MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE. 88/10 10/981 Unntatt offentlig innsyn Ofl 13 SØKNAD OM UTVIKLINGS- OG ETABLERINGSTILSKUDD.

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: kl fram til møtestart for FUP SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 84/10 10/52 GODKJENNING AV PROTOKOLL FORMANNSKAPET 85/10 10/863 BUDSJETT GANGS BEHANDLING 86/10 09/297 TILBYGG - OMBYGGING KLOKKAREGGA 87/10 10/992 UTVIDELSE AV EIENDOMSSKATTEOMRÅDET - INNTEKTSPOTENSIALE OG FRAMDRIFTSPLAN 88/10 10/981 Unntatt offentlig innsyn Ofl 13 SØKNAD OM UTVIKLINGS- OG ETABLERINGSTILSKUDD. 89/10 10/768 SØKNAD OM FRADELING AV EIENDOM GNR./BRN 7/30 OG 7/18 90/10 10/598 KOMMUNENS FASTSETTING AV GEBYRFORFORSKRIFTER FOR /10 10/688 Unntatt offentlig innsyn Ofl 13 LOKALE LØNNSFORHANDLINGER 2010 GODKJENNING AV FORHANDLINGSPROTOKOLLER ETTER HTA KAPITTEL OG /10 08/386 Unntatt offentlig innsyn Ofl 14 TETTSTEDSPROSJEKTET STEIA

2 Alvdal, den Olov Grøtting /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes SP V AP Krf tirsdag kl Kommunestyresalen tirsdag kl Kammerset onsdag kl Kommunestyresalen onsdag kl Kammerset

3 Sak 84/10 Møtebok for Formannskapet Sak 84/10 GODKJENNING AV PROTOKOLL FORMANNSKAPET Arkiv: 040 Arkivsaksnr.: 10/ Saksbehandler: Bjørg Normann Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 4/10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Saksopplysninger: Saksvurdering: Innstilling: Protokoll fra møte godkjennes. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 31

4 Sak 85/10 Møtebok for Formannskapet Sak 85/10 BUDSJETT GANGS BEHANDLING Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 10/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 85/10 Formannskapet / Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Andre dokumenter i saken: STYRETS FORSLAG TIL BUDSJETT 2011 OG FORSLAG TIL FORDELING AV KOSTNADENEN STATSBUDSJETTET: BREMSENE PÅ I KOMMUNENE BUDSJETTKONFERANSE - BUDSJETT INNTEKTSSYSTEMET FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER 2011 GRØNT HEFTE BUDSJETT HOVEDPOSTER. FORSLAG TIL FORDELING BUDSJETT 2011 OG HANDLINGSPLAN IKT FJELLREGIONEN SØKNAD OM ØKNING AV DAGENS TILSKUDD TIL ALVDAL VEI Saksopplysninger: I rundskriv av 5 oktober, medelte rådmannen enhetslederne om prosessen rundt budsjettet I dette rundskrivet fikk enhetene utdelt filer for lønnskjøring, med beskjed om å starte Lønnsberegningen med bakgrunn i lønn pr 1. august Spesielt for innværende år, er det faktum at lokalt lønnsoppgjør først ble gjennomført i uke 42. Dette betyr at effekten av det lokale oppgjøret ikke var beregnet på det tidspunkt enhetene beregnet lønn 2011, men at det i stedet ble beregnet en samlet sum for kommunen som fordeles enhetene nå etter at lønnsoppgjøret er ferdig. Den 14 oktober ble budsjettkonferansen på Aukrustsenteret avholdt med presentasjon av det viktigste fra statsbudsjettet både inntektsrammer og nye oppgaver/pålegg samt virkning av statsbudsjettet for Alvdal kommune. Det ble også fokusert på hva våre overordnede styringsdokumenter legger som føring for budsjettet. Enhetene ble også utfordret til å si noe på bakgrunn av følgende tematikk: 1. Hva er bra på vår enhet. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 31

5 Sak 85/10 2. Hva er enhetens hovedutfordring i tida som kommer. På bakgrunn av at statsbudsjettet ble lagt fram på et tidligere tidspunkt enn foregående år, fikk enhetene tildelt sine foreløpige rammer av rådmannen den 13. oktober. Disse rammen baseres på et konsekvensjustert 2010 budsjett, dvs videreført driftsnivå fra inneværende år, korrigert for lønn pr august 2010 og forventet prisstigning De foreløpige rammene er videre justert for vedtatte tiltak i budsjettjustering 1 og 2, Dette gjelder i hovedsak justeringer i forhold til helårsvirkning av pålagte tiltak skole ifbm Statsbudsjettet 2010, samt utvidede tiltak innen spes.ped. Det vises for øvrig til vedlagt tabell for konsekvensjusterte rammer. Enhetene har videre, på bakgrunn av rådmannens rundskriv, levert sine forslag til endrings tiltak, innenfor og utenfor foreløpig ramme. Samtidig har enhetene gitt en vurdering av budsjettert drift 2011 ved en videreføring av konsekvensjusterte 2010 rammer. Disse er sammenstilt på en kortfattet måte og gjengis nedenfor. Alvdal ungdomsskole Kommentar til konsekvensjustert ramme: Med unntak av noe usikkerhet knyttet til spes.ped., klarer ungdomsskolen å drive innenfor den gitte rammen på Endringstiltak innenfor konsekvensjustert ramme: Endringstiltak utenfor konsekvensjustert ramme: Fra enheten er det også et ønske om at det legges inn et klassesett til med datamaskiner, samt at det monteres digitale tavler i klasserom for å kunne utnytte datamaskinene bedre. I forhold til tavler er det usikkert angående pris, da prisforespørsel enda ikke er besvart. Ønske om utvidet merkantil funksjon fra 90 % % grunnet økning i driftsomfang ved samlokalisering av flyktningtjeneste og økning i voksenopplæringen. Steigen skole Kommentar til konsekvensjustert ramme: Enheten melder om at driften 2011 kan holdes innenfor konskvensjustert 2010-ramme Endringstiltak utenfor konsekvensjustert ramme Her kan det komme nye tiltak i form av økt spes.ped.behov. Der er ønskelig å bytte ut pulter til større pulter arbeidsbord for mellomtrinnet, samt regulerbare stoler. Foreslår 2 klasser pr år. Sum utgjør kr. Plassen skole Kommentar til konsekvensjustert ramme: Enheten melder om at driften 2011 ikke kan holdes innenfor konsekvensjustert 2010-ramme. Endringstiltak utenfor konsekvensjustert ramme Budsjettpost Fritt skolemateriell ble redusert kraftig for noen år tilbake. Den er pr i dag på kr Steigen skole har de siste årene brukt vesentlig mer midler til undervisningsmateriell. Det er et ønske om å øke denne til kr ,- Side 5 av 31

