Statusrapport for NORADAPT prosjektet oktober 2008

Transkript

1 Statusrapport for NORADAPT prosjektet oktober 2008 Innhold Innledning... 2 Om NORADAPT prosjektet... 2 Aktiviteter frem til nå... 2 Videre fremdrift... 2 Stavanger kommune... 3 Voss kommune... 4 Flora kommune... 5 Hammerfest kommune... 5 Bergen kommune... 6 Fredrikstad kommune...7 Unjárgga gielda/nesseby kommune... 8 Høylandet kommune...10 Vedlegg 1: KONTAKTPERSONER NORADAPT Vedlegg 2: Utkast til struktur for utarbeiding av lokale framdriftsplaner for NORADAPT prosjektet... 13

2 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å gi en orientering til samarbeidspartnere i NORADAPT prosjektet om status per august 2008 og å gi en oversikt over hvilke sektorer og tema vi har kommet frem til i de ulike for slik å klargjøre mulige tematiske koblinger mellom. Om NORADAPT prosjektet Prosjektet retter oppmerksomheten mot kommunal forvaltning og deres rolle i å analysere klimasårbarhet og utvikle strategier for lokal klimatilpassning. Målet med prosjektet er å forstå hvordan klimaendringer henger sammen med samfunnsendringer generelt. Det eksisterer lite forskning på området som fokuserer på samspillet mellom endringer i klima, og endringer i sosioøkonomiske og institusjonelle forhold. Prosjektet skal se på hvordan dette samspillet former og påvirker sårbarhet og tilpasning til klimaendringer på kommunenivå i Norge. Aktiviteter frem til nå I løpet av 2007 ble det holdt flere møter mellom forskningsinstitusjonene hvor bl.a. utvelgelse av kommuner ble avklart. Kommunene ble valgt ut fra geografi, kommunetype, og naturtype. De åtte som ble spurt om de var interessert i å delta i prosjektet ble med. Bergen, Flora, Fredrikstad, Hammerfest, Høylandet, Unjàrgga/Nesseby, Stavanger og Voss er nå deltagere i prosjektet. Seminaret i Fredrikstad mars 2008 var første felles møte mellom forskning og forvaltning. Stavanger og Hammerfest kommune kunne dessverre ikke delta på seminaret, men de resterende deltok aktivt med presentasjoner. I forkant av seminaret ble det sendt ut et notat med bakgrunnsmateriale til. Dette inkluderte spørsmål om organisering av prosjektet, koblinger til beredskaps, energi, og klimaområdet, tematisk innretning, sektorinnretning og spesielle problemstillinger for hver enkelt kommune. I løpet av vår og sommeren 2008 ble det avholdt oppstartsmøter i samtlige av prosjekt med unntak av Høylandet, som ble holdt i september. På disse møtene diskuterte forskerne og representantene for kommunen blant annet hvilke sektorer og tema prosjektet skulle fokusere på. Prosjektseminar i Oslo 14. Oktober samlet deltagere fra samtlige prosjektkommuner, med et unntak, og forskerne fra Vestlandsforskning, Østlandsforskning, CICERO og met.no. Se eget referat for mer detaljer. Prosjektrapporten som sammenfatter internasjonale erfaringer med klimasårbarhetsanalyser ogtilpasning er nå ferdigstilt. Den kan lastes ned fra Vestlandsforsking sine hjemmesider 1. Videre fremdrift En detaljert fremdriftssplan er vist I vedlegg. Nedskalerte klimascenarier: Første runde med levering av klimascenarier er på trappene. Her forventer vi scenarier for perioden , inkludert scenarier for normaltemperatur og normalnedbør på kart i høy målestokk. CICERO og met.no jobber med å omsette s ønsker til scenarierprodukter. Det viste seg at listen med 1 2

