MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE 77/10 10/75 GODKJENNING AV PROTOKOLLER KOMMUNESTYRET

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 77/10 10/75 GODKJENNING AV PROTOKOLLER KOMMUNESTYRET 78/10 10/1078 KONSTITUERING AV RÅDMANN 79/10 10/1063 OMKLASSIFISERING AV KOMMUNALE VEIER - EVALUERING AV VEDTAKET 80/10 10/992 UTVIDELSE AV EIENDOMSSKATTEOMRÅDET - INNTEKTSPOTENSIALE OG FRAMDRIFTSPLAN 81/10 10/856 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I KOMMUNELOVA 82/10 10/853 HØRING - PREMISSER, MÅL OG UTFORDRINGER TIL STRATEGISK FOKUS FOR , SYKHUSET INNLANDET HF 83/10 10/1089 EU'S 3. POSTDIREKTIV - UTTALELSE Alvdal, den Olov Grøtting /s/

2 ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes SP V AP Krf tirsdag kl Kommunestyresalen tirsdag kl Kammerset onsdag kl Kommunestyresalen onsdag kl Kammerset

3 Sak 77/10 Møtebok for Kommunestyret Sak 77/10 GODKJENNING AV PROTOKOLLER KOMMUNESTYRET Arkiv: 040 Arkivsaksnr.: 10/ Saksbehandler: Bjørg Normann Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 1/10 Kommunestyret /10 Kommunestyret /10 Kommunestyret /10 Kommunestyret /10 Kommunestyret /10 Kommunestyret /10 Kommunestyret /10 Kommunestyret /10 Kommunestyret /10 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Saksopplysninger: Saksvurdering: Innstilling: Protokoll fra møtet godkjennes. Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 27

4 Sak 78/10 Møtebok for Kommunestyret Sak 78/10 KONSTITUERING AV RÅDMANN Arkiv: PERS Aaen, Per Arne Arkivsaksnr.: 10/ Saksbehandler: Aud Havn Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 78/10 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Andre dokumenter i saken: Delegert vedtak 379/09 av Melding om vedtak sendes til Per Arne Aaen Saksopplysninger: Rådmann Erling Straalberg går ut i permisjon i tidsrommet Organisasjonsleder Per Arne Aaen er rådmannens stedfortreder og innehar rådmannens myndighet ved dennes fravær utover en dag, jfr. adm.vedtak 379/09 av Hovedtariffavtalens Kap sier følgende om konstituering: Ved konstituering(midlertidig tilsetting) i høyere lønnet stilling utbetales fra første tjenestedag slik lønn vedkommende ville fått ved opprykk til stillingen. Når det er på det rene at en stilling vil bli stående ledig ut over 1 måned pga. sykdom, permisjon eller lignende foretas som hovedregel konstituering i stillingen. Innstilling: Per Arne Aaen konstitueres som rådmann i perioden Per Arne Aaen gis de fullmakter som følger rådmannsstillingen i denne perioden. Per Arne Aaen gis lønnsvilkår tilsvarende rådmannsstillingen pr. dags dato. For øvrig videreføres ansettelsesvilkår som Aaen har i stillingen som organisasjonsleder. Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 4 av 27

5 Sak 79/10 Møtebok for Kommunestyret Sak 79/10 OMKLASSIFISERING AV KOMMUNALE VEIER - EVALUERING AV VEDTAKET Arkiv: Q14 &20 Arkivsaksnr.: 10/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 96/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Saksopplysninger: Fra politisk ledelse er det blitt etterspurt en evaluering av omklassifiseringen av private veger i Alvdal. Med det menes det samlevedtaket vedrørende i alt 52 km kommunale veger som ble omklassifisert til private veger i KS sak 78/04. I nevnte vedtak ble kommunale veier utenfor eiendomsskatteområdet omklassifisert. At eiendomskattegrensen ble satt som grense for omklassifiseringen, forklares i daværende fortolkning av eiendomsskatten, dvs det var en oppfatning om at befolkningen innenfor eiendomsskattegrensen allerede betalte skatt på veiene. Således kunne en omklassifisering av veier innenfor eiendomsskattegrensen bli oppfattet som dobbelt beskatning ettersom kostnadene til drift og vedlikehold ble pålagt brukerne av veiene ved et privatiseringsvedtak. I år med utfordrende økonomi for kommunen, var det overordnede prinsippet å redusere driftsomfanget med tilhørende kostnader. Dette uttrykkes også at saksframstillingen for komitearbeidet som utredet gjennomføringen av omklassifiseringsvedtaket, KS-sak 72/04: I forhold til videre utredning av saken vil rådmannen tilrå at en nå har fokus på hovedhensikten med å omklassifisere kommunale, nemlig å redusere kommunens driftsomfang med tilhørende kostnader. En slik tilnærming innebærer at kommunens deltakelse knyttet til omklassifisering og oppstart av privat vegdrift som følge av omklassifiseringen må begrenses praktisk og økonomisk. Tabellen nedenfor viser utviklingen i kostnader knyttet til kommunal vegdrift fra 2001 til Den totale summen for drift av veger avviker fra disse tallene, men inneholder avskrivninger som ble ført i regnskap fra 2006, og vil således virke villedende. År ** Kostnad* * Inkluderer kostnader til vedlikehold, brøyting og lønn-vedlikehold. ** Inkluderer ekstraordinært vedlikehold. Merk: Fra og med 2006 har kommunen betalt kr til Alvdal vei. Disse kommer i tillegg til tallene i kolonnen. Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 5 av 27

