Sammendrag. I kapittel 6 oppsummeres forslaget til strategier i Region sør:

Transkript

1 Sammendrag Dette forslaget til handlingsprogram viser hvordan Statens vegvesen ønsker å gjennomføre Stortingets politikk innen vegsektoren i perioden Det trekkes opp noen perspektiver fram til Fram til 1. mai 2005 inviteres fylkeskommunene, storbyene, og andre interessenter til å uttale seg til programforslaget. I avsnitt i stortingsmeldingen skriver Regjeringen: For øvrig riksvegnett skal de konkrete prioriteringene innenfor den tildelte planrammen skje i arbeidet med handlingsprogrammene, hvor fylkeskommunens (og forsøksregionenes) prioriteringer vil bli gitt avgjørende innflytelse innenfor de føringer som er fastsatt gjennom Stortingets behandling av denne meldingen. Kommunene, interesseorganisasjonene og andre sender sine høringsuttalelser til fylkeskommunene. Fylkestingene og regionrådene tar hensyn til og prioriterer mellom uttalelsene i sin behandling. I kapittel 3 skisserer vi noen viktige utfordringer i regionen: Region sør er stor i areal, men tynt befolket. Befolkningen er konsentrert til et belte langs E18/E39. Hovedtyngden av befolkningen er bosatt i randsonen til Osloområdet i Buskerud, Vestfoldbyen, Grenlandsbyen og Agderbyen. Innlandet er svært tynt befolket. Kommunene er små. Befolkningsveksten skjer i det vesentlige i de fire byregionene. Arbeidslivet i regionen er preget av stor sysselsetting i offentlig forvaltning, og meget liten sysselsetting i primærnæringene. Regionen har høyere sysselsetting innenfor industri enn landsgjennomsnittet. Privat tjenesteyting er relativt svakt utviklet i mange områder i regionen. I 2004 gjennomført Statens vegvesen flere store brukerundersøkelser. Trafikantene er generelt mindre tilfreds med opplevd trygghet enn med framkommelighet. Trafikantenes vurdering av vinterdriften er positiv, men trafikantene er ikke fornøyde med Vegvesenets drift av gang- og sykkelvegnettet og bussholdeplasser. Om sommeren er trafikantene mindre fornøyd med framkommeligheten, og yrkessjåførene er mindre fornøyd enn vanlige trafikanter. Spesielt fotgjengere er lite fornøyd der det mangler gang- og sykkelveger. Bilister og yrkessjåfører krever økt innsats for å bedre dekkestandard. Vegvesenet har også målt tilfredsheten med tjenestene på trafikkstasjonene. Tilbakemeldingen fra brukerne i denne undersøkelsen var meget god. I kapittel 6 oppsummeres forslaget til strategier i Region sør: Region sør prioriterer en markant og varig reduksjon i antall drepte og hardt. Sikkerhetstenking i tråd med nullvisjonen skal være et bærende prinsipp i ledelse, planlegging og gjennomføring Region sør prioriterer en satsing på vedlikeholdstiltak for å begrense videre forfall i vegkapitalen, og mindre investeringstiltak for å redusere det forfallet (etterslepet) som har bygget seg opp gjennom mange år. Viktige forhold for næringslivet, som flaskehalser, vegbredder og bæreevne, ivaretas. Region sør prioriterer en langsiktig strategi for å bygge ut de mest høytrafikkerte delene av stamvegnettet til firefelts veg. Region sør prioriterer mindre investeringstiltak på bekostning av større strekningsvise investeringer i perioden Det er et mål at minst halvdelen av regionens byer og tettsteder skal ha planer for sykkelvegnett innen Som en del av arbeidet med handlingsprogrammet inviterte Region sør kommunene til samarbeid om satsing på sykkelbyer. Etter å ha vurdert 12 søknader anbefaler Statens vegvesen at Kongsberg, Notodden, Stavern, Grimstad og Mandal velges som sykkelbyer. Endelig valg bør vente til etter høringsrunden. Sammendrag 1