3 klimaelementer for nedskalering som vi sirkulerte i forkant av arbeidseminaret den var vel optimistisk med tanke på hva som faktisk er mulig pr i dag. En revidert oversikt over hvike klimaelementer som kan nedskaleres, samt mulige kombinasjoner av klimaelementer er under utarbeidelse. Samfunnscenarier Tor Selstad kan begynne sitt arbeid med lokale samfunnscenarier i 1 kvartal. VF har i samarbeid med Selstad laget et notat som presenterer samfunnscenarier for Norge som i mellomtiden kan tjene som et utgangspunkt for det lokale arbeidet med samfunnscenarier. Stavanger kommune Stavanger kommune er en foregangskommune på mange måter. Kommunen vedtok klima og energiplan allerede i 2001 og Miljøplan i 1997, med svært ambisiøse mål. Nå har arbeidet startet med å rullere disse planene og NORADAPT prosjektet er knyttet opp til denne prosessen. Randaberg, Sola og Sandnes kommune er også med på prosjektet Prosess Politisk: KBU. Kommuneplanprosjektgruppe, og syv temagrupper Kobles mot rullering av Klima og Miljøplaner Opprettet egen referansegruppe for NORADAPT prosjektet og Klimatilpasning, medlemmer fra kommuner og fylkesmann. Kontaktperson miljøvernsjef Olav Stav Fremdrift Fremdtiseminar ifb med planrullering høst 08 Sårbarhetskartlegging vinter 08 Tematisk innretning Landbruk Uønskede arter Sopp og råte Sesong Temperatur Sesong Nedbør Vintertemperatur Min. temperatur Nedbør Repr for næring Mattilsynet Byggningsmasse Kommunal infrastruktur Fukt og råte Ekstremvær Skred Stormflo Avrenning Flom Skred Vind Lavtrykksbane Langvarig regn med påfølgende kraftig regn Havnivåstigning 3 Kommune Byggenæring Kommune

4 Voss kommune Voss kommune har klima og energiplan fra 2004 som skal rulleres i Kommunen vil avgrense tema til landbruk. Prosess Vedtak i utval for miljø og kultur Kobling mot rullering av klima og energiplan ( 2008) og rullering av kommuneplan ( ). Resultatene vil også inngå i ROS analyse. Gunnar Bergo, kommunalsjef i Voss kommune Knut Hjørnevik, Voss Bonde og Småbrukarlag, Sverre Jostein Kvistad, landbrukssjef i Voss kommune, Ingvild Leira, Voss Forsøksring, Olav Rio Holstad, Voss Bondelag. Skogbruksjef (var ikke inkalt til 1. møte, men vil bli det til neste møte). Eventuell utvidelse av gruppen med tanke på gårdsturisme og lokalmat vil bli vurdert. Fremdrift Oppstartsmøte på Voss 15 mai. VF venter på svar fra Voss med mer detaljerte ønsker om klimaparametre Møte med Tor Selstad, Eli og Hanna tidlig høst 08 Sårbarhetskartlegging høst / vinter 08 Tematisk innretning Landbruk Vekstvilkår i landbruket Skogbruk Gardsturisme/ lokal mat Nedbør: ekstrem og middel, per måned Temperatur: per måned, per døgn i visse perioder (for eksempel på våren i forhold til våronn perioder) Antall dager under null (for å indikere frost/ikke frost). Spesielt interessant på våren Ekstremvind (i forhold til stormfelling av skog) Snødekke, per måned Snøsmelting og regn (flomrelatert) Vekstsesong Vekstgrader Flom Repr for kommunen, forsøksring i landbruket og landbruksorg. 4

5 Flora kommune Flora er ein av kommunane i vest som først sette klimasårbarheit og tilpassing på dagsorden. I fekk dei merksemd for å ha innført krav til byggjehøgd over havnivå. I samband med deltaking i ulike klimaprosjekt har Flora nedsett ei klimagruppe under leiing av ein koordinator. Kommuneplanen sin arealdel, kommunedelplan for Fanøy og Rognaldsvåg, beredskapsplanlegging og ROS. Temaplan for sakshandling av vindkraft og småkraft, kommuneplanen sin samfunnsdel. Prosess Generell tilknyting til ROS arbeidet Planlegging/utskiftning av ledningsnett innan vatn og avløp. Lokal energi og klimaplanlegging. Gruppe i Flora kommune med 6 medlemmer (koordinator: Aart Verhage) Fremdrift Tematisk innretning Helse Folkehelse Auke i temperatur og nedbør Kommunen og kommunehelsetenesta Oppdrett Endra vilkår for oppdrett Auke i vasstemperatur, havnivåstiging Kommuneadministrasjon ROS Auke i temperatur/nedbør/ vind, havnivåstiging Skule Undervisning Innsikt i klimaendringar og behov for lokal tilpassing Kommunen og oppdrettsaktørar Kommunen Eit utval skular og kommunen Hammerfest kommune Hammerfest har lang erfaring i å tilpasse seg et tøft klima. Har tidligere deltatt i flere forskningsprosjekter hvor det bla har vært fokus på naturskade og ekstremvær. I NORADAPT blir fokus på byggningsmasse og kommunalinfrastruktur, da andre sektorer (fiskeri og olje og gass dekkes inn av CICEROs CAVIAR prosjekt). Tilknyttet sektor for teknisk drift og planutvikling. 5

6 Prosess Lokale ROS analyser og arbeid med miljø og klimaplan Ledes av Tom Erik Ness, Miljøvernrådgiver, medlemmer fra teknisk drift, beredskap og arealplan Fremdrift Tematisk innretning Byggningsmasse Kommunal infrastruktur Skredsikring Flomsikring Skredsikring Flom sikring Vinterflom Skred Stormflo Nedbør/temp sesong, dgn middel. Vind Lavtrykksbane Havnivåstigning Vinterflom Skred Stormflo Nedbør/temp sesong, dgn middel. Vind Lavtrykksbane Havnivåstigning Bergen kommune Bergen kommune var den første kommunen som fikk egen klimaplan i 1999, og i mai 2008 opprettet de stillingen klimasjef. Kommunen har i senere år gjennomført en omfattende ROS analyse og kartlegging av fare for skred, flom, kraftig vind, kraftig nedbør, høy vannstand og bølgehøyde. Prosess Fremdrift Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Delprosjekt i arbeidet med klima og energihandlingsplan. Søkes implementert i arbeidet med ROS analysen (+ temaapporter) som ble utarbeidet i forbindelse med rullering av kommunaplanens arealdel. Det er opprettet en "faggruppe" med representanter fra alle relevante etater/avdelinger i kommunen. Prosjektorganisasjon klar høsten Klima og energihandlingsplanen skal være ferdig i løpet av. 6

7 Tematisk innretning Bergen sentrum m/ bygningsmasse, infrastruktur og næringsliv. Havnivå Ekstremvær (storm) Flom (overvann) Bølgehøyde Generell økning av havnivået Stormflo Nedbør Næringslivet Bergen kommune Arealplanlegging Flom Nedbør Bergen kommune Infrastruktur Ras Nedbør Bergen kommune Vind Fredrikstad kommune Fredrikstad kommune er en foregangskommune på flere måter i miljøsammenheng. Kommunen var vertskap for den såkalte Fredrikstadkonferansen i 1998, og har deltatt i en rekke større utviklingsprosjekt på miljøområdet opp gjennom årene. Sist i rekken er at kommunen deltar i Miljøverndepartementets satsing Fremtidens byer, som bl.a. skal arbeide med temaet klimatilpasning 2. Prosess Bystyrevedtak mai 2007 (klima og energiplan), orientere utvalg og formannskap i april 2008, og løpende orientering til strateginivå. Selvstendig analyse, men koblet til beredskapsplan, VA plan, kommuneplan og landbruk. Ledes av Rolf Petter Heidenstrøm Rådmannens ledergruppe, prosjektgruppe med underliggende temagrupper og referansegruppe Fremdrift 2. Kv. 08 Avklare analyseopplegg i dialog med VF 3. Kv. 08 gjennomføre datainnsamling herunder eventuelt få nye nedskaleringer fra met.no 3. Kv. 08 felles arbeidsseminar for alle temagruppene 4. Kv. 08 Rapportering fra temagruppene 3 og 4 kv. 08 Utarbeide et samlet samfunnsscenario 4. Kv. 08 Rapportering 1. Kv 09. Utarbeiding av den samlede lokale klimasårbarhetsrapporten 2 Jf 7