6 Sak 85/10 Behov for noe opprustning av kjøkken, sfo, ved å utvide benkeplass og sette opp noen ekstra skap. Derfor forslag om en økning av inventarposten med kr ,- PRO Kommentar til konsekvensjustert ramme: Enheten melder om at driften 2011 kan holdes innenfor konsekvensjustert 2010-ramme, med unntak av økning innen hjemmetjenesten. Endringstiltak innenfor konsekvensjustert ramme: Hjemmetjenesten Hjemmetjenestens brukere utgjør kun en liten del av de som benytter serviceruten. Hvis tilbudet om servicerute slik ordningen fungerer i dag skal bestå, foreslås det at administreringen av ordningen flyttes fra hjemmetjenesten til resepsjonen på servicekontoret i kommunehuset. Endringstiltak utenfor konsekvensjustert ramme: PRO - felles 20% aktivitør og etablering av dagsenter. Beregnet kostnad kr Etablering av dagtilbud. Beregnet kostnad kr De siste årene har PRO hatt 20 % stilling som aktivitør på Solsida. Stillingen har tidligere vært finansiert av gavemidler, og siste året av budsjettmidler. Det er ønskelig å utvide denne stillingen til 40% med virkning fra Tiltaket må sees i sammenheng med dagtilbud, som blant annet er tenkt bemannet med aktivitør. Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten poengterer behov for å øke bemanningen med 34% stilling for sykepleier og 51% økning for hjelpepleier for å imøtekomme den økte etterspørselen etter hjemmetjenester. Allerede siste 6 mnd av 2010, har en økt bemanningen tilsvarende en ekstra vakt på dag 3 dager i uken. De resterende to dager har en brukt fagsykepleier ute i hjemmepleien. En driftsøkning i hjemmetjenesten medfører store besparelser på institusjonen. Uten denne økningen vil økningen komme der og til en høyere kostnad. Det er et uttalt mål for kommunen å gi hjemmetjenester så lenge det er faglig forsvarlig framfor innleggelse på institusjon. 20 % demenssykepleier. Kostnad kr Antall mennesker med demens er økende og tilrettelegging for disse er av største betydning. Likeså er mulighet for tidlig intervensjon og forebygging viktig og kan utsette institusjonalisering med mange år. Denne delstillingen må sees i sammenheng med et forslag om å etablere ny 80% stillingshjemmel på skjermet enhet på Solsida. Sett i sammenheng med første punkt under hjemmetjenesten, ansees det som nødvendig å skaffe til veie ytterligere en bil. Hvorvidt det er lønnsomt med investering eller leie må vurderes. Solsida inkl kjøkken og vask 80 % demenssykepleier på skjermet enhet. Beregnet kostnad kr Tiltaket er i tråd med vedtatt demensplan. Ekstra sykepleier gjennom vikarordning. Beregnet kostnad kr Side 6 av 31

7 Sak 85/10 Tjenesten for funksjonshemmede Midler til ekstravakter for å muliggjøre tid til samarbeid og intern opplæring. Beregnet kostnad kr Ressurs til merkantile oppgaver økes med 25 % stilling. Kostnad kr Helårsvirkning for ny bruker. Antatt kostnad kr Kontorplass for avdelingsleder inkl PC tilkobling. Kr Helse Kommentar til konsekvensjustert ramme: Enheten melder om at driften 2011 kan holdes innenfor konskvensjustert 2010-ramme Endringstiltak innenfor konsekvensjustert ramme Kostnader til prosjektstilling barnevernspedagog belastes øremerkede fondsmidler. Endringstiltak utenfor konsekvensjustert ramme Opprette kommunefysioterapeut i 60 % stilling. Kostnad lønn inkl. sosiale utgifter kr ,- samt driftutgifter med stillingen kr ,- til sammen kr ,-. Plassen barnehage Kommentar til konsekvensjustert ramme: Enheten melder om at driften 2011 kan holdes innenfor konskvensjustert 2010-ramme Endringstiltak innenfor konsekvensjustert ramme Behov for generell styrking av ressurs til styrket tilbud. Endringstiltak utenfor konsekvensjustert ramme Mulig utredning innen styrket tilbud. Kostnad usikker. Øwretun barnehage Driftsutvidelse: I forbindelse med pågående utbygging av 2 nye avdelinger i Øwretun barnehage, vil driften utvide fra 3 til 4 avdelinger fra 15. august Samtidig legges de midlertidige avdelingene Brenna (Øwretun) og Nørdsti (Plassen) ned. Det betyr at Plassen barnehage reduserer driften fra 3 til 2 avdelinger fra 15. august. Endring i rammetildeling: I den første rammetildelingen fikk Øwretun og Plassen barnehage tildelt rammer med bakgrunn i samme driftsomfang som i 2010, dvs 3 avdelinger hver. Deretter ble rammene justert i forhold endringene fra 15. august, dvs at rammen til Øwretun økte med tilsvarende reduksjon i Plassen barnehage basert for endrede kostnader og inntekter i 4,5 mnd. Differansen er beregnet til kr i lønnsutgifter, kr i driftsutgifter og kr i inntekter (primært foreldrebetaling). Nettobeløp kr Kommentar til konsekvensjustert ramme: Enheten melder om at driften 2011 kan holdes innenfor konskvensjustert 2010-ramme Endringstiltak innenfor konsekvensjustert ramme Behov for generell styrking av ressurs innen styrket tilbud. Side 7 av 31

8 Sak 85/10 Endringstiltak utenfor konsekvensjustert ramme I 2011 vil brukerbehovet øke, ved at tiltak som startet høsten 2009 nå får helårsvirkning. Samtidig vil enkeltbruker utvide oppholdstiden. Netto driftsutgifter innen ansvaret for styrket tilbud på Øwretun barnehage er i 2011 beregnet til kr , dvs. en økning på kr Noe av økningen kan dekkes inn av tildelt ramme, men noe må tilføres som rammeøkning. I tillegg er det et tiltak under utredning, men det er ikke gjort sakkyndig vurdering enda. Kommunalteknikk Kommentar til konsekvensjustert ramme: Enheten melder om at driften 2011 kan holdes innenfor konsekvensjustert 2010-ramme Endringstiltak innenfor konsekvensjustert ramme Lønn pr Det er tatt hensyn til endring av renholdsstilling ved Steigen skole som i forbindelse med ansettelse i ledig deltidsstilling er redusert med 11 % ihht renholdsplan + 10 % økning renholdsstilling for drift ny 2. avd. barnehage fra høsten Reduserte forsikringer. ( Inngått gunstig avtale ) Energi er økt med 5 % for å møte varslede økninger Justerte inntekter fra NAV. (Føres på egen konto) Redusert interne overføringer ( bl.a. grunnet leie fra NAV føres på egen kto Økt overtid / andre avgifter I sum utgjør dette kr 0 i nettoendringer. Endringstiltak utenfor konsekvensjustert ramme Søknaden fra Alvdal Vei om i økt tilskudd. Organisasjons og serviceenheten Kommentar til konsekvensjustert ramme: Enheten melder om at driften 2011 kan holdes innenfor konskvensjustert 2010-ramme Endringstiltak utenfor konsekvensjustert ramme Ved enheten er det stillingshjemler som er redusert på grunn av avtalefestet permisjon. Denne nedgangen i stillingsressurs er ikke blitt erstattet. Som tidligere signalisert i arbeid med økonomiplanen er det behov for økt stillingsressurs for å opprettholde tjenestenivå både overfor publikum, og som støttefunksjoner for andre enheter. I gjeldende økonomiplan er det avsatt kr ,- til investering i nytt publikumsmottak. Organisasjonsleder mener det ved gjennomføring av dette kan ligge gevinster som påvirker behovet for eventuell ressursstyrking positivt her. Med fysisk tilrettelegging kan det være grunnlag for både mer kostnadseffektiv drift samt høyere tjenestenivå/publikumsvennlighet. Tiltaket sees i sammenheng med foreslåtte investering. Økt overføring til FARTT på kr. Side 8 av 31

9 Sak 85/10 Kultur Kommentar til konsekvensjustert ramme: Enheten melder om at driften 2011 kan holdes innenfor konsekvensjustert 2010-ramme Endringstiltak innenfor konsekvensjustert ramme I forbindelse med etablering av Teater i fjellregionen og videreføring av Nord-Østerdal musiker, etter at Folldal har trukket seg ut, har enheten et behov for økt ramme med kr ,- Endringstiltak utenfor konsekvensjustert ramme Det er påkrevet med økt innsats på vedlikehold på Husantunet. Det er derfor behov for økt ramme på kr til dette formålet. NAV Kommentar til konsekvensjustert ramme: Enhetens konsekvensjusterte ramme er også blitt tilført kr ifbm føringer i statsbudsjettet relatert til at midler til kvalifiseringsprogrammet er lagt under kommunenes rammetilskudd. Enheten melder om at driften 2011 kan holdes innenfor konsekvensjustert 2010-ramme Enhet Diverse Kommunene har finansieringsansvar overfor private barnehager. I foreløpige budsjettrammer for 2011 er det avsatt kr i kommunalt tilskudd. I 2010-budsjettet var det bevilget 3 millioner kr til å dekke inneværende års virkning av årets lønnsoppgjør. I foreløpig budsjett for 2011 avsettes samme beløp. Ettersom det er kommunevalg neste år, føres det opp kr til å dekke kommunens utgifter til dette. Tilskuddet til Alvdal sokneråd foreslås økt med kr, noe som tilsvarer litt i underkant av 3,8 % vekst. Saksvurdering: De frie inntektene, dvs. skatt og rammetilskudd anslås for neste år til å bli 120 millioner kr. Fra neste år inngår de statlige tilskuddene til drift av barnehager i de frie inntektene. Av de frie inntektene foreslås kr brukt til videreføring av dagens drift i Plassen barnehage og Øwretun barnehage. Beløpet tilsvarer i sum det beløp som de to barnehagene i år mottar i statstilskudd. Det vil alltid foreligge usikkerhet knyttet til størrelsen på renteutgiften og renteinntekten. Rådmannen har i sine foreløpige anslag lagt inn en gjennomsnittlig økning i renten på lån med flytende rente på 0,75 % neste år. Videre er det lagt til grunn et låneopptak i år på 5 millioner kr. Det er i foreløpige tall også lagt inn kr i avsetning til klima- og energifond, jfr. tidligere vedtak om avsetning av 1 % av kommunens skatteinntekter. Videre er det lagt inn kr i bruk av skjønnsmidler knytta til barnehager. Bruk av driftsinntekter til finansiering av investeringer holdes uendret fra årets budsjett, dvs. 1,4 millioner kr. Rådmannen vil påpeke at låneopptak knytta til allerede vedtatte, men ikke gjennomførte investeringer ikke er foretatt enda. Dette utgjør til sammen om lag 25 millioner kroner. Renteog avdragskostnader til disse investeringene vil ikke få effekt i 2011 budsjettet, og er således ikke hensyntatt i foreløpig budsjett. Man må da ha dette i mente, og ikke øke driftsbudsjettet mer enn at det tas høyde for de kommende økte utgiftene på renter og avdrag. Side 9 av 31

10 Sak 85/10 Etter at enhetenes budsjettrammer er justert for lønns- og prisvekst og konsekvensjustert for endringer foretatt i 2010 og i tillegg finansutgiftene justert, har kommunen et udisponert beløp på drøye 4 millioner kroner. Med bakgrunn i prosess rundt overordnet styringskort, har formannskapets signal vært et ønske om en avsetning på 3 % av netto driftsramme til disposisjonsfond. Dette tilsvarer 3,6 mill. Rådmannen mener dette er en riktig tilnærming. Spesielt riktig vil det være for budsjettåret 2011, der den udisponerte rammen er blitt ytterligere økt som følge av reduserte pensjonsutgifter på om lag 2 millioner kr. Dette er imidlertid en reduksjon som varierer mellom årene. Følgelig vil det være uklokt å sette disse midlene inn i fast drift, da man vet at pensjonsutgiftene vil variere fra år til år. Samtidig signaliseres det en generell økning av pensjonspremien for 2012 som følge av nye EU-regler. Fra to enheter signaliseres det om svært store utfordringer å klare å videreføre driften i 2011 innenfor rammene av konsekvensjustert 2010 budsjett. Dette gjelder Plassen skole og avdeling for hjemmetjenesten under PRO. Plassen skole har i mindre grad enn de øvrige skolene blitt kompensert for tunge spes.ped. tiltak. Det er derfor grunn til å gjøre en grundig vurdering av enhetens drift gjennom budsjettprosessen. Fra hjemmetjenesten meldes det en om sterk økning i antall brukere og besøk. Dette er også i samsvar med prognosen i budsjettjustering 2, Rådmannen ser det som viktig at hjemmetjenesten har tilstrekkelig kapasitet for å redusere pågangen på institusjonsplasser. Fra styret i FARTT (det interkommunale selskapet for drift av datasystemer), er det sendt ut høring på et budsjettforslag som innebærer en driftsøkning i tørrelsesorden for Alvdal kommunes vedkommende. En driftsøkning av en slik størrelse, vil være svært utfordrende å håndtere for kommunene, men det må bemerkes at driftøkningen i stor grad ikke skyldes økt bemanning, men i stor grad beror på nødvendige lisenser og lignende. Fra barnehagene er det meldt inn både økning og helårsvirkning på styrket tilbud. Dette er tiltak som kommunen er forpliktet til. Disse tiltakene er ikke lagt inn i de konskvensjusterte rammene for barnehagene. Mht til vedtak om skolefaglig samarbeid med Tynset og Tolga, må det tas høyde for avsetning av midler til dette formålet. Budsjettert kostnad er kr Utover dette ønsker ikke rådmannen å framheve de beskrevne endringstiltakene som er presentert, men ber om formannskapets innspill til den videre budsjettprosessen. Innstilling: Side 10 av 31

