Egede Instituttet 2001

Transkript

1 NORSK T1DSSKRIFf FOR MISJON 4/ Egede Instituttet lllllledllillg AI' 2001 hal' pa mange mater V~lt et overgangsar for Egede Instituttet. Instituttet hal' v~rt engasjert i f1ere stl'lrre prosjekter som ved ilrsskiftet enten er blitt tilfredsstillende fullfl'llt eller er i ferd med 1\ bli avsluttet. Ledelsen av Instituttet er Iikeledes i en overgangssituasjon, da den nyansatte instituttlederen ikke vii kunne liltre fl'lr i august konomien er ogsa preget av sviktende inntekter, noe som del vis skyldes bortfall av faste givere. I denne situasjonen hal' Instituttets styre funnet det betimelig ii igangsette en evaluering av Instituttets arbeid. Denne evalueringen vii fine sted i Il'lpet av varen Innen resultatene foreligger og den nye instituttlederen hal' tiltradt, vii det v~re lite saksvarende 1\ igangselle nye stl'lrre prosjekter. Delle sammenfallet av ugunstige forhold for videre planlegging og oppfl'llging vii likevel v~re av kortvarig art, ikke minst siden personellsiluasjonen vii bli normaliselt i Il'lpet av fa maneder. 2. Styret og admillistrasjollell Egede Instituttets representantskap avholdt silt ilrsml'lte torsdag 7. juni personer val' til stede. Biskop Odd Bondevik er representantskapets ordfl'lrer og misjonssekret~rtove Odland representantskapets varaordfl'lrer, begge med funksjonstid fra ar 2000 til ill' Egede Institullets styre hal' fra arsml'ltel 200 I bestall av professor Tormod Engelsviken (leder), konsulent Lars Erik Nordby (nestleder), afrikasekret~r Mitjam Bergh (sekret~r), Professor Jan-Martin Berentsen (statsoppnevnt fram til I), stipendiat Kristin Norseth, vikari-

2 274 NORSK TJDSSKRJFT FOR MISJON erende institllttleder, teol.lic. Rolv Olsen, og varamedlemmer generalsekretrer Grelhe Raddllm, asiasekrelrer Ernst Harbakk og generalsekretrer Svein Jacobsen. Del har vrert holdt 4 mjilter i ar 2001, og 37 saker har vrert behandlet. Institllttleder Tore Lallgerud sa opp sin stilling f.o.m Han fortsatte imidlertid som medredaktjilr for Norsk tidsskrift for misjon.. Rektor Roar G. Fotland ble i jllni 200I ansatt som ny institllttleder fo.m , med permisjon til for a fllllfjilre sin doktoravhandling. I mellomtiden vikarierer Rolv Olsen som institllttleder i 20% stilling. Bibliotekar Inger Johanne Gillebo er bibjiotekleder i 60% stilling, f.o.m I redllsert til 50%. Arbeidet med nyrejigijilsitet har vrert ledet av fjilrstelektor Arne Tord Sveinall i 20 % stilling. Professor Jan Maltin Berentsen er ansvarjig redaktjilr av Norsk tidsskrift for misjon. Regnskapet har vrert fjilrt av regnskapskontoret Jorunn Nordstrand NS. Styret vii rette en hjertelig takk til de ansatte for godt arbeid i arel som er gatt. 3. Aktiviteter 3.1. Egne forskningsprosjekter Institllttet har samarbeidet med Stiftelsen Kirkeforskning om forskningsprosjektet Misjonerende menigheter. En 1IIlders kelse av holdninger og engasje1llellt i forhold til ytre1llisjon i 1IIenigheter i Den norske kirke. Prosjektet var trearig med start i 1998 og ble litfjilrt av professor Harald Hegstad, KIFOlMenighetsfakllltetet og institllttleder Tore Lallgerlld, Egede institllttet. Malet med prosjektet var a framskaffe dokllmentert kllnnskap til Kirkeradet og dets samarbeidende misjonsorganisasjoner om hvilken rolle engasjementet for ytre misjon spiller i den selvforstaelse og den virksomhet som preger litviklingen i lokalt menighetsliv innenfor rammen av Den norske kirkes lovfestede strllktur. Fire lokalmenigheter hie valgt lit for nrermere analyse, og kildematerialet har bestatt av bade feltintervjller og statistisk materiale om kirkeofringer, misjonsforeninger, misjonsprosjekter og liknende. ProsjektrappOIten "Bret/llende Itjerter eller mis-