2 Det er utarbeidet en rassikringsplan for Region sør. Av større prosjekter i perioden nevnes strekningen Aunevik Bukkesteinen på riksveg 43 og kryssområdet ved Flikka på E39. I Aust Agder prioriteres rastiltak på riksveg 9 i Setesdal. I Telemark prioriteres riksveg 362 Rauland Arabygdi, riksveg 37 Maristien Våer og riksveg 45 Ofte bru Holtebrui. I de senere årene tatt en rekke slike initiativ for å få utredet bompengefinansiering av prosjekter både på stamveger og øvrige riksveger. Prosjektene omfatter både strekninger og mer omfattende pakker. Utredningene bør gjennom tre faser i prosessen frem til et eventuelt vedtak i Stortinget; mulighetsstudie, lokalt prinsippvedtak og bindende lokalpolitisk vedtak. Kjøretøy med høyde inntil 4,50 meter kan bruke det norske vegnettet, hvis det ikke er innført og skiltet spesielle begrensninger. Vegvesenet har forpliktet seg til å gjennomføre utbedringstiltak på E134 Haukeli slik at kjøretøy med høyde på inntil 4,10 meter skal kunne kjøre fritt i løpet av Region sør vil foreslå tiltak slik at de spesielle høyderestriksjonene på E18 og E39 gjennom regionen kan oppheves innen I kapittel 7 behandles trafikktilsyn, drift og vedlikehold: Gjennom handlingsprogrammet inviterer vi til et bredt samarbeid for økt sikkerhet i vegtrafikken og til å påvirke trafikantene til sikker atferd. Statens vegvesen starter analysearbeid av alle dødsulykker i trafikken. Regional ulykkesanalysegruppe (RUAG) vil gjennomføre dybdeanalyser av alle dødsulykkene og gi oss bedre grunnlag for å forebygge nye ulykker. Trafikkopplæringen er i endring, nye forskrifter og læreplaner utfordrer oss. Vi skal legge til rette for økt kompetanse for eget personell og i trafikkskolene. Vegnettet er arbeidsplass for et høyt antall yrkessjåfører, men disse transportene utgjør også en sikkerhetsrisiko. For å møte disse utfordringene vil vår kontrollvirksomhet på veg i Region sør bli samordnet. Den 1. januar 2005 ble det opprettet et utekontrollprosjekt med hele regionen som arbeidsområde. Denne spesialiseringen gir faglig styrke og enhetlig kundebehandling. Dagens trafikkstasjonsstruktur skal endres. Vi skal gi et tilfredsstillende tilbud med færre stasjoner enn vi har i dag. En fullverdig trafikkstasjon opprettholdes og utvikles videre i hvert av de sju distriktene. I tillegg opprettholdes et begrenset tjenestetilbud i Flekkefjord og på Gol og i noen andre kommuner i samarbeid med offentlige servicekontor. Med drift forstås alle oppgaver og rutiner som er nødvendig for at en bygning eller anlegg skal fungere som planlagt. Med vedlikehold forstås tiltak som er nødvendig for å opprettholde en bygning eller et anlegg i tråd med fastsatte kvalitetskrav. Full konkurranseutsetting av alle kontrakter for drift og vedlikehold vil være gjennomført i Prisutviklingen så langt har vært gunstig. Det er i store trekk de landsdekkende entreprenørene som har vunnet kontraktene. Konkurransen om kontraktene er mindre enn ønskelig. Statens vegvesen Region sør vil gjennomføre en samlet plan for å stoppe videre forfall i vegkapitalen (etterslep), og ta igjen noe av dagens etterslep. I kapittel 8 finner informasjon om regionens to riksvegferjesamband. De er sambandet Kvellandstrand Launes i Vest-Agder og Svelvik Verket i Buskerud. Begge disse sambandene oppfyller de nasjonale servicemålene for sin kategori. 2 Sammendrag

3 1 Innledning Stortinget behandlet stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan (NTP) i juni Dette forslaget til handlingsprogram for NTP viser hvordan Statens vegvesen ønsker å gjennomføre Stortingets politikk innen vegsektoren i perioden Forslaget bygger på retningslinjer og økonomiske rammer fra Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet. Handlingsprogrammet behandler trafikktilsyn, drift og vedlikehold av hele riksvegnettet, investeringer på stamvegene og investeringer på de riksvegene som ikke er stamveger. I programmet bruker vi begrepet øvrige riksveger om siste gruppe. Handlingsprogrammet er redigert med en generell del i kapitlene 1 til 9 og 11 og spesielle kapittel 10 for hvert av fylkene Vest-Agder, Aust-Agder og BTV-regionen (Buskerud, Telemark, Vestfold). Stamvegprogrammet følger som eget dokument. I tiden 1. februar til 1. mai 2005 inviteres fylkeskommunene, storbyene, de andre transportetatene og andre interessenter til å uttale seg til programforslaget. Samferdselsdepartementet tar endelig stilling til høringsuttalelsene. Det ferdige handlingsprogrammet legges fram for Stortinget sammen med forslaget til statsbudsjett Dokumentene er samlet på Internet på adressen no/ntp/. St.meld. nr. 24 ( ) ble lagt fram av Regjeringen i april Den bygger på et grundig forarbeid i de fire transportetatene Jernbaneverket, Kystverket, Avinor som er det tidligere Luftfartsverket og Statens vegvesen. Tidlig i planprosessen bidro fylkeskommunene og de fem storbyene med strategiske analyser, og den sentrale prosjektledelsen gjennomførte en rekke faglige utredninger. Samferdselskomiteens innstilling til St.meld. nr. 24 er dokumentert i Inst.S. nr. 240 ( ). Komiteen sluttet seg med varierende flertall til alle hovedtrekk i stortingsmeldingen. Stortinget vedtok i tillegg å øke de økonomiske rammene til veginvesteringer med fire milliarder kroner (mrd. kr) til stamveginvesteringer, fem mrd. kroner til øvrige riksveger og en mrd. kroner til rassikring på riksvege. Det er også mulig å bruke rassikringsmidlene på fylkesvegene. Rammen ble også økt med en mrd. kroner til insentivordningen for kollektivtransport og 0,5 mrd. kroner til alternativ bruk av riksvegmidler til kollektivformål. De endelige økonomiske rammen blir likevel vedtatt av Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for hvert år. I avsnitt i stortingsmeldingen skriver Regjeringen: For øvrig riksvegnett skal de konkrete prioriteringene innenfor den tildelte planrammen skje i arbeidet med handlingsprogrammene, hvor fylkeskommunens prioriteringer vil bli gitt avgjørende innflytelse innenfor de føringer som er fastsatt gjennom Stortingets behandling av denne meldingen. Dette er en utvidelse av fylkeskommunenes innflytelse i forhold til handlingsprogrammet For å legge til rette for en god prosess har Vegvesenet hatt løpende dialog med fylkeskommuner og regionråd under arbeidet. Vi er likevel innforstått med at den politiske prosessen vinteren 2005 skal være åpen og uten bindinger ut over Stortingets føringer. Innledning 3