6 Sak 79/10 Utviklingen av utgifter til utstyr og materiell er ikke tatt med da dette er utstyr kommunen uansett ville vært i besittelse av grunnet fortsatt betydelig omfang av kommunal veg-drift. Saksvurdering: En evaluering av omklassifiseringsvedtaket, må som sagt bero på en evaluering av vedtaket i seg selv. Det vil ikke være riktig av kommunen å evaluere den faktiske jobben som er utført av veilagene og Alvdal vei. Slik sett så blir evalueringen isolert sett å se på hvor mye penger sparte kommunen på vedtaket. Dette er også i tråd med hensikten med vedtaket, den gang privatiseringsvedtaket ble gjort. Tallene viser en dramatisk reduksjon i midler til vegdrift i perioden 2001 til Tallet for 2005 avviker, grunnet ekstraordinært vedlikehold på de vedtatte omklassifiserte veier. Ser man grovt på tallene, viser disse at kostnader knyttet til vegvedlikehold ble redusert med om lag kroner som følge av privatiseringsvedtaket. Av denne besparelsen, går i fratrekk som tilskudd til Alvdal vei. Dette er imidlertid en teknisk sammenligning. Denne sammenligningen må sees i sammenheng med utviklingen av standarden på veiene. Det kan ikke herske noen tvil om at nivået på bevilgningene til vegdrift var altfor lave i årene Skal man vurdere effekten av vedtaket, er man nødt til å skjele til den standard som er blitt på veiene etter omklassifiseringen. I dag fordeler Alvdal vei ut om lag 1 mill kroner til veilagene pr år. I tillegg kommer en stor andel ulønnet arbeid blant oppsittere og andre brukere, samt privat innkrevde veiavgifter.. Derfor er dagens ressursbruk på de omklassifiserte veiene sannsynligvis noe i overkant av hva som var tilfellet i 2001, da kommunen driftet de samme veiene. Med dette som bakgrunn, kan man si at effekten av privatiseringsvedtaket var differansen mellom 2001 nivå og 2006 nivå, korrigert for lønns og prisvekst. Dvs en differanse i størrelsesorden kr. Ut ifra dette kan man si at kommunen sparte kr kr (til Alvdal vei), på vedtaket. Dette kan man si fordi kommunen på et eller annet tidspunkt hadde vært nødt til å øke bevilgningene hvis veiene fortsatt skulle ha vært kommunale, og kjørbare. I tillegg medførte vedtaket at vedlikeholdet på gjenværende kommunale veier kunne økes til et akseptabelt nivå. Med dette som bakgrunn konkluderer rådmannen at omklassifiseringen hadde en betydelig effekt på kommunens økonomi, og ser ingen grunn til ytterligere evaluering av vedtaket utover dette. Innstilling: Kommunestyret tar saken til orientering. Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Kommunestyret tar saken til orientering. Side 6 av 27

7 Sak 80/10 Møtebok for Kommunestyret Sak 80/10 UTVIDELSE AV EIENDOMSSKATTEOMRÅDET - INNTEKTSPOTENSIALE OG FRAMDRIFTSPLAN Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 10/ Saksbehandler: Kolbjørn Kjøllmoen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 87/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Saksopplysninger: Bakgrunnen for denne saken, d.v.s. tidligere vedtak i kommunestyret: Kommunestyret gjorde i sak nr. 45/10 Økonomiplan slikt vedtak: 1. Alvdal kommune vedtar økonomiplanen Rådmannen legger høsten 2010 fram sak om utvidelse av eiendomsskatteområdet i Alvdal kommune der inntektspotensialet utredes og det legges fram en framdriftsplan. I den vedtatte økonomiplanen for perioden inngår bygging av flerbrukshus til 62 millioner kroner i 2012 og økning av eiendomsskatten fra 2010-nivå med 3,5 millioner kroner fra En økning i eiendomsskatten av en slik størrelse forutsetter at eiendomsskatteområdet må utvides til å gjelde hele kommunen og at takstene må økes fra nåværende nivå. Nåsituasjonen mht. eiendomsskatt i Alvdal: Alvdal kommune har hatt eiendomsskatt på verker og bruk og på eiendommer i sentrum (område som helt eller delvis er utbygd på byvis) i flere år. I inneværende år skrives det ut eiendomsskatt på tilsammen 7,1 mill. kr hvorav 6,5 mill. kr fra verker og bruk, mens 0,6 mill. kr kommer fra eiendommer i sentrum. Takstene som legges til grunn ved utskrivingen av eiendomsskatt på eiendommene i sentrum er lave, bare om lag 20 % av markedsverdi. Satsen som benyttes er 7 o/oo. Lovverket for eiendomsskatt herunder endringene som ble gjort gjeldende fra 2007 og forslag fra Regjeringen om endringer fra 2011: Fram til 2007 var det ikke lovhjemmel for å skrive ut eiendomsskatt på eiendommer i områder som ikke helt eller delvis var utbygd på byvis, med unntak av verker og bruk. I 2006 ble dette endret i lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 nr 29. Den viktigste lovendringen var et tillegg til 3 hvor det ble åpnet for å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Etter endringen har eiendomsskatteloven 3 fått følgende ordlyd: Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på faste eigedomar i heile kommunen, eller i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang. Kommunestyret kan velja å skrive ut Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 7 av 27

8 Sak 80/10 eiendomsskatt berre på verk og bruk som nemnde i 4 andre leden andre og tredje punktum. Utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk kan óg skje i tillegg til utskriving av eigedomsskatt i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang. Tidligere hadde kommunene kun hatt hjemmel til å skrive ut eiendomsskatt i område som heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik utbygging er i gang og/eller på verk og bruk. I Ot. prp. nr. 77 ( ) er det pekt på at lovendingen er fremmet som et tiltak for å minske avgrensningsproblemer ved utskriving av eiendomsskatt og for å skape større likhet ved utskriving av eiendomsskatt i den enkelte kommune. Adgangen til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen reiser flere problemstillinger. Er det uten videre gitt at adgangen til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen bør benyttes? Hvilken adgang vil det være til å frita bestemte eiendommer eller områder fra eiendomsskatt? Hvilken skattesats skal benyttes i områder hvor det tidligere ikke har blitt skrevet ut eiendomsskatt? Er det spesielle hensyn som må ivaretas hvis eiendommene i en hel kommune skal takseres? Den andre viktige endringen fra 2007 i eiendomsskatteloven er at det er innført et obligatorisk unntak fra eiendomsskatt på gårdsbruk og jordbruk, se eiendomsskatteloven 5 bokstav h. Bestemmelsen erstatter fritaksmuligheten i eiendomsskatteloven 7 bokstav e og skal tolkes på samme måte. I sitt forslag til statsbudsjett for 2011 foreslår regjeringen endringer i adgangen til å skrive ut eiendomsskatt. Endringen dreier seg blant annet om at kommunene kan skrive ut e-skatt på verker og bruk og andre næringseiendommer samtidig som det ikke skrives ut e-skatt på hus og hytter. Diverse forhold å ta hensyn til Det er kommunestyret som avgjør om adgangen til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen skal benyttes. Utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen vil gi økte inntekter til kommunen, større likhet og skattebyrden kan fordeles på alle eiere av fast eiendom i kommunen. Disse fordelene må veies mot blant annet kostnader og eventuelle praktiske problemer med å skrive ut eiendomsskatt på et stort antall nye eiendommer. Andre forhold å ta hensyn til kan være: Geografiske forhold, for eksempel fjell og vidde, som kan gjøre befaringen særlig tidkrevende og kostbar Har kommunen de nødvendige opplysninger om eiendommene (oppdatert GAB), eller vil det bli nødvendig med omfattende forarbeid, for eksempel oppmåling av et større antall eiendommer? Er de eksisterende retningslinjene for taksering tilpasset en utvidelse, eller vil det bli nødvendig med ny alminnelig taksering? Politiske hensyn kan tilsi at det er ønskelig å begrense utskrivingen av eiendomsskatt til tettbygde strøk. For eksempel kan det tenkes at en slik begrensning er ønskelig av kommunestyret på bakgrunn av det lokale utbyggingsmønster eller et dårligere tjenestetilbud i utkantstrøk enn i sentrum. Side 8 av 27

9 Sak 80/10 Rådmannen vil peke på at i tillegg til valget mellom de forskjellige utskrivingsalternativene i eiendomsskatteloven 3, har kommunestyret ulike virkemidler som kan benyttes for å oppnå en eiendomsskatteordning som totalt sett oppfattes som rettferdig. Dette gjelder fritaksbestemmelsene (eiendomsskatteloven 7), reglene om differensierte skattesatser (eiendomsskatteloven 12), bunnfradrag (eiendomsskatteloven 13) og soneinndeling med ulike faktorer. Samlet sett gir disse reglene kommunestyret atskillig fleksibilitet med hensyn til eiendomsskatteordningen i kommunen. Hvilke eiendommer omfattes av skatteplikten ved utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen? Dersom kommunestyret velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, er hovedregelen at samtlige eiendommer må skattlegges. Dette gjelder næringseiendommer, verk og bruk, boligog fritidseiendommer og ubebygde tomter. Unntak krever hjemmel i eiendomsskatteloven. I henhold til eiendomsskatteloven 5 bokstav h er det fritak for eiendomsskatt for gårdsbruk og skogbruk. Et spørsmål er i hvilken grad det er anledning til å frita utvalgte områder i kommunen fra eiendomsskatt. Eiendomsskatteloven 7 bokstav d åpner for at kommunestyret kan frita bygning og grunn i visse luter av kommunen. Uttalelser i lovforarbeidene tilsier at bestemmelsen først og fremst er myntet på områder som i liten grad har nytt godt av kommunal aktivitet og investeringer. Ordlyden i bestemmelsen er imidlertid generell og tilsier at kommunestyret står forholdsvis fritt med hensyn til å frita visse områder. Rekkevidden av fritaksbestemmelsen har ikke vært prøvet av domstolene. Det må uansett kreves at kommunen kan påvise en saklig begrunnelse for å frita et område etter dette alternativet. Eventuelle fritak etter 7 bokstav d bør være godt begrunnet. Et fritak vil føre til forskjellsbehandling av eiendommer i og utenfor fritaksområdet, noe som kan være særlig problematisk i forhold til næringseiendommer. Likebehandlingshensyn må vurderes, og kommunestyret må påse at samtlige områder hvor fritaksgrunnen gjør seg gjeldende blir fritatt. Enkelte anlegg, som kraftoverføringslinjer og elektroniske kommunikasjonsanlegg, kan delvis ligge i og delvis utenfor et fritatt område. Dette kan føre til komplikasjoner ved utskrivingen av eiendomsskatt. I stedet for å frita et bestemt område kan det derfor være mer hensiktsmessig å benytte adgangen etter eiendomsskatteloven 12 bokstav a til å ha differensierte skattesatser for bolig- og fritidseiendommer og andre typer eiendommer. Skal taksering foretas kun av det utvidede området eller ny alminnelig taksering for hele kommunen? Ved utvidelse av eiendomsskatteområdet til hele kommunen må kommunen velge mellom en ny alminnelig taksering og taksering begrenset til eiendommene som blir skattepliktige som følge av utvidelsen. Selv om hovedregelen er at alminnelig taksering bare skal skje hvert tiende år, bestemmer byskatteloven 4 første ledd første punktum at kommunestyret under særegne forhold kan beslutte at ny alminnelig taksering skal skje før det har gått ti år. Det følger av lovforarbeidene, Ot. prp. nr 77 ( ) at utvidelsen av eiendomsskatteloven sitt virkeområde er et særegent forhold, jf byskattelova 4 første ledd første punktum. Ny alminnelig taksering kan særlig være aktuelt i følgende tilfeller: Når det er kort tid til neste alminnelige omtaksering Når gjeldende retningslinjer for taksering gir takster som er vesentlig lavere enn omsetningsverdien Side 9 av 27

10 Sak 80/10 Når det er for store forskjeller i takstnivå mellom eiendommer i forhold til omsetningsverdien for de samme eiendommene Når det er vanskelig å tilpasse gjeldende retningslinjer til det utvidede området Siste taksering skjedde i Velger kommunestyret å ikke utvide eiendomsskatteområdet vil neste taksering tidligst kunne skje i Ved utvidelse av området kan ny taksering i sentrum foretas tidligere. Det bør legges vekt på om nåværende takseringsregler vil medføre for store avvik mellom takst og omsetningsverdi. Bruk av soner: Lovverket åpner for at kommunen kan deles inn i soner og at de ulike sonene gis ulik faktor. Dette vil bety at taksten på 2 like store boliger med lik alder og standard beliggende i 2 forskjellige soner med ulik faktor, vil få ulik takst. Tynset kommune benytter seg av soneinndeling. Folldal kommune har kun 1 sone. Merinntekter ved å utvide eiendomsskatteområdet til å gjelde hele kommunen: Rådmannen har foretatt beregninger på hva utvidelse av eiendomsskatteområdet vil kunne føre til av økte inntekter. I Alvdal har ikke tomteareal blitt beskattet. Lov om eiendomsskatt gir adgang til å skattlegge også tomter. De fleste kommuner som skriver ut eiendomsskatt skattlegger tomter (både bebygde og ikke bebygde). I sine anslag nedenfor har rådmannen tatt med tomter i skattegrunnlaget i alternativene 2, 3 og 4 (ikke i alt. 1). I Alvdal er det ca enheter hvorav 613 er eneboliger, 378 er våningshus, 786 er hytter/fritidsboliger, 912 er garasjer og 277 er seterhus (seterhus som brukes som seter i forbindelse med ordinær gardsdrift er fritatt fra eiendomsskatt etter loven). Alt. 1: Utvidelse av eiendomsskatteområdet til å gjelde hele kommunen kombinert med en videreføring av nåværende takster. Tomter er ikke med i takstgrunnlaget. Skattesats 7 o/oo: Alternativet vil innbringe om lag kr 1,1 mill. pr. år, noe som betyr en økning på ca. kr i forhold til 2010-nivå. For en 30 år gammel bolig med grunnflate på 100 m2, full kjeller og garasje/uthus blir eiendomsskatten ca. kr 700,- pr. år med dette alternativet. Alt. 2: Utvidelse av eiendomsskatteområdet til å gjelde hele kommunen kombinert med en økning av nåværende takster opp til % av markedsverdi. Tomter tas inn i takstgrunnlaget. Skattesats 7 o/oo: Alternativet vil innbringe om lag kr 4,1 millioner pr. år, noe som betyr en økning på ca. kr 3,5 millioner i forhold til 2010-nivå. For en 30 år gammel bolig med grunnflate på 100 m2, full kjeller, garasje/uthus og ei tomt på 1,2 da blir eiendomsskatten ca. kr 2.400,- pr. år med dette alternativet. Alt. 3: Utvidelse av eiendomsskatteområdet til å gjelde hele kommunen kombinert med en økning av nåværende takster opp til % av markedsverdi. Tomter tas inn i takstgrunnlaget. Skattesats 4 o/oo: Alternativet vil innbringe om lag kr 2,4 millioner pr. år, noe som betyr en økning på ca. kr 1,8 millioner i forhold til 2010-nivå. Side 10 av 27

11 Sak 80/10 For en 30 år gammel bolig med grunnflate på 100 m2, full kjeller, garasje/uthus og ei tomt på 1,2 da blir eiendomsskatten ca. kr 1.400,- pr. år med dette alternativet. Alt. 4: Utvidelse av eiendomsskatteområdet til å gjelde hele kommunen kombinert med takster tilsvarende % av markedsverdi. Tomter tas inn i takstgrunnlaget. Skattesats 3 o/oo: Alternativet vil innbringe om lag kr 2,6 millioner pr. år, noe som betyr en økning på ca. kr 2,0 millioner i forhold til 2010-nivå. For en 30 år gammel bolig med grunnflate på 100 m2, full kjeller, garasje/uthus og ei tomt på 1,2 da blir eiendomsskatten ca. kr 1.550,- pr. år med dette alternativet. Alt. 2 tilsvarer omtrent det nivå Tynset kommune har lagt seg på med hensyn til sjablongverdier/takstgrunnlag og skattesats for Alt. 4 tilsvarer omtrent det nivå Folldal kommune bruker med hensyn til sjablongverdier/takstgrunnlag og skattesats for Kostnader ved takseringen: Kostnaden ved takseringsarbeidet vil i stor grad avhenge av hvordan vi innretter arbeidet. Volumet på oppgaven tilsier at det uansett vil være nødvendig å leie inn eksterne mannskaper til å gjennomføre besiktigelse og hente inn data av alle eiendommer. Kostnaden vil bli vesentlig lavere dersom vi bruker mannskap uten takstfaglig bakgrunn, men med praktisk erfaring fra for eksempel byggfag, i stedet for innleie av fagfolk fra konsulentfirma. Det vil kunne være nødvendig å bruke firma (for eksempel Feste) for utarbeidelse av noe kartog annet underlagsmateriell. Totalkostnaden ved utvidelse av e-skatteområdet til å gjelde hele kommunen og nytaksering av alle eiendommer anslås til 1,5-2 millioner kr. Ordinære driftskostnader anslås til å være om lag kr pr. år. En positiv bieffekt av takseringsarbeidet vil kunne være at vi får et enda mer oppdatert kartverk og GAB-register (nasjonalt register for Grunn, Adresser og Bygninger) enn vi allerede har. Dette vil gi et bedre grunnlag for saksbehandling på flere fagområder, spesielt for plan- og delingssaker og kommunale eiendomsgebyr. Skattesats: Skattesats skal ikke fastsettes ved behandling av denne saken. Skattesats vedtas ved behandlingen av de årlige budsjettene. Skattesatsen skal ligge mellom 2 og 7 o/oo. I Alvdal brukes det pr. i dag 7 o/oo. Årlig reduksjon kan være inntil 5 o/oo mens årlig økning kan være inntil 2 o/oo. Det er grunn til å nevne at lavere sats medfører at takstgrunnlaget må økes for å opprettholde samme totalnivå på skatten. Fleksibiliteten for kommunen ligger i skattesatsen, ikke i takstgrunnlaget som fastsettes for 10 år om gangen. Den økonomiske situasjonen i Alvdal kommune: Alvdal kommune har en sunn, stabil, forutsigbar og forholdsvis solid økonomi. Vi har forholdsvis brukbart med frie fondsmidler og en god likviditetssituasjon. Innbyggertallet har over lang tid holdt seg nokså stabilt og har de siste par årene økt fra om lag til ca På grunn av innretningen i inntektssystemet er utviklingen i innbyggertallet veldig viktig for kommunenes økonomi. Grovt regnet antas det at 1 innbygger i gjennomsnitt fører til litt i underkant av kr i skatt og rammetilskudd til kommunen i Investeringer og lånegjeld: Side 11 av 27

12 Sak 80/10 Total lånegjeld påvirker handlingsrommet i driftsbudsjettet og innvirker dermed på tjenestetilbudet både mht. omfang og kvalitet. Alvdal kommune ligger pr omtrent midt på treet i lånegjeld pr. innbygger sammenlignet med de andre kommunene. Pr var netto lånegjeld (d.v.s. brutto lånegjelde minus utlån START-lån) kr 85,8 mill. kr. Av hensyn til ønsket om en lavest mulig rentebelastning tas lån opp først etter at investeringen er gjennomført. Pr. d.d. er det vedtatt investeringer finansiert med lån der investeringen ikke er påbegynt/fullført. Dette akkumulerer seg til et lånebehov på ca. 30 mill. kr utover de 85,8 mill. kr som kommunen pr. i dag har i netto lånegjeld (brutto lånegjeld minus utlån). Rentenivået er pt. lavt. Dette kan vi ikke forutsette vil vedvare i mange år framover. Kjente signaler fra Norges bank går ut på at renta vil stige noe i 2011 og Uforutsette hendelser kan endre på dette. Drift: KOSTRA-tallene viser at Alvdal kommune ikke peker seg spesielt ut i noen retning når det gjelder driftsnivået sammenlignet med andre kommuner. Vi har verken spesielt høyt eller lavt forbruk på noe område. Tilbakemeldinger fra brukere av de kommunale tjenestene tyder på at alvdølene er noenlunde fornøyd både mht. kvalitet og kvantitet på det kommunen leverer. Ved de årlige budsjettbehandlinger framsetter enhetslederne, på invitasjon fra rådmannen, ønsker og behov om endringer som har økonomisk konsekvens. De økonomiske rammene totalt i kommunen er ikke ved noen budsjettbehandling så store at alle ønsker og behov kan imøtekommes. Derfor har vi alltid et etterslep i ønsker og behov om driftsendringer. I tillegg vet vi at behovene innen pleie og omsorg er og vil bli økende i årene framover, jfr. vedtatt økonomiplan for og sak vedr. budsjett for Saksvurdering: På bakgrunn av den totale gjeldssituasjonen kommunen vil komme i ved bygging av flerbrukshus i 2012 (jfr. sist vedtatte økonomiplan), er kommunen avhengig av økte inntekter dersom dagens tjenestenivå skal opprettholdes. Med en lånefinansiert investering i flerbrukshus vil en langt større andel av de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) gå med til renter og avdrag på lån enn de gjør i år og i budsjettet for Det økonomiske handlingsrommet vil bli så svekket at bygging av flerbrukshus ikke er tilrådelig uten en betydelig økning i inntektene. Rådmannen kan ikke se alternative inntektsmuligheter nå, og heller ikke se signaler om dette fra sentrale myndigheter utover muligheten for å utvide inntekt fra eiendomsskatt. Rådmannen mener således at eiendomsskatteområdet må utvides til å gjelde hele kommunen fra 2012 og at ny taksering foretas i 2011 for alle eiendommer, inklusive de eiendommer som det pr. i dag skrives ut eiendomsskatt for. Dette for å oppfylle de mål som er vedtatt i gjeldende økonomiplan. I gjeldende økonomiplan er det lagt vekt på å opprettholde tjenestenivå samtidig som det tydelig er et uttalt ønske om å få gjennomført tunge investeringer, herunder flerbrukshus raskt. Dette er investeringer som vil komme alle kommunens innbyggere til gode. Denne type innvesteringer er også i tråd med kommunens overordnede mål og satsinger som bokommune. Det kan selvsagt stilles spørsmål om utvidelse av eiendomsskatt er et positivt signal i henhold til denne målsettingen. Rådmannen mener nytteverdien og den positive signaleffekten av å gjennomføre flerbrukshus er større en hva utvidelse av eiendomskatteområdet vil ha i negativ retning. Ved å se disse sakene i sammenheng viser en vilje til å legge til rette for å være en attraktiv og god bokommune. Investering i flerbrukshus og eksempelvis skole er tiltak som kommer alle kommunens innbyggere til gode og dermed rettferdiggjør eiendomsskatt i hele kommunen i større grad. Sett i denne sammenhengen mener rådmannen det er et positivt tiltak og utvide Side 12 av 27

13 Sak 80/10 eiendomskatteområdet i forhold til overordnet vedtatt politikk som er synliggjort i gjeldende styringsdokumenter. Nåværende eiendomsskattekontor er plassert i serviceenheten, nærmere bestemt i økonomavdelingen. Alvdal kommune og Tynset kommune har felles avdeling for plan, byggesak og geodata. Tynset kommune er vertskommune. Tynset kommune har i den senere tid ansatt en medarbeider med ansvar for eiendomsskatten i Tynset kommune. Vedkommende person er administrativt plassert i avdelingen for plan, byggesak og geodata. Blant annet på bakgrunn av dette, er det naturlig at også Alvdal kommune legger sitt eiendomsskattekontor til felles avdeling for plan, byggesak og geodata i Tynset kommune. Både vedkommende person og rådmannen i Tynset er forespurt og har stilt seg positive til en slik løsning. Framdriftsplan: Eiendomsskattekontoret for Alvdal kommune legges fra til avdeling for plan, byggesak og geodata som Alvdal kommune har sammen med Tynset kommune. Gjeldende vedtekter og retningslinjer gjennomgås og tilpasses eiendomsskatt i hele kommunen. Forslag til vedtekter og retningslinjer legges fram for politisk behandling i februar Arbeidet med taksering av alle eiendommer settes i gang våren Det leies inn personer med god lokal kjennskap og praktisk erfaring fra byggfag til å forestå takseringen. Takseringsarbeidet ferdigstilles innen oktober Selv om Alvdal kommune er en forholdsvis stor kommune i areal med mye fjell og vidde, anser allikevel ikke rådmannen de geografiske forholdene som så vanskelige at dette skaper uforholdsmessig store ulemper ved taksering i hele kommunen. Kommunens GAB-register er av en slik kvalitet at dette danner et godt grunnlag for taksering i hele kommunen. Innstilling: 1. Alvdal kommune utvider eiendomsskatteområdet til å gjelde hele kommunen fra Gjeldende vedtekter og retningslinjer endres og legges fram for politisk behandling i februar Arbeidet med taksering av alle eiendommer settes i gang våren 2011 som skissert i saksframlegget. 4. I tråd med vedtatte økonomiplan, endres sjablongverdiene pr. m2 slik at de er i tråd med verdiene lagt til grunn i alternativ 2 i saksframlegget. 5. Utgifter i 2011 knyttet til arbeidet med utvidelsen av eiendomsskatteområdet innarbeides i budsjett 2011, og finansieres midlertidig fra disposisjonsfondet. Tilsvarende beløp av merinntekten i eiendomsskatt for 2012 tilbakeføres disposisjonsfondet. Faste årlige utgifter knytta til taksering, utskriving, klagebehandling og innkreving av skatten innarbeides i de årlige budsjetter. 6. Eiendomsskattekontoret legges fra til felles avdeling for plan, byggesak og geodata med Tynset kommune. 7. Kommunestyret gir rådmannen i oppdrag å legge fram sak om forprosjekt flerbrukshus innen februar Behandling i Formannskapet : Forslag fra Mali Hauen V 1. Formannskapet vil ikke på foreliggende grunnlag påstartet en prosess som innebærer utvidelse av eiendomsskatteområdet i Alvdal. Side 13 av 27

