Årsmelding for år 2014

Transkript

1 Årsmelding for år Om Egede Instituttet Egede Instituttet er et selvstendig, økumenisk forskningsinstitutt som legger vekt på faglighet og nettverksarbeid. Det er ikke bundet opp til bestemte kirkelige interesser og behov. Instituttet fungerer som en paraplyorganisasjon for de missiologiske miljøer i Norge og søker både å være en fasilitator og katalysator, faglig og strategisk, for disse miljøene. Dette gjøres gjennom å fremme kontakt, samordning og konkrete samarbeidstiltak. Kjernen i vårt samfunnsoppdrag er å bidra med forskning og informasjon innenfor et felt av betydning både nasjonalt og internasjonalt, samt å fremme kontakt og samarbeid mellom ulike missiologiske fagmiljø på den ene side og de allmenne forskningsmiljø på den andre. 2. Innledning Totalt sett er Instituttet fornøyd med samlet måloppnåelse i Det har i året særlig vært fokus på nettverksbygging, samt å gjøre flere missiologiske ressurser tilgjengelig for allmenheten gjennom publikasjoner og våre hjemmesider. Resultatmål for 2014 ble, på bakgrunn av Representantskapets årsmøte 2013 sin behandling, utarbeidet av styret Prioriterte fokusområder for 2014 ble oppgitt som: - Prosjekt om religionsteologi: «The Uniqueness of Christ», videre utvikling og oppfølging av dette. - Prosjektet «Power and Partnership - om maktperspektiv i bistand og misjonsarbeid» (Bearbeiding og videre oppfølging av resultat fra 2013). - Prosjekt om misjonerende menigheter. Initiere og utvikle et nytt prosjekt. I det følgende vil det bli vurdert under hvert enkelt punkt i hvor stor grad de oppsatte resultatmålene er oppfylt. Egede Instituttets virksomhet anses ikke å forurense det ytre miljø. 3. Representantskap, styre og administrasjon Egede Instituttets årlige Representantskapsmøte ble avholdt torsdag 5. juni 2014 på Det teologiske Menighetsfakultetet (MF), Oslo. 14 av 25 medlemsorganisasjoner var representert. I tillegg til de ordinære årsmøtesakene, innledet professor Knut Holter (Misjonshøgskolen), til refleksjon og samtale omkring spørsmålene «Hva er forholdet mellom den misjonsforskning som skjer i norsk sammenheng i dag og de utfordringer norske organisasjoner og kirker som er engasjert i global misjon står ovenfor? Hva får norske organisasjoner og kirker igjen fra norsk misjonsforskning?» Miniforedraget var en del av Instituttets strategi for å koble forskning og de praktiserende miljøer sammen.

2 Inntil Representantskapsmøtet 2014 besto styret av førsteamanuensis Roar G. Fotland (leder), konsulent Nora Margaret Bråtveit Gimse (nestleder), professor emeritus Notto Reidar Thelle (statsoppnevnt styremedlem), førsteamanuensis Knud Jørgensen (oppnevnt av MF), major i Frelsesarmeen Inger Marit Nygård, professor Knut Holter, rådgiver Beate Fagerli og instituttleder Knut Edvard Larsen. Varamedlemmer for perioden var førsteamanuensis Ingrid Eskilt (statsoppnevnt vararepresentant), førsteamanuensis Kristin Norseth (oppnevnt av MF), førsteamanuensis Frank Ole Thoresen og regionleiar Johannes Redse. Etter Representantskapets møte består styret av førsteamanuensis Roar G. Fotland (leder), major i Frelsesarmeen Inger Marit Nygård (nestleder), postdoktor Anne Hege Grung (statsoppnevnt styremedlem), førsteamanuensis Knud Jørgensen (oppnevnt