
DetaljerPETROMAKS materialseminar Hotell Olavsgaard april 2006
PETROMAKS materialseminar Hotell Olavsgaard 26. 27. april 2006 Erik Skaug Norges forskningsråd Dag 1: Tirsdag 26. april 12.00 13.00 Lunsj 13.00 13.20 Velkommen ved Erik Skaug, Norges forskningsråd 13.20
DetaljerÅrsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK ( )
Årsrapport 2012 Transportsikkerhet TRANSIKK (2010-2015) Året 2012 Programmet gjennomførte i 2012 sin andre utlysning og bevilget midler til fem nye forskerprosjekter. Samtlige nye prosjekter omhandler
DetaljerOversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet
Oversikt over ulike nasjonale FoUvirkemidler for næringsmiddelindustrien - fokus på Matprogrammet Linda Granlund, PhD Leder Forskning og Ernæring, Mills DA Side 1 Agenda BIP KMB Forskerprosjekter SFI Skattefunn
DetaljerDet medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen
DetaljerFra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle
Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler
DetaljerProgramrapport 2018 PROFESJON
Programrapport 2018 PROFESJON Sammendrag Satsingen har foreløpig bare hatt en utlysning, i 2017, som var en samfinansiering med FINNUT og HELSEVEL. Fra PROFESJON bel det utlyst til sammen 90 millioner
DetaljerDe regionale forskningsfondene og VRI - noen refleksjoner basert på data fra den første utlysningen. Lars Krogh
De regionale forskningsfondene og VRI - noen refleksjoner basert på data fra den første utlysningen Lars Krogh lkr@rcn.no Prosjekttyper etter region Antall 70 60 50 40 30 20 10 BIP Kvalif Forsk ISP 0
DetaljerStore programmer som virkemiddel
HAVBRUK En næring i vekst 2006-2015 Liv Holmefjord Programstyreleder, Havbruksprogrammet Store programmer som virkemiddel Realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer Langsiktige 10 år Målgrupper:
DetaljerProgram for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk
Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Bjørn Bjerkli, leder av programstyret for Samisk forskning II, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Program for
DetaljerBiomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge?
Biomedisinske sensorer; Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Div.dir. Anne Kjersti Fahlvik store satsinger Biomedisinske sensorer; Biomedisinsk diagnostikk Norsk kunnskaps- og næringsklynge? Strategisk relevant
DetaljerCenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,
CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:
DetaljerSøkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen. Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena
Søkekonferanse 16.-17. april 2013 Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen Siri Hustad, Brukerstyrt innovasjonsarena Forskningsrådets meny Skattefunn Nærings ph.d Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA)
DetaljerHandlingsplan for
Det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi Handlingsplan for -11 Hovedområder: Forskning Undervisning Formidling Nyskaping Organisasjon Mål: Tiltak: Fullføres: Forskning Styrke regionalt samarbeid
DetaljerRFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling. Hamar
RFF Innlandet -Virkemiddel for regional nærings- og kunnskapsutvikling Hamar. 08.06.2015 Bakgrunn og formål: Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling Mobilisere til økt FoU- innsats
DetaljerCentre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016
Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital
DetaljerVirkemidler for forskning for innovasjon i offentlig sektor
Virkemidler for forskning for innovasjon i offentlig sektor Partnerforum, Oslo 10. mars 2009 Trond Knudsen Programkoordinator FoU for innovasjon i offentlig sektor, Innovasjonsdivisjonen, Forskningsrådet
DetaljerUtfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program
Programkonferansen HAVBRUK 2004 23. 24. mars 2004 Clarion Hotell, Gardermoen Utfordringer i det nye forskningsrådet havbruk som et stort program Direktør Karin Refsnes Norges forskningsråd, Divisjon for
DetaljerMandat og oppdragsbeskrivelse
22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerAasa Gjestvang Fung.fylkesrådsleder
Saknr. 1898/09 Ark.nr. 243 U01. Saksbehandler: Espen Køhn VRI INNLANDET - REGIONAL MEDFINÀNSIERING 2009 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet bevilger
DetaljerForskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen
Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena
DetaljerÅrsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-)
Årsrapport 2012 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (2009-) Året 2012 Den viktigste aktiviteten i 2012 har vært arbeidet med utlysning med søknadsfrist 17.oktober og påfølgende søknadsbehandling.
DetaljerVelkommen til prosjektledersamling for Puls-programmet april 2004
Velkommen til prosjektledersamling for 20.-21. april 2004 Øystein Strandli Dette vil jeg snakke om Programmet for samlingen Praktisk informasjon Det nye Forskningsrådet Om Planlagte utlysninger av midler
DetaljerKommunikasjonsplan for Oslofjordfondet Vedtatt av fondsstyret
Kommunikasjonsplan for Oslofjordfondet 2010-2012 Vedtatt av fondsstyret 10.08.10 1. Sentrale føringer Kommunikasjonsplanen bygger på sentrale føringer og Oslofjordfondets handlingsplan. Oslofjordfondet
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerRelevante virkemidler for FoU Narvik Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland
Relevante virkemidler for FoU Narvik 27.4.2016 Bjørn G. Nielsen Regionansvarlig Nordland Hovedpoenger i min presentasjon 1. Nordland i et næringsrettet FoU perspektiv 2. Relevante virkemidler for finansiering
DetaljerÅrsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( )
Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam (2009-2018) Året 2009 Programstyret ble oppnevnt i februar for fire år. Programplanen ble vedtatt av divisjonsstyret i november 2009. Planen
DetaljerÅrsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT ( )
Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT (2015-2024) Transport 2025 hadde i 2015 sitt første virkeår og har dermed foreløpig ikke resultater å vise til. Det er allerede igangsatt prosjekter fra tre utlysninger.