11 Sak 86/10 Møtebok for Formannskapet Sak 86/10 TILBYGG - OMBYGGING KLOKKAREGGA Arkiv: H47 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 15/10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Kommunestyret /10 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Andre dokumenter i saken: TILBYGG - OMBYGGING KLOKKAREGGA AVTALE - RÅDGIVNINGSOPPDRAG TILBYGG - OMBYGGING KLOKKAREGGA FORELØPIG ORIENTERING MERKNAD ANG. TILBYGG - OMBYGGING KLOKKAREGGA TILBYGG - OMBYGGING KLOKKAREGGA MØTEREFERAT 20.APRIL MØTEREFERAT MØTEREFERAT , TILBYGG - OMBYGGING KLOKKAREGGA BEFARING PÅ LITUN TYNSET I FHT. UTBYGGING - OMBYGGING KLOKKAREGGA OMBYGGING AV BOLIGER I TJENESTEN FOR FUNKSJONSHEMMEDE NYTT BYGG FOR TFF - BEHOV/ORGANISATORISKE FORHOLD/ KOSTNADSRAMMER OPPNEVNING AV PROSJEKTGRUPPE NYTT BYGG FOR TFF - BEHOV/ORGANISATORISKE FORHOLD/KOSTNADSRAMMER MØTE NR 1 - PROSJEKTGRUPPE NYTT BYGG TFF - BEHOV- ORGANISATORISKE FORHOLD- KOSTNADSRAMMER MØTE NR 2 - PROSJEKTGRUPPE NYTT BYGG TFF - BEHOV - ORGANISATORISKE FORHOLD - KOSTNADSRAMMER. MØTE NR 3 - PROSJEKTGRUPPE INFORMASJONSMØTE OM TILBYGG - OMBYGGING AV TFF I ALVDAL KOMMUNE TILBYGG - OMBYGGING KLOKKAREGGA TILBYGG - OMBYGGING KLOKKAREGGA Saksopplysninger: I kommunestyresak 46/10, gjorde kommunestyret følgende vedtak i sak vedr nytt bygg for TFF: Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 31

12 Sak 86/10 Arbeidet med nytt bygg i TFF og endringer i tjenestetilbudet i PRO settes i gang. Styringsgruppa består av formannskapet. Prosjektgruppe opprettes av rådmannen. Målet er å beslutte en helhetlig løsning for PRO når det gjelder: a. nytt bygg (lokalisering, innhold og økonomi) b. fordeling mellom institusjon og hjemmetjenesten c. vurdering av lavterskel og rehabiliteringsavdeling d. tjenesteyting i PRO innen tilgjenglige ressurser Utredningen skal være ferdig for politisk behandling innen Prosjektgruppa har nå hatt 6 møter, inkludert befaringer og lignende. Arbeidet er omfattende, og av svært viktig betydning for framtidige strategiske valg. I tillegg til å ta hensyn til framtidige behov for TFF, tar også prosjektet mål av seg å utrede helhetlige gode løsninger for hele PRO. Med sistnevnte menes fortrinnsvis en samlokalisering av kontorlokaler for TFF og hjemmetjenesten. Prosjektgruppa har i tillegg brukt mye tid på å vurdere bruken av omsorgsboligene (de nye ovenfor Solsida). Et notat i saken ble forelagt formannskapet for diskusjon i møte 7 oktober. I møtet kom det fram ønske om presiseringer i forhold til økonomiske forhold. Dette er nå tatt med i saksframstillingen. Saksvurdering: Nedenfor gjengis prosjektgruppas gjennomarbeidede alternativer og vurderinger: Alternativ 1: Endre Solbakken omsorgsboliger til TFF-boliger og bygge på 2 leiligheter i første trinn. 1 leilighet gjøres større enn de andre slik at den dekker kravet til 1 bruker i dag. Trinn 2: bygge til flere TFF-boliger til avlastning (2 stk) og kontorer for TFF, hjemmetjenesten, enhetsleder PRO, rehabiliteringskonsulent og lager der søsterboligen står nå. Dagens beboere i omsorgsboligen flyttes til aldersboliger /underetg. Solsida, etter lettere ombygging/tilrettelegging. Det anbefales at alt prosjekteres samtidig selv om det blir flere byggetrinn, for å få en mest mulig helhetlig og optimal løsning. Ulemper: - Krever mye informasjon til mange i fht. flytting, samt klargjøring av eldre bygningsmasse. - eldre beboere blir mer spredt på bygda (i Klokkaregga og aldersboliger), - De eldre mister et felles oppholdsrom/ samlingssted. Fordeler: - Unngår å bygge mange nye leiligheter. - Får samlokalisert det meste av TFF-boliger Alternativ 2: Bygge TFF boliger der søsterboligen står i dag, og la Solbakken omsorgsboliger være omsorgsboliger for eldre. Dette krever at man bygger minst 8 nye leiligheter for å få plass til alle aktuelle beboere i TFF, samt til 2 avlastningsboliger. Bygge en gang mellom byggene for å kunne utnytte personalet mer. Kontorer til TFF, hjemmetjenesten, enhetsleder PRO, rehabiliteringskonsulent og lager i underetasjen på nybygg. Ulemper: - Krever mye ny bygningsmasse. Side 12 av 31

