Vegdirektoratets foreløpige retningslinjer

Transkript

1 Statens vegvesen Statens vegvesens handlingsprogram og planleggingsprogram Vegdirektoratets foreløpige retningslinjer Mai 2004

2 Statens vegvesens formål er: Vi utvikler og tar vare på et sikkert, miljøriktig og effektivt transportsystem. Dette skjer på godt faglig grunnlag og i samspill med politikere, brukere og andre interessenter. Vår visjon er: På veg for et bedre samfunn. For at Statens vegvesen mest mulig effektivt skal gjennomføre oppgaver gitt av overordnet myndighet, er det med utgangspunkt i vårt formål og visjon utviklet et felles gjennomgående målekort med fem fokusområder. Målekortet er vist på innsiden av siste omslagsside. For hvert fokusområde er det definert kritiske suksessfaktorer med tilhørende måleindikatorer, slik at vi kan måle at vi er på riktig veg. Målekortet gir viktige føringer for hva det er avgjørende at Statens vegvesen lykkes med for at vi skal bidra til å nå målene som settes av Stortinget på grunnlag av behandlingen av St.meld. nr. 24 ( ) Nasjonal transportplan Fokusområdet Samfunn har flere måleindikatorer som vil ha interesse også utenfor Statens vegvesen: S.1.1. Økt hastighet for kollektivtrafikken i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. S.1.2. Økt hastighet i de samme byene som omfattes av indikatoren S.1.1. S.1.3. Avvik i forhold til planlagt leveransetidspunkt for næringstransport grunnet veg- og trafikkforhold. S.1.4. Antall drepte eller hardt skadde. S.1.5. Trafikksikkerhetstilstand for trafikant- og kjøretøy. S.1.6. Antall km ulykkesbelastet riksveg med ulykkesreduserende tiltak. S.1.7. Reduksjon i antall personer utsatt for innendørs støy over 40 dba. Målekortet inneholder også fokusområdet Brukere der måleindikatorene er brukerundersøkelser: B.1.1. Tilfredshet med framkommelighet B.1.2. Opplevd trygghet i trafikken B.2.1. Tilfredshet med tjenestene som ytes av Statens vegvesen B.2.2. Svartid på henvendelser til Statens vegvesen Gjennom arbeidet med handlingsprogrammet settes ambisjonsnivået for de ulike måleindikatorene. Dette vil i stor grad være styrende for etatens virksomhet i perioden

3 Statens vegvesens handlingsprogram og planleggingsprogram Foreløpige retningslinjer fra Vegdirektoratet Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING STRATEGIER OG OVERORDNEDE PRIORITERINGER I ST.MELD. NR. 24 ( ) NASJONAL TRANSPORTPLAN FÆRRE DREPTE OG ALVORLIG SKADDE I TRAFIKKEN... 6 MER MILJØVENNLIG BYTRANSPORT... 7 BEDRE FRAMKOMMELIGHET OG MER EFFEKTIVT TRANSPORTSYSTEM KONKRETISERING AV OVERORDNETE STRATEGIER OG PRIORITERINGER POST 23 TRAFIKKTILSYN, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV RIKSVEGER M.M Tiltak innenfor områdene trafikant og kjøretøy Drift og vedlikehold POST 30 RIKSVEGINVESTERINGER Trafikksikkerhetstiltak Kollektivtrafikktiltak Gang- og sykkelveger Miljø Tilgjengelighetsprogram Tunnelsikring og utskifting av utstyr i tunneler Nasjonale turistveger Nærmere om prioriteringer på stamvegnettet POST 31 RASSIKRING POST 60 FORSØK POST 72 KJØP AV RIKSVEGFERJETJENESTER MILJØVISJON ØKONOMISKE RAMMER ØKONOMISK RAMME TIL VEGFORMÅL POST 23 TRAFIKKTILSYN, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV RIKSVEGER M.M POST 30 RIKSVEGINVESTERINGER POST 31 RASSIKRING POST 60 FORSØK MARGINALVURDERINGER KRAV TIL PLANAVKLARING OG KVALITETSSIKRING AV KOSTNADSOVERSLAG KRAV TIL PLANAVKLARING Prosjekter med foreslått oppstart i Prosjekter med foreslått oppstart i 2007, 2008 eller Prosjekter med foreslått oppstart i perioden PROSJEKTER INNENFOR FORSØKSORDNINGENE FOR UTVALGTE BYOMRÅDER OG FYLKER SÆRSKILT OM PLANLEGGING AV SAMMENHENGENDE SYKKELVEGNETT SÆRSKILT OM PLANLEGGING FOR KOLLEKTIVTRAFIKKTILTAK KVALITETSSIKRING AV KOSTNADSOVERSLAG KRAV TIL TRAFIKKSIKKERHETSREVISJON AV PLANER ANDRE FORUTSETNINGER TRAFIKKPROGNOSER PRISFORUTSETNINGER VIRKNINGSBEREGNINGER. KRAV TIL DETALJERINGSNIVÅ OG BRUK AV VERKTØY FASTSETTELSE AV MÅL MÅLEINDIKATORENE DE SENTRALE MÅLEPARAMETRENE I ST.MELD. NR. 24 ( ) NASJONAL TRANSPORTPLAN TILLEGGSDATA