DetaljerFoU i Sør-Trøndelag. Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag
FoU i Sør-Trøndelag Lars André Dahle, Norges forskningsråd, Regionkontoret i Trøndelag 19.04.2012 Knut Sunde i Norsk Industri mener langt flere bedrifter burde fått støtte til viktige omstillingsprosjekter.
DetaljerNavn på programmet: Innovasjonsprogrammet prosess- og biomedisinsk industri PROSBIO
Årsrapport 2005 Innledning Navn på programmet: Innovasjonsprogrammet prosess- og biomedisinsk industri PROSBIO Programmets hovedmål: Å bidra til økt verdiskaping i norsk prosess- og biomedisinsk industri
DetaljerOfte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA
Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA Søkere og deltakere Kan et forskningsmiljø søke på vegne av en gruppe bedrifter? Hvor mange bedrifter bør være med i et prosjekt? Må vi samarbeide med
DetaljerVurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv
Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering
DetaljerTILTAK FOR FAGLIG STYRKING
Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er
DetaljerForskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy
Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.
DetaljerSAK TIL STYRINGSGRUPPEN
SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2019-2021 Saksnummer 34-2019 Avsender Senterleder Møtedato 10.10.2019 Bakgrunn for saken Med bakgrunn i strategien har senterets ledelse utarbeidet et utkast til handlingsplan
DetaljerHovedmål og delmål. Hovedmål: utvikle høgskolens rolle som aktør i forskningsbasert regional næringsutvikling
Næringsrettet HøgskoleSatsing - nhs Interimstyre: Alf Holmelid, HiA Johan Pensgård, VA-f.kom. John Mjåvatn, AA-f.kom Per Kyrkjeeide, Innovasjon Norge Kristen Strat, Sydspissen og Agder IKT-senter Per Kristian
DetaljerÅrsrapport 2015 IKTPLUSS
Årsrapport 2015 IKTPLUSS Store investeringer i Big Data, informasjonssikkerhet og helse i 2015 I 2015 har IKTPLUSS gjennomført store utlysninger på de to satsingene Et trygt informasjonssamfunn og IKT
DetaljerHvordan Forskningsrådet stimulerer innovasjon i helse og omsorg. Eirik Normann og Trond Knudsen Divisjon for innovasjon
Hvordan Forskningsrådet stimulerer innovasjon i helse og omsorg Eirik Normann og Trond Knudsen Divisjon for innovasjon Innovasjon i helsesektoren; nordisk oversikt Tydelighet i nasjonale prioriteringer
DetaljerProgramrapport 2018 FORSKSKOLE
Programrapport 2018 FORSKSKOLE Sammendrag Det er ikke utarbeidet en programplan for denne aktiviteten. Ordningen ble evaluert i 2018. Tidligere midtveisevalueringer har vist at forskerskolene bidrar til
DetaljerÅrsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014)
Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Året 2013 Nye metoder som skal beregne den smarteste transportruten i rekordfart (COLLAB II) og presisjon i jernbanetrafikken (PRESIS) har vært sentrale forskningsområder
DetaljerÅrsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika ( )
Årsrapport 2012 Latin-Amerika programmet/latinamerika (2008-2017) Året 2012 I alt 23 FoU prosjekter har hatt støtte over programmet i 2012. Ingen nye prosjekter har startet opp i 2012, ettersom utlysningen
DetaljerMARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan
MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret
DetaljerListerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge
Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner
DetaljerRENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012
RENERGI-programmet Resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 20. November 2012 Dagens tekst Innledning Nøkkeltall RENERGI RENERGI resultater Strategiske Programresultater Fagområdene Evaluering Avslutning
DetaljerHvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013
Hvordan skrive en god søknad? Andreas Bratland (abr@rcn.no) 14.03.2013 Gode søknader til ENERGIX-programmet Aktuelle prosjekttyper Vurderingsprosessen Kriterier Hva kjennetegner en god søknad 2 Utlysninger
DetaljerOlje og gass programmet OG
Olje og gass programmet OG Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim AVSLUTNING Forskningsrådets oppgaver Forskningspolitisk rådgiver for regjeringen, departementene og andre institusjoner og miljøer
DetaljerFoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg
FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål
DetaljerKommu nikasjo nsplan
Kommu nikasjo nsplan 2013-2015 Innhold 1. Sentrale føringer... 3 2. Kommunikasjonsmål... 3 3. Målgrupper... 3 Søkere til fondet... 3 Virkemiddelaktører... 4 Myndigheter... 4 Presse og offentlighet... 4
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid
Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling
DetaljerÅrsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( )
Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE (2006-2010) Året 2007 Programmet har hatt svært få søknader og prosjekter knyttet til et av programmets prioriterte temaer fysisk aktivitet og hadde derfor
DetaljerForskningsmeldingen - innspill fra universitetene
1 Forskningsmeldingen - innspill fra universitetene Torbjørn Digernes Leder UHRs forskningsutvalg Rektor NTNU KDs innspillkonferanse 8. desember 2008 2 Sats på forskning som en investering i framtidig
DetaljerPETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning. Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret
PETROMAKS 2 10 nye år med petroleumsforskning Per Gerhard Grini, leder for programplanutvalg og nyutnevnt leder av programstyret Programstyre for PETROMAKS 2 Per Gerhard Grini, Karin Andreassen, Anne Dalager
Detaljer