3 NORSK TJDSSKRIFf FOR MISJON 4/ jollerellde 1IIelllgheter? Ell lllldersfjkelse av holdllillger og ellgasje1llellt I for/wid til ytre1llisjoll I 1IIelligheter I Dell Ilorske Klrke", KIFO-rapport nr. 16, er utgitt pa Tapir Akademisk Forlag og presentert ved et seminar den 13. februar Prosjektet Nyreligi sltet og folkereligi sitet, som starlet h~sten 1998 og pagikk i to ar, har medf~rt en del etterarbeid ogsa i ar 200 l. Deler av antologien "Troen er I~s", utgitt i desember 2000, der forskningsbidragene og annet artikkelstoff ble trykt, er allerede blitt tatt i bruk som pensumlitteratur pa h~gskoleniva Kartlegglngs-, utrednillgs- og illfor1llasjollsarbeid Egede Instituttet har i de siste ar hatt egne hjemmesider pa Internett. Sidene er knyttet til Den norske kirkes hjemmesider. Forel~pig legges hovedvekten pa informasjon om nyreligi~sitet, i f~rste rekke faktaopplysninger om nyreligi~se bevegelser, ord, fenomener, personer og mtikkelstoff med ulike temaer og vinklinger. Instituttet er for tiden i ferd med a videreutvikle hjemmesidene gjennom oppdatering og oppf~lging av det nyreligi~se fakta- og artikkelstoff som allerede er lagt ut. Delte er delvis blitt oppnactd med bistand av Cand.theol. Lars luge Mager~y. Videre ~nsker en a utvikle en kommentardel. aktualitetsspalte og samtalespalte. Instituttet yter ogsa service overfor bl.a. presse, institusjoner og privatpersoner som ~nsker informasjon om misjon, eller har sp~rsmal og kommentarer om religion og nyreligi~sitet Biblioteket Egede Instituttets bibliotek hadde i 2001 en tilvekst pa 99 bind inkludert gayer. Det gir en total mengde pa bind innen feltene missiologi, 3. verdens teologi, religions- og kulturm~tet, og nyreligi~sitet. I tillegg er det foretatt en gjennomgang av hyllene med sikte pa a avdekke tidligere uregistrert eller mangelfullt registrert litteratur, og legge det inn i database. Med fa unntak er dataregistreringen av Instituttets totale bokmasse na blitt fullf~rt. Tidsskriftabonnementet omfatter 60 periodika. En stor del av disse utgis i den tredje verden.

4 = 216 NORSK TJDSSKRIFf FOR MISJON Dtlan hal' vrert tilnrermet som i det foregaende ar. Pa grunn av det nrere biblioteksamarbeidet med Det teologiske Menighetsfakultetet hal' det tidligere ikke vrert mulig a la ul separat ullansslatistikk for Institullet. Fra og med omleggingen til BIBSYS er delle na mulig. Utlansstatistikken eller omleggingen viser et totah ullan for Inslitullets bibliotek pa titlei', derav 311 fornyelser. Til sammenlikning val' ullanet i li<lpet av de fire siste manedene av ar titler og 286 fornyelser. Antall aklive lanere er Antallet fjernlan utgji<lr en forholdsvis stor andel av det totale utlan, men det tar seg sa langt ikke gji<lre a skille delle ut fra Menighetsfakultetets totale fjernlan. Det hal' vrert et ikke ubetydelig antall sakahe elektroniske henvendelser. Biblioteket er ikke i stand til a utfi<lre de li<lpende oppgaver pa en tilfredsstillende og forsvarlig mate innenfor de navrerende stillingsrammene. En opptrapping av bibliotekets bemanning synes pakrevd. Delle hal' sa langt dessverre ikke vrert mulig a oppna, og bibliotekleders stillingsprosent ble i september etter eget i<lnske redusert til 50% for en ell ai's periode. Bibliotekleder deltok pa mi<lte i Forum for bibliotekarer innen teologi og religionshistorie, oktober 2001 i Stavanger. En praktikant fra Hi<lgskolen i Oslo, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og infonnasjonsfag, val' i praksis ved biblioteket ved Det teologiske Menighetsfakuhet og Egede Institullets bibliotek i var- og hi<lstsemesteret 200 I Norsk Tidsskrift for Misjoll /publikasjoller Egede Institullet hal' i 2001 utgitt 4 nummer a 64 sider av Norsk Tidsskrift for Misjon (NOTM). De hal' inneholdt faglige artikler om misjonsvirksomhet og -strategi, kirke og misjon, 3. verdensteologi og global kristendom, andre religioner, foruten rapporter, oversikter og bokanmeldelser. I li<lpet av ar 200 I ble det vedtatt innfi<lring av en "refereeordning" for tidsskriftets artikler, og en sti<lrre antall fagpersoner hal' sagt seg villig til a fungere som "referees". Slik sell skulle hensynet Iii kvalitetssikring av innholdet vrere vel ivaretatt.

5 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 4/ Instituttet inngikk i 1999 en samarbeidsavtale med Tapir forlag om utgivelsen av NOTM. Tidsskriftets opplag er 500. Antall abonnenter er 380. Redakt rer er prof. dr. theol. Jan-Martin Berentsen ved Misjonsh gskolen, Stavanger (ansv.) og instituttleder Tore Laugerud Kllrs-, semillar- og joredragsvirksomhet Instituttet arrangerer arlig i samarbeid med Kirkeradet, Peter Stiftelsen og Institutt for Sjelesorg et kllrs for kontakt- og resslirspersonerfor nyreligi sitet i bisped ml/ler og frikirker som arbeider med kirkens m te med nyreligi siteten. Arets kurs, som var det 12. i rekken, ble avholdt pa Modum i mai Hensikten med kurset er a ke savel kunnskapsnivaet om nyreligi se ytringer som besinnelse pa var egen kristne tradisjon. Kurset har de to siste arene fatt st tte fra Opplysningsvesenets Fond for a kunne gjennomf res konomisk. Responsen pa denne kurstypen har vrert god, men oppslutningen fra bisped mmene har av konomiske arsaker vrert noe synkende. Det arbeides med en mulig omlegging av program og varighet. I tillegg har Instituttet drevet foredrags- og undervisningsvirksomhet i religionsvitenskap og nyreligi sitet ved undervisningsinstitusjoner og i ulike samfunnsetater. Omfanget av slike oppdrag har de senere ar vrert noe mindre enn tidligere. Delle kan del vis skyldes at nyreligi sitet ikke lenger har samme nyhetens interesse, at den i mindre grad enn tidligere er et marginalt fenomen, og at skoler og institusjoner sliter med stram konomi, men ogsa delvis at det har vrert n dvendig a begrense omfanget for a frigj re tid til forskningsprosjektet Folkereligi sitet og nyreligi sitet Veiledllillg og sjelesorg Ogsa i 2001 har Instituttet drevet veiledning bl.a. overfor foreldre som henvender seg i forbindelse med at deres barn har deltall i sekter eller annen religi s virksomhetmed destruktive virkninger. Videre drives det sjeles rgeriske samtaler for a rehabilitere avhoppere fra slike bevegelser. Samtalene drives hovedsakelig individuelt, enten pro telefon eller ved personlig fremm te, i et omfang av en samtale pro dag i gjennomsnitt.

6 278 NORSK TIDSSKRIFf FOR MISJON Veiledning av sjelesl!lrgerisk karakler er gill foreldre og andre parl!lrende som I!lnsker informasjon om ulike (ny)religil!lse retninger og grupperinger. Veiledning av faglig karakter er gill i forbindelse med artikkelskriving, sludentoppgaver lveuverksarbeid Gjennom Sill medlemsskap i lvlme (Nordisk institull for misjonsforskning og ekumenisk forskning) og lams (International Association for Mission Studies), som begge i sin tid ble dannet med Egede Instituttet som en viktig modell og padriver, holder instituttet kontakt med det internasjonale forskningsmiljl!let. NIME arrangerte sine arlige studiedager i Uppsala i august med tema "misjon og menneskeretter". I august 2002 vii lams og NIME arrangere en felles konferanse i Halle/Leipzig. Institullet deltok i august 200 I pa den femte arlige fellesllolrliske klillikerkollferallse for sektoffeiproblelllatikk. Kongressen er iniliert av Egede institullet og rullerer mellom de skandinaviske land. Problematikken som tas opp er en stor utfordring for tverrfaglig samarbeid, hvor bilde religionsvitenskap, sjelesorg og psykodisiplinene er involvert. Arets konferanse foregikk i Ebelloft i Danmark, med "gruppedynamiske prosesser". Fra Norge deltok psykiater Arne Austad og fl!lrstelektor Arne Tord Sveinall som foredragsholdere. I tillegg til de skandinaviske og inlernasjonale faglige nettverk som er nevnt ovenfor, relaterer Egede Instituttet til hele bredden av norsk misjonsvirksomhet gjennom sitt medlemsskap i lvorsk Misjollsrads arvtager lvorsk Radfor Misjoll og Evollgeliserillg (lvorme), og til andre kirkelige og frikirkelige aktl!lrer i nyreligil1lsitetsarbeidel gjennom sin deltagelse i Kirkeradels Salllradsgruppe for Ilyreligiwsilel. Samrildsgruppa er et nellverk av aktl1lrer innen det kirkelige nyreligil1lsitetsarbeidet som pa initialiv fra Kirkeml!ltet 1988 har kommet sammen for konlaktml1lter i Kirkerildet. Gruppa var slerkt involvert i utformingen av betenkningen "Kirkell i IIlwte liled dell alldelige lellgsel i var lid" til Kirkeml1ltet 1999 og fokuserer na pa oppfl!llgingen av kirkeml1ltesaken og nellverkets involvering i forhold til dette.