4 Statens vegvesens handlingsprogram og planleggingsprogram Foreløpige retningslinjer fra Vegdirektoratet 8. BESKRIVELSE AV ARBEIDSPROSESSENE HANDLINGSPROGRAMMET, EN KONKRETISERING AV ST.MELD. NR. 24 ( ) NASJONAL TRANSPORTPLAN SAMARBEIDET MED FYLKESKOMMUNENE SAMARBEIDET MED DE ANDRE TRANSPORTETATENE SAMARBEIDET MED ANDRE AKTØRER SAMARBEIDET INTERNT I STATENS VEGVESEN FYLKESPOLITISK BEHANDLING VEDLEGG 1: BREV FRA SAMFERDSELSDEPARTEMENTET OM FRAMDRIFT VEDLEGG 2: DISPOSISJON FOR REGIONVEGKONTORENES HANDLINGSPROGRAM INNLEDNING STRATEGIER SATSINGSOMRÅDER OG PRIORITERINGER I ST.MELD. NR HOVEDUTFORDRINGER I REGIONEN SAMORDNING AV TILTAK MELLOM TRANSPORTFORMENE ØKONOMISKE RAMMER HOVEDPRIORITERINGER I REGIONEN TRAFIKKTILSYN, DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV RIKSVEGER M.M. (POST 23) Nærmere om overordnet planlegging Nærmere om områdene trafikant og kjøretøy Nærmere om drift av vegnettet Nærmere om vedlikehold av vegnettet Marginalvurderinger KJØP AV RIKSVEGFERJETJENESTER (POST 72) RIKSVEGINVESTERINGER (POST 30, INKL. POST 31 OG POST 60) Fylkesfordelte rammer (post 30, inkl. post 60) Rassikring (post 31) FYLKESVIS OMTALE AV FORSLAG TIL RIKSVEGINVESTERINGER I PERIODEN Spesielle utfordringer i fylket Stamvegnettet Forslag til prioritering innenfor fylkesfordelt ramme til.. fylke (post 30, inkl. post 60) Nærmere om prioriteringene innenfor de enkelte under- og underunderposter Rassikring (post 31) Plandekning Marginalvurderinger MÅL OG VIRKNINGER VEDLEGG TIL REGIONVEGKONTORENES HANDLINGSPROGRAM VEDLEGG 3: ARBEIDET MED HANDLINGSPROGRAM FOR INVESTERINGER PÅ STAMVEGNETTET FORELØPIG FORSLAG TIL PRIORITERINGER VIDERE ARBEID

5 Statens vegvesens handlingsprogram og planleggingsprogram Foreløpige retningslinjer fra Vegdirektoratet 1. Innledning Formålet med Statens vegvesens handlingsprogram er å sikre at det legges opp til en effektiv gjennomføring av tiltak innenfor vegsektoren for å oppnå de målene som fastsettes gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 24 ( ) Nasjonal transportplan Handlingsprogrammet vil være Statens vegvesens gjennomføringsplan for perioden og bidra til planlegging og forberedelser for perioden Det vil videre danne grunnlag for de årlige statsbudsjettene, hvor forslaget for 2006 vil være omtalt spesielt. De foreløpige retningslinjene for regionvegkontorenes arbeid med handlingsprogrammet er basert på prioriteringer i St.meld. nr. 24, men utarbeidet før behandlingen i Stortinget. Endelige retningslinjer vil bli sendt ut etter at St.meld. nr. 24 er behandlet i Stortinget. Regjeringen trekker i St.meld. nr. 24 fram områder den prioriterer høyt og der Statens vegvesen tildeles viktige funksjoner. Statens vegvesen gis ansvar for formalisering og oppfølging av samarbeidet med ulike myndigheter og interesseorganisasjoner om trafikksikkerhet. Innenfor kollektivtrafikk på veg peker Samferdselsdepartementet særlig på at Statens vegvesen har fått et overordnet ansvar for å følge opp en framkommelighetsplan som skal bidra til å øke farten for buss og trikk. Statens vegvesen får også et særskilt ansvar for å initiere og koordinere arbeidet med å øke sykkelbruken. Statens vegvesens ansvar innenfor disse områdene handler ikke bare om fordeling av statlige midler, men også om å være pådriver og koordinator i forhold til andre aktører. Fylkeskommunene har en spesiell og viktig rolle i utarbeiding av handlingsprogrammet både fordi de har et ansvar for regional utvikling og fordi de skal ha avgjørende innflytelse på bruken av midler til investeringer på øvrige riksveger. Det må derfor legges opp til et samarbeid med fylkeskommunene som sikrer at den innflytelsen de er gitt kan utøves. Fylkeskommunene har et spesielt ansvar for at bruken av midlene støtter opp under de hovedprioriteringer som regjeringen har lagt til grunn for St.meld. nr. 24. Det gjennomføres forsøk innen samferdselssektoren i fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV) samt Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane (Vestlandsrådet). Videre gjennomføres forsøk med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i byområdene Krisitiansand, Nord-Jæren, Bergen og Trondheim. Formålet er å få til en bedre utnyttelse av ressurser på tvers av forvaltningsområdene. Forsøkene ble iverksatt og skal ha en varighet på fire år, med mulighet for forlengelse. I St.meld. nr. 24 er det i tillegg lagt opp til at Statens vegvesen, fylker eller kommuner kan ta initiativ til mer forpliktende avtaler mellom ulike forvaltningsnivåer om virkemiddelbruk for å oppnå mer effektiv og miljøvennlig transport i byer. Det er også viktig å legge opp til godt samarbeid med de andre transportetatene, de seks storbyene som er særlig vurdert i St.meld. nr. 24 og andre samarbeidspartnere. Samferdselsdepartementet har bestemt at transportetatene skal legge fram forslag til sektorvise handlingsprogram innen 1. februar 2005, og at fylkeskommunene gis frist til 1. mai 2005 for uttalelser. Statens vegvesen vil utarbeide følgende forslag til handlingsprogram: Handlingsprogram for hver av Statens vegvesens regioner, herunder fylkesvise handlingsprogram for investeringer på øvrig riksvegnett Handlingsprogram for investeringer på stamvegnettet 5

6 Statens vegvesens handlingsprogram og planleggingsprogram Foreløpige retningslinjer fra Vegdirektoratet 2. Strategier og overordnede prioriteringer i St.meld. nr. 24 ( ) Nasjonal transportplan Regjeringen legger i St.meld. nr. 24 disse fire hovedmålene til grunn for transportpolitikken: Færre drepte og alvorlig skadde i vegtrafikken, og fortsatt høy sikkerhet i andre transportformer. Mer miljøvennlig bytransport - med redusert bilavhengighet og økt kollektivtrafikk. Bedre framkommelighet i og mellom regioner, for å fremme utvikling av levedyktige distrikter, vekstkraftige bo- og arbeidsmarked og dekke næringslivets transportbehov. Et mer effektivt transportsystem, hvor blant annet økt bruk av konkurranse benyttes for å få et best mulig transporttilbud for de samlede ressursene til transportformål. Regjeringen ønsker også å legge til rette for at mer av godstransporten kan gå på sjø og bane, og at en større del av persontransportene kan gå med kollektive transportmidler. Det må legges til rette for en konsentrasjon av godsstrømmene til knutepunkter og korridorer. I vegsektoren må dette følges opp gjennom å legge til rette for god tilførsel til terminalene. Regjeringen foreslår at Statens vegvesen gis utvidet ansvar for arbeid med trafikksikkerhet, kollektivtrafikk og for å få flere til å sykle. Færre drepte og alvorlig skadde i trafikken Regjeringen har i St.meld. nr. 24 slått fast at nullvisjonen skal videreføres i perioden Dette innebærer at transportsystemet må utformes på en slik måte at det fremmer riktig atferd, og i størst mulig grad hindrer at menneskelige feilhandlinger får fatale konsekvenser. Det er også viktig at kjøretøyene er mest mulig trafikksikre og at tiltak gjennomføres slik at trafikantenes atferd skal bli mer sikker. Innenfor Statens vegvesens ansvarsområder skal gjennomgående sikkerhetstenking i tråd med nullvisjonen være et bærende prinsipp i ledelse, planlegging og gjennomføring av veg- og vegtrafikktiltak. Nullvisjonen innebærer at det fokuseres spesielt på å unngå de alvorligste ulykkene. I henhold til ulykkesstatistikken er alvorlighetsgraden spesielt høy for møteulykker, utforkjøringsulykker og for påkjørsel av fotgjengere og syklister. Som en oppfølging av nullvisjonen er det for perioden satt mål om en markant og varig reduksjon i antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken. Det er beregnet at de tiltak som prioriteres i St.meld. nr 24 vil gi 180 færre drepte eller hardt skadde i vegsektoren i 2010 sammenliknet med en situasjon uten disse tiltakene. Prioriterte tiltak vil være: utbygging av høytrafikkerte stamveger til fire felt, økt bruk av midtrekkverk på ulykkesutsatte to- og trefelts veger, sterk økning av bevilgningene til punkttiltak for økt trafikksikkerhet på vegnettet, ny og forbedret føreropplæring (jf. nytt modulbasert føreropplæringssystem som innføres fra 1. januar 2005), bedre drift- og vedlikehold av det mest trafikkerte vegnettet, styrking av kontrollvirksomheten og øvrig adferdspåvirkning. 6