14 Sak 80/10 2. Formannskapet tar til orientering rådmannens vurderinger vedrørende anvendelse av inntekter fra eventuell utvidelse av eiendomsskatteområdet. Disponering av kommunens inntekter disponeres i forbindelse med årsbudsjett - og økonomiplanbehandlingen. 3. Formannskapet ber om ytterligere konsekvensvurderinger vedrørende sammenslåing av eiendomsskattekontorene i Alvdal og Tynset uavhengig av om eiendomskattegrensene utvides eller ikke. Forslag fra Olov Grøtting, SP. Saken realitetsbehandles ikke nå, men sendes tilbake til administrasjonen for å kvalitetssikre tallgrunnlaget. Forslaget ble trukket. Forslag fra Arbeiderpartiet 1. Innføring av eiendomsskatt tas det ikke stilling til nå. 2. Det bør kjøres en politisk prosess hvor innbyggerne gis anledning til å uttale seg forut for et vedtak om eventuell innføring av eiendomsskatt. 3. Eventuell innføring av eiendomsskatt bør ikke knyttes til en konkret investering, men sees i forhold til kommunens behov for inntekter over tid. 4. Som innstillingens pkt 6. Ved alternativ votering mellom forslag fra Ap og V, ble Aps forslag vedtatt med 6 mot 1 stemme. Ved alternativ votering mellom forslag fra Ap og innstillingen, ble Aps forslag enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : 1. Innføring av eiendomsskatt tas det ikke stilling til nå. 2. Det bør kjøres en politisk prosess hvor innbyggerne gis anledning til å uttale seg forut for et vedtak om eventuell innføring av eiendomsskatt. 3. Eventuell innføring av eiendomsskatt bør ikke knyttes til en konkret investering, men sees i forhold til kommunens behov for inntekter over tid. 4. Eiendomsskattekontoret legges fra til felles avdeling for plan, byggesak og geodata med Tynset kommune. Side 14 av 27

15 Sak 81/10 Møtebok for Kommunestyret Sak 81/10 HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I KOMMUNELOVA Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 10/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 99/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Andre dokumenter i saken: HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I KOMMUNELOVA Melding om vedtak sendes til Kommunal- og regiondepartementet Postboks Dep OSLO Saksopplysninger: Kommunal og regionaldepartementet sendte forslag om endringer i kommunelova til høring, med høringsfrist 6. desember Høringsuttalelse sendes innen fristen 6. desember, til: Kommunal- og regionaldepartementet, Postboks 8129 Dep, 0032 Oslo eller postmottak@krd.dep.no Saken skal merkes 10/2126 Spørsmål til høring: 1. Å lovfeste at det er nødvendig med kvalifisert flertall for å endre tallet på kommunestyrerepresentanter i en kommune. 2. Å lovfeste at kommunestyret i hver valgperiode skal vedta nytt delegeringsreglement i kommunen. 3. Å lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte organ behandler, men at kommunestyret kan gjøre unntak fra hovedregelen. 4. Å lovfeste en alternativ regel om etablering av kommuneråd i kommuner med parlamentarisk styringsform, ved at ordføreren, når den parlamentariske situasjonen tilsier det, Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 15 av 27

16 Sak 81/10 på vegne av kommunestyret har plikt til å gi en kommunerådslederkandidat i oppdrag å danne nytt kommuneråd (utpeking). 1. Å lovfeste at det er nødvendig med kvalifisert flertall for å endre tallet på kommunestyrerepresentanter i en kommune. Hovedhensikten med dette forslaget fra departementets side er å redusere nedgangen i antall folkevalgte i kommunestyrer og fylkesting. Dette med hensyn til at hvis tallet blir for lavt, vil dette kunne redusere legitimiteten kommunestyret har i befolkningen. Færre representanter vil kunne føre til at færre partier og grupperinger blir representert i kommunestyret og færre innbyggere får sin stemme hørt. Høringsnotatet påpeker at det har vært en betydelig nedgang i antall folkevalgte i kommunene og også i antall politiske verv. Lokaldemokratimeldingen stiller spørsmålet om behov for å motvirke dette. I denne sammenhengen har departementet signalisert at det ville fremme forslag om å endre lova slik at det skal stilles krav om kvalifisert flertall i kommunestyret for å kunne endre antall kommunestyrerepresentanter. I sin vurdering skriver KRD i høringsnotatet at de innser at de innførte minimumskrav til størrelse på kommunestyrer, har ført til en nedgang i antall representanter med utgangspunkt i effektivisering og økonomiske hensyn. For å sikre lokal frihet når det gjelder antall representanter, ønsker departementet ikke å foreslå høyere minimumsgrense for antall kommunestyremedlemmer, men heller at vedtak om reduksjon i antall, skal avgjøres ved kvalifisert flertall. 2. Å lovfeste at kommunestyret i hver valgperiode skal vedta nytt delegeringsreglement i kommunen. Hensikten med forslaget fra departementets side er å styrke de folkevalgtes ombudsrolle og styringsrolle. Departementet viser til lokaldemokratimeldingen som sier at lokalpolitikere nå i mindre grad kommer i kontakt med saker som berører den enkelte innbyggers behov for tjenester. Kommunestyrene kan i dag selv drøfte egen rolle overfor administrasjonen, vedta hvilke oppgaver de selv skal ha og hvilke som skal delegeres. I departementets forslag tillegges kommunestyrene og fylkesting en plikt til å gjøre dette. 3. Å lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte organ behandler, men at kommunestyret kan gjøre unntak fra hovedregelen. Hensikten med forslaget fra departementets side er å styrke politikernes posisjon og makt i kommunene. Departementet viser til lokaldemokratimeldingen som dokumenterer at mange kommunestyrer har valgt å overlate en rekke saker til administrasjonen. Mange politikere opplever også å ha liten innvirkning i mange saker fordi de kommer sent inn i saksbehandlingen. Departementet mener lovfesting av politisk innstilling vil tydeliggjøre forskjellen mellom politikk og administrasjon, og bidra til mer politisk debatt og økt engasjement. Side 16 av 27