4 Statens vegvesen ber i tillegg om uttalelser til investeringsprogrammet for stamvegene og programmet for trafikktilsyn, drift og vedlikehold. Statens vegvesen Region sør har ansvar for riksvegene i regionen som omfatter fylkene Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. I denne regionen har Regjeringen godkjent forsøk med alternativ forvaltningsorganisering i perioden for de tre fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold (BTVregionen) og for ATP-regionen som består av kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla i Vest-Agder og Birkenes og Lillesand i Aust-Agder. Fylkeskommunene bak BTV-forsøket har vedtatt at det politiske regionrådet i BTV skal utøve fylkeskommunenes myndighet i høringen om handlingsprogrammet for hele perioden , og ikke bare for Det politiske ATP-utvalget utøver fylkeskommunenes myndighet for perioden Kristiansand og de fem andre norske storbyene har på samme måte som fylkeskommunene fått en selvstendig rolle i høringsprosessen. Det vil si at uttalelsene fra fylkestingene / regionrådene og fra Kristiansand kommune følger handlingsprogrammet til Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet. De andre kommunene, interesseorganisasjoner og andre interessenter inviteres til å adressere sine uttalelser til handlingsprogrammet til fylkeskommunene / forsøksregionene. Statens vegvesen forutsetter at fylkestingene og regionrådene tar hensyn til og prioriterer mellom uttalelsene i sin behandling. Fylkeskommunene vil sette sine egne frister for uttalelsene fra kommunene og andre interesserte. 4 Innledning

5 2 Strategier - satsingsområder og prioriteringer i St.meld. nr. 24 Stortinget legger disse fem hovedmålene til grunn for transportpolitikken i : Færre drepte og alvorlig skadde i vegtrafikken, og fortsatt høy sikkerhet i andre transportformer. Mer miljøvennlig bytransport - med redusert bilavhengighet og økt kollektivtrafikk. Bedre framkommelighet i og mellom regioner, for å fremme utvikling av levedyktige distrikter, vekstkraftige bo- og arbeidsmarked og dekke næringslivets transportbehov. Et mer effektivt transportsystem, hvor blant annet økt bruk av konkurranse benyttes for å få et best mulig transporttilbud for de samlede ressursene til transportformål. Et transportsystem som er tilgjengelig for alle og som gjør det mulig å leve et aktivt liv. Regjeringen forutsetter at følgende føringer blir fulgt opp i handlingsprogrammet: Det er et overordnet mål å redusere tallet på drepte og hardt skadde på vegnettet. I St.meld. nr. 24 er det lagt til grunn at det skal være en sterk økning av innsatsen til målrettede mindre trafikksikkerhetstiltak. Det er en forutsetning at Statens vegvesen gjennom prioritering av tiltak på stamvegnettet og fylkeskommunale prioriteringer av investeringer på det øvrig riksvegnettet bidrar til å bedre trafikksikkerheten. Innsatsen til særskilte kollektivtrafikktiltak på riksvegnettet er foreslått til om lag mill. kroner totalt for riksvegene i perioden Det er forutsatt at denne satsingen i all hovedsak vil skje i tilknytning til det øvrige riksvegnettet og i storbyområdene. Innsatsen til utbygging av gang- og sykkelveger er foreslått til om lag mill. kroner totalt for riksvegene i perioden Det er forutsatt at fylkeskommunene prioriterer tiltak for de syklende høyt, slik at intensjonene i den nasjonale sykkelstrategien følges opp. Utbedring av eksisterende vegnett prioriteres for blant annet å ta igjen deler av etterslepet i vegkapitalen. For å sikre mest mulig optimal utnyttelse av ressursene er det viktig å se midlene innenfor drift og vedlikehold (post 23) og investeringer (post 30) i sammenheng. Det vil bli gjennomført miljøforbedringer langs eksisterende veg- og gatenett og støytiltak på boliger med særlig store problemer. Anleggsdriften på igangsatte prosjekter skal gjennomføres rasjonelt og i tråd med inngåtte kontrakter. Det skal legges vekt på samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Strategier - satsingsområder og prioriteringer i St.meld. nr. 24 5

6 Stortinget ga også tilslutning til regjeringens forslag om: En offensiv og systematisk satsing på delfinansiering av vegutbygging med bompenger Et program for rassikring av riksveger og fylkesveger Et program for tunnelsikring og utskifting av utstyr i tunneler Et program for nasjonale turistveger En Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner Statens vegvesen gis et særskilt ansvar for å initiere og koordinere arbeidet for å øke sykkelbruken Statens vegvesen gis ansvar for formalisering og oppfølging av samarbeidet med ulike myndigheter og interesseorganisasjoner (om trafikksikkerhet) 6 Strategier - satsingsområder og prioriteringer i St.meld. nr. 24

7 3 Hovedutfordringer i regionen Befolkning Region sør er i europeisk sammenheng relativt stor i areal, men tynt befolket. Befolkningen er konsentrert til et belte langs E18/E39 som en utløper fra Osloområdet mot sørvest til Kristiansand/Mandal. Hovedtyngden av befolkningen er bosatt i fire byregioner: randsonen til Osloområdet i Buskerud, Vestfoldbyen, Grenlandsbyen og Agderbyen. Innlandet er svært tynt befolket. Kommunene er små. Mer enn halvparten av dem har mindre enn innbyggere og 23 har mindre enn innbyggere. Kommunesentrene er for det meste små med beskjedne tjenestetilbud. Befolkningsveksten skjer i det vesentlige i de fire byregionene. Ellers er veksten meget liten eller negativ. Øvre Hallingdal, øvre Setesdal og Bø kommune viser imidlertid vekst i perioden og er viktige unntak. Næringsliv Arbeidslivet i regionen er preget av stor sysselsetting i offentlig forvaltning, 37 %, og meget liten sysselsetting i primærnæringene, 2,7 %. Regionen har høyere sysselsetting innenfor industri enn landsgjennomsnittet, 17,5 %. Privat tjenesteyting er relativt svakt utviklet i mange områder i regionen. Det er lite industri lokalisert utenfor byregionene. Omstruktureringen i industrien vil føre til nedgang industri knyttet til kraftkilder eller andre lokale råstoffer. Veksten vil komme i kunnskapsindustri knyttet til byregionene med god tilgang på arbeidskraft med høy kompetanse. Transportmessig stiller industrien, med sin tilknytning til byene, først og fremst krav til stamvegene. Turisme er en viktig næring. Den er i dag lokalisert med hovedtyngden i områder opp mot høyfjellet. Næringen er avhengig av gode tilførselslinjer fra de store regionale, nasjonale og internasjonale markedene. I Region sør er stamvegene (E18, E39, E134, E16 og riksvegene 35, 23, 7/52, 36, 9) mest sentrale som tilførselslinjer fra marked til turistregion. Hovedutfordringer i regionen 7

8 Det regionale trafikk- og transportmønster 8 Hovedutfordringer i regionen

9 Regionalt transportmønster Både for personer og gods er stamvegene E18/ E39, deler av E16, E134 og riksveg 36 regionale hovedårer mellom byene og forbindelse til hovedstaden og flyplasser. Vegene har stor trafikk, minst kjøretøyer/døgn, Stamvegene er viktige nasjonale og regionale forbindelser mot Vestlandet, men på regiongrensen er trafikken redusert til kjøretøyer/døgn på høyfjellet. E39 har kjøretøyer/døgn på grensen mot Rogaland. Region sør har en rekke gods- og ferjehavner som bringer betydelige trafikkmengder inn på E18: Bilferjer i Kristiansand, Larvik, Sandefjord og Horten. Annen godstransport kommer inn særlig via Drammen (biler og grønnsaker) Tønsberg (oljeprodukter), Larvik (containere), Grenland (containere og bulk) og Kristiansand (containere). For stamvegene og byregionene, er det sannsynlig med trafikkvekst over det nasjonale gjennomsnittet. Overføring av godstransport fra veg til sjø og bane kan ikke forventes å dempe veksten i vegtrafikken merkbart i overskuelig framtid, men vil være gunstig for næringsliv og miljø. Drammen havn Hovedutfordringer i regionen 9

10 ÅDT Totalt Hovedutfordringer i regionen

11 Vegnettets standard Undersøkelsen av tilstanden for riksvegnettet i fylkene viser at forfallet i vegkapitalen (etterslepet) i Region sør er omtrent som i landet som helhet. Etterslepet i Region sør er beregnet til 2,2 mrd. kroner mens det i hele landet er 11,3 mrd. kroner. Figuren viser at etterslepet er størst i Telemark med 700 mill. kroner og Buskerud med 600 mill. kroner. I hvert av de tre øvrige fylkene er etterslepet ca. 300 mill. kroner. De største problemene er knyttet til vegfundament og dekke i Buskerud og i Telemark. I Buskerud skyldes dette hjulspor fra slitasje og dårlig bæreevne. I Telemark er årsaken ujevne veger på grunn av for dårlig vegfundament. For øvrig er det betydelige etterslep både for vegutstyr og bruer i alle fylkene. Tilstandsanalyse av vegruter (TAV) I analyseprogrammet TAV (TilstandsAnalyser av Vegruter) gjøres analyser for i alt 14 temaer (15 for stamvegene), blant annet vegbredde, kurvatur, stigning, rasfare, bæreevne, skadgradstetthet (ulykker), støy og sikkerhetsutstyr i tunneler. Vegnettet klassifiseres i nei-strekninger, brukbare strekninger og ja-strekninger ut fra standardkrav som Vegvesenet har definert. I kapittel 10 er TAV brukt til å analysere behovet for mindre investeringer i fylkene. TAV gir et bilde av standarden på riksvegnettet i Region sør, selv om standarden ikke skiller seg vesentlig fra tilstanden i landet forøvrig. Nei-strekningene utgjør om lag 870 km stamveg og km øvrig riksveg i regionen. Det vil si at km eller 55 % av riksveglengden i regionen ikke tilfredsstiller en akseptabel minstestandard slik den er definert av Statens vegvesen. Behovet for midler til utbedring av vegnettet kommer også til uttrykk i analysen av vedlikeholdsetterslep og i trafikantenes vurdering av vegnettets standard. Hovedutfordringer i regionen 11

12 Trafikantenes vurdering Resultatene fra vedlikeholdsundersøkelsen 1997 og 2002 er vist i figurene. Trafikantenes generelle vurdering av vedlikeholdsnivået i de fem fylkene i Region sør, og landsgjennomsnittet viser at trafikantene mener at standarden er blitt dårligere fra 1997 til Dette gjelder alle fylkene i regionen både sommer og vinter. For både sommer- og vinterundersøkelsen er det en klar tendens at trafikantene mener at standarden i Buskerud og Vestfold er omtrent som for landsgjennomsnittet, mens Telemark kommer meget dårligere ut enn gjennomsnittet. Fylket er faktisk dårligst rangert av alle fylkene i landet. Aust-Agder og Vest- Agder er derimot klart bedre rangert enn landsgjennomsnittet. I 2004 gjennomført Statens vegvesen flere store brukerundersøkelser. I undersøkelsene har Vegvesenet fokusert på tredjepersoners; -barns, gående og syklendes - opplevde trygghet. Trafikantene er generelt mindre tilfreds med opplevd trygghet enn med framkommelighet. Opplevd trygghet i forhold til tredjeperson (barn) er spesielt lavt vurdert. Trafikantenes vurdering av vinterdriften er positiv, men det kan være avvik mellom trafikkantenes forventninger og vår oppfatning av hva som er riktig standard. Trafikantene er ikke fornøyde med Vegvesenets drift av gangog sykkelvegnettet og bussholdeplasser. Om sommeren er trafikantene er mindre fornøyd med framkommeligheten, og yrkessjåførene er mindre fornøyd enn vanlige trafikanter. Spesielt fotgjengere er lite fornøyd der det mangler gang- og sykkelveger. Bilister og yrkessjåfører krever økt innsats for å bedre dekkestandard. Vegvesenet har også målt tilfredsheten med tjenestene på trafikkstasjonene. Tilbakemeldingen fra brukerne i denne undersøkelsen var meget god, men telefontjenestene og informasjonen kan likevel forbedres. Signalene fra disse vurderingene er ikke helt sammenfallende. Resultatet fra trafikantenes dom stemmer dårlig med TAV-analysen som er basert på objektive data av 15 standardelementer. Men trafikantenes oppfatning stemmer overens med oversikten over vedlikeholdsetterslep og registreringen av vegenes jevnhet. I tråd med Vegvesenets skjerpede brukerfokus, må trafikantenes opplevelse av vegstandarden tillegges betydelig vekt. 12 Hovedutfordringer i regionen

13 Rassikring I Region sør utgjør ras i form av stein, is og snø en stor utfordring. Ras fører til stenging av veger for kortere eller lengre perioder. I de tilfellene der det ikke finnes alternative omkjøringer får lokalt næringsliv problemer med sine transporter. Skoleskyss må ofte innstilles. Det har hendt både dødsulykker og andre ulykker på grunn av ras i Region sør. Med ulykkene følger også store materielle skader. For de som bor langs rasutsatte strekninger skaper faren for ras stor utrygghetsfølelse som det er viktig å få gjort noe med. I de senere år har vi sett tendenser i retning av mer ekstreme værutslag. Særlig gjelder dette kraftig nedbør i form av regn. Slike regnskyll er ofte en utløsende faktor for ras. Selv om det i dag ikke kan dokumenteres at værendringen er varig, blir det likevel en hovedutfordring å sikre seg mot ekstremvær i framtiden, gjennom systematisk satsing på rasforebygging i Region sør. Rassikring i Hallingdal, riksveg 7 Trafikksikkerhet Omlag 350 mennesker er hvert år blitt drept eller hardt skadd på vegene i Region sør i siste fireårsperiode ( ). I gjennomsnitt ble 65 mennesker drept hvert år. Ca. 75 % av de drepte omkommer i møte- eller utforkjøringsulykker - omtrent like mange i hver ulykkegruppe. Møteulykker er hovedproblemet på de høytrafikkerte vegene og utforkjøringsulykker hovedproblemet på de lavtrafikkerte vegene. Motorveg B-strekningene på stamvegene er sterkt overrepresenterte med hensyn til alvorlige møteulykker pr. kilometer. Nesten halvparten av de drepte i møteulykker omkommer i møte med tunge kjøretøy. Høy fart, rus og manglende bruk av bilbelte er langt vanligere i utforkjøringsulykker enn i møteulykker med dødelig utgang. Ca. 10 % av de drepte i vegtrafikken i Region sør er myke trafikanter. I byer og tettsteder skjer de fleste alvorlige ulykkene når gående, syklende og mopedførere blir påkjørt. Barn, ungdom og eldre er overrepresenterte aldersgrupper. De fleste fotgjengerne blir påkjørte ved kryssing av vegbanen og ca. halvparten av disse i gangfelt. Hovedutfordringer i regionen 13

14 4 Samordning av tiltak mellom transportformene I St.meld. nr. 24 skriver Regjeringen i avsnitt 4.6 at biltransport er den mest fleksible og tidseffektive transportform for de fleste innenlandske transportstrekninger. Spredt produksjon og bosetting fører til lave konsentrasjoner av gods. Dette er i seg selv et betydelig hinder for intermodale løsninger. Utvikling av effektive terminaler (havner, jernbaneterminaler) er en forutsetning for å få en overgang fra veg til sjø og bane. I dette kapitlet oppsummerer Statens vegvesen Region sør informasjon om felles geografiske og økonomiske berøringspunkter mellom transportformene slik det kommer til uttrykk i handlingsprogrammene fra transportetatene. Innsats fra Statens vegvesen for å legge til rette for kollektivtransport er særlig behandlet i kapittel 10. De fire transportetatene Kystverket, Jernbaneverket, Avinor og Statens vegvesen skal lage hvert sitt handlingsprogram med utgangspunkt i NTP og retningslinjene. For å samordne innsatsen har etatene kartlagt hvor det finnes store prosjekter som påvirker hverandre. Kunnskap om tiltak som planlegges av de andre transportetatene bygger på informasjon som Statens vegvesen har fått gjennom de ordinære planprosessene etter plan- og bygningsloven (PBL) og på notater som etatene har sendt det sentrale NTP-sekretariatet i Vegdirektoratet. Avinor arbeider med planer for å oppfylle nye og strengere sikkerhetskrav ved Kristiansand lufthavn Kjevik. Det betyr at rullebanen må forlenges og at riksveg 451 i krysset med riksveg 42 ved Bøen antagelig må legges om. Kristiansand kommune deltar i planarbeidet som reguleringsmyndighet, Statens vegvesen følger også planprosessen. I forslaget til Samferdselspakke for Kristiansandsregionen er ny riksveg 451 ett av de mulige prosjektene. Riksvegen kan bli flyttet og forkortet, men planarbeidet har stoppet opp. Bompengepakken forutsetter foreløpig en kostnadsdeling mellom Avinor og Vegvesenet, men det er ikke gjort avtale om dette ennå. Jernbaneverket (JBV) arbeider med flere prosjekter som berører riksvegnettet i Region sør, men ingen av planene ser ut til å medføre vanskelige konflikter: På Vestfoldbanen foreslår JBV å bygge ut Barkåker Tønsberg i perioden Tekniske løsninger skal samordnes med Vegvesenets bygging av Ringveg øst-vest Kjelle Kilen i Tønsbergpakken fram til På Vestfoldbanen foreslår JBV å bygge ut Farriseidet Porsgrunn i perioden Denne strekningen går delvis parallelt med stamvegprosjektet E18 Sky Telemark grense i Vestfold. Statens vegvesen ser mange fordeler med å bygge E18 i egen tracé. Gjennom de ordinære planprosessene tar Vegvesenet sikte på å avklare linjevalget i løpet av første halvår Kollektivtransport- og byutviklingsprosjektet Euroterminalen i Kristiansand ligger for en stor del på Jernbaneverkets stasjonsområde. I tilknytning til dette området planlegger fylkeskommunen m.fl. ny kollektivterminal mens Kristiansand kommune ved 14 Samordning av tiltak mellom transportformene

15 havnevesenet planlegger nye havneanlegg. Statens vegvesen arbeider samtidig med planer for ny E39 fra Gartnerløkka mot vest i nordkanten av planområdet. Vegutbyggingen er foreslått som en del av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fra En samordnet gjennomføring av prosjektene ville spare store kostnader, men verken Statens vegvesen eller JBV har til nå funnet det mulig å satse på totalprosjektet. Kystverket peker på følgende aktuelle samarbeidstiltak mellom transportetatene i sammenheng med handlingsprogrammet: Adkomstveier og jernbanespor til havneterminaler, med særlig fokus på nasjonalhavnene. I Region sør vil det si Grenland og Kristiansand. Det er aktuelt med utvidelse av Drammen Havn og flytting av jernbanens godsterminal. Flytting av Larvik havn vurderes. Brukrysninger og seilingsleder: Et aktuelt eksempel er Fase 2 i Tønsbergpakken som inneholder ulike løsninger for ny vegforbindelse til Nøtterøy. Både bru, undersjøisk tunnel og senketunnel er blant alternativene. Muligheter for utnytting av overskuddsmasser fra andre etaters anlegg: Et aktuelt eksempel er ny Kristiansand havn fra ferjeterminalen til Falconbridge nikkelverk. Det er behov for svært mye fyllmasse bak kaifronten. Steinen kunne vært levert fra E39-anlegget Gartnerløkka Hannevikdalen til kommunegrensen mot Søgne, men statlig finansiering til stamvegdelen av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen må vente til neste revisjon av NTP. E39 Gartnerløkka, Kristiansand Samordning av tiltak mellom transportformene 15

16 5 Økonomiske rammer Tabell 5 viser den økonomiske planleggingsrammen til Statens vegvesen Region sør. Stamveginvesteringene behandles likevel for seg og vises ikke her. Tabell 5 Økonomiske planleggingsrammer til regionen Mill. kroner Tabell 5.a Økonomiske planleggingsrammer fra staten til stamvegene i regionen Mill. kroner Økonomiske rammer

17 Tabell 5.a Vegdirektoratets økonomiske rammer til mindre investeringer på stamvegene i regionen Mill. kroner Program for tunnelsikring er et sentralt program for sikkerhetsmessig oppgradering av og omfattende utskifting av gammelt utstyr i eksisterende tunneler på stamveger og øvrige riksveger. Samlet økonomisk ramme til Region sør er 85 mill. kroner i fordelt seg med 43 mill. kroner til stamvegene og 42 mill. kroner til øvrige riksveger. Post 60 er investeringsmidler som er øremerket til transportforsøkene i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV) og Kristiansandsregionen (ATP) i årene 2006 og Planleggingsrammen til post 23 i perioden er en framskriving for oversiktens skyld av rammen Regionen har ikke midler til øvrige riksveger på post 29 (vederlag til OPS-prosjekter), men vi regner med at staten vil begynne nedbetaling av OPS-prosjektet E18 Lyngdal - Flekkefjord fra 2007 og -prosjektet Grimstad Kristiansand fra FAKTA Standardbegreper i statens budsjettsystem Statsbudsjettet er delt inn i programmer, kapittel, poster og underposter. Her er en oversikt over poster og underposter på programkategori Vegformål og kapittel 1320 Statens vegvesen: Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger mm Post 29 Vederlag til OPS-prosjekter Post 30 Riksveginvesteringer - Post 30.1 Stamveginvesteringer - Post 30.2 Investeringer på øvrige riksveger - Post 30.3 Mindre investeringstiltak - Post 30.5 Alternativ bruk av riksvegmidler - Post 30.6 Planlegging - Post 30.7 Grunnerverv mm Post 31 Rassikring Post 60 Forsøk (region- og byforsøk) Post 72 Kjøp av riksvegferjetjenester Økonomiske rammer 17