av MF), førsteamanuensis Frank Ole Thoresen, professor Knut Holter, rådgiver Beate Fagerli og instituttleder Knut Edvard Larsen. Varamedlemmer for år er førsteamanuensis Ingrid Eskilt (statsoppnevnt vararepresentant), førsteamanuensis Kristin Norseth (oppnevnt av MF), misjonsleder Terje Bjørkås og misjonsrådgiver/stipendiat Turid Skorpe Lannem. Det er blitt avholdt fire styremøter i 2014 og behandlet 35 saker. Det er for tiden over 40 % av begge kjønn i Instituttets styre, 42 % kvinner, 58 % menn. Dersom vara-representanter inkluderes, blir prosenten 54 % kvinner og 46 % menn. Foruten instituttleder i 50 % stilling, dekker Instituttet deler av lønnskostnadene til en bibliotekar ved Det teologiske Menighetsfakultet (MF), stipulert til å tilsvare en 50 % stilling, samt engasjerer redaksjon og layout for Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap (NTM) og regnskapsfører. Til sammen stipuleres dette til å utgjøre 1,2 årsverk. 4. Økonomi - Øke antallet faste givere som får skattefradrag. - Øke inntektene fra medlemmene. > Målene er ikke nådd. Faste givere Regnskapet viser at tilsammen 23 givere har gitt totalt kr Av disse er 10 registrert som faste givere (avtalegiro). Inntektene fra disse faste givere ble totalt kr Sammenligner vi gjennomsnittsbeløpet pr giver, har denne imidlertid gått opp fra kr 925 (i 2012) til kr 1386 (i 2014). Jamført med resultat fra tidligere år, se tabellen nedenfor, ble resultatet for 2014 noe mindre enn de foregående årene. Antall givere totalt har gått ned fra 36 til 23 i Total

3 Selv om en har fått nye faste givere i 2014, har det totalt sette ikke lyktes med å øke det totale antallet faste givere. Økte inntekter fra medlemsorganisasjonene. Instituttet hadde i 2014 totalt 25 medlemsorganisasjoner. Areopagos bidro med kr i 2014, mens resten av medlemmene bidro med kr 3000 hver, som er minimumsbeløpet. Det er i løpet av året diskutert ulike konsekvenser av en økning av medlemskontingenten. Nødvendigheten for å styrke økonomien på dette punktet er erkjent, men en økning kan også føre til at noen mindre organisasjoner som selv sliter med økonomien, vil melde seg ut. Regnskapet for år 2014 ble før revisjon gjort opp med et overskudd på kr. 9074,17. Driftsregnskapet viser et overskudd på kr. 1045,03. Resultatet ble dog bedre enn forventet i forhold til budsjettet, noe som skyldes en kraftig innstramning av utgiftspostene gjennom året. Tross dette har en i rimelig grad søkt å opprettholde aktivitetene i henhold til strategiplanen. Instituttets frie egenkapital var 31. desember 2014 på kr ,52, noe som gir et grunnlag for Instituttets videre drift. Det er imidlertid fortsatt nødvendig å legge vekt på inntektsskapende arbeid i de kommende årene. 5. Aktiviteter A. Målsetting og arbeidsprofil Instituttets målsetting er i følge vedtektene å tjene kirker, organisasjoner, teologiske fakulteter og misjonærutdannende institusjoner, gjennom forskningsprosjekter, fagbibliotek, nettverksbygging, utgivelse av NTM og annen informasjons- og publikasjonsvirksomhet. Instituttets langsiktige hovedsatsingsområder er følgende tre: - Religionsteologi i lys av utfordringene fra dagens kultur- og religionsmøte, både i Norge og internasjonalt, inkludert utfordringer fra alternativ spiritualitet. - Misjonerende