Møteprotokoll. Langsua Nasjonalparkstyre. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Transkript

1 Møteprotokoll Langsua Nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Fylkesmannen i Oppland, Lillehammer Dato: Tidspunkt: 10:00-13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Olav Olstad Leder Liv Solveig Alfstad Medlem Heidi Maurstad Medlem Ole T. Muriteigen Medlem Kjell Berge Melbybråten Nestleder Ola Lunde Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Inger Torun Klosbøle MEDL Jørand Ødegård Lunde MEDL Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Tone Meisdalen Inger Torun Klosbøle Fra sekretariat og oppsyn møtte: Navn Stilling Marit Vorkinn Nasjonalparkforvalter Ulf Ullring Nasjonalparkforvalter Kjølv Falklev Oppsyn, SNO Godkjenning: Vi bekrefter at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Olav Olstad Heidi Maurstad Liv Solveig Alfstad

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 37/2015 ST 38/2015 ST 39/2015 ST 40/2015 ST 41/2015 ST 42/2015 ST 43/2015 ST 44/2015 ST 45/2015 ST 46/2015 ST 47/2015 ST 48/2015 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av protokoll/innkalling 2003/4333 Langsua nasjonalparkstyre - Drift /7028 Sak - Langsua nasjonalparkstyre - Delegering 2015/7059 Langsua nasjonalpark - Søknad - Motorferdsel i forbindelse med lisensjakt på jerv - Langsua Jaktlag v/ Stig Hermundstad Sak - Espedalen LVO - bruk av elgtrekk for uttransport av felt elg og hjort - Constanze Gerbert Sak - Langsua NP med tilliggende verneområder - Søknad om dispensasjon - Motorferdsel Tiltak og transport i forbindelse med virksomhet i Gausdal statsallmenning - Gausdal fjellstyre Sak- Espedalen landskapsvernområde - Flytting av seterhus - Nord-Fron kommune Sak - Langsua nasjonalpark - Søknad om tynningshogst av vier, eier og bjørkekratt - Grytsaga gnr. 238/1/256 - Jan Andre Solberg Orientering om arbeidet med forvaltningsplan - Søknader: Bedre veiledning og forenkling Langsua nasjonalparkstyre - Delegerte vedtak 2015 nr / / / / / / /7286 Referatsaker 2003/4333 Eventuelt 2003/4333

3 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 38/ Langsua nasjonalparkstyre Budsjett for drift og planarbeid 2016 Miljødirektoratet har sendt ut melding om at det nå skal søkes om midler til drift av styret og til arbeid med forvaltningsplan, besøksstrategi og skjøtselsplaner. «Ved søknad om midler til drift av nasjonalpark- og verneområdestyrene må det settes opp et budsjett som viser forventede utgifter til reise- og møtegodtgjøring for medlemmer av styrene, samt evt. reiseutgifter for medlemmer av rådgivende utvalg. Ved søknad om midler til dekking av utgifter i forbindelse med utarbeiding av forvaltningsplaner, besøksstrategier og skjøtselsplaner, kan det søkes om midler til utgifter som nødvendige kartlegginger og medvirkningsprosesser (møter).» Vårt budsjett skal sendes over til Fylkesmannen, som igjen skal sende alle budsjetter for alle verneområder i fylket samlet over til Miljødirektoratet. innen 8. januar Forvalters innstilling Budsjett for utvalgs- og planarbeid i 2016 legges fram for diskusjon og godkjenning i styret: Langsua nasjonalparkstyre drift og planarbeid 2016 Tildelt 2015 Budsjett Møter styret/au Forvaltningsplan, besøksstrategi mm

4 Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Vedtak Forslaget til budsjett for styrevirksomhet og planarbeid i 2016 ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger og vurdering Styrets møtevirksomhet i 2016 settes til det samme som sist års tildeling. Midler til planarbeidet er satt til Forslaget til forvaltningsplan skal sendes ut på høring, og det skal gjennomføres møter i den forbindelse. Det ble gjennomført en brukerundersøkelse i år, og planen er å følge opp dette med en besøksstrategi for Langsua i løpet av Arbeid med skjøtselsplaner for utvalgte områder bør også starte i 2016.

5 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Marit Vorkinn Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 39/ Sak - Langsua nasjonalparkstyre - Delegering Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir nasjonalparkforvalterne myndighet til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med kurant karakter menes følgende: Saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og etter naturmangfoldloven 48 der: a) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret eller arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret. b) Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av styret/au i tilsvarende sak. c) Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet. Konfliktfylte/prinsipielle saker skal drøftes med styreleder, og styreleder avgjør om saken skal bringes inn for arbeidsutvalget eller styreleder. Dersom saken ikke bringes inn for arbeidsutvalget/styret men forvalter treffer delegert vedtak, skal det gå fram av saksutredningen at saken er drøftet med styreleder. Alle delegerte vedtak skal refereres på første styremøte etter at vedtak er fattet. Punkt c trer først i kraft når godkjent forvaltningsplan for verneområdene i Langsua foreligger. Før godkjent forvaltningsplan foreligger, kan ikke nasjonalparkforvalterne gi dispensasjoner som varer lenger enn to år. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Det ble påpekt en skrivefeil i innstillingen, hvor det står «styreleder» i stedet for «styret». Første setning i innstillingens fjerde avsnitt skal lyde: «Konfliktfylte/prinsipielle saker skal drøftes med styreleder, og styreleder avgjør om saken skal bringes inn for arbeidsutvalget eller styret.»

6 Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Delegering av myndighet til nasjonalparkforvalter ble sist behandlet av nasjonalparkstyret 3. mars 2013 (ST 35/2013). Muligheten for å delegere myndighet til forvalter var den gang relativt begrenset. Et enstemmig styre vedtok følgende delegasjonsreglement: «Langsua nasjonalparkstyre gir nasjonalparkforvalter myndighet til å treffe vedtak i kurante saker som gjelder søknad om tillatelse etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel. Styret presiserer at nasjonalparkforvalter ikke har anledning til å treffe vedtak etter naturmangfoldloven 48, og at forvalterens vedtak skal treffes i tråd med naturmangfoldloven, verneforskriftene og forarbeidene til verneplanen. Nasjonalparkforvalter skal under behandlingen også ta hensyn til de til enhver tid oppdaterte opplysninger miljømyndighetene har tilgang til om sårbare arter som kan ha innvirkning på vurdering av saken. Før godkjent forvaltningsplan foreligger, kan nasjonalparkforvalter bare gi dispensasjoner med varighet på inntil to år av gangen. Vedtakene skal settes opp som referatsaker på første styremøte etter at vedtak er truffet». Erfaringer fra saksbehandlingen i nasjonalparkstyrer over hele landet har imidlertid vist at det er behov for en utvidet adgang til å delegere myndighet til nasjonalparkforvalter. Dette ble også spilt inn til Miljødirektoratet fra Langsua nasjonalparkstyre, ved høringen av reviderte vedtekter for nasjonalpark- /vernområdestyrene (ST 6/2015). Nye vedtekter for Langsua nasjonalparkstyre ble gjort gjeldende fra 2. september På styremøtet reiste styreleder spørsmålet om det sittende styret skulle vurdere et nytt delegeringsreglement, eller om vurderingen burde avvente til nytt styre var på plass. Det ble pekt på at det sannsynligvis ville bli en del utskiftinger av styremedlemmer, og at det sittende styret med erfaringer fra denne styreperioden sannsynligvis hadde bedre forutsetninger for å mene noe om saken. Styret vedtok deretter at en sak om delegeringsreglementet skulle fremmes på neste styremøte.(st 30/2015). De nye vedtektene for Langsua nasjonalparkstyre gir styret mulighet til å delegere myndighet til nasjonalparkforvalterne innenfor følgende rammer: 6.2 Styrets rolle i forhold til forvalter(ene) Styret kan gi forvalter(e) myndighet til å treffe vedtak i saker av kurant karakter. Med kurant karakter menes følgende: Saker etter verneforskriftenes spesifiserte dispensasjonsbestemmelser om ferdsel og motorferdsel. Saker etter verneforskriftenes øvrige spesifiserte dispensasjonsbestemmelser og etter naturmangfoldloven 48 der: a) Det dreier seg om fornying av dispensasjon gitt av styret eller arbeidsutvalget, og forutsetningene er tilnærmet uendret. b) Det foreligger etablert forvaltningspraksis fra saker behandlet av styret/au i tilsvarende sak. c) Forvaltningsplanen gir entydige føringer for utfallet. Ved tvil skal forvalter drøfte saken med styreleder. Dette skal komme frem av saksutredningen hvis forvalter treffer delegert vedtak i saken. Alle delegerte vedtak skal refereres for styret.

7 Det første kulepunktet samsvarer med gjeldende delegering. Det andre kulepunktet er nytt, og gir styret utvidet adgang til delegering. Vurdering Omfanget av delegering har betydning både for styret, forvalter(e) og publikum Nasjonalparkstyret: Nasjonalparkstyret har ansvar for at forvaltningen av verneområdene skjer «i samsvar med internasjonale forpliktelser, naturmangfoldloven og verneforskriftene for det enkelte verneområde» (vedtektene, punkt 8). Nasjonalparkstyret må derfor vurdere hvor omfattende myndighet det ønsker å delegere i forhold til det overordna forvaltningsansvaret styret har. Dette vil avhenge av hvilke kontrollrutiner det er mulig å etablere for delegerte saker, og hvilke negative konsekvenser misbruk av delegasjonsreglementet vil kunne ha. For styret vil delegering av vedtaksmyndighet i kurante saker også gi mer tid til strategisk arbeid. Nasjonalparkforvalter: Delegert myndighet betyr ikke at forvalter har plikt til å avgjøre en sak. Saker kan bringes inn for styret/arbeidsutvalget for avgjørelse, dersom forvalter mener saken er av prinsipiell karakter eller er konfliktfylt. Publikum: For publikum vil økt myndighet til forvalter kunne bety en raskere saksbehandling. Nasjonalparkstyret har ca. fire møter pr. år, slik at det kan ta lang tid før styret får behandlet saken. I slike tilfeller har det vært praksis å innkalle arbeidsutvalget til telefonmøte, men også dette kan ta tid, f.eks. i helger og ferier. Erfaringer fra forvaltningen av verneområdene i Langsua Etablerte kontrollrutiner: Vedtak i delegerte saker er satt opp som referatsaker på første styremøte etter at vedtak er fattet. Det har vært svært få spørsmål på styremøtene knytte til disse referatsakene. Prinsipielle/konfliktfylte saker: Siste år har det vært flere slike søknader som er brakt inn for arbeidsutvalget/styret. Ett eksempel gjaldt motorferdsel i forbindelse med lisensjakt etter jerv i Øystre Slidre. Denne saken ble brakt inn for arbeidsutvalget for avgjørelse. Etter klage ble saken behandlet i nasjonalparkstyret (ST 21/2015). Dette er for øvrig et eksempel på at klageadgangen også fungerer som en kontrollrutine i delegerte saker. Et annet eksempel gjaldt transport av utstyr til Vollasetra i Nord-Fron (ST 22/20). Kurante saker framlagt for nasjonalparkstyret: Det har vært eksempler på saker der tiltak sannsynligvis har blitt utelatt fra de spesifiserte dispensasjonsbestemmelsene ved en ren forglemmelse. Ett eksempel er verneforskriften for Haldorbu landskapsvernområde. Her kan vedlikehold av bygninger av anlegg og innretninger skje uten søknad (jf. 3 pkt. 1.2b). Forskriftene åpner imidlertid ikke for motorferdsel i forbindelse med slikt vedlikehold (jf. 3 pkt. 6.2 og 6.3). En søknad om motorisert ferdsel i forbindelse med vedlikehold av et vannverk, måtte derfor behandles av arbeidsutvalget i møte Det har også vært eksempler på saker der tiltaket kunne hatt entydige føringer i forvaltningsplanen, som uttak av ved rundt hytter inne i verneområdet (ST 31/2015). Oppsummering En utvidet delegering av vedtaksmyndighet fra nasjonalparkstyret til nasjonalparkforvalter(e) vil gi en smidigere verneområdeforvaltning for publikum, og frigjøre tid for styret til strategisk arbeid. Praksis viser at konfliktfylte/prinsipielle saker har blitt brakt inn for arbeidsutvalget/nasjonalparkstyret selv om forvalterne har hatt delegert vedtaksmyndighet. Etablerte kontrollrutiner synes å ha fungert. Fordelene for publikum ved rask saksbehandling vurderes derfor å være større enn risikoen for uheldig bruk av delegasjonsreglementet. Uheldig bruk av delegasjonsreglementet kan også forebygges ved et vilkår om at konfliktfylte/prinsipielle saker skal drøftes med styreleder, og at styreleder avgjør om saken skal bringes inn for arbeidsutvalget eller styreleder.

8 Det vil ta noe tid å få en endelig godkjent forvaltningsplan på plass. Før godkjent forvaltningsplan foreligger, bør ikke nasjonalparkforvalter gi dispensasjoner som varer lenger enn to år.

9 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 40/ Langsua nasjonalpark - Søknad - Motorferdsel i forbindelse med lisensjakt på jerv - Langsua Jaktlag v/ Stig Hermundstad Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Langsua jaktlag v/stig Hermundstad tillatelse til motorferdsel i forbindelse med lisensjakt på jerv til en åteplassering ved Langsubua i Langsua nasjonalpark vinteren Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Langsua nasjonalpark 3 pkt. 1.3 l) og pkt. 6.3 l), og for Haldorbu landskapsvernområde 3 pkt. 1.3 u) og pkt. 6.3 q). Følgende vilkår gjelder: Jaktlaget deltar i fylkesprosjektet «Effektiv lisensfelling av jerv». Åteplasseringen er et forsøk vinteren , og skal etterpå evalueres i lys av tidligere erfaringer med åtejakt i området, samt med jerveaktivitet ved åter utenfor nasjonalparken. Motorferdselen gjelder inntil 5 turer for transport av åte og utstyr. Ren persontransport er ikke tillatt. Det skal benyttes godkjent leiekjører. Inn og utkjøring skal skje samme dag. Kjøringen skal så langt det lar seg gjøre følge fast rute etter etablert skutertrasé. SNO v/kjølv Falklev (mobil ) skal varsles før hver tur. Det skal føres kjørebok med opplysninger om dato, trasé, samt klokkeslett for start og slutt på hver tur. Kjøreboka skal sendes Langsua nasjonalparkstyre etter jaktas slutt. Tillatelsen gjelder frem til lisensjaktas slutt i Vi forutsetter dessuten nødvendige tillatelser fra kommune og grunneier for motorferdsel og oppsetting av viltkamera. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Kjell Berge Melbybråten foreslo å øke antall turer fra 5 til 10 i kulepunkt 3 i vilkårene. Melbybråten og Muruteigen mente at det var skapt presedens for inntil 10 turer gjennom tidligere gitte dispensasjoner til åtejakt både i dette området og i andre verneområder. Så når det ble søkt om inntil 10 turer, så burde styret respektere søkers egen vurdering av kjørebehovet i lys av dette. Ole Muriteigen foreslo å legge til en merknad som lyder:

10 «Langsua nasjonalparkstyre mener det er viktig at nasjonalparkstyrer blir involvert tidligere i den type prosjekt som Fylkesmannen i Oppland nå har igangsatt. Avklaring på lokaliteter og omfang bør foretas i samarbeid med nasjonalparkstyret i stedet for at styret kun må behandle motorferdselsøknader i etterkant.» Det ble votert over forvalters innstilling og innstillingen med Melbybråtens og Muriteigens forslag innarbeidet. Vedtak Følgende ble enstemmig vedtatt: Langsua nasjonalparkstyre gir Langsua jaktlag v/stig Hermundstad tillatelse til motorferdsel i forbindelse med lisensjakt på jerv til en åteplassering ved Langsubua i Langsua nasjonalpark vinteren Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriften for Langsua nasjonalpark 3 pkt. 1.3 l) og pkt. 6.3 l), og for Haldorbu landskapsvernområde 3 pkt. 1.3 u) og pkt. 6.3 q). Følgende vilkår gjelder: Jaktlaget deltar i fylkesprosjektet «Effektiv lisensfelling av jerv». Åteplasseringen er et forsøk vinteren , og skal etterpå evalueres i lys av tidligere erfaringer med åtejakt i området, samt med jerveaktivitet ved åter utenfor nasjonalparken. Motorferdselen gjelder inntil 10 turer for transport av åte og utstyr. Ren persontransport er ikke tillatt. Det skal benyttes godkjent leiekjører. Inn og utkjøring skal skje samme dag. Kjøringen skal så langt det lar seg gjøre følge fast rute etter etablert skutertrasé. SNO v/kjølv Falklev (mobil ) skal varsles før hver tur. Det skal føres kjørebok med opplysninger om dato, trasé, samt klokkeslett for start og slutt på hver tur. Kjøreboka skal sendes Langsua nasjonalparkstyre etter jaktas slutt. Tillatelsen gjelder frem til lisensjaktas slutt i Vi forutsetter dessuten nødvendige tillatelser fra kommune og grunneier for motorferdsel og oppsetting av viltkamera. Langsua nasjonalparkstyre mener det er viktig at nasjonalparkstyrer blir involvert tidligere i den type prosjekt som Fylkesmannen i Oppland nå har igangsatt. Avklaring på lokaliteter og omfang bør foretas i samarbeid med nasjonalparkstyret i stedet for at styret kun må behandle motorferdselsøknader i etterkant. Saksopplysninger Langsua jaktlag v/stig Hermundstad søker om 10 turer med snøskuter inn til Langsudalsbue i Langsua nasjonalpark i forbindelse med en åteplass for lisensjakt på jerv som de ønsker å etablere der. De søker også om å få legge ut åte og sette opp et viltkamera, en åtevarsler og lys på åtet. Jaktlaget ønsker å delta i fylkesprosjektet «Effektiv lisensfelling av jerv», og har fått positive signaler om det. Prosjektet yter bistand til åte og utstyr, som åtevarsler og viltkamera, og forutsetter at åte og utstyr kan kjøres ut ved hjelp av snøskuter og godkjent leiekjører, og suppleres etter behov i løpet av vinteren. Kjøring av jegere er ikke tillatt etter viltloven med unntak av ved skadefelling, og derfor heller ikke tillatt i lisensfellingsprosjektet, siden dette er en ordinær jaktform etter viltloven. Fylkesprosjektet har som målsetting å effektivisere lisensjakta på jerv, og vurderer hvert opplegg i tråd med dette. Vi har derfor bedt om en vurdering av en åteplassering ved Langsudalsbua fra Fylkesmannens sakkyndige i fylkesprosjektet, se vedlegg. De konkluderer slik:

11 «Ut fra en rovviltfaglig vurdering er ikke en åteplass ved Plankebua/Langsudalen et strengt tatt nødvendig tiltak for artsforvaltning/lisensfelling på jerv fordi det finnes like gode alternative plasseringer av åter som genererer mindre motorferdsel generelt, i nasjonalparken spesielt. De alternative åteplassene ligger nærmere bilveg og muliggjør også flere jegerdøgn enn plassering lengre inn i nasjonalparken/langsuaområdet.» Langsua jaktlag søkte i fjor om tilsvarende motorferdsel til Langsudalsbue eller Klantebue. De fikk først avslag i i nasjonalparkstyret sitt arbeidsutvalg, etter at det var innhentet tilsvarende råd fra rovviltsakkyndige hos Fylkesmannen og SNO, som mente disse åteplasseringene var altfor langt inn i fjellet til at jakten kunne foregå på en effektiv måte, og dermed ikke nødvendige, i lys av at det fantes minst like gode åteplasseringer nærmere bygda. Vedtaket ble seinere omgjort etter klage fra jaktlaget. Styret fant det da rimelig å innvilge jaktlaget inntil 10 turer med skuter for transport av åte og utstyr for jakta i 2015, men ikke for transport av jegere. Det ble fredag 6. november avholdt et møte i Øystre Slidre med jaktlaget, hvor også en rovviltsakkyndig fra Fylkesmannen deltok, samt landbrukskontoret og lokale kjentmenn fra Skaget-Bitihorn sankarlag og Fram tamreinlag. Kunnskapsgrunnlaget om jerv i Langsua ble lagt fram og diskutert. Mulige alternative åteplasseringer ble der gjennomgått, og det kom fram at det blir drevet åtejakt på rev på flere av disse stedene, med viltkamera som også vil fange opp jerv som kommer på åtet. Langsua jaktlag valgte å holde fast ved søknaden om åteplassering ved Langsubua av disse erfaringsbaserte grunnene: - Både tap, synsobservasjoner og spordokumentasjon av jerv har vært hyppigst på nordsiden av Skredalsfjella -Skaget - Langsua aksen. - Det har vært regelmessig spordokumentasjon i Langsudalområdet gjennom mange år, og åte som ble lagt ut der i forbindelse med skadefelling på slutten av fjorårets lisensjaktperiode fikk raskt besøk av jerv. - Det har så langt med ett unntak ikke vært observert jerv eller sportegn etter jerv på åter sør for Skaget de siste åra, selv om det har ligget ute en rekke åter i forbindelse med revejakt.

12 - Til tross for at anmarsjen til Langsubua er lang og værutsatt, så ligger den tenkte åteplasseringen lunt til ved ei god bu som jegerne kan oppholde seg i og skyte fra. Verneformål, vernebestemmelser og forvaltningsplan Formålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep ( 1 i verneforskriften for Langsua NP). Videre er formålet blant annet å ta vare på områdets biologiske mangfold med arter og naturtyper, dets landskap og geologiske forekomster, og dets kulturminner. Allmennheten skal også gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom et naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Formålet med Haldorbu LVO er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende, jf. 1 i verneforskriften for Haldorbu LVO. Videre er formålet å ta vare på områdets landskapsformer og løsmasser, naturtyper, dyre- og planteliv, inkludert et egenartet og vakkert seterlandskap med bebyggelse og kulturminner. Allmennheten skal også gis anledning til naturopplevelse gjennom et naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Vernet er likevel ikke til hinder for jaktutøvelse i tråd med gjeldende lovverk, jf. verneforskriftene for Langsua NP 3 pkt. 3.1 a) og Haldorbu LVO 3 pkt. 3a). Verneområdene er også vernet mot inngrep jf. 3, men det kan likevel gis tillatelse til «nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning», jf. hhv. 3 pkt. 1.3 l) og 1.3u). Forvaltningsmyndigheten kan i den forbindelse gi tillatelse til «nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltak som er nødvendig for artsforvaltning», jf. 3 pkt. 6.3 l) og 6.3 q). I tråd med lovgivningen for motorferdsel i utmark, verneformålet og utkastet til forvaltningsplan for verneområdene i Langsua, er det et overordnet mål å holde motorferdselen på et minimum, og i nasjonalparken i særdeleshet. Kun den mest nødvendige motorferdselen kan tillates i nasjonalparken, og slik nødvendig kjøring styres unna de mest uberørte områdene, samt sårbare områder for rovfugl og beite- og kalvingsområder for tamrein. Vurdering Søknaden er vurdert etter Verneforskriften for Langsua nasjonalpark av 11. mars Verneforskriften for Haldorbu landskapsvernområde av 11. mars LOV nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven (nml) ) «Prinsipielle retningslinjer for bruk av motorferdsel i forbindelse med åtejakt på jerv.» Direktoratet for Naturforvaltning, brev av «Lisensjakt på jerv», Direktoratet for Naturforvaltning, brev av «Svar på søknad om bruk av nye virkemidler ved lisensfelling av jerv», brev fra Klima- og miljødepartementet, 14. juli «Rovviltfaglig vurdering av åteplassering Langsua», Fylkesmannen i Oppland, 28. oktober Verneverdiene er godt utredet i samband med vernet i 2011, og seinere gjennom supplerende registrering og overvåkning. Nasjonalparkforvalteren har fått tilleggsopplysninger i saken fra prosjektet «Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland /Fylkesmannen i Oppland, fra Statens naturoppsyn» og fra landbrukskontoret i Øystre Slidre. Nasjonalparkforvalteren har hatt felles drøftingsmøte med jaktlaget og rovviltsakkyndig fra Fylkesmannen 6. november 2015, hvor det også kom fram nye opplysninger i saken. Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere søknaden er dermed godt, jf. kravene i naturmangfoldloven (nml) 8, og prinsippet om «føre var» jf. nml 9 kommer derfor ikke til anvending.

13 Lisenjakt på jerv er en jaktform innenfor gjeldende lovverk (viltloven og naturmangfoldloven 15), og bruk av åte er en tillatt del av denne jaktformen. Slik åtejakt er tillatt i Langsua NP, jf. verneforskriften 3 pkt 3.2 a). Nasjonalparkstyret må likevel vurdere aktuelle åteplasseringer og den motorferdsel som det vil medføre i forhold til verneområdenes formål, verneverdier og vernebestemmelser. Tiltakets bidrag til den samlede belastningen på økosystemet er da avgjørende, jf. nml 10. Motorferdsel i verneområdene er generelt forbudt, jf. 3 pkt Det er et uttalt mål og innarbeidet praksis at motorferdsel i nasjonalparker skal vurderes strengt, så også i Langsua, helt uavhengig av kjøringens bidrag til den samlede belastningen. Det finnes likevel unntak som det kan gis tillatelse til etter søknad og nærmere vurdering, deriblant «nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltak som er nødvendig for artsforvaltning». Her settes det krav til at både typen tiltak, plasseringen og motorferdselen i forbindelse med tiltaket er nødvendig. Rovviltmyndigheten i Oppland har vurdert det som en nødvendig del av artsforvaltningen av jerv å legge til rette for en åtejakt som kan kreve noe mer bruk av motorisert transport enn hva som har vært vanlig tidligere. Generelt sett kan vi derfor si at denne motorferdselen er nødvendig, slik det kreves etter lover og forskrifter. Men i tillegg skal den konkrete åteplasseringen vurderes opp mot verneformål og verneverdier i det enkelte verneområdet. Vi har derfor bedt rovviltmyndigheten om en faglig vurdering av den omsøkte åteplasseringen ved Langsubue i Langsua nasjonalpark. Fylkesmannens rovviltsakkyndige konkluderer med at den omsøkte åteplasseringen ikke strengt tatt er nødvendig, siden det finnes gode alternativer som er lettere tilgjengelige og derfor mer hensiktsmessige (se vedlegg). Med like gode alternativ, mener de at åter som blir plassert langt nærmere bilveg og dermed er lettere og raskere tilgjengelig for jegere som må gå på ski inn til åtet, vil bli like mye oppsøkt av jerv som åter som ligger lenger inn i fjellet. De viser til eksempler på enkeltindivider av jerv som har etterlatt sportegn over hele verneområdet i Langsua, og dermed viser at også alternative åteplasseringer utenfor nasjonalparken ligger innenfor jervens leveområde. De trekker da den konklusjonen at det ikke er nødvendig å tillate motorferdsel inn til Langsubue for at lisensjakt på jerv i Øystre Slidre skal lykkes. Langsua jaktlag er ikke enige i dette, og peker på at både SNOs sporregistreringer, lokale observasjoner og tap av beitedyr over en årrekke viser at jerven har en tendens til å ferdes nord i Skaget Langsua «ryggen», og at Langsudalen ofte er med i disse registreringene. Registreringskart vi har fått oversendt fra Fylkesmannen/SNO bekrefter denne tendensen til jerveaktivitet på nordsiden over mange år. Det har forekommet yngling i Langsua/Langsudalsområdet, noe som kan forklare at det har forekommet stor jerveaktivitet her, uten at det beviser noen varig tendens. Denne registrerte aktiviteten, sammen med manglende observasjoner av jerv på reveåter sør for aksen, gjør at jaktlaget mener Langsubua er det beste stedet for effektiv jervejakt og fastholder sin søknad om åteplassering der. Langsubua ligger i sørkanten av Langsudalen, på aksen Skaget Langsua. Vi må ta utgangspunkt i de faktiske forholdene her, og ser at Langsua jaktlag og Fylkesmannens rovviltsakkyndige har trukket ulike konklusjoner ut fra det samme viltfaglige grunnlaget. De begrunner dette med hver sine gyldige erfaringer: Fylkesmannen at lisensjakta ellers i fylket har vært vellykket, uten at det har vært nødvendig å legge åter langt inn i fjellet, siden jerven har en svært stor aksjonsradius. Og jaktlaget at jerven ikke har vært observert på åter sør for Skaget-Langsua hvor jerveaktiviteten har vært mindre regelmessig, men derimot på åte ved Vinstervatn og i Langsudalen på nordsiden, hvor jerveaktiviteten har vært mer regelmessig. Det er dermed fortsatt vanskelig å trekke noen klar konklusjon på om en åteplassering ved Langsubua kan defineres som «nødvendig tiltak for artsforvaltning» eller ikke, og dermed definere motorferdsel dit som «nødvendig». Kunnskap om jervens levesett tyder på at det ikke er det, men sporregistreringer over flere år som viser at det er en tendens til at jerven mer regelmessig bruker området nord for Skaget- Langsua-«ryggen», hvor Langsubua ligger, gir også gyldighet til jaktlagets standpunkt. Jaktlaget foreslår at man ved å ha åter både på den omsøkte plasseringen og utenfor verneområdene kan få erfaring med hva som fungerer til seinere år. Nasjonalparkstyret ga tillatelse til tilsvarende åtejakt vinteren ved Langsubua og ved Klanten, så noe relevant erfaring finnes. Ingen jerv ble skutt på åte

14 der inne den vinteren, selv om det var jerveaktivitet i området. Derimot ble ei tispe tatt ut like i nærheten ved skadefelling i januar En annen vurdering er hvorvidt den samlede belastningen på verneverdiene er vesentlige som følge av den motorferdselen som lisensjakta vil medføre, jf. nml 10, og om bruk av snøskuter er hensiktsmessig for formålet, jf. krav til miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder i nml. 12. Lisensjakta på jerv foregår midtvinters på en tid hvor mulighetene for påvirkning på andre verneverdier er minst. Marka på stedet er snødekt og frossen og lite påvirkbar. Lokaliteten er ikke sårbar i forhold til viktig biologisk mangfold på den tida av året jakta foregår. Det er først og fremst dyreliv i området som kan la seg påvirke av tiltaket. På denne tida av året vil det først og fremst si dyr som overlever i fjellet på rov eller åtsler, og som derfor neppe påvirkes negativt av åtet, snarere tvert imot. Motorferdselen i forbindelse med lisensjakta og valg av åtested kan dermed ikke sies å være vesentlig belastende i seg selv, men den vil bidra til å øke den samlede motorferdselen i nasjonalparken, noe som ikke er ønskelig og i konflikt med verneformålet. Årets omsøkte åteplassering ved Langsubua ligger imidlertid ikke svært langt inn i nasjonalparken, noe som bidrar i formildende retning. Det er søkt om 10 turer for å kjøre inn åte og utstyr og supplere dette etter behov, samt rydde opp etter jakta. Dette er langt mer enn det som tilsvarende jaktlag andre steder anser som nødvendig og har søkt om. Ut ifra den erfaringen vi har nå, så er det behov for 2 turer for inntransport/opprigging før jakta og nedrigging/ opprydding etter jakta, samt turer for supplering av åte etter behov, til sammen 3-5 turer. Ren persontransport kan ikke tillates, og regelverket tilsier at det skal brukes godkjent leiekjører. I forbindelse med jaktutøvelsen eller tilsyn med det tekniske utstyret forutsettes det at man kan gå inn på ski. Bruk av viltkamera er ikke tradisjonelt en del av åtejakta. Dette er nye tekniske hjelpemidler som er kommet til i de siste årene. I dette tilfellet er bruk av åtevarsler og viltkamera en viktig faktor for effektivisering av lisensjakta på jerv og en del av Fylkesprosjektet. Bruk av viltkamera må i denne sammenheng kunne betegnes som et «nødvendig tiltak for artsforvaltning». Kameraet brukes målretta til å påvise jerv på åtet i en avgrenset tid midtvinters, og vil ikke påvirke verneformålet eller verneverdier vesentlig. Tillatelse fra grunneier til å sette opp viltkamera er en forutsetning. For å oppsummere: - Åtejakt etter viltlovens bestemmelser er tillatt i verneområder, da også i Langsua nasjonalpark jf. verneforskriften 3 pkt. 3.2 a). - Bruk av åtevarsler, viltkamera og lys som en del av fylkesprosjektet «Effektiv lisensfelling av jerv» vurderes som et «nødvendig tiltak for artsforvaltning» og kan tillates i verneområdene jf. verneforskriften for Langsua NP 3 pkt Motorisert transport av dette utstyret til en plassering som vurderes som en del av «nødvendig tiltak for artsforvaltning» kan tillates jf. verneforskriftene for Langsua NP og Haldorbu LVO 3 pkt Det råder uenighet om den omsøkte åteplasseringen er nødvendig eller ikke, da det ikke finnes noen entydig erfaring fra tidligere. Tidligere åtejakt på eller nær stedet har ikke gitt resultat selv om det har vært jerv i området. - Rovviltsakkyndige hos Fylkesmannen mener at det ikke burde være nødvendig med en åteplassering så langt inn i fjellet i lys av jervens store aksjonsradius, mens Langsua jaktlag viser til manglende jerveaktivitet på eller nær åter nærmere bygda. Begge viser til SNOs registreringer. - Langsua jaktlag foreslår at vi vurderer en åteplassering ved Langsubua i vinter, i kombinasjon med åte også utenfor nasjonalparken, som et forsøk for å få mer erfaring med hva som fungerer. Dette vil kunne kaste lys over behovet for åteplassering inne i nasjonalparken. Særlig reveåtet ved stølslaget Vesleskag er interessant, da det ligger på ruta inn til Langsubue, men betydelig nærmere vinterbrøyta vei. - Jaktlaget har søkt om inntil 10 turer med snøskuter til Langsubue. Ut ifra erfaring fra andre jaktlag, så vil det reelle behovet være langt færre turer. Inntil 5 turer bør i dette tilfellet normalt dekke behovet, da ren persontransport i forbindelse med jakt ikke er tillatt. - Turer med snøskuter til Langsudalsbue for et nytt formål vil være i strid med målet om å holde motorferdsel i nasjonalparken på et minimum. Men kjøringen og tiltaket vil på den tida av vinteren

15 som jakta pågår være lite til skade for andre verneverdier, jf. nml 12, og den samlede belastningen på økosystemet kan ikke sies å være vesentlig, jf. nml 10. Som en prøveordning vinteren , i kombinasjon med åte også utenfor nasjonalparken og nærmere bilvei, med vilkår om et antall på 5 turer til rimelig dekning av transportbehovet, så mener forvalter at dispensasjon kan innvilges.

16 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Marit Vorkinn Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 41/ Sak - Espedalen LVO - Bruk av ATV uten belter for uttransport av felt elg og hjort - Constanze Gerbert Forvalters innstilling Søknaden er vurdert i henhold til verneforskiften for Espedalen landskapsvernområde, 4 og naturmangfoldlovas 48. Søknaden oppfyller vilkårene for å innvilge dispensasjon. Det foreligger ikke sikkerhetshensyn eller vesentlige samfunnsinteresser som tilsier at dispensasjon skal innvilges. Ut fra den betydelige presedensvirkningen tiltaket vil kunne ha og muligheten for alternative transportmåter, anbefales søknaden avslått. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling om avslag på dispensasjon ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Constanze Gerbert sendte i september søknad om dispensasjon for bruk av ATV i forbindelse med uttransport av felt elg i Espedalen landskapsvernområde. Søker hadde på daværende tidspunkt ikke jakt i området, men oppga at hun ville forsøke å skaffe seg dagskort i Fredriksetermarka jaktområde når Statskog åpnet for salg av dagskort seinere på høsten (Dagskort legges ut etter «først-til-møllaprinsippet», slik at søker ikke vet om det er mulig å få jakt på søknadstidspunktet). I telefonsamtale ble søker gjort oppmerksom på at kun ATV med belter i utgangspunktet er tillatt for uttransport av elg, i tillegg til elgtrekk/ jernhest og lignende, som Valmet Terri 30. Søker oppga da at det var lite aktuelt å anskaffe belter til den ATV hun eier, men at det var mulig at hun kunne få låne elgtrekk. Søknaden ble, i samråd med søker, derfor behandlet ut fra at det ble benyttet «lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget».

17 Etter at søknaden var ferdigbehandlet mottok saksbehandler telefon fra søkers samboer om at de ønsket at opprinnelig søknad skulle behandles, selv om det ville kreve styrebehandling som lå noe fram i tid. Telefonen ble fulgt av mail: «Jeg ber om at søknaden opprettholdes i sin opprinnelig form og realitetsbehandles som den er. Jeg er imidlertid inneforstått med at saksbehandlingen sannsynligvis ikke kan ferdigstilles innen fristen 10. oktober. Derfor er det ønskelig med en midlertidig dispensasjon for å benytte lett beltegående kjøretøy i påvente av en avgjørelse på den opprinnelige dispensasjonssøknaden. Så gjenstår det i så fall å se om jeg klarer å få tilgang til en jernhest for inneværende år.» Dispensasjon for bruk av jernhest, elgtrekk og lignende, som Valmet Terri 30, og ATV med belter for uttransport av elg ble gitt 24. september (2015/5632). Søknaden er vurdert i samsvar med: Verneforskrift for Espedalen landskapsvernområde av 11. mars 2011 (280) Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldlova) av 19. juni 2009 Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Espedalen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende (jf. 1 i verneforskriftene). Videre er formålet å ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, seterbebyggelse og setervoller, kulturminner m.m. utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, og å ta vare på biologisk mangfold som preger landskapet, herunder naturtyper som bl.a. naturbeitemark og slåttemark. Allmennheten skal også gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I alle verneområdene er motorferdsel til lands, til vanns og i lufta under 300 m fra bakken i utgangspunktet forbudt jf. 3 punkt 6.1 i verneforskriftene for hhv. nasjonalparken og landskapsvernområdene. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for «bruk av lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan» ( 3, punkt 6.2 d). I det foreløpige utkastet til forvaltningsplan (2009) vises det til at det avgjørende for en tillatelse er at kjøretøyet som benyttes er lett, slik at det ikke setter varige spor i terrenget. Med henvisning til uttale fra Miljøverndepartementet i 2008, åpnes det ikke for bruk av ATV med belter. I 2013, etter at forsøk med ATV med belter var gjennomført, endret imidlertid Miljøverndepartementet denne praksisen (brev til Johan Furebotten i Fauske datert ) Departementet viser her til at: «Avgjørende for om det kan gis tillatelse til ATV med belter og snøskuter, må etter dette være hvorvidt ATV med belter og snøskuter setter varige spor i terrenget i større grad enn det en jernhest gjør.» Dersom det benyttes ATV med belter som ikke er vesentlig tyngre og ikke kjører raskere enn en jernhest, legger departementet til grunn at en ATV med belter normalt ikke vil sette varige spor i terrenget i større grad enn det en jernhest vil gjøre». «Tatt i betraktning at fart og annen kjøreadferd vil være avgjørende for terrengpåvirkningen av ATV med belter, bør det stilles vilkår for å begrense mulig terrengskade, jf. naturmangfoldloven 12. Det faktum at ATV i snitt er noe tyngre enn jernhest tilsier også at det stilles slike vilkår. Dette bør omfatte vilkår om at tillatelsen bare gjelder kjøring i ganghastighet eller lavere (tilsvarende fart som jernhesten, jf. resultatene fra feltforsøkene om økt skade ved høyere fart), at kjøringen skal følge eksisterende veier/traséer så langt som mulig, at kjøring skal skje så hensynsfullt som mulig, at det ikke skal settes varige spor i terrenget og at fører skal unngå områder som vil kunne få særlige skader, herunder særlig våte myrpartier».

18 Verken forskriftene eller Klima- og miljøverndepartementets avgjørelser åpner for bruk av ATV uten belter, slik det her søkes om. Saken må derfor behandles av nasjonalparkstyret etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriftens 4, jfr. naturmangfoldlovas 48. Naturmangfoldloven 48 inneholder tre alternativer for dispensasjon fra vernevedtak. Bestemmelsen åpner for at det kan gis dispensasjon dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Det følger av forarbeidene til naturmangfoldloven at den generelle dispensasjonsbestemmelsen i 48 ikke kan anvendes for å utvide den rammen som er trukket opp i vernevedtaket. Bestemmelsen skal være en sikkerhetsventil for tiltak som ikke kunne forutses eller spesielle/særskilte tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet., i første rekke bagatellmessige inngrep eller forbigående forstyrrelse (veileder M ). Vurdering Den identitetsskapende verdien, inkludert den kulturelle verdien er vektlagt i formålet med Espedalen landskapsvernområde. Elgjakt er i deler av Norge, som i Innlandet, en kulturtradisjon. Det er imidlertid et overordnet mål både i verneområder og i utmark for øvrig å redusere motorisert ferdsel til et minimum, og derfor begrenses slik ferdsel til det som er strengt nødvendig. Motorferdsel innenfor verneområder er i all hovedsak regulert strengere enn det som gjelder ellers i utmark. Gjennom verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneformål/-verdier og andre interesser i området. Dette gjenspeiler seg i verneforskriftene, der det i dette tilfellet er tatt inn hjemmel for bruk av lett, beltegående kjøretøy for uttransport av felt elg og hjort i samsvar med forvaltningsplan. Elgjakt og nødvendig uttransport vurderes derfor ikke til å være i strid med vernevedtakets formål. På grunn av faren for terrengskader og skade på vegetasjon er det fra forvaltningens side lagt opp til en restriktiv praksis for uttransportering av felt vilt. Fra nasjonale miljøvernmyndigheter er det klargjort at begrepet lett beltegående kjøretøy eller lett terrenggående kjøretøy, som tillates for uttransport av felt vilt, omfatter jernhest, elgtrekk og lignende, som Valmet Terri 30. Det er som nevnt nå også åpnet for bruk av ATV med belter. Søker peker i sin søknad på at en ATV i kombinasjon med skogspulk, vil sette lite spor i terrenget. Det pekes også på at søknaden kun omfatter en tur, og at belastningen på vegetasjon og terreng derfor blir liten. I samme jaktområde er det tidligere innvilget dispensasjon for bruk av elgtrekk med to større drivhjul og et styre-/avlastningshjul i fronten (2014/5606) ut 2015, i påvente av avklaringer i forvaltningsplan. Dette trekket er imidlertid svært lett (ca. 150 kg), dvs. halvparten eller mindre av vekten av en ATV. Forvalter har ikke grunnlag for å vurdere hvilken effekt den omsøkte transporten vil ha på vegetasjonen. Dette har også sammenheng med at det ikke er mulig å fastsette trasé for uttransport av felt elg på forhånd (nml 8). Fra departementet er imidlertid bruk av belter satt som et generelt vilkår for å benytte ATV, for å forebygge varige spor i terrenget (nml 9). Én tur med nevnte utstyr vil neppe påvirke verneverdiene nevneverdig. I verneområdene i Langsuaområdet felles det imidlertid mange elger hvert år. Jaktfeltene går dels utenfor verneområdene, slik at antall felte elg og uttransport fra verneområdene vil variere fra år til år. Lokalt fjelloppsyn anslår imidlertid antall felte elg innenfor vernområdene i Langsua til ca. 100 elger pr. år., dvs. at den årlige motoriserte uttransporten av elg er stor. En betydelig andel av uttransporten skjer i våtmarksområder, der risikoen for skader på terreng og vegetasjon er særlig stor. Å tillate uttransport med ATV uten belter, vil derfor kunne ha en uheldig presedensvirkning (nml 10). Verken sikkerhetshensyn eller vesentlige samfunnsinteresser tilsier at dispensasjon bør innvilges. Det må også understrekes at det finnes fullgode alternativer til den uttransporten det her søkes om. Ut fra at søknaden strider mot retningslinjer fra nasjonale myndigheter og den betydelige presedensvirkningen tiltaket vil kunne ha, vurderer forvalter det slik at søknaden bør avslås.

19 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 42/ Sak - Langsua NP med tilliggende verneområder - Søknad om dispensasjon - Motorferdsel Tiltak og transport i forbindelse med virksomhet i Gausdal statsallmenning - Gausdal fjellstyre Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre viser til søknaden datert , og gir Gausdal fjellstyre fornyet tillatelse til: 1. Vedhogst og transport av ved med snøskuter til sine buer og hytter i Langsua nasjonalpark, Espedalen og Dokkfaret landskapsvernområder. Dispensasjonen for vedhogst er gitt med hjemmel i verneforskriften for nasjonalparken 3 pkt.2.3 c) og verneforskriften for landskapsvernområdene 3 pkt.2.3. Dispensasjonen fra motorferdselsforbudet for nødvendig transport av ved med snøskuter er gitt med hjemmel i verneforskriften for nasjonalparken 3 pkt.6.3 b) og c), og verneforskriften for landskapsvern-områdene 3 pkt.6.3 d) og f) (Dokkfaret) og 3 pkt.6.3 e) og h) (Espedalen). 2. Transport av utstyr, materialer, søppel mm. til og fra fjellstyrets hytter og buer. Tillatelsen er gitt med hjemmel i verneforskriften for nasjonalparken 3 pkt. 6.3 c), og landskapsvernområdene 3 pkt. 6.3 bokstav e) (Espedalen) og bokstav d) (Dokkfaret) alternativt pkt. 6.3 h) (Espedalen) og pkt.6.3 f) (Dokkfaret). 3. Kjøring av gjerdemateriell og saltsteiner for Gausdal fellesdrift, med hjemmel i forskriften for Langsua nasjonalpark jf. 3 pkt. 6.3 e) og g), og i Espedalen og Dokkfaret landskapsvernområder 3 pkt Tillatelse til rypetaksering, med hjemmel i forskriften for Langsua nasjonalpark jf. 3 pkt. 3.3 c) og Oppsjømyra naturreservat 7 a). 5. Tillatelse til utsetting av fisk og bruk av snøskuter i forbindelse med dette, med hjemmel i verneforskriftene for Langsua NP 3 pkt. 3.3 a) og hhv. Dokkfaret og Espedalen LVO 3 pkt. 3 b). 6. Tillatelse til motorisert uttransport av elg, med hjemmel i verneforskriftene for Langsua NP jf. 3 pkt. 6.3 k) og Oppsjømyra NR jf. 7 y). I landskapsvernområdene er slik transport tillatt så lenge det samsvarer med hva forvaltningsplanen sier om dette. I utkastet til forvaltningsplan og i de brev/rundskriv fra myndighetene som omhandler dette, så dreier tillatelsen seg om lette beltegående kjøretøy som elgtrekk/jernhest/valmet Terri og lignende som beveger seg i gangfart. Fra og med 2014 regnes også ATV med belter som «lett beltegående kjøretøy» såfremt det kjøres i gangfart.

20 Styret setter følgende vilkår for tillatelsene: Tillatelsene gjelder for 2016 og Vedhogst skal skje som plukkhogst. Særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet skal ikke hogges. All transport med snøskuter skal skje på godt snødekt mark vinterstid og begrenses til et minimum, og så langt som råd skje langs etablerte traseer. Skutertransport skal i normale fall avsluttes 15. april, men kan for enkelte strekninger om forholdene tillater det forlenges etter enkelt søknad. Til motorisert uttransport av elg tillates kun lett beltegående kjøretøy som går i gangfart. Transporten bør av hensyn til friluftsliv unngås på dager med stor ferdsel i fjellet. Det skal tas tilbørlig hensyn til viltet. Statens naturoppsyn v/kjølv Falklev ( ) skal varsles før hver tur og det skal føres kjørebok som sendes Langsua nasjonalparkstyre etter hver sesong (innen 1.juni). Det forutsettes at det foreligger nødvendige tillatelser fra grunneier og kommunen. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Gausdal fjellstyre søker i sin samlesøknad datert 9. oktober 2015 om tillatelse til følgende: 1. Tillatelse til vedhogst og transport av ved med snøskuter 2. Tillatelse til transport av utstyr, materialer, søppel mm. til og fra fjellstyrets hytter og buer. 3. Tillatelse til kjøring av gjerdemateriell og saltsteiner for Gausdal fellesdrift. 4. Tillatelse til rypetaksering. 5. Tillatelse til utsetting av fisk og bruk av snøskuter i forbindelse med dette. 6. Tillatelse til motorisert uttransport av elg. Søknaden gjelder følgende verneområder: Langsua NP Espedalen LVO Dokkfaret LVO Storlægeret LVO Oppsjømyra NR Hynna NR Vi skal imidlertid ikke behandle søknaden for Hynna naturreservat, da Fylkesmannen er forvaltningsmyndigheten der. Søknaden gjelder en videreføring av tidligere gitte tilsvarende dispensasjoner, seinest behandlet i nasjonalparkstyret 23. oktober 2013 (utvalgsak 68/2013, arkivsak 2013/2386). En stor del av kjøringen gjelder transport av ved, utstyr, materiale, søppel mm. til og fra hyttene/buene. Fjellstyrets hytter og buer har lange tradisjoner og mange ble satt opp i forbindelse med fedrift så tidlig

21 som på tallet. Av de omsøkte hyttene er 14 åpne buer, 8 utleiehytter og 3 beitetilsynshytter. Det går fram av tabellen hvor hogsten knyttet de respektive hytter skal foregå. De hytter og buer det gjelder er: Skjelbreibua Langsua NP Hogst i nærheten av bua. Reinsjøbua Langsua NP Hogst i nærheten av bua. Skruvdalsbua Langsua NP Hogst i nærheten av bua. Skytterbua Langsua NP Hogst i nærheten av bua. Fossbekkbua Langsua NP Hogst i nærheten av bua. Langsubua Langsua NP Hogst ved Fossbekkbua Vesterheimsbua Langsua NP Hogst ved Fossbekkbua Nontjønnbua Langsua NP Hogst ved Fossbekkbua Nordbua Langsua NP/Espedalen LV Hogst i nærheten av bua Leppehytta Espedalen LVO Hogst i nærheten av bua Revsjøhytta Espedalen LVO Hogst langs Revsjøvegen Saubua Revsjøen Espedalen LVO Hogst langs Revsjøvegen Megrundsbua Espedalen LVO Hogst ved Nordbua. Røverhula Espedalen LVO Hogst i nærheten av bua Slivasshytta Espedalen LVO Hogst i nær hytta og langs Revsjøvegen Reinsåshytta Espedalen LVO Hogst langs Reinsåsvegen og nær hytta Tortjønnhytta Dokkfaret LVO Hogst nær hytta og langs Liumsetervegen Tortjønnbua Dokkfaret LVO Hogst nær hytta og langs Liumsetervegen Liomseterhytta Dokkfaret LVO Hogst nær hytta og langs Liumsetervegen Fehytta Liomsetra Dokkfaret LVO Hogst nær hytta og langs Liumsetervegen Febua Dokkvollan Dokkfaret LVO Hogst nær hytta og langs Liumsetervegen Til alle buer/hytter uten veiforbindelse skjer vedtransporten på godt snødekt mark. På de hyttene som er minst i bruk kan det gå det flere år mellom hver gang det hogges. Verneforskrift og verneformål Hovedformålet med Langsua nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap som er uten tyngre naturinngrep. Hovedformålet med Espedalen og Dokkfaret landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Videre presiseres at allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. verneforskriftene for nasjonalparken og landskapsvernområdene 1). I verneområdene er vegetasjonen, herunder døde busker og trær, vernet mot skade og ødeleggelse (jf. verneforskriftene for nasjonalparken og landskapsvernområdene 3 pkt. 2.1 og verneforskriften for naturreservatet 3 bokstav a). Motorferdsel til lands og til vanns og i lufta under 300 m fra bakken er forbudt (jf. verneforskriftene for nasjonalparken og landskapsvernområdene 3 pkt. 6.1 og verneforskriften for naturreservatet 5 bokstav a). Imidlertid er hogst av ved i Espedalen og Dokkfaret landskapsvernområder direkte hjemlet i verneforskriftene, i samsvar med retningslinjer fastsatt i forvaltningsplan (jf 3 pkt. 2.3), og det presiseres at hogst skal skje som plukkhogst og at særmerkede, dekorative og døde trær som preger landskapet ikke skal hogges. Her kan nevnes at i utkastet til forvaltningsplan sendt ut under høringen av verneplanen beskrives at det skal utarbeides en plan for skogsdrift som også vil omfatte retningslinjer for vedhogst. En slik plan foreligger foreløpig ikke. I nasjonalparken kan nasjonalparkstyret dispensere fra vernet av plantelivet 3 pkt.2.1, og etter søknad gi tillatelse til uttak av ved til buer og hytter (jf. verneforskriften for nasjonalparken 3 pkt. 2.3 bokstav c,

22 samt bruk av snøskuter i forbindelse med vedhogsten, jf. verneforskriften for nasjonalparken 3 pkt. 6.3 bokstav b. Frakt av ved, varer og utstyr kan etter søknad tillates etter verneforskriften for nasjonalparken 3 pkt. 6.3 c), og landskapsvernområdene 3 pkt. 6.3 bokstav e(espedalen) og bokstav d(dokkfaret) alternativt pkt. 6.3 h(espedalen) og pkt.6.3 f(dokkfaret). Taksering av vilt (rype) kan etter søknad tillates i nasjonalparken jf. 3 pkt. 3.3 c) og Oppsjømyra naturreservat 7 a). I landskapsvernområdene er dette ikke søknadspliktig. Utsetting av fisk fra lokal fiskestammer kan etter søknad tillates i nasjonalparken jf. 3 pkt. 3.3 a) og Oppsjømyra naturreservat 7 a). I landskapsvernområdene er utsetting av fisk ikke søknadspliktig. Motorferdsel med beltekjøretøy på snødekt mark for tiltak i forbindelse med forvaltning av fisk kan tillates etter søknad, jf. verneforskrift for Langsua NP 3 pkt. 6.3 o), landskapsvernområdene 3 pkt. 6.3, og Oppsjømyra NR 7 t). Kjøring på snødekt mark av saltstein og gjerdemateriell for beitebruk kan tillates etter søknad i nasjonalparken jf. 3 pkt. 6.3 e) og g), og i landskapsvernområdene 3 pkt Motorisert uttransport av elg/storvilt med lett beltegående kjøretøy som ikke setter varige spor, kan tillates etter søknad i Langsua NP jf. 3 pkt. 6.3 k) og i Oppsjømyra NR jf. 7 y). I landskapsvernområdene er slik transport ikke søknadspliktig så lenge det samsvarer med hva forvaltningsplanen sier om dette. I utkastet til forvaltningsplan og i de brev/rundskriv fra myndighetene som omhandler dette, så dreier søknadsfritaket seg om lette beltegående kjøretøy som elgtrekk/jernhest/valmet Terri og lignende som beveger seg i gangfart. Fra og med 2014 regnes også ATV med belter som «lett beltegående kjøretøy» såfremt det kjøres i gangfart. I tillegg til verneforskriften må nasjonalparkstyret ta hensyn til naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper ( 8-12), jf. 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking. Vurdering Søknaden er vurdert etter: 1. Verneforskriften for Langsua nasjonalpark av 11. mars Verneforskriften for Dokkfaret landskapsvernområde av 11. mars Verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde av 11. mars Naturmangfoldloven av 19.juni 2009 Søknaden gjelder en videreføring av helt tilsvarende dispensasjoner som er gitt tidligere, seinest , og før det Det finnes hjemmel i forskriftene for alle delsøknadene. Tiltakene det søkes om er årvisse og tradisjonelle og regnes ikke å være i strid med verneformålet eller en trussel mot verneverdier så framt gitte vilkår følges. Motorferdselen det søkes om er beskrevet i utkastet til forvaltningsplan som fulgte vernevedtaket, og tidligere gitte dispensasjoner er i tråd med det som der er beskrevet. Kunnskapsgrunnlaget om områdene det gjelder og den virksomhet som det søkes om er god, jf. kunnskapskravet i naturmangfoldloven (nml) 8. Å bruke føre-var-prinsippet er derfor ikke nødvendig, jf. nml 9. Den samlede belastningen på økosystemet (nml 10) fra de omsøkte virksomhetene er tidligere ikke vurdert som vesentlig, og erfaringen over lang tid tilsier ikke noen annen vurdering nå. De kjøretøy som skal benyttes ved motorisert ferdsel regnes som de best egnede for formålet, og det meste av kjøringen skal foregå vinterstid på godt snødekt mark, som beskytter mot markskader og vesentlige forstyrrelser av dyrelivet (nml 12).

23 Områdene der det søkes om vedhogst er vurdert til å tåle slik hogst, og vil ofte være en videreføring av den hogst fjellstyret tidligere har drevet. Hogsten bidrar i flere tilfeller å dekke et skjøtselsbehov. Den skutertransport vedhogsten vil kreve anses å være av begrenset omfang. Fjellstyret legger opp til å hogge og kjøre ved samtidig, og det virker rimelig at dette minimaliserer kjørebehovet. De ønsker å kunne kjøre til enkelte hytter på hardt skareføre i april/mai når føreforholdene tillater dette. Dette effektiviserer fjellstyrets arbeid, sies det. Slutten av april/begynnelsen av mai er imidlertid en sårbar tid for dyrelivet mange steder i fjellet, slik at en generell tillatelse til kjøring etter 15. april vanskelig kan gis. Det vil være mer riktig å vurdere kjøring etter denne datoen for den enkelte strekningen og i det enkelte år, om det skulle bli aktuelt, og ta det opp med nasjonalparkforvalter som har delegert myndighet til etter søknad å kunne vurdere og tillate kjøringen i det enkelte tilfellet. Slik kjøring vil være mer tillatelig i høgfjellet enn i de lavere områdene, med unntak av områder hvor hekkende rovfugl kan forstyrres av aktiviteten.

