UNIVERSITETET I TROMSØ UIT

Transkript

1 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEV{TENSKAPEUGE FAKULTET MØTEI NNKALLI NG Ti I: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtetid: 13. mai 2011, ki. 08:30-1 3:00 Møtested: Rádsrommet, MH-bygget Arkivref.: 2011/3 ASSO32/ Møtet starter med at det gis en orientering om; Masterutdanningene i helsefag ved prodekan utdanning Nanna Hauksdottir (1 time) Revisjon av medisinerstudiet ved prodekan medisinerutdanning Inger Njølstad (45 mm) Det holdes et faglig innlegg i lunsjpausen ved Vinjar Fønnebø, NAFKAM, ki. 11:00-11:30. Saksliste Sak nr.: Arkivref.: Tittel/beskrivelse: FS Helsefak /3 Møteinnkalling og saksliste FS Helsefak Referat og orienteringssaker 2011/3 Referat fra fakultetsstyremøte 21. mars /510 økonomirapport per 30. april /2209 Bemanningsplan fase II for Det helsevitenskapelige fakultet FS Helsefak /1668 Forskningsmeldingen for 2012 for Det helsevitenskapelige fakultet FS Helsefak /1319 Oppnevning av medlemmer til tilsettingsrdet for tekniske og administrative stillinger ved Det helsevitenskapelige fakultet FS Helsefak Unntatt off. Priser ved Det helsevitenskapelige fakultet FS Helsefak Unntatt off. Angâende bedømmelse av dr.philos.-avhandling - Kiage p vedtak fra fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet FS Helsefak /1273 FoU-termin ved Det helsevitenskapelige fakultet FS Helsefak Eventuelt Tromsø, Age Danielsen styreleder Arnfinn Sundsfjord dekan NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks:

2

3

4

5

6 inntekter UNIVERSITETET I TROMSØ UIT C) DET HELSEVITENSKAPEIJGE FAKULTET økonomirapport per Til: Fakultetsstyret Møtedato: Arkivref.: 2011/ KN1028 økonomirapport per Fakultetsledelsen har som mâl om a drive fakultetet innenfor den gitte budsjettrammen. For a n malet om budsjettavvik pa <1 % er det nødvendig se budsjettene aggregert pr mâned opp mot totalbudsjettet. Alle enheter ma ha et bevisst forhold til sin budsjettramme. Regnskapet per viser et samlet mindreforbruk pa 4,791 mill kr I forhold til budsjett gir et samlet budsjettavvik pa -3,6 %.. Dette Tabell 1 viser resultat pr budsjettenhet. Mindreforbruk er vist med negativt fortegn. Regnskap pr Budsjeft pr Avvik pr Summer av +1- forbruk i % Fakadm ,1 % Faglig felles ,0 % Fellesmedisin ,4 % 1MB ,2% SM ,3 % KM ,6% lea ,9 % IKO ,2 % IPS ,8% IHO ,6 % Totalsum ,6 % TabelI 1: Resultat per budsjettenhet 1 Konto 3911 fra KD er tatt Ut av grunnlaget da denne I hovedsak gir periodiseringsavvik pa inntektssiden som ikke gir fakultetet en god oversikt over reel? status ettersom inntekten deles med 1/12 per maned

7 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT Budsjettavvikene kan forkiares med forsinkede ansetteiser og interne transaksjoner som skyides høyere egeninnsats enn budsjettert, høyere refusjoner enn budsjettert og til deis høyere dekningsbidrag. I tiiiegg er periodiseringen av driftsmidiene I de fieste enheter budsjettert med 1/12. Dette gir noe avvik da driften varierer noe fra mâned tii mâned. I vedlegg vii budsjettenhetene med avvik > 3 % redegjøres for enkeitvis. Noe av mindreforbruket pa drift skyldes systemfeil budsjettmoduien. Periodiseringsnøkkei som skuile legge fiat periodisering hele áret, Ia høyere budsjett de fire første mànedene. Dette vii imidlertid jevne seg Ut iøpet av àret. RKBU er ikke fremstiit I tabeil log 2 da de venter riytt tiideiingsbrev med ny ramme. instituttet er I ferd med a legge nytt budsjett som vii føige den nye tildelingen. instituttet harjobbet mye med økonomien og har biant annet vrt i møte med direktoratet i forbindelse med budsjett 2010 og Det forventes at RKBU vii bii fremstiit I neste FS og senere manedsrapporter. Vi kan imidiertid vise iønnsuttrekk som gir et inntrykk av status. De har et mindreforbruk som biant annet skyldes høyere refusjoner enn budsjettert. RKBU Regnskap pr Budeft pr Avvik pr Avvik i % pr pers. kost ,6 % ,6 % Budsjettenhetene skai ievere prognoser i mai med begrunneiser for omdisponering av midler. Alie prognoser skai godkjennes av fakultetsiedeisen ved dekan. Tabeil 2 viser enhetenes budsjetterte andei av totaibudsjettet. Budsjett pr Totalbudsjett Rest ársbudsjett Budsjettert pr Fakadm ,3% Faghg felles ,9 % Fellesmedisin ,7 % 1MB ,2 % 1KM ,5% IFA ,9% IKO* ,5% IPS ,5% 1SM ,3% IHO ,3% Totalsum ,6% Tabeli 2: Budsjettstatus for de ulike enhetene * IKO skiiier seg Ut med nesten 90% av budsjettrammen tiigjengeiig for de siste 7 maneder. Dette skyldes kostnader tii kiinikk som faktureres kvartaisvis av fyikeskommunen. Arets tiideiing som er øremerket tannutstyr er periodisert I desember da det er uvisst nâr og om disse vii bii benyttet I sin heihet i Instituttet er I gang med a utarbeide en oppdatert utstyrsiiste.

8 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T TromsØ, 6. mai 2011 Arnfinn Sundsfjord dekan StigØrsje faku Itetsdirektør Saksbehandler: seksjonsleder Ann-Sofie Rydnngen, râdgivere Christina 0. Solberg og Kine Nilsen Vedlegg: avviksforklaring økonomirapport per

9

10 drift, Vedlegg - økonomfrapport pr Vediegget viser resultat pr for de budsjettenheter med avvik> 3 % Fellesmedisin Feliesmedisin har et merforbruk pa 0,144 miii kr, som tilsvarer 3,35 %. Mindreforbruket pa investeringer skyides at utstyr programstyre for medisin skal anskaffe er budsjettert flatt. Mindreforbruket pa interne transaksjoner skyldes egeninnsats som skal føres Ut til eksterne pro sjekter. Pa lonn vises et merforbruk hvor skyides lønnskompensasjon for 3.tertial 2010 til verkstedene, som ikke var budsjettert for I tiliegg er det ikke budsjettert lønn time- og hje1pe1rere, praksisveiledere og engasjert personale, mens det har wert kostnader pa aile poster. Merforbruket pa drift skyldes at godtgjøring for medisinsk undervisning er høyere enn budsjettert. Dette skyides forsinkeiser fra Data Kontogruppe Regnskap pr Budsjett pr Avvik pr Avvik i % pr inesteringer ,00 % 5 - pers. kostnader ,82 % 6-drift ,75% 7-drift reiser ,11% 9 - interne transaksjoner ,90 % ,35% 3111* Institutt for medisinsk biologi Institutt for medisinsk biologi har et mindreforbruk pa 1,104 miii kr, -6,23 %. I hovedsak er dette knyttet til lavere driftskostnader enn budsjettert pga. flat periodiseringsnøkkei. Av disse skal ,- viderefordeles til annen drift i løpet av Overforbruket pa kontogruppe 3 - andre inntekter skyldes feilføringer. Instituttet bes kontrollere dette. Avviket pa 4 - investeringer skyldes anskaffeise som er budsjettert pa 6 men regnskapsfort pa investeringer. Data Kontogruppe Regnskap pr Budsjett pr Avvik pr Avvik i % pr andre inntekter #DIV/0! 4 - inesteringer #DIV/0! 5-pers.kostnader ,01% 6 - drift ,96 % 7 - drift reiser ,60 % 8 - finansposter ,00 % 9 - interne transaksjoner ,00 % ,23% 1

11 interne 3113* Institutt for khnisk medisin Institutt for klinisk medisin har et mindreforbruk pa 1,339 mill kr. Dette tilsvarer -10,61 %. Det storste avviket finner vi pa kontoklasse 9 transaksjoner, og dette skyldes tilleggsbevilgninger som ikke vises i budsjettet. Dette vii det tas hoyde for i prognosen. Enheten har ogsâ avvik pa lønn som blant annet skyldes uventet ledighet, samt en ansatt som var budsjettert med 100% stilling, men bare har vrt ansatt i 20%. Merforbruket pa kontokiasse 4 samt kontokiasse 7, ma ses opp mot mindreforbruket pa kontokiasse 6. 1KM har ikke budsjett pa kontoklasse 4 og 7, men har hele budsjettet pa kontokiasse 6. Det reelle mindreforbruket her er derfor kun pa kroner. Enheten oppfordres til mer presis budsjettering for 2012, sa langt det lar seg gjøre. Data Kontogruppe Regnskap pr Budsjett pr Avvik pr Avvik I % pr andre inntekter #DIV/0! 4 - inesteringer #DIV/0! 5- pers. kostnader ,02 % 6- drift ,13 % 7 - drift reiser #DIV/0! 8-finansposter ,00% 9 - inteme transaksjoner % ,61 % 3114* Institutt for farmasi Institutt for farmasi har et mindreforbruk pa 0,478 miii kr, -4,85 %. Mindreforbruket pa lønn skyides at refusjon av sykepenger ikke er budsjettert og at det har kommet inn refusjoner knyttet til fravr i PA drift har IFA et mindreforbruk pa grunnet forsinket fakturering for veiledere pa apotek. En forskningsgruppe skilier seg Ut med i merforbruk, men dette er grunnet tildelte midler som ikke er justert i budsjettet enna. Mindreforbruket pa interne transaksjoner skyldes dels periodiseringsfeii grunnet systemfeil i agresso samt uforutsette tilskudd. Data Kontogruppe Regnskap pr Budsjett pr Avvik pr Avvik I % pr irnesteringer ,12 % 5 - pers. kostnader ,27 % 6-drift ,28% 7 - drift reiser ,44 % 8 - linansposter ,00 % 9 - interne transaksjoner ,43 % ,85 % 2

12 3117* Institutt for helse og omsorg Institutt for helse og omsorg har et mindreforbruk pa 1,719 miii kr, -8,56 %. Overforbruk pa investeringer gjelder fisiobenker og PC er som skuile betales i desember 2010, men ble utbetalt i januar. Mindreforbruket pa iønn skyides forsinkede ansetteiser pa utdaiminger som ergo, fysio og nye studiepiasser Abiko og masterstudiet. De har samtidig et merforbruk pa driftskostnader som skyides kjop av konsulent- og râdgivningstjenester som ikke var budsjettert. Dette er i hovedsak iønnskostnader til Adecco. Dette ma sees i sammenheng med mindreforbruket pa 5-serien. Totait viser enheten et mindreforbruk pa 9 - interne transaksjoner. Bak dette ligger manglende budsjett pa egeninnsats, som gir merforbruk og mangiende budsjett pa dekningsbidrag, som gir mindreforbruk. Enheten har ogsâ mottatt tiiieggsbeviigninger som generer avvik, men dette vii justeres i budsjettet ved prognosen. Data Kontogruppe Regnskap pr Budsjett pr Avvik pr Avvik i % pr andre inntekter #DIV/0! 4 - irnesteringer , 86 % 5 - pers. kostnader ,62 % 6-drift ,78% 7-drift reiser ,36% 8 - finansposter ,00 % 9 - inteme transaksjoner #DlV/ ,56 % 3

13

14 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Bemanningsplan - fase II Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: 13. mal 2011 Arkivref.: 2010/2209 KSTO17/21 1 Bemanningsplan - fase II ved Det he[sevitenskapelige fakultet I rsplanen for Det helsevitenskapelige fakultet 2010 er det fastsatt at det skal utarbeides bemanningsplan fase II ved fakultetet. Arbeidet med bemanningsplan fase ii er ogs videreført i ârsplanen for interimsstyret for Det helsevitenskapelige fakuitet vedtok vren 2009 i sak IH organisering og bemanningsplaner for fakultetet. Disse bemanningsplanene ble primrt utarbeidet for fusjonen og behovet for innplassering av ansatte. Det har derfor lenge vrt klart at fakuitetet trengte en fase Ii av bemanningsplanene som ivaretok faglig strategisk utvikiing, personelikrav fra NOKUT til utdanningene, rekrutteringsutfordringer, kohorteproblematikk og likestillingsspørsmâi. Bemanningsplan fase II er tenkt a vre et dynamisk og levende dokument som gir viktige analyser og refleksjoner for støtte opp om fakultetets strategi. Selve handlingene kommer til uttrykk I budsjett, ârsplan og fakultetets likestiilingsplan. Bemanningsplan fase II er derfor et av flere viktige beslutningsstøttesystemer ved fakuitetet. Saken legges frem som orienteringssak da bemanningsplan fase II ikke ønskes som vedtakssaker hvor instituttene krever midler I forhold til planen. Bemanning og tiltak ma ses heihetlig og tas inn i det àrlige budsjettarbeidet. Det ble i september 2010 ferdigstilt en delleveranse i forbindelse med budsjettet for Endelig bemanningsplan hadde opprinnelig 1. mars 2011 som frist for levering, men fristen ble senere utsatt etter ønske fra enhetene. Bemanningsplanen skal ogsâ inneholde vurderinger knyttet til iikestillingsarbeid og Iikestiilingsplan. Disse vii, sammen med notat utarbeidet av prodekan forskning utgjøre fakultetets Iikestiilingsp!an, 09 danner grunniag for søknad om midler til Iikestillingstiitak. Fakultetsiedeisen har Iagt vekt pa at det er viktig med realisme I bemanningsplanen for at bade fakultetet som heihet og instituttene / seksjonene hver for seg far et godt 09 nyttig verktøy for videre utvikling.. Planen er en del av virksomhetsstyringen ved fakultetet og skal vre strategisk førende for HR utviklingen hvor det blant annet legges vekt pa robuste forskningsgrupper. Bemanningsplanen skal videre synliggjøre strategiske tanker samt hvilke utfordringer som foreligger I forhold til bemanning. Det ble presisert at enhetene skulle levere presise beskrivelser av situasjonen. Planene skal vre I henhold tii budsjettet 09 det ma oppgis hva instituttene / seksjonene har egenfinansiering til. Utover dette vii planene vre utgangspunkt for en forutsigbar strategisk satsning ved ledighet I midler. Det skal tydelig fremgâ hva som er faste stillinger i budsjettet og hvilke stillinger som kommer pa sikt ved avgang samt hvilke som reelt øker kostnadsnivaet. Vitenskapelig bemanning begrunnes I: - Utdanning - Forskningsstrategiske satsninger N Tromsø. postmottak@uit.no. SntraIhnrd fl flfl. Fakc flfl

15 c UNIVERSITETET I TROMSØ UIT Støttefunksjoner skal tilpasses fremtidige tjenester (fremtidig kompetansebehov). Støttefunksjonens størrelse I forhold UI kjernevirksomheten skal synliggjøres og vurderes. For utdanning skal strategien legges til grunn og I tiilegg skal følgende vurderes srskift: - NOKUT-krav - Mulige synergier innen nyskapningen Heisefak - Kan undervisning innen smale omrder leveres billigere? For eksempei ved bruk av bistillinger og time/hjeipelrer - Omrder med lay undervisningsaktivitet - Studieportefølje - Undervisningsregnskap Nàr det gjelder NOKUT-kravene ble det sendt Ut en presisering til enhetene om hva disse kravene innebrer, jf. vedlegg 2. Bemanningsplanen for utdanning bie satt opp i exceiformat. I tiilegg bie enhetene bedt om a levere prosabeskrivelse av utfordringer og tiltak for utdanning. For forskningsgrupper skal strategien legges til grunn. Dersom det er forskningsgrupper med rekrutteringsproblemer, kohorteutfordringer eller likestillingsutfordringer, ble det bedt om redegjøreise for tiltak. Det er viktig a beskrive problemomrader samt a tenke langsiktig og ta hensyn th for eksempei mangel pa medisinere I basalfag eller om et helt miijø rammes av kohorteproblematikken. Det skai videre redegjøres for avgang, rekrutteringssituasjonen, ivaretakelse av srlig talentfuile forskere etc. Bemanningsplanen for forskningsgruppene skrives som prosa. Enhetenes prosabeskrivelser av bemanningssituasjonen ligger vedlagt. Excelfilene fra de ulike instituttene/seksjonene er ikke vedlagt, men kan legges frem pa forespørsei. Det heisevitenskapeiige fakultets nyeste institutt, Regionait kunnskapssenter for barn og unge - Nord, psykisk helse og barnevern (RKBU Nord), har formeit sett kun vrt operativt siden Den nyc enheten vii trenge tid til a gâ seg til og a fâ faste strukturer pa plass. Det er derfor ikke utarbeidet fly bemanningsplan for RKBU I denne omgang. Tr 50, Arnfinn Sunds jor dekan //Z Stig je fakuietsdirektor Saksbehandier: Ann-Sofie Rydningen, seksjonsieder og Kristine Stangeland Olsen, personairâdgiver, Seksjon for personal- og okonomitjenester. Vediegg: 1 BestiiIingsbrev UI enhetene (10/2209-1) 2 E-post med presisering av NOKUT-krav (10/2209-2) 3 Dci av lokal iikestiiiingspian (2011/910-1) 4 Bemanningsplan IKO (10/ ) 5 Bemanningsplan 1FA (10/ ) 6 Bemanningspian 1SM (10/ )

16 E (I. L-6O/OL))13N 6o qs ueids6uuuew 17L (L-6O/o ii iseue1s6uiipiwioj J4 uo1s ueds6uiuuewa (E L-6O2IO L) iasaua1s6uiusioj JoJ uo[sfa ueds6uuuwa (L L-6O2IO Ii isau1iwouoø 60 -uosiad ioj uo1ss uelds6uluuewa8 I. I (6-6o2Io L) SdI uids6uiuuwa 0 (u-6ouiol) man uids6uiuuewa 6 (L-6oa/oL) i>ii uids6uiuuewa (c-6oiiol) OHI ujds6uiuuwa t Jfl ØSWOU.L I JII3J.3JJSH3AINfl

17

18 fase UNIVERSITETET I TROMSØ U1T DET HESEVTENSKAPEUGE FAKULTET Institutt for psykologi Institutt for medisinsk biologi Institutt for heise- og omsorgsfag institutt for kiinisk medisin Institutt for farmasi institutt for samfunnsmedisin Institutt for kiinsk odontologi Seksjonene Deres ref.:: Vr ref.::201 0/2209 KSTO1 7/ Dato:: Utarbeidelse av bemanningsplaner for enhetene ved Det helsevitenskapelige fakultet I ârsplanen for Det helsevitenskapelige fakultet 2010, punkt 5.4, er det fastsatt at det skai utarbeides bemanningspian ii ved fakuitetet. Universitetsstyret vedtok I sak S organisering av Det helsevitenskapelige fakuitet. Hvert institutt 09 fakuitetsadministrasjonen oppdaterer bemanningspianen vedtatt I sak IH Det skal innen september2010 vre ferdigstiit en delieveranse I forbindelse med budsjettet for Endelig bemanningspian skal vre ferdig i desember 2010 tii den endelige budsjettfordelingen. Det er viktig med realisme i bemanningsplanene for at bade fakultetet som heihet 09 instituttene / seksjonene hver for seg fr et godt 09 nyttig verktøy for videre utvikiing. Bemanningspianen skal synliggjøre strategiske tanker og hvilke utfordringer som foreligger forhold tip bemanning. Vi presiserer ogsâ at enhetene m levere presise beskrivelser av situasjonen. Pianene ma vre I henhold tip budsjettet 09 det ma oppgis hva instituttene / seksjonene har egenfinansiering iii. Utover dette vii pianene vre utgangspunkt for en forutsigbar strategisk satsning ved ledighet I midier. Det skal tydelig fremga hva som er faste stillinger I budsjettet 09 hvilke stillinger som kommer pa sikt ved avgang samt hvilke som reelt øker kostnadsnivâet. Vitenskapelig bemanning begrunnes I: - Utdanning - Forskningsstrategiske satsninger Støttefunksjoner skal tilpasses fremtidige tjenester (fremtidig kompetansebehov). Støttefunksjonens størrelse I forhoid til kjernevirksomheten skal syniiggjøres 09 vurderes. For utdanning skal strategien legges tip grunn 09 tillegg skal følgende vurderes srskilt: - NOKUT-krav - Mulige synergier innen nyskapningen Helsefak - Kan undervisning innen smale omráder leveres billigere? For eksempel ved bruk av bistlilinger 09 time/hjeipeirer - Omräder med lay undervisningsaktivitet - Studieportefølje - Undervisningsregnskap Bemanningspian for utdanning skal settes opp I excelformat. Vi jobber med en mai som vii bli ettersendt tip instituttene. I tiiiegg vii vi ha prosabeskrivelse av utfordringer 09 tiltak for utdanning. For forskningsgrupper skal strategien iegges til grunn. Dersom det er forskningsgrupper med rekrutteringsprobiemer, kohorteutfordringer eller Iikestiilingsutfordringer, skai det redegjøres for tiitak. Det er 9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks: førstekonsulent Kristine Stangeland. TIf Faks kristine.stangeiand@uit.no

19 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T viktig a beskrive problemomràder samt tenke fangsiktig og ta hensyn ti for eksempel mangel pa medisinere I basalfag eller om et heft miljø rammes av kohorteproblematikken. Det skal videre redegjøres for avgang, rekrutteringssituasjonen, ivaretakelse av sriig taentfuiie forskere etc. Bemanningsplanen for forskningsgruppene skrives som prosa. Vi ber instituttene og seksjonene utarbeide bemanningsplan I henhold til ovenstaende. Bemanningsplanen skal vre oversendt fakuftetsadministrasjonen inneni. september Vennhig hilsen Arnfinn Sundsfjord dekan Stig ørsje Faku ltetsdi rektør

20 Side 1 av 2 Emne: FW: Bemanningsplan fase II - presisering Hei Viser til brev datert vedr. utarbeidelse av bemanningsplaner for alle enhetene ved Helsefak, ref. 10/ Bemanningsplanen skal tilfredsstille NOKUT sine krav til utdanning, og i den forbindelse sender vi Ut en presisering med tanke pa dette. I brevet er det pa side 1 listet opp NOKUT-krav som et punkt. Jeg ber dere se pa e-posten nedenfor for utfyllende informasjon om hva NOKUT-kravene innebrer og ta hensyn til dette i utarbeidelsen av bamanningsplanen. Mvh Kristine Original Message From: Simonsen Merethe Iren Sent: Monday, August 16, :30 AM To: Stangeland Kristine Cc: Orsje Stig Subject: RE: Excel-mail for bemanningsplan Hei Bemanningsplanen skal ta sikte pa a oppfylle kravene i Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning 2-1, 2. ledd, 2-2, 3. ledd, samt 2-3, 2. ledd. 2-1 gjelder standarder og kriterier for akkreditering av studier pa lavere grads nivà og det følger av denne bestemmelsen at Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet. 1. Størrelsen pa fagmiljøet angis i ârsverk, og skal vre tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres. 2. Minst 50% av fagmiljøet knyttet til studiet skal vre ansatte med hovedstilling pa institusjonen. 3. Minst 20% av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse. 4. For studier med praksis skal fagmiljøet ogsà ha erfaring fra praksisfeltet. 5. For omrâder der institusjonen har behov for supplerende kompetanse, skal det legges fram en realistisk plan for hvordan denne skal skaffes. 2-2 gjelder standarder og kriterier for akkreditering av studier pa høyere grads nivâ og det følger av denne bestemmelsen at Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til studiet. 1. Størrelsen pa fagmiljøet angis i ârsverk, og skal vre tilpasset undervisnings- og veiledningsbehovet for studiet, samt den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeidet som skal utføres. 2. Minst 50% av fagmiljøet knyttet til studiet skal vre ansatte med hovedstilling pa institusjonen. 3. Minst 50% av fagmiljøet skal dekkes av ansatte med førstestillingskompetanse, av disse skal minst 25% vre professorer. 4. Institusjonen skal ha ansatte i hovedstilling innenfor studiets kjerneonirâde(r). 5. Fagmiljøet skal vise til resultater fra forskning eller faglig/kunstnerisk utviklingsarbeid og delta aktivt i faglige nettverk. 6. For omrâder der institusjonen har behov for supplerende kompetanse, skal det legges fram en realistisk plan for hvordan denne skal skaffes. 2-3 gjelder standarder og kriterier for akkreditering av doktorgradsstudier og institusjonsbasert stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid og det følger av denne bestemmelsen at Institusjonen skal ha et stabilt fagmiljø knyttet til doktorgradsstudiet/stipendprogrammet. 1. Størrelsen pa fagmiljøet skal vre tilpasset undervisningen, veiledningen og forskningen/det kunstneriske utviklingsarbeidet. 2. Fagmiljøet skal drive aktiv forskningsvirksomhet/kunstnerisk utviklingsvirksomhet med god faglig bredde pa høyt intemasjonalt nivâ. file:/a\ephpdf.cc.uit.no\pdfconv\ HTM

21 Side2av2 3. Institusjonen skal ha ansatte i hovedstilling med kompetanse innenfor det som regnes som kjemeomrâder for studiet/stipendprogrammet. 4. Minst 50% av de faglig ansatte knyttet til studiet/stipendprogrammet skal vre professorer, de øvrige skal vre førsteamanuenser. Hele forskriften ligger her I 2S html Med vennlig hilsen Merethe Iren Simonsen Rádgiver Seksjon for Utdanningstjenester Det helsevitenskaplige fakultet 9037 Tromsø Telefon E- post: merethe.simonsen@uit.no file:/a\ephpdf.cc.uit.no\pdfconv\ HTM

22 Del av lokal likestillingsplan ved Helsefak Rekruttering av kvinner i midlertidige stillinger til toppstillinger Universitetsstyret vedtok i sak S35-10 Plan for likestilling mellom kjonnene ved Universitetet i Tromsø I planen slãs det fast at arbeidet med likestilling mellom kjønnene ved UiT er et lederansvar, og at kjønnsdimensjonen har betydning for kvalitet i forskning og kunnskapsformidling. UiT har et strategisk mál om a oke kvinneandelen i toppstillinger (professor og dosent) til 30 % innen utgangen av For a oppnâ dette skal det opprettes en letekomité før utlysning avfaste vitenskapelige stillinger for a finne fram til personer fra det underrepresenterte kjønn som kan oppfordres til a søke stillingen. Tiltak som ekstra drifimidler for a gjøre det attraktivt a soke stillinger skal ogsâ vurderes. For a oppná en kvinneandel i toppstillinger pa 30 % innen utgangen av 2013 er det imidlertid ikke tilstrekkelig A tilsette relativt flere kvinner i ledige stillinger. Rekrutteringstiltak ma suppleres med en mâlrettet bruk av personlig opprykk etter kompetanse som virkemiddel (opprykksprosjektet). Kvinner I hoyere utdanning og akademiske stillinger ved Helsefak (per 1.januar 2011) Professor I Professor II Førsteaman.I Førsteaman. II Postdoktor PhD-studenter Mastergrad I Kvinneandel (%) Kvinneandelen med mastergrad representerer prosentandel fullførte mastergrader i profesjonsstudiene medisin, odontologi, psykologi og farmasi i perioden , mens øvrige angivelser angir prosentandel kvinner ansatt i respektive stillingskategorier per 1.januar Figuren viser at kvinner er overrepresentert pa mastergradsniva (67 %, 290 av 431 uteksaminerte siste 3 Ar), blant ph.d.-studenter (61 %, 182 av 300 blant ph.d.-studenter per 1.januar 2011) og postdoktorer (57 %, 17 av 30), samt faste stillinger som flrsteamanuensis (52 %, 76 av 145 it- eller TI-stilling). Kvinner er imidlertid betydelig underrepresentert i professor 1-stillinger (24 %, 22 av 89) og professor Il-stillinger (14 %, 10 av 71).

23 menn Hvorfor er det viktig a rekruttere flere kvinner til toppstillinger? 1. Bidra med kvalitet, kompetanse, og kvinneperspektiv i forskning, undervisning og formidling. 2. I henhoid til lover og forskrifter skal kvinner vre representert i styrer, utvalg, og komiteer ved universitetet. Da kvinnene er betydelig underrepresentert i toppstillinger innebrer det at fa kvinner ma pata seg en rekke administrative oppgaver pa bekostning av tid til kjernevirksonihet som forskning, undervisning og formidling. Flere kvinner i toppstillinger vii eliminere denne problematikken. Universitetets opprykksprosj ekt ved Helsefak Primo desember 2010 orienterte og motiverte universitetsiedelsen ledelsen ved Helsefak (inkludert instituttlederne) om opprykksprosjektet. Heisefak fikk fist til om a melde inn aktuelie kandidater til opprykksprosjektet. Fra instituttene er det meidt inn totalt 7 kandidater som bade er motivert og har potensial til A oppna nødvendig kompetanse innen utgangen av 2013 (av 76 kvinner i firsteamanuensissti1linger per , dvs 9 %) for opprykk til professor og 1 kandidat for opprykk til dosent. Det er imidlertid ikke reaiistisk at alle kandidatene skai oppna toppstiilingskompetanse innen utgangen av Likestillingsplan ved Helsefak fra 2011 Som et tiilegg til tiltakene i den sentraie likestiilingspianen, vii Helsefak iverksette ytterligere tiltak for a oke rekrutteringen av kvinner til vitenskapiige toppstillinger: 1. Utvidet rekrnttering av kvinner til toppstiffinger Kvinneandelen pa master, ph.d. og postdoktorniva bar økt betydelig de siste Arene, og kvinner er na overrepresentert pa disse nivaene. Det er ogsa flere kvinner i midiertidige eksternt fmansierte forskerstillinger som ikke er inkludert i figuren over (manglende totaloversikt pa fakultetet). Flere av disse kvinnene er sterkt motivert, har sr1ig god kompetanse og bar potensial for a oppna nødvendig kompetanse innen utgangen av Ved soknad pa attraktive toppstillinger vii disse imidlertid bli offer for et kohorte problem i noen Ar fremover. Med dette menes at de forholdsvis unge kvinnene med stor sannsyniighet ma konkurrere med Ar eldre menn om stillingene. Utfallet vii oftest bli at mennene blir foretrukket pa grunn av høyere forskningskompetanse og mer undervisning- og veiledererfaring blir foretrukket pa grunn av lengre ansiennitet. Faren for at disse kvinnene vii soke faste stillinger i andre sektorer og i andre deler av landet vii etter hvert bli overhengende. Konsekvensen blir at taientfulle kvinner gar tapt for akademiske stiilinger og sentraie posisjoner ved Universitetet i Tromso i framtiden. Ved A identifisere unge taientftuie kvinner i midlertidige stillinger med motivasjon, sr1ige kvalifikasjoner og potensial kan fakultet unnga probiematikk gjennomgatt ovenfor, og heller iegge til rette for mafrettede tiltak for A oppna nødvendig toppstillingskompetanse. Dette kan gjores uten A oke de totale lonnskostnadene til faste stillinger ved at 1-3 ledige stillinger per Ar over 3-5 Ar omdisponeres til formaiet. 2. Tildeling av stipendiatstiffinger til kvinneige kandidater I forbindelse med den Arlige tildeling av rekrutteringsstiiiinger, vii Helsefak, som ett av kriteriene, kunne tiidele stipendiatstillinger til kvinner i vitenskapiige stillinger som i nr framtid vii kunne oppna professorkompetanse. Det forutsettes at disse deltar i det

24 sentrale opprykksprosjektet eller i fakultetets egne tiltak for likestilling. Dette tiltaket skal i hovedsak bidra til a gi kvinner under kvaiifisering økt veiledererfaring. Forsiag til prosess for rekruttering av kvinner I midlertidige stillinger til toppstillinger; Prosess for deltakelse i programmet. 1. Aile kvinner under 40 âr i midlertidige stillinger ved Det helsevitenskapeiige fakultet som mener at de i løpet av en 2 ârs periode kan oppnâ toppstillingskompetanse oppfordres til a soke plass i programmet. Soknadene forankres hos instituttieder og sendes Seksjon for forskningstjenester innen 1.april Ved vurdering av toppstiliingskompetanse vii det legges spesiell vekt pa forsknings og veiledererfaring i henhold til nasjonaie retningsiinjer for professorkompetanse innen medisinske fag (lenke). 3. Prodekan forskning viii samarbeid med fagmiljoene vurdere kandidatenes potensial for a oppnâ toppstillingskompetanse i henhoid til nasjonale retningsiinjer og gi râd om hvilke tiltak som bor iverksettes pa kort sikt for A oppna de nødvendige kvaiifikasjoner. Tilbakemelding til søkerne og de respektive institutt vii foreiigge innen 1. juni Kandidatenes forskningsgruppe, institutt og fakuitet er i feiiesskap ansvariig for A legge forholdene til rette siik at kandidatene kan fokusere pa de reievante tiltak for a oppná nødvendig kompetanse. 5. For 2011 vii Heisefak, ved ledighet i fast vitenskapiig stilling, frigjore 1 stiliing til dette formaiet, og det sokes om fmansiering av i stiliing til fra de sentraie likestiilingsmidlene (1-3 stillinger over 3-5 Ar). 6. Stiilingen iyses ut pa ordinr mate og de aktuelle kvinnelige kandidatene i programmet oppfordres til a soke stiilingen. Betenkningen ma formuieres pa en slik mate at kvinner i programmet ikke blir diskvalifisert. 7. Tilsetting forutsetter at man biir vurdert A ha toppstillingskompetanse av en ekstern bedommelseskomité. 8. Stiliingene forankres i den forskningsgruppe og ved det institutt som søkeren er tilknyttet i sin midlertidige stiliing. 9. Helsefak vii tiidele ekstra drifismidier for 1 stilling pa inntii pr âr, og det søkes om driftsmidier fra de sentraie likestiliingsmidlene for ytterligere 1 stilling.

25

26 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVTENSKAPELIGE FAKULTET INSTTUTT FOR KUNSK ODONTOLOGI Det helsevftenskapeiige faku[tet Deres ref.: Var ref.: 2010/2209 PJOO3O/21 1 Dato: Bemanningsplan del II- IKO Inn led n ing Som en del av arbeidet med Arsplanen 2011 for Det helsevitenskapeiige fakultetet utarbeides det ved instituttene oppdaterte bemanningsplanerforâ synliggjøre planarbeid og behovang bemanning. Iko har en bemanningsplan som ble revidert 51st gang i mai 2010 og som fortsatt er det gjeidende dokument ang rekruttering og bemanningsbehov, se vedlegg. Utdanning: lnstitutt for kilnisk Odontologi har 2 studieprogram I til!egg til 2 spesialistutdanninger og Phdprogram. 3- rig Bachelor- program tannpleier 5- Master-program tan nlege Spesialist-utdan ning kjeveortopedi Spesialist-utdanning klinisk odontologi Spesialist-utdanning pedodonti (oppstart høst-2011) Phd-program Iko har fra høsten 2011 fulie rskuil av studenter og gr dermed over en ny fase, fra etabiering og oppbygging av studiet til ordinr drift. Alle programmene er iukket. Iko vii dermed ha et totaft student-antall pa 120 tanniegestudenter og 36 tannpleierstudenter, 9 phd-stipendiater og ca 12 spesialist-kandidater. Vedlagt excel-fil viser en oversikt over totalt antall ansatte ved instituttet og viser totaft 25,30 v[tenskapelige ãrsverk innenfor undervisning. Siden oppstart høsten 2004 har det vrt et underskudd av vitenskapelige ansatte, I gjennomsnitt 6 vakante stillinger hvert âr, som I hovedsak har vrt dekket av andre ansatte og eksterne time-/hjelpe lrere. Era høsten 2011 er situasjonen den samme nar det gjelder antail ledige stillingshjemier, men spesialftetene er I noen grad byttet om. Iko har dermed det samme rekrutteringsbehovetl-utfordringene som tidligere, bade pga vakante stillinger 09 pga fuile studentkull fom høsten I vediagte Bemanningsplan er det skissert kompetansebehov, bade ang tannlege 09 tannpleier utdanningen. Tannlegeutdanningen har det samme behovet for nyrekruttering som tidligere, men prøver na med en mer offensiv tilnrming ved a g Ut I markedet og selv finne kandidater før stiliingene lyses ut. Dette pa bakgrunn av erfaringer fra tidligere utlysninger med f eller ingen søkere. NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no Sentralbord: Faks: kontorsjef Rita Johansen. TIf.: Faks: rita.johansen@uit.no

27 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT Konsekvensene av den vanskelige rekrutteringssituasjonen er at fokuset har vrt a dekke behovet for spesifikk undervisningskompetanse pa grunnutdanningen tanniege og dette har medført stort press pa vitenskapelige ansatte og dermed mindre tid UI bi.a forskning. IKO oppfyller i dag NOKUT s krav med tanke pa fagmiljøets kompetanseprofil for høyere utdanning, med over 50% av fagstillingene innenfor kategorien førstestillingskompetanse. Andelen professorer ved IKO tilfredstiller kravene med god margin fortsatt, men med kommende avgang de neste 3-5 ârene vii dette taflet reduseres betraktelig, ( føpet av 5 âr vii 11 professorer ved IKO gâ av med pensjon). Denne situasjonen tilsier et enda større fokus pa nyrekruttering. Nâr det gjeldertannpieierutdannigen oppfyller IKO pr I dag ikke Nokut s krav til til førstestiliingskompetanse og 25% professorer. Tannpleierutdanningen ble I 2009 overført til IKO fra H1TØ og samtidig gjort 3 ârig. I den forbindelse har IKO brukt tid pa a kartlegge behovet for undervisningsressurser ved tpiu, Pr. I dag hartannpleierutdanningen 3,6faste stillinger, som bie overført med flyttingen. I tillegg har det I mer enn 4 âr vrt engasjert 2 deitidsstillinger pa hhv 20 og 30%, som har ivaretatt bade veiledning og undervisning. Pa bakgrunn av dette er det na utlyst en 100% fagstilling tilknyttet tannpleierutdanningen. Resultatene sâ iangt viser at det sannsyniigvis er behov for ytterligere en fagstilling. I tillegg UI de faste ansatte har IKO engasjert noen medarbeidere I 20% stillinger for a dekke undervisningsbehovet. Dette vii bli utvidet I Iøpet av 2011 bade for a fortsatt dekke undervisnings 09 veiiedningsbehov, men ogsa med tanke pa a lage en rekrutteringsbase. (Rekrutteres først Og fremst fra tknn.) Forskningsstrategiske satsninger. IKO har pr i dag en forskningsgruppe som de fleste forskerne er Ulknyttet. Erfaringer sâ Iangt tyder imidlertid pa at det er behov for en til Og arbeidet med a etabiere en gruppe til er startet. Ledelsen ved IKO har ikke Iagt tematiske føringer pa hvilke forskningsomrâder som skal prioriteres, dette koordineres av forskningsgruppeleder. Støttefunksjoner: Instituttet har 5 administrative stiilinger: kontorsjef, studiekonsulent, praksiskoordinator 09 økonomi/personalkonsulent, i tillegg til en seniorkonsuientstilling. Nytilsatt studiekonsulent (skal bi.a ivareta tannpleierstudentene) tiltrer 21.mars Instituttet har støttefunksjoner som stor sett dekker behovet, men dette gjelder ikke forskningsadministrativt arbeid. Det er imidlertid startet en prosess med tilsetting av forskningsadministrativ konsulent I samarbeid med IFA, hvor instituttene deler en midlertidig stilling 50/50 I 3 ar for a kartlegge behovet. 2

28 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T I Avgang: Vitenskapeiig personeil ved IKO har en gjennomsnitts aider p 55 r. Biant disse vii det I løpet av 5 âr vre 11 stk scm gr av med pensjon, det forventes dermed stor av gang pa samme tid som er en star utfordring, bare i iøpet av 1 âr er det 3 personer scm fyiier 70 ar. I iøpet av 3 âr vii 4-5 phd studenter vrt ferdige, men cm disse vidererekrutteres iii IKO vii det pa Iangt nr ikke dekke behovet for vitenskapeiig ansatte. Det viii de nrmeste arene vre store utfordringer tiiknyttet rekruttering av vitenskapelige ansatte ved IKO, og det er fiere omrâder som vii vre svrt sarbare, spesielt innen karioiogi, periodonti 09 proteti kk. Arbeidet med rekruttering pâgãr kontinuerlig, bade med ordinre utlysninger 09 mer offensiv ieting etter kvaiifiserte søkere. Venniig hilsen Uif Ortengren I nstituttieder Rita Johansen kontorsjef Ved iegg: iko s bemanningspian revidert mai Exceifil med oversikt over ansatte. 3

29

30 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVTENSKAPELGE FAKULTET NSTTU1T FOR FARMAS Det helsevitenskapelige fakultet Deres ref.: Vr ref.: 2010/2209 KLA000/21 1 Dato: IFA - bemanningsplan fase II 2011 IFAs visjoner - strategiske tanker Farmasi generelt IFAs strategi er innen Strategiplanen for Det helsevitenskapeiige fakuitet a anvende váre ressurser og kompetanse slik at vi best mulig løser vãre samfunnsoppdrag som er a bidra med utdanne farmasøyter rustet for fremtidenes arbeidsoppgaver i apotek, sykehus, primrheisetjenesten, industri, universitet og offentlig forvaitning, spesielt med henbiikk pa okt farmasøytisk kompetanse i Nord-Norge, men ogsâ med henbiikk pa det farmasøytiske arbeidsmarkedet for øvrig, nasjonalt og internasjonait. Farm asiutdanning IFA vii utdanne farmasøyter med gode kommunikasjons evner og evne til samarbeid med andre heiseprofesjoner til pasientens beste. For ha en dynamisk og robust utdanning, vii vi legge til rette for større mulighet for mobilitet og utveksiing enn i dag, biant annet ved bruk av IKT i utdanningen. Mâiet er a etabiere to nye studieprogram, henhoidsvis et treârig Bachelorprogram og et toãrig Masterprogram i farmasi. Det er onskeiig a kunne apne for at kandidater med Bachelor grad i farmasi fra henhoidsvis Hogskolene i Oslo og Nord-Trøndelag skal kunne soke opptak pa Masterprogrammet i farmasi i Tromso. Farm asøytiskforskning IFAs har som ambisjon at alie forskningsgruppene skal oppná høyeste karakter ved evaluering av søknader pa midier fra eksteme kilder. Forskningen rnnen de farmasoytiske kjernefagene farmakoiogi, legemiddelkjemi, mikrobioiogi, legemiddeiteknologi og biofarmasi, samt samfunnsfarmasi og kiinisk farmasi fokuseres spesielt innen omrãdene mann bioprospektering, antibiotika og resistensprobiematikk og kreft. IFA vii stimulere til utvidelse av nasjonait og internasjonalt samarbeid innen de prioriterte omrâdene. Farm asiformidling IFA har som ambisjon a oke forsknings- og genereli farmasifaglig formidling rettet mot allmennheten. Deitagelse i allmennrettede prosjekter, herunder forskningsdagene, rekrutteringsmesser iokalt og nasjonalt vii bli prioritert. Okonomiske incentiver er opprettet med dette som mál. NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks: kontorsjef Kristin Lagesen. TIf.: Faks: kristiniagesen@uit.no

31 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T Bakgrunnen for etablering av farmasi i Tromso IFA har fra opprettelsen av farmasistudiet i 1994 vrt dimensjonert for, og organisert rundt studieplanen for Integrert masterprogram i farmasi. Forskningen har utviklet seg innen de farmasøytiske kjernefagene i takt med etablering av en fast vitenskapelig stab. IFAs náwerende studieplan ble etablert med et minimumsbehov pa 20 vitenskapelige faste stillinger (i tillegg til professor II stillinger, time-hjelpelrere og ingeniører) for dekke undervisningen tilhørende Integrert masterprogram i farmasi, i tiilegg kommer instituttets PhD studenter (som per dag er pa gjennomsnittlig 20 studenter) IFA status, fremtidige planer og utfordringer I forhold til bemanningen Váren 2011 er det 17 internfmansierte vitenskapelige ansatte i full stilling ved IFA (hvorav 3 har perrnisjon og IFA har vikar inne og en har et engasjement, dette er ikke medregnet instituttleder som er professor i farmakologi) Dette tilsvarer 17 ãrsverk innevrende âr. Dette vii igjen si at det er behov for ytterligere tre fast vitenskapelige ansatte. Fem av de 17 i fast vitenskapelige ansatte i dag er professorer. Det tilfredsstiller NOKUTs krav om at minimum 25 % av de fast vitenskapelige ansatte tilknyttet masterprogrammet skal ha professorkompetanse. Det vii ogsá si at de gjenstãende tre vitenskapelige ansatte det i henhold til dagens situasjon er behov for, kan ha førsteamanuensiskompetanse (som et minimum) og fremdeles tilfredsstille NOKUT-kravet. Atte av de nâ 17 vitenskapelige ansatte ved IFA er farmasoyter. Det vii si at for ha rninst 50 % farmasøyter i fast vitenskapelig stilling bør to av de tre vitenskapelige gjenvrende stillingene besettes av farmasoyter, hvilket anses som et minimum for a oppretthoide profesjonsfokus i farmasiutdanningen. NOKUT krever at det biant dem som gir undervisning i et profesjonsstudium er en bred bakgrunn iimen kjernefagene for gjeldende profesjon, det vii si at vi ma ha fast vitenskapelige ansatte i full stilling i de fem farmasøytiske kjernefagene farmakologi, farmasøytisk mikrobiologi, legemiddelkjemi (inkludert naturstoffkjemi), legemiddelteknologi og biofarmasi (galenisk farmasi) og samfunnsfarmasi. Som en konsekvens av avgang ved pensjonsalder og NOKUTs krav om 25 % med professorkompetanse i den faste vitenskapelige stab, bor IFA sikre seg rninst en professor til i lopet av en tre Ars periode, enten ved en av de nye som tilsettes, eller ved at en av de navrende fi3rsteamanuensene søker om opprykk. Vi mener na a ha en til to som kan were aktuelie for opprykk i iøpet av fern Ar. NAr det gjelder likestillingsperspektivet ved IFA, er det i dag Atte kvinner (to professorer) og ni menn (tre professorer) i den vitenskapelige stab. To av de kvinnelige rsteamanuensene, hvorav den ene med farmasibakgrunn, er i gruppen som kan ha mulighet for A kvaiifisere seg til professor i løpet av en tre Ars periode. For disse er det søkt om ekstra stotte via Helsefak ( Opprykksprosjektet UiT). Biant de fast vitenskapelige ansatte ved IFA er det i dag er Atte kvinner (to professorer) og ni menn (tre professorer). I stipendiatgruppen ved IFA er det per tiden fremtidige dyktige potensielie sokere med farrnasibakgrunn, herunder flere kvinner. 2

