Årsmelding for år 2013

Transkript

1 Årsmelding for år Om Egede Instituttet Egede Instituttet er et selvstendig, økumenisk forskningsinstitutt som legger vekt på faglighet og nettverksarbeid. Det er ikke bundet opp til bestemte kirkelige interesser og behov. Instituttet fungerer som en paraplyorganisasjon for de missiologiske miljøer i Norge og søker både å være en fasilitator og katalysator, faglig og strategisk, for disse miljøene. Dette gjøres gjennom å fremme kontakt, samordning og konkrete samarbeidstiltak. Samtidig, med sin utadvendte profil tjener Instituttet samfunnet med forskning og informasjon innenfor et felt av betydning både nasjonalt og internasjonalt, og fremmer kontakt og samarbeid mellom fakultetene og andre missiologiske fagmiljø på den ene side og de allmenne forskningsmiljø på den andre. 2. Innledning 2013 var et godt arbeidsår for Instituttet. Det har særlig hatt fokus på to større pågående prosjekter, et tverrfaglig religionsteologisk prosjekt med tema «The Uniqueness of Christ», samt «Power & Partnership», en internasjonal konferanse om maktperspektivet i trosbasert bistand. Året har vært preget av at ny instituttleder har overtatt, en stram økonomi og arbeidet med å fornye Instituttets hjemmesider, Styret vedtok 27. april 2011 en langtidsplan for perioden Resultatmål for 2013 ble utarbeidet av styret Prioriterte arbeidsoppgaver for 2013 ble oppgitt som: - Prosjekt om religionsteologi: The Uniqueness of Christ - Kontakt med de missiologiske utdannelsene - Styrking og videreutvikling av Egede Instituttets nettsider I det følgende vil det bli vurdert under hvert enkelt punkt i hvor stor grad disse er oppfylt. Egede Instituttets virksomhet anses ikke å forurense det ytre miljø. 3. Representantskap, styre og administrasjon Egede Instituttets årlige Representantskapsmøte ble avholdt torsdag 30. mai 2013 på Fjellhaug Internasjonale Høgskole, Oslo. 13 av 25 medlemsorganisasjoner var representert. Ved siden av de vanlige årsmøtesakene, innledet professor emeritus, Notto R. Thelle, til religionsteologisk refleksjon omkring temaet «Uniqueness of Christ». Dette var en del av instituttets strategi for å legge til rette for et faglig samarbeid på tvers av fagfelt og teologisk ståsted i det pågående forskningsprosjektet om religionsteologi. Inntil Representantskapsmøtet 2013 besto styret av førsteamanuensis Roar G. Fotland (leder), konsulent Nora Margaret Bråtveit Gimse (nestleder), professor Notto Reidar Thelle

2 (statsoppnevnt styremedlem), førsteamanuensis Knud Jørgensen (oppnevnt av MF), major i Frelsesarmeen Inger Marit Nygård, professor Knut Holter, rådgiver Beate Fagerli og instituttleder Rolv Olsen. Varamedlemmer for perioden var førsteamanuensis Ingrid Eskilt (statsoppnevnt vararepresentant), førsteamanuensis Kristin Norseth (oppnevnt av MF), misjonsrådgiver Ragnhild Kristensen og rektor Johannes Redse. Etter Representantskapets møte består styret av førsteamanuensis Roar G. Fotland (leder), konsulent Nora Margaret Bråtveit Gimse (nestleder), professor Notto Reidar Thelle (statsoppnevnt styremedlem), førsteamanuensis Knud Jørgensen (oppnevnt av MF), major i Frelsesarmeen Inger Marit Nygård, professor Knut Holter, rådgiver Beate Fagerli og instituttleder Knut Edvard Larsen. Varamedlemmer for år er førsteamanuensis Ingrid Eskilt (statsoppnevnt vararepresentant), førsteamanuensis Kristin Norseth (oppnevnt av MF), førsteamanuensis Frank Ole Thoresen og misjonssekretær Johannes Redse. Det er blitt avholdt fire styremøter i 2013 og behandlet 36 saker. Siden 2009 har det vært over 40 % av begge kjønn i Instituttets styre, dersom vararepresentanter inkluderes. Misjonsprest, cand theol. Knut Edvard Larsen, overtok