17 Sak 81/10 Kommunelova har i dag ingen generell innstillingsrett eller plikt, verken for administrasjonssjefen, ordføreren eller noe politisk organ. Men det er regler om formannskapets plikt til å innstille til kommunestyrets behandling av årsbudsjett, økonomiplan og årsregnskap. Utover dette har kommunestyret et stort handlingsrom til å velge løsning. Departementet har vurdert tre ulike alternativer i denne saken: 1. Å holde fast ved gjeldende rett, men synliggjøre dette gjennom at kommunestyret selv avgjør hvem som skal innstille i saker, kommer direkte fram i lova. 2. At kommunestyret selv blir pålagt å ta aktivt stilling til innstillingsinstituttet. I det ligger at kommunestyret må ta stilling til om det skal være innstilling i saker som blir behandlet av kommunestyret og andre folkevalgte organer, og i så fall, hvem det er som skal stå for innstillinga. 3. Å lovfeste politisk innstilling. Dette kan for eksempel gjennomføres ved å la ordføreren innstille til vedtak i saker som skal behandles i kommunestyret. Et alternativ kan være å gi denne funksjonen til kommunestyrekomiteer. Formålet med dette forslaget er blant annet å invitere til politisk debatt i større grad. 4. Å lovfeste en alternativ regel om etablering av kommuneråd i kommuner med parlamentarisk styringsform, ved at ordføreren, når den parlamentariske situasjonen tilsier det, på vegne av kommunestyret har plikt til å gi en kommunerådslederkandidat i oppdrag å danne nytt kommuneråd (utpeking). Hensikten med dette forslaget fra departementets side er å gi ordfører en tydeligere og mer innflytelsesrik rolle og mer makt enn tidligere i parlamentariske styringssystemer. Evalueringen viser også at utpekingsordningen har vært med på å gjøre den parlamentariske styringsmodellen i Oslo mer robust, det vil si at den har gjort det lettere å få etablert et stabilt og styringsdyktig byråd. Ordføreren har, ved bruk av denne styringsformen, en plikt til å gi en byrådslederkandidat i oppdrag å danne et byråd, når den parlamentariske situasjonen tilsier det. Saksvurdering: Generelle vurderinger: Slik rådmannen ser det er lovfesting i utgangspunktet en metode for å avgrense handlefrihet. De fire endringene i kommunelova som ligger i dette forslaget er utarbeidet med tanke på å øke lokalpolitisk handlefrihet og skape mer demokrati. Måten man fra departementets side møter de fire problemstillingene kan etter rådmannens syn virke motsatt av hensikten med dem. For eksempel når det gjelder forslaget om å lovfeste kvalifisert flertall for å endre antall kommunestyrerepresentanter, burde det være lagt frem data om kommunenes vedtak om reduksjon av antall representanter, har vært enstemmige eller om det for det meste har vært et knapt flertall. Side 17 av 27

18 Sak 81/10 Når det gjelder innstillingsrett sier departementet selv i høringsutkastet at, sitat å påleggje ei ordning med politisk innstilling er eit for stort inngrep i kommunen si moglegheit til sjølv å bestemme sine eigne sakshandsamingsrutinar. I praksis vil forslaget som fremmes etter rådmannens syn føre nettopp til dette. Rådmennenes posisjon og funksjon som følge av forslagene er lite berørt i høringsnotatet. Det er heller ikke drøftet hvilke konsekvenser endringsforslagene vil kunne ha for det å rekruttere og beholde rådmenn og andre administrative ledere i kommunene. Vurdering av de enkelte punktene: 1. Å lovfeste at det er nødvendig med kvalifisert flertall for å endre tallet på kommunestyrerepresentanter i en kommune. Forslaget om å lovfeste at det skal være kvalifisert flertall (2/3) i stedet for vanlig flertall for å endre tallet på kommunestyre- eller fylkestingsrepresentanter, vil gjøre det mer krevende for en kommune eller fylkeskommune å foreta endringer, enten det er å øke eller å redusere antall representanter. Begrunnelsen for forslaget er velment i den forstand at departementet ikke ønsker en fortsatt nedgang i antall kommunestyrerepresentanter. Ved valget i 2007 ble det valgt kommunestyrerepresentanter mot i Noe av nedgangen skyldes at tallet på kommuner ble redusert med tre på grunn av kommunesammenslåinger. 39 kommuner reduserte tallet på kommunestyrerepresentanter og 13 kommuner økte tallet. Det er viktig at det er det enkelte fylkesting og kommunestyre som selv bestemmer antall representanter. Å endre fra vanlig flertall til kvalifisert flertall kan føre til en sementering av dagens antall. For å ha størst mulig lokalt handlingsrom i forhold til dette spørsmålet, bør det derfor fortsatt være som i dag, det vil si at det er nok med vanlig flertall. Det vil bidra til at antallet representanter ikke blir sementert, verken i forhold til et ønske om å øke eller redusere antallet. 2. Å lovfeste at kommunestyret i hver valgperiode skal vedta nytt delegeringsreglement i kommunen. Forslaget om å lovfeste at kommunestyret, henholdsvis fylkestinget, i hver valgperiode skal vedta nytt delegeringsreglement, er fremmet med bakgrunn i de vurderinger som kom fram i lokaldemokratimeldingen, St.meld.nr 33 ( ). Det grunnleggende hensynet bak forslaget er å gjøre kommunestyret og fylkestinget bevisst forholdet til administrasjonen og hvilke saker som skal eller bør behandles av kommunestyret/ fylkestinget eller et annet politisk organ. Forslaget handler om den politiske delegering og ikke den administrative fra rådmannsnivået og utover i organisasjonen. "Delegeringsreglementet må vurderes med et friskt blikk", som det heter i lokaldemokratimeldinga. Lovutkastet legger ikke opp til en regulering av selve prosessen eller pålegger kommunestyrene/fylkestingene å vedta et «nytt» delegeringsreglement, i den forstand at en må gjøre endringer i det gamle. Dersom en ønsker å videreføre det gamle reglementet uendret, er det anledning til dette. En gjennomgang av delegering fra politisk nivå, vil bidra til en bevisstgjøring og en viktig debatt om hvilke saker som ønskes politisk behandlet og hvilke saker som med fordel kan delegeres til administrasjonen. En gjennomgang av delegeringsreglementet bør involvere både det administrative og det politiske apparatet og da er det behov for å bruke noe tid på arbeidet. Dessuten er det en fordel om de nye representantene får mulighet til å bli kjent med sin rolle før de fatter vedtak om Side 18 av 27

19 Sak 81/10 delegeringsreglement. Det er grunn for å utvide fristen for nytt vedtak til året etter kommunestyre og fylkestingsvalg. 3. Å lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte organ behandler, men at kommunestyret kan gjøre unntak fra hovedregelen. Det foreslås å lovfeste at det som hovedregel skal være politisk innstilling i saker som folkevalgte organ behandler, men at kommunestyret/fylkestinget kan gjøre unntak fra hovedregelen. I praksis gir kommunestyret ofte faste utvalg som er opprettet etter 10, i oppgave å innstille i saker som skal behandles i kommunestyret. Kommunestyret kan også opprette komiteer som forbereder saker og formulerer innstilling for kommunestyret etter 10 a. Siden det er få regler som eksplisitt gir noe organ innstillingsrett, har kommunestyret selv et stort handlingsrom når det gjelder å bestemme hvem som skal innstille i saker. Dette handlingsrommet bruker de aller fleste kommuner i dag på en god måte. Forslaget som fremmes snur dagens handlingsrom og praksis på hodet. Dagens praksis legger til rette for et klart skille mellom politikk og administrasjon. Slik bør det også være framover. Saksframstillingen skal sikre at saken er godt opplyst slik at en beslutning kan fattes. Det viktige for å fatte gode beslutninger i ulike saker er saksframstillinger med faglig innsikt, kunnskap og at konsekvensene av ulike valg klart framkommer, på et politisk nøytralt grunnlag. Dette er det beste grunnlaget for å fatte politiske beslutninger. Selve saksutredningen vil uansett ligge hos administrative saksbehandlere. Ved politisk innstilling, vil man oppleve at innstillingen ikke er i samsvar med saksframstillingen. Dette vil for publikum, men også for det folkevalgte organet selv, framstå som merkelig. Kommunen bør så langt som mulig opptre ryddig og presentere begrunnede vedtak. Er det dissens mellom saksframstilling og vedtak, vil dette kunne sette den kommunale saksbehandlingen i et noe merkelig lys. Forslaget fra departementet er fremmet for å hindre at for mange saker avgjøres av administrasjonen i en kommune. Politikerne kan selv endre dette ved å endre sitt eget delegeringsreglement. At administrasjonen til vanlig har forslag til innstilling i saker, skaper ryddige forhold. I praksis vil departementets forslag kunne føre til innføring av en type borgermestermodell i Norge, som ikke nødvendigvis øker det politiske engasjementet, men legger mer makt hos en eller få personer. Ønsket om sterkere politisk involvering ivaretas gjennom aktive komiteer og utvalg, og dette må både de folkevalgte og administrasjonen i den enkelte kommune/fylkeskommune ta et ansvar for. Det er spørsmål om konsekvenser av tidlig involvering og innstilling som er lite berørt i høringsnotatet. Det vil fra rådmannens side pekes på blant annet følgende. Det at ordfører toner flagg tidlig i en sak, kan gjøre det vanskeligere å ta inn nye innspill i saken, det kan oppfattes som partiets innstilling og at beslutningen kan oppfattes som låst. Et administrativt forslag står åpent for alle. Det at saker "låses" tidlig; kan det påvirke interessen for å være politiker? Politisk innstilling - konsekvenser for ordførers rolle som politisk forhandler? Side 19 av 27

20 Sak 81/10 Hvis ordfører må tåle flere "nederlag" i avstemminger, vil ordførerrollen svekkes? Praksis fra norske kommuner viser at det noe uklare skillet mellom arbeidsområder for rådmann og ordfører kan være problematisk. Dette dokumenteres blant annet gjennom stor turn-over blant rådmenn, som blir forklart med konfliktfylt forhold til ordfører. Ved en politisk innstilling, vil denne grensen bli enda mer utydelig, da både ordfører og rådmann skal mene noe om samme sak på samme tidspunkt. Ved administrativ innstilling er grensen tydeligere. Rådmannen avgjør innholdet. Ordfører bestemmer sakliste og når saken skal fremmes. At ordføreren eller lederen av et folkevalgt organ skal innstille er etter rådmannens syn ikke svaret på ønsket om å øke det politiske engasjementet. 4. Å lovfeste en alternativ regel om etablering av kommuneråd i kommuner med parlamentarisk styringsform, ved at ordføreren, når den parlamentariske situasjonen tilsier det, på vegne av kommunestyret har plikt til å gi en kommunerådslederkandidat i oppdrag å danne nytt kommuneråd (utpeking). Forslaget handler om å lovfeste en alternativ regel om danning av kommuneråd i kommuner med parlamentarisk styringsform, ved at ordføreren, når den parlamentariske situasjonen tilsier det, på vegne av kommunestyret har plikt til å gi en kommunerådslederkandidat i oppdrag å danne nytt kommuneråd (utpeking). Forslaget fremmes etter mange års forsøk i Oslo kommune. Evalueringene av forsøket er positive, og lovendringen fremmes etter ønske fra Oslo som er den kommunen i landet med lengst erfaring med parlamentarisk modell. I et parlamentarisk system er det viktig med en klargjøring av hvem som har ansvar for prosessene knyttet til endring av kommuneråd. Dette forslaget ivaretar en alternativ måte å gjøre dette på. Innstilling: Alvdal kommune har følgende generelle synspunkter til høringsnotatet: Lovfesting er i utgangspunktet en metode for å avgrense handlefrihet. De fire endringene i kommunelova i dette forslaget er utarbeidet med tanke på å øke lokalpolitisk handlefrihet og skape mer demokrati. Måten man fra departementets side møter de fire problemstillingene, kan virke motsatt av hensikten lovforslagene har. Alvdal kommune har følgende uttalelse til de fire endringsforslagene i kommunelova: 1. Alvdal kommune ser ikke noe behov for endringer i lova når det gjelder å endre antall representanter i kommunestyret. 2. Alvdal kommune støtter i hovedsak departementets forslag når det gjelder delegeringsreglement, men foreslår at frist for vedtak i nytt kommunestyre settes til året etter kommunestyre- og fylkestingsvalg. 3. Alvdal kommune avviser departementets forslag om lovfesting av instillingsrett jamfør alternativ 3. og støtter departementets alternativ Alvdal kommune slutter seg til forslaget om å lovfeste en alternativ regel om danning av kommuneråd i kommuner / fylkeskommuner med parlamentarisk styringsform. Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 20 av 27

21 Sak 81/10 Vedtak i Formannskapet : Alvdal kommune har følgende generelle synspunkter til høringsnotatet: Lovfesting er i utgangspunktet en metode for å avgrense handlefrihet. De fire endringene i kommunelova i dette forslaget er utarbeidet med tanke på å øke lokalpolitisk handlefrihet og skape mer demokrati. Måten man fra departementets side møter de fire problemstillingene, kan virke motsatt av hensikten lovforslagene har. Alvdal kommune har følgende uttalelse til de fire endringsforslagene i kommunelova: 1. Alvdal kommune ser ikke noe behov for endringer i lova når det gjelder å endre antall representanter i kommunestyret. 2. Alvdal kommune støtter i hovedsak departementets forslag når det gjelder delegeringsreglement, men foreslår at frist for vedtak i nytt kommunestyre settes til året etter kommunestyre- og fylkestingsvalg. 3. Alvdal kommune avviser departementets forslag om lovfesting av instillingsrett jamfør alternativ 3. og støtter departementets alternativ Alvdal kommune slutter seg til forslaget om å lovfeste en alternativ regel om danning av kommuneråd i kommuner / fylkeskommuner med parlamentarisk styringsform. Side 21 av 27