13 Sak 86/10 - Svært kostnadskrevende løsning. Fordeler: - Får samlet TFF- boliger og omsorgsboliger nært, som muliggjør utnyttelse av arbeidskraft/kompetanse. - Unngår utfordringer mht flytting av brukere. Nyhustrøa kan bestå slik den er i dag ved begge alternativene. Nyhustrøa er da tenkt til beboere som ikke trenger tilsyn 24 timer, men som vil ha god nytte av et bofellesskap for å få en bedre hverdag, samt har behov for noe tilsyn på kveld og helg. Vi har pr. i dag 4 beboere som kan ha nytte av et slikt tilbud. Ulempen med å beholde Nyhustrøa slik som i dag er at dette blir langt unna resten av TFF, noe som vanskeliggjør en fleksibel bruk av personell i TFF som helhet. Fordelen er at man unngår å bygge mange flere nye leiligheter, samt får benyttet eksisterende boligmasse. Klokkaregga kan f.eks. benyttes til psykiatrisk bofellesskap, noe kommunen mangler pr. i dag. Evt. som bolig for eldre Ved å velge alternativ 1 kreves det at omsorgsboligene frigjøres. Beboerne som er der pr. i dag har vedtak på omsorgsbolig, og må derfor få tilbud om en bolig av samme type. (Beboerne er blitt informert om prosjektgruppas innstilling i informasjonsmøte den 27 oktober). Ved å velge alternativ 1 reduseres antall tilrettelagte boliger til eldre, da det pr. i dag er kun Solbakken som har tilfredsstillende tilgjengelighet for funksjonshemmede. Det kan føre til økt etterspørsel etter hjemmesykepleie og institusjonsplass når vi tar bort tilrettelagte omsorgsboliger for eldre. Dette pga. at de ikke klarer seg selv så lenge i en bolig som ikke er tilrettelagt, og de vil derfor ha behov for mer hjelp av enten hjemmesykepleien eller i form av institusjonsplass. Klokkaregga er noe tilrettelagt, men der er det bare 2 leiligheter som tilfredsstiller kravet til funksjonshemmede. Ved å endre lavterskelavdelingen til korttidsavdeling, og tar i bruk 5 rom i underetasjen har man nok rom til å frigjøre omsorgsboligene. Man vil imidlertid ikke ha et differensiert tilbud. Rommene på lavterskel og underetasjen har ikke eget kjøkken, så presset på kjøkkenet kan øke noe i fht. at beboerne i disse rommene må få mat fra kjøkkenet på Solsida. Tilrettelagte boliger til eldre funksjonshemmede følges opp om et par år, og da med bemanning for å redusere trykket på institusjonsplasser. Boligmasse kommunen disponerer pr. i dag, med forslag om bruk: Nyhustrøa 4 små leiligheter, som er noe tilpasset. Kan bebos av yngre personer med lettere funksjonshemming eller psykiatri. (3 stk: 53,9m2, 1stk 61,5m2) Klokkaregga 4 leiligheter med fin standard. 2 stykker virker godt tilrettelagt for rullestol med store bad. Kan bli både omsorgsboliger, og boliger til psykiatri eller lettere funksjonshemming. (2 stk: 60 m2, 2 stk: 54,8 m2, 1 stk: 73,4 m2 (felles adm./opphold) ) Dalsegga 6 leiligheter som er dårlig tilrettelagt for rullestol. Kan brukes til utleieboliger for eldre eller yngre personer. (4 stk: 62 m2, 2 stk: 63,5m2) Aldersbolig leiligheter i 3 enkeltstående hus som er dårlig tilrettelagt for Side 13 av 31

14 Sak 86/10 (ca 58 m2) Aldersbolig 7-10 (ca. 63 m2) Solbakken (ca 62,6 m2) rullestol. Trang gang og bad. 2 stykker har dog ramper ute som hjelper litt. Kan brukes av oppegående eldre. 4 leiligheter i en boligmasse. Noe tilrettelagt, men små bad. 6 boliger godt tilrettelagt for rullestoler. 2 stykker også tilrettelagt for ektepar. Kan brukes til alt!! Fellesareal 115 m2 Logistikk plan for flytting ved alternativ 1: 1. Det bygges på 2 leiligheter på eksisterende Solbakken, hvor den ene blir litt større, samt kontorbygg beboere i Nyhustrøa flytter inn i de nybygde leilighetene på Solbakken beboere i Dalsegga (nr.? og?) flytter til Nyhustrøa, og beboer i nr.? flytter til annen kommunal bolig (trenger ikke tilrettelagt bolig) 4. Beboerne i Solbakken 1-6 flyttes til f.eks. lavterskelavd. og underetasjen v/solsida, og aldersboliger (får frigjort 2 aldersboliger når barnehagen flytter ut). 5. Beboerne i Klokkaregga flytter til Solbakken. Økonomi og omfang: En foreløpig økonomisk vurdering tilsier at kostnaden for alternativene 1 og 2, sannsynligvis ikke er så forskjellige på lengre sikt. På kort sikt vil imidlertid alternativ 1 medføre langt lavere investeringer. Alternativ 1 betinger likevel et behov om investering i bemannede omsorgsboliger i et 4 5 års perspektiv. Fra fagpersonell opplyses det at bemannede omsorgsboliger er det mest framtidsrettede og best tilpassede metoden for å handtere et økende antall brukere, samt å redusere trykket på institusjonsplasser. Ved å velge alternativ 1, vil man derfor ivareta muligheten for å kunne gjøre disse tilpasningene. Alternativ 2, vil medføre et investeringsbehov i størrelsesorden 23 mill på forholdsvis kort sikt. Dette er en investeringskostnad som det ikke er tatt høyde for i 4-års perspektivet i eksisterende økonomiplan. Med andre må et valg av alternativ vurderes i økonomiplanprosessen før endelig vedtak kan fattes. Hva gjelder driftkostnader ved valg av alternativer, gjenstår det fortsatt en del arbeid med å vurdere dette. Så langt i prosessen, så konkluderes det med at verken alt 1 eller 2 vil medføre nevneverdige økte driftskostnader på kort sikt. Fokuset rettes i stedet mot eventuelt å kunne redusere driftskostnader gjennom en tettere samlokalisering og bedre utnyttelse av eksisterende personell, for eksempel samarbeid mellom Tff og hjemmetjeneste om nattvakt. En behovskartlegging ihht alternativ 1, basert på samlokalisering av kontorer for hjemmetjenesten og TFF viser følgende behov: 2 nye leiligheter ifbm Solbakken 140 m2* 2 nye leiligheter ifbm Nytt kompleks 110 m2* Allrom for ansatte og brukere 40 m2* Kontorer TFF 43 m2 Side 14 av 31

15 Sak 86/10 Kontorer Hjemmetjenesten Lager, garderobe, toalett dusj etc Totalt behov bygningsmasse 56 m2 50 m2 439 m2 Legger man til grunn en gjennomsnittlig kvadratmeterpris på kr eks mva, vil dette gi en totalinvestering på om lag 13,17mill. Det gis statstilskudd inntil 20 % av anleggskostnad for leiligheter, men ikke for kontorer og lignende. Dette vil totalt kunne gi et statlig bidrag på kr 1,74 mill. Det er tidligere gitt bevilgning ved budsjettvedtak slik at kr 4,3 mill av investeringen kan dekkes. Dette gir foreløpige, og svært grovt beregnede kostnadsoverslag: Total byggekostnad -Statlig tilskudd for bygg merket * -Allerede finansiert v/ tidligere vedtak Sum behov investering kr kr kr kr eks mva kroner I tillegg innberegnes mva. kompensasjon. Prosjektgruppas anbefaling: Gruppa går for alternativ 1; å endre Solbakken til TFF boliger, samt bygge på 2 boliger (trinn 1). Det er pr. i dag 6-8 personer som trenger bolig med heldøgns bemanning, og 1 som kommer om et par år. I tillegg bygges et kontorlandskap som kan bygges ut eller opp med 2boliger. Da får vi et tilbud til de som trolig kommer, evt. leie ut. Gruppa anbefaler at alle byggetrinn prosjekteres samtidig for å få en mest mulig helhetlig og optimal løsning, men at man vurderer muligheten for en raskere gjennomføring av bygging ved fløyene på Solbakken. Antall tilrettelagte boliger til de eldre funksjonshemmede reduseres i en periode. Frigjorte rom på Solsida, 2-6 aldersboliger og evt. Klokkaregga vil være et alternativ for dagens beboere i omsorgsboligen inntil vi får bygget omsorgsboliger med bemanning. Innstilling: Formannskapet tar saksframstillingen til orientering, og ber prosjektgruppa fortsette arbeidet i tråd med anbefalingene i saksframstillingens alternativ 1. Side 15 av 31