som leder, i 50 % stilling, fra og med Foruten instituttleder dekker Instituttet deler av lønnskostnadene til en bibliotekar ved Det teologiske Menighetsfakultet (MF), stipulert til å tilsvare en 50 % stilling, samt engasjerer redaksjon og layout for Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap (NTM) og regnskapsfører. Til sammen stipuleres dette til å utgjøre 1,2 årsverk. Professor Arne Redse overtok som ansvarlig redaktør for NTM den 1. januar Førsteamanuensis Kristin Norseth fortsatte som redaktør. Instituttleder har også vært redaksjonssekretær. 4. Økonomi - Øke antallet faste givere som får skattefradrag - Øke inntektene fra medlemsorganisasjonene > Målene er delvis nådd. Faste givere Regnskapet viser at tilsammen 36 givere har gitt totalt kr ,00. Av disse er 16 registrert som faste givere (avtalegiro). Dette er en økning i antall faste givere på + 3 siden Inntektene fra disse faste givere ble totalt kr ,00. Sammenlignet med resultat fra tidligere år, se tabellen nedenfor, ble resultatet for 2013 litt høyere enn for Total

3 . Økte inntekter fra medlemsorganisasjonene. Instituttet hadde i 2012 totalt 25 medlemsorganisasjoner. Areopagos bidro med kr ,00 i 2013, mens resten av medlemmene bidro med kr 3000,00 hver, som er minimumsbeløpet. Det arbeides nå med en modell om gradert medlemskontingent ut fra medlemsorganisasjonenes størrelse. Regnskapet for år 2013 ble før revisjon gjort opp med et underskudd på kr ,19. Driftsregnskapet viser et underskudd på kr ,34. Underskuddet skyldes hovedsakelig en inntektssvikt, både av gaveinntekter og at abonnementsinntekter ble lavere enn forventet. Resultatet ble dog bedre enn forventet i forhold til budsjettet, noe som skyldes en kraftig innstramning av utgiftspostene gjennom året. Tross dette har en i rimelig grad søkt å opprettholde aktivitetene i henhold til strategiplanen. Finanspostene viser en netto gevinst på kr ,053. Instituttets frie egenkapital var 31. desember 2013 på kr ,35, noe som gir et grunnlag for Instituttets videre drift. Det er imidlertid fortsatt nødvendig å legge vekt på inntektsskapende arbeid i de kommende årene. 5. Aktiviteter A. Målsetting og arbeidsprofil Instituttets målsetting er i følge vedtektene å tjene kirker, organisasjoner, teologiske fakulteter og misjonærutdannende institusjoner, gjennom forskningsprosjekter, fagbibliotek, nettverksbygging, utgivelse av NTM og annen informasjons- og publikasjonsvirksomhet. Instituttets langsiktige hovedsatsingsområder er følgende tre: - Religionsteologi i lys av utfordringene fra dagens kultur- og religionsmøte, både i Norge og internasjonalt, inkludert utfordringer fra alternativ spiritualitet. - Misjonerende menigheter i Norge og i det globale sør i lys av at tyngdepunktet for den kristne kirke og verdensmisjon er flyttet fra Vesten til Afrika, Asia og Latin-Amerika. - Diakoni i et missiologisk perspektiv, forholdet til diakoni og bistand i misjonsarbeidet, inkludert utfordringer knyttet både til den utstrakte urbanisering og til større gjensidighet mellom kirkene i sør og nord. Det tilstrebes en rimelig balanse over tid i vektleggingen av hovedsatsingsområdene. B. Forskningstiltak Arbeidet i 2013 var preget av oppfølging av påbegynte prosjekt fra 2012, henholdsvis «Power & Partnership»-konferansen og det religionsteologiske prosjektet «The Uniquenesss of Christ», samt planlegging og oppstart av nye prosjekt. - Publisere resultatene fra konferansen «Power & Partnership» - Gjennomføre prosjektet «The Uniqueness of Christ» - Igangsette et forskningsprosjekt om misjonerende menigheter

4 «Power & Partnership» konferansen > Målet er delvis oppnådd. Et av prosjektene Instituttet har arbeidet med i 2013, er «Power & Partnership», en internasjonal konferanse om trosbasert bistand, med vektlegging av maktperspektivet. Dette var et samarbeidsprosjekt med Digni og Norsk råd for misjon og evangelisering (NORME). Målet var å bringe sammen internasjonale ressurspersoner for en faglig drøfting av maktbruk i trosbasert bistand. Opprinnelig, slik resultatmålet også ble formulert i februar 2012, var konferansen tenkt å finne sted i oktober Den ble imidlertid allerede i 2012 utsatt til mai I 2013 ble konferansen igjen ytterligere forskjøvet frem til november Årsaken var bl.a. svært sent svar på søknad om økonomisk støtte fra Utenriksdepartementet. Konferansen ble gjennomført den 6. november, på Menighetsfakultetet i Oslo, og samlet ca. 90 deltakere som representerte i alt 41 ulike organisasjoner og institusjoner. Følgende internasjonale ressurspersoner deltok: Dr. Azza Karam, Senior Advisor på kultur på UNFPA (FNs befolkningsfond); dr. Genevieve James, programdirektør, Universitetet i Sør-Afrika og rev. Francis Stephanos, tidligere president i Mekane Yesuskirken i Etiopia. Fra Norge deltok Øyvind Eggen, Fagdirektør i Norad; professor Tomas Sundnes Drønen, Misjonshøgskolen; Jørn Lemvik, generalsekretær Digni, og dr. Karl Inge Tangen, Høyskolen for Ledelse og Teologi. Den påfølgende dag ble det arrangert en workshop der en arbeidet videre med resultatene fra konferansen med tanke på en publikasjon. Det er nå inngått avtale med forlaget Regnum Books International om utgivelse av en bok, som etter planen vil bli utgitt i Prosjektet «The Uniqueness of Christ». > Målet er delvis oppnådd. Instituttet har også igangsatt et religionsteologisk forskningsprosjekt med tema «The Uniqueness of Christ», hvordan dette er å forstå og hvilke konsekvenser det får for misjon i en pluralistisk verden. En undersøkelse der vi kartla holdninger og praksis på feltet innen norske kirker, misjonsorganisasjoner og læresteder ble gjennomført høsten Kartleggingen ble utført av professor Jan-Martin Berentsen og førsteamanuensis Knud Jørgensen, og er tilgjengelig på Instituttets hjemmesider. Vi ønsket gjennom denne å få et innblikk i hvordan mennesker som er involvert i kirkens liv tenker og handler i dagen situasjon, og på den måten å bidra til fornyet refleksjon og samtale omkring utfordringene vi står overfor i møte med et fler-religiøst samfunn. I 2013 ble en arbeidsgruppe nedsatt som har arbeidet prosessuelt videre med funnene i denne, og utarbeidet konkretiseringer av hvordan en kan følge opp denne videre. Gruppa bestod ved utgangen av 2013 av førsteamanuensis Frank Ole Thoresen,

5 rådgiver Beate Fagerli, seniorprofessor Notto R. Thelle, førsteamanuensis Knud Jørgensen og instituttleder Knut Edvard Larsen. Det tenkes og arbeides langs 3 delvis sammenfallende spor: 1) Et globalt perspektiv: Et delprosjekt som vi har kalt «Communicating Christ in other Churches». Vi ønsker gjennom dette å finne ut hvordan menigheter i det globale sør tenker og praktiserer omkring dette å kommunisere det unike ved Kristus til mennesker av en annen religion. Det legges ikke opp til en bred ressurskrevende undersøkelse, men å innsamle eksempler og data som råmateriale til videre refleksjon. Denne tenkes gjennomført i første halvdel av ) Et oppdatert perspektiv: En samtale omkring dialog og dialogforståelsen. Vi tenker oss konkret en seminardag om dette temaet i løpet av ) Et bredt perspektiv: Et symposium med tverrfaglig samtale og refleksjon planlegges i Her ønsker vi, med fokus på den norske konteksten, i samtale med erfaring og praksis, lokalt og globalt, å belyse spørsmålet fra bl.a. bibelfaglig, systematisk teologisk, misjonsteologisk, religionsvitenskapelig, religionssosiologisk og historisk synsvinkel. Som en del av prosjektet ble også Instituttet engasjert i en religionsteologisk konferanse den 4. desember i Oslo, med temaet «Luthersk selvforståelse i møte med andre». Dette var et samarbeid mellom Mellomkirkelig råd, Samarbeidsråd for menighet og misjon (SMM), Bispemøtet i Den norske kirke og Egede instituttet. For Den norske kirke var dette en oppfølging av Kirkemøte sak 7/12. Professor emeritus Notto R. Thelle foredro med temaet «Luthersk selvforståelse i møte med andre religioner/livssyn med særlig henblikk på de lutherske kjerneutsagnene ordet alene, troen alene, nåden alene, Kristus alene». Førsteamanuensis Kari Storstein Haug og professor Bård Mæland responderte. Dr. Simone Sinn fra Det lutherske verdensforbund, foredro over temaet «Hvilke ressurser for dialog har vi som luthersk kirke i møte med andre religioner/livssyn?». Dette ble etterfulgt av responser fra praktikerne prestene Sunniva Gylver og Ivar Flaten. Forskningsprosjekt om misjonerende menigheter Det er i 2013 ikke igangsatt noe eget nytt prosjekt om dette, grunnet at andre oppgaver har fått prioritet. Det arbeides imidlertid planmessig og strategisk med å få i gang et slikt prosjekt i Delprosjektet «Communicating Christ in other Churches» som er forberedt i 2013, vil også fange opp noen anliggender og elementer fra dette satsningsområdet. Bokprosjektet «A Passion for China» Utgivelsen av boka «A Passion for China», et samarbeidsprosjekt med China Instituttet om norsk misjon i Kina i perioden fram til 1949, var etter en del forsinkelse planlagt utgitt i Ved nærmere gjennomgang av manus viste det seg imidlertid at et betydelig arbeid gjenstod med å klargjøre og ferdigstille de ulike bidrag for publikasjon. Dette gjør at publikasjon av boken ble ytterligere utsatt. Dette var svært beklagelig overfor bidragsytere ikke minst med tanke på at prosjektet allerede hadde blitt dratt utover flere år enn beregnet. Instituttet har imidlertid foretatt de nødvendige grep, og tar sikte på utgivelse av boken i Utgiver er Regnum Books International, Oxford.

6 C. Misjonsfaglige tiltak Instituttet ønsker å bidra til bevisstgjøring om og refleksjon over aktuelle misjonsfaglige tema. - Samarbeide med NORME om Missiologisk Forum - Arrangere 2-3 fagdager og seminarer i løpet av 2013 > Målene er nådd. Missiologisk Forum (MiFo), hvor Egede Instituttet er en samarbeidspartner, har vist seg å være en god arbeidsform for å sette fokus på aktuelle problemstillinger innen misjon og religionsmøte. Disse blir løpende evaluert, både internt og ved brukerundersøkelser. I 2013 arrangerte og gjennomførte forumet 3 fagdager og seminarer: a) 29. januar holdt misjonsteologen professor Robert J. Schreiter, fra Catholic Theological Union i Chigago, USA, «Olav G. Myklebust minneforelesning» på Menighetsfakultet. Temaet var «Mission as a Ministry of Reconciliation». Forelesningen ble senere i bearbeidet form, publisert i Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap (nr ). Minneforelesningen ble etterfulgt av et seminar om samme tema hvor bl.a. professor Gunnar Heiene, post-dok Anne Hege Grung og dr. Jacob Tesfai bidro med responser. b) 14. mars inviterte MiFo i samarbeid med Stefanusalliansen til en fagdag om trosfrihet og menneskerettigheter. Vi ønsket å reflektere om hvorvidt kristen misjon er forenlig med et engasjement for trosfrihet og menneskerettigheter, og å sette vår egen misjonspraksis under lupen. Seniorrådgiver Ed Brown fra Stefanusalliansen foredro. Generalsekretær Jon Peder Egenæs fra Amnesty International Norge, seniorforsker Marte Nilsen fra Prio, dr. Jacob Tesfai og assisterende generalsekretær Gunnar Ekeløve-Slydal fra Den norske Helsingforskomité bidro med ulike innlegg med fokus på konteksten og erfaringer fra ulike deler av verden. I den påfølgende panelsamtale deltok også Kjell Magne Bondevik fra Oslosenteret. c) 21. november var temaet «Åpenhet og anti-korrupsjon? -godt forvalterskap i misjon og bistand». Her satte vi fokus på noen utfordrende problemstillinger som utsendinger og misjonærer møter i områder hvor korrupsjon er en risikofaktor, og så hvordan kristen etikk kan brukes i møte med slike kulturer. Seniorrådgiver Aud Karin Hovi innledet til temaet og Gro Skaaren-Fystro fra Transparency International drøftet hvor risikosonene er å finne. Generalsekretær Jørn Lemvik responderte. Rev. Joel Edwards fra Exposed 2013 foredro fra en bibelteologisk synsvinkel med temaet «Corruption- a biblical reason to respond». Stephan Reid fra NLA Høgskolen responderte. Fagdagen som også inneholdt et eksempel på praktisk grasrotkurs i antikorrupsjon, ble avsluttet med en paneldebatt der bl.a. følgende deltok: økonomileder Mark Bechmann-Hansen, Strømmestiftelsen, seniorrådgiver Arne Sannes Bjørnstad fra Utenriksdepartementets kontrollenhet, frilanser Helge Kjøllesdal og utenlandssjef Eivind Ålborg, Kirkens Nødhjelp.

7 D. Internett Egede Instituttet har egne hjemmesider på internett, - Utvikle Egede Instituttets hjemmesider, med vekt på eget arbeid og relevante lenker > Målet er nådd. Det er gjennom året arbeidet aktivt med å få på plass en ny plattform for og en designmessig ansiktsløfting av Egede Instituttets hjemmesider. Som resultat av dette arbeidet kunne Instituttet rett over årsskiftet lansere helt nye hjemmesider. Med dette håper vi på å ha en oppdatert og mer tjenlig og brukervennlig kommunikasjonsplattform utad. Instituttet har avviklet sitt forhold til InBusiness AS som leverandør av webhotell og teknisk designplattform, og flyttet hjemmesidene til Menighetsfakultetets (MF) server i samarbeid med IT avdelingen på MF. Det er særlig vektlagt å legge tilrette for åpen tilgang løsninger. I første omgang arbeides det nå fortløpende med å skanne inn og legge ut samtlige artikler publisert i Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap i perioden som gratis, nedlastbare og søkbare pdf-filer. Ved utgangen av 2013 var ca 70 artikler allerede lagt ut. Det er også valgt løsninger slik at bokmeldinger, aktuelle publikasjoner o.l. kan linkes til og kommunisere med det biblioteksystem som benyttes i biblioteket. E. Biblioteket Egede Instituttets bibliotek driver kunnskapsformidling gjennom dokumentasjons-, referanseog informasjonsinnhenting fra egne samlinger og fra bibliotek i Norge og internasjonalt, og representerer en viktig kilde til kunnskap for studenter, forskere og andre interesserte. Biblioteket ved MF drifter Egede Instituttets bibliotek. Egede Instituttet bidrar med økonomiske midler til personalressurser og innkjøp av bøker og tidsskrifter, i samsvar med inngått avtale. - Videreutvikle bok- og tidsskriftstammen og holde den faglig oppdatert med særlig vekt på prioriterte fagområder - Øke instituttets budsjettrammer for innkjøp av bøker til biblioteket - Ta initiativ overfor MF, Misjonshøgskolen og Fjellhaug skoler med tanke på kostnadsbesparing ved tidsskriftsabonnement > Målene er delvis nådd. Egede Instituttets kontaktperson i biblioteket er bibliotekleder Elna Strandheim. Kontaktpersonen har en koordinerende rolle når det gjelder bokvalg og referansespørsmål innen Instituttets hovedsatsingsområder, og ansvar for kontakt med de misjonsvitenskapelig ansatte. Ved semesterstart i januar og august fikk alle nye studenter tilbud om informasjon og omvisning i biblioteket, med informasjon om Egede Instituttet og Instituttets samlinger.

8 Det ble avholdt to bokvalgsmøter mellom Instituttet og MF i Biblioteket planlegger å innføre nytt biblioteksystem som skal være i drift fra Total antall fysiske enheter i Egede Instituttets bibliotek, bøker og løpende ressurser var ved slutten av 2013 totalt , i hovedsak innen feltene missiologi, 3. verdens teologi, religions- og kultur-møtet og alternativ spiritualitet. Tidsskriftsamlingen Egede Instituttet forvalter, er forholdsvis omfattende. En stor del av disse utgis i den tredje verden, og Instituttet er dermed en viktig ressurs når det gjelder å gi stemmer fra andre kontinenter rom i en norsk kontekst. Total antall trykte løpende tidsskrifter var 37 og 9 elektroniske tidsskrifter. 4 tidsskrift som biblioteket holdt i papirutgave ble omlagt til e- only, bl.a. pga økte kostnader ved abonnement. Det ble kjøpt inn 77 bøker i 2013 og mottatt 56 gavebøker. Total tilvekst til biblioteket var 173 enheter, derav 133 bøker og 40 løpende ressurser (tidsskrifter, nettdokumenter, årbøker, monografiserier), en oppgang på 43 % sammenliknet med Bibliotekets årsstatistikk over tilvekst viser følgende: Tilvekst: Mottatte fysiske enheter Mottatte monografier Mottatte løpende ressurser (tidsskrifter, nettdokumenter, årbøker, monografiserier) Gaver/bytte: Totalt antall: Antall trykte tidsskrifter: Antall løpende abonnement, trykte tidsskrifter: Antall abonnement trykt + online Utlån: Totalt antall utlån: Av totalt utlån, fornyelser: Det er arbeidet med samlingsutvikling, og ommerking av en del slitte eksemplarer i boksamlingen er foretatt. Det er arbeidet med samlingsutvikling og en moderat mengde dubletter er kassert (47 enheter) er tapt eller kassert. Det ble registrert 1170 utlån i 2013, derav 613 fornyelser. Sammenlignet med 2012, er det en reduksjon på 15,8 %, men over snittet for perioden Antall aktive lånere er 1648.

9 UTLÅN Grafisk fremstilling av utlån UTLÅN 0 Budsjettrammen ble i 2013 ikke økt, men rammen fra 2010 på kr ,00 ble opprettholdt. Utgifter til bokinnkjøp var kr ,00, til tidsskrifter kr ,00 og til innbinding kr ,00, totalt kr ,00. Avstanden mellom bevilgning og bruk er et resultat av etterslep ved bokbestillinger, og samt overførte ubrukte midler fra Bevilgede midler som ikke ble brukt i 2013, er avsatt av MF til bokinnkjøp i Det arbeides videre med å undersøke om et evt samarbeid mellom de forskjellige fagbibliotekene (MF, Misjonshøgskolen og Fjellhaug skoler) kan være med på å redusere kostnadene ved tidsskriftsabonnementer. F. Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap (NTM) Dette er det eneste vitenskapelige tidsskrift for misjon med referee i Norge, det vil si at vitenskapelige artikler vurderes av fagfolk med førstekompetanse før eventuell utgivelse. Denne ordningen ble innført i 2002, og et større antall fagpersoner fungerer som referees. Tidsskriftet tilstreber en høy faglig standard og indekseres i flere utenlandske fagtidsskrift. NTM er det viktigste organ for misjonsvitenskapelig publisering på norsk. Instituttet inngikk i 1999 en samarbeidsavtale med Akademika forlag AS (tidl. Tapir forlag) om utgivelsen av NTM. Redaksjonen besto i 2013 av professor Dr. theol. Arne Redse, Høgskulen i Volda (hovedredaktør), førsteamanuensis Dr. theol. Kristin Norseth, Det teologiske Menighetsfakultet, og instituttleder Knut Edvard Larsen. - Øke antallet abonnenter gjennom målrettet markedsføring - Prioritere utgivelse av temanummer - Utrede spørsmålet om elektronisk publisering > Målene er i stor grad nådd.