24 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Marit Vorkinn Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 43/ Sak- Espedalen landskapsvernområde - Flytting av seterhus - Nord-Fron kommune Forvalters innstilling Øystein Kvålen gis dispensasjon til flytting av seterhus på Kvålsetra som omsøkt på følgende vilkår: Sammenføyningen av «Vinterstugu» og «Torabu» skal skje i samsvar med tilrådingen fra Gudbrandsdalsmusea AS, avd. Bygningsvern («Synfaring Kvålsetra 24/ Notat». All riving, demontering og gjenreising skje varsomt, slik at verdifulle spor, materialer og detaljer tas vare på og kan gjenbrukes. Ved bruk av evt. nye materialer ved gjennomføring av tiltaket skal det benyttes miljøforsvarlige materialer, og evt. spesialavfall skal tas hånd om på en forsvarlig måte. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Langsua nasjonalparkstyre (arbeidsutvalget) behandlet denne saken første gang 8. juli 2015 (ST 27/20). Saken gjaldt flytting av seterhus på Kvålsetra gnr. 94, bnr. 1 i Nord-Fron kommune, og sammenføying med annen bygning. Søknaden ble vurdert i samsvar med verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde og naturmangfoldlova. Dispensasjon ble gitt med hjemmel i verneforskriften for Espedalen landskapsvernområde , punkt a og j. Det ble imidlertid satt vilkår for dispensasjonen: Tiltaket skal vurderes av bygningsvernrådgiver ved ett av musea i fylket. Bygningsvernrådgivers anbefalinger og evt. ny byggetegning skal oversendes vernemyndigheten for endelig godkjenning før tiltaket iverksettes. Bygningsvernrådgiver skal særlig vurdere anbefalingen fra kulturarvenheten i fylkeskommunen om at strukturen i seterbebyggelsen bør opprettholdes ved å tilstrebe den tradisjonelle formen med smale, rektangulære bygg. Dersom tiltaket får en endelig godkjenning, skal all riving, demontering og gjenreising skje varsomt, slik at verdifulle spor, materialer og detaljer tas vare på og kan gjenbrukes.

25 Ved bruk av evt. nye materialer ved gjennomføring av tiltaket skal det benyttes miljøforsvarlige materialer, og evt. spesialavfall skal tas hånd om på en forsvarlig måte. Nasjonalparkstyret har nå fått oversendt befaringsrapport fra Håvard Syse, bygningsvernrådgiver ved Gudbrandsdalsmusea. Syse viser til uttalelse fra fagenhet Kulturarv i Oppland fylkeskommune, som bl.a. sier at «Strukturen i seterbebyggelsen bør opprettholdes ved å tilstrebe den tradisjonelle formen med smale, rektangulære bygg». Syse anbefaler alternativ løsning vedr. flytting og sammenføying av eksisterende bygg: «Vinterstugu er 4m brei, 6m lang (tømmerdel). Torabu er 4m brei og 9m lang. Sett ein desse i hop kan ein få ein bygning som er 6 m brei og 13 m lang. Dette vil ikkje skilje seg nemneverdig frå øvrige bygningar på setra. (vedlagt skisse) Føresett at ein får planløysinga til å passe. Potensial for bruk i framtida aukar betydeleg, likeeins styrkar ein driftsgrunnlaget for garden med mogleg leigeinntekt. Tiltaket føyer seg inn i rekka av tidlegare tiltak som er gjort for å tilpasse drift og husmasse til gjeldande behov». Figur. Forslag til løsning for flytting av «Vinterstugu» for sammenføyning med «Torabu». Vurdering Det omsøkte tiltaket er nå vurdert av bygningsvernrådgiver, og vurderingen er oversendt nasjonalparkstyret. Bygningsvernrådgiveren skisserer her en løsning for flytting av seterhuset som ivaretar den tradisjonelle formen med smale, rektangulære bygg, i tråd med anbefalingen fra Oppland fylkeskommune, fagenhet kulturarv. Forvalter vurderer det derfor slik at dispensasjonen kan innvilges på følgende vilkår: Sammenføyningen av «Vinterstugu» og «Torabu» skal skje i samsvar med tilrådingen fra Gudbrandsdalsmusea AS, avd. Bygningsvern, beskrevet i «Synfaring Kvålsetra 24/ Notat».

26 All riving, demontering og gjenreising skje varsomt, slik at verdifulle spor, materialer og detaljer tas vare på og kan gjenbrukes. Ved bruk av evt. nye materialer ved gjennomføring av tiltaket skal det benyttes miljøforsvarlige materialer, og evt. spesialavfall skal tas hånd om på en forsvarlig måte.

27 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/ Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 44/ Sak - Langsua nasjonalpark - Søknad om tynningshogst av vier, eier og bjørkekratt - Grytsaga gnr. 238/1/256 - Jan Andre Solberg Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Jan Andre Solberg tillatelse til å rydde lauvkratt og einer ved hytta Grytsaga i Langsua nasjonalpark. Tillatelsen gis med hjemmel i verneforskriften for Langsua nasjonalpark 3 pkt. 2.3 d). Følgende vilkår gjelder: Det skal kun ryddes lauv- og einerkratt, ikkje furu. Ryddingen skal skje som tynningshogst. Velvoksne trær og død ved skal stå igjen. Ryddingen skal skje skånsomt og i hyttas umiddelbare nærhet. Virke/ris av et omfang som kan skygge ut markvegetasjonen skal ikke ligge igjen i terrenget, men samles sammen og bringes til hytta. Tillatelsen gjelder for 2016 og Vi forutsetter at tillatelse også er gitt av grunneieren. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre Vedtak Forvalters innstilling ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Jan Andre Solberg søker om tynningshogst av vier, einer og bjørkekratt på og i umiddelbar nærhet av hyttetomta si på Grytsaga i Langsua nasjonalpark (se kart) for å hindre gjengroing av området rundt hytta. Søker sier at når krattvegetasjonen først er fjernet, så bidrar beitedyrene i området (storfe) til å holde gjengroingen nede. Han søker om en godkjenning som ikke er tidsbegrenset.

28 Verneformål og verneforskrift Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua (utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark), av Kongen i statsråd 11. mars Formålet med Langsua nasjonalpark er bl.a. å ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde, og videre å ta vare på et lavfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold herunder arter, bestander og naturtyper (jf. verneforskriften for Langsua nasjonalpark 1). Vegetasjonen i Langsua nasjonalpark, herunder døde busker og trær, er vernet mot all skade og ødelegging, jf. 3 pkt Forvaltningsmyndigheten (nasjonalparkstyret) kan imidlertid etter søknad gi tillatelse til «rydding av skog og kratt omkring buer og hytter» jf. 3 pkt. 2.3 d). I tillegg til verneforskriftene må forvaltningsmyndigheten legge til grunn naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper (nml 8-12) i sine vurderinger, jf. nml 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking. Vurdering Søknaden er vurdert etter: Verneforskrift for Langsua nasjonalpark, av 11. mars LOV nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold. (naturmangfoldloven) Hytta Grytsaga ligger på stedet hvor det tidligere gjennom lang tid var et sagbruk med samme navn. Forvalteren var på befaring ved hytta tidligere i høst og så med selvsyn at tidligere åpen mark ved hytta er i ferd med å gro igjen. Dette skyldes trolig lavere beitetrykk fra husdyr enn tidligere. Det går fortsatt beitedyr i området, men dette er storfe, som i liten grad tar for seg av krattet. Dermed er det nødvendig å rydde kratt om man vil beholde åpenheten i landskapet rundt hytta. Det finnes en klar hjemmel til å tillate rydding av krattskog rundt eksisterende hytter i nasjonalparken, jf. 3 pkt. 2.3 d). Slik rydding på Grytsaga vil ikke komme i konflikt med verneformålet, så lenge furuforyngelse får stå i fred. Andre verneverdier er heller ikke truet av tiltaket. Forvalteren kjenner stedet gjennom befaring og er godt kjent med hva rydding av lauvkratt og einer på stedet vil innebære (jf. naturmangfoldloven 8 kunnskapsgrunnlaget). Inngrepet betyr lite i den store sammenhengen og bidrar ikke negativt til den samlede økosystempåvirkningen i nasjonalparken, jf. nml 10 og 12.