menigheter i Norge og i det globale sør i lys av at tyngdepunktet for den kristne kirke og verdensmisjon er flyttet fra Vesten til Afrika, Asia og Latin-Amerika. - Diakoni i et missiologisk perspektiv, forholdet til diakoni og bistand i misjonsarbeidet, inkludert utfordringer knyttet både til den utstrakte urbanisering og til større gjensidighet mellom kirkene i sør og nord. Det tilstrebes en rimelig balanse over tid i vektleggingen av hovedsatsingsområdene. B. Forskningsprosjekter 1. Prosjekt om religionsteologi: The Uniqueness of Christ - Følge opp initiert forskning omkring vitnesbyrdet om Kristus i en fler-religiøs kontekst. - Sette i gang oppdaterte, faglige samtaler om dialogbegrepet

4 > Målet er delvis oppnådd «The Uniqueness of Christ», er et religionsteologisk forskningsprosjekt som Instituttet har arbeidet med siden Målet er å reflektere over hvordan vitnesbyrdet om Kristus som den unike («the Uniqueness of Christ») er å forstå og hvilke konsekvenser det får for misjon og kirkeliv i en fler-religiøs kontekst. Høsten 2012 ble en undersøkelse gjennomført hvor vi kartla holdninger og praksis på feltet innen norske kirker, misjonsorganisasjoner og læresteder. Kartleggingen ble utført av professor Jan-Martin Berentsen og førsteamanuensis Knud Jørgensen, og er tilgjengelig på Instituttets hjemmesider. Vi ønsket gjennom denne å få et innblikk i hvordan mennesker som er involvert i kirkens liv, tenker og handler i dagen situasjon, og på den måten å bidra til fornyet refleksjon og samtale omkring utfordringene vi står overfor i møte med et fler-religiøst samfunn. En arbeidsgruppe har arbeidet prosessuelt videre med funnene og oppfølgingen av denne. Gruppa har i 2014 bestått av førsteamanuensis Frank Ole Thoresen, rådgiver Beate Fagerli, seniorprofessor Notto R. Thelle, førsteamanuensis Knud Jørgensen og instituttleder Knut Edvard Larsen. I 2014 har gruppen særlig arbeidet med å planlegge og forberede et symposium med tema «Witnessing to Christ in a Multi-Religious Context». Dette er planlagt gjennomført september En undersøkelse med innhenting av eksempler og praksis fra menigheter i Sør ble også initiert. Undersøkelsen om «Communicating Christ in Other Churches» skulle etter planen starte våren 2014, men pga. sykdom i familien måtte prosjektleder trekke seg før selve undersøkelsen kom i gang. Kateket Kasy Børve Galgalo har nå overtatt, og spørsmål er sendt ut til ulike nøkkelpersoner i Sør. Denne tenkes gjennomført i første halvdel av Målet er å innhente eksempler og data som råmateriale til videre refleksjon. Selv om undersøkelsen fra 2012 indikerer at det kan være et behov for en oppdatert samtale om dialogbegrepet, og vi hadde intensjon om å gjennomføre et seminar el.l. om dette i 2014, var nok ambisjonene større enn muligheten og ressursene vi har hatt til å gjennomføre dette. Andre ting har også blitt prioritert. En preliminær forespørsel hos målgruppen viste også at et seminar ville ha en relativt liten oppslutning. Andre arbeidsformer er under vurdering. 2. Prosjekt om maktperspektivet i bistand og misjon: Power & Partnership - Videreføre den kritiske og konstruktive refleksjonen omkring maktperspektivet i bistand og misjon. - Initiere et relevant forskningsarbeid..> Målet er (delvis) oppnådd.

5 Den 17. september ble artikkelsamlingen «Power & Partnership» lansert. Boken, som er redigert av instituttleder Knut Edvard Larsen og førsteamanuensis Knud Jørgensen, er en artikkelsamling med bakgrunn i prosjektet og konferansen i 2013 med samme navn omkring maktproblematikken i bistand og misjon. I tillegg til hovedforedragene på konferansen er det også innhentet andre bidrag, bl.a. case-studier fra buddhistisk og hinduistisk perspektiv. Vi har gjennom publikasjonen søkt å bidra til at religion blir satt på dagsorden i bistandsarbeidet. Bokens fokus er trosbasert utvikling med særlig vekt på spørsmålet om makt; hvordan forholde seg til både de mørke og de positive sidene av makt og partnerskap og hvordan disse virker sammen; samt å presentere relevante case-studier på temaet fra noen av verdensreligionene, og å utgi nytt materiale og innsikt på tverrfaglig debatt om temaet, og dermed fylle et vakuum i den generelle diskursen om trosbasert utvikling. Olav Kjørven uttaler bla. dette om boka : This is a unique book, illuminating the intersection of power, social change and faith from a range of perspectives- some of them surprising, all of them important. Boka, som er på engelsk, er utgitt på Regnum forlag i samarbeid med Digni og NORME. 3. Forskningsprosjekt om misjonerende menigheter - Initiere og utvikle forskningsprosjekt omkring misjonerende menigheter i et globalt og lokalt perspektiv. Det ble i 2014 ikke igangsatt noe eget nytt prosjekt om dette, grunnet at andre oppgaver har fått prioritet. Instituttet har håp om å få i gang et slikt prosjekt i Delprosjektet «Communicating Christ in other Churches» har også fanget opp noen anliggender og elementer fra dette satsningsområdet. 4. Bokprosjektet «A Passion for China» Den lenge omtalte boka «A Passion for China», om norsk misjon i Kina i perioden fram til 1949, ble levert forlaget i desember Det er i året nedlagt et betydelig arbeid med å klargjøre og ferdigstille de ulike bidrag for publikasjon. Utgiver er Regnum Books International, Oxford. C. Misjonsfaglige dager, seminarer og konferanser Instituttet ønsker å styrke forskning, refleksjon og informasjon om misjonsvitenskapelige aktuelle tema gjennom fagdager, seminarer, konferanser og foredrag. - Løfte frem aktuelle misjonsvitenskaplige problemstillinger. - Videreutvikle samarbeidet med NORME om «Missiologisk Forum». > Målene er nådd.

6 Missiologisk Forum (MiFo), hvor Egede Instituttet er en samarbeidspartner, har vist seg å være en god arbeidsform for å sette fokus på aktuelle problemstillinger innen misjon og religionsmøte. Disse blir løpende evaluert, både internt og ved brukerundersøkelser. I 2014 arrangerte og gjennomførte forumet 3 fagdager og seminarer: a) 28 januar. I forbindelse med misjonsuka 2014 på Det teologiske Menighetsfakultetet arrangerte MiFo i samarbeid med Stefanusalliansen et seminar med temaet «The «Uniqueness of Christ in a Muslim Context». Biskop Thomas og søster Parthenaya fra Den koptiske Kirke i Egypt foreleste for 95 fremmøtte. Professor Svein Olaf Thorbjørnsen og rådgiver Svein Thore Kloster responderte. b) 20. mars arrangerte MiFo et seminar med temaet «Åndelighet og Åndsmakter». Vi inviterte til en faglig refleksjon og samtale omkring hvordan vi skal vi forholde oss til ukjente åndelige erfaringer og fenomener som åndsmakter, besettelse og åndelig konflikt. Førsteamanuensis Knud Jørgensen innledet til temaet med å skissere opp ulike modeller for virkelighetsforståelse. Areopagosprest Tore Laugerud foredro om hvordan de ekstraordinære åndelige erfaringer mennesker har utfordrer. Professor Tormod Engelsviken drøftet fra et missiologisk og bibelteologisk synsvinkel temaet «Fri oss fra det onde! Karismatikk, helbredelse, åndskraft og åndelig konflikt». Prest Trond Løberg, åndelig veileder Valfrid Botnen og prosjektleder Lemma Desta delte sine praktiske erfaringer fra ulike deler av verden. Fagdagen, som også inneholdt ulike case som ble presentert og drøftet i ulike grupper, engasjerte de mer en 80 fremmøtte. Dagen ble avsluttet med en panelesamtale der førsteamanuensis Arild Romarheim, høyskolelektor Øyvind Gaarder, sjelesørger Marit Landrø, institusjonsprest Rune Stray og førsteamanuensis Frank Ole Thoresen deltok. c) 19. november. Fokus denne dagen var sammenhengen mellom protestantisk misjon og demokratisering. Hovedforedraget ble holdt av statsviter Robert D. Woodberry, Associate Professor ved National University of Singapore. Han publiserte i 2013 en oppsiktsvekkende og prisbelønt artikkel i tidsskriftet American Political Science. Her påviste han, godt underbygd av grundige komparative og statistiske analyser, at det er en tydelig sammenheng mellom protestantisk misjon og utviklingen av stabile demokratiske land. Misjon har ikke bare bidratt til utviklingen av demokratiet i det globale Sør, men har vært en forutsetning for demokratiseringen, hevder Woodberry. Gjennom foredraget viste han også at tilstedeværelsen av protestantisk misjon har vært grunnleggende for utvikling og spredningen av religionsfrihet, allmenn utdannelse, massepublisering, aviser, sivilt samfunn og reformbevegelser i de tidligere koloniene. En av hovedgrunnene var bl.a. at protestantisk misjon rettet seg mot det enkelte mennesket og var anti-elitistisk. Antropolog dr. polit. Thorgeir Storesund Kolshus responderte. Foruten dette foredraget og den påfølgende samtale, ble også temaet «Misjonsbevegelsen og frikirkene som en demokratisk plogspiss i det norske samfunn» belyst gjennom bidrag fra professor Frank Aarebrot fra Bergen universitet, professor emeritus Bernt Oftestad (Menighetsfakultetet) og instituttleder Ingun Folkestad Breistein, universitetet i Agder. Arrangement ble vårt bidrag til 1814-feiringen. I forbindelse med boka «Power & Partnership» inviterte Digni og Instituttet til et frokostmøte med boklansering og på følgende ærlighetsdebatt den 17. september. Vi stilte bl.a.

7 spørsmålene «Bygger virkelig bistanden på et reelt samarbeid mellom Nord og Sør? Hva gjør pengene med giverne og mottakerne? Hvilke føringer kan vi legge i bistanden uten å miste legitimitet?» Førsteamanuensis Knud Jørgensen, tidligere direktør i avdeling for sivilt samfunn i Norad Terje Vigtel, sekretariatsleder i Venstres stortingsgruppe Torild Skogsholm, og Digni s generalsekretær Jørn Lemvik deltok med ulike innlegg i debatten. Et annet av de planlagte tiltakene for 2014 var å bidra til en nasjonal Misjonskonferanse i Egede instituttet gav i forberedelsesfasen ulike innspill til planleggingen av den økumeniske misjonkonferansen AgendaUT som fant sted 30. oktober til 2. november i Stavanger. (Styreleder bidro også direkte i programmet med et foredrag over «Misjon en drivkraft mot teologisk og praktisk enhet»). D. Nettverksamarbeid Instituttet er medlem i The International Association for Mission Studies (IAMS), et internasjonalt, økumenisk og tverrfaglig nettverk for misjonsvitenskap og interkulturell teologi. Vi er også med i det skandinaviske forskningsnettverket NIME (Nordic Institute for Missiological and Ecumenical Research). Begge disse institusjonene ble i sin tid dannet med Egede Instituttet som en viktig modell og pådriver. Gjennom disse holder Instituttet kontakt med flere internasjonale forskningsmiljøer. I tillegg til de nevnte skandinaviske og internasjonale faglige nettverk, relaterer Egede Instituttet til hele bredden av norsk misjonsvirksomhet gjennom sitt medlemskap i NORME, og til andre aktører i arbeidet med alternativ spiritualitet gjennom deltagelse i Kirkerådets Samrådsgruppe for nyreligiøsitet og med jevnlige kontaktmøter i Kirkerådet. For øvrig deltar Instituttets ansatte og styremedlemmer i flere sammenhenger hvor de erfaringer som oppnås og de kontaktnett som knyttes, vil kunne komme Instituttet til gode, selv om de ikke spesifikt deltar på vegne av Instituttet. Ansatte og valgte representanter deltar også med undervisning og veiledning i ulike sammenhenger. -Styrke kontakten med NIME og IAMS > Målet er nådd. Instituttleder og styreleder deltok på IAMS sin konferanse «Mission and Money: Mission in the Context of Inequalities» april i Helsinki, Finland. Her ble kontakten med instituttet og ulike forskermiljøer styrket, fornyet og opprettet. E. Norsk Tidsskrift for misjonsvitenskap Dette er det eneste og viktigste organ for misjonsvitenskapelig publisering på norsk. Tidsskriftet tilstreber en høy faglig standard og indekseres i flere utenlandske fagtidsskrift. Instituttet inngikk i 1999 en samarbeidsavtale med Akademika forlag AS (tidl. Tapir forlag) om utgivelsen av NTM. I 2014 ble dette forlaget overtatt av Fagbokforlaget, som har trykket de 4 utgavene som ble utgitt i 2014.

8 Redaksjonen besto i 2014 av professor Dr. theol. Arne Redse, Høgskulen i Volda (hovedredaktør), førsteamanuensis Dr. theol. Kristin Norseth, Det teologiske Menighetsfakultet, og instituttleder Knut Edvard Larsen. - Øke antall abonnenter. - Gjøre tilgjengelig flere artikler fra NTMs utgivelser gjennom 67 år som elektronisk nedlastbare filer (Open Access) på Egede Instituttets egne nettsider. > Målene er nådd. Iflg oppdatert liste over abonnenter fra Fagbokforlaget er vi nå oppe i totalt 160 betalende abonnenter, oppgang fra 139 i fjor. Dette er antagelig resultat av synliggjøring av tidsskriftet i ulike fora. Fra 2017 støtter ikke lenger Forskningsrådet utgifter til trykking av tidsskriftet i papirutgave. Vi har derfor fortsatt arbeidet som startet i 2013 med å legge tidsskriftet over til åpen tilgang (Open Access). Pr er 642 artikler (fra perioden ) gjort tilgjengelige som nedlastbare, søkbare filer (Open Access) på våre hjemmesider. Målet er at samtlige artikler utgitt i tidsskriftet skal være tilgjengelige for allmenheten. Artiklene fra årgangene frem til 2005 er skannet inn fra trykt publikasjon, mens fra 2005 har vi mulighet til å legge ut originalfilene. Fra 2016 vil nye artikler publiseres på våre nettsider, og NTM opphører i papirutgave. Det arbeides med mulige løsninger for å lage et trykt årsskrift el.l. G. Egede Instituttets nettsider Egede Instituttet har egne hjemmesider på internett, - Oppdaterte, nye søkemotoroptimaliserte hjemmesider. - Økt aktiv bruk av hjemmesidene til presentasjon av nye fagartikler og publikasjoner. - En styrket og mer synliggjort informasjon om Egede Instituttet og dets tilbud i kirke- og misjonsmiljøene. > Målene er nådd. Arbeidet med å gjøre tilgjengelig flere av Egedes ressurser på våre nettsider har holdt frem i Foruten å legge ut innskannede artikler fra Norsk Tidsskrift for misjonsvitenskap, er det arbeidet med å gjøre tilgjengelig flere av Instituttets egne publikasjoner gjennom lenker til bl.a. Nasjonalbiblioteket, hvor flere av titlene kan leses i elektronisk utgave. Bokmeldinger legges løpende ut. Våre arrangementer synligjøres også bedre enn tidligere ved at de også legges ut på våre nettsider. Instituttet er godt fornøyd med arbeidet som er nedlagt og håper på å utvikle sidene videre fremover. Antall besøk i 2014 var Dette er en stor økning i

9 forhold til tidligere. Til sammenligning ble det f.eks. registrert på våre gamle nettsider kun 113 besøk i perioden oktober 2012 til april H. Fag og forskningsbibliotek Egede Instituttets bibliotek har som mål å være et oppdatert forsknings- og fagbibliotek. Det driver kunnskapsformidling gjennom dokumentasjons-, referanse- og informasjonsinnhenting fra egne samlinger og fra bibliotek i Norge og internasjonalt, og representerer en viktig kilde til kunnskap for studenter, forskere og andre interesserte. Biblioteket ved MF drifter Egede Instituttets bibliotek. Egede Instituttet bidrar med økonomiske midler til personalressurser og innkjøp av bøker og tidsskrifter, i samsvar med inngått avtale. - Videreutvikle bok- og tidsskriftstammen og holde den faglig oppdatert med særlig vekt på prioriterte fagområder - Øke instituttets budsjettrammer for innkjøp av bøker til biblioteket > Målene er delvis nådd. Det har ikke i inneværende år vært mulig å øke rammen for innkjøp av bøker til biblioteket innenfor den totale budsjettrammen Instituttet rår over. Egede Instituttets kontaktperson i biblioteket er bibliotekleder Elna Strandheim. Kontaktpersonen har en koordinerende rolle når det gjelder bokvalg og referansespørsmål innen EIs hovedsatsingsområder, religionsteologi, - religionsmøte, misjonerende menigheter og diakoni i missiologisk perspektiv. Ved semesterstart i januar og august fikk alle nye studenter tilbud om informasjon og omvisning i biblioteket. Det ble også informert om Egede Instituttet og Egedes samlinger. Biblioteket planlegger å innføre nytt biblioteksystem som skal være i drift fra Antall fysiske enheter i Egede Instituttets bibliotek, bøker og løpende ressurser var ved slutten av 2014 totalt , i hovedsak innen feltene missiologi, 3. verdens teologi, religions- og kultur-møtet og alternativ spiritualitet. Tidsskriftsamlingen Egede Instituttet forvalter, er forholdsvis omfattende. En stor del av disse utgis i den tredje verden, og Instituttet er dermed en viktig ressurs når det gjelder å gi stemmer fra andre kontinenter rom i en norsk kontekst. Totalt antall trykte løpende tidsskrifter var 31 og 9 elektroniske tidsskrifter. Totalt antall løpende ressurser var 37. Det ble kjøpt inn 61 bøker i 2014 og mottatt 31 gavebøker. Total tilvekst til biblioteket var 173 enheter, derav 92 bøker og 37 løpende ressurser (tidsskrifter, nettdokumenter, årbøker, monografiserier), en nedgang i tilvekst på 30 % sammenliknet med Bevilgede midler som ikke ble brukt i 2014, overføres til Det er arbeidet med samlingsutvikling, og en moderat mengde dubletter er tapt eller kassert (30 enheter). Bibliotekets årsstatistikk over tilvekst viser følgende tall: Tilvekst Mottatte fysiske enheter

10 Mottatte monografier Mottatte løpende ressurser Gaver/bytte Utskillelse Tapt og kassert Samlingene Antall fysiske enheter Tidsskrifter, trykte I abonnement Tidsskrifter, elektroniske I abonnement trykt + elektronisk En grafisk fremstilling av tilvekst , ser slik ut: Tilvekst inkl. gaver Gaver Det ble registrert 1076 utlån i 2014, derav 557 fornyelser. Sammenlignet med 2013, er det en reduksjon på 8,0 % men over snittet for perioden Antall aktive lånere er 1778 (2013: 1648). Grafisk fremstilling av utlån

11 Budsjettrammen ble i 2014 ikke økt, men rammen fra 2010 på kr ble opprettholdt. Utgifter til bokinnkjøp var kr , til tidsskrifter kr og til innbinding kr , totalt kr Avstanden mellom bevilgning og bruk er et resultat av etterslep ved bokbestillinger, og samt overførte ubrukte midler fra Bevilgede midler som ikke ble brukt i 2014, er avsatt av MF til bokinnkjøp i I. Arbeidsmiljø I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører selskapet oversikt over sykefravær. Det har ikke vært sykefravær i Styret er av den oppfatning at arbeidsmiljøet og den generelle trivsel er god. Vi har av den grunn ikke ansett det som nødvendig å iverksette spesielle tiltak på dette området i året som gikk, men vurderer fortløpende tiltak for forbedringer ved behov. For øvrig har selskapet ikke hatt ulykker eller skader. J. Sluttord Styret ser tilbake på året som gikk med tilfredshet. Gjennom konferanser, publikasjoner og nettverksbygging har Instituttet bidratt til forskning og informasjon omkring viktige aktuelle temaer. Styret vil takke de ansatte og alle som har gjort en innsats for Egede Instituttet i 2014, og håper at engasjementet vil fortsette å tilføre Instituttet nye visjoner og ressurser. Oslo, 9.februar 2015 Knut Edvard Larsen instituttleder Roar G. Fotland styreleder