7 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON Instituttet er i ferd med ii inngil et mer omfattende samarbeid med IKON i Danmark for pil denne millen ii unngil un dig dobbeltarbeid. Det planlegges et trykknappsystem pil Instituttets hjemmeside med direkte henvisning til tilsl lende emne pil IKON's hjemmeside. For vrig deltar Instituttets ansatte i flere sammenhenger hvor de erfaringer som oppnils og de kontaktnett som knyttes vii kunne komme Instituttet til gode, selv om de ikke spesifikt deltar pil vegne av Instituttet. Som etfrillstaende institutt er Instituttet ikke bundet opp til bestemte organisasjonsinteresser og -behov. Instituttet fungerer som en paraplyorganisasjon for de missiologiske milj er i Norge og fremmer kontakt, samordning og konkrete samarbeidstiltak. Med sin utadvendte profil tjener Instituttet samtidig samfunnet med forskning og informasjon om et felt av star betydning bade nasjonalt og internasjonalt, og fremmer kontakt og samarbeid mellom de kirkelige missiologiske fagmilj ene og almene forskningsmilj er. Det forel pige regnskapet for 2001 viser et underskudd pil kr, Underskuddet skyides hovedsakelig reduserte inntekter. I tillegg er det et ikke ubetydelig "etterslep" av utgifter i forbindelse med Prosjekt nyreligi sitet og folkereligi sitet. De regulrere utgiftene er derimot i hovedsak som budsjettert. Egenkapilalen pro utgj r kr Den konomiske situasjonen gir grunn til alvorlig bekymring. Inntektssvikten brerer preg av ii vrere en langsiktig trend. Det vii vrere vanskelig ii opprettholde driften pil det nilvrerende nivil pil lengre sikt, med mindre det kan sikres et st rre og mer stabilt inntektsgrunnlag. Styret vil derfor oppfordre eierorganisasjonene om ii vurdere en betydelig kning av st tten til Instituttet. Instituttet driver sin virksomhet pil grunnlag av st tte fra staten, private gayer og tilskudd og prosjektinntekter/forretningsinntekter. Det ser ikke ut til at statsst tten kan forventes kt ut over ren indeksregulering. Instituttet mottok kr i statsst lie i I tillegg mottok Norsk tidsskrift for misjon kr i st tte fra Norges forskningsrad.

8 280 NORSK TIOSSKRIFT FOR MISJON Vi takker for aile bidragene fra kirkesamfunn, organisasjoner, menigheter og enkeltpersoner. St tte fra kirkesamfilllll og misjollsorgallisasjoller utgjorde kr Areopagos har de siste arene vrert Instituttets klart viktigste bidragsyter med sill bidrag pa kr til arbeidet med nyreligi sitet. Regnskapsf rte gaverjra privatpersoller utgjorde kr , litt mer enn aret f r. Delle tallet omfatter imidlertid en regnskapsteknisk gaveinntekt pa kr , slik at det reelle gavebel pet bare utgj r h: , en klar nedgang fra forrige ar. Mottatte bel p fra kirkeojrillger var kr , en fortsettelse av nedgangen fra Iidligere al". Virksomheten anses a ikke forurense det ytre milj. Rolv Olsell instituttleder (vik.) Jall-Martill Berell/sell (sign.) Tormod Eligeisvikell styrelede Mitjam Berg (sign.) Lars-Erik Nordby nestleder (sign.) Kristill Norsetll (sign.)