7 Statens vegvesens handlingsprogram og planleggingsprogram Foreløpige retningslinjer fra Vegdirektoratet På bakgrunn av St.meld. nr. 24 og Stortingets behandling av denne, skal det utarbeides en Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg. Dette vil være et samarbeidsprosjekt mellom blant andre Politiet, Trygg Trafikk, Sosial- og helsedirektoratet og Statens vegvesen. Statens vegvesen er gitt ansvaret for å lede arbeidet. Handlingsplanen vil være et nasjonalt dokument, som samordnes med Statens vegvesens handlingsprogram. Mer miljøvennlig bytransport Regjeringens politikk for dempet vekst i bilbruken og økt kollektivtransport, sykkel og gange i by, er en viktig del av den samlede miljøpolitikken for transportsektoren. I St.meld. nr. 24 legges det opp til en økt statlig satsing på miljøvennlig transport i storbyene i perioden ved en betydelig økning av bevilgningene til kollektivtiltak over vegbudsjettet, høyere tempo i utbygging av jernbanen i storbyene og økte bevilgninger til utbygging av sammenhengende gang- og sykkelvegnett. Når det gjelder valget av kollektivtrafikktiltak, prioriterer departementet særlig framkommelighetstiltak. Statens vegvesen har fått et overordnet ansvar for å følge opp en framkommelighetsplan for å øke farten for buss og trikk i Oslo. Samferdselsdepartementet tar sikte på å overføre denne strategien til andre større byer. Statens vegvesen mener denne strategien også bør gjelde de fem byområdene Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Når det gjelder utbyggingen av hovedvegnettet i de største byene legger regjeringen opp til en balanse mellom kapasiteten på innfartsvegene og trafikkbelastningen som det sentrale byområdet tåler. Regjeringen vil øke samarbeidet med andre myndighetsnivåer om bruk av tiltak som bidrar til å gjøre det mer attraktivt å velge andre transportformer enn personbil. Viktige bidrag i transportpolitikken i byene i perioden vil være: byforsøk der lokale myndigheter i større grad kan prioritere mellom ulike formål i transportsektoren, videre bruk av bompenger, belønningsordning innenfor kollektivtransporten, samlet statlig ieringsordning for bedre kollektivtransport, avtaler mellom forvaltningsnivåene om virkemiddelbruk. Regjeringen omtaler i denne forbindelse virkemidler som samordnet areal- og transportplanlegging, parkeringspolitikk, tidsdifferensierte bompengesatser og at lovhjemmelen om vegprising opprettholdes. Bedre framkommelighet og mer effektivt transportsystem Regjeringen vil spesielt prioritere en mer sammenhengende utbygging av den høytrafikkerte delen av stamvegnettet. På lavtrafikkerte strekninger vil utbyggingen baseres på utbedring av eksisterende veg for å oppnå tilfredsstillende bredde og fjerne flaskehalser samt bedre trafikksikkerheten. 7

8 Statens vegvesens handlingsprogram og planleggingsprogram Foreløpige retningslinjer fra Vegdirektoratet Øvrige føringer for investeringer på riksvegnettet er omtalt under punkt 3.2. Blant disse er utbedring av eksisterende vegnett for å ta igjen deler av etterslepet i vegkapitalen. Regjeringen omtaler konkurranseutsetting på flere områder i transportpolitikken. For Statens vegvesen er det først og fremst anbudsutsetting på ferjesiden som vil få betydning for arbeidet med handlingsprogrammet, jf punkt

9 Statens vegvesens handlingsprogram og planleggingsprogram Foreløpige retningslinjer fra Vegdirektoratet 3. Konkretisering av overordnete strategier og prioriteringer De omtalte overordnede føringene under punkt 2 er i hovedsak hentet direkte fra St.meld. nr. 24 ( ) Nasjonal transportplan Hele St.meld. nr. 24, og senere Stortingets behandling av denne, vil være førende for etatenes arbeid. Som en hjelp for det videre arbeidet har Vegdirektoratet i etterfølgende punkter omtalt mange av de viktige føringene i St.meld. nr. 24. Omtalen er imidlertid ikke altomfattende. Som en generell innledning vil Vegdirektoratet her trekke fram noen momenter: Trafikksikkerhet har høyeste prioritet. Dette følger blant annet av at trafikksikkerhetsinnsatsen skal skjermes hvis de økonomiske rammene reduseres. Vegkapitalen skal ivaretas bedre enn tidligere. Den negative utviklingen skal stoppes. Det skal søkes å utvikle vegnettet på en måte der en ser lengre strekninger i sammenheng. Mer utbedring av eksisterende vegnett og mindre bruk av full ombygging på det lavtrafikkerte stamvegnettet og på øvrig riksveg. St.meld. nr. 24 inneholder til sammen mange føringer for etatenes prioriteringer. Med de bindinger og føringer Statens vegvesen må ta hensyn til vil det ikke være mulig å innfri alle føringer i det enkelte år. Derfor må det lages planer som gjør at alle føringene kan innfris i løpet av tiårsperioden, men før denne tid der dette er spesifisert i St.meld. nr. 24. Etterfølgende tematiske gjennomgang er i hovedsak sortert på postnivå ut fra budsjettsystemet. I tillegg til de føringene som er omtalt spesielt, vil en rekke andre krav i lover og forskrifter, interne retningslinjer for Statens vegvesen og Statens vegvesens styringssystem være førende for prioriteringene og hvordan arbeidet skal gjennomføres. Se for øvrig punkt 7.1 i retningslinjene når det gjelder oversikt over måleindikatorene. Måloppfyllelse for disse vil ha interesse for fylkeskommunene og andre utenfor etaten, samtidig som de vil være sentrale i oppfølgingen og bruken av det reviderte styringssystemet for Statens vegvesen. 3.1 Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. De mål som settes for tiltak innenfor post 23 tar utgangspunkt i økonomiske rammer gitt i punkt 4.2. Det er i rammen for post 23 forutsatt en effektiviseringsgevinst på 600 mill. kr pr år som følge av omorganisering og nedbemanning i Statens vegvesen samt konkurranseutsetting av drift og vedlikehold. Effektiviseringsgevinsten forutsettes beholdt til trafikktilsyn, drift og vedlikehold av vegnettet Tiltak innenfor områdene trafikant og kjøretøy Innsatsen innenfor områdene trafikant og kjøretøy skal ivareta pålagte forvaltningsmessige oppgaver og i tillegg bidra til å redusere antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken. For å kunne styrke arbeidet med trafikksikkerhet er det totalt for landet lagt til grunn om lag 260 mill kr pr år til trafikksikkerhetstiltak i perioden Dette innebærer en økning på om lag 60 prosent sammenlignet med det som er lagt til grunn i regionvegkontorenes budsjettforslag for

10 Statens vegvesens handlingsprogram og planleggingsprogram Foreløpige retningslinjer fra Vegdirektoratet Politiske vedtak, blant annet på EU-nivå, kan få betydelige konsekvenser for ressursbehovet innenfor områdene trafikant og kjøretøy. Som prinsipp skal regionvegkontorene i sine vurderinger i tilknytning til handlingsprogrammet forholde seg til gjeldende regelverk og det bemanningsbehovet som følger av dette. Tiltak for å oppnå bedret trafikksikkerhetstilstand innenfor trafikant og kjøretøy Regionvegkontorene skal i arbeidet med handlingsprogrammet fastsette et tilstandsmål for trafikksikkerhet. Det er valgt å nytte en indikator som gir et samlet uttrykk for tilstanden når det gjelder: Bilbeltebruk Tunge kjøretøyer Overholdelse av kjøre- og hviletidsbestemmelsene Øvelseskjøring Regionvegkontorene skal fastsette mål for tilstand i 2007 og 2010 innenfor disse områdene. I handlingsprogrammet skal det gis en beskrivelse av hvordan tilstandsmålene skal nås. Det er viktig at det i omtalen vektlegges hvilke endringer som legges til grunn sammenliknet med en videreføring av innsatsen i Omtalen gis innenfor hver av de fire områdene beskrevet i strekpunktene over. For å få fram et best mulig forslag til tiltak innenfor disse områdene er det nødvendig å utnytte den samlede kompetansen i etaten. Videre er det en grunnleggende forutsetning at sammenhengen mellom tiltakene som forutsettes gjennomført og mål for tilstandsendring skal bygge på en kvalifisert faglig vurdering. Vegdirektoratet vil tilrettelegge for et samarbeid regionvegkontorene i mellom samt i nødvendig grad bistå regionvegkontorene i en faglig vurdering. I tillegg til omtale av tiltak rettet direkte mot å bedre tilstanden innenfor områder som dekkes av indikator S.1.5, skal det også gis en omtale av øvrige satsinger som foreslås spesielt ut fra hensynet til trafikksikkerhet. Øvrige tiltak innenfor føreropplæringen Regionvegkontorene skal gi en omtale av planlagt innsats innenfor føreropplæringen. Følgende skal legges til grunn: 1. januar 2005 settes ny føreropplæring i verk. