Formannskapets sakliste

Transkript

1 Page 1 of 10 Formannskapets sakliste Karmøy kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl MØTEINNKALLING Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. 0152/03 03/00017 OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Type Tittel 0153/03 03/02343 GODTGJØRELSESREGLEMENT FOR FOLKEVALGTE I KARMØY 0154/03 02/02462 FYLKESDELPLAN FOR HAUGALANDET NB! Planen er utsendt sammen med kommunestyrekartet. 0155/03 03/00042 EVENTUELT Karmøy rådhus, sign. sign. Sak 0152/03 Side 3 av 19 Sak 0152/03 OVERSENDELSESFORSLAG FRA KOMMUNESTYRET Side 2 av 19 Saksbehandler: Jostein Espeset Arkiv: Arkivsaksnr.: 03/00017 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0152/03 Formannskapet Forslag til vedtak: Forslag 1 Økte rammer for de såkalte "skolelåna" (Geir Allan Stava) Forslag 2 Reglement for folkevalgt organ (Ragnar Skjølingstad) Forslag 3 Forespørsler (Odd Magne Hansen)

2 Page 2 of 10 Forslag 4 Innspill i forbindelse med kommuneplan (Bente Thorsen) I kommunestyrets møte ble følgende forslag oversendt formannskapet uten realitetsvotering: Forslag 1 Økte rammer for de såkalte "skolelåna" (Geir Allan Stava) Siden Stortingen vedtok å øke rammene for de såkalte "skolelåna" med en milliard kroner i revidert nasjonalbudsjett, må kommunen straks gå i gang med å sikre seg en størst mulig del av dette. Forslag 2 Reglement for folkevalgt organ (Ragnar Skjølingstad) I reglement for folkevalgte organ skal 21 (bokføring av forhandlingane) praktiserast slik at mindretalsvoteringa blir referert partimessig. Forslag 3 Forespørsler (Odd Magne Hansen) Kommunestyret ber formannskapet vurdere å omgjøre praksis ved forespørsler slik at spørsmålene blir tatt opp tidligere av kommunestyret og ikke på slutten av møtene slik som i dag. Forslag 4 Innspill i forbindelse med kommuneplan (Bente Thorsen) Ved innspill i forbindelse med kommuneplan, bes det vurdert å innarbeide rutiner på at det blir sendt svar til de ulike innspilla. Sak 0153/03 Side 5 av 19 Sak 0153/03 GODTGJØRELSESREGLEMENT FOR FOLKEVALGTE I KARMØY Side 4 av 19 Saksbehandler: Arkiv: 082 &00 Arkivsaksnr.: 03/02343 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0153/03 Formannskapet /03 Kommunestyret Forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar vedlagte godtgjørelsereglement for folkevalgte i Karmøy gjeldende fra 1. november Side 17 av 19 Sak 0154/03

3 Page 3 of 10 FYLKESDELPLAN FOR HAUGALANDET Side 6 av 19 Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 02/02462 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0065/02 Kommunalutvalget /03 Kommuneplanutvalget /03 Formannskapet /03 Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre viser til forslag til fylkesdelplan for Haugalandet og betrakter den foreliggende plan som et grunnlag for den videre regionale utvikling. Kommunestyret har noen innvendinger mot forslaget til arealdisponering som er vist i planen. 2. Karmøy kommunestyre vil sterkt anbefale at planen endres på følgende punkter: Retningslinjer for tetthet i kommunens sentra er å betrakte kun som retningsgivende og er underordnet kommunens planer for arealdisponering. Karmøy kommune må ha den avgjørende innflytelse på utbyggingsform, tetthet og arealbruk forøvrig. Planens bestemmelser om senterstruktur må bearbeides til slik at den legger til rette for en videreutvikling av de etablerte sentra. På grunn av den faktiske arealsituasjonen i Koperviksområdet, må det i bestemmelsene framgå at Bygnes/Vestheim-området inngår som del av Koperviks tettstedssentrum. Norheimsområdet med Oasen storsenter må inngå som del av senterstrukturen i planen og gis muligheter for videre utvikling. 3. Karmøy kommunestyre konstaterer med beklagelse at Staten ikke oppfyller sine forpliktelser for finansiering av det statlige vegnett. I denne forbindelse ser Karmøy kommunestyre seg nødt til å be fylkets vegmyndigheter at nødvendig finansiering oppfylles. 4. Karmøy kommunestyre vedtar at det startes opp arbeid med kommunedelplan for utbyggingsakse 1, Åkrehamn Vedavågen Kopervik, med det mål å avklare senterstrukturen og sentrumsutviklingen innenfor planområdet. Planen må omfatte arealene Bygnes/Vestheim og området vest for RV47 fram til T-forbindelsen samt arealene på Stokkastrand. 5. Gjeldende fylkesdelplan kan ikke være innsigelsesgrunnlag for staten og fylkeskommunen i forhold til kommunale (eller private) planer som er i strid med fylkesdelplanen. Kommuneplanutvalget behandlet saken , saknr. 013/03 Behandling: Nytt pkt. 1 foreslått av Helga Rullestad: 1. Karmøy kommunestyre viser til forslag til fylkesdelplan for Haugalandet og betrakter den foreliggende plan som et grunnlag for den videre regionale utvikling. Kommunestyret har noen innvendinger mot forslaget til arealdisponering som er vist i planen. Enstemmig vedtatt. Nytt kulepkt. 1 i pkt. 2 foreslått av Kåre Bakkevold: Retningslinjer for tetthet i kommunens sentra er å betrakte kun som retningsgivende og er underordnet kommunens planer for arealdisponering. Karmøy kommune må ha den avgjørende innflytelse på utbyggingsform, tetthet og arealbruk forøvrig.

4 Page 4 of 10 Enstemmig vedtatt. Nytt kulepkt. 2 og 3 i pkt. 2 foreslått av Helga Rullestad: Planens bestemmelser om senterstruktur må bearbeides til slik at den legger til rette for en videreutvikling av de etablerte sentra. På grunn av den faktiske arealsituasjonen i Koperviksområdet, må det i bestemmelsene framgå at Bygnes/Vestheim-området inngår som del av Koperviks tettstedssentrum. Norheimsområdet med Oasen storsenter må inngå som del av senterstrukturen i planen og gis muligheter for videre utvikling. Enstemmig vedtatt. Nytt pkt. 3 foreslått av Trygve Hagland: 3. Karmøy kommunestyre konstaterer med beklagelse at Staten ikke oppfyller sine forpliktelser for finansiering av det statlige vegnett. I denne forbindelse ser Karmøy kommunestyre seg nødt til å be fylkets vegmyndigheter at nødvendig finansiering oppfylles. Enstemmig vedtatt. Nytt pkt. 4 foreslått av Helga Rullestad: 4. Karmøy kommunestyre vedtar at det startes opp arbeid med kommunedelplan for utbyggingsakse 1, Åkrehamn Vedavågen Kopervik, med det mål å avklare senterstrukturen og sentrumsutviklingen innenfor planområdet. Planen må omfatte arealene Bygnes/Vestheim og området vest for RV47 fram til T-forbindelsen samt arealene på Stokkastrand. Enstemmig vedtatt. Nytt pkt. 5 foreslått av Kåre Bakkevold: 5. Gjeldende fylkesdelplan kan ikke være innsigelsesgrunnlag for staten og fylkeskommunen i forhold til kommunale (eller private) planer som er i strid med fylkesdelplanen. Vedtatt med 5 mot 1 stemme (V). Forslag til nytt pkt. 6 foreslått av Trygve Hagland: 6. Der private arealer varig vernes eller båndlegges, skal grunneier gis en erstatning/vederlag i tråd med en fornuftig pris i området. Forslaget ble nedstemt mot 1 stemme (Frp). Rådmannens forslag til vedtak: 1. Karmøy kommunestyre viser til forslag til fylkesdelplan for Haugalandet og betrakter den foreliggende plan som et godt grunnlag for den videre regionale utvikling. Kommunestyret har ingen vesentlige innvendinger mot forslaget til arealdisponering som er vist i planen. 2. Karmøy kommunestyre vil imidlertid sterkt anbefale at planen endres på følgende punkter: Det må gis retningslinjer for tetthet i kommunens sentra som gir kommunens planer for arealdisponering den avgjørende innflytelse på utbyggingsform og tetthet. Planens bestemmelser om senterstruktur må bearbeides til slik at den legger til rette for en videreutvikling av de etablerte sentra. Dette må også inkludere Norheimsområdet med Oasen storsenter. 3. Karmøy kommunestyre er dessverre nødt til å konstatere at Staten ikke følger opp sine forpliktelser for finansiering av det statlige vegnett. I denne forbindelse innser Karmøy kommunestyre at ekstraordinær finansiering av framtidig utbygging av vegnettet kan bli en nødvendighet. 4. Karmøy kommunestyre vedtar at det startes opp arbeid med kommunedelplan for utbyggingsakse 1, Åkrehamn- Vedavågen-Kopervik, med det mål å avklare senterstrukturen og sentrumsutviklingen innenfor planområdet.

5 Page 5 of 10 FYLKESDELPLAN FOR HAUGALANDET Fylkesdelplan for kommunene Karmøy, Haugesund, Tysvær, Sveio, Bokn, Ølen, Vindafjord, Etne og Sauda er lagt ut til høring med høringsfrist 30.september. Planen omfatter følgelig 7 kommuner i Rogaland og 2 kommuner i Hordaland og må vedtas i de to fylkestingene, etter planen i desember Befolkningsutvikling Befolkningen på Haugalandet utgjør nå innbyggere. Folketallet har de siste 10 årene økt med personer, eller 5,8%, noe som er tilsvarende den prosentvise veksten i landet som helhet. Årlig vekst er ca. 0,6% i gjennomsnitt, men det er store forskjeller innad i regionen. Veksten har vært størst i Karmøy gjennom 70- og 80-tallet, mens det de siste 10 årene er det Haugesund og Tysvær som har vokst mest. De "midtre" kommunene i regionen har hatt en svakere tilvekst, mens de indre kommunene har hatt stagnasjon eller tilbakegang. Størst er problemene i Sauda med en nedgang på 7% de siste 10 årene. Som grunnlag for planarbeidet er det utarbeidet befolkningsprognoser som peker mot en fortsatt, moderat vekst i regionen. Det er lagt til grunn for beregningene av fremtidig arealbehov at regionen vil få en vekst på oppimot flere innbyggere fram til Prognosene viser også sannsynlighet for at den regionale skjevheten i veksten som man har hatt de siste 10-år vil fortsette, og at hovedtyngden av veksten vil komme i Haugesund, Karmøy og Tysvær. Sysselsetting Regionen har en høy sysselsetting knyttet til industri (19%), noe som gjør regionen sensitiv for utviklingstrekkene i industriselskaper og industripolitikk. Det er beregnet et totalt behov for 5000 nye arbeidsplasser i regionen i planens tidsperspektiv. Planen oppsummerer følgende hovedutfordringer: Distriktsutfordringer: Bedre tilgjengeligheten fra de indre/ perifere delene av regionen til det sentrale arbeidsmarkedsområdet og det regionale servicetilbud. Etablere "demning" mot for sterk sentralisering i vestlige strøk. Styrke kommunesentere ved å utvikle sentralt beliggende tilbud, også når det gjelder arealer med verneverdi. Beholde større andel av distriktsbefolkningens handel. Byutfordringer: Regionen har en transportvekst som stedvis er i ferd med å overbelaste transportsystemet og skaper betydelig miljøproblemer i sentrale områder. Andelen reisende med kollektivtransport har gått ned, og er svært lavt. Kvaliteten på vegsystemet er gjennomgående for dårlig, spesielt hva gjelder trafikksikkerhet. Tettstedsstrukturen er svært fragmentert, noe som fører til stor bilavhengighet og stort individuelt transportvolum med bil med tilhørende miljøkonsekvenser. Tilgjengeligheten til gode rekreasjonstilbud i nærmiljøet er stedvis for dårlig. Viktige arealer for friluftsliv, landbruk, natur- og kulturvern nær tettstedene trenger stedvis bedre tilrettelegging, sikring og vern. Utviklingen av sterke kjøpsentere med en stadig økende andel av regionens omsetning bidrar til å svekke flere tradisjonelle tettstedssentre. Målsetninger: Overordnet mål:

6 Page 6 of 10 Fylkesdelplanens formål er å integrere hensynet til bærekraftig utvikling på Haugalandet gjennom en planprosess der utbyggingsbehov, transportbehov, energi-, verne- og miljøhensyn sees i sammenheng i et langsiktig perspektiv. Mål for samordnet areal- og transportplanlegging: Det er viktig å redusere veksten i bruk av privatbil og bidra til at en vesentlig andel av transporten foregår på en så miljøvennlig måte som mulig. Nasjonale mål og prinsipper innebærer at det må bygges tettere for å redusere veksten i ressursforbruk og transportomfang i byer og tettsteder. Vern av arealer: Som en viktig del av en helhetlig miljø- og ressursforvaltning skal fylkesdelplanen medvirke til vern og forvaltning av ikke-fornybare arealressurser. Transportsystemet: Sentrale mål for transportsystemet er blant annet: Styrke miljøvennlig transport i byområdet på Haugalandet gjennom utvikling av et prismessig konkurransedyktig høykvalitets kollektivsystem. Utvikle stamvegnettet, E 39 Kyststamvegen og E 134. Utvikle RV 47 som en effektiv hovedakse gjennom byområdet fra Skudeneshavn til Sveio. Øke mulighetene for å reise kollektivt ved å sikre god samordning /korrespondanse mellom de ulike transportmidlene. Senterstruktur: Legge grunnlaget for en overordnet styring av handel og tjenester som basis for å utvikle en levende by og levende tettsteder. Utforme en definert senterstruktur som kan erstatte Rikspolitiske bestemmelser om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre. (kjøpesenterstoppen). Arealanalyse: Boligarealer: Antall personer per bolig varierer fra 2,2 i Haugesund til 2,8 i Tysvær. Gjennomsnitt i regionen er 2,5 - mens tallet i større byer ligger rundt 2,0. Tallet vil trolig synke i årene framover. Med 2,0 personer per bolig vil det være behov for nye boliger fram til I arealbehovsberegningene er det lagt til grunn et behov for boliger. En konsekvens av den demografiske utviklingen, med bl.a. et stadig økende antall enslige eldre og enslige unge uten familie, er at det er behov for en relativt større andel mindre boliger enn tidligere. Erfaringsmessig er etterspørselen etter slike boliger størst i byer og større tettsteder. Forutsatt at boligbyggingen framover får en relativ større andel i by- og tettstedene og samtidig en større andel mindre boliger (rekkehus, blokkleiligheter o.l.), er det grunn til å regne med et lavere gjennomsnittlig arealbehov per bolig enn tidligere. I arealbehovsberegningene er det lagt til grunn gjennomsnittlig 2,0 boliger/daa i Haugesund, 1,5 boliger/daa i Karmøy og 1,0 boliger/daa i de øvrige kommunene. Det er videre regnet med at 10% av boligbyggingen vil dekkes opp gjennom fortetting. Samlet for regionen gir dette et boligbyggingsareal på daa fram til Det er imidlertid allerede lagt ut svært store utbyggingsarealer til boligformål i gjeldende kommuneplaner. Størst behov for nye arealer har Haugesund med ca daa, mens Karmøy har behov for ca. 500 daa. Totalt er det beregnet behov for nye boligarealer på ca daa. Næringsarealer: Behovet for næringsarealer i 2040 er beregnet til daa, inkludert eksisterende næringsområder. Dagens reserver i planlagte og godkjente næringsområder er ca daa. Selv i et 40 års perspektiv er behovet for nye, mer sentralt beliggende næringsarealer i regionen gjennomgående dekket i gjeldende kommuneplaner. Unntatt fra dette er Haugesund der det er beregnet et behov for ca. 600 daa.

7 Page 7 of 10 Utfordringen er først og fremst å lokalisere nye etableringer med gunstig lokalisering for befolkningens tilgjengelighet og slik at transportbehovet ikke blir større enn nødvendig. Sum arealbehov Ettersom de fleste kommunene i regionen har lagt ut svært store arealreserver i sine kommuneplaner er summen av behov for nye arealer forholdsvis lite i forhold til det man kan forvente i et så langt tidsperspektiv som 40 år. Totalbehovet for nytt areal er beregnet til ca daa. Men behovet er svært ulikt i ulike kommuner. Det er størst i Haugesund som har behov for ca daa nytt utbyggingsareal. Dernest har Karmøy og Tysvær begge behov for rundt 1000 daa hver. Planforslaget: På bakgrunn av beregnet arealbehov, på bakgrunn av fagrapporter for ulike tema (for eksempel landbruk, miljøvern, kulturvern og friluft), er det utarbeidet forslag til framtidige utbyggingsområder. Til grunn for forslaget er det lagt følgende kriterier: Begrensing av konflikt med regionale verneinteresser Nærhet til tettstedsentre (gang/sykkelavstand) og lokal service Nærhet til hovedtraseer for kollektivtransport God tilgjengelighet til det overordnede transportsystem Begrensing av transportvekst i regional sammenheng. Nærhet til lokal og regional grøntstruktur/turveier Gode terrengmessige og landskapsmessige kvaliteter For Karmøy kommune innebærer det konkrete planforslaget følgende utbyggingsarealer ut over det som allerede er godkjent i kommuneplanen: Utbyggingsakse 1: Åkrehamn-Veavågen-Kopervik Samlet 300 da som anbefales lagt i tilknytning til eksisterende tettsteder. 100 daa. foreslås lagt ut i Kopervik vest (Eide), 150 daa i Åkra nord (Sæveland) og 50 daa i Vea sør (Hapaløk).Videre legges det opp til omfattende fortetting med boligprosjekter nær sentrum i Kopervik og til dels i Åkrehamn. Skudeneshavn Det foreslås 100 daa nytt utbyggingsareal med 50 daa mot vest og 50 daa mot nord-øst. Utbyggingsakse 2. Kopervik-Karmsund bru På grunn av konflikter med regionale verneinteresser anbefales en begrenset utbygging med 50 daa på Håvik og 50 daa på Avaldsnes. Her bør også fortetting utnyttes. Utbyggingsakse 3. Karmsund bru-torvastad-storesund Det foreslås at det legges ut 50 nye daa utbyggingsareal i aksen på arealer som har relativt lavt konfliktnivå med landbruk. I tillegg til dette forutsettes det vesentlig fortetting innenfor eksisterende bebygd areal. Utbyggingsakse 4. Norheim-Vormedal Fordi det innenfor aksen i dag er godkjent store arealer til boligformål som ennå ikke er utbygd, foreslås det kun lagt ut ytterligere 50 nye daa på Mykje/Snik. På grunn av sin nærhet til Haugesund sentrum og viktige regionale målpunkt, foreslås 150 daa nytt utbyggingsareal plassert mellom Norheimsvegen og den planlagte omkjøringsvegen Norheim-Raglamyr. Området er særlig godt egnet til nærings- og offentlig virksomhet med høy utnyttelse. Utbyggingsakse 5: Skåredalen-Skre-Kolnes På grunn av sin nærhet til Haugesund sentrum og andre viktige målpunkt, samt lite arealkonflikter, foreslås 1000 daa nytt utbyggingsareal lagt til denne aksen. 150 av disse dekarene legges til Haugesund kommune, mens resten foreslås lagt ut i Karmøy kommune (Eikje-området). Med sin nærhet til Haugesund sentrum og med sin sentrale beliggenhet i det regionale byområdet, forutsettes det at denne aksen, på Karmøysiden, vil dekke 650 daa av Haugesunds fremtidige arealbehov. Før man kan gå i gang med en utbygging av denne aksen forutsettes det at Karmøy og Haugesund kommuner utarbeider en felles oversiktsplan for området. Senterstruktur:

8 Page 8 of 10 For Karmøy foreslås det følgende senterstruktur: Kommunesenter: Kopervik Kommunedelsenter: Åkrehamn Skudeneshavn Grendesenter: Vedavågen Avaldsnes Vormedal Utbyggings-og finansieringsplan for vegnettet: Gjennom arbeidet både med den foreliggende fylkesdelplan for Haugalandet og fylkesdelplanen for samferdsel, er det vist at det er et betydelig gap mellom behovslistene for tiltak på vegnettet og det en kan forvente å få finansiert over de offentlige budsjettene. Videre vil tidshorisonten for en utbygging kun basert på ordinære offentlige midler bli svært lang. Med dette som utgangspunkt er det i planarbeidet også sett på mulige utbyggingsplaner, med kun ordinær offentlig finansiering og med ekstraordinær finansiering i form av bompenger eller drivstoffavgift. Tradisjonell bompengefinansiering synes å være den formen for ekstraordinær finansiering som gir raskest og størst utbyggingspotensial grunnet størst inntektspotensial. Planbestemmelser og retningslinjer: Til planen er det knyttet bestemmelser. Bestemmelsene er foreslått for å erstatte rikspolitiske bestemmelser om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre og er rettslig bindende. I tillegg er det utarbeidet retningslinjer knyttet til andre aspekter ved planen. Dette gjelder for eksempel tetthet i nye utbyggingsområder og krav til samordning av areal- og transportplanleggingen. I pkt sies det for eksempel at gjennomsnittlig tetthet i nye utbyggingsområder skal være minimum 3 boliger per daa innenfor gangavstand(1 km) fra sentrum i Kopervik og Åkra. Se vedlagte retningslinjer og bestemmelser. Fylkesdelplanens virkning reguleres av plan- og bygningslovens kapittel V. Fylkesdelplanen skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging. Der det innføres planelementer av bindende karakter (retningslinjer for kjøpesenteretablering), skal disse være gjensidig forpliktende for kommunene, fylkeskommunen og staten. Av hensyn til kommunenes videre planlegging av tettstedene og andre langsiktige utbyggingsretninger som er godkjent i fylkesdelplanen, skal forslag til omdisponering av områder med verneinteresser her i seg selv ikke automatisk gi grunnlag for innsigelser. Rådmannens kommentarer: Generelt: Forslaget til fylkesdelplan er et omfattende dokument som berører mange sider av den utviklingen en ser for seg i regionen de kommende år. Planperspektivet er veldig langt (40 år) og som følge av dette, beheftet med tilsvarende stor usikkerhet knyttet til den langsiktige utvikling. Rådmannen ser klart verdien av det planarbeidet som er gjennomført. Det befolkningsmessige tyngdepunktet på Haugalandet er ett bolig- og arbeidsmarked med de felles utfordringer for de berørte kommuner dette medfører. Planen omfatter imidlertid et stort område med svært ulike problemstillinger. Det vestre området med relativt sterk vekst kontra de midtre og indre områder der stagnasjon og endog reduksjon i befolkningen er realiteten. I plandokumentet er det imidlertid et mål å legge til rette for utvikling i alle delene av regionen. Her heter det: Det er et mål med vekst på hele Haugalandet. Byområdet på Haugalandet er en viktig bidragsyter til den økonomiske utviklingen i regionen. Byen er imidlertid avhengig av et levedyktig omland. Byutvikling må ikke skje på bekostning av distriktskommunene.

9 Page 9 of 10 Så vil da framtida vise om den foreliggende planen er et funksjonelt redskap i så måte. I målsetningene for planen er det et vesentlig punkt at veksten i bruken av privatbil skal reduseres. At byområdet er det viktigste satsingsområdet i så måte framgår også av planen der det heter: Det må imidlertid være klart at bilen er det viktigste fremkomstmiddelet i distriktene, og at det derfor må satses på vedlikehold og utbedring av veinettet. Videre må det bli enklere å pendle til og fra distriktene, og derfor legges til rette for kollektivruter og bruk av bil til arbeid og skole. Rådmannen kan vanskelig se at ikke denne målsetningen også må gjelde Karmøy. Arealbruk: Fylkesdelplanen er et dokument som gir føringer for arealplanleggingen i den enkelte kommune. Rådmannen har ingen vesentlige innvendinger mot arealdisponeringen vist i planen. På øya legger planen opp til en videreutvikling av det eksisterende befolkningsmessige tyngdepunkt representert ved aksen Åkrehamn-Kopervik samtidig som det gis rom en videre utbygging av kommunens øvrige tettsteder med nye utbyggingsarealer både i Skudeneshavn, på Avaldsnes og på Torvastad. At det legges opp til en relativt sterkere vekst i aksen Åkrehamn-Kopervik enn de øvrige delene, finne rådmannen riktig både av hensyn til behovet for på lang sikt å skape en sentral bystruktur og av hensyn til å bevare landbruks- og kulturverdier i kommunens nordlige områder. På fastlandet er deler av det beregnede arealbehov for videre utbygging i Haugesund, foreslått lagt til Karmøy i det som heter utbyggingsakse 5, Skåredalen-Skre-Kolnes. I et regional perspektiv er dette etter rådmannens oppfatningen en rasjonell arealdisponering på flere måter. Det er en utbygging med nærhet til Haugesund sentrum, med nærhet til det overordnede vegnett og med nærhet til tyngdepunktet av arbeidsplassene i regionen. Et alternativ til dette hadde vært en sterkere utbygging i Haugesund nord. Dette vil imidlertid belaste Karmsundsgata i Haugesund ytterligere. En bør etter rådmannens oppfatning ikke legge opp til en arealdisponering som fører til at regionens senter får en infrastruktur som er lite funksjonell. For regionen som helhet er det viktig at regionsenteret fungerer også med hensyn til trafikkavvikling. Senterstruktur: Planens bestemmelser om senterstruktur skal erstatte de rikspolitiske bestemmelser om etableringsstopp for kjøpesentre. Rent generelt ser rådmannen positivt på at en gjennom fylkesdelplanen kan få bestemmelser som kan erstatte disse. Det kan imidlertid synes som om bestemmelsene ikke legge grunnlaget for en dynamisk videreutvikling av handelsnæringen i kommunen. Det er for eksempel ikke muligheter for videreutvikling på Norheim (Oasen). Jf pkt 6.6. Det kan etableres kjøpesentre på mer enn 3000 m2 i kommunesenteret (Kopervik), men her må kjøpesenteret plasseres innenfor tettstedssentrum, et sentrum som må fastlegges i kommuneplanens arealdel, men som generelt bør måle meter fra ytterkant til ytterkant. Dette vil ikke omfatte Bygnes/Vestheim-området, et område som i andre sammenhenger er vurdert som aktuelt for slike etableringer. I områdene som fylkesplanen peker på som aktuelle er arealene utbygd og vegnettet lite egnet for en slik etablering. I sentrum av Åkrehamn, der det er tilgjengelige arealer, kan kjøpesentre inntil 3000 m2 i utgangspunktet tillates etablert. Med den reelle handelsstrukturen en har i Karmøy og den kultur som er etablert, kan en kanskje tenke seg at Åkrehamn har potensiale til å ivareta funksjonen som handelssenteret for "øydelen" av Karmøy. Rådmannen ser det som positivt at en kan finne en erstatning for kjøpsenterstoppen, men mener at den struktur som framgår av fylkesdelplanen ikke er funksjonell for Karmøy kommune. Temaet må innarbeides i kommuneplanens arealdel. Denne ble vedtatt i kommunestyret og det vil ikke være rasjonelt å starte dette