18 6 Hovedprioriteringer i regionen Strategier satsingsområder og prioriteringer i St.meld. nr. 24 ( ) er oppsummert i kapittel 2. I dette kapitlet oppsummerer Region sør noen viktige prioriteringer og strategier: Region sør prioriterer en markant og varig reduksjon i antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken i løpet av planperioden. Gjennomgående sikkerhetstenking i tråd med nullvisjonen skal være et bærende prinsipp i ledelse, planlegging og gjennomføring. Ressursinnsatsen samordnes og målrettes. Nye arbeidsmåter og samarbeidsformer tas i bruk. Region sør prioriterer en satsing på vedlikeholdstiltak for å begrense videre forfall i vegkapitalen, og mindre investeringstiltak for å redusere det forfallet (etterslepet) som har bygget seg opp gjennom mange år. Viktige forhold for næringslivet, som flaskehalser, vegbredder og bæreevne, ivaretas. Region sør prioriterer en langsiktig strategi for å bygge ut de mest høytrafikkerte delene av stamvegnettet til firefelts veg. I regionen gjelder dette E18 fra Lier til Kristiansand og E39 videre til Mandal, E16 Sollihøgda Hønefoss og E134 Drammen Kongsberg. I sterkt trafikkerte byområder bygges kortere firefeltsstrekninger. Region sør prioriterer mindre investeringstiltak på bekostning av større strekningsvise investeringer i perioden Det er en konsekvens av satsingen på blant annet trafikksikkerhet, sykkelveger, utbedring av flaskehalser og rehabilitering av vegkapitalen. For å bevare handlingsrommet ved neste revisjon av NTP om fire år, er det heller ikke foreslått oppstartbevilgninger i for store prosjekt som så måtte fullføres fra 2010 og utover. 6.1 Strategier Trafikktilsyn, drift og vedlikehold En fullverdig trafikkstasjon opprettholdes og utvikles videre i hvert av de sju distriktene. Et begrenset tjenestetilbud fra Vegvesenet opprettholdes i Flekkefjord og på Gol, og i noen andre kommuner i samar beid med offentlige servicekontor. Kjøretøykontrollen samordnes og målrettes for bedre kjøretøysikkerhet. Nytt regelverk for opplæring til førerprøven skal bedre førernes kompetanse. Drift og vedlikehold av riksvegene gjennomføres etter en nasjonal standard. I vinterdriften utvides bruken av barvegstrategi for å øke trafikksikkerheten Drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger og holdeplasser for kollektivtrafikken prioriteres høyt Konkurranseutsetting gjennom nye driftsog vedlikeholdskontrakter med funksjonsansvar fullføres i 2006 og gjentas fra 2007 Videre forfall i vegkapitalen begrenses gjennom de nye kontraktene og målrettet prioritering av vedlikehold av tunneler, bruer, vegutstyr, vegkropp og vegdekker 18 Hovedprioriteringer i regionen

19 Riksveginvesteringer Utbygging og utbedring av vegnettet Viktige lenker i hovedvegsystemet fullføres for å følge opp tidligere overordnede politiske vedtak Flaskehalser i vegnettet utbedres for å sikre framkommelighet for næringslivets transporter. Innen 2009 skal E18 og E39 gjennom Region sør kunne trafikkeres uten spesielle høydebegrensinger Nedslitt vegkapital (etterslep) i tunneler, bruer, vegutstyr, vegkropp og vegdekker rehabiliteres i et program som må gå over flere fireårsperioder Rasfarlige punkter og strekninger i Region sør sikres innenfor en øremerket økonomisk ramme på 200 mill. kroner for og 300 mill. kroner for Gang- og sykkelveger Sammenhengende hovednett for sykling planlegges innen 2009 i minst halvparten av regionens 25 byer og tettsteder med mer enn innbyggere Sykkeltilbudet i noen byer og tettsteder forbedres betydelig innen rimelig tid gjennom et program for sykkelbyer Sykkelveginspeksjoner gjennomføres og eksisterende sykkelanlegg utbedres Noen nye anlegg for gang- og sykkeltrafikk bygges, men innsatsen vris etter hvert fra nye anlegg til utvikling av eksisterende veg og gate for sykkeltrafikk Trafikksikkerhetstiltak Det mest ulykkesutsatte vegnettet utenfor tettbygd strøk utbedres Myke trafikanter i byer og tettsteder sikres Drift og vedlikehold av vegene skal være sikkerhetsorientert Trafikant- og kjøretøyvirksomheten skal prioritere tiltak for trafikksikkerhet Kollektivtrafikktiltak Framkommelighetstiltak gjennomføres, knutepunkt utvikles og holdeplasser opprustes i og mellom byområdene Gode holdeplassløsninger for ekspressbussene utvikles langs hovedvegene Miljø- og servicetiltak Nye veger og gater planlegges med riktig miljøkvalitet Miljøforbedring langs eksisterende veg- og gatenett ivaretas i tilknytning til andre utbyggingstiltak Kravene i støyforskriften til forurensingsloven med tiltaksgrense 42 dba for innendørs støynivå innfris innen 2005 og følges opp i Forurensningssituasjonen overvåkes Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner følges opp Andre satsingsområder Miljøvennlig bytransport Arbeidet for miljøvennlig bytransport videreføres og styrkes ved å satse på effektive kombinasjoner av strategiene ovenfor Rasjonell anleggsdrift I årsbudsjettene prioriteres bevilgningene for å sikre rask og rasjonell gjennomføring. Forsøkene med OPS-kontrakter (offentlig, privat samarbeid) for E18 Lyngdal Flekkefjord og E39 Grimstad Kristiansand fullføres og evalueres Bruken av samlekontrakter utvides og nye kontraktsformer prøves ut Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Store veganlegg prioriteres i denne perioden i hovedsak ut fra overordnede politiske prioriteringer og strategiske vurderinger Samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk nytte kalkuleres og dokumenteres Hovedprioriteringer i regionen 19