32 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT Nye planer ifarmasiutdanningen IFA planlegger en revision av det nâvrende integrerte studieprogrammet i farmasi i et Bachelor og et Masterprogram. Det vii tiistrebes at revisjonen ikke skal kreve store utvidelser av den vitenskapeiige staben. IFA vii ogsâ som angitt over, øke mulighetene for fleksibilitet i farmasiutdaimingen, blant armet ved a oke bruken av IKT. Vi vii legge til rette for utvidet forsknings- og undervisningssamarbeidet med universitet i nordonirâdene. Et formelt samarbeid med Universitetet i Umeâ (Umu) er etabiert. Umu har biant annet tung kompetanse pa bruk av IKT i utdanningen. Vi arbeider for samarbeide med Umu om anvendelse av videoovertrte forelesninger rettet mot studenter som i perioder opphoider seg utenfor campus, virtuelie kiasserom med diskusjonsforum for studentgruppene og etablering av virtuelt apotek. Vârt vesentlige bidrag til samarbeid med Umu vii forovrig vre undervisning av farmasistudenter i iegemiddeiteknoiogi og biofarmasi, bade ved hjelp av videooverfbrte forelesninger og laboratoriedemonstrasjoner, samt praktiske laboratoriekurs i disse emnene ved Institutt for farmasi, UiT. IFA samarbeider med Umu om soknad til Norgesuniversitetet om midier til fmansiering av samarbeidsprosjektet Utarbeidelse av nettbaserte studiepoenggivende emner innen masterprogrammene i farmasi ved universitetene i hhv Trosmø og Umeâ, og flick i 2010 innviiget 1 million kroner over to âr til dette prosjektet. Behovet for styrkingen av forskningsgruppene i henhoid tii anbefalinger eksterne evaiueringer (for eksempei NFR evaiuering av norsk farmasøytisk forskning) ma altsá ses i reiasjon tii NOKUTs krav og anbefalinger for akkreditering av studiet og for oppretthoide en farmasiutdanning som dekker samfunnets fremtidig behov for farmasøytisk kompetanse. Dette kan vre en utfordring. Innen enkeite farmasoytiske kjernefag som farmakologi og klinisk farmasilsamfunnsfarmasi er det for tiden behov forstyrking av forsknings/undervisningskompetansen med vitenskapelige ansatte med farmasibakgrunn. Vi har i iys av Samhandlingsreformen og i henhold til NOKUTs og NFRs anbefalinger en utfordring nâr det gjeider styrking av praksisnr forskning. En oppfølging av NFR evaluering av norsk farmasoytisk forskning i 2006 har vrt a styrke forskningen ved a etabiere fire forskningsgrupper ledet av dedilcerte forskningsgruppeledere ved instituttet (Se under). Vi vii arbeide videre for styrking og videreutvikiing av disse. Forskningsgruppelederne har ansvar for konsolidering og prioritering av forskningsprosjekter, soknad pa eksterne midler og oppfbiging av stipendiatene, og derfor ogsá et delegert ansvar for okonomien. Implisitt i dette ligger ogsâ styrking av omrãder pápekt som NOKUT og NFR har pâpekt som nasjonalt elier internasjonalt viktige for utvikling av farmasien. IFA styrker forskningsgruppene som genererer inntekter ved tiibakefring av belønningsmidier sâ langt det lar seg gjore. Forskningsmidier og utstyrsmidler tildeit over statsbudsjettet forvaltes av forskningsgruppeieder pa delegasjon fra instituttieder. Forskningsgruppene vii videre stimuleres til utvideise av nasjonale og internasjonale nettverk ved at det avsettes reisemidler til gjesteforskere og opprettelse av utvekslingsavtaler med internasjonaie institusjoner. 3

33 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT it Faste stillinger i 2011 budsjettet Antall ârsverk faste vitenskapelige stillinger i 2011 inkludert i budsjettet for 2011 og som er godkjent av dekan, totalt 17 ársverk (unntatt instituttleder), hvorav: o 4 ârsverk i farmakologi (unntatt instituttleder) - (2 stillinger har permisjon og vikarer er leid inn) o 4 ársverk i legemiddelteknologi og biofarmasi (galenisk farmasi) (1 ansatt i fødseispermisjon og vikar er leid inn) o 3 ársverk i naturstoff og legemiddellcjemi og 1 ønskes engasjert i pâvente av tilsetning i stilling o 5 ársverk i milcrobiologi, molekylr- og farmakoepidemiologi 8 ârsverk faste tekniske stillinger 3 ârsverk faste administrative stillinger Antali ârsverk praksis stillinger (faste og bistillinger): 1,6 Programkoordinator 0,5 ársverk (midiertidig 3 âr, tilsatt august 2010). Strategisk tildelt ved fakultetet *IFA bar et relativt ungt miljø. I en liten stab med en bred undervisningsporteflje er det en utfordring a etabiere et robust miljø til a møte denne typen utfordringer. En utvideise i den vitenskaplige stab yule gi mindre slitasje og kunne styrke forskningen. Egenfmansiering i 2012 bvis budsjettet blir som for 2011 vii vre som angitt over. Stiffinger med avgang (pensjon og AFP) som kan komme pa sikt (5 ãr): Instituttieder/professor i farmakologi (farmasøyt). En vitenskapelig stilling i legemiddelkjemi (professor), en praksiskoordinator, en administrativt ansatt (konsulent) og en teknisk ansatt (gâr av i 2011). Ved avgang ma farmasi, behov for undervisningskompetanse i de respektive kjernefagene, samt likestilingsperspektivet ivaretas. Stiffinger som reelt oker kostnadsnivãet I forhold til 2011 budsjettet Stillinger som reeit øker kostnadsniváet i 2012 i forbold til 2011 budsjettet hvis det tiisettes henhold til planen pa 20 fast vitenskapelige ansatte: 2 ârsverk i farmakologi (dersom fravret av instituttieder i dette kjernefaget skai kompenseres for, 1 hvis ikke) * 1 ársverk i samfunnsfarmasi Tii sammen 3 ârsverk *Instituttleder som er farmasøyt og professor i farmakologi er i sin tredje periode ná, og vii om tre âr sannsyniigvis vre i forskningstermin. Rekrutteringsstiilinger, bistillinger og andre midiertidige tilsatte er holdt utenfor dette regnskapet. Som angitt over, har IFA i ärsverk av et minimum pa 20 planlagte vitenskapelige stillinger tilknyttet masterprogrammet i farmasi besatt. For a dekke undervisningsbehovene har vi derfor benyttet oss av professsor II stillinger, amanuensis elier iektorengasjement over kortere eller iengre periode, samt time-hjelpe irere. I tiilegg er ekstra undervisning ivaretatt 4

34 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T ved de til enhver tid fast vitenskapelige ansatte. Reell ekstra kostnad ved økning i stillingsstaben vii aitsá ikke flilit Ut tiisvare en kostnad tilsvarende 3 ãrsverk. En mulighet for okning i antail stillinger ved Institutt for farmasi som pa sikt kan vere onskelig a diskutere Det vii tilstrebes at revisjonen av det integrerte studieprogrammet i farmasi med plan om oppdeiing ito programmer (Bachelor program i farmasi (3 âr); Masterprogram i farmasi (2 ár) ikke skal kreve store utvidelser av den vitenskapelige staben. Dette vii imidlertid ikke vre helt kiart fr planen er pa plass. Det har i tillegg vrt ytret onske fra Institutt for kjemi og NILU om muiigheten for etabiering av et 2-árig masterprogram i analytisk kjemi. Dette vii kreve ekstra ressurser. I brev fra Sykehusapotekene AS til IFA, datert 9. juni 2010 (2010/3853), pápekes at Avdeling for videre- og etterutdanning (VETT) ved Farmasoytisk institutt (Fl), UiO, som fra 1957 ivaretok et tilbud om videre- og etterutdanning for farmasøyter bie nedlagt i januar i 2010, og at sykehusapotekene derfor har mistet et viktig og produsentuavhengig kompetansetilbud innen videre- og etterutdanning. De stiller sporsmâlet: Vii institutt for farmasi ivareta sitt formal ved a tilby kurs overfor farmasøyter i Norge i henhold tii LOV nr 15: Lov om universiteter og høyskoler (universitets og høyskolelove). 1-3 sier f1gende: Universiteter og høyskoler skal arbeide for iovens formal ved A: ( ) tilby etter og videreutdanning innenfor institusjonens virkeomrade. Det er vilje ved IFA nar det gjelder A fa dette til. Det er imidlertid slik at dersom farmasimiljøet i Tromsø skal kunne opprette emner i videre- og etterutdanning, vii det kreve ekstra personeil i forhoid til det vi har i dag, noe som delvis vii kunne kompenseres ved inntekter (ekstern finansiering) fra denne virksomheten. Bemanningsplan for forskningsgruppene Bemanningspian for forskningsgruppene er angitt pa under punkt 5 og pa vedlagte exceiark. I vare beskrivelser er forskningsgrupper synonymt med det sorn fra fakultetet angis som fagenheter. De fire forskningsgruppene er: 1. Forskningsgruppe ifarmakologi Ole Morten Setemes (professor/gruppeleder). Thrina Loennechen (professor/ instituttieder)*, Ingvild Mikkola (frsteamanuensis), Yury Kiseiev (f amanuensis, vikar), Olayiwola Adekoya (f amanuensis, vikar), Hanna Kildaisen (overing.), Rune Hogseth (avd. ing.), Bjarne Johansen (avd.ing. innleid fra 1MB), Beate Hegge (avd. ing., NFR), Tonje Fiskaa (forsker,smi), Hiide Ljones Wetting (stipendiat/postdoc), Sin Forsdahi (stipendiat), Ranja Al- (stipendiat Kreftforeningen), Gunhiid Mlandsmo (professor II). Gruppen inkiuderer per tiden vitenskapelige ansatte som har ansvar for og ivaretar undervisningen i farmakologi og biokjemi for farmasistudenter med et estimert behov for fern fast vitenskapeiige ansatte. Gruppen iiikiuderer i dag fire vitenskapeiige ansatte, herunder en professor og tre flrsteamanuenser, hvorav en ivaretar undervisning i biokjemi. Det er behov for ytterligere to fast vitenskapeiige ansatte i denne gruppen. Det er na ingen farmasøyter blant de fast vitenskapeiige ansatte i gruppen, noe som bor pakreves ved de neste ansettelsene med tanke pa arbeidspiiktene rette rnot undervisning og videreutvikiing av studieprogrammene i farrnasi der farmakologi har en relativt stor plass. 5

35 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T ie Forskningsaktiviteten er i all hovedsak rettet mot basal kreftforskning. Gruppen arbeider i dag med ulike innfallsvimkler for a generere fly innsikt i mekanismer involvert i utvikling av kreft. Dette gjøres gjennom studier av enkeitmolekyler kombinert med bruk av avanserte cellemodeller og dyremodeller, som mus og zebrafisk. Ekspertisen i gruppen som omfatter regulering av genekspresjon bade pa transkripsjons nivá via spesifikke transkripsjonsfaktorer og pa postranskripsjonelt nivâ via microrna, samt regulering av intracellulr kommunikasjon via protein kinaser. I tillegg har vi erfaring med bruk avanserte celle og dyremodeller for regulering av cellemigrasjon og metastase. Det er ønskelig a videreutvikle forskningsgruppen til et solid basalt kreftforsknings-miljø ved Institutt for Farmasi som en plattform for utvikling av translasjonsforskningsprosjekter i samarbeid med kliniske miljoer lokalt, eller nasjonalt med formal a forbedre terapeutiske strategier for behandling av kreft. 2. Forskningsgruppen i Drug transport and Deliveiy Natasa Skalko-Basnet (professor), Ingunn Tho (professor), Gøril Eide Flaten thrsteamanuensis), Ann-Man Stem (førsteamanuensis ansatt fra 1. januar 2011, vikar uten føstekompetanse); Per Waaler (førsteaman II), Ole Chr. Hjelstuen (thrsteaman II) Merethe L. Skar (overingeniør), Wenche Skotnes Schei (overingeniør), Purosotam Basnet (post doe), Ragnhuld Dragøy Whitaker (post doe), Linda Salbu (PhD student), Ingvild Kievan (PhD student), Anders Svadberg (PhD student), Tove Evjen (PhD student NFR) Julia Hurler (PhD student) Gruppen inkluderer fra januar 2011 fire vitenskapelige ansatte (to pro fessorer og to forsteamanuenser) og hvilket er i trâd med planlagte minimumsbemanning for a dekke undervisningen i kjernefaget legemiddelteknologi og biofarmasi (galenisk farmasi). Alle de vitenskapelige ansatte er i gruppen er kvinner og farmasoyter. Ingen av de ansatte kan gá av med AFP eller pensjonere seg i løpet av de neste 5 âr. Forskningsaktiviteten I denne gruppen fokusere pa farmasoytisk teknologi med spesiell interesse for legemiddeltransport over biologiske membraner og sákalte drug delivery systemer for a oppnâ bedre biotilgjengelighet. Gruppens overordnete mâl er erverve utvidet kunnskap angáende legemidlenes transportprosesser i kroppen kombinert med forskjellige drug delivery systemer Málet er optimalisering av forskjellige legemiddel doseringsformer (avanserte formuleninger) med henblikk pa oral, parenteral, vaginal og topikal administrasjon. Avanserte legemiddel doseringsformer og drug delivery systemer har som formal a fremme terapeutisk effekt og a redusere toksiske effekter av legemidlet ved mer mairettet terapi. 3. Forskningsgruppen i naturstoffog legemiddelkjemi Einar Jensen (professor), Jon Vábenø (1rsteamanuensis), Morten Bøhmer-Strom (irsteamanuensis), Terkel Hansen (PhD student/engasjert rsteamanuensis), Trude Anderssen (overingniør), Martina Havelkova (overingeniør), Terje Vasskog (forsker, MabCent), Marita Gaski (avdelingssingeniør, Mab Cent), Veronika Tørfoss (PhD studenet NFR), Zack Zachariassen (PhD student), (Jignesh Mugalpara, PhD student NFR). 6

36 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT Gruppen inkluderer tre vitenskapelige ansatte (en professorer og to frsteamanuenser, hvorav en er farmasøyt) hvillcet er en person mindre cnn den planlagte minimumsbemanning for a dekke undervisningen i kjernefaget legemiddellcjemi (inkludert naturstoffkjemi). All de vitenskapelige ansatte i den gruppen er menn, hvorav en kan gâ av med AFP eller pensjonere seg i Iøpet av de neste 5 ár, herav en professor. Forskningsaktiviteten i Forskningsgruppen for naturstoff- og legemiddelkjemi har som overordnet rnál a utvikle nye legernidler og a utvikle analysernetoder som kan anvendes i legemiddelanalyse og i naturstoffkjemi. Disse fagomrádne har gjensidig nytte av hverandre. Visjon-langsiktig strategi er a danne et sterkt senter innen legemiddelkjerni og naturstoffkjemi. Ved a satse pa omrâdene: Design, syntese og biologisk evaluering av bioaktive peptidomimetika, Rasjonell design av srná-molekyl CXCR4 antagonister og Utvilcling av krornatografi-rnassespektrometri baserte analysemetoder mener vi at dette er en realistisk málsetning Forskningsgruppen i mikrobiologi, molekylter- ogfarmakoepidemiologi Kaare Magne Nielsen (professor), Pal Johnsen (fbrsteamanuensis), Raul Primicerio (førstearnanuensis), Lars Smâbrekke (forstearnanuensis), Gro D. Hâkonsen (forsteamanuensis, permisjon vikar i farmakologigruppen), Marit Waaseth (forsteamanuensis), Terje Traavik (professor II, ulonnet av UiT), Kari Furu (professor II), Jan-Marcus Sverre (forstearnanuensis II), Klaus Harms (post doc, UiT), Mohammed Al-Haroni (post doc, UiT), Trine Glad (PhD student), Tomas Log (PhD student), Irma Starikova (PhD student), Ane Utnes (PhD student), Beate Garcia (PhD student, U1sTN), Pal Haugen (PhD student), Frode Skjold (overingeniør), Anne-Hilde Conradi (avdelingsingenior). Det er behov for syv fast vitenskapelige stillinger for a dekke undervisningen i mikrobiologi, samfunnsfarmasi og klinisk farmasi. Det er ansatt seks personer, en professor og fern forsteamanuenser, hvorav tre av de ansatte er farmasoyt. To av de seks vitenskapelige ansatte i denne gruppen er kvinner. Ingen av de ansatte kan gâ av med AFP eller pensjonere seg i lopet av de neste 5 âr. Kort bakgrunn ogforskningsfokus: Our vision is to develop and maintain a state-of-the-art research group that: (i) delivers internationally recognized research within the field of antirnicrobials (mainly in Frida 2 level journals), (ii) has a high reputation for training of master and PhD level students, (iii) is an essential contributor and part of a new PhD school (DHMIC), (iv) provides an attractive location for incoming international guest researchers, (v) offers a network of highly qualified international partners for scientific collaborations and location for outgoing researchers, (vi) is competitive in securing external funding from national and international sources, (vii) is well represented in national and international scientific organizations, boards, and other decisionmaking bodies. Our main challenges are to better make use of our potential of (i) image building - local, national, international, (ii) analyses of the target groups of research (what is delivered to whom), (iii) contributing to setting the agenda for public debates and communication with the media to popularize our scientific activities, (iv) build institutional structures for (non-fmancial) support of research and administrative activities, (v) optimal use of our extensive international networks research interface for ongoing and future research projects, (vi) develop efficient interfaces with our university and regional peers to draw full advantage of the expertise present locally, and (vii) (build better time management routines, to free time for core activities. Our recognized particular challenges include (i) building robust optimal routines for sharing of administrative and group duties between a limited number of senior personnel, (ii) improved 7

37 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T focus on translating basic research into applied contexts, (iii) maintaining high quality research activities in the context of fluctuating research funding, (iv) better marketing and communications of research group outputs immediately following publication (targeting e.g. NFR, and building image), (v) further draw synergies from complementary and crossdisciplinary research activities in northern Norway and at the national level, (vi) further work on niche identification and research group vision development, (vii) increase our influence on national research policy development. Vennhig hilsen Thrina Loennechen instituttleder Kristin Lagesen kontorsjef 8

38 Foreløpig bemanningsplan Institutt for samfunnsmedisin I dette utkastet til bemanningsplan har vi beskrevet dagens situasjon gjennom beskrivelser og ulike tabell fremstiliinger. Undervisningsforpiiktelser er beskrevet Ut fra oversikter utarbeidet ved Helsefak (medisinerutdanningen) og ved SM (MPH og øvrig undervisning.) og undervisningsressurser beregnet Ut fra stillinger med undervisningsplikt, bde faste og midlertidige. Vi har i var gjennomgang av forpliktelser Iagt vekt pa a vre realistiske og edrueiige. Vi har tatt utgangspunkt I timeplanfestet undervisning 09 har sâ Iagt inn estimater for veiledning, emneledelse og programkoordinering. En bedre oversikt over aktiviteter utenom det timeplanfestede vii først foreligge etter at aktivitetsregistreringssystemet er tatt i bruk. Nar det gjelder tiigjengelige ressurser har vi tatt utgangspunkt I den enkelte stillings undervisningsforpliktelse og tatt hensyn til forskningsfri, frikjøp til eksterne prosjekter, egenandei til MPH Arkhangelsk, nettbasert oppfølging av MPH-studenter meilom samlinger, instituttleder og prodekan. TiIgjengelige ressurser ved ISM ma sees i Iys av bade undervisningsforpiikteiser, forskningsaktiviteter og ikke minst de store forskningsprosjektene/studiene vi har innen epidemiologi. Deto store studiene Tromsøundersøkelsen og Kvinner og kreft har mange pâgâende prosjekter og mange stipendiater som veiledes fra ISM. Ledelse og drift av disse studiene er svrt krevende 09 legger besiag pa mye ressurser, bade vitenskapehg, teknisk 09 administrativt. Om ISM institutt for samfun nsmedisin er ett av atte institutt ved Det helsevitenskapelige fakultetet. Instituttet har organisert sin forskning I fern forskningsgrupper og sin undervisning i fire fagenheter/fagomrader. I tiiiegg er fire eksternt finansierte forskningssentra Iagt til ISM. ln.titult.tyr.t [ } [ r Kontor.).? AdntInI.tr.jon For.knIngs.t.tt. ] In.tItuttl.d.r Progr.ot.tyr.t to, FH.{ Ek.t.,nt fln.n.l.rt. lint,. ] NAFKAM [ ] I uldannlnunston. APE.. { j { SSHF NSDM I Blobink P*g.nh.l L.lln,.nnm.dtsln Allm.nnm.dlsln I P.g.nh.t 1 J LEpld.ntlslsgI Si nt dilln*k.t.ti.tlkkj 9j<ronl.k..ykdon,,n.,..pld.n,lologl r A,I.k P k I n.i:.r:lnu j I P.g.nh.t L......J L.U.roIl.n. bill. ci S.mfofln J H.ls.tJ.nnt.fo,.knlng 4 Fsr.knlng.g..pp. Bolt.,...nld.mIoIs.o Instituttet har en stor forskningsportefølje som er eksternt finansiert, hovedsakelig gjennom EU, NFR og Heise Nord. ISM har ansvaret for fakultetets biobank og driver flere store befoikningsundersøkelser Foreløpig bemanningsplan ISM

39 med mange del-prosjekt, som krever en velfungerende infrastruktur for a kunne drives mest mulig effektivt. ISM har sammen med 1KM og 1MB delansvar for undervisningen I medisinstudiet. Videre har vi et engelskspraklige masterprogram i Public Health og deltar ogsa I undervisningene let stort antall andre emner pa Bachelor, Master og PhD niva. Deter ogsa etablert en forskerskole innen epidemiologiske studier av miljø, Iivsvilkâr og helse i Nordomradene (EPI NOR) ved instituttet. Sentre Fire eksternt finansierte sentre er knyttet til ISM. Bemanning av NAFKAM, NSDM, AFE og SSHF omtales ikke spesielt her, da dette er 100 % eksternt finansiert virksomhet som er knyttet opp til finansiering og styringssignaler fra deres respektive finansieringskilder. Faste ansatte Instituttet har 27 faste vitenskapelig ansatte, totalt 25,7 arsverk. Av disse er4,1 ute I langvarige permisjoner for ivareta instituttledelse, oppbygging og ledelse av sentrene ved ISM og internasjonalisering ved Helsefak. I tiilegg er en vitenskapelig stilling under tilsetting. Videre er det 13 faste teknisk/administrative stillinger, hvorav seks arbeider med forskningsstøtte, to med undervisningsstøtte og to med EUTRO. To av de faste stillingene er eksternt finansierte. I tilfegg har flere av sentrene egne faste ansatte. To ved AFE, tre ved NSDM, tre ved SSHF og 16 ved NAFKAM. Dette inkluderer 3 personer som har permisjon I 2,6 ârsverk fra faste vitenskapelige stillinger ved ISM. PhD- og postdoktorstipendiater Ved utgangen avjanuar 2011 har ISM 17 rekrutteringsstillinger, hvorav en er postdoktor. Seks av disse har gãtt ut finansieringsperioden. Fern av disse, inkludert postdoktorstillingen er tildelt i forbindelse med etableringen av EPINOR. Videre har instituttet 13 ekstern finansierte stipendiater, hvorav fern er knyttet til de ulike sentrene. I tillegg er fire personer tatt opp pa phd-program og ansatt I annen type stilling. Det er totalt tatt opp 54 stipendiater i EPINOR hvorav 30 ikke er tilsatt ved ISM, men hvor veiledningsansvar og opplringsansvaret ligger ved instituttet. Undervisningsstillinger/Iektorater For a sikre lrere og plassertil praksisopplringen i allmennmedisin for studenter I medisinerstudiet har ISM ansatt flere fastleger i bistillinger scm kliniske lektorer I allrnennmedisin. I tillegg har instituttet ogsa ansvaret for koordineringen av utplasseringen I allmennmedisin i fernte studieâr. For a I vareta dette arbeidet har vi fire fylkeskoordinatorer og en hovedkoordinator. Som følge av vakanser og vanskelig rekrutteringssituasjon i flere av vâre undervisningsfag harvi de senere ar kompensert ved a ansette universitetslektorer i delte stillinger for ivareta undervisningsforpliktelser. Midlertidig ansatte ISM har mange midlertidig ansatte scm følge av stor eksternfinansiert aktivitet. Mange av disse er knyttet til aktiviteten ved sentrene. Vi har ogsa noen tekniske stillinger her, som er ansatt i pagaende forskn ingsprosjekter. Bistillinger Vi har ni professor II stillinger og 1 I bistilling sorn førsteamanuensis. Av disse er en knyttet til eksternt finansierte forskningsprosjekt. De øvrige er I all hovedsak rekruttert for a dekke opp undervisningsbehov i fag vi ellers ikke klarer a dekke gjennom vare faste stillinger, samt behov for spesialisert kompetanse. To av professor II stillingene er imidlertid i all hovedsak begrunnet I forskning. Foreløpig bemanningsplan ISM

40 Kohorteutfordringer I iøpet av en âtteärsperiode vii 12 av vre faste vitenskapeiig ansatt n aiminnelig pensjonsalder. Frem til utgangen av 2011 vii 5 ha ndd pensjonsalder Antaii personersom nr alminneliq pensjonsaider i perioden 2010 til Dette vii gi 055 betydelige utfordringer med hensyn til ivaretakelse av kontinuitet forskning, undervisning og driften av instituttet genereit. Likestiiiing Av vre 27 fast ansatte førstestiiiinger er 18 % av professorene kvinner og 36% av førsteamanuensene. Totalt er kvinne andelen i faste førstestiiiinger 26 %. To av vâre kvinnefige førsteamanuenser er med I UiTs opprykksprosjekt og en kvinnelig førsteamanuensis er under tiisetting. P postdoktorniv er kvinneandelen 67 % og biant stipendiater er den 75 %. Vi forventer at andelen kvinner I faste førstestiiiinger vii øke i forbindelse med den rekrutteringen vi ma gjøre de nrmeste ärene. Finansiering ism har siden 2002 hatt en større eksternøkonomi enn bevilgningsøkonomi. De siste tre arene har forhoidet vrt omiag 65/35. En stor eksternøkonomi krever ogsa en betydeiig egeninnsats fra institusjonen og beviigningen Ira universitetet har ikke vrt nok tii a finansiere bade iønn og drift til a dekke dette 09 vi er avhengige av a kunne ta inn dekningsbidrag fra vâre eksterne prosjekter for baianse. For a sikre en stabii og kompetent forskningsstøtte har vi tiisatt flere personer I teknisk/administrative stiiiinger. Disse finansieres gjen nom dekningsbidraget og gjennom eksterne prosjekter, avhengig av hviike oppgaver de utfører. Teknisk/administrativ stotte Fagomrade arsverk faste midi i E Personer Kvinner gj.sn.aider Ledeise Administrasjon EUTRO/Biobank (teknisk) Administrativforskningsstøtte 4 3,3 6 1, Tekniskforskningsstøtte 2 6,3 1,8 6, Utdanningsstøtte ,6 18,8 9, Forskning 1SM har organisert sin forskning i fern forskningsgrupper i tiliegg tii de fire forsknings-/kompetanse sentrene som ligger under instituttet. Alie vitenskapeiige stillinger, med unntak av universitetslektorene har sin forankring i en forskningsgruppe. Dagens sammensetning av forskningsgruppene er tabeilene nedenfor vist i type stiiiinger i rsverk fordeit pa taste og midiertidige stiiiinger, intern og ekstern finansiering, antaii personer, kvinner 09 gjennomsnittsalder. Faste stillinger som har permisjon for jobbe i sentrene er ikke inkiuderte her. Foreløpig bemamiingsplan ISM

41 E a,. 0. a, VI a, E E0.. I >1 a) -5 c C.Lncocor o 0 LflLfl-- II a) C 5; 0 r.i SD ci) C 0CM a) m NI I co (N Lii en (N.o c _rciqr1r-.i 1% w >CM.- r c- C E LI Q a) 4-, CM (N in VI C c = r 4) - VI CM - If U.L/LLLL. 0 0 E a, 0. a, VI E a, 4. VI a) 0 ( C VI.-o-cmcoD 0 Lncj-Ln(nmm en a) C C. In (NLfl Ij(N a) C 0CM a) CN fsio(fl ri LU (C m m 0 rin -rs1o,--u, a) > CM 49 0 E coco-m a) 4-, CM en CM CM C a) ID = a-, I- a) 00 - VI CM f 0 CMCMQ)C Q Wa) : If) LLflQU.U VI a) D ( C. -Nr ) Co D\DLiLflLn a) C C ci) C 0 CM a) in rnr.1-d--ri). (N LU 0 t-i Lfl(N a) > CM 2 (N E o 0 rn 0 a) i7lr) in - - VI CM C a) ID 0 0 VCM(I3D C CMCna)C a)a)4a)o-- Wa) --Q00O LI) V)0.LLU.. C VI a, E CC a, E a) 0 ( C CM.(YLfl 0- c rn mm a) C C (N md ci) C 0VI a) en Q_(Nm- LU Lfl in a) - > VI (N.D\D in DCN E cd rs? ci) trs - (N en C) VI C 0) ID (0 0 D C..;,. Q:000 LI) Cr) (ID Ct C) tic C) I) -D tic C) I) 0 14-

42 Helsetjenesteforskning Stillinger rsverk faste midi I E Personer Kvinner gj.sn.aider Professor 4,5 4, Professor II 0,4 0, Førsteamanuensis 3 0,2 3, Stipendiat 1,65 0, Postdoktor Forsker rn/phd Forsker u/phd 0,4 0, ,5 2,65 8,75 1, Antall personer I forskerstillinger varierer mye over tid. Dette kan vre alt fra engasjement som gr over fiere r til kortvarige engasjement under ett ár og er knyttet til eksternt finansierte prosjekter. Styrke Befoikningsundersøkelsene har gjennom lang tid butt satset pa og videreutvikiet ved instituttet og det har vist seg at de har vrt godt tilpasset dreiningen i retning av at det fra flere forskningsfinansierende institusjoner blir invitert til sâkalt store og sammensatte prosjekter. Gjennom de seinere âr har fiere prosjekter oppnadd flerârig finansiering av til deis betydelig omfang. En seivsagt forutsetning for dette er at instituttet har et vitenskapelig personale med solid forskningskompetanse. I tillegg har instituttet bygget kompetanse i form av støttefunksjoner til søknadsskriving, prosjektadministrering, oppfølging og rapportering, noe som har bidratt vesentlig UI at søknadskvaliteten er gjennomgaende svrt god. I nrt samvirke med planieggingen 09 gjennomføringen av den siste Tromsøundersøkelsen har dataadministreringssystemet EUTRO butt utviklet og har nâ gitt sikker, trygg og funksjonell handtering av de store datamengdene som er samlet, et behov som har forblitt uten god løsning gjennom et par tiâr. Utfordringer Instituttet har gâtt inn i en periode med stor avgang av sentrale personer, noen av disse har vrt ledende innen forskningen ved instituttet gjennom mange ar. Selv om mange har kvaiifisert seg innen fiere av forskningsomrâdene er det noe usikkerhet omkring rekrutteringen til kommende iedige stillinger. Det har ved noen tilfelier vist seg at dette kan endres i iøpet av relativt kort tid. Det har vrt en betydelig tilgang av stipendiater de seinere ârene; dette medfører et mye økt behov for veiledning og silk kompetanse vii det vre knapphet pa noen ar framover. Den høye andelen som den eksterne økonomien utgjør gir et noe usikkert grunniag. En betydelig del avstøttefunksjonen erfinansiertgjennom dekningsbidrag og en nedgang i eksterne tildelinger over noe tid vil resuitere I mindre kapasitet I forskningsstøtten, scm har vrt svrt viktig for gjennomfore den økte forskningsvirksomheten som har funnet sted over lengre tid nâ. Framover blir en viktig oppgave sikre at den mest framgangsrike forskningen kan fortsette. Dynamikken I forskningen medfører at det vii dreie seg om a konsolidere det som er skapt, men det vii ogsa innebre a ha en beredskap for a kunne sette inn ressurser 09 kapasitet nar endringer forskningsfeitet krever det. For den veletabierte forskningsvirksomheten er det tydeiigste behovet nâ a a inn personeii pa postdoc 09 forskerniva. Foreløpig bemanningsplan ISM

43 For de forskningssvakere deiene av instituttets virksomhet har det de par siste ãr skjedd en endring synlig gjennom at deter butt rekruttert stipendiater pa omrâder som gjennom lengre tid ikke har hatt stipendiater 09 aktiv bruk av var kompetanse I søknadsskriving har vist seg avgjørende. instituttet er tiliagt ansvaret for biobank pa fakuitetet. Forutsetningen for gjennomføre dette har vist seg vre daruig, og det aivoriigste probiemet harvist seg vre lokaliseringen, som da ansvaret ble overført til ISM, var antatt ivaretatt gjennom MH ii, noe som nâr framstär som usikkert. Utviklingen av en biobank informasjonsiøsing integret med EUTRO er i god gjenge og det iigger an til at biobank som en kjernefasiiitet vii framsta som del av et genereit datainformasjonssystem. De grepene som gjennom noen ãr nâ har vrt gjort for strukturere poolen av tekninsk og administrativt ansatte omkring funksjoner, først som forskningsstøtte 09 nâ ogsa i form av en gruppe for utdanningsstøtte har vist seg veidig veliykket og vii ogsä bli forsøkt I forhold tii formidiingsfunksjoner, først 09 fremt knyttet opp mot a sterkt forbedre Web-profilen for ISM Utdanning Undervisningsoppgavene til den enkeite ansatte er knyttet til en av fire fagenheter, silk disse fagplanbeskrives opp mot medisinstudiet. Hver fagenhet har en fagansvariig. isms fire fagenheter er Allmennmedisin, Epidemiologi 09 medisinsk statistikk, Forebyggende medisin 09 helsefremmende arbeid 09 Legeroilen, helse 09 samfunn (heisetjenesteforskning). ISM har ansvaret for 16 emner i MPH, to emner I ârsstudiet i medisin 09 deiansvar I medisinutdanningen. Dagens sammensetning av fagenhetene er I tabeilene nedenfor vist i type stillinger med tiihørende undervisningspiikt i ârsverk, antail personer, kvinnerog gjennomsnittsalder: Alimennmedisin Stillinger arsverk faste midi underv Personer Kvinner gj.sn.aider Professor 1,2 0, Professor ii 0,8 0, Førsteamanuensis 2,4 0,2 1, Stipendiat 0,65 0, Postdoktor 1 0, Universitetsiektor 0,5 3,1 3, ,1 5,75 5, Epidemiologi og medisinsk statistikk Stillinger arsverk faste midi underv Personer Kvinner gj.sn.aider Professor 4 1, Professor ii 0,4 0, Førsteamanuensis 3 0,5 1, Stipendiat 8,7 1, Postdoktor 3 0, Universitetsiektor 7 12,6 6, Foreløpig bemanningsplan ISM

44 Forebyggende medisin og helsefremmende arbeid Stillinger ârsverk faste midi underv Personer Kvinner gj.sn.alder Professor 1,2 0, Professor II 0,2 0, Førsteamanuensis 1 0, Stipendiat 0,8 0, Postdoktor Universitetslektor 51 2,2 1 1, Legerollen, helse og samfunn Stillinger rsverk faste midi underv Personer Kvinner gj.sn.alder Professor 5,8 2, Professor II 0,4 0, Førsteamanuensis 2 0,2 1, Stipendiat 3 0, Postdoktor Universitetsektor 0,2 0, ,8 3,8 4, Fagmiljø tilknyttet studiet: 1. Fagmiijøets sammensetning, størrelse og samiede kompetanse skal v&re tilpasset studiet silk deter beskrevet i plan for studiet og samtidig tilstrekkelig for a ivareta den forskning og det faglige eller kunstneriske utviklingsarbeid som utføres 2. Minst 50% av ârsverkene knyttet til studiet skal utgjøres av tilsatte I hovedstilling ved institusjonen. Av disse skai det vre personer med minst førstestillingskompetanse ide sentraie delene av studiet. For de ulike sykier gjelder I tiliegg: a) For første sykius skal minst 20% av det samlede fagmiljøet vre ansatte med førstestiliingskompetanse b) For andre sykius skal minst 10% av det samiede fagmiljøet vre professorer eller dosenter og ytterligere 40% skal vre ansatte med førstestillingskompetanse. C) For tredje syklus, ph.d., skal minst 50% av det samlede fagmiljøet vre professorer, de øvrige skal ha førstestiilingskompetanse. d) For tredje syklus, kunstnerisk stipendprogram, skal minst 50% av det samlede fagmiljøet vre professorer/dosenter, de øvrige skal ha førstestillingskompetanse. 3. Fagmiljøetskai drive aktiv forskning, faglig- og/elier kunstnerisk utviklingsarbeid. For de uiike sykler gjelder I tiilegg: a) For første syklus skal fagmiljøet ha dokumenterte resultaterpo et nivâ sam er tilfredsstillende for studiets innhold og nivâ b) For andre sykius skai fagmiljøet ha dokumenterte resuitater pa høyt nivá C) For tredje syklus skai fagmiljøet ha dokumen terte resultater pa høyt internasjonalt nivâ og med tilstrekkelig faglig bredde. 4. Fagmiljøet skal delta aktivt I nasjonait og internasjonaltsamarbeid og nettverk relevant for studiet. 5. For studier med praksis skal fagmiijøet og eksterne praksisveiledere ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet. Foreløpig bemanningsplan ISM

45 - Egenandel Tabell I: ISMs undervisninqsressurser 1(aIIe tall anqitt i arbeidstimer) Allmenn- Epidemiologi Forebyg- Legerollen TOTALT medisin gende ISM Undervisningsressurs: fast ansatte (førsteaman. + professorer) - Forskningsfri fast ansatte (3 ansatte pr âr: 848 x 3) - Frikjøp eksterne forskn ingsprosjekt - Frikjøp prodekan - Forskningsgruppeledere redusert plikt (5 x 85 arb.timer) - Egenandel eksternt utdanningsprogram MPH Arkhangelsk og tilleggskurset Totale undervisn.ressurser: ca 6,5 u FASTANSATTE ärsverk U ndervisningsressurser: Prof. ll/universitetslektorer - Egenande eksternt utdanningsprogram MPH Arkhangelsk (bla. Hasvold, Børge...) Totale undervisn.ressurser: PROF. IIILINIV.LEKTOR U ndervisningsressurser: Sti pen diater/post.doc eksternt utdanningsprogram MPH Arkhangelsk (bla. Anda, Oleq Totale undervisn.ressurser: STIP.IPOSTDOC TOTALE UNDERVISNINGS RESSURSER ISM ca 4 u ârsverk ca 3 u ârsverk Fordelingen av arbeidstimer pa de ulike fagenhetene ved ISM er foreløpige og viser kun circa-tall, og ma kvalitetssikres opp mot arbeidstidsregistreringssystemet nar denne bli operativ. Foreløpig bemanningsplan ISM

46 blant viser Tabell II:Undervisningsforpliktelser ISM (alle tall angitt i arbeidstimer) Allmennmedisin Epidemiologi Forebyggende Legerollen TOTALT ISM Undervisningsforpliktelser (forelesninger, seminar, øvelser, gruppearbeid, veiledning MA-studenter) Veiledning 5. ârs 600 studenter (30 stud x 20 arb.timer) Veiledning PhD-studenter 3200 (40 stip x 80 arb.timer) FRONTER 670 fjernundervisning FH (30%avFHs undervisningstall) Emneledelse 18 BA/MA- 540 emner a 30 arb.timer Emneledelse PhD emner a 15 arb.timer Delemneledelse Medisin 123 Koordinator 5. âret 170 medisin Hovedkoord. 678 Kommuneutpl 5. ret medisin Koordinatorallmenmed 40 MED-500(klinikk, uketjen.) Programkoordinator FH 160 Programkoordinator 160 EPINOR Fylkeskoordinatorer ( stk) TOTALE UNDERVISNINGS FORPLIKTELSER ISM Hvis man sammenligner de oppsummerte tallene i tabell I og tabell II ovenfor disse at ISM har en ledig/ubenyttet undervisningskapasitet pa 8865 arbeidstimer. Men, tabell II gir ikke et fullstendig bilde av undervisningsforpliktelsene til SM tallet er a anse som for lavt. BI.a. inkluderer oversikten I kke: Eksamens- og sensorarbeid knyttet til emner utenom det som ligger i forelesningsvektingen (bla. store og omfattende kommisjoner knyttet til medisinstudiet) Uketjeneste/klinisk praksis Very (leder/medlem) Programstyret, Utdanningsutvalget, Instituttstyret, Fakultetsstyret osv Arbeidsgrupper knyttet til utviklingsarbeid - annet er ISM tungt inne I revisjonen av medisinstudiet Det aller meste av undervisningsforpliktelsene til ISM er pa master- og ph.d-nivâ. I henhold til NOKUT sine forskrifter, 4.3 Fagmiljø tilknyttet studier, er det satt høyere krav til ârsverkene knyttet til studier Foreløpig bemanningsplan ISM

47 bi.a. p disse nivâ tilsatte I hovedstiliing og tii forstestillings- og professorkompetanse. Det mest hensiktsmessige vii da vre a sammenhigne det oppsummerte tailet I tabell II med det oppsummerte tailet over de fast ansatte (farsteamanuenser/professorer) I tabetl 1(10980 arbeidstimer). Om en forutsetter at all undervisning skal utføres av faste førstestiliinger viser tabeilene over at undervisningskapasiteten ti! instituttet I denne kategorien blir mer enn fulit Ut benyttet (10980 timeverk til disposisjon for a dekke forpliktelser pa timeverk). Samtidig viser dette at kriteriene som NOKUT stiller til fagmiijøet pa studier pa disse niva ervel ivaretatt av ISM. Nar det gjeider kravene forskning i fagmiljøene skai vi gjennom en fagevaluering i NFR I løpet av Denne evalueringen vii vise om vi kiarer a oppretthoide exceilent-vurderingen fra forrige evaluering I Vi antar at vi fyiier kravene til NOKUT her med god margin, men avventer NFR-evaiueringen for en nrmere realitetsorientering. Vi har reiativ god og jevn publiseringsrate, der i underkant av 70 % av vare vitenskapeiige ansatte har pubiisert de to siste ârene. Vi har ogsã et voksende samarbeid og nettverk, først 09 fremst mot Europa, men ogsá mot andre deier av verden. Utfordringer: Det blir større avgang fra undervisningsstiliinger i tiden framover enn det har vrt noen gang før ved instituttet. Pa noen omrâder vii egenrekruttering sikre rask erstatting av nøkkeipersonell. Men det er apenbart at det pa andre omrader vii bli probiemer om det ikke lar seg gjøre a finne eksterne søkere. Pa sikt er det ønskeiig ogsà a kunne rekruttere utenfra pa omrâder der det ogsà finnes interne kandidater. Behovet for veiledning vii øke framover. Omfanget og kapasiteten for veiledning er for dáriig beskrevet 09 det skai gjøres en innsats for skaffe nødvendig oversikt. Medarbeidere fra ISM er sterkt invoivert I arbeidet med revisjonen av medisinsk studieplan. Instituttet er innstiit pa a bidra utover det andeien av var undervisning tilsier, men I implementeringsfasen vii innsatsen matte konsentrere om egne behov, bade fagiig 09 administrativt. Folkeheiseutdanningen gjennomført pa engeisk har utfordringer pa flere ni vaer, men bør na gal flere ârføren mergrunnieggendeevaiuering gjennomføres. Grepene med a bygge opp utdanningsstøttefunksjonen sammen med etableringen av Utdanningsutvaiget er de viktigste nar det gjeider a sikre at de varierte undervisningsoppgavene som instituttet har ansvar for kan bii ivaretatt pa en god mate. Forskerskoien EPINOR EPINOR har tatt opp 54 PhD studenter I sitt program, hvorav 24 er ansatt pa ISM. EPINOR tilbyr seks emner 09 har en egen styringsgruppe som har overoppsyn med skolens fagiige profil 09 innhoid, innstiiler tii opptak av studenter tii forskerutdanning 09 forvalter bevilgninger tii forskerskoien gitt av in stituttstyret. Universitetsstyret har tiidelt EPINOR fern stipendiatstiiiinger og en postdoktorstiliing. Stipendiatene er tiisatt høsten har ett ar igjen av sin tiisetting. Postdoktorstiilingen er tiidelt for tre âr, men ISM har gatt inn med finansiering av et fjerde ar, silk at stiliingen har 25 % undervisningsplikt. VI avventer universitetets varsiede evaiuering før vi kan si noe om skoiens fremtid. Totait ISM-ansatt PhD-studenter EPINOR Foreløpig bemanningsplan ISM

48 Med en snariig avkiaring av en sikret framtid for EPINOR er det noen kiare utfordringer som m møtes. En sterkere fagiig ledeise ma pa piass og dette vii bli gjort ved at iedeisesfunksjonen for EPINOR knyttes til en fast stilling i epidemioiogi som planlegges utlyst med det første. Videre ma det utformes en plan for sikre at de EP1NOR-stipendiatstiilingen som fuigte med ved oppstarten kan videreføres. Gjennomgangen av veiiedningsoppgavene som ma gjennomføres vii vre viktig ogsâ for videreføringen av EPINOR Oppsummering ISM har store utfordringer i de kommende àr när det gjeider rekruttering. Bade innen ailmennmedisin, epidemiologi 09 heisetjenesteforskning vii det vre en betydelig avgang pa professorniva. Oversikten over som viser forhoidet meilom ressurser og forpliktelser er ikke fuiistendig. En bedre oversikt vii ikke vre muiig a fâ før Aktivitetsregistreringssystemet er implementert. Vi kan imidiertid anta at NOKUT-kravene til fagmiijøet er oppfylt. Vi ser ogsâ at faste førstestiilinger fyiier heie undervisningsforpiiktelsen og at handiingsrommet til a bruke ressurser inn mot de store forskningsprosjektene kan sies a vre stipendiatenes 09 bistiliingenes undervisningsinnsats. Ailmennmedisin Vi anser behovet her for a ligge pa minimum 7 førstestiiiinger. i tillegg ma vi ha et antali universitetsiektorer som kan ivareta den kilniske undervisningen i aiimennmedisin, koordineringen av undervisningen i Bodø og utpiasseringen i femte studieâr. Vi vii ha behov for starte en utlysningsprosess ailerede i Epidemiologi og medisinsk statistikk Vi anser behovet her for iigge pa minimum 11 førstestiiiinger. En av disse stiliingene skai ha tiilagt ansvaret for forskerskoieutdanningen ved ISM og en tiilagt ansvaret for biobanken. Vi vii ha behov for starte en utlysningsprosess i forhold tii ansvar for EPINOR første haivâr Stiliinger i denne faggruppen viii stor grad ha sin forskning forankret i en av de to epidemiologiske forskningsgruppene. i tiliegg til undervisningsbehovet vii det tii fiere av disse stiilingene vre tillagt ledeise av store forskningsprosjekt og veiiedning av mange PhD-studenter. Bade iedeise av Tromsøundersøkeisen 09 Kvinner kreft m/tice ivaretas innenfor denne stiliingsgruppen. Ogsa deier av den arktiske helseforskningen ivaretas her. Dette er arbeidsoppgaver som det er avgjørende for ISM at biir ivaretatt pa en god mate. For ivareta det økende statistikerbehovet I denne forskningen vii vi vurdere a formalisere en gruppe for biostatistikk I løpet av Forbyggende med isin og heisefremmende arbeid Vi anser behovet her for a iigge pa minimum 3 førstestiiiinger. Legeroiien, heise og samfunn Vi anser behovet her for a ligge pa minimum 8 førstestillinger. Tekniskladminstrative stiliinger Vi anser behovet her forâ ligge pa minimum l6teknisk/administrative stiiiinger, inkiusive ledeise 09 EUTRO/Biobank. Skai ivareta og videreutvikie forsknings-, utdannings- 09 formidiingsstøtten. For a styrke utdanningsstøtten foreslas det a gjøre en midiertidig stilling fast og overføre en fast stiiling fra NAFKAM tii ISM for a dekke forskningsstøtte tii aiimennmedisinmiijøene. Foreløpig bemanningsplan ISM