16 Sak 87/10 Møtebok for Formannskapet Sak 87/10 UTVIDELSE AV EIENDOMSSKATTEOMRÅDET - INNTEKTSPOTENSIALE OG FRAMDRIFTSPLAN Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 10/ Saksbehandler: Kolbjørn Kjøllmoen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 87/10 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Saksopplysninger: Bakgrunnen for denne saken, d.v.s. tidligere vedtak i kommunestyret: Kommunestyret gjorde i sak nr. 45/10 Økonomiplan slikt vedtak: 1. Alvdal kommune vedtar økonomiplanen Rådmannen legger høsten 2010 fram sak om utvidelse av eiendomsskatteområdet i Alvdal kommune der inntektspotensialet utredes og det legges fram en framdriftsplan. I den vedtatte økonomiplanen for perioden inngår bygging av flerbrukshus til 62 millioner kroner i 2012 og økning av eiendomsskatten fra 2010-nivå med 3,5 millioner kroner fra En økning i eiendomsskatten av en slik størrelse forutsetter at eiendomsskatteområdet må utvides til å gjelde hele kommunen og at takstene må økes fra nåværende nivå. Nåsituasjonen mht. eiendomsskatt i Alvdal: Alvdal kommune har hatt eiendomsskatt på verker og bruk og på eiendommer i sentrum (område som helt eller delvis er utbygd på byvis) i flere år. I inneværende år skrives det ut eiendomsskatt på tilsammen 7,1 mill. kr hvorav 6,5 mill. kr fra verker og bruk, mens 0,6 mill. kr kommer fra eiendommer i sentrum. Takstene som legges til grunn ved utskrivingen av eiendomsskatt på eiendommene i sentrum er lave, bare om lag 20 % av markedsverdi. Satsen som benyttes er 7 o/oo. Lovverket for eiendomsskatt herunder endringene som ble gjort gjeldende fra 2007 og forslag fra Regjeringen om endringer fra 2011: Fram til 2007 var det ikke lovhjemmel for å skrive ut eiendomsskatt på eiendommer i områder som ikke helt eller delvis var utbygd på byvis, med unntak av verker og bruk. I 2006 ble dette endret i lov om eigedomsskatt til kommunane av 6. juni 1975 nr 29. Den viktigste lovendringen var et tillegg til 3 hvor det ble åpnet for å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen. Etter endringen har eiendomsskatteloven 3 fått følgende ordlyd: Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på faste eigedomar i heile kommunen, eller i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang. Kommunestyret kan velja å skrive ut Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 31

17 Sak 87/10 eiendomsskatt berre på verk og bruk som nemnde i 4 andre leden andre og tredje punktum. Utskriving av eiendomsskatt på verk og bruk kan óg skje i tillegg til utskriving av eigedomsskatt i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang. Tidligere hadde kommunene kun hatt hjemmel til å skrive ut eiendomsskatt i område som heilt eller delvis er utbygde på byvis, eller der slik utbygging er i gang og/eller på verk og bruk. I Ot. prp. nr. 77 ( ) er det pekt på at lovendingen er fremmet som et tiltak for å minske avgrensningsproblemer ved utskriving av eiendomsskatt og for å skape større likhet ved utskriving av eiendomsskatt i den enkelte kommune. Adgangen til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen reiser flere problemstillinger. Er det uten videre gitt at adgangen til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen bør benyttes? Hvilken adgang vil det være til å frita bestemte eiendommer eller områder fra eiendomsskatt? Hvilken skattesats skal benyttes i områder hvor det tidligere ikke har blitt skrevet ut eiendomsskatt? Er det spesielle hensyn som må ivaretas hvis eiendommene i en hel kommune skal takseres? Den andre viktige endringen fra 2007 i eiendomsskatteloven er at det er innført et obligatorisk unntak fra eiendomsskatt på gårdsbruk og jordbruk, se eiendomsskatteloven 5 bokstav h. Bestemmelsen erstatter fritaksmuligheten i eiendomsskatteloven 7 bokstav e og skal tolkes på samme måte. I sitt forslag til statsbudsjett for 2011 foreslår regjeringen endringer i adgangen til å skrive ut eiendomsskatt. Endringen dreier seg blant annet om at kommunene kan skrive ut e-skatt på verker og bruk og andre næringseiendommer samtidig som det ikke skrives ut e-skatt på hus og hytter. Diverse forhold å ta hensyn til Det er kommunestyret som avgjør om adgangen til å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen skal benyttes. Utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen vil gi økte inntekter til kommunen, større likhet og skattebyrden kan fordeles på alle eiere av fast eiendom i kommunen. Disse fordelene må veies mot blant annet kostnader og eventuelle praktiske problemer med å skrive ut eiendomsskatt på et stort antall nye eiendommer. Andre forhold å ta hensyn til kan være: Geografiske forhold, for eksempel fjell og vidde, som kan gjøre befaringen særlig tidkrevende og kostbar Har kommunen de nødvendige opplysninger om eiendommene (oppdatert GAB), eller vil det bli nødvendig med omfattende forarbeid, for eksempel oppmåling av et større antall eiendommer? Er de eksisterende retningslinjene for taksering tilpasset en utvidelse, eller vil det bli nødvendig med ny alminnelig taksering? Politiske hensyn kan tilsi at det er ønskelig å begrense utskrivingen av eiendomsskatt til tettbygde strøk. For eksempel kan det tenkes at en slik begrensning er ønskelig av kommunestyret på bakgrunn av det lokale utbyggingsmønster eller et dårligere tjenestetilbud i utkantstrøk enn i sentrum. Side 17 av 31

18 Sak 87/10 Rådmannen vil peke på at i tillegg til valget mellom de forskjellige utskrivingsalternativene i eiendomsskatteloven 3, har kommunestyret ulike virkemidler som kan benyttes for å oppnå en eiendomsskatteordning som totalt sett oppfattes som rettferdig. Dette gjelder fritaksbestemmelsene (eiendomsskatteloven 7), reglene om differensierte skattesatser (eiendomsskatteloven 12), bunnfradrag (eiendomsskatteloven 13) og soneinndeling med ulike faktorer. Samlet sett gir disse reglene kommunestyret atskillig fleksibilitet med hensyn til eiendomsskatteordningen i kommunen. Hvilke eiendommer omfattes av skatteplikten ved utskriving av eiendomsskatt i hele kommunen? Dersom kommunestyret velger å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, er hovedregelen at samtlige eiendommer må skattlegges. Dette gjelder næringseiendommer, verk og bruk, boligog fritidseiendommer og ubebygde tomter. Unntak krever hjemmel i eiendomsskatteloven. I henhold til eiendomsskatteloven 5 bokstav h er det fritak for eiendomsskatt for gårdsbruk og skogbruk. Et spørsmål er i hvilken grad det er anledning til å frita utvalgte områder i kommunen fra eiendomsskatt. Eiendomsskatteloven 7 bokstav d åpner for at kommunestyret kan frita bygning og grunn i visse luter av kommunen. Uttalelser i lovforarbeidene tilsier at bestemmelsen først og fremst er myntet på områder som i liten grad har nytt godt av kommunal aktivitet og investeringer. Ordlyden i bestemmelsen er imidlertid generell og tilsier at kommunestyret står forholdsvis fritt med hensyn til å frita visse områder. Rekkevidden av fritaksbestemmelsen har ikke vært prøvet av domstolene. Det må uansett kreves at kommunen kan påvise en saklig begrunnelse for å frita et område etter dette alternativet. Eventuelle fritak etter 7 bokstav d bør være godt begrunnet. Et fritak vil føre til forskjellsbehandling av eiendommer i og utenfor fritaksområdet, noe som kan være særlig problematisk i forhold til næringseiendommer. Likebehandlingshensyn må vurderes, og kommunestyret må påse at samtlige områder hvor fritaksgrunnen gjør seg gjeldende blir fritatt. Enkelte anlegg, som kraftoverføringslinjer og elektroniske kommunikasjonsanlegg, kan delvis ligge i og delvis utenfor et fritatt område. Dette kan føre til komplikasjoner ved utskrivingen av eiendomsskatt. I stedet for å frita et bestemt område kan det derfor være mer hensiktsmessig å benytte adgangen etter eiendomsskatteloven 12 bokstav a til å ha differensierte skattesatser for bolig- og fritidseiendommer og andre typer eiendommer. Skal taksering foretas kun av det utvidede området eller ny alminnelig taksering for hele kommunen? Ved utvidelse av eiendomsskatteområdet til hele kommunen må kommunen velge mellom en ny alminnelig taksering og taksering begrenset til eiendommene som blir skattepliktige som følge av utvidelsen. Selv om hovedregelen er at alminnelig taksering bare skal skje hvert tiende år, bestemmer byskatteloven 4 første ledd første punktum at kommunestyret under særegne forhold kan beslutte at ny alminnelig taksering skal skje før det har gått ti år. Det følger av lovforarbeidene, Ot. prp. nr 77 ( ) at utvidelsen av eiendomsskatteloven sitt virkeområde er et særegent forhold, jf byskattelova 4 første ledd første punktum. Ny alminnelig taksering kan særlig være aktuelt i følgende tilfeller: Når det er kort tid til neste alminnelige omtaksering Når gjeldende retningslinjer for taksering gir takster som er vesentlig lavere enn omsetningsverdien Side 18 av 31

19 Sak 87/10 Når det er for store forskjeller i takstnivå mellom eiendommer i forhold til omsetningsverdien for de samme eiendommene Når det er vanskelig å tilpasse gjeldende retningslinjer til det utvidede området Siste taksering skjedde i Velger kommunestyret å ikke utvide eiendomsskatteområdet vil neste taksering tidligst kunne skje i Ved utvidelse av området kan ny taksering i sentrum foretas tidligere. Det bør legges vekt på om nåværende takseringsregler vil medføre for store avvik mellom takst og omsetningsverdi. Bruk av soner: Lovverket åpner for at kommunen kan deles inn i soner og at de ulike sonene gis ulik faktor. Dette vil bety at taksten på 2 like store boliger med lik alder og standard beliggende i 2 forskjellige soner med ulik faktor, vil få ulik takst. Tynset kommune benytter seg av soneinndeling. Folldal kommune har kun 1 sone. Merinntekter ved å utvide eiendomsskatteområdet til å gjelde hele kommunen: Rådmannen har foretatt beregninger på hva utvidelse av eiendomsskatteområdet vil kunne føre til av økte inntekter. I Alvdal har ikke tomteareal blitt beskattet. Lov om eiendomsskatt gir adgang til å skattlegge også tomter. De fleste kommuner som skriver ut eiendomsskatt skattlegger tomter (både bebygde og ikke bebygde). I sine anslag nedenfor har rådmannen tatt med tomter i skattegrunnlaget i alternativene 2, 3 og 4 (ikke i alt. 1). I Alvdal er det ca enheter hvorav 613 er eneboliger, 378 er våningshus, 786 er hytter/fritidsboliger, 912 er garasjer og 277 er seterhus (seterhus som brukes som seter i forbindelse med ordinær gardsdrift er fritatt fra eiendomsskatt etter loven). Alt. 1: Utvidelse av eiendomsskatteområdet til å gjelde hele kommunen kombinert med en videreføring av nåværende takster. Tomter er ikke med i takstgrunnlaget. Skattesats 7 o/oo: Alternativet vil innbringe om lag kr 1,1 mill. pr. år, noe som betyr en økning på ca. kr i forhold til 2010-nivå. For en 30 år gammel bolig med grunnflate på 100 m2, full kjeller og garasje/uthus blir eiendomsskatten ca. kr 700,- pr. år med dette alternativet. Alt. 2: Utvidelse av eiendomsskatteområdet til å gjelde hele kommunen kombinert med en økning av nåværende takster opp til % av markedsverdi. Tomter tas inn i takstgrunnlaget. Skattesats 7 o/oo: Alternativet vil innbringe om lag kr 4,1 millioner pr. år, noe som betyr en økning på ca. kr 3,5 millioner i forhold til 2010-nivå. For en 30 år gammel bolig med grunnflate på 100 m2, full kjeller, garasje/uthus og ei tomt på 1,2 da blir eiendomsskatten ca. kr 2.400,- pr. år med dette alternativet. Alt. 3: Utvidelse av eiendomsskatteområdet til å gjelde hele kommunen kombinert med en økning av nåværende takster opp til % av markedsverdi. Tomter tas inn i takstgrunnlaget. Skattesats 4 o/oo: Alternativet vil innbringe om lag kr 2,4 millioner pr. år, noe som betyr en økning på ca. kr 1,8 millioner i forhold til 2010-nivå. Side 19 av 31

20 Sak 87/10 For en 30 år gammel bolig med grunnflate på 100 m2, full kjeller, garasje/uthus og ei tomt på 1,2 da blir eiendomsskatten ca. kr 1.400,- pr. år med dette alternativet. Alt. 4: Utvidelse av eiendomsskatteområdet til å gjelde hele kommunen kombinert med takster tilsvarende % av markedsverdi. Tomter tas inn i takstgrunnlaget. Skattesats 3 o/oo: Alternativet vil innbringe om lag kr 2,6 millioner pr. år, noe som betyr en økning på ca. kr 2,0 millioner i forhold til 2010-nivå. For en 30 år gammel bolig med grunnflate på 100 m2, full kjeller, garasje/uthus og ei tomt på 1,2 da blir eiendomsskatten ca. kr 1.550,- pr. år med dette alternativet. Alt. 2 tilsvarer omtrent det nivå Tynset kommune har lagt seg på med hensyn til sjablongverdier/takstgrunnlag og skattesats for Alt. 4 tilsvarer omtrent det nivå Folldal kommune bruker med hensyn til sjablongverdier/takstgrunnlag og skattesats for Kostnader ved takseringen: Kostnaden ved takseringsarbeidet vil i stor grad avhenge av hvordan vi innretter arbeidet. Volumet på oppgaven tilsier at det uansett vil være nødvendig å leie inn eksterne mannskaper til å gjennomføre besiktigelse og hente inn data av alle eiendommer. Kostnaden vil bli vesentlig lavere dersom vi bruker mannskap uten takstfaglig bakgrunn, men med praktisk erfaring fra for eksempel byggfag, i stedet for innleie av fagfolk fra konsulentfirma. Det vil kunne være nødvendig å bruke firma (for eksempel Feste) for utarbeidelse av noe kartog annet underlagsmateriell. Totalkostnaden ved utvidelse av e-skatteområdet til å gjelde hele kommunen og nytaksering av alle eiendommer anslås til 1,5-2 millioner kr. Ordinære driftskostnader anslås til å være om lag kr pr. år. En positiv bieffekt av takseringsarbeidet vil kunne være at vi får et enda mer oppdatert kartverk og GAB-register (nasjonalt register for Grunn, Adresser og Bygninger) enn vi allerede har. Dette vil gi et bedre grunnlag for saksbehandling på flere fagområder, spesielt for plan- og delingssaker og kommunale eiendomsgebyr. Skattesats: Skattesats skal ikke fastsettes ved behandling av denne saken. Skattesats vedtas ved behandlingen av de årlige budsjettene. Skattesatsen skal ligge mellom 2 og 7 o/oo. I Alvdal brukes det pr. i dag 7 o/oo. Årlig reduksjon kan være inntil 5 o/oo mens årlig økning kan være inntil 2 o/oo. Det er grunn til å nevne at lavere sats medfører at takstgrunnlaget må økes for å opprettholde samme totalnivå på skatten. Fleksibiliteten for kommunen ligger i skattesatsen, ikke i takstgrunnlaget som fastsettes for 10 år om gangen. Den økonomiske situasjonen i Alvdal kommune: Alvdal kommune har en sunn, stabil, forutsigbar og forholdsvis solid økonomi. Vi har forholdsvis brukbart med frie fondsmidler og en god likviditetssituasjon. Innbyggertallet har over lang tid holdt seg nokså stabilt og har de siste par årene økt fra om lag til ca På grunn av innretningen i inntektssystemet er utviklingen i innbyggertallet veldig viktig for kommunenes økonomi. Grovt regnet antas det at 1 innbygger i gjennomsnitt fører til litt i underkant av kr i skatt og rammetilskudd til kommunen i Side 20 av 31

21 Sak 87/10 Investeringer og lånegjeld: Total lånegjeld påvirker handlingsrommet i driftsbudsjettet og innvirker dermed på tjenestetilbudet både mht. omfang og kvalitet. Alvdal kommune ligger pr omtrent midt på treet i lånegjeld pr. innbygger sammenlignet med de andre kommunene. Pr var netto lånegjeld (d.v.s. brutto lånegjelde minus utlån START-lån) kr 85,8 mill. kr. Av hensyn til ønsket om en lavest mulig rentebelastning tas lån opp først etter at investeringen er gjennomført. Pr. d.d. er det vedtatt investeringer finansiert med lån der investeringen ikke er påbegynt/fullført. Dette akkumulerer seg til et lånebehov på ca. 30 mill. kr utover de 85,8 mill. kr som kommunen pr. i dag har i netto lånegjeld (brutto lånegjeld minus utlån). Rentenivået er pt. lavt. Dette kan vi ikke forutsette vil vedvare i mange år framover. Kjente signaler fra Norges bank går ut på at renta vil stige noe i 2011 og Uforutsette hendelser kan endre på dette. Drift: KOSTRA-tallene viser at Alvdal kommune ikke peker seg spesielt ut i noen retning når det gjelder driftsnivået sammenlignet med andre kommuner. Vi har verken spesielt høyt eller lavt forbruk på noe område. Tilbakemeldinger fra brukere av de kommunale tjenestene tyder på at alvdølene er noenlunde fornøyd både mht. kvalitet og kvantitet på det kommunen leverer. Ved de årlige budsjettbehandlinger framsetter enhetslederne, på invitasjon fra rådmannen, ønsker og behov om endringer som har økonomisk konsekvens. De økonomiske rammene totalt i kommunen er ikke ved noen budsjettbehandling så store at alle ønsker og behov kan imøtekommes. Derfor har vi alltid et etterslep i ønsker og behov om driftsendringer. I tillegg vet vi at behovene innen pleie og omsorg er og vil bli økende i årene framover, jfr. vedtatt økonomiplan for og sak vedr. budsjett for Saksvurdering: På bakgrunn av den totale gjeldssituasjonen kommunen vil komme i ved bygging av flerbrukshus i 2012 (jfr. sist vedtatte økonomiplan), er kommunen avhengig av økte inntekter dersom dagens tjenestenivå skal opprettholdes. Med en lånefinansiert investering i flerbrukshus vil en langt større andel av de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) gå med til renter og avdrag på lån enn de gjør i år og i budsjettet for Det økonomiske handlingsrommet vil bli så svekket at bygging av flerbrukshus ikke er tilrådelig uten en betydelig økning i inntektene. Rådmannen kan ikke se alternative inntektsmuligheter nå, og heller ikke se signaler om dette fra sentrale myndigheter utover muligheten for å utvide inntekt fra eiendomsskatt. Rådmannen mener således at eiendomsskatteområdet må utvides til å gjelde hele kommunen fra 2012 og at ny taksering foretas i 2011 for alle eiendommer, inklusive de eiendommer som det pr. i dag skrives ut eiendomsskatt for. Dette for å oppfylle de mål som er vedtatt i gjeldende økonomiplan. I gjeldende økonomiplan er det lagt vekt på å opprettholde tjenestenivå samtidig som det tydelig er et uttalt ønske om å få gjennomført tunge investeringer, herunder flerbrukshus raskt. Dette er investeringer som vil komme alle kommunens innbyggere til gode. Denne type innvesteringer er også i tråd med kommunens overordnede mål og satsinger som bokommune. Det kan selvsagt stilles spørsmål om utvidelse av eiendomsskatt er et positivt signal i henhold til denne målsettingen. Rådmannen mener nytteverdien og den positive signaleffekten av å gjennomføre flerbrukshus er større en hva utvidelse av eiendomskatteområdet vil ha i negativ retning. Ved å se disse sakene i sammenheng viser en vilje til å legge til rette for å være en attraktiv og god bokommune. Investering i flerbrukshus og eksempelvis skole er tiltak som kommer alle kommunens innbyggere til gode og dermed rettferdiggjør eiendomsskatt i hele kommunen i større grad. Sett i denne sammenhengen mener rådmannen det er et positivt tiltak og utvide Side 21 av 31