arbeidet opp igjen i full skala. Rådmannens forslag til alternativ løsning er å utarbeide en kommunedelplan for det som betegnes som utbyggingsakse 1, Åkrehamn Vedavågen Kopervik og i denne planen fastlegge senterstrukturen. En slik plan kan også nyttes som redskap for å foreta en lenge etterspurt og nødvendig gjennomgang av arealbruken i Kopervik sentrum uten å gå vegen gjennom en reguleringsplan. Åkrehamn og Vedavågen har relativt nylig fått nye sentrumsplaner mens reguleringsplanen for Kopervik sentrum er fra Utbygging- og finansiering av vegnettet. Det er både i den foreliggende fylkesdelplanen, i samferdselsplanen for Rogaland og i Norsk Transportplan for påvist at det er et betydelig gap mellom behovslistene og det en kan forvente å få finansiert over de offentlige budsjetter. For rådmannen står en i denne sammenheng overfor valget mellom 2 ulike strategier. Den ene er å fortsette

10 Page 10 of 10 den strategi en har nyttet til nå; press på sentrale myndigheter for enten å øke den totale ressurstilgangen til vegbygging eller å argumentere for at regionen må få en større andel av midlene. Den andre strategien er å konstatere at den eneste måten å kunne realisere det som en oppfatter som den nødvendige vegbygging på, er gjennom ekstraordinære finansiering i form av bompenger eller drivstoffavgift. For rådmannen er det klart at en må se i øynene at ekstraordinær finansiering er uunngåelig dersom en ønsker realisering av en infrastruktur som skal dekke de behov som er i regionen. Nå skal en eventuell slik finansiering ikke vedtas ved godkjenning av fylkesdelplanen, men for rådmannen er det viktig at det i forbindelse med behandlingen av fylkesdelplanen blir gitt signaler fra Karmøy kommune om hvilken holdning en har til spørsmålet. Retningslinjer: Rådmannen er usikker på hvilke konsekvenser de foreslåtte retningslinjene vil ha for den enkelte kommunes planlegging på oversikts- og detaljnivå. Det er det ikke sagt noe konkret om hvordan retningslinjene vil praktiseres, men rådmannen er skeptisk til den noe "bastante" utforming retningslinjene har fått. Skal disse retningslinjene bokstavelig legges til grunn, vil det for eksempel være slutt på mulighetene til å bygge tradisjonelle eneboliger i sentrum av Kopervik og Åkrehamn. Dette vil være et markant brudd med det som er en ønsket boform for mange. Og som det også klart framgår av planen, det er ingen knapphet på utbyggingsarealer i Karmøy. Det er mange elementer som påvirker hvilken type boligbygging en skal få i kommunen. Dette er for eksempel generelle utbyggingskostnader, statlige boligpolitiske virkemidler og folks boligpreferanser som en ser kan endre seg over tid. Det kan godt være at det vil finne sted en boligbygging med større tetthet i tida framover, men dette bør være fundamentert i kommunal planlegging i samspill med de ovenfor nevnte elementer og ikke som fylkeskommunale pålegg. Retningslinjene bør derfor etter rådmannens oppfatning gis en mindre bindende utforming. Rådmannens konklusjon: Rådmannen ser det som viktig for den regionale utvikling at det blir vedtatt en egen fylkesdelplan for Haugalandet. Imidlertid må planen gis et innhold som i større grad er i samsvar med den utvikling en til nå har sett i Karmøy og den utbyggingsform en har hatt i kommunen. Som følge av fylkesdelplanen ser imidlertid rådmannen det rasjonelle i at det blir utarbeidet en egen kommunedelplan for utbyggingsakse 1, Åkrehamn Vedavågen Kopervik. Denne kommunedelplanen må imidlertid ta utgangspunkt i at denne aksen på lang sikt blir ett byområde og ikke i den differensiering av utviklingsmuligheter som forslaget til retningslinjer i fylkesdelplanen legger opp til. Dessuten må denne kommunedelplanen gis et innhold og en utforming som innenfor fastlagte rammer gjør den til et fleksibelt redskap for videre utvikling innenfor området. Rådmannen i Karmøy, Arnt Mogstad sign.