8 Tematisk innretning Kommunal infrastruktur Arealbruk Jordbruk og naturforvaltning Uavklarte tema: Helse Næringsliv KLimaflyktninger vann, avløp, veier, ledningsnett sårbarhet av utbyggings trender, arealplanlegging som virkemiddel for å redusere sårbarheten, kobling sårbarhetsutslippsproblematikk Nedbør/Sesong/ekstremer Nedbør/Døgn/Ekstremer Nedbør/Time/Middel Vind/dgn/ekstremer Havnivåstigning Temp/sesong/middel Nedbør, sesong ekstremer Nedbør Døgn ekstremer Timesnedbør Flom skred 0 passering Havnivåstigning Temp sesong Nedbør/Sesong/ekstremer Nedbør/Døgn/Ekstremer Nedbør/Time/Middel Flom skred Snøsmelting Vekstsesong Vekstgrader Unjárgga gielda/nesseby kommune Unjárga/Nesseby er en samisk kommune som har lange tradisjoner knyttet til naturbruk og flerbruksnæring. Reindrift, jordbruk og fiske utgjør fortsatt et viktig næringsgrunnlag i kommunen, sammen med blant annet servicenæringer og offentlige tjenester. I NORADAPT har Unjárgga gielda/nesseby kommune valgt å fokusere på landbaserte aktiviteter som jordbruk/sauehold, reindrift, reiseliv og bruk av utmark i forbindelse med matauk og friluftsliv. Prosess Teknisk virksomhet og sektor for samfunnsutvikling. Kommunalt basert styringsgruppe og utvidet arbeidsgruppe/referansegruppe Kobles mot kommunens klima og miljøplan og rullering av Kommuneplanen Oppretter egen referansegruppe for NORADAPT prosjektet med deltakere 8

9 fra kommunen og representanter for reindrift, landbruk og reiseliv Fremdrift Seminar om fremtidsscenarier høst 08 Sårbarhetskartlegging vinter 08 Tematisk innretning Reindrift Landbruk Reiseliv Gen. Utmarksbruk Beiteforhold Nye arter Skadedyr/sykdommer Isforhold vann/elver i forb m flytting Mildværsperioder vinterstid med fare for isdannelse i beiteområdene Nye arter Vekstsesong Fôrkvalitet Skadedyr/Sykdommer Sesonglengde, vinter/sommer Snøforhold + snømengde, vinter Isforhold vann/elver, vinter Vindforhold for fjordfiske, sommer Sesonglengde, vinter/sommer Økosystemforandringer? (bl.a. etter lauvmakken) Skadedyr/Sykdommer (flora og fauna) Sesong temp, min/max og dgn middel Nedbør/temp sesong Sesong temp, min/max og dgn middel Nedbør/temp sesong Nedbør/temp sesong Vind/vindretning Sesong temp, min/max og dgn middel Nedbør/temp sesong Vind/vindretning 9

10 Høylandet kommune Høylandet er en liten landbrukskommune i Indre Namdalsregionen i Nord Trøndelag. Kommunen har hele 45 % av arealet i Nord Trøndelag fylke, men kun 7 % av innbyggertallet. Kommunen ser det som en utfordring å opprettholde innbyggertallet. Næringsgrunnlget er basert på jord og skogbruk. Det er også et par reindriftsgrupper i kommunen, hvorav den ene er sør samisk. Prosess Vedtak i formanskapet. Arbeidsgruppe med plansjef som kontaktperson Kobles mot rullering av ROS analyser, Kommuneplanen og interkommunal klima og energiplan. Arbeidsgruppe Fremdrift Deltagelse på NORADAPT seminaret Sårbarhetskartlegging vinter 08 (?) Tematisk innretning Naturskade infrastruktur og bygninger Jordbruk Eystein Fiskum Flom Vinterflom Kvikkleireskred Mulighet nye arter Økt vekstsesong Isbrann ved islag ødelegger spiring Vært prolem med tørke på sommeren siste år Snøsmelt og regn regn på frossen mark 0 plassering, antall Sesongvise endringer i temperatur Sesongvise endringer i nedbør Hyppighet av dager med temp rundt 0 grader Nedbør sommermånedene i forhold til intensitet og fordeling over vekstsesongen Varmesum i vekstsesongen Skogbruk Eystein Fiskum Reindrift Eystein Fiskum Økt produktivitet problem med avvirkning hvis det ikke er tele i bakken Beiteforhold Isforhold vann/elver i forb m flytting Mildværsperioder vinterstid med fare for isdannelse i Temp < 10 0 C [Samme som over] [Samme som over] 10

11 Jakt, fiske og friluftsliv Eystein Fiskum beiteområdene Tidlig snøsmelting gir mindre vassføring i elvene på sommeren > dårligere laksefiske Klimaendringenens påvirkning på rovdyr og annet vilt [Samme som over] 11

12 Vedlegg 1: KONTAKTPERSONER NORADAPT 3 Kontaktpersoner i Navn Epost Tlf Kommune Rolle Hugo Kindt hugo.kind@stavanger.kommune.no Stavanger Beredskapsrådgiver Olav Stav olav.stav@stavanger.kommune.no Stavanger Miljøvernsjef Oddleiv Nilsen Oddleif.Nilsen@nesseby.kommune.no Nesseby Virksomhetsleder Stian Lindegård stian.lindgard@nesseby.kommune.no Nesseby Rådman Per Vikse Per.Vikse@bergen.kommune.no Bergen Miljøvernsjef/Lokal prosjektleder Tom Eirik Ness Tom.Erik.Ness@hammerfest.kommune.no Hammerfest Miljørådgiver/Lokal prosjektleder Gunnar Bergo Gunnar.Bergo@voss.kommune.no Voss Kommunalsjef utvikling/lokal prosjektleder Aart Verhage aart.verhage@flora.kommune.no Flora Plansjef /Lokal prosjektleder Arne Johs. Kjøglum arne.johs.kjoglum@hoylandet.kommune.no Høylandet Plansjef/Lokal prosjektleder Jo Arne Kjøglum Høylandet Utvalgsleder Rolf P. Heidenstrøm roph@fredrikstad.kommune.no Fredrikstad Miljørådviger/Lokal prosjektleder Forskergruppen Navn epost Tlf Institusjon Rolle Grete K. Hovelsrud g.k.hovelsrud@cicero.uio.no CICERO Seniorforsker Prosjektleder oppfølging Høylandet Carlo Aall caa@vestforsk.no VF Forskningsleder Prosjektleder VF og oppfølging Fredrikstad Tor Selstad Tor.Selstad@hil.no ØF/HiL Professor samfunnscenarier Hans Olav Hygen hans.olav.hygen@met.no Met.no Forsker nedskalering klimascenarier Eli Heiberg ehe@vestforsk.no VF Forsker oppfølging Voss og Bergen Kyrre Groven kyrre.groven@vestforsk.no VF Forsker oppfølging Flora og Bergen Idun A. Husabø idun.husabo.anderssen@vestforsk.no VF Forsker oppfølging Flora Frida Ekstrøm fek@vestforsk.no VF Trainee oppfølging Fredrikstad Rita B Kvigstad rita.bergaust@cicero.uio.no CICERO Prosjektkoordinator Halvor Dannevig Halvor.dannevig@cicero.uio.no CICERO Forsker oppfølging Stavanger og Hammerfest Stine Rybråten stine.rybraten@cicero.uio.no CICERO Phd kandidat oppfølging Nesseby 3 Oppdatert

13 Vedlegg 2: Utkast til struktur for utarbeiding av lokale framdriftsplaner for NORADAPT prosjektet Hovedfaser og deloppgaver Ansvar Dato 4 Produkt Status 1) Avklare og detaljere metodisk tilnærming i prosjektet Dokumentere internasjonale erfaringer og Forskerne 1 3kv 2008 Rapport OK okt 2008 valg av metodisk tilnærming i prosjektet 2) Rekruttere kommuner og avklare hva ønsker å arbeide med Arbeidsseminar 1: Oppstartseminar med Forskerne 1kv 2008 Seminar OK Møterunde i alle Forskere og 1kv 2kv 2008 Møtereferat OK Identifisere tematiske avgrensninger og Kommunene i dialog 2 3kv 2008 Dokumentert i OK etablere arbeidsgrupper for hvert tema og/eller overgripende arbeidsgruppe i hver kommune med forskerne samlet internt notat 3) Utarbeide lokale klimasårbarhetsanalyser Arbeidsseminar 2: Forberede arbeidet med å lage lokale klimasårbarhetsanalyser Forskere og 3kv 2008 Seminar OK Avklare hvilken type dokumentasjon klimasårbarhetsanalysen og klimatilpasningstrategiene skal munne ut i 3.1) Konsekvenser av klimaendringer Lage første utvalg av nedskalerte klimascenarioer fra met.no Drøfte sårbarhet innen utvalgte tema ut fra første utvalg av nedskalerte klimascenarioer (Eventuelt) avklare behov for supplerende nedskalerte klimadata (Eventuelt) få supplerende nedskalerte klimadata fra met.no (Eventuelt) ny drøfting og oppsummering av klimasårbarhet innen utvalgte tema Oppsummere skriftlig (i en eller annen form) den lokale sårbarheten i forhold til klimanedskaleringene 3.2) Konsekvenser av samfunnsendringer Sende ut rapport til som beskriver hvordan samfunnsscenarioet er tenkt utarbeidet Avklare hvem som skal involveres i med å lage samfunnssenarioer Gjennomføre en møterunde med samtlige kommuner Lage en samlet beskrivelse av samfunnsscenarioet og en egen rapportering for hver kommune Drøfting lokalt av scenariorapporten og kommentering av denne Kommunene 4 kv 2008 Internt notat/ epost Forskerne etter bestilling fra Kommunene i dialog med forskerne Kommunene i dialog med forskerne Forskerne Kommunene i dialog med forskerne Kommunene i dialog med forskerne 3 4kva 2008 I løpet av 1kv I løpet av 1kv I løpet av 1kv I løpet av 2kv I løpet av 2kv Nedskaleringer (notater) Referater/epost Internt notat/epost Nedskaleringer (notater) Internt notat/epost Rapport fra hver enkelt kommune Forskerne 4kv 2008 Internt notat OK Kommunene Forskerne og Forskerne i dialog med Kommunene I løpet av 4. kv 2008 I løpet av 1kv 2kv I løpet av 2kv I løpet av 3kv Internt notat/epost Møter Rapport Møtereferat Snart ferdig 4 kv = kvartal 13

14 3.3) Sammenstille konsekvenser av klima og samfunnsendringer Innspill til hvordan kan Forskerne sammenstille resultatene fra 3.1 og 3.2 Sammenstille resultatene fra 3.1 og 3.2 Kommunen i dialog enten innen hver arbeidsgruppe og/eller med forskerne på tvers av temaene og da samlet for hele kommunen, og oppsummering av dette i en skriftlig rapport Arbeidsseminar 3: Oppsummere arbeidet med å lage lokale klimasårbarhetsanalyser og forberede arbeidet med å lage lokale klimatilpasningsstrategier Oppsummering av resultatene og foreløpige erfaringer fra fase 3 4) Utarbeide lokale klimatilpasningsstrategier Innspill til hvordan kan utarbeide lokale klimatilpasningsstrategier Lokale prosesser knyttet til det å utarbeide lokale klimatilpasningsstrategier innen hver enkelt temagruppe og/eller samlet sett for alle tema Oppsummering av de lokale prosessene i et dokument fortrinnsvis en plan /strategidokument (for eksempel kommunedelplan) som behandles politisk Arbeidsseminar 4: Oppsummere arbeidet med å lage lokale tilpasningsstrategier 5) Oppsummere erfaringer i Intervjurunde i Arbeidsseminar 5: Sluttseminar med oppsummering av erfaringer og drøfting av konklusjoner og anbefalinger mhp s rolle og handlingsrom når det gjelder klimatilpasning Forskere og Forskerne Forskerne Kommunene i dialog med forskerne Kommunene i dialog med forskerne Forskere og Forskerne i dialog med Forskerne i dialog med I løpet av 2kv I løpet av 4kv I løpet av 4kv I løpet av 4kv 4kv 1kv kv 2kv kv kv kv 2010 Internt notat Seminar Rapport Internt notat Møtereferat (Plan)dokument Møte Møte Utarbeiding av sluttrapport Forskerne 4kv 2010 Rapport 14