10 Egede Instituttet har i 2013 utgitt tre vanlige nummer av Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap (NTM) og et dobbeltnummer i forbindelse med at det er 20 år siden den nasjonale Kontaktgruppa for Mellomkirkelig Råd og Islamsk råd Norge ble startet. Det er utarbeidet en oppdatert forfatterveiledning, og det arbeides med å oppdatere instruks for fagfellevurdering. En egen bokmeldergruppe er etablert. Den består av Tormod Engelsviken, Knud Jørgensen og Knut Edvard Larsen. Målet er å være mer aktiv for å få anmeldt flere aktuelle titler, både med tanke på trykking i NTM, men også på Instituttets nye hjemmesider. Det er utarbeidet en mal for bokanmeldelser. Aktiv markedsføring på ulike arrangementer har kun ført til et fåtall nye abonnenter. Imidlertid har abonnenttallet fortsatt å synke. Antall betalende abonnenter i 2013 er 139, likt som i Skal en øke antallet, må en bruke mer ressurser på målrettet markedsføring. Det registreres en økende etterspørsel etter (gratis) pdf- utgaver av nye trykte artikler, noe som Instituttet på nåværende tidspunkt ikke kan imøtekomme. Det arbeides med å gjøre tidsskriftet tilgjengelig (Open Access, åpen tilgang). En utredning med konsekvensanalyse av overgang til helt eller delvis elektronisk publisering ventes ferdig i Som en del av Instituttets strategi med åpen tilgang legges nå, i første omgang, årgangene ut på hjemmesidene, åpent tilgjengelig for publikum. Dette er delvis gjort ved hjelp av midler fra Norges Forskningsråd. G. Øvrige aktiviteter - Styrke informasjonen om Egede Instituttet og dets tilbud i kirke- og misjonsmiljøene. > Målet er nådd, særlig gjennom det nettverksarbeid som foregikk i forbindelse med de pågående forskningstiltakene og med diverse publikasjoner. Gjennom sitt medlemskap i NIME (Nordiskt Institutt för Missionsforskning och Ekumenisk Forskning) og IAMS (International Association for Mission Studies), som begge i sin tid ble dannet med Egede Instituttet som en viktig modell og pådriver, holder Instituttet kontakt med flere internasjonale forskningsmiljøer. I tillegg til de nevnte skandinaviske og internasjonale faglige nettverk, relaterer Egede Instituttet til hele bredden av norsk misjonsvirksomhet gjennom sitt medlemskap i NORME, og til andre aktører i arbeidet med alternativ spiritualitet gjennom deltagelse i Kirkerådets Samrådsgruppe for nyreligiøsitet og med jevnlige kontaktmøter i Kirkerådet. For øvrig deltar Instituttets ansatte og styremedlemmer i flere sammenhenger hvor de erfaringer som oppnås og de kontaktnett som knyttes, vil kunne komme Instituttet til gode, selv om de ikke spesifikt deltar på vegne av Instituttet. Ansatte og valgte representanter deltar også med undervisning og veiledning i ulike sammenhenger.

11 H. Arbeidsmiljø I henhold til gjeldende lover og forskrifter fører selskapet oversikt over sykefravær. Det har ikke vært sykefravær i Styret er av den oppfatning at arbeidsmiljøet og den generelle trivsel er god. Vi har av den grunn ikke ansett det som nødvendig å iverksette spesielle tiltak på dette området i året som gikk, men vurderer fortløpende tiltak for forbedringer ved behov. For øvrig har selskapet ikke hatt ulykker eller skader. I. Sluttord Styret ser tilbake på året som gikk med tilfredshet. Gjennom konferanser, publikasjoner og nettverksbygging har Instituttet bidratt til forskning og informasjon omkring viktige aktuelle temaer. Styret vil takke de ansatte og alle som har gjort en innsats for Egede Instituttet i 2013, og håper at engasjementet vil fortsette å tilføre Instituttet nye visjoner og ressurser.