Kompetanse for framtidas barnehage. Strategi for kompetanse i Fjell kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompetanse for framtidas barnehage. Strategi for kompetanse i Fjell kommune 2015-2022"

Transkript

1 Kompetanse for framtidas barnehage Strategi for kompetanse i Fjell kommune

2 2 Kompetansestrategihefte laget av: Monica Hovland, Informasjon Bilete: colourbox.dk og Monica Hovland

3 Kompetanse FOR FRAMTIDAS BARNEHAGE Regjeringa sin strategi for kompetanse og rekruttering fram mot 2020 Kunnskapsdepartementet er tydeleg på at eit godt barnehagetilbod avheng av kva slags kompetanse dei som jobbar der har. Dei seier at berre kompetente tilsette kan sikre at barnehagen oppfyller sitt samfunnsmandat i tråd med barnehagelova sine føremål og oppgåver. Barnehagen er ein svært viktig læringsarena for barn. God og tidleg innsats knytt til omsorg, leik og læring for dei yngste vil både vera ein gevinst for barnet og det vil gje samfunnsøkonomiske gevinstar på sikt. Måla er: Å rekruttere og behalde fleire barnehagelærarar og tilsette med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen Å heva kompetansen for alle tilsette som jobbar i barnehagen Å auka statusen for arbeid i barnehagen Aktørane i sektoren vert oppmoda til å samarbeide og delta aktivt i kompetansearbeidet for å få dette til. Fjell kommune sin kompetanseplan er blitt til gjennom eit samarbeid med aktørar i private og kommunale barnehagar, rettleiarteam og støtteressursar for barn med særskilde behov. I tillegg har dei kommunale barnehagane utarbeidd ein mål-/strategiplan for perioden kor visjonen er: Vi bygger grunnmuren for framtida. Den felles kompetanseplanen for kommunale og private barnehagar i Fjell kommune skal gjelde fram til I tillegg til kompetansemåla som Kunnskapsdepartementet har satt, har strategidokumentet fokus på fire tematiske satsingsområde: Pedagogisk leiing barnehagen som lærande organisasjon Danning og kulturelt mangfald Eit godt språkmiljø for alle barn Barn med særskilde behov Både tiltaka for kompetanseutvikling og dei tematiske satsingsområda er presentert i denne planen. Planen blir liggande på kommunen sin internettside med lenker til meir utfyllande informasjon om kva kommunen kan tilby. Her kan den einskilde barnehage finne fram til dei områda dei er opptekne av, og til rett kontaktperson / avdeling. Straume, april 2015 Margun Landro Barnehagesjef Irene Solem Hansen Pedagogisk konsulent 3

4 4

5 INNHALD Kompetanse for framtidas barnehage Regjeringa sin strategi for kompetanse og rekruttering fram mot 2020 Side 3 Innhald 5 Innleiing 6 Tematisk satsingsområde 1. Pedagogisk leiing Leiarrolla 9 Rettleiingskompetanse 9 Systematisk refleksjons- og vurderingsarbeid 10 Rettleiing av nyutdanna pedagogar 10 Rettleiing for barnehagane 12 Trygg i Fjell - tiltak mot mobbing 12 Foreldrearbeid - samarbeid og medverknad 12 Foreldrerettleiing 13 Circle of Security - COS eller Tryggleikssirkelen 13 Styrarsamlingar 14 Opplæringspakken Danning og kulturelt mangfald De utrolige årene (DUÅ) 16 Dinosaurskulen (DUÅ) 17 Likestillingsprosjektet 19 Trygg i Fjell - intensivt arbeid mot mobbing i Fjell kommune 19 Internasjonale prosjekt Eit godt språkmiljø for alle barn SOL prosjektet - systematisk oppleving av lesing 23 Supplerande kommunikasjon 23 Vidareutdanning 30 studiepoeng Høgskulen i Bergen (HiB) 24 De utrolig årene Barn med særskilde behov Supplerande kommunikasjon - Teikn til tale/ Karlstadmodellen 26 Samarbeid med PPT og skule i eige prosjekt - SOL 28 Samarbeid med foreldrene 28 Opplæringspakken - barnehagen som beskyttande faktor for sårbare barn 30 De utrolig årene - foreldreprogram Kompetanseutvikling i Fjell kommune 32 5

6 INNLEIING Fjell kommune sin kompetanseplan er utarbeidd av ei eige gruppe samansett av aktuelle fagpersonar frå barnehagane, rettleiarteam og støtteressursar. Gruppa jobba med kompetanseplanen hausten 2014 etter dei føringane som ligg i strategidokumentet «Kompetanse for framtidas barnehage» og dei eksisterande tilboda som finns i Fjell kommune. I sjølve planen er kommunen sine ulike tiltak presentert med mål og planar for vidare implementering. I tillegg til sjølve planen som er eit overordna styringsdokument, vil det bli laga årlege planar for eit barnehage-år om gongen. Her vil dei ulike tilboda bli meir konkretiserte med kva som er aktuelle tilbod det året, ansvarlege for å gi tilbodet, tidspunkt, kostnadar, søknadsfristar med meir. Desse årlege tilboda vil vera klare på våren før nytt barnehage-år tek til. Kompetanseplangruppa tek atterhald om endringar i planen som kan skuldast nye pålegg frå statleg og kommunalt hald som t.d. ny rammeplan for barnehagane, ny kommunestruktur. Kortversjon av kompetanseplanen vil bli liggande på Fjell kommune si internettside med lenkar til meir informasjon om innhaldet i dei ulike tilboda. I punkta under ligg viktig informasjon knytt til planen: Statlege kompetansemidlar og prosjektarbeid Fjell kommune søkjer og blir tildelt statlege kompetansemidlar kvart år. Desse midlane skal brukast til kompetanseheving innanfor dei sentrale føringane frå departement og direktorat. Og dei kan brukast til lokalt utviklingsarbeid og prosjekt i barnehagane. I Fjell kommune kan kommunale og private barnehagar søkje prosjektmidlar kvart år. Tidspunktet vil variere avhengig av når kommunen får tildelt prosjektmidlane frå Fylkesmannen. Barnehagekontoret sender ut invitasjon til å søkje prosjekt saman med eige søknadsskjema og frist for søknaden. Det er kompetanseplangruppa for barnehagane som avgjer kva barnehage som vil få prosjektmidlar og kor mykje. I føringane frå staten kjem det tydeleg fram at midlane skal brukast til kompetanseheving innanfor dei tematiske satsingsområda og på kompetansehevingstiltak for tilsette i barnehagane. I tillegg til desse midlane blir det løyvd midlar til etter- og vidareutdanning og andre prosjekt som kommunane kan søkje på. Bruk av planleggingsdagar I samarbeid med styrarane i alle barnehagane i Fjell kommune blir det fast ein felles planleggingsdag i året. Den er lagt til februar. I tillegg kan det bli gitt tilbod om felles kompetanseheving knytt til dei andre planleggingsdagane. Dette vil kome fram i den årlege planen som vil vera klar våren før nytt barnehage-år tek til. Styrarsamlingar Styrar i ein barnehage vil vera den som legg føringar på kva den einskilde barnehage skal arbeide med og på kva måte dette skal gjerast. For å sikre at vi til ei kvar tid gjev den rette faglege påfyllinga, ønskjer kompetanseplangruppa eit tettare samarbeid med styrarane. Det blir difor sendt ut invitasjonar til 6 halvdags-samlingar årleg som i all hovudsak vil handla om korleis vi kan gje det rette faglege tilbodet til rett tid og til dei rette personane. Samlinga skal samstundes vera eit fagleg tilbod til den einskilde styrar. Det vil vera samlingar i januar, mars, mai, august, oktober og desember. 6

7 Eigne samlingar/kurs for pedagogiske leiarar Pedagogisk leiing er eit av satsingsområda i strategidokumentet. Saman med styrar skal dei pedagogiske leiarane bidra til at barnehagen blir ein lærande organisasjon, og dei skal vera gode rollemodellar for at barnehagen sitt verdigrunnlag og rammeplanen sine intensjonar blir etterlevd i praksis. Vi ønskjer å ha eit særleg fokus på rolla som pedagogisk leiar. Særleg med tanke på krava som ligg til barnehagen å planlegge, evaluere og vurdere eiga arbeid. Det blir difor skipa til eigne halvdags samlingar/kurs for denne gruppa 4 gongar i året. Bilete frå planleggingsdag i kultursalen 6. februar 2015 Kontaktpersonar Det er barnehagesjefen i Fjell kommune som administrerer dei statlege kompetansemidlane, og spørsmål om desse kan rettast til pedagogisk konsulent Irene Solem Hansen. Gruppa som jobbar med kompetanseutvikling i kommunen er sett saman slik: Irene Solem Hansen Trond Heggestad Laila Ask Heidi Iren Vatne Jan Lund Janson Kjersti Sundal Lillian Århus Ekerhovd pedagogisk konsulent barnehagekontoret / sekretær for gruppa styrar i Marihøna barnehage (kommunal) styrar i Straume barnehage (kommunal) styrar i Gardstunet barnehage (privat) styrar i Ulven naturbarnehage (privat) rettleiarteam for barnehagane spesialpedagog i barnehagane I høve dei statlege føringane har det vore viktig for kompetanseplangruppa å ta vare på og vidareutvikle dei gode tiltaka som allereie er implementert i kommunen og som fungerer godt. Vi håper også at planen blir eit levande dokument som barnehagane kan nytte seg av i høve eigne planar og dokument. Straume, april

8 TEMATISK SATSINGSOMRÅDE 8

9 1. Pedagogisk leiing Leiarrolla 1. Sentral styrarutdanning i regi av Noregs Handelshøgskule (NHH) Utviklinga i barnehagesektoren, og barnehagen sin rolle som første trinn i eit livslangt læringsløp, stiller krav til god leiing. Styrar/ dagleg leiar har ansvar for å lede heile barnehagen si verksemd og har ein viktig rolle for utvikling og oppfølging av det pedagogiske arbeidet, foreldresamarbeid og personalansvar. God leiing i barnehagen er viktig for å kunne utvikle og sikre likeverdig og høg kvalitet i alle barnehagar. Utviklinga mot større barnehagar krev auka kunnskap om administrasjon og leiing. Leiarutdanning for styrarar er viktig for den vidare utviklinga av barnehagane. Programmet tek utgangspunkt i dei utfordringane styrarar i norske barnehagar står overfor, mellom anna omtalt i Stortingsmelding nr , Kvalitet i barnehagen. Leiing skal utøvast i spenningen mellom forventningar og krav frå barn, foreldre, medarbeidarar med høg kompetanse, eigarar med store krav til fornying og kvalitet, samt eigne verdiar. Aktuelle tema i utdanninga vil mellom anna vera: Perspektiv på leiing Særtrekk ved barnehagen som institusjon Leiarrollen i ein barnehagekontekst knytt til barnehagen sitt føremål og oppgåver Relasjon til barn og foreldre Økonomi, styring og utvikling i ein barnehagekontekst Makt og legitimitet i barnehagen Endring og omstilling av barnehagar Leiing av barnehagen som kunnskapsorganisasjon Utdanningsdirektoratet er i samarbeid med barnehage-eigar er ansvarleg for opptaket til styrarutdanninga. Utdanninga strekker seg over 1 ½ år og gjev 30 studiepoeng og høve til å byggje vidare på ein mastergrad i leiing. Fjell kommune vil i samarbeid med private eigarar legge til rette for at alle styrarar som ønskjer det kan søkje utdanninga. 2. Rettleiingskompetanse Frå barnehageåret 2015/2016 vil Fjell kommune v/kompetanseplangruppa for barnehagane innleie eit samarbeid med høgskulane HiB og NLA om vidareutdanning i rettleiing. Å legge til rette for at pedagogar i barnehagane skal få auka kompetanse på rettleiing både i høve foreldre og i høve eiga personale. Plan vil ligge føre i løpet av barnehageåret 2015/

10 Systematisk refleksjons- og vurderingsarbeid Barnehagen skal vera ein lærande organisasjon, og det er krav til synleggjering og dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet. Personalet må vite kor ein vil, korleis ein skal kome seg dit og vurdere om det er samanheng mellom plan og praksis. Rammeplanen for barnehagane seier at systematisk vurderingsarbeid legg grunnlaget for barnehagen som ein lærande organisasjon. For mange barnehagar kan det vera ei utfordring å gå frå munnleg til skriftleg vurderingsarbeid og å arbeide med dette på ein systematisk måte. For å sikre kvalitet og utvikling i barnehagen, må personalet skape gode arbeidsmåtar for å synleggjere arbeidet og reflektere over eigen praksis. I Fjell kommune vil vi bruke ulike tilnærmingar for å sette fokus på dette arbeidet: 1. Bruk av planleggingsdagar Det har vore halde heildags-kurs i dette temaet på felles planleggingsdag for alle barnehagane i Fjell kommune i Førelesar var førskulelærar med hovudfag i førskulepedagogikk og fagbokforfattar Kari Pape. Det vil vera aktuelt å sette dette temaet opp igjen på fleire heile eller halve planleggingsdagar. Tema vil bli spissa mot det pedagogiske personalet. 2. Prosjektarbeid i den einskilde barnehage Systematisk refleksjon og vurdering av eige arbeid er eit område Fjell kommune ønskjer å ha auka fokus på i dei neste åra. Gjennom interkommunalt tilsyn og i samarbeid med eigne barnehagar, ser vi at dette er eit utfordrande område. Å arbeide med prosjekt i eigen barnehage vil gje tema den personlege og nære tilnærminga som er naudsynt i høve refleksjon og vurdering. Barnehagane kan søkje prosjektmidlar gjennom dei statlege kompetansemidlane. 3. Kurs kor vi nyttar høgskulane som ekspertise Det er aktuelt å bruke høgskulane i samband med kurs for pedagogar og i høve prosjektarbeid på tema. Aktuelle tema vil t.d. vera: Grunnleggande kunnskap om vurderingsarbeid Bruk av praksisfortellingar som grunnlag for refleksjon Korleis drive systematisk refleksjons- og vurderingsarbeid i barnehagen Barn sin medverknad i vurderingsverktyet Pedagogiske leiarar skal gjennom kontinuerlig kompetanseheving få auka kunnskap om korleis ein kan arbeide meir systematisk i høve refleksjons- og vurderingsarbeid Rettleiing av nyutdanna pedagogar Det er inngått ei avtale mellom Kunnskapsdepartementet og KS som skal sikra at nyutdanna får rettleiing den første tida i yrket (Pedagogavtala). Tiltaket er ein del av den nasjonale satsinga på rettleiing for nyutdanna lærarar og barnehagelærarar. Rettleiinga er meint som ei hjelp i pedagogen sin profesjonelle utvikling og som eit tiltak for kvalitetsutvikling i barnehagen. Det er også eit ledd i å rekruttere og halde på barnehagelæraren i yrket, og å sikre ein god overgang mellom utdanning og yrke. I Fjell kommune får alle nyutdanna i både kommunale og private barnehagar tilbod om systematisk rettleiing og oppfølging det fyrste året i yrket. Rettleiinga går føre seg i 8 fellessamlingar på omlag 3 ½ time kvar gong, og rettleiinga blir gjennomført som ein del av den ordinære arbeidstida. 10

11 Tema i rettleiinga vil t.d. vera: Å vera nyutdanna Leiing Foreldre- og personalsamarbeid Tilbod som Fjell kommune har i høve kurs / opplæring Tilvising til PPT Organisering / struktur og haldningar / verdiar Lovverk Innføring i Startsamtalen Det er rettleiarteamet for barnehagane i Fjell kommune står for rettleiinga og samarbeidet med barnehagane. Gjennom systematisk rettleiing skal nyutdanna barnehagelærarar bli betre rusta til å møte ulike arbeidsoppgåver og problemstillingar i kvardagen i barnehagen. Tilbod om rettleiing vil skje årleg 11

12 Rettleiing for barnehagane Rettleiarteamet for barnehagane i Fjell kommune vart oppretta i 2007 med 5 heile stillingar organisert under barnehagesjefen. Rettleiarane har ulik utdanning og kompetanse innan, rettleiing, barnevern og spesialpedagogikk, og er eit lågterskel tilbod som alle barnehagane kan nytte. Det er barnehagane som ønskjer teamet inn til felles fagleg refleksjon kring ulike problemstillingar som personalet er opptekne av. Det kan vera knytt til enkeltbarn, uroleg barnegruppe, start av språkgrupper og leikegrupper, samarbeid internt og eksternt, organisering, foreldrearbeid med meir. Teamet driv m.a. ulike prosjekt, held kurs og er representert i mange faglege fora i kommunen. At barnehagane gjennom samarbeid med rettleiarteamet skal bli tryggare i korleis dei kan handtere små og store utfordringar i barnehagekvardagen. Trygg i Fjell - tiltak mot mobbing Prosjektet er kalla «Trygg i Fjell» og skal vera ei intensivering av arbeidet mot mobbing i Fjell kommune. Prosjektet starta som eit skuleprosjekt, men no er også barnehagane ein del av det. Godt førebyggande arbeid startar før barn tek til i skulen. Mandatet til prosjektet er å utvikle og implementere ein «Fjell-modell» i arbeidet mot mobbing, og visjonen er at lokalmiljø og fagmiljø kjenner kvarandre og samarbeider i arbeidet mot mobbing og for eit trygt miljø for barn og unge. Lokalmiljø og fagmiljø i Fjell skal kjenne kvarandre godt og samarbeide i arbeidet mot mobbing og for eit trygt miljø for barn og unge. FORELDREARBEID - SAMARBEID OG MEDVERKNAD Det er eit viktig mål i barnehageloven at barnehagen skal utvikle eit godt samarbeid med foreldre til beste for barn, foreldre og personale. Foreldre skal ha reell medverknad på barnehagen sitt innhald gjennom ulike fora, utval og brukarundersøkingar. De skal også være med i barnehagen sitt vurderingsarbeid. For å sikre godt samarbeid og medverknad, treng barnehagane å utvikle gode rutinar på dette området. I Fjell kommune har vi fleire verkty vi kan bruke i arbeidet med foreldre. 1. Startsamtale Startsamtalen er noko av det fyrste som møter foreldre med barn som skal starte i barnehage i Fjell kommune. Denne samtala tar opp tema som familie og nettverk, forventningar til barnehagen i tillegg til konkrete spørsmål om vald, overgrep og rusmiddelbruk i familien. Pedagogane har gjennomført opplæring i startsamtalen, og det er no eitt av tema på rettleiing for nyutdanna. Barnehagepersonalet treng kjennskap til barnet og familien for å gjere ein så god jobb som mogeleg, og tilpassa seg til det einskilde barnet og familien. 12

13 2. Foreldrerettleiing I høve foreldrerettleiing, blir det gitt følgjande tilbod: De utrolige årene sitt foreldreprogram. Førskuleprogrammet består av møter ein gong i veka. Foreldre får rettleiing i høve til korleis bruke ros og belønning for å oppmuntre til samarbeid, korleis legge til rette for barnets språk- og leseutvikling og korleis fremme barnet sin sosiale og emosjonelle forståing og evne til problemløysing. Foreldra lærer kva som er mest tenleg i høve oppseding når det gjeld bruk av reglar, rutinar og effektiv grensesetting og korleis handtere dårleg oppførsel. Kurset blir gitt i regi av helsesjefen. Å gjere foreldre tryggare i foreldrerolla 3. Circle of Security COS eller Tryggleiksirkelen Dette handlar om tilknyting og barnet sine signal og uttrykk. Foreldre og barnehagepersonalet vil m.a. lære om barn sine signal, kjensler og behov. Modellen gir auka forståing for barn sine behov og signal, og gjev føringar på korleis omsorgsgjevar kan imøtekomme barnet sitt behov for tryggleik. Tryggleiksirkelen er brukt over heile verda for å hjelpe barn å bli tryggare og til å utvikle god sjølvregulering og sosial kompetanse. I Fjell kommune har vi mange COS gruppeleiarar som gjev tilbod om kurs. For personalet i barnehagane er det rettleiarteamet for barnehagar som gjev tilbod. Barnehagane melder sjølv frå om dei ønskjer kurs. Ramma er 2 timar i veka over 8 veker. Alle barnehagar som ønskjer vil få tilbod om opplæring i COS. Det er laga ein eigen implementeringsplan for dette. 13

14 Styrarsamlingar Styrar vil vera ein sentral person i alt utviklingsarbeid i barnehagen. Dei er m.a. ansvarlege for det faglege arbeidet, og vil vera den som tek den endelege avgjerda på kva satsingsområde barnehagen skal ha. Fjell kommune ønskjer å skape eit fagfora for styrarar kor dei saman kan diskutere satsingsområde og korleis drive godt utviklingsarbeid. Samlingane er i all hovudsak meint som eit viktig fagleg påfyll for styrarar / daglege leiarar, og ein stad å hente inspirasjon og vera ein aktiv deltakar og påverkar i barnehagen si utvikling. Det blir skipa til 6 årlege samlingar for styrarar i regi av kompetanseplangruppa for barnehagane. Samlingane skal vera faglege diskusjonsfora. Styrarane er sjølve kome med innspel på aktuelle tema. I januar 2015 vil det ligge føre ein plan for fyrste halvår Innan juni kvart år vil plan for nytt barnehage -år ligge føre. OPPLÆRINGSPAKKEN Opplæringspakken er utvikla for å styrke barnehagen sin kompetanse i å identifisere og hjelpe utsette barn, og bidra til at fleire får god hjelp så tidleg som mogeleg. Pakken er utvikla gjennom Fjell kommune sin deltaking i Modellkommuneprosjektet med bakgrunn i regjeringa si satsing på hjelp til barn av psykisk sjuke og / eller barn med rusmisbrukande foreldre. I januar 2013 starta ein pilot med 4 barnehagar. I løpet av den første piloten vart tilbodet endra til slik det ligg føre i dag. Opplæringa går føre seg over 3 kursdagar. I tillegg kjem 2 rettleiingssamlingar på 2 timar kvar. Heile opplæringa strekker seg over 5 månader, og inkluderer ein del litteratur som bør lesast av deltakarane. Gjennom opplæringa skal barnehagane lettare kunne identifisere og hjelpe risikoutsette barn, og stå fram som ein god beskyttelsesfaktor for dei mest sårbare. Opplæringa er eit tverrfagleg samarbeid mellom PPT, barnevern, helsestasjon og rettleiarteam for barnehagar. Deltakarane i opplæringa er særleg nøgd med det tverrfaglege perspektivet. Hovudmåla er: å bli medviten og observant på barn sine signal å kunne kjenne igjen risikofaktorer og vera medviten på beskyttelsesfaktorer å få kunnskap om korleis omsorgssvikt påverkar barn si utvikling å få innspel til korleis ein kan samarbeide med familiar i vanskelege livssituasjonar Barnehagesjefen i Fjell kommune har eit ønskje om at alle barnehagane skal ta del i opplæringa som kan hjelpe barn til eit betre liv. Planen er å gje dette tilbodet til barnehagane ein gong i året. Fram mot 2022 skal det haldast årlege kurs for interesserte barnehagar, og det skal avklarast korleis det vidare vedlikehaldet av opplæringa skal sjå ut. 14

15 15

16 2. DANNING OG KULTURELT MANGFALD Norske barnehagar speglar det som skjer av endringar i samfunnet. Våre barn må utvikle evna til å sjå og reflektere over mangfaldet dei møter. Både for å forstå sin eigen identitet og kultur, men også for å utvikle toleranse og inkludering knytt til det fleirkulturelle. Danning er livslange prosessar som m.a. handlar om å utvikle evna til refleksjon over eigne handlingar og væremåtar. Denne prosessen skjer både i samspel med andre menneske og med omgjevnadene. I Fjell kommune vil vi ha fokus på dette området gjennom ulike kompetansegjevande tiltak: De utrolige årene - Skule-og barnehageprogram (DUÅ) De utrolige årene sitt skule-og barnehageprogram vart utvikla av Carolyn Webster-Stratton, amerikansk sjukepleier, klinisk psykolog og professor i klinisk barne- og familiearbeid ved University of Washington (Seattle). I Noreg er det Universitetet i Tromsø (UiT) som har ansvar for implementering av programmet. Målsettinga for programmet er tredelt: 1. Styrke samarbeid og relasjon mellom barnehage og heim, og mellom personalet og det einskilde barnet 2. Fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn, og å redusere uønska åtferd 3. Å styrke personalet i gruppeleiing I Fjell kommune har det vore tilbod om opplæring for alle barnehagane sidan oppstart i Våren 2015 er den siste ordinære opplæringa ferdig, og 23 av 28 barnehagar har delteke. De utrolige årene er blitt en viktig del av barnehagesatsinga i kommunen, og tilbakemeldingane frå personalet er gjennomgåande positive. Fjell kommune var også deltakar i den norske forskinga som vart avslutta i Resultata er eintydige på at personalet endrar måtar å nærme seg barn på gjennom fokus på å bygge relasjonar, vera i forkant av det som skal skje, gje systematisk ros og oppmuntring, ha tydelege forventningar og klåre rammer / konsekvensar. Alle gruppeleiarane som driv med opplæring i DUÅ er sertifiserte frå USA, og ein gruppeleiar får opplæring som lokal rettleiar (peer coach). Fjell kommune vart kåra til landets De utrolige årene-kommune i Målet er å gjere barnehagane i Fjell trygge og sjølvstendige i det pedagogiske arbeidet sitt med eit godt fokus på dei viktigaste prinsippa i skule- og barnehageprogrammet. For åra framover vil tilbodet om oppfølging i DUÅ sjå slik ut: Årleg opplæring for nytilsette i barnehagane Gruppeleiar frå kommunen vitjar barnehagane årleg Kvart tredje år oppdaterast årshjulet Tilbod om rettleiing i den einskilde barnehage på ønska tema Faste møte med styrarar 2 gonger årleg Årlege møte med DUÅ-gruppene i barnehagane Større kurs eller «booster» årleg The Icredible Years 16

17 dinosaurskulen (DUÅ) Dinosaurskulen vart introdusert i kommunen i 2009 som eit tilbod til dei eldste barna i barnehagen. Hovudmåla var å øve opp og auke barn sin: Emosjonelle og sosiale kompetanse Styrke barn sitt sjølvbilete og oppleving av å meistre Utvikle evna til problemløysing og handtering av konfliktar Gje barn strategiar for sjølvkontroll og korleis handtere sinne Gjennom eit heilt år treffast førskulebarna i Dinosaurskulen to gonger i veka. Av viktige tema kan nemnast å læra reglar, å kunne lytte, korleis kjenne igjen kjensler hjå seg sjølv og andre, å løyse problem, å meistre eige sinne, å vera ein god ven, å hjelpe til i barnehagen og heime, å kunne presentera seg sjølv. Denne læringa skjer i tett samarbeid med dokkene Willy og Mari, og rektor Dina Dinosaur. Opplæringa er temabasert og foreldre blir involvert gjennom leksebøkene som blir sendt heim kvar veke. Det er i 2014 alt 13 barnehagar som driv med Dinosaurskule i Fjell kommune. Nye barnehagar som startar med Dinosaurskule, vil få tett oppfølging av sertifiserte gruppeleiarar gjennom heile det fyrste året. I februar kvart år går det ut invitasjon til å søkje om opplæring. I dag er det kapasitet til å kunne følgje 3 barnehagar årleg. Fleire av dei som driv Dinosaurskule i barnehagane i kommunen har sertifisert seg. På kommunenivå er det også 2 sertifiserte lokale rettleiarar (peer coach). Målet er at alle dei 23 barnehagane som har gjennomført skule- og barnehageprogrammet og som ønskjer det, skal få grunnopplæring for å ha Dinosaurskule. Expressions, Inc, Wally/ Molly Rigadoon 17

18 18

19 Likestillingsprosjektet «Ungdomsskulegutar som leikeressurs i barnehagen» Fylkesmannen i Hordaland inviterte i 2014 kommunane til å søkje midlar til dette prosjektet. Den overordna målsettinga var å rekruttere fleire menn til arbeid i barnehage og å styrke likestilling i det pedagogiske arbeidet på kort og lengre sikt. Regjeringa sitt mål var også å auka medviten om likestilling i barnehage og i utdanninga gjennom følgjande målformuleringar: At barnehagane og utdanningssektoren skal fremje likestilling og motarbeide alle former for diskriminering Å stimulere til meir utradisjonelle utdanningsval for jenter og gutar både innafor vidaregåande opplæring og høgare utdanning Å arbeide for å auke delen menn i barnehagen til 20% og få ein jamnare kjønnsbalanse blant studentar i barnehagelærar og barnevernsutdanninga I prosjektet i 2014/2015 i Fjell kommune er det 5 ungdomsskulegutar frå Tranevågen ungdomsskule som arbeidar nokre timar kvar tysdag ettermiddag i Ulven og Ågotnes barnehagar. Gutane får løn frå prosjektmidlar frå staten og dei har ein arbeidskontrakt som gjeld for skuleåret. I kvar barnehage er det ein pedagogisk leiar som har ansvar for oppfølging og rettleiing av gutane. Kommunen er forplikta til å ha nettverkssamlingar med skule og barnehagar. Det skal også sendast prosjektrapport til Fylkesmannen som fortel om korleis midlane er brukt, og om måla for prosjektet er nådd. Det siste er basert på ei felles evaluering frå gutane og barnehagen. Basert på resultata frå evalueringa vil Fjell kommune truleg søkje friske midlar til nye prosjekt for neste skuleår. Det kan også vera aktuelt å bruke gutane på ei årleg utdanningsmesse for å fortelje om erfaringane dei har gjort som barnehagemedarbeidar. Å gjere barnehagen som arbeidsplass for menn meir attraktiv. Trygg i Fjell intensivt arbeid mot mobbing i Fjell kommune Å stoppe mobbing krev innsats frå alle i Fjell. Alle må «kunne ville våge handle». Eit godt slagord i arbeid mot mobbing. Av ulike grunnar syner forsking at dei mobbeprogramma som har vore brukt i skulen, ikkje har hatt den effekten ein har ønska. Dette er bakgrunnen for at prosjektet Trygg i Fjell vart starta opp hausten Visjonen er følgjande: Lokalmiljø og fagmiljø i Fjell kjenner kvarandre og samarbeider i arbeidet mot mobbing og for eit trygt miljø for barn og unge. Mandatet til arbeidsgruppa som vart etablert er: Å sikre og vidareutvikle kvaliteten i mobbearbeidet i skulen Å sikre og implementere ein «Fjell-modell» i arbeidet mot mobbing Å møte «systema» utanfor skulen med tryggleik på skulen sin eigen kompetanse Arbeidet for at alle barn og unge skal få eit godt og trygt oppvekstmiljø startar ikkje i skulen, det startar seinast i barnehagen. I samarbeid med foreldre og føresette pliktar barnehagen seg m.a. gjennom barnehageloven sin 1 om barnehagen sitt innhald og føremål på følgjande:...barnehagen skal bidra til trivsel og glede i leik og læring, og vera ein utfordrande og trygg stad for fellesskap og venskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling, og motarbeide alle former for diskriminering. Skal vi «utdanne» gode og trygge menneske, startar vi før dei startar i 1.klasse. Det er enno ikkje presentert forskingsrapportar knytt til mobbing i barnehagen, men dei er på veg. I 2013 Foreldreutvalet i barnehagen (FUB) og Foreldreutvalet i grunnskulen (FUG) eit samarbeid Universitetet i Agder (UiA) om prosjektet «Hele barnet hele løpet Mobbing i barnehagen. Funna frå forskinga er venta i løpet av hausten

20 Studiar frå NTNU tyder på at 12% av barn i barnehagen seier at dei ofte blir plaga av andre. Inger Lund som har forska på drop-out i vidaregåande skule seier at ei av hovudårsakane til at elevar fell ut av vidaregåande skule skuldast mobbing som for ein del av dei starta allereie i barnehagen. På bakgrunn av dette kom også barnehagesektoren i Fjell kommune med i prosjektet «Trygg i Fjell». Der tek ein også utgangspunkt i skulen sine fire nivå i høve dette arbeidet førebygging, avdekking, handtering og etterarbeid. Førebygging vil t.d. vera: De utrolige årene Dinosaurskulen COS Avdekking kan t.d. vera: Barnesamtale. Her tek ein utgangspunkt i den eksisterande samtalen i barnehagen og utvidar den eventuelt med innslag frå INNBLIKK og klassetrivsel.no. Handtering kan t.d. vera: Samtale med den som blir utsett for mobbing Samtale med utøver av mobbing Samtaler med føresette Etterarbeid kan t.d. vera: Oppfølging av mobbeutsatt Oppfølging den som utøver mobbing Oppfølging av føresette Barnehagen kan ta utgangspunkt i skulen sin eksisterande metodikk og tilpasse dette til barnehage. Vidare bør man vurdere helsesøster og kommunepsykolog sin rolle på dette punktet i prosessen. Det er utvikla ein arbeidsmodell som etter kvart skal bli ein aktiv modell i arbeidet mot mobbing. Her kan barn og unge og deira foreldre gå inn i modellen for å sjå på korleis dei kan bidra til å førebygge, avdekke og handtere mobbing. Det same vil gjelde barnehage, skule, helse, kultur og frivillige. Det er no starta eit pilotprosjekt i Fjell i samarbeid med Fjell idrettsråd. Nest Sotra / Fotball Nord og Sportsklubben Sotra skal delta i prosjektet som skal evaluerast i I barnehagane vil det bli prøvd ut eit intervjuskjema i samtalar med barn for å avdekke korleis trivselen er for det einskilde barnet. Etter utprøvinga vil ein sjå på korleis ein systematisk kan nytte barnesamtalar for å avdekke mobbing, og det blir utarbeidd retningsliner for korleis handtere det som kjem fram under intervjuet. Det er folk frå rettleiarteamet for barnehagane som sit i arbeidsgruppa for prosjektet. Lokalmiljø og fagmiljø i Fjell skal kjenne kvarandre godt og samarbeide i arbeidet mot mobbing og for eit trygt miljø for barn og unge INTERNASJONALE PROSJEKT Fjell kommune har i fleire år delteke i internasjonale prosjekt, mest knytt til skule. Frå 2011 deltok også Marihøna barnehage i prosjekt med byen Erfurt i Tuskland kor hovedfokus var på integrering av funksjonshemma i barnehage og skule, inkludering og overgangar mellom barnehage/ skule, barneskule/ungdomsskule mm. Dette prosjektet blir avslutta i juni Det er no søkt om eit nytt prosjekt knytt til barnehageutvikling. Dette er eit samarbeid mellom fleire europeiske land, og prosjektet er kalla «This is me under construction». Prosjektlanda vil bidra med ulike verkty og innfallsvinklar i høve det barn treng for å utvikle godt sjølvbilete og god sjølvkjensle. Det kan vera t.d. verkty som De Utrolige Årene og Dinosaurskulen, Mange Intelligensar (MI), portfolio, fysisk fostring. Å gje barn i barnehagen den naudsynte støtte og hjelp for å bli trygge på eigen motivasjon til å utvikle seg og lære det dei treng for seinare val m.a. i høve val og gjennomføring av utdanning. 20

21 MARTE MEO Marte Meo er ein videobasert rettleiarmetode for å fremja naturleg utviklingsstøttande kommunikasjon. Metoden byggjer på nyare utviklingspsykologi som tar utgangspunkt i at barn utviklar sin sosiale, emosjonelle og intellektuelle kompetanse i samspel med andre. Ut frå video opptak ser vi på barnet sine behov for mestring og utvikling, og kva det treng frå sine vaksne samspels-partnarar. Mål for Marte Meo rettleiing/opplæring. Målet med metoden er å re-etablera naturleg utviklingsstøtte til barn som viser problem. Barnehagepersonalet kan få nye idear til korleis dei kan vidareutvikla sitt samspel med barnet og korleis dei kan gje tilpassa utviklingsstøtte. Korleis rettleiar vi? Ut frå problemstilling/bestilling tar vi korte video opptak(5-8 min)av daglegdagse situasjonar i barnehagen. Gjennom video analyse og rettleiing finn vi fram til kva kan dette barnet?, kva får dette barnet og kva utviklingstøtte treng dette barnet? Det jobbast vidare med å forsterka den utviklingstøtta barnet treng. 21