49

50 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T DET HELSEVITENSKAPE[JGE FAKULTET NS1ITUTT FOR HELSE- OG OMSORGSFAG Det helsevitenskape?ige fakultet Deres ref.: Vr ref.: 2010/2209VGU Dato: IHO - bemanningsplan fase II Vi viser til faku[tetets notat av , saksnr 2010/ I Ephorte hvor vi far i oppdrag a utarbeide en ny bemanningsplan for Institutt for helse- og omsorgsfag. Organisasjonsplan 09 Iederstruktur lnstituttstyret er IHOs øverste beslutningsorgan. Dagens styre ble opprettet fra og har funksjonsperiode fram iii Styret har 9 medlemmer; 2 faste vitenskapelige, 1 midlertidig vitenskapelig, 1 administrativ, 2 eksterne medlemmerfra praksisfeltet, og 2 studentersamt instituttleder som innehar styreledervervet. Det legges opp til instituttstyremøter 4-6 ganger I áret. Instituttets daglige ledelse bestár i dag av instituttleder, kontorsjef, 10 studieledere og 1 faggruppeleder. I tillegg ble det i august 2010 opprettet 5 forskningsgrupper med hver sin forskningsgruppeleder. Forskningsgruppelederne har instituttleder som sin nrmeste overordnede i forhold til den funksjonen. Organisering av forskningsvirksomheten I forskningsgrupper er nytt for instituttet. Alle de vitenskapelige ansatte skal tilhøre en forskningsgruppe. Det betyr at de aller fleste far to ledere a forholde seg til, en for utdanning og en for forskning. Vi er helt i startgropa pa denne prosessen, og ser at det er mange forhold som ma avklares rundt dette, blant annet hvem som skal ha medarbeidersamtaler med de ansatte, hvem som skal rade over fag- og forskningsmidler (tidligere kaft annumsmidler), og hvordan personal- og økonomiansvar skal delegeres fra instituttleder til nivâet under. Bachelor- og videreutdanningene ledes av hver sin studieleder. Studielederne har delegert økonomi og personalansvar for sine utdanninger. Arbeidsavtalene til aile vare 10 studieledere opphører fra I forbindelse med inn plassering fusjonsprosessen mellom Høgskolen I Tromsø og Universitetet I Tromsø fikk de studielederne som ønsket a beholde sin studielederfunksjon rettskrav pa a fortsette som studieledere fram til deres aremaisperiode utløper De studielederne som er nye siden har engasjementer som utløper samtidig som de øvrige studielederne. Dermed har IHO behov for a fâ ei snarlig avklaring pa hvilken lederstruktur for utdanningsprogrammene vi ønsker a 9a videre med. Høsten 2010 startet vi en diskusjon som involverte alle ansatte. Vi hadde allmøter for alle ansatte 09 flere møter med studieledere og forskningsgruppeledere for a a en debatt om hvilken ledelsesform vi ønsker for studieprogrammene. Instituttleder sendte januar 2011 et notat til Det helsevitenskapelige fakultet (Ephorte 20 11/1 64-1) hvor vi ber om f fortsette a ha studieledere for bachelorutdanningene og de videreutdanningene som ikke er innpasset i Master i helsefag. Vi antar a a svar pa dette etter fakultetsstyremøtet i mars Utdanningen Master i helsefag ledes I dag av et programstyre. Programstyret bestar av representanter for alle de tre studieretningene pa Master i helsefag i dag; tverrfaglig, klinisk nevrologisk fysioterapi og psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Studieretningene innenfor fysioterapi har hver sin studiekoordinator som i det daglige ivaretar sin studieretning. Programstyret Iedes av Faggruppeleder for Master i helsefag som har det daglige ansvaret for utdanningen. Faggruppeleder har i dag delegert personal- og økonomiansvar for utdanningen. NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no Sentralbord: Faks: kontorsjefvibeke Guddingsmo. TIf.: Faks: vibeke.guddingsmo@uit.no

51 UNIVERSITETET I TROMSØ UT I Universitetsstyret avgjorde I desember 2010 at tre av videreutdanningene ved blir gjort cm til studieretninger innenfor Master I helsefag fra høsten Master I heisefag beholder sitt programstyre, og innlemmer styremedlemmer silk at det blir representasjon ogs fra de nye studieretningene scm kommer inn under masteren. Studieretningene m ha dagiig iedelse utover programstyret, og da biir alternativet a ha funksjoner som studiekoordinatorer ogsâ for disse utdanningene. instituttieder ved HO hadde iite faglig støtte rundt sin iederfunksjon, og etter avklaring med fakuitetet har vi nettopp innført to nye funksjoner som skai gi støtte til instituttleder. instituttleder har pekt Ut en nestieder forskning I 30% stilling og nestleder utdanningen I 70% stilling. Lønnsviikär for denne funksjonen er ikke pa plass enda, men vi haper pa el avkiaring sa snart sam muiig I samrâd med fakultetet. Pa oppfordring fra fakuitetet har instituttieder startet arbeidet med a lage el arbeidsgruppe som skal se pa framtidig organisering av IHO. Gruppen bestar av 3 studieledere, 1 forskningsgruppeleder, 1 kontorsjef, 1 instituttleder og 1 representant fra fakultetet. Arbeidsgruppa skal ievere forslag til organisering av iho innen juni ORGANISASJONSKART HO Instituttieder for HO har personalansvar for 11 iedere for utdanningsprogrammene, herav 10 studieledere og en faggruppeieder (oransje bakgrunn), 5 forskningsgruppeiedere (grønn bakgrunn) og 1 kontorsjef (bia bakgrunn). Faggruppen for Master i helsefag har I tiliegg to studiekoordinatorer under faggruppeleder, men de har ikke fatt delegert personal- og økonomiansvar tii det nivaet. [ iho 2

52 UNIVERSITETET TROMSØ UiT ADMINISTRATIVE STILLINGER Institutt for helse- og omsorgsfag har ingen tekniske stillinger, kun administrative stillinger. I forbindelse med fusjonsprosessen ble det avgitt tre administrative stillinger til fakultetsnivâet; el stilling innen regnskap, el innen studentekspedisjon/informasjonsarbeid og ei innen eksamensadministrasjon. IHOs administrasjon har ftt mange nye utfordringer bade innen personaladministrasjon, regnskaps og budsjettoppfølging samt studieadministrasjon. Srlig er arbeidet innen timeplanlegging og formaliteter rundt eksamen annerledes lagt opp og mer tidkrevende enn vi har vrt vant til. Administrasjonen er I dag organisert Ut fra hvilke oppgaver den enkelte arbeider med, og ikke etter de enkelte studieretningene. Her er det et unntak for Masterstudiet som har egen studiekonsulent. lnnen studieadministrasjon er det per i dag 4,5 faste ansatte som handterer alle studieprogrammene utenom masterstudiet. Det er for fa Ut fra oppgavemengden, sâ vi har under tilsetting en studieadministrativ stilling nâ. Studielederne ved IHO har gitt tilbakemelding om at de mener de har for mange administrative oppgaver. De ønsker a kunne delegere administrative oppgaver til egne studiekonsulenter. Hvis administrasjonen skal ta pa seg disse oppgavene I tillegg til det som ellers utføres ma det tilføres flere stillingertil administrasjonen. Høsten 2010 ble det nedsatt el arbeidsgruppe med to representanter fra IHOs administrasjon, to representanter fra studielederne samt kontorsjeffra HO 09 ekstern representant fra HSL-fakultetet. Arbeidsgruppen kom med forsiag pa fly organisering av administrasjonen ved HO 18.januar Administrasjonen har gitt høringsuttalelse til dette forslaget, og deter ná til vurdering hos instituttleder. Vi planlegger el snarlig avklaring av organiseringen av administrasjonen. Studieadministrasjonen ved HO bestar I dag av følgende: 2 seniorrâdgivere (Eek og Hansen) 5 førstekonsulenter (Robertsen, Adamsen, Lindberg, Svenning og Mørkved) 0,5 konsulent (Falck Jacobsen, regnes som halv pa studieadm, men har hel stilling) SUM = 7,5 stillinger totalt + 1 stilling som ikke er lyst Ut enda = 8,5 Utover studieadministrasjon er det 1 stilling til personalfunksjonen, 1 til økonomifunksjonen, 0,6 til forskningsadministrasjon, og 1 kontorsjef. I tillegg er det 0,5 stilling som konsulent med arbeidsoppgaver som referent for ledergruppa, innkjøp, web-ansvarlig med mer. Arbeidsgruppen har I sitt forslag foreslatt at det bør vre 10 studiekonsulenter ved HO. I forhold til dagens bemanning vil det vre ei økning med to stillinger. FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSARBEID De fleste ansatte I faglige stillinger ved tidligere Avdeling for helsefag (AFH) ved Høgskolen I Tromsø (HITø) hadde 20 % FOU-arbeid knyttet til sine stillinger. FoU-arbeid omfattet I hovedsak utviklingsarbeid og faglig oppdatering i forhold til egen jobb. Bare noen fâ faglig ansatte bedrev forskning. Faglig utviklingsarbeid 09 oppdatering i forhold til eget fagfeft er fortsatt en sentral oppgave ved IHO fordi vi har en omfattende studieprogramportefølje. Svrt mange av de ansatte har fortsatt utviklingsarbeid som sitt hovedfokus innen disponibel FOU-tid. Nettopp fordi utdanning har vrt og er sa sentralt pa HO har utviklingsarbeid knyttet til utdanning kontinuerlig vrt med pa a forbedre utdanningstilbudet for studentene i bade teori og praksis, samt forbedret praksis. Samtidig er det en kjensgjerning at forskningsaktiviteten ved HO ma styrkes. De vitenskapelige ansatte knyttet til Mastergradsstudiet I helsefag, samt noen f andre vitenskapelige ansatte fra tidligere AFH bedriverforskning. 3

53 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT e Etablering avforskningsgrupper IHO har I 2010 organisert forskningsvirksomheten i fern forskningsgrupper sorn varierer i størrelse Ira fern til 25 medlemmer. De fleste vitenskapelige ansatte har tilknytning til forskningsgruppene. Forskningsgruppene har følgende tematiske organisering: 1. Forskn ingsg ru ppe Pasientnr sykepleieforskning Forskningsgruppa bestr av 22 medlemmer, inkludert forskningsgruppeleder sorn er førsteamanuensis Sissel Lisa Storli. Forskningsgruppa har 1 professor, 3 førsteamanuenser, 1 stipendiat universitetslektorer 09 3 høgskoieirere. 2. Forskningsgruppe Individ, institusjon og samfunn Forskningsgruppa bestr 25 medlemmer, inkludert forskningsgruppeleder sorn er førsteamanuensis Aud Obstfelder. Forskningsgruppa har 3 professorer, 1 dosent, 2 post doc., 6 førstearnanuenser, 4 førstelektorer, 4 stipendiater og 4 universitetslektorer og 1 amanuensis. 3. Forskningsgruppe Utdanning Forskningsgruppa bestâr av 10 medlemmer, inkludert forskningsgruppeleder som er første?ektor Bente Norbye. Forskningsgruppa har 2 førstelektorer 09 8 universitetslektorer. 4. Forskningsgruppe Humanistisk helseforskning Forskningsgruppa bestâr av 20 medlemmer, inkludert forskningsgruppe!eder som er førsteamanuensis Geir Lorem. Forskningsgruppa har 3 førsteamanuenser, 3 førstelektorer, 2 stipendiater, 10 universitetsiektorer 09 2 høgskoielrere. 5. Forskningsgruppe Reproduktiv heise og jordmorfag Forskningsgruppa bestâr av 5 medlemmer, inkiudertforskningsgruppeieder som er førsteamanuensis ii Ellen Blix. Forskningsgruppa har 1 førsteamanuensis, 1 førstelektor og 3 universitetsektorer. De fieste I faglige stillinger ved tidligere AFH var ansatt som høgskoleiektorer. De er n ansatt ved IHO, men som universitetslektorer. I motsetning ti de øvrige ansatte I første- 09 toppstillinger ved Helsefak som normalt har47,5 % forskning knyttet til sine stillinger, har universitetsektorene 20 % FoU-tid, 09 som i stor grad benyttes pa samme mate som I tidligere AFH. Ca 70 % av deres stillinger er knyttet til undervisningsvirksomhet teori 09 praksis. Førstelektorene ved IHO har 30 % FoU-tid knyttet til sine stiiiinger, men gis mulighet til søke utvidet FoU-tid knyttet til konkrete prosjekter. Sammenlignet med de øvrige instituttene pa Heisefak, har derfor de fleste vitenskapelige ansatte ved IHO en begrenset mulighet til drive FoU-virksomhet. Dette vil redusere omfanget av forskningen I forskningsgruppene, bade kvaiitativt 09 kvantitativt. Pa sikt vii forhäpentligvis de fleste vitenskapeuge ansatte i hoved- 09 bistillinger ved IHO vre ansatt I topp- 09 førstestiilinger. Ansatte I sflke stiliinger I dag, tiihører awe det øvre alderssjikt, og I de nrmeste arene vii iho fa avgang av flere av de best kvaiifiserte vitenskapelig ansatte (kohorteprobiernatikk). Det vii derfor vre sentrait a satse pa ansetteise av yngre personer I første og toppstillinger. Med begrunneise I kohorteproblematikken pa bade bachelor, videreutdannings og masterniva, bør en satse pa yngre personer I bade førsteiektorkvaiifiseringiøp og I stipendiatstillinger. Spesielie utfordrincier knyttet til forskningsgruppene ved IHO 4

54 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT I og med at forskningsgruppene ved HO ogs I stor grad vii bedrive faglig utvikiingsarbeid som resufterer I rapporter og artikier I tidsskrifter uten fagfellevurdering, vii denne form for publisering ikke tilføre forskningsgruppene publikasjonspoeng. økonomien ved IHO vii I fremtiden vre knyttet tii forskningsaktiviteten (publisering og utdanning av doktorgradskandidater) samt studentproduksjonspoeng. Om fakultetet mener at utviklingsarbeid innen utdanning skal vre en del av fakultetets 1 og ihos virksomhet, ma det ogsã etableres incentivordninger for denne form for virksomhet. I motsatt fall vii de etablerte forskningsgruppene ved IHO komme svrt darlig Ut rent økonomisk, noe som igjen gir negative ringvirkninger I forhoid til forsknings- og utviklingsarbeid. Kvaiifisering til første- og toppstillinger Vitenskapelige ansatte ved IHO veileder pr dags dato 17 PhD-studenter opptatt pa studieretningen helse- og omsorgsfag ved Heisefak. Pr dags dato har IHO 11 stipendiater. Rekrutteringen til første- og toppstillinger ved IHO som blir ledige eller som nyopprettes (universitetsstipendiater og begynnersfihlinger eksternt finansiert), anses derfor som god. Siden PhD-programmet ble etablert ved Helsefak i 2004, har vitenskapelige ansatte ved IHO veiledet 10 kandidater frem UI doktorgrad. Den første kandidaten ble utdannet i november IHO har dessuten to personer I post doc. stillinger. En økt satsning pa post doc. stillinger ved IHO vii spille en avgjørende rolle for fremtidig rekruttering av professorer til IHO. Spesielt viktig vii det vre a søke eksternt finansierte prosjekter hvor det legges inn post doc.- og stipendiatstillinger. Vitenskapelige ansatte ved IHO fikk I høst tildelt 2 nye stipendiatstillinger finansiert av UiT og i tiliegg har Fond tli etter- og videreutdanning av fysioterapeuter innvilget 1 stipendiatstiliing. Disse stiliingene lyses Ut vãren Ved HO harvi to fast ansatte i hele professorstiliinger (begge kvinner) 09 tre professor II- stiliinger (to kvinner og en mann). Forskningsaktiviteten ved IHO vii fremmes med større tilfang av professorater, post doc.- og stipendiatstiliinger. Andelen av ansatte med førstestillingskompetanse har økt betraktelig I løpet av de siste 10 ar. IHO har 12,45 ãrsverk som førsteamanuensis og 9,5 ãrsverk som førstelektor. Videre har IHO en dosent. Tre av de vitenskapelige ansatte er tatt opp pa førstelektorprogram ved UiT, 09 flere ansatte holder pa med førstelektorkvalifisering utenfor førstelektorprogrammet. En fjerde ansatt harfatt muntlig melding om at hun ertatt opp pa førstelektorprog ram. Likestilling i faglige forste- og toppstillinger Ved IHO harvi sendt forslag om at 2 av vâre ansatte far delta I opprykksprosjektet ved UIT I perioden fram UI Det gjelder 2 kvinner, den ene fra farstelektor tll dosent, og den andre fra førsteamanuensis til professor. Stilling (beviigningsokonomi) Menn Andei Kvinner Andel SUM Dosent Professor Professor II Førsteamanuensis 3 33,3 6 66,67 9 Førsteamanuensis Ii Jfr Strategiplanen ved Det helsevitenskapelige fakultet hvor det blant annet heter: Sti,nulere 111 publisering avfaglig ulviklingsarbeid I egnede og strategis relevante kanaler.

55 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T Førsteiektor Lfst.doc I SUM -p-li ol ol 5 16,67 2i ,33 ij ii 301 Institutt for helse- og omsorgsfag har ikke underrepresentasjon av kvinner, verken i toppstillinger eller totalt sett. Universitetets strategiske mlsetting om a oppna 30% kvinneandel er oppnadd siden vi hartotalt sett 5 dosenter/professorer, hvorav 3 av dem er kvinner. Prosentandel kvinner utgjør da 60%. Vi innfrir allerede malet her. Pa lengre sikt 09 ved utlysning av førstestillinger bør instituttet legge vekt pa a utforme betenkninger og kunngjøringstekster silk at iedige stiiiinger framstâr som attraktive for begge kjønn. i føige Universitetets iikestiilingspian skai det I silke tilfelier opprettes en letekomité for a finne fram tii personer av det underrepresenterte kjønn som kan oppfordres tli a søke stiliingen. For ihos vedkommende biir det da snakk om at komiteen ma se etter manniige kandidater for a oppnà baianse meilom kjønnene. NOKUT-krav Den store utfordringen for iho vii vre a kunne tiifredsstiiie NOKUTs krav tii førstestiiiingskompetanse innen lavere grads utdanning (20% avfagmiijøet skal dekkes av personer med førstestiiiingskompetanse) og professorkompetanse innen høyere grads utdanning (10 % av miijøet skai ha professorkompetanse). En økning av ansatte med første- og toppstiiiingskompetanse er derfor nødvendig for a kunne tiifredsstiile NOKUTs krav tii slik kompetanse. P Tavere grads nivä er det behov for fiere med førstestihingskompetanse, og pa høyere grads nivâ behov for flere med toppstiliingskompetanse. En styrking av kompetansen pa nevnte omráder, vii ogsâ styrke forskningsgruppene og dermed mulighetene for nasjonait 09 internasjonait samarbeid om forskningsprosjekter og muiighetene for ekstern finansiering. Etabieringen av forskningsgrupper pa HO 2 vii forhâpentiigvis pa sikt medføre større forskningsaktivitet, og dermed øke omfanget av bade nasjonait og internasjonait samarbeid og publisering. ForhâpentIigvis vii fremtidig utlysning av vitenskapelige stiilinger ved IHO rekruttere søkere med første- og toppstiliingskompetanse. Samtidig vii ansetteise I denne typen stiliinger medføre mindre ressurser Ui undervisning og veiiedning i de ulike studieprogrammene pga at slike stillinger har en betydelig økt forskningsandei iagt UI stillingene, sammeniignet med universitetsiektorer. Til tross for omiegging av undervisning ide uiike studieprogrammene pga mindre ressursertli undervisningsvirksomhet, vii en nok I fremtida oppieve knapphet pa undervisningsressurser. Mange av studieprogrammene ved HO er styrt av rammepianer som setter rammer for den undervisningen studentene skai ha. Etter endt bacheiorutdanning 09 endtjordmorutdanning gis det dessuten autorisasjon. Jo fiere ansatte som far første- og toppstiiiingskompetanse ved HO, Jo mer vii undervisningsvirksomheten rammes I forhoid tii hvor mye undervisning som kan 915. Det vii derfor vre viktig at IHO tiiføres flere vitenskapelige stiiiinger siik at bade undervisningsvirksomheten, forskningen 09 utviklingsarbeid kan bli gitt optimaie betingeiser. Tabellen nedenfor viser oversikt over hvordan andeien førstestiiiinger er fordeit pa den enkeite utdanning. Den er basert pa de stiiiingene som er iagt inn i excel-flia scm føiger bemanningsplanen. 2 Den siste forskningsgruppen kom pa plass

56 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T Oversikt over førstestillinger per utdanning 0 0 CD CD - D ABIKO videreutdanningene 0,00 0,50 9,50 0,00 0,05 Administrasjonen 0,00 0,00 15,50 0,00 0,00 Eldreomsorg og klinisk sykeple 1,00 0,61 5,10 0,20 0,31 Ergoterapi Bachelor og videreu 0,00 1,30 7,20 0,00 0,18 FellesiHO 1,10 1,21 10,25 0,11 0,22 Fysioterapi Bachelor og videre 0,00 1,60 8,50 0,00 0,19 Helsesøster videreutdanning 1,00 0,21 4,20 0,24 0,29 lnstituttledelsen 0,00 1,00 2,00 0,00 0,50 Jordmorvidereutdanning 0,00 0,00 4,00 0,00 0,00 Masterstudietogph.dihelsef 2,00 11,42 18,10 0,11 0,74 Psyksk helse videreutdanning 0,20 2,30 5,00 0,04 0,50 Radiografi Bachelor og videreu 0,00 2,00 7,20 0,00 0,28 Senter for omsorgsforsking 0,50 0,51 2,80 0,18 0,36 Sykepleie Bachelor 0,70 3,26 28,00 0,03 0,14 Totalt 6,50 25,92 127,35 0,05 0,05 TabeHen viser at det er flere utdanninger som ikke tilfredsstiller NOKUTs krav orn at 20 % av fagmiljøet skal dekkes av personer med førstestillingskompetanse pa lavere grads nivâ. Pa høyere grads nivä med 50 % førstestillingskompetansen, og derav 10 % professor/dosent, sã oppfyller Master i helsefag kravet shk det ser Ut na. SENTER FOR OMSORGSFORSKNING Helse- og omsorgsdepartementet har utnevnt fern regionale senter for ornsorgsforskning, ett i hver av de gamle helseregionene. Sentrene er knyttet til Høgskolene i Nord-Trøndelag, Bergen, Gjøvik og Telernark, sarnt til universitetene I Agder og Tromsø. Sentrene skal vre forsknings- og kompetansesentre som skal samle, produsere og formidle kunnskap om omsorg og omsorgsarbeid. Nâr det gjelder Senter for omsorgsforskning ved UiT, er dette senteret lokalisert ved Helsefak, HO. Senteret har hatt fokus pa a vre et kompetansesenter for fagspesifikk og tverrfaglig forskning samt formidling innen omsorgsarbeidet I Nord-Norge. Senteret skal bidra til a styrke forskning og fagutvikling innen omsorgstjenestene (institusjonshelsetjenesten og primrheisetjenesten) og eldres helse og levevilkar, men spesiell vekt pa demens. Forskningsprofilen har fire tematiske omrâder: Samarbeid og samordning rnellorn niva og tjenester, ornsorgstjenester i en flerkultureli kontekst, aktiv omsorg og rehabilitering og utvikling av metodisk tilnrming I helsefaglig forskning. Senteret samarbeider med undervisningssykehjemmene, undervisningshjemmetjenesten, forsknings-, ressurs- og kompetansesenter samt de øvrige sentra for omsorgsforskning. Senteret har tilsatt faglig leder I ½ stilling, daglig leder I ½ stilling og forskningsfaglig veileder I ½ 7

57 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT stilling (finansiert via et prosjekt); til sammen 1,5 stillinger. I tillegg har senteret 3 eksternfinansierte stipendiater som tar Ut en arbeidsplikt p 10 prosent hverved senteret, dvs. 0,4% stilling. Senteret har nâ tilsatt en internfinansiert stipendiat. Denne stipendiatstilfingen ble tildeft tidligere AFH ved HiTø, og ble først lyst Ut med ønske om stipendiat som hadde radiografbakgrunn. To søkere ble innstilt til stillingen, men begge takket nei til tilbudet. Stillingen ble derfor overført UI Senter for omsorgsforskning, og er i dag definert som en universitetsstipendiatstilling. Flere av de vitenskapelige ansatte har tilknytning til senteret via forskningsprosjekter, men uten at de har noen formell tilknytning via en stillingsandel ved senteret. Det arbeides nä aktivt for a fâ til en nrmere tilknytning mellom senteret og forskningsgrupper etablert ved HO. Senteret kom pa plass ved IHO for tre ar, og har en basisbevilgning pa kr 1 mill. pr ar. Senteret har nâ fatt finansiering for et fjerde ar fra Helse- og omsorgsdepartementet. Senteret har inngatt en rekke samarbeidsavtaler med ulike fagmiljø som for eksempel Undervisningssykehjemmet og undervisningshjemmetjenesten i Tromsø, samt kommuner i Nord Norge. Etableringen av Senter for omsorgsforskning har vrt viktig bade I forhold til bevisstgjøring av ansatte ved lho I forhold til betydningen av omsorgsforskning og fagutvikflng, samt spredning av denne kunnskapen til kommuner i Nord-Norge. Den sentrale betydning senteret har for forskning og utvikiing innen omsorgsfeltet i Nord-Norge, reiser et klart ønske om at senteret bør bli permanent etablert. P sikt bør det ogsa vurderes om senteret skal organiseres som en egen forskningsgruppe ved lho. Rekruttering av vitenskapelige ansatte Det siste âret harvi lyst Ut flere stillinger bade som førsteamanuensis, førstelektor, universitetslektor og stipendiatstillinger. De utdanningene det har vrt lyst Ut for er sykepleierutdanningen, videreutdanningene ABIKO, fysioterapeututdanningen, ergoterapeututdanningen. Vi opplever at det er ganske fâ søkere til stillingene, I noen tilfeller faktisk bare en søker, og at det I flere av tilfellene ikke harvrt mulig tilsette som universitetsiektorfordi søkeren mangler kvalifikasjonertil det. Dermed ansetter vi noen som høyskoleirere pa kvalifiserlngsvilkar for f folk inn I stillingene. Det har ogsá vrt f søkere til enkelte av stipendiatstillingene vi har lyst Ut, og noen utlysninger som stipendiat fikk vi ingen søknader pa. Vi opplever at Iønnsnivaet vi kan tilby pa Universitetet ikke oppleves som tilfredsstillende av søkerne nar de vi ansetter sammenligner med hva de ellers har ved UNN og i primrhelsetjenesten. De synes lønnsnivâet pa Universitetet erfor lavt I forhold til hva de tjener der de erfra før. Som nevnt tidligere i avsnittet om forskningsgrupper antar vi at det I vitenskapelige topp- 09 førstestillinger allerede i løpet av en 5-arsperlode vil bli mange som velger a gâ av med AFP eller vii 9a av med alderspensjon. Vi kan ogsa regne med For a sikre rekruttering til de vitenskapelige stillingene vare, servi det som svrt viktig a oppmuntre vare bachelorstudentertilâta mastergradsutdanning.vi søkerogsa gjennomstudentkulleneog har el aktiv holdning for a forsøke a rekruttere de beste studentene til a bli timelrere ved utdanningene vare. Era mastergradsutdanningen forsøkervi bade a rekruttere godeforskerkandidatertii a søke pa doktorgrad 09 f dem inn som timelrere. Det erviktig a ha et mastergradstilbud som gjør dem 8

58 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT kvalifisert til a undervise i orienterte masterutdanninger. de kliniske fagene vare, noe som gjør det viktig a satse pa a utvikle klinisk Vi arbeider ogsa med nettverksbygging I praksisfeltet for a kunne rekruttere personer ti! vare stillinger. Vi ma ha ansatte med arbeidserfaring fra kiln ikk/praksisfeltet av nyere dato. For kunne sikre at de vitenskapeiige ansatte er faglig oppdatert har vi et ma! om fâ til flere ansatte i kombinerte stillinger, hhv 50/50-deling. Innen alle fag vii det vre nødvendig med bistillinger fra U NN 09 primrheisetjenesten. Dette stiller store krav til titrettelegging fra begge arbeidsplassene. Vennlig hilsen Gyrd Thrane in stituttieder Vibeke Guddingsmo kontorsjef 9

59

60 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPEUGE FAKULTET NSTTUU FOR KUNISK MEDSIN Det helsevitenskapelige fakultet Deres ref.: Var ref.: 2010/2209 AIP000/21 1 Dato: Bemanningsplan fase KM 1KM situasjonsbeskrivelse Instituttet er nâ blftt et reindyrket medisinsk institutt etter at henholdsvis ASH gikk over til IHO og RBUP gikk inn i et nytt institutt. 1KM har i all hovedsak undervisnings- og veiledningsansvar innenfor medisinstudiet og masterstudiet I e-heise og telemedisin. I tillegg bidrar instituttet med undervisning i et utgende ársstudium I medisin og innenfor farmasi- og odontologistudiet. I nvrende situasjon er det svrt vanskelig a ha en kiar oppfatning cm hvilke krav som stifles til fremtidig bemanning innenfor de ulike medisinske spesialitetene for at 1KM skal vre i stand iii a bidra med undervisning og veiledning I det omfang og den bredden som forventes. lverksetting av fly medisinsk studieplan og derigjerinom hensyntaken til samhandlingsreformen, vii gi vesentlige føringer for faglig bemanning ved 1KM. I tillegg vii det vre uklart hvordan NOKUTs krav med hensyn iii definisjon og størrelse pa fagmiljø skal tolkes bi.a. opp mot fly studieplan. Nâr fakuitetets aktivitetsregnskap tas i bruk, vii det gi tail som kan brukes i beregningen av om hvordan undervisningskapasiteten innenfor ulike fagomrâder skal videreføres. Selv med fremskriving av dagens situasjon ma det foretas avveininger om hvorvidt hele vitenskapelige stulinger skal deles mellom 1KM 09 UNN som henholdsvis professor og overiege. I noen tilfeller vii det vre aktuelt a vurdere oppde!ing av en full stilling I flere bistillinger. Dersom det skal iegges til rette for styrking av forskningsomrâder ved a tilsette I faste vitenskapelige stillinger, vii det ytterligere komplisere fremskriving av bemarrningssituasjonen. Med bakgrunn I ovenflevnte finner vi det mest hensiktsmessig gi en beskrivelse av bemanningssituasjonen opp mot fremtidig avgang. Fast ansatte og engasjerte i vitenskapelig stillinger 1KM har for tiden 24 fast vitenskapelige ansatte, samiet 23 arsverk. Av disser det 18 professorer og 5 førsteamanuenser. I tillegg er 6 engasjerte (5 ârsverk) stillinger som inntil nylig har vrt faste vitenskapelige stillinger. Det gjeider 1 stilling innenfor gynekoiogi, 1 stiiling I pediatri, 1 stilling i psykiatri, 1 stilling I revmatologi. En professorstilling I anestesi vil bli ledig I løpet av vâren scm følge av avgang etter oppnádd aldersgrense. Det er ikke forberedt utlysing av stillingen. Bistillinger Det er Ca. 140 aflsatte i bistillinger ved 1KM. Det inkluderer ogsä bistiliinger med ansvar for koordinering av utplasseringen i femte studiear. Bistillingene ivaretar undervisning og veiledning ved Nordlandssykehuset I Bodø 09 de øvrige sykehusene I iandsdeien. Av disse har Ca. halvparten avlagt doktorgrad og dermed tiisatt i stilling som henholdsvis professor Ii ellerførsteamanuensis ii. N Tromsø. postmottak@uit.no Sentralbord: Faks: kontorsjef Arvid Inge Paulsen. TIf.: Faks: arvid.paulsen@uit.no

61 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T De øvrige er i all hovedsak tilsatt som universitetslektor II. Noen fä I bistilling ved UNN er tilsatt som amanuensis II med bakgrunn i at de er oppmeldt I doktorgradsprogram. Stillingene erfinansiert gjennom undervisningstilskudd fra Helse Nord via UNN eller Nordlandssykehuset. Ca. 60 bistillingerfinansieres direkte over IKMs budsjett. For tiden ledes 5 av 16 forskningsgrupper av professorer I bistilling. Det er derfor silk at mange i bistilling ogsâ gir vesentlige bidrag til forskningen ved 1KM. Det er UI dels utfordrende a holde oversikt over bistillingene utenfor UNN 09 sørge for at de til enhver tid er besatt. Stipendiater og post doktorer For tiden er det 17 rekrutteringsstillinger ved 1KM. Av disse er 6 eksternt finansiert. Stipendiater med cand.med. lønnet av midierfra Helse Nord, tilsettes I økende grad ved UNN med veiledning av ansatte ved 1KM. For første gang pa mange âr er det nâ tilsatt stipendiat I øyesykdommer. Det er for tiden 2 ansatte i post doktorstilling, hver I 50% stilling. Begge er finansiert over IKMs budsjett. Teknisk/administrative stillinger 1KM har 14 tilsatte/engasjerte I tekniske stillinger. AVe disse er fordelt pa de ulike forskningsgruppene og arbeider med forskningsstøtte. Fra vären 2011 vii det vre 6 tilsatte i administrative stillinger (eksklusive kontorsjef 09 instituttleder). Av disse er en lokalisert UI UNN med oppgaver innen titrettelegging av medisinundervisning og administrativ bistand til forskere. To arbeider hovedsakelig med undervisningsstøtte, en med personalsaker og to med henholdsvis budsjettsaker og eksternøkonomi. Forskning Av ansatte I hovedstilling som førsteamanuensis eller professor, er ave med unntak av en registrert med publikasjoner de tre siste ärene. Det er na svrt fa av de ansatte med hovedstilling ved UNN 09 bistilling som forsker ved 1KM som ikke er tilknyttet en av de seksten forskningsgruppene. Forskningsgruppene varierer I størrelse pa fra Ca. 10 mediemmertil over 30 medlemmer. I gruppene er det medlemmer tifsatt ved andre institutt, UNN 09 NordIandssykehuset. Bade forskningsgruppene og forskningen er I stor grad knyttet opp mot respektive medisinske spesialiteter. Det vii vre aktuelt a vurdere sammensetning av gruppene internt ved 1KM sa vel som pa tvers av institutter. Kohorteproblematikk Antall fast vitenskapelig tilsatte som nâr 67 ãr I iøpet av de neste 10 arene

62 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I tiârs perioden viii 1 av vre fast vitenskapelige ansatte ha oppndd alminnelig pensjonsaider p 67 r. Dersom disse stillingene skai erstattes i form av tiisvarende stillinger, vii det innenfor noen fagomrãder by p store utfordringer rekruttere kvalifisert vitenskapeiig personeii. Utford ringer Den største utfordringen nâ era fâ fram et godt grunniag for a beregne hvordan vitenskapeige stillinger skai erstattes i forhoid tii den situasjonsbeskriveisen som bie gitt inniedningsvis. Forestâende endringer tiisier at det ma foretas mange poiitiske avveininger pa fakuitetsnivâ. Venniig hilsen Arvid Inge Pauisen kontorsjef 3

63

64 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVrIENsKAPELIGE FAKULTET NSTTUTT FOR MEDSLNSK BiOLOGI Det heisevitenskapelige fakultet Deres ref.: Var ref.: 2010/2209 SRR000/21 1 Dato: MB bemanningsplan fase II pr I denne versjonen av bemanningsplan fase II har vi beskrevet bemanningssituasjonen ved Institutt for medisinsk biologi pr Bemanningspianen ble godkjent i 1MBs lederforum den Om lnstitutt for medisinsk biologi Forskningen ved 1MB dreier seg i stor grad am grunnieggende biologiske og biomedisinske problemstillinger relatert til de store folkesykdommene som kreft, hjerte-karsykdommer, overvekt og diabetes, defekter i immunforsvaret og antibiotikaresistens. Forskningen rundt disse tema bidrar I vesentlig grad iii a opprettholde kvaiiteten pa undervisningen i de ulike studieprogrammene sam tilbys ved Helsefak, og er I trad med prinsippet om at god undervisning skal understøttes av god forskn i ng. Var forstâelse av sykdom og sykdomsmekanismer har gjennomgatt betydelig utvikiing sam følge av fremveksten avfunksjonell genomforskning. Den nye kunnskapen ma forventes a f stor betydning for medisinsk diagnostikk, forebygging og behandling, og vil bety at kilnisk medisin I økende grad vii basere seg pa moiekyirbioiogisk kompetanse. IMBs visjon er derfor a bevare og videreutvikie gode molekyirbiologiske forskningsmiijø og samtidig styrke grunnieggende, mekanismeorientert biomedisinsk forskning. Danneisen av funksjonelle forskningsgrupper med et klart definert fokus er et viktig redskap for n dette malet. Likevel har instituttet en genereil utfordring I a fornye den vitenskapelige staben og rekruttere forskere med spesiell kompetanse sam kan inspirere til fly aktivitet 09 tiltrekke seg studenter fra eksterne institusjoner. Nedenfor har vi beskrevet forskningsprofiien tii de ulike forskningsgruppene ved 1MB og angitt eventuelie behov for styrking av den vitenskapelige staben Ut fra ønsket am a produsere forskning av høy kvaiitet. Behovet for bemanning pa grunniag av undervisning er redegjort for I et eget avsnitt. Avsiutningsvis harvi ogsâ knyttet noen kommentarertil bemanningssituasjonen for den administrative staben og det tekn iske støtteapparatet. Forskning Forskningsgruppe for molekylaer patologi Forskningen I denne gruppen dreier seq om sykdommen Lupus nephritis som innebrer inflammasjon I nyrene pa grunn av en defekt I immunsystemet (systemisk iupus erythematosus). Forskningsgruppen ledes av prof. Ole Petter Rekvig sam har hatt en mangearig interesse innen dette feltet. Han har bygd app en aktiv forskningsgruppe og oppnadd resultater av star betydning for forstaeisen av sykdommens etiologi. I forbindeise med reorganiseringen av instituttet (2009) ble det formalisert et samarbeid med prof. Elm Mortensen, sam er patolog og driver forskning reiatert til cancer mammae. Seiv om forskningsfeitene er forskjellige, har samarbeidet fungert godt, og NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks: kontorsjefsiv Rst Richardsen. TIf.: Faks: siv.r.richardsen@uit.no

65 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I gruppen har bevist funksjonaiitet, kompetanse og nasjonal og internasjonal konkurranseevne. For tiden har forskningsgruppen en meget god vitenskapeiig produksjon. Det bør ilkevel legges til at Molekyir Patologi er meget srbar da gruppen I hovedsak er bygd opp rundt en vitenskapiig ansatt (Ole Petter Rekvig) som i løpet av en 5-rs periode vii g av med pensjon. En søknad med tanke p oppn status som senter for fremragende forskning (5FF) er nâ under forberedelse, og et positivt utfali av denne vii kunne innebre gode muligheter for a oppretthoide og videreføre aktivfteten innen Iupusforskningen. I tillegg vil det bety styrking av tilgrensende forskningsvirksomhet, for eksempel innen immunologi og/eller cancer. Molekyleer kreftforskningsgruppe Forskningsg ruppen arbeider med hypotesedrevet grunnforskning og studerer spesifikke proteiner som er invoivert blant annet I autofagi, celiedeling, ceilevekst og anti-apoptotisk signaiering. Dette er prosesser som er fellregulert I forbindelse med utvikiing av kreft. informasjon om silk feiireguiering er av stor betydning for identifisere mulige mal for utvikiing av nye medikamenter. Grunnieggende nysgjerrighetsdrevet forskning, spesieit innen autofagi, har direkte relevans for de øvrige folkesykdommene som hjerte-karsykdom, diabetes og ikke minst nevrodegenererende sykdommer. MoIekyir kreftforskningsgruppe har oppnadd banebrytende resuitater I Iøpet av de 2-3 siste arene, hvilket har resultert i en meget sterk vitenskapelig produksjon I Gruppelederen har vrt invitert foredragsholder pa flere internasjonale konferanser 09 dessuten vrt intervjuet av NRK og Labyrint. Gruppen bidrar ogsâ til a konsoildere og videreutvikie teknologiplattformer ved a ta et direkte ansvar for ledeise og drifting av to teknologiplattformer bioimaging og proteomikk. Gruppen mistet en sentral medarbeider ved at førsteamanuensis Geir Bjørkøy gikk over i ny stilling ved NTNU. I tillegg gikk professor Eirik Bjørklid av med pensjon i april En Il-stilling (Stanbridge) forventes a g av om 1-2 ar. Førsteamanuensis Eva Sjøttem (tidligere Avdeling for moiekyir bioteknologi) sluttet seg til gruppen i forbindeise med forskningsgruppedanneisen (2009), og i 2010 ble Trond Lamark tiisatt som førsteamanuensis. Instituttet vii anbefale pa det sterkeste at MoIekyIr kreftforskningsgruppe sikres gode rammebetingeiser I fremtiden, slik at den gode faglige utviklingen kan videreføres. Tumorbioiogisk forskningsgruppe Med lemmene I Tumorbiologisk forskningsgruppe bestar av biokjemikere/moiekyirbioioger, medisinere (to spesialister I patologi og en spesialist I 0NH-sykdommer), samt en tanniege. Gruppens aktivitet erforankret I grunnforskning, 09 flere av gruppens medlemmer studerer endringer i ekstraceilulr matrix som følge av kreft. Hovedfokus for forskningen har vrt knyttet til tumor stroma interaksjoner, samt studier av lytiske peptidersom potensieli kreftbehandling. Gruppen arbeider bade med in vitro og in vivo modeller (mus), 09 utfører ogsa studier pa pasientmateriale. Forskningsprosjektene strekker seg fra ren grunnforskning til pasientrelatert forskning med fokus pa diagnostiske 09 prognostiske faktorer, samt behandiing. Gruppen er et godt eksempei pa en funksjoneli forskningsgruppe, hvor medlemmene er rekruttert fra flere av de tidilgere fagavdelingene. 1MB ønsker a legge tii rette for at Tumorbiologisk forskningsgruppe skai bli et tungt miijø innen biomedisinsk forskning ved Helsefak, 09 vre et attraktivt forskningsmiljø for personer som ønsker a 2

66 UNIVERSITETET I TROMSØ U1T ta PhD-utdanning innen basal og translasjonell kreftforskning. Forskningsgruppen harfortiden en rimelig god og balansert bemanning. imidlertid er det forventet at den vii avgi kapasitet I forbindeise med etableringen av rettsgenetikk i Tromsø ettersom gruppelederen, prof. Lars Uhlin-Hansen, har pátatt seg et stort ansvar i dette arbeidet. Førsteamanuensis Gunnbjørg Svineng har ogsâ pâtatt seg store administrative oppgaver ved a fungere som undervisningsansvarlig for 1MB. Hun har tilkjennegitt et stort administrativt talent, og det er rimeiig at hennes innsats kompenseres, ogsa av hensynet til hennes mulighet for opprykk til professor. Professor Nils-Erik Huseby og professor II Ole Chr. ingebretsen fyller 67 I innevrende âr. Samlet innebrer dette en betydelig reduksjonen I gruppens forskningskapasitet, og det forventes at det treffes tiltak for a kompensere tapet. Forskningsgruppe for RNA og transkriptomikk Forskningsgruppen har i mange ar hatt fokus pa og oppnâdd stor anseelse for sin satsing innen RNA biologi. Gruppen har nylig (i samarbeid med Universitetet I Nordland) etablert fly teknologi for dybdesekvensering av RNA, som har revolusjonert muligheten til a screene komplette genomer med tanke pa a avdekke direkte sammenhenger mellom genomstruktur, genomfunksjon og sykdom, for eksempel genetiske forandringer assosiert med tumorutvikling. Resultatene av slike studier vii kunne danne et solid grunniag for a videreutvikle malrettet medisinskterapi. Dybdesekvensering vii derfor âpne for store muligheterfor tverrfaglig samarbeid, og har alierede resultert I forskningssamarbeid mellom 1MB og ISM (prosjektet kvinner og kreft ). Gruppen samarbeider ogsa med Nevrokirurgisk avdeling pa UNN og Translasjonell genomforskning (IMB/IKM) og mottar bade malignt og benignt materiale fra pasienter. Dybdesekvensering apner ogsa muligheten for mâlrettet bioprospektering og samarbeid med forskningsmiljøene pa MabCent. Gruppen har i dag god tilgang pa studenter (bade pa PhD- og postdoktornivâ) og har hevdet seg godt i konkurransen om ressurser bade lokalt og nasjonaft. Det er en malsetting a gi denne gruppen gode vilkar for a kunne videreutvikle mulighetene som dybdesekvesenseringteknologien gir. I sa mate gjøres det oppmerksom pa at professor Raafat El-Gewely (69) slutter i Iøpet av et ars tid. Forskningsgruppe for vert-mikrobe interaksjoner Gruppen representerer et integrert forskningsmiljø med fokus bade pa virus og bakterier, samt kolonisering og infeksjon av en human vert. Forskningsgruppens medlemmer har bred og til dels komplementr ekspertise; aktivering av intraceiluire signalveier 09 respons pa vert-mikrobe interaksjoner (Moens/Johannesen) og forekomst 09 spredning av antibiotikaresistens hos bakterier (Sollid/Sundsfjord/OIsvik/Gutteberg). I tiilegg har gruppen engasjert seg innenfor oral mikrobiologi 09 antibiotikaresistens hos orale bakterier (Xiaobo Song). Forskningsgruppen samarbeider med flere avdelinger pa UNN, 09 I tiiiegg med forskningsgruppen iii prof. Moilnes ved Nordiandssykehuset. Det klinikknre samarbeidet bidrar med tverrfaglighet 09 gir en helhetlig tilnrming til forskningstematikken. Gruppen deltar ogsa I nasjonale 09 internasjonale forskningsnettverk som skaper grunnlag for finansiering. Samlet representerer gruppen en stor samling aktive 09 produktive forskere med god balanse av seniorforskere, postdoktorer 09 PhD-studenter. Gruppelederen har imidlertid signalisert en viss frykt for at diversiteten I prosjektporteføljen kan føre til at det overordnete forskningsfokus svekkes. Det ma derfor legges til rette for at gruppestrukturen gir mulighet for gode forskningsprosjekt I grensesnittet meilom basalfag og klinikk, som i sin tur kan apne muligheten for fremtidig rekruttering av medisinere til grunnleggende medisinskforskning. Forventet avgang (Gutteberg, Kristiansen) taler for en styrking av forskningsgruppen I nr framtid. Vaskulaerbiologisk forskningsgruppe 3

67 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT Forsknngsgruppen har vrt aktiv i etablere instituttovergripende og internasjonalt samarbeid og setter grunnforsknng inn i et biomedisinsk 09 translasjonelt perspektiv. Hovedtema for forskningsaktiviteten i gruppen er funksjonen til scavengerceller I innat immunitet og I vedlikehold av homeostase I vertebrater 09 invertebrater. Gruppen har utmerket seg internasjonalt dette feltet ved flere betydningsfulle pubiikasjoner pa tross av et relativt lite antall fast ansatte. VaskulrbioIogisk forskningsgruppe har tidligere samarbeidet med industrien, og deter na et ønske om a kommersialisere en ide som er sprunget Ut fra gruppens spesialkunnskap om kroppens scavenger-celler. Hensikten er a kunne bistâ legemiddelfirma med tjenester innen omradet drug delivery. Det er i denne sammenheng dannet et selskap ( Deliver ) i samarbeid med ito Nord som skal ivareta den kommersielle siden av denne aktiviteten. Forskningsgruppen ble tildelt en strategisk stilling i 2009 for styrke/konsolidere aktiviteten innen den eksisterende prosjektporteføljen. Denne stillingen er nâ omgjort til fast stilling, slik at forskningsgruppen harfâtttilstrekkelig robusthettil a møte morgendagens utfordringer. Immunoogisk forskningsgruppe Gruppen driver forskning innen to tematiske omrader: (1) immunitet assosiert med neonatal alloimmun trombocytopeni (NAIT) 09 (2) immunitet og inflammasjon assosiert med kreft. Begge omrâdene omfatter bade basal- og translatoriskforskningsaktivitet som tilfører den nye immunologisk forskningsgruppe slagkraft 09 økt konkurransedyktighet bade pa det nasjonale 09 internasjonale plan. Anne Husebekk har hatt permisjon fra 1MB siden april 2008, men vil gjenoppta stillingen som leder for forskningsgruppen fra april Tor Stuge har fungert som forskningsgruppeleder i hennes permisjonstid og har sammen med Baldur Sveinbjørnsson gitt forskningsgruppen et betydelig forskningsmessig løft. Immunologisk forskningsgruppe er imidlertid et lite fagmiljø, og for opprettholde den gode utviklingen i forskningsgruppen vii det vre viktig med tiltak som forhindrer at bemanningen ikke kommer under en lavere kritisk masse. Forskningsgruppe for gynekologisk onkologi Gruppen ledes av professor Anne ørbo. Hun er veileder for flere PhD-studenter/studentstipendiater 09 har samarbeid med Cytometrilaboratoriet pa Patologisk avdeling, UNN. Dette tverrfaglige samarbeidet gir unik mulighet og bakgrunn for forskning som hovedsaklig representerer translasjonsforskning innen gynekologisk onkologi 09 patologi. Prosjektene inkluderer bade kliniske studier (behandling av forstadier UI Iivmorkreft), basalbiologiske studier av vevsmateriale fra pasienter og in vitro studier pa humane cellelinjer. Styrking av fagmiljøet rundt gynekologisk kreft anses a vre av stor betydning for opprettholde 09 stabilisere kompetansen innenfor dette fagfeltet I Nord-Norge. Prosjektene gir gode muligheter for a kombinere kllniske og basale problemstillinger og omfatter viktige biomedisinske 09 molekylrbiologiske problemstillinger innen forebygging 09 behandling av forstadier til livmorkreft. Utfordringen for denne forskningsgruppen er at den bestar av kun en aktiv fast vitenskapelig tilsatt, hvilket gjør den sarbar med tanke pa a kunne drive optimal forskningsledelse og forskerutdanning. Fusjon med andre grupper innen kreftforskning anses som en mer fornuftig løsning pa sikt sammenlignet med a utvide denne forskningsgruppen. 4

68 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT Translasjonell kreftforskningsgruppe Forskningsgruppen bestâr av forskere bade fra 1MB 09 1KM 09 ledes av professorene Lill-Tove Busund (1MB) og Roy Bremnes (1KM). Gruppens hovedfokus er a identifisere prognostiske moiekylre markører 1 støttevevet til kreftsvulster eller I selve kreftcellene I vevsprøver fra pasienter med lungekreft, sarkomer og prostatakreft. Videre undersøkes kreftsvulstene pa DNA-, RNA- og proteinniva. Interessante molekyler studeres ytterligere i cellekuftu r og primrkuftur fra humane svulster. Det er gode faglige synergieffekter I gruppen, samt god ressursutnyttelse ved overlappende metoder for de ulike delprosjektene. Forskningsgruppen har god rekruttering i form av PhD-studenter og postdoktorer 09 anses ha en balansert sammensetn ing. Den utløser betydelige eksterne forskningsmidler, foreløpig hovedsaklig fra Helse Nord. Kardiovaskulaer forskningsgruppe Forskningen fokuserer pa forstâelse av patofysiologiske mekanismer som førertil hjerteinfarkt etter akutt ischemi, og hvilke endogene mekanismer som aktiveres for a beskytte hjertemuskelen mot ishemisk skade. I tillegg studeres mekanismer for utvikling av hypertrofi 09 hjertesvikt, samt endringer I hjertets stoffskifte 09 pumpefunksjon som følge av overvekt/type 2 diabetes. Endringer I endotelfunksjonen under patologiske forhold er ogsâ et viktig tema. Gruppen deltar I forskningssamarbeid med flere avdeiinger pa UNN (Hjertemedisinsk klinikk). Blant annet er det etablert teknologi for bruk av infrarød termografi bade som et diagnostisk verktøy, men ogsâ for a undersøke endringer I blodstrømmen etter kirurgi 09 som følge av ulike behandlingsregimer. Forskningen pa hjerte-kar sykdom har lang tradisjon ved U1T, 09 konsolidering av gruppen anses som viktig for a skape gode vilkarfortverrfaglig forskning innen et sentralt og viktig felt. Gruppen er nylig butt tildeft en strategisk stilling for kompensere naturlig avgang (Mjøs) 09 har dermed en rimelig godt balansert sammensetning. En av de faste ansatte (Mercer) undersøker muiigheten for a ga av med AFP etler pensjonere seg I løpet av de neste 5 arene. Forskningsgruppe for Medisinsk farmakologi og toksikoiogi Forskningsgruppen dekker et spektrum av omrader inkludert teoretisk ( in silico ) farmakologi, eksperimenteli ( in vitro) og kilnisk farmakologi og toksikologi, samt anvendt farmakologi ( rasjonell farmakoterapi) Og anvendt toksikologi. Dette gir store muligheter innen translasjonsforskning. Koplingen mellom de parakliniske fagmiljøene (Arbeids og miljømedisinsk avdeling 09 Fagomradet for kilnisk farmakologi, Medisinsk laboratorieavdeling) pa UNN og det medisinske farmakologiske forskningsmiljøet ved 1MB har gitt, og vii fortsatt gi, unike muligheter for a ta I bruk avanserte biomedisinske metoder for a studere problemstillinger bade I kilnisk og forebyggende medisin. Denne kopuingen har gitt grunniag for betydeiige eksterne forskningsmidler og bør vernes. Denne forskningsgruppen star ovenfor store utfordringer, bade med tanke pa a dekke alle undervisningsoppgavene og a opprettholde aktiviteten I pagaendeforsknlngsprosjekter. Med fremveksten av et farmakologisk miljø pa lnstitutt for farmasi (IFA) har forskningsgruppens stilling og fagets organisering pa fakuftetet vrt grunnlag for diskusjon, 09 spørsmalet om muligheten for synergieffekter og bedre samhandling meilom de to miljøene har med rette butt reist. En grunn til at man ikke har kommet videre I denne prosessen erforskjellig tradisjon mhp undervisningsform, og I tillegg gjør underbemanning ved begge enhetene at klimaet for a hente Ut synergieffekter er darlig. Bemanningen ved forskningsgruppen ble redusert I 2009 da en nytilsatt professor sa opp stillingen sin. Videre er forskningsgruppeleder (DahI) 69 ar, og Sager er tidvis sykemeldt pa grunn av kronisk 5

69 ett UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I sykdorn. Det er etter 1MBs mening tvingende nødvendig med forsterkning av denne forskn I ngsg ru ppen. Undervisning institutt for medisinsk biologi har omfattende og kompiekse oppgaver innen undervisning. Det undervises innen biomedisinske fagomrâder p alle nivä, fra ârsstudium I medisinske fag til PhD. Mye av undervisningsressursene er knyttet opp mot instituttovergripende studieprogram som medisinstudiet og tanniegestudiet og ârsstudiet I medisinske fag. Vi gir ca 30% av undervisningen p medisinstudiet. 1MB har stor del av undervisningen pa de første 2 arene av odontologistud let I tiilegg til at vi har administrativt ansvar for undervisningspianleggingen av andre studlearet pa odontologi. 1MB er seiv ansvariig for fern studieprogram: -bachelor I bioingeniørfag -bachelor i biomedisin -masterprogram I medisinske laboratoriefag -international master s degree programme in biomedicine -integrert masterprogram I moiekylr bioteknologi (er under avvikling og tar ikke opp nye studenter, ivaretar ailerede pabegynte studenter i 4 âr iii). Det er viktig a vre kiar over at 1MB bidrar med eller I emner til en rekke andre studier ved Det heisefaglige fakultet (farmasi, psykologi, fysioterapi, radiograf, tannpleie, etc.). I tillegg samarbeider 1MB med institutt og fakuitet ved UIT orn undervisning pa flere studieprogram. I skrivende stund er det under utredning om det er faglig og markedsmessig grunniag for to nye studietilbud - innen ernringsfysioiogi sammen med UNN, 1KM, BFE og ett I bioiogisk kjemi sammen med Kog BFE. I nvrende situasjon er det svrt vanskeiig a ha en kiar oppfatning om hvilken bemanning som vii vre nødvendig for a ivareta IMBs mangfoldige undervisningsoppgaver. Spesielt vii pâgãende revisjon av studiepianene bade i medisin og odontologi kunne medføre betydelige endringer I behov for faglig bemanning pa relativt kort sikt. Nar resultatet av revisjonsarbeidet foreligger, vii vi kunne gi en realistisk oversikt over det totale behovet for undervisningsressurser. Nâr fakultetets aktivitetsregnskap tas I bruk, vii det gi grunniag for en enkiere administrering av undervisningskreftene i de ulike fagomrâder og det vii forhapentiigvis forenkle arbeidet med gode bemanningsplaner betydelig. Fagenheten Anatomi/patologi/kiassisk embryologi/histologi Fagenheten bestar I dag av fire professorer og tre førsteamanuenser, samt en førsteiektor som deler undervisningsplikten med Fysioiogi. Fagenheten har dessuten fem midiertidige il-er stiltinger fra UNN. Fagenheten ønsker mer permanente il-er stillinger for a gjøre undervisningssituasjonen mer forutsigbar. Spesieft er det behov for a øke kapasiteten I oral patologi. Denne undervisningen har tidligere vrt dekket ved inniele av eksterne lrere (Risnes, Furseth-Kiinge), men disse fases na ut samtidig som det iegges meget store undervisningsbyrder pa Hadier-Oisen som nyiig ertilsatt som førsteamanuensis. Med tanke pa a sikre undervisningskapasiteten i oral patologi,tilras nytlisetting. ingen av de ansatte I fagenheten pianiegger a siutte I løpet av de neste 5 arene. Fagenheten Biokjemi/cellebiologi 6

70 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT I Signalene fra fagenhetsieder (Gaute Hansen) er at deter vanskelig a fâ dekket behovet for timelrere for noen kollokvier. Det er ogsa behov for en ny tekniker (etter at Hege DevoId sluttet) som kan delta i lab-undervisningen ved MED-i 00, MBI-i 001 og MBI Enheten har hatt, og vil f, betydelig avgang av undervisere I nrmeste framtid; Bjarne østerud erfritatt for undervisning, Eirik Bjørklid slutter i mars 2011, Nils-Erik Huseby 09 Raafat El-Gewely nrmer seg pensjonsalderen. Dessuten har Peik Haugen og Nils Peder Willassen flyttet over til NTfak. Det har ogsa vrt en viss forstàelse for at enkelte av medlemmene I fagenheten skal skjermes mot undervisning. Enheten ble imidlertid forsterket I 2010 ved ansettelse av førsteamanuensis Trond Lamark (forskningsstrategisk tiltak), og en eventuell kompensasjon for avgang I lrerstaben ma tas stilling til nâr behovet for undervisningskrefter er nrmere avklart. Fagenheten Farmakologi Fagenheten inkluderer tre professorer og en førsteamanuensis. For øyeblikket inngâr det ogsâ to midlertidige bistillinger (20 %) for a avhjelpe undervisningen. Fagenheten har stort undervisningspress, spesielt fordi etterspørselen etter undervisning I farmakologi har økt betydelig etter fusjonen med Høgskoien. Enheten er svrt sarbar ved sykdom, og medlemmene kan vanskelig be om sabbatsâr. Disse forholdene ble forsterket ved at en nytiisatt professor I farmakologi sluttet etter kort tid, 09 sommeren 2010 sa førsteamanuensis II, Terje Simonsen, opp sin stilling. En av professorene ved fagenheten (DahI) forventes a pensjonere seg i løpet av de neste 2-3 ârene. 1MB anbefaler pa det sterkeste at det lyses Ut fl stilling i farmakologi. Fagenheten Fysiologi Fagenheten inkluderer for tiden fire professorer (hvorav en er instituttleder), en førsteamanuensis og en førstelektor (som deler sin undervisningsplikt med Fagenheten Anatomi/ patologi/klassisk embryologi/histologi). Deter ogsa tilsatt en førstelektor midlertidig I 50 % stilling for a dekke opp tapt undervisningsressurs. Etter fusjonen med Høgskoten og opprettelse av Institutt for psykolog har fagenheten fãtt ansvar for fysiologiundervisning ved en rekke av studieprogrammene (bioingeniør-, fysioterapi-, radiograf-, tan npleier- 09 jordmorutdanningen). Dette har økt fagenhetens undervisningspress betrakteiig og skapt behov for økt bemanning. Kun en av de fast vitenskapelige I fagenheten har medisinsk bakgrunn, deter derfor nødvendig a leie inn kvalifiserte forelesere for a dekke spesielfe kliniske tema. En av de faste ansatte (Mercer) undersøker muligheten for a ga av med AFP eller pensjonere seg i løpet av de neste 5 arene. Fagenheten Immunologi Fagenheten inkluderer kun 2-3 vitenskapeiige ansatte som dekker undervisningen I immunologi; en professor, en førsteamanuensis (vikar) og en fast Il-er stilling. Disse dekkeri utgangspunktet behovet, selv om situasjonen er ganske sarbar. Fagenheten vii f ansvar for et nytt masterkurs (immunohematologi) som starter opp høsten 2011, og med det vii undervisningsbelastningen øke. Prof. Anne Husebekk vil slutte seg til fagenheten I april 2011 etter at hun slutter i sin navrende stilling pa UNN, samtidig som vikaren (Tor Stuge) slutter. Det er imidiertid et sterkt ønske om a beholde vikaren ill-er stilling. Fagenheten Mikrobiologi/Virologi Fagenheten bestar av fern faste vitenskapeiige ansatte (fire professorer og to førsteamanuenser), 09 i tillegg Inngartre midlertidige li-er stillinger ( %) fra UNN.To ansatte I bistilling (Gutteberg og Kristiansen), vurderer muligheten for a 9a av med AFP eller pensjonere seg I løpet av de neste 5 arene. Enheten har gitt et kiart signal om behov for a knytte til seg nye undervisere, primrt kilnikere som er villig tll a ta undervisningsoppgaver, siden enheten er spesielt sarbar nar det gjelder undervisning I medisinsk mikrobiologi. 7

71 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT Bioingeniorutdanningen Undervisningen ved Bioingeniørutdanningen dekkes av en førsteamanuensis, tre førsteiektorer (en er studieleder), tre universitetslektorer (en midlertidig) og en høgskolelrer. I tiilegg ieies det inn timelrere fra UNN. En av førsteiektorene gár av vren 2011, dessuten har ytterligere to av de faste ansatte muligheten til a 9a av med AFP eller pensjonere seg I Iøpet av de neste 5 ârene. Det er derfor behov for minst en nyansettelse I løpet av det neste aret, fortrinnsvis en sorn kan dekke behovet for undervisning I kjemi og fysiofogi (dersom ikke dennefysiologiundervisningen ogsa skal dekkes av fagenheten fysiologi). LikestiNing Pr mars 2011 er det fast tiisatt 49 personer førstestiliinger, 20 av dem er kvinner og 29 er menn. Innenfor de ulike stillingskategoriene er det imidiertid store variasjoner. For eksempei utgjør kvinner pa professornivã 27%, pa førsteamanuensisniva 54%, pa postdoktornivâ 80% og pa stipendiatniva 60%. Vi forventer at kjønnsbalansen vii jevne seg Ut etter hvert som dagens professorer gâr av med pensjon. I mellomtiden vii instituttet iverksette en rekke virkemidler for kvalifisere de kvinnelige førsteamanuenser iii professorat. Fern av vare kvinner er med i UiTs opprykksprosjekt og vi forventer godt resuitat av dette tiltaket. IMBs administrasjon 1MB har i 2009 omorganisert adrninistrasjonen ved siâ den sammen ti! en enhet, samtidig som vi har organisert arbeidet i en forskningsseksjon, en undervisningsseksjon og en personal /økonomiseksjon. Vi er fornøyde med omorganiseringen, og ser dette som en Iangsiktig Iøsning. Dimensjoneringen av instituttadrninistrasjonen vurderes ogsa som passende, ut fra kjente behov. Ved avgang vii stiliinger bli erstattet og gitt et stiilingsinnhold som vii vre oppjustert I forhoid til dagens behov. Teknisk støtteapparat Etter omorganiseringen I 2009 er alt teknisk personell samlet i en pool pa instituttet 09 forvaltes av instituttleder. En silk ordning girfagiig kvalitet I bredden 09 et større og bedre miljø for den enkeite tekniker. En Iangsiktig tildeling til fagmiljøene skaper den nødvendige tiihørigheten og tryggheten for den ansatte. Samtidig økeren slikfellesressurs robustheten og fieksibiliteten i den tekniske støttefunksjonen 09 skaper et attraktivt Iringsmiljø for de ansatte. To teknisk ansatte har passert 67 ar og forventes a pensjonere seg I Iøpet av de neste 3 arene. Ytterligere en vurderer delvis AFP. Ved avgang vii de bli erstattet 09 tiidelt de fagmiljøene som trenger forsterkning. Vennlig hiisen Terje Larsen in stituttleder Sly Rist Richardsen kontorsjef 8

72 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVTENSKAPEUGE FAKULTET NSTTUTT FOR PSYKOLOG Det helsevitenskapellge fakultet Deres ref.: Vr ref.: 2010/2209 SAT000/21 1 Dato: Bemanningsplan del II- IPS Inniedning Som et ledd I arbeidet med Arsplanen 2010 for Det helsevitenskapelige fakultet arbeider Instituttene med bemanningsplaner som skal synliggjøre strategiske tanker og hvilke utfordringer som gjør seg gjeldende I forhold til bemanning. I forbindelse med fusjonen og opprettelsen av Det helsevitenskapelige fakultet utarbeidet PS en bemanningsplan som a grunniaget for videre arbeid med instituttets ressurssituasjon pa bemanningssiden. Dette dokumentet bygger pa og er en videreutvikling av bemanningsplanen vedtatt I sak IH sak Det fremgar av fakultetets brev datert at vitenskapelig bemanning skal begrunnes ii) utdanning og 2) forskningsstrategiske satsninger. Videre skal støttefunksjoner tilpasses fremtidige tjenester, bade med tanke pa kompetanse og størrelse. Utdanning Institutt for psykologi forvalter 3 studieprogram samt ett ãrsstudium og PhD-utdaning. Arsstudium I psykologi (60 sp) BA-program i psykologi (180 sp) MA-program i psykologi (120 sp) Profesjonsstudium I psykologi ( sp) PhD-utdanning Siden implementering av studiekvalitetsreformen har IPS opplevd en jevn økning I antall søkere til studieprogrammene. Alle programmene er lukket med unntak av arsstudiet som er dimensjonert UI 200 studieplasser. Instituttet har i lang tid hatt ansvar for over 600 studenter ârlig. Høsten 2010 er det nøyaktige studenttallet som hartakketja til studieplassved IPS 922. Den vedlagte Excel-filen gir oversikt over ansatte ved instituttet, og viser totalt 16,35 vitenskapelige ârsverk innenfor undervisning. Det gir et forholdstall pa 56,4 studenter pr vitenskapelig undervisningsàrsverk. Profesjonsstudiet er et undervisnings, praksis- og veiledningstungt studium. Det er generell mangel pa psykologer I landsdelen og I 2009 ble antallet studieplasser pa profesjonsstudiet utvidet fra 24 UI 34.Overen periode pa5 ârgirdeten total økning I antall profesjonsstudenterpâ 50. Denne økningen medfører økt behov for nye stillinger. Tidligere rekrutteringsstrategier har vrt sterkt koordinert opp mot behovet for spesifikk undervisningskompetanse i forholt til profesjonsstudiet. Profesjonsstudiet følger en nasjonal standard for psykologeksamen, og det stilles der klare krav for hvilke fagomrader det skal undervises NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralborcl: Faks: kontorsjef Sven Are Tjeldnes. TIf.: Faks: svein.are.tjednes@uit.no

73 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT i for a oppfylle kravene til autorisasjon som psykolog. I den tidlige oppbygging av studiet og instituttet har dette vrt en viktig strategi. det videre arbeid med rekruttering og styrking av Instituttet vii fokus skifte noe i retning av forskningsstrategiske satsninger. Det er likevel viktig at PS kan tilby tiistrekkelig undervisningskompetanse internt, og ikke basere de tunge undervisningsoppgavene pa innleide undervisere. IPS oppfyller i dag NOKUTs krav med tanke pa fagmiljøets kompetanseprofil for høyere utdanning, med over 50% av fagstillingene innenfor kategorien farstestiflingskompetanse. Andelen professorer I fagmiljøet tiifredsstiller kravene bare sâ vidt (26%), og med kommende avgang I forbindelse med aiderspensjon ma PS holde et styrket fokus pa bade rekruttering av nye professorer og kompetanseheving blant eksisterende førstestillinger. Silk situasjonen er i dag vii ikke Instituttet kunne senke antall fast vitenskapelige ârsverk ved a øke andelen innleide timeirere og samtidig oppfylle NOKUTs krav til kompetase I fagmiljøet. NOKUT krever ogsâ at studier med praksis skal ha fagmiljø med erfaring fra praksisfeltet. IPS har egen klinikk hvor det drives pasientbehandiing med tanke pa oppiring I kilniske ferdigheter for studentene. I denne forbindelse har instituttet tilknyttet en psykiater I 20% stilling, samt to ansatte psykoiogspesialister. Psykologspesialistene er imidlertid tiisatt som universitetsiektorer, og sáiedes synhiggjøres ikke praksisfeitet godt nok. Ansatte ved IPS har over tid hatt meget stor belastning I pliktarbeid (undervisning, veiledning, administrasjon), noe som er registrert I timeregnskap. Med den siste tids økning i antall studenter er det bade aktuelt med ytterligere adgangsbegrensning og utvideise av antall stillinger. IPS fikktiideit 23 ressursenheter I budsjettet for 2010, og dette er foreslatt opprettholdt i budsjettet for Ressursenhetene dekker knapt halvparten av Instituttets 50 arsverk, noe som burde tilsi en økning I antall ressursenheter for Instituttet dekker I stor grad et 4. âr for NFR stipendiater blant annet for a dekke inn manglende undervisnings- og veiledningskapasitet. Forskningsstrategiske satsninger Forskningsgrupper: Alle vitenskapelig ansatt ved IPS tilhører en av de seks forskningsgruppene ved instituttet. Ledelsen ved IPS har hatt som mâl a legge til rette for utvikiing av sterke forskningsmiljøer basert pa samarbeid, internt og eksternt, 09 utvikling av større prosjekt. Ledelsen har ikke Iagt tematiske føringer pa prioritering elier tildeling av forskningsmiddel utover disse generelle retningsiinjene eller utovertema for forskningsgruppene. Ekstern finansiering: Ledelsen har pa allmøter, interne seminar, og i manedlige informasjonsbrev formidlet at det søkes for Iite ekstern finansiering fra instituttet. Det har i medarbeidersamtaler butt Iagt vekt pa at tilsatte skal søke midler eksternt, og individueile avtaler om dette ble gjort i samtalene mellom november 2009 og januar Dette resuiterte i en økning I tallet pa søknader til NFR fra fire i 2009 tii seks søknader ved hovedfristen I juni Det har ogsá vrt bra saknad til Helse Nord ved siste frist Instituttet vii fortsette a legge vekt pa at ekstern finansiering har betydning for tildeling av interne middel. Potensialet for ekstern finansiering av forskning ved IPS er stort: mange av de tilsatte publiserer I internasjonalejournaier og har en ganske høy produksjon. Det er et paradoks at sa fa har søkt ekstern finansiering, men dette kan forkiares med at annuum har dekket utgiftene til mindre forskningsprosjekt for ganske mange. Annuum er fjernet ved ups, for motivere til a søke eksterne middel. KvaIitet: Gjennomsnittlig pubiikasjonsfrekvens for ups siste 4 ar har vrt ca 1.7 pubiikasjonspoeng per fast vitenskapelig tiisatt. Dette er over gjennomsnittet for UiT. Andelen publikasjoner pa nlva 2 er lay og under 20 % som er gjennomsnittet for UIT 09 sektoren. Grunnen tii den Iave andel pa niva 2 er at annuum har vrt nok tii a drive mindre prosjekt. Det forventes at kvaliteten pa prosjektene vii øke, 2

74 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT og andelen publikasjoner pa nivâ 2 vii øke, nâr utvikling av større prosjekt og ekstern finansiering er kriteria for tildeling av forskningsmiddel. Stottefunksjoner IPS har støttefunksjoner som delvis er tiipasset størrelse, aktivitet og studenttall. Instituttet har en administrativ lederstilling (kontorsjef) tiliegg til Instituttleder. For a ivareta forskningsstøtte er det avsatt 2 hele stillinger, hvorav en avdelingsingeniør (drift av generelle laber, EEG-Iab, innkjøp). Den øvrige stillingsressursen er fordelt pa en halv teknikerstilling (genereli labdrift) samt en halv rádgiverstilling med fokus pa budsjettering og økonomioppfølging i eksterne prosjekter. Instituttet har videre 1 râdgiverstilling knyttet til klinikken. Denne stillingen ivaretar alle administrative funksjoner i klinikkarbeidet (kontakt med henvisende leger, oppfølging og administrasjon av journalsystem, ledelse av inntaksmøter, koordinering av studentoppiringen I kiinikken m.m.). P studiesiden har IPS 4,8 arsverk I støttefunksjoner, fordelt pa 2 studieveiledere, 1 eksamenskonsulent, 1 praksiskoordinator (50%), 1 internasjonal koordinator (50%) og 1 ekspedisjonsstilling (80%). Dette utgjør 192 studenter pr. administrativt ársverk pa studiesiden. Det gjøres oppmerksom pa at en av studieveilederstillingene er midlertidig. Med den kommende økningen I antall studenter pa profesjonsstudiet er det sterkt behov for minst en ny stilling som studieveileder, I tillegg til dagens bemanning. Ved gjennomgang av skjema for arbeidstidsregistrering for tilsatte som jobber med administrasjon pa studiesiden er det registrert et stort antall opptjente avspaseringstimer. Gitt dagens situasjon er det ogsâ svrt vanskelig a skape rom for a ta Ut silk avspasering. Avgang Personalet ved IPS har en snittalder pa 43,9 ar. Blant vitenskapelig ansatte 1100% stilling er det 7 personer innenfor 5 r til fylte 62,2 innenfor 5 âr til fylte 67 og ingen innenfor 5 r UI fylte 70. IPS anser avgang I nrfremtid som følge av pensjon som handterlig innenfor ordinr rekruttering, og det forventes ikke stor samtidig avgang de nrmeste arene. Det mest sarbare fagomradet I denne sammenheng er utviklingspsykologi, et av basalemnene innenfor psykologien. 2 av 3 undervisningsstillinger innenfor temaet har mindre enn 5 ar til fyite 67. I den ene av stillingene er det mottatt oppsigelse fra og med november IPS har allerede fatt tillatelse til a lyse Ut denne stillingen, og anser saledes situasjonen som handterbar. Vennlig hilsen Magne Arve Flaten in stituttleder Svein Are Tjeldnes kontorsjef Vedlegg: - Excelfil med oversikt over ansatte 3

75

76 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DETHELSEVtTENSKAPEUGE FAKULTET Deres ref.: Vr ref.: 2010/2209 ARYOO2/21 1 Dato: Oversendelse av bemanningsplan fase II- Seksjon for personal- og okonomitjenester Nedenforfølger bemanningsplan fase II for Seksjon for personal- og økonomitjenester. Seksjon for personal-og økonomitjenesterharansvarfor innkjøpsfunksjonen med utvalgtvarelager, regnskapsfunksjonen, økonomi og budsjettarbeid, personal og HMS (HMS sammen med 1MB). Arkivtjenesten er sentralisert og tilligger I dag Seksjon for arkiv, POA, men med forankring i Helsefak I Seksjon for personal- og økonomitjenester. Seksjonen jobber ogsâ med organisasjonsutvikling. Seksjonen ble tilført noen nye ressurser I forbindelse med fusjonen, og I hovedsak m bemanningen sies a vre riktig dimensjonert I forhold til de oppgaver og den arbeidsdelingen som foreligger nâ, dvs totalt 13 stillinger. Seksjonen skal, I tillegg til a vre produsent av ulike tjenester, vre kompetansetunge innenfor sine fagomrâder. Dette innebrer at den enkelte ansatte ma gis mulighet UI tilegne seg kunnskap om nye regler, rutiner og retningslinjer, for igjen a kunne videreformidle dette Ut I organisasjonen. Intern organisering Seksjonens ansvarsomrade er bredt 09 omfavner mange ulike fagomrader. Det er etablert to team I seksjonen, personal/hms og økonomi, hvorav økonomi ogsâ har en teamleder. Det er videre etablert faste seksjonsmøter for alle ansatte I seksjonen, og seksjonen har fast nestleder som ogsâ er stedfortreder Seksjonen har Pt uavklart bemanningssituasjon ved Innkjøpstjenesten Helsefak og framover ma det innen enkelte fagomrader forventes a bli ledighet I hele / deler av stillinger som følge av pen sjon savgang. NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks: leder Seksjon for personal- og økonomitjenester Ann-Sofie Rydningen. TIf.: Faks: ann-sofie.rydningen@uit.no

77 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I Vennlig hilsen Ann-Sofie Rydningen leder Seksjon for personal- og økonomitjenester 2

78 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVrIENsKAPELIGE FAKULTET Det helsevitenskapelige fakuftet Deres ref.: Var ref.: 2010/2209 SLI000/21 1 Dato: Bemanningsplan fase II- Seksjon for forskningstjenester og Faglig felles Vedlagt følger bemanningsplan for Seksjon for forskningstjenester (310213) og Fagiig fehes (310215). bemanningsplanen for Seksjon for forskningstjenester er det lagt inn to nye ubesatte stillinger. Disse er godkjent av dekanen og vii bli lagt inn med budsjetteffekt I I tiliegg er det lagt inn en rdgiverstiliing tiiknyttet internasjonalt kontor. Denne stillingen organisatorisk forankret Seksjonen, men vedkomne som innehar stillingen ertilsatt pa UNN med arbeidssted I seksjonen. Nâr det gjeider bemanningssituasjonen til seksjonen har det skjedd en gradvis oppbygning siden Nar de to nye stillingene er besatt vii seksjonen vre betydelig bedre utrustet til levere et akseptabelt sørvisnivâ til fakuitetsledelsen og instituttene. Hvordan bemanningsbehovet vii utvikle seg er imidlertid uvisst og avhenger blant annet av hvordan fakultetet konkret veiger a Iøse utfordringene rundtforvaltning avforskningsprosjekter I henhoid iii helseforskningsloven. Her verserer det ulike skisser for iøsning som hver og en vii ha ulike konsekvenser. Hvordan fakuitetsadministrasjonen velger a administrere eksterne forskningsbeviigninger har ogsã konsekvens for bemanningsbehovet til seksjonen. Per i dag er seksjonen sentral i en rekke økonomirapporteringer og fordelinger uten ha en regnskapskyndig person tiisatt. Dersom dette skal fortsette trenger seksjonen ytterligere en stilling med silk kompetanse. Seksjonen anbefaier imidlertid at kontrolierne I Seksjon for personal og økonomitjenester tar seg av slike saker. For fagltg felles er det flere stillinger det knytter seg usikkerhet til. Ruth Paulsen har en 50% stilling som forskningsveileder under faglig felies. Den andre stillingsandeien pa 1KM som forsker. Fakuitetet har benyttet Paulsen som prosjektieder for FUGE NORD som nâ gar mot slutten. Seksjonsieder ser det som naturlig at denne stiliingen far full tilhørighet til et institutt og at det vurderes hvorvidt den bør omgjøres til fast stilling. Anne lngeborg Myhr er midlertidig engasjert som førsteamanuensis II pa fakultetsniva for bidra i vitenskapsteori og etikkundervisningen for fakultetets phd studenter. Det bør avklares hvorvidt dette undervisningsbehovet skal dekkes av andre tilsatte ved fakultetet, elier om Myhr tilknytning bør gjøres mer permanent. I Avdeiing for komparativ medisin er det en avdelingsingeniørstilling der tiltredelse vii skje 4. oktober Dette er ikke en ny stilling, men erstatning etter oppsigeise. Remi Osnes er midlertidig tiisatt pa ekstern finansiering. Denne stillingen vil opphøre nár det har blitt gjort tilsetting I nyopprettet stilling som forskningstekniker. Dette er en direkte konsekvens av prissaken. For verkstedet tar bemanningsplanen høyde for avgang og erstatning i form av en 50% teknikerstiliing (Traasdahl). Den andre halvdelen avtraasdahis stilling er hjemmeharende pa IPS og iigger i deres bemanningspian. Nar det gjeider AKM er bemanningssituasjonen per høsten 2010 a anse som tiifredsstillende I forhold til aktivitetsniva. Det bliransatt en ny avdelingsingeniør i oktober, og en forskningsteknikerstiiling er NO-9037 Tromse. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks: leder Seksjon for forskningstjenester Stale Liljedal. hf.: Faks: stale.liljedal@uit.no

79 UNIVERSITETET I TROMSØ UiT ogsâ utlyst 09 søker!iste mottatt 09 denne forventes besatt innen utgangen av Det anses derfor at med disse sâ vii bemanningssituasjonen ved AKM vre tiifredsstiiiende de nrmeste rene. I et lengre perspektiv (3-7 ár) vii en eventueli satsing og investering I moderne forskningsinfrastruktur innen prekiinisk medisinsk avbilding (eksempeivis MR elier PET) medføre behov for spesialutdannet 09 spesialdedikert teknisk personell UI a bemanne og drifte slike funksjoner. En evt. økt aktivitet grunnet satsning pa mann bioprospektering (for eksempei ved økning I antali forskningsprosjekter innen dyreforsøk og økning I evt. eksterne bruker) vii ogsâ kunne medføre et behov for økt bemanning. Vennlig hilsen Stale LiljedaI leder Seksjon for forskningstjenester 2

80 Side 1 av 2 Fra: ørsje Stig Sendt: 2. september :24 Til: Rydningen Ann-Sofie; Stangeland Kristine Emne: FW: Bemanningsplan Formidlingstj enester Oppfolgingsflagg: Følg opp Status for flagg: Rød Vedlegg: Bemanningsplan formidlingstj enester xls From: Wrâs Torgunn Sent: 2. september :18 To: ørsje Stig Cc: Nylund Trond; Nilssen EilifJ. Subject: Bemanningsplan Formidiingstjenester Hei! Utkast til bemanningsplan for Seksjon for formidlingstjenester ligger vedlagt. UtfyHende kommentarer: Feltene som viser andel forskning, undervisning og administrasjon er ikke fylt ut, da det per I dag kun er administrative (og til dels tekniskladministrative) stillinger I seksjonen. Det er muhg at det vii inngá noe undervisning i stillinga til kommunikasjonsràdgiver, men dette er ikke avkiart per i dag De to stillingene som faglige ràdgivere for formidling er med i oversikten over ansatte i fakuitetsiedelsens stab og ikke I oversikten til Seksjon for formidlingstjenester. Vi har ogsà en utstiliingsformgiver tilknyttet pa friiansbasis i forbindelse med hjerne-hjerte-prosjektet til og med januar Dette er ikke tatt med i vedlagte oversikt. Arbeidet vii utgjøre til sammen Ca. 20 uker I perioden Nár det gjelder stillingene I vedlagte oversikt: Stillingene 1-8 er faste stillinger, 9-11 er midlertidige stillinger og 12 er stilling som trolig vii bli overført fra 1MB til Seksjon for formidlingstjenester i løpet av høsten 2010 avhengig av evaluering av ordningen. Stilling 8: Gunnar Graifforventes a gá av med pension Dersom seksjonen skal kunnejobbe i noen srlig grad med intern kommunikasjon I tida framover, ma stillingen lyses ut og fly person tilsettes med intern kommunikasjon som hovedomràde. Vedkommende ma ha journalistkompetanse og vre fotokyndig. Stilling 9 og 10: Stillingene ble lyst Ut med mulighet for fast tilsetting, og vi ønsker begge disse gjort om til faste stillinger sá snart som mulig. Dersom vi skai kunne oppfylle fakultetets mãlsettinger i strategiplan knyttet til allmennrettet formidling, er vi helt avhengige av a ha personer i disse stillingene. Journalisten skal i hovedsak produsere saker til fakultetets og universitetets egne kanaler dvs. fakultetets og universitetets nettsider, forskningsmagasinet Labyrint og forskning.no. Kommunikasjonsrádgiveren skal jobbe aktivt overfor eksterne media for a selge inn aktuelle saker fra fakultetet, og skal ogsá administrere det nye, studiepoenggivende kurset innen forskningskommunikasjon (málgruppe vitenskapeiig ansatte inkludert Ph.D studenter). Journalisten og kommunikasjonsradgiveren vil samarbeide tett for a utnytte bade egne og eksterne kanaler pa best mulig mate, og vi vil ogsá ha et tett samarbeid med Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt. Bade journalisten og kommunikasjonsrádgiveren vii ogsá vre involvert i samarbeidet med UNN og den forventede økte satsingen pa felles tiltak innen formidling. Stilling 11 er 50 % prosjektstilling knyttet til formidlings- og rekrutteringsprosjektet hjerne-hjerte og 50 % stilling som informasjonskonsulent I seksjonens øvrige virksomhet. Stillingen ma som et minimum forlenges til og med januar 2012 for a realisere hjerne-hjerte-prosjektet. Stillingen ønskes fra og med februar 2012 som fast stilling som alisidig informasjonskonsulent og prosjektmedarbeider i seksjonen, og ønskes lyst ut pa gunstig tidspunkt. Stillingen er nødvendig for a kunne organisere fakultetets aktivitet knyttet opp mot Forskningsdagene og andre allmennrettede formidlingsprosjekter, følge opp bruk og videreutvikling av hjerne hjerte, bista mht. planlegging og gjennomføring av informasjonstiltak i forbindelse med konferanser og større file:/a\ephpdf.cc.uit.no\pdfconv\ HTM

81 I Side2av2 arrangementer og hándtere div. henvendeiser mht. informasjonsarbeid generelt. Det forventes økt fokus pa blant annet studentrekruttering I rene framover, og denne stillingen vii kunne vareta en del av Formidlingstjenesters innsats knyttet til dette arbeidet. I tillegg vii personen vre fast backup for Infotorget noe det er stort behov for. Stilling 12 ligger per I dag under lnstitutt for medisinsk biologi, og forventes bli overført til Seksjon for formidlingstjenester I løpet av høsten Dette er en ompiassering knyttet til endrede arbeidsoppgaver/omorganisering og personlig helse. Per i dag, jobber Odd Manskow i 20 % stilling. Infotorget opplever stadig større págang sriig av studenter og pãgangen forventes a oke etter hvert som tilbudet blir enda bedre kjent og tjenestetilbudet blir utvidet. Erfaring sá Iangt viser at infotorget bør vre bemannet med to personer til enhver tid i skranken, i tillegg til at det i pressperioder bør vre en tredje person som hándterer henvendelser per telefon og e-post. Stilling 11 og 12 ma ogsá ses i sammenheng med dette. I den grad det er mulig, ruilerer de tre fast ansatte pa infotorget slik at de hver tredje uke jobber pa bakkontor. I pressperioder ma de jobbe opp mot Infotorget for a betjene telefon og e-posthenvendelser, mens det i roilgere perioder vii vre mulig a jobbe med videreutvikling og oppfølgingsoppgaver tilknyttet lnfotorget i tillegg til andre oppgaver I seksjonen, blant annet supplerende nettarbeid i samarbeid med vevkoordinator. Erfaring sa langt viser imidlertid at pa grunn av Infotorgets økende popularitet, ma personen pa bakkontoret bruke mesteparten av sin tid til a jobbe mot lnfotorget, med liten eller ingen mulighet til a gjøre andre oppgaver I seksjonen. Dersom págangen ui Infotorget fortsetter a øke, og/eller âpningstidene ønskes utvidet, ma det ses nrmere pa hvordan infotorget kan bemannes pa en god mate. Ekstravakter rekruttert blant studenter kan vre en modell. En annen modell kan vre a involvere øvrige enheter ved fakultetet og da srlig studieadministrativt personell et forpliktende og permanent samarbeid. Vh Torgunn Torgunn Wrás Leder Seksjon for formidlingstjenester Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet I Tromsø 9037 Tromsø TIf Mobil torgunn.warasuit. no httjx//uit. no/helsefak file:/a\ephpdf.cc.uit.no\pdfconv\ HTM

82 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Deres ref.: Var ref.: 2010/2209 ENIOO1/21 1 Helsefak Dato: Bemanningsplan fakultetsadministrasjonen og REK/SPREK Fakuitetsiedeisen og fakultetsadministrasjonen Stilling som dekan er ãremâlsstilling som er lyst Ut eksternt. For a støtte opp am den faglige ledelsen av fakultetet etableres det fire halve stillinger som prodekaner. tillegg etableres det to 20 % stiltinger som faglige radgivere i formidling. Det etableres en fag hg rãdgiver i 20 % i forbindelse med Utvidelsen av MH-bygget og en faglig rãdgiver i 70 % til prosjekt- og utredningsarbeid innen Utdanningsfeftet Disse vii bli utpekt av dekanen blant vitenskapelig ansatte ved fakultetet. De administrativt ansatte i fakultetsiedelsen vii støtte app om den faglige ledelsen. Dette innebrer blant annet a ivareta sekretariatsfunksjonene for fakuitetsstyret, tiisettingsutvalget og tiisettingsradet. Det er ikke ført app nye stiilinger i forhold UI i dag. ArbeKiS- Stilhngs.. Kvahfikasjonskrav Nr.., SKO % Arbeidsoppgaver omrâde titte. Fakultets- 1 Dekan henhold til vedtatt instruks Førstestillingskompetanse ledelse innen fakultetets fag 2 Prodekan Faghig leder for fakultetets Førstestillingskompetanse forskning el samlede forskningsaktiviteter innen fakultetets fag Prodekan Faglig leder for fakultetets :Førstestillingskompetanse forsker- el forskerutdanning innen fakultetets fag utdanning Prodekan Faglig ledelse av medisinstudiet. Førstestillingskompetanse medisin el innen fakultetets fag Prodekan Faglig Iedelseavøvrige Førstestillingskompetanse utdanning el studietilbud ved Det innen fakultetets fag helsevitenskapelige fakultet (eksklusiv forskerutdanningen) 6 Faglig Bidra til øke bevissthet og Førstestillingskompetanse râdgiver el kompetanse blant ansatte am innen fakultetets fag og formidling formidling bade internt og erfaring/kompetanse I eksternt formidiing NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no. Sentralbord: Faks: seniorrädgiver EiIifJ. Nilssen. TIf.: Faks: eilif.nilssen@uit.no

83 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I Faglig formidli ng el.1011 Bidra til øke bevissthet 09 kompetanse blant ansatte om form idling bde internt 09 eksternt Føestgskompeta innen fakultetets fag og :erfaring/kompetanse form idling 8 Faglig rádgiver utdanning Prosjekt-og utredningsarbeid innen utdanningsfeltet Førstestillingskompetanse eller tilsvarende og god kjennskap til helsefagutdanningene, spesielt praksisfeltet 9 Faglig rádgiver utvidelse avmh bygget el 1011 Fakultetets kontaktperson/koordinator for MH-lI utbyggingen Førstestillingskompetanse eller tilsvarende innen fakultetets fag og god kjennskap til fakultets.fagmiljø 10 Fakultets direktør lhenholdtilvedtatt stillingsinstruks 11 Ass. fakultets direktør 12 Senior râdgiver 13 Første kons ul ent henholdtilvedtatt stillingsinstruks Løpendeutredningsoppgaver, tdanning, høyere drift og ledelsesoppgaver grad Oppfølging av høringer. Høyere utdanning Tilrettelegging av disputaser. Støttetil dekan 09 direktør 2

84 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT I Regional etisk komite Dette er en funksjon som departementet har lagt til universitetene og som far øremerket bevilgning I universitets tildeling fra departementet. Komitémedlemmene er oppnevnt av departementet. Det er etablert et sekretariat som gir veiledning til søkere og tilrettelegger søknadene for behandling komiteen. Sekretariatet har en egen leder, og det etableres to nye stillinger I 2010, en radgiver/seniorradgiver og en førstekonsulent. Til sekretariatet er det Iagt et felles mottak for alle de etiske komiteene i Norge, Saksportal REK. Denne funksjonen har to stillinger, en seniorradgiver og en førstekonsulent. Sekretariatet er I dag Iagt direkte under fakultetsdirektøren, men det er mulig at departementet skhler ut enheten fra universitetet. Departementet bestemmer hvert âr hvor stor del av UiTs bevilgning som skal ga UI REK. Arbeids- Stillinns- Kvalifikasjonskrav Nr.. SKO % Arbeidsoppgaver omràde tittei Regional 1 Leder/ Ledelse, administrativt ansvar, Høyere utdanning, høyere etisk kontorsjef tilrett&egging og oppfølging av grad innen relevante komite arbeidet I sekretariatet I REK-Nord fagomrder (ex. jus, og sentralt mottak. Deltakelse I filosofi, statsvitenskap) løpende saksbehandling 09 veiledning 2 Radgiver/ Saksbehandling, râdgiving og Høyere utdanning av senior / utredning av prinsipielle og høyere grad fortrinnsvis rdgiver 1364 praktiske spørsmâl avjuridisk 09 jus og relevant praksis etisk art. 3 Første Saksbehandling 09 veitedning for Høyere utdanning 09 konsulent REK-Nord relevant praksis 4 Første Saksbehandling 09 praktisk Høyere utdanning evt lang konsulent tilrettelegging for REK-Nord relevant praksis i SPREK 5 Senior lnformasjonsinnhold, Høyere utdanning, høyere rádgiver elektroniske søknadsskjema og grad og god kjennskap til prosjektregister. Utredning 09 REK-systemet. jsaksbehandling for styringsgruppen for SPREK SPREK 6 Senior E-postmottakog Høyereutdanningevtlang konsulent Ibrukerveiledning. relevant praksis med IKT, Kvalitetssikring avjournal 09 arkivkunnskap og arkiv. Saksbehandlerverktøy I dokumentorganisering SPREK Vennlig hilsen EiIifJ. Nilssen seniorrâdgiver 3

85

86 UNIVERSITETET I TROMSØ UIT DET HELSEVITENSKAPEUGE FAKULTET FS Helsefak Til: Fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet Møtedato: 13. mai 2011 Arkivref.: 2011/1319 KSTO17/ Oppnevning av medlemmer til Tilsettingsrãdet for tekniske og administrative stillinger ved Det helsevitenskapeligefakultet Universitetsstyret vedtok i møte (sak ) a delegere tilsettingsmyndigheten i tekniske 09 administrative stillinger ved Universitetet I Tromsø til fakultetene. Det er opprettet 5 tilsettingsrad, hvorav det ene er ved Det helsevitenskapelige fakultet. Nâvrende amedlemmer I Tilsettingsradet (TR) er oppnevnt for perioden Fra 1. august 2011 skal det oppnevnes nye TR-medlemmer. Framgangsmate, sammensetning og oppnevning av medlemmer til Tilsettingsrâdet er fastsatt I personaireglementet for tjenestemenn I tekniske og administrative stillinger ved U1T. I henhold til tjenestemannsloven 5, nr. 2 skal det vre like mange ordinre representanter for tjenestemennene som for arbeidsgiver. I tillegg oppnevner arbeidsgiver râdets leder. Tilsettingsrâdene har følgende sammensetning: Universitetsdirektøren/dekan eller den denne bemyndiger, er radets leder. To arbeidsgiverrepresentanter. To tjenestemannsrepresentanter. Det skal vre like mange varamedlemmer som faste representanter. Arbeidsgiver- og tjenestemannsrepresentantene med personlige vararepresentanter oppnevnes for 2 âr om gangen. Tilsettingsrâdet er beslutningsdyktig nàr mer enn halvparten av medlemmene avgir stemme. Ved stemmelikhet har radets leder dobbeltstemme. Det er Fakultetsstyrene som oppnevner arbeidsgiverrepresentanter og deres vararepresentanter til tilsettingsradene ved fakultetene. Tjenestemannsrepresentantene oppnevnes av tjenestemannsorganisasjonene som enten selv eller gjennom tilsiutning ill en hovedsammenslutning er forhandlingsberettiget. Representantene oppnevnes med personlige varamenn. Minst en av tjenestemannsrepresentantene skal utgá fra en annen enhet enn den som det aktuelle tilsettingsrâd omfatter. Nâr det gjelder oppnevning av de to arbeidsgiverrepresentantene med personlig vara, har fakultetsadministrasjonen drøftet saken med øvrige enheter ved Helsefak. Det er et lederansvar a ha ansvar for tilsettinger 09 handtering av denne typen saker. Det er pa grunnlag av dette ønskelig at det er personer i lederstilling som oppnevnes som arbeidsgiverrepresentanter. Ved tidligere oppnevninger har det butt lagt vekt pa a finne representanter fra bade teknisk 09 administrativt ansatte. Siden det finnes fä eller ingen teknisk ansatte I lederstilling, legges det i denne omgang større vekt pa at arbeidsgiverrepresentantene skal vre i lederstilling enn at TR far arbeidsgiverrepresentanter fra bade NO-9037 Tromsø. postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

87 UNIVERSITETET I TROMSØ UiTi tekniske og administrative stillinger. De ansatte som ikke er I lederstilling blir representert I TR gjennom tjenestemannsorganisasjonenes representanter. P bakgrunn av en totalvurdering foresläs følgende representanter: Rita Johansen (kontorsjef IKO) med Kristin Lagesen (kontorsjef IFA) som personhig vara. Svein Are Tjeldnes (kontorsjef IPS) med Stale Liljedah (seksjonsleder forskningstjenester) som personlig vara. Fakultetsdirektøren ved Det helsevitenskapehige fungerer, etter dehegering fra dekan, som râdets leder med assisterende fakultetsdirektør som personlig vara. Forsiag til vedtak: Fakultetsstyret oppnevner følgende arbeidsgiverrepresentanter med personlige vararepresentanter til tilsettingsrâdet for tekniske og administrative stillinger ved Det helsevitenskapelige fakultet: Rita Johansen med Kristin Lagesen som personlig vara. Svein Are Tjeldnes med StOle LiIjedaI som personlig vara. Oppnevningen gjelder for2 Or fra 1. august2011. dekan Stig ørsje// fakujtetsthrektør Saksbehandler: Ann-Sofie Rydningen, seksjonsleder og Kristine Stangeland Olsen, personalrädgiver Seksjon for personal- og økonomitjenester. 2