22 22

23 3. Eit godt språkmiljø for alle barn Eit godt språkmiljø i barnehagen skal gje rom for at barn og vaksne kan utrykke tankar, kjensler og erfaringar. Dei skal kunne sette ord på dei og kunne reflektere og diskutere med andre. Om du uttrykkjer deg med verbalspråk eller med teikn og gestar, er ikkje viktig. Men vi må gje alle barn uavhengig av språkleg bakgrunn eller fysiske og psykiske vanskar høve til å få eit språk som hjelper i deira kommunikasjon med andre. Vi har i vår kommune i lang tid hatt fokus på korleis vi skal skape eit godt språkmiljø i barnehagen, og barnehagane har hatt mange ulike prosjekt knytt til tema. Barnehagane i Fjell kommune skal tilby eit godt språkmiljø for alle barn. Tidleg og god språkstimulering er ein viktig del av innhaldet i barnehagen. Og personalet treng ein brei og allsidig språkkompetanse for å imøtekomme barn sine ulike behov for språkstimulering. I åra framover vil Fjell kommune ha følgjande satsingsområde når det gjeld språk: SOL prosjektet systematisk oppleving av lesing SOL prosjektet i Fjell kommune er eit samarbeid mellom rettleiarteamet for barnehagane, PPT, skular og barnehagar. Bakgrunn for prosjektet byggjer på SOL prosjektet i skulen og har fokus på førebuande lese- og skriveopplæring i barnehagen. Det er fleire styringsdokument som er viktige her: Rammeplan for barnehagen (KD 2011) Temahefte, om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen (KD 2009) St. melding 23. ( ). Språk bygger bruer St. melding nr 41( ) Kvalitet i barnehagen Solprosjektet i skulane i Fjell kommune Fokusområde i prosjektet er: Språkleg medvit (merksemd for lyd, deling av stavingar, rim/regler, forlydsanalyse) Høgtlesing med ekstra fokus på kva for ein litteratur for gutar. Ordforråd og omgrepsforståing Dette kan vi mellom anna oppnå gjennom: Å auka personalet sin medvit/ kunnskap om kor viktig tidleg språkstimulering er Tidleg innsats gjev gode gevinstar Å arbeide systematisk og målretta med oppfølging Auka barnet sin leselyst Gje barna gode språklege opplevingar Gje godt grunnlag for barnet sin seinare lese- og skriveopplæring Språkprosjektet SOL skal vera ein naturleg del av barnehagen sin pedagogiske praksis, og vil bli gitt som tilbod til alle barnehagar på sikt. Fire barnehagar årleg som vil få opplæring og oppfølging frå rettleiarteamet. Supplerande kommunikasjon Alle har rett til å få lære, utvikle og bruke språk. Satsinga bygger på St.meld. 18 ( ) «Læring og fellesskap- tidleg innsats og gode læringsmiljø for barn, unge og vaksne med særlege behov». Målet er å styrke personalets kompetanse kring supplerande kommunikasjon og bygge opp gode system i barnehagane. Primært vil dette gjelde barn med særskilde behov, men også som eit språkstimulerande verkemiddel for alle barn. Satsinga i Fjell kommune er eit samarbeid mellom rettleiarteamet for barnehagar, PPT, barnehagar, pedagogisk senter/bibliotek, Statped Vest og Høgskulen i Bergen (HiB) 23

24 Metode og tiltak i kommunen Nettverksarbeid kring alternativ og supplerande kommunikasjon Nettverket er utvikla for å styrke barnehagen sin kompetanse i bruk av visuell kommunikasjon. Fokusområda er Karlstadmodellen og teikn til tale. Nettverket møtast 6 gongar i årer. Samlingane har fagleg innhald med fokus på metodiske tiltak og erfaringsutveksling. Implementering, praktisering og bruk av tekniske hjelpemiddel vil også vera aktuelle tema. Å styrka personalet sin kunnskap kring Karlstadmodellen og teikn til tale Ha eit fora der deltakarane kan hente kunnskap, inspirasjon og drøfte erfaringar, perspektiv og utfordringar. Karlstadmodellen Karlstad-modellen er ein språkstimuleringsmodell som kan brukast i høve barn med språk, tale og kommunikasjonsvanskar. Karlstad-modellen er ikkje ein metode, men ein tankemodell som bidrar med ei rekke døme på korleis vaksne kan legge til rette for språktrening for barn og unge med språkvanskar. Modellen er utvikla av den svenske språkforskaren Irene Johansson gjennom mange års erfaring og forsking på språkutvikling til barn med Downs syndrom. Modellen fremmer både spesialpedagogiske prinsipp og strukturar, og den bidreg med døme på oppgåver og materiell. Fleire personer i barnehagane er kursa i modellen og har ansvar for å motivere dei andre nettverksdeltakarane til å jobbe med konkrete tiltak. Gje tilpassa språkleg stimulering Å gje barna gode språklege opplevingar Modellen skal bli eit hjelpemiddel som kan brukast i barnehagane i eit samarbeid mellom barnehagepersonalet, foreldre og støtteressursar. Kurs for kurshaldarar i kommunikasjon med teikn Kurs for kurshaldarar i kommunikasjon med teikn. Her er det Statped Vest som gjev fleire pedagogiske leiarar og spesialpedagogar opplæring slik at desse igjen kan drive intern opplæring i dei einskilde barnehagane i kommunen og i høve foreldre. Målet er å ha teiknkunnige i alle barnehagar. Opplæringa går føre seg barnehageåret 2014/2015 med 3 heile dagar opplæring. Som ein del av opplæringa skal deltakarane halde eit 6 timars teikn til tale kurs. Tema i opplæringa vil t.d. vera kommunikasjon, mål og meining i bruk av teikn og kva utfordringar ein kan møte i implementering og bruk av teikn. Kjenne til kva som ligg i forståinga meiningsberande faktor i utvikling av kommunikativ kompetanse Kjenne til moglegheiter for utvikling av teikn Kunne tilpasse ein kursplan for eit individ/gruppe som ynskjer å nytte tegn i kommunikasjonen Vidareutdanning 30 studiepoeng Høgskulen i Bergen (HiB) Norsk teiknspråk er eit minoritetsspråk utvikla i miljøet rundt hørselshemma i Noreg. Språket er eit visuelt- gestuelt språk med eigen grammatisk oppbygging. Utdanninga gjev innføring i grunnleggande trekk ved strukturen i teiknspråket og i hørselshemma sin historie og kultur. Studiet kvalifiserer til å kommunisere med hørselshemma barn på eit grunnleggande nivå. Det blir fokusert på at studenten skal tileigne seg språkleg og kulturell kompetanse på feltet for teiknspråk. Lærar og barnehagelærar med Teiknspråk 1 blir kvalifisert til å arbeide med barn i skule og barnehage som treng dette som støtte i si språkutvikling. Studiet strekker seg over 1 studie-år med fire samlingar i semesteret. Å sikre at barnehagane i Fjell kommune har eigen kompetanse i supplerande kommunikasjon og teiknspråk. Dette er viktig i eit stadig meir komplekst barnehagetilbod 24

25 Ulike prosjektarbeid i barnehagane, (teikn med oss, teiknspråk til alle) Fleire barnehagar startar no opp med prosjekt knytt til supplerande kommunikasjon. Dette er prosjekt som vil gå over fleire år, og som barnehagane kan søke statlege kompetansemidlar på. Samarbeid med bibliotek Biblioteket på Sartor senter er blitt ein viktig støttespelar og bidragsytar i høve materiell knytt til supplerande kommunikasjon. Særleg gjeld dette eit omfattande materiell knytt til Karlstad-modellen. Biblioteket sitt arbeid vil vera tredelt: Utlån av faglitteratur og konkret materiale Idébank med utstilling av sjølvlaga materiale og skildringar av bruken Enkle illustrasjonar av konkretar og materiell ein kan låne Å opparbeide eit godt lånetilbod for pedagogar når det gjeld materiell og faglitteratur De utrolige årene Dinosaurskulen Det er særleg i høve Dinosaurskulen at arbeidet med eit godt språkmiljø er mest synleg. Gjennom eit heilt år treffast førskulebarna i Dinosaurskulen to gonger i veka. Av viktige tema kan nemnast å læra reglar, å kunne lytte, korleis kjenne igjen kjensler hjå seg sjølv og andre, å løyse problem, å meistre eige sinne, å vera ein god ven, å hjelpe til i barnehagen og heime, å kunne presentera seg sjølv. Denne læringa skjer i tett samarbeid med dokkene Willy og Mari, og rektor Dina Dinosaur. Opplæringa er temabasert og foreldre blir involvert gjennom leksebøkene som blir sendt heim kvar veke. Barna lærer korleis språk både uttrykkjer det du sjølv tenkjer, og korleis du kan forstå kva andre meiner. Det blir ein høg språkleg kunnskap hos barn som lærer å uttrykkje seg verbalt om dei viktige tema i livet. Dinosaurskulen vart introdusert i kommunen i 2009 som eit tilbod til dei eldste barna i barnehagen. Hovudmåla var å øve opp og auke barn sin: Emosjonelle og sosiale kompetanse Styrke barn sitt sjølvbilete og oppleving av å meistre Utvikle evna til problemløysing og handtering av konfliktar Gje barn strategiar for sjølvkontroll og korleis handtere sinne Det er i 2014 alt 13 barnehagar som driv med Dinosaurskule i Fjell kommune. Målet er å kunne tilby Dinosaurskule til dei barnehagane som er kvalifiserte for å ta i bruk programmet. Kvart år vil 2-3 nye barnehagar få tilbod om opplæring og oppfølging i høve programmet. 25 Dina puppet axtell

26 4. BARN MED SÆRSKILDE BEHOV Barn med særskilde behov er ei mangfaldig gruppe som omfattar både fysiske funksjonsnedsettingar og utviklingsmessige vanskar knytt til m.a. språklege, emosjonelle, kognitive og sosiale vanskar. Desse barna treng meir tilrettelegging og tilpassa oppfølging enn andre barn. Samstundes skal dei vera ein del av det ordinære barnehagetilbodet, og vera omfatta av barnehagen sin årsplan. Eit godt samarbeid mellom det ordinære pedagogiske tilbodet og det spesialpedagogiske tilbodet vil vera avgjerande for korleis desse barna trivast i barnehagen og utviklar seg ut frå sine føresetnader. I Fjell kommune vil vi satse på følgjande område for å auka kompetansen om barn med særskilde behov: Supplerande kommunikasjon Teikn Til Tale / Karlstadmodellen opplæring og nettverksarbeid 1.Vidareutdanning 30 studiepoeng Høgskulen i Bergen (HiB) Norsk teiknspråk er eit minoritetsspråk utvikla i miljøet rundt hørselshemma i Noreg. Språket er eit visuelt- gestuelt språk med eigen grammatisk oppbygging. Utdanninga gjev innføring i grunnleggande trekk ved strukturen i teiknspråket og i hørselshemma sin historie og kultur. Studiet kvalifiserer til å kommunisere med hørselshemma barn på eit grunnleggande nivå. Det blir fokusert på at studenten skal tileigne seg språkleg og kulturell kompetanse på feltet for teiknspråk. Lærar og førskulelærar med Teiknspråk 1 blir kvalifisert til å arbeide med barn i skule og barnehage som treng dette som støtte i si språkutvikling. Studiet strekker seg over 1 studie-år med fire samlingar i semesteret. Å sikre at Fjell kommune har eigen kompetanse i supplerande kommunikasjon og teiknspråk. Dette er viktig i eit stadig meir komplekst barnehagetilbod. 2. Bygging av nettverk og bruk av ressurspersonar Kurs for kurshaldarar i kommunikasjon med teikn. Her er det Statped Vest som gjev fleire pedagogiske leiarar og spesialpedagogar opplæring slik at desse igjen kan drive intern opplæring i dei einskilde barnehagane i kommunen og i høve foreldre. Målet er å ha teiknkunnige i alle barnehagar. Opplæringa går føre seg hausten 2014 med 2 heile dagar opplæring og 1 dag nettverkssamling, og 3 nettverkssamlingar våren Tema i opplæringa vil t.d. vera kommunikasjon, mål og meining i bruk av teikn og kva utfordringar ein kan møte i implementering og bruk av teikn. I nettverkssamlingane vil implementering, praktisering og bruk av tekniske hjelpemiddel vera aktuelle tema. Å gje barna gode språklege opplevingar Å styrka personalet sin kunnskap kring modellen Samt å ha eit fora der du kan hente inspirasjon, kunnskap og drøfte erfaringar, perspektiv og utfordringar 26

27 27

28 Samarbeid med PPT og skule i eige prosjekt SOL I førskulealderen blir grunnlaget lagt for seinare lese- og skriveferdigheiter. Forsking viser at om barnehagen jobbar systematisk og målretta med gode språkstimuleringstiltak, kan lese- og skriveopplæringa bli lettare. Og det kan førebyggje seinare vanskar. Dette vil gjelda i like stor grad for barn som av ulike grunnar strever med språket sitt. I førskulealderen blir grunnlaget for seinare lese og skriveferdigheiter danna. Forsking fortel at dersom barnehagen arbeidar systematisk og målretta med gode stimuleringstiltak, kan lese- og skriveopplæringa bli lettare for barna. Dette kan førebygge seinare vanskar. Forsking syner eintydig at ferdigheter kring språkleg medvit har stor verknad for barn sin lese- og skrive utvikling. Særleg har merksemd på fonologien (ordet sitt lydsystem) vist seg å vera særs viktig for begynnarlesinga. Fokusområde i SOL prosjektet er språkleg medvit og høgtlesing. Også for ei gruppe med barn som treng særleg tilrettelegging vil dette vera viktig. Vi må berre tilpassa oss slik at vi treffer barnet sitt nivå og sikre at dei får utbytte av opplegget. PPT og rettleiarteamet for barnehagane samarbeider om prosjektet som er meint å bli eit tilbod til alle barnehagane på sikt. Saman med fokus på alternativ kommunikasjon, vil SOL prosjektet vera eit viktig hjelpemiddel for å sikre god språkutvikling for barn som treng det spesielt. SAMARBEID MED FORELDRE 1. Startsamtale Ein startsamtale er noko av det første som møter foreldre som begynner med barn i barnehage i Fjell kommune. Denne samtalen tar opp tema som familie og nettverk, forventningar til barnehagen i tillegg til konkrete spørsmål om vald, overgrep og rusmiddelbruk i familien. Målet er å bli best mogleg kjent med familien. Startsamtalen finn stad allereie når barna har innkjøring i barnehagen. I forkant er foreldra informert om denne praksisen gjennom eit brev frå barnehagesjefen. Barnehagen har teieplikt, men også meldeplikt om noko spesielt kjem fram i samtalen. Meininga er å starte ein prosess kor foreldre og føresette opplever at barnehagen bryr seg om barnet og familien sitt beste. For familiar med barn som har særlege behov, er startsamtalen ein viktig stad å kunne gi god informasjon om barnet. Alle barnehagane i Fjell kommune har teke i bruk startsamtale i sitt første møte med foreldre. Alle pedagogar skal nytta startsamtalen i sitt fyrste møte med foreldre / føresette. 2. COS Circle Of Security Erfaringar med trygge og sensitive omsorgspersonar er viktig for barn si utvikling. Trygg tilknyting gjer barnet i stand til å utvikle gode relasjonar til andre og beskyttar mot ei rekkje vanskar seinare i livet. Både for foreldre og barnehagepersonell er det naudsynt å forstå barnet sine signal om når dei har behov for å utforske sin eigen sjølvstende, og når dei har behov for tryggleik og trøyst. Gjennom COS kan foreldre eller andre omsorgspersonar få hjelp til dette, og kanskje få ei enda betre tilknyting til barna. I Fjell kommune er tilbod om COS for foreldre og barnehagepersonell eit samarbeid mellom rettleiarteamet for barnehagane, helsestasjon, barnevern og kommunepsykolog. Kurset går over 8 veker omlag 1 ½ time kvar gong. Alle barnehagar som ønskjer det får tilbod om opplæring i COS. Det er laga ein eigen implementeringsplan for dette. 28

29 29

30 Opplæringspakken barnehagen som beskyttande faktor for sårbare barn Fjell kommune er ein av kommunane som deltek i Modellkommuneforsøket. Modellkommuneforsøket var ein del av regjeringa si satsing på «Barn av psykisk sjuke og/ eller barn av foreldre som misbruker rusmidlar». Målet med Modellkommuneforsøket var å utvikle gode modellar for tidleg intervensjon og heilskap, systematisk oppfølging av barn av psykisk sjuke og/ eller barn med foreldre som misbruker rusmidlar. Det er utvikla ei opplæringspakke som skal styrka barnehagen sin kompetanse i både å identifisere og å hjelpe utsette barn, og bidra til at fleire barn får god hjelp tidleg i livet. Opplæringa skal bidra til at barnehagen i større grad står fram som ein beskyttande faktor for dei sårbare barna. Deltakarane skal: bli medviten om og observant på barn sine signal kunne kjenne igjen risikofaktorar og vera medviten om kva faktorar som hjelper barnet få kunnskap om korleis omsorgssvikt påverkar barn si utvikling få innspel til korleis ein kan samarbeide med familiar i vanskelege livssituasjonar. DE UTROLIG ÅRENE Foreldre / føresette i Fjell får tilbod om rettleiing gjennom eit av foreldreprogramma til De Utrolige Årene (DUÅ). Her vil foreldre gjennom samtalar, øvingar, «heimelekser» og små videoklipp lære kva som skal til for å styrke eigen ferdigheit som oppsedar. Målet er m.a. å auke barnet sine sosiale og emosjonelle ferdigheiter, og motivere for læring. I Fjell kommune er det Helsesjefen som har hand om foreldreprogrammet. Informasjon om kurs blir sendt alle barnehagane slik at dei kan informere foreldre. Foreldreprogrammet har samarbeid med skule-og barnehageprogrammet og Dinosaurskulen når det gjeld strategiar for implementering i kommunen. MARTE MEO Marte Meo er ein videobasert rettleiarmetode for å fremja naturleg utviklingsstøttande kommunikasjon. Metoden byggjer på nyare utviklingspsykologi som tar utgangspunkt i at barn utviklar sin sosiale, emosjonelle og intellektuelle kompetanse i samspel med andre. Ut frå video opptak ser vi på barnet sine behov for mestring og utvikling, og kva det treng frå sine vaksne samspels-partnarar. Mål for Marte Meo rettleiing/opplæring. Målet med metoden er å re-etablera naturleg utviklingsstøtte til barn som viser problem. Barnehagepersonalet kan få nye idear til korleis dei kan vidareutvikla sitt samspel med barnet og korleis dei kan gje tilpassa utviklingsstøtte. Korleis rettleiar vi? Ut frå problemstilling/bestilling tar vi korte video opptak(5-8 min)av daglegdagse situasjonar i barnehagen. Gjennom video analyse og rettleiing finn vi fram til kva kan dette barnet?, kva får dette barnet og kva utviklingstøtte treng dette barnet? Det jobbast vidare med å forsterka den utviklingstøtta barnet treng. 30

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Harøy barnehage, 2014-2020 «En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Kompetanseplan for barnehagane i Stord kommune 2014 2013. Foto: Mariann Steinsland

Kompetanseplan for barnehagane i Stord kommune 2014 2013. Foto: Mariann Steinsland Kompetanseplan for barnehagane i Stord kommune 2014 2013 Foto: Mariann Steinsland Innhald Kompetanseplan for barnehagane i Stord kommune 2014... 0 Sentral satsing... 3 Pedagogisk leiing barnehagen som

Detaljer

KOMPETANSE I BARNEHAGEN

KOMPETANSE I BARNEHAGEN Side 1 Rådmannen Vår ref: 2010/2296 Dato: 29.06.2010 KOMPETANSE I BARNEHAGEN PLAN FOR KVINNHERAD KOMMUNE 2010 2011 Side 2 BAKGRUNN FOR PLANEN: Kompetanseplanen byggjer på Kunnskapsdepartementet sin strategiplan

Detaljer

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Planen er administrativt godkjent og gjeld frå september 2013. Foto: Kari Aas Spor Du går inn i ditt landskap. Møter mennesker som går

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

KOMPETANSEPLAN 2014-2015 BARNEHAGANE

KOMPETANSEPLAN 2014-2015 BARNEHAGANE KOMPETANSEPLAN 2014-2015 BARNEHAGANE KVINNHERAD KOMMUNE 2014/1046 Side 1 Innhaldsliste KOMPETANSEPLAN 2014/2015 BARNEHAGANE side Sentrale dokument 1 Innleiing 2 Kompetansesatsing 3 - Kompetanseplan - Kompetanseplan

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Implementering med kvalitet

Implementering med kvalitet Implementering med kvalitet Erfaringar frå Fjell kommune v/ Margun Landro og Irene Solem Hansen Fjell kommune - regionen vest for Bergen - 1 Fjell kommune... frå fiskestril til teknostril... Kommunen har

Detaljer

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Visjon: Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste

Detaljer

Året 2015-2016. Kva vi jobbar spesielt med i år

Året 2015-2016. Kva vi jobbar spesielt med i år Året 2015-2016 Kva vi jobbar spesielt med i år 31.08.2015 1 Innhald Satsingsområde 2015-2016 3 Sosial kompetande: Forebygge mobbing i Ågotnes barnehage 3 Få duå under huden og synleggjere arbeidet vårt

Detaljer

Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.

Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring. ÅRSPLAN 2006-2007 Overordna mål for Varaldsøy barnehage: «Skapa eit miljø som er prega av trivsel, varme og omsorg. Ein kvardag med gode vilkår for leik og læring.» Velkommen til barnehageåret 2006-2007!

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR PÅ STORD 2014

HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR PÅ STORD 2014 HANDLINGSPLAN FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR PÅ STORD 2014 Handlingsplan for Tjødnalio barnehage Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid Teikn på om me har lukkast BRUKAR Årsmelding / tilbakemelding

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD

VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD VEDTEKTER FOR BARNEHAGANE I SELJORD Vedtatt av Seljord formannskap i sak 20/12, 9.2.2012. Administrativt revidert 1.september 2014 1. Eigar- og driftsforhold. Seljord kommune eig og driv barnehagane i

Detaljer

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6

C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan 2010-11 Blhbs.DOCSide 1 av 6 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN C:\Documents and Settings\njaalb\Skrivebord\Til nettside adm\ny mappe\kvalitetsutviklingsplan

Detaljer

Vår Visjon : SAMAN ER VI BEST

Vår Visjon : SAMAN ER VI BEST Halvtårsplan haust/vinter 2013 Vår Visjon : SAMAN ER VI BEST Leirstaden Barnehage er ein kulturbarnehage. Vi spissar vår kompetanse og prosjekter i denne retninga. I Barnehageloven står det: Barnehagen

Detaljer

ÅRSPLAN FOR BEITO BARNEHAGE 2014-2015

ÅRSPLAN FOR BEITO BARNEHAGE 2014-2015 ÅRSPLAN FOR BEITO BARNEHAGE 2014-2015 VÅR VISJON: VI BRYR OSS OM, TEK VARE PÅ OG ER UNDERVEGS. 1 KVA ER EIN ÅRSPLAN? Ein årsplan er eit oversyn over den pedagogiske verksemda i barnehagen gjennom eitt

Detaljer

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om

Detaljer

Samling med kommunane 4.juni 2013

Samling med kommunane 4.juni 2013 Samling med kommunane 4.juni 2013 Kompetanse og kvalitet i barnehagesektoren v. Fylkesmannen 1 GLØD Hordaland 2012-13 Sunnhordland: Nordhordland: Astri Måkestad Sylvi - Ann Hanstveit Voss/Hardanger: Jorunn

Detaljer

LOKAL RAMMEPLAN FOR BARNEHAGANE I SELJORD

LOKAL RAMMEPLAN FOR BARNEHAGANE I SELJORD LOKAL RAMMEPLAN FOR BARNEHAGANE I SELJORD ********** Barnehagen er eit pedagogisk tilbod for barn under skulealder. Barnehagen er det fyrste frivillige ledd i utdanningsløpet, og bygger si verksemd på:

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

PLAN FOR INNHALD OG KVALITET I BARNEHAGANE LUSTER KOMMUNE 2011 2017

PLAN FOR INNHALD OG KVALITET I BARNEHAGANE LUSTER KOMMUNE 2011 2017 PLAN FOR INNHALD OG KVALITET I BARNEHAGANE LUSTER KOMMUNE 2011 2017 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Overordna styringsmål for barnehagane i Luster kommune... 4 3. Pedagogisk grunnsyn/mål... 7 4. Samarbeid...

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Året 2014-2015. Kva vi jobbar spesielt med i år

Året 2014-2015. Kva vi jobbar spesielt med i år Året 2014-2015 Kva vi jobbar spesielt med i år 1 Innhald Satsingsområde 2014-2015 3 Bli synlig duå barnehage 3 Leiken 5 Fellessamlinger, Miniprosjekter 6 Gymsal, Barn sin medverknad Førskulegruppa 7 Vurdering

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Kviteseid kommune. Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid

Kviteseid kommune. Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid Kviteseid kommune Vedtekter for dei kommunale barnehagane i Kviteseid Vedteke i Hovudutval for Oppvekst og Omsorg (HOO), den 28.01.2015 1. Eigartilhøve Kviteseid kommune eig, driv og fører tilsyn med desse

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR BLINDHEIM BARNESKOLE Visjon: Læring og trivsel hånd i hånd Samarbeid og glede gir kreativ ånd HANDLINGSPLAN 2008/09 FORORD Kvalitetsutviklingsplanen for Blindheim barneskole

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON :

ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Årsplan 2007 2008 ROSENDAL BARNEHAGESENTER SIN VISJON : Vi vardar vegen Varde er nemninga på ein haug med steinar som vert lødd opp som vegmerking. På veg til den store varden der målet er, passerer vi

Detaljer

Bø kommune. Plan for kvalitetsutvikling i barnehagane 2015-2018

Bø kommune. Plan for kvalitetsutvikling i barnehagane 2015-2018 Bø kommune Plan for kvalitetsutvikling i barnehagane 2015-2018 INNHALD 1. Innleiing 2. Styringsdokument 1. Lov om barnehagar 2. Rammeplanen 3. Kompetanse for framtidens barnehage strategi for kompetanse

Detaljer

ÅRSPLAN 2015 GOL BARNEHAGE AVDELING ROTNEIM (sjå også felles årsplan for Gol barnehage)

ÅRSPLAN 2015 GOL BARNEHAGE AVDELING ROTNEIM (sjå også felles årsplan for Gol barnehage) ÅRSPLAN 2015 GOL BARNEHAGE AVDELING ROTNEIM (sjå også felles årsplan for Gol barnehage) Denne planen gjeld frå og med januar 2015 til og med desember 2015. I tillegg lagar personalet ein grovplan med meir

Detaljer

Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Vest-Telemark PPT IKS Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Besøksadresse:

Detaljer

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune 14.06.2012 Klar til skulestart Formålet med Klar til skulestart: INNHALD: gje det enkelte barnet ein god overgang

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND. gjeldande frå 01.01. 2011

VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND. gjeldande frå 01.01. 2011 1 2 VEDTEKTER FOR RØYSMARKA STUDENTBARNEHAGE, VOLDA OG FOGDEGÅRDEN STUDENTBARNEHAGE, ÅLESUND gjeldande frå 01.01. 2011 1. DRIFT I SAMSVAR MED NORSK LOV Eigaren av barnehagane er Studentsamskipnaden for

Detaljer

"Barnehagen skal ved å ta utgangspunkt i borna sine interesser legge til rette for læring i både formelle og uformelle situasjonar

Barnehagen skal ved å ta utgangspunkt i borna sine interesser legge til rette for læring i både formelle og uformelle situasjonar Strategi for Innhald og oppgåver i barnehagen 2011-2014 Sogndal kommune Visjon og pedagogisk plattform: 1 2 3 ALLE MED Barnehagane i Sogndal skal: ha plass til alle ha tilsette som arbeider for ein barnehage

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE 1 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR I SØR-FRON KOMMUNE 1 EIGAR Sør-Fron kommune eig dei kommunale barnehagane. 2 FORMÅL Dei kommunale barnehagane i Sør-Fron skal drivast i samsvar med lov om barnehagar

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

Kort oppsummering av det faglege utviklingsarbeidet Tjødnalio barnehagen har jobba med dei siste 3 åra

Kort oppsummering av det faglege utviklingsarbeidet Tjødnalio barnehagen har jobba med dei siste 3 åra Kort oppsummering av det faglege utviklingsarbeidet Tjødnalio barnehagen har jobba med dei siste 3 åra Språk stilmulering gjennom lesetrening: Språk prosjekt 2008-2009. Fokus på korleis barnehagen kunne

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019

Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Barnehageplan for Vinje kommune 2015-2019 Vedteken i Kommunestyret, sak 14/82, 11.12.2014 Planen er eit overordna politisk vedteke dokument for barnehagane i Vinje kommune. Planen inneheld felles satsingsområde

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Leikande, glade barn og natur hand i hand

Leikande, glade barn og natur hand i hand Leikande, glade barn og natur hand i hand Året 2013-2014 Kva vi jobbar spesielt med i år 1 Innhald Satsingsområde 2013-2014 3 Eventyr 4 Dino /Duå ut til alle 5 Førskulegruppa 6 Vurdering 7 Planleggingsdagar

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE 18.12.14 1 Innhold 1. Forord..3 2. Plan for overgang mellom barnehage og skule årshjul....4

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage Seljord kommune Adresse: Flatdalsvegen 1139, 3841 Flatdal Telefon: 350 51365 E-post: heddeli.barnehage@seljord.kommune.no Styrar: Kristin Gaarder Opningstid: Måndag

Detaljer

på vegne av barn og unge

på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET på vegne av barn og unge HAUGALANDSLØFTET SKAL FØRE TIL AT BARN OG UNGE FÅR UTNYTTA RESSURSANE SINE OG BLI GODT INKLUDERT I DET ORDINÆRE OPPLEGGET I BARNEHAGE OG SKULE 4 hovudområde for

Detaljer

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune,

Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, Praktisk arbeid med Betre Tverrfagleg Innsats (BTI) i Årdal kommune, ein samarbeidsmodell for å hindra brot i oppfølginga av barn, unge og familiar i risiko Styrarnettverk 04.11.2015 Aktuelt: 1. Bakgrunn

Detaljer

KVINNHERAD KOMMUNE BARNEHAGETILBODET. Retningslinjer og informasjon

KVINNHERAD KOMMUNE BARNEHAGETILBODET. Retningslinjer og informasjon KVINNHERAD KOMMUNE BARNEHAGETILBODET Retningslinjer og informasjon Retningslinjer og informasjon om barnehagetilbodet TILBODET I BARNEHAGANE Barnehagane skal i samarbeid og forståing med heimen ivareta

Detaljer

Øystese barneskule April - 08

Øystese barneskule April - 08 Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

RAMMEPLAN FOR. FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON OG LEIING (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I ORGANISASJON

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune

Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune Overordna leseplan for barnehagane og skulane i Luster kommune 23.07.2014 Side 1 av 8 Forord Dette er ein plan som skal vere forpliktande for alle barnehagane og grunnskulane i Luster kommune. Den skal

Detaljer

BARN I MIDT-NOREG. Ein del av studien. psykisk helse i barnehagen. Folkehelsekonferansen, Oslo 15. oktober 2014 Bodil Brautaset Fagkonsulent barnehage

BARN I MIDT-NOREG. Ein del av studien. psykisk helse i barnehagen. Folkehelsekonferansen, Oslo 15. oktober 2014 Bodil Brautaset Fagkonsulent barnehage Ein del av studien BARN I MIDT-NOREG psykisk helse i barnehagen Folkehelsekonferansen, Oslo 15. oktober 2014 Bodil Brautaset Fagkonsulent barnehage 17.10.2014 Volda kommune Studien Barn i Midt-Noreg Forsking

Detaljer

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste Vest-Telemark PPT IKS Org.nr. 987 570 806 Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Telemark fylkeskommune og kommunane Seljord, Kviteseid, Nissedal,

Detaljer

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE

INFORMASJON HJELPEINSTANSANE INFORMASJON OM HJELPEINSTANSANE for barnehage og skule Ål kommune I dette heftet er det samla informasjon om hjelpeinstansar som samarbeider med barnehage og skule. Desember 2014 PPT FOR ÅL OG HOL Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

Trudvang skule og fysisk aktivitet

Trudvang skule og fysisk aktivitet Trudvang skule og fysisk aktivitet Eit heilskapleg system for dagleg FysAk for alle i eit folkehelse- og pedagogisk perspektiv gjennomført av kompetent personale Bjarte Ramstad rektor Trudvang skule 1

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR. Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring INFORMASJONSHEFTE

BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR. Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring INFORMASJONSHEFTE 1 Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR INFORMASJONSHEFTE 2 forord Informasjonsheftet omhandlar 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om den fleirspråklege utviklinga

Detaljer

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling Deltakarar; Både små og store barn, men tilpassa til ulike aldrar Hovudansvarlege; Sven, Monica, Norun og Sissel Mål; Barna skal bli glad og trivast i naturen forstå samspelet i naturen

Detaljer

Vedtekter for barnehagane i Austrheim. Oppdatert 26.03.2014

Vedtekter for barnehagane i Austrheim. Oppdatert 26.03.2014 Vedtekter for barnehagane i Austrheim Oppdatert 26.03.2014 Innhald: side 1. Føremål 4 2. Forvaltning 4 3. Opningstider/barnehagerute 4 4. Ferieavvikling for barn 5 5. Areal 5 6. Betalingssatsar 5 7. Opptak

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen

Ungdomsplan. for Balestrand kommune. Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Ungdomsplan for Balestrand kommune Barn frå Fjordtun på Galdhøpiggen Balestrand mai 2014 1 INNHALD 1. Bakgrunn for planen... side 3 1.1 Førebyggande innsats er forankra i lov og regelverk. side 4 2. Rullering

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018

Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Kompetanseutvikling og kvalitet i opplæringa Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Læreplan i felles programfag i Vg1 helse- og oppvekstfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005

Masfjorden kommune. Kompetanseutviklingsplan. for grunnskulen. Kultur. for. læring. Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Masfjorden kommune Kompetanseutviklingsplan for grunnskulen 2005 2008 Kultur for læring Vedteke i kommunestyret den 22.09.2005 Innleiing. Grunnlagsdokument: Generell del av L-97. St.melding nr 30 (03-04)

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

BARNEHAGETILBODET 2015/2016

BARNEHAGETILBODET 2015/2016 Kvinnherad kommune Vår ref: 2014/996 Dato: 1.07.2015 Kvinnherad kommune BARNEHAGETILBODET 2015/2016 RETNINGSLINJER OG INFORMASJON Retningslinjer og informasjon OM FALDAREN Faldaren vert sendt til alle

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

Å skape vennskap Foreldremøte for barnehage og skule tips og forslag

Å skape vennskap Foreldremøte for barnehage og skule tips og forslag Å skape vennskap Foreldremøte for barnehage og skule tips og forslag FUB og FUG meiner at vennskap er det viktigaste verkemiddelet mot mobbing. At alle barn skal ha minst éin venn, er eit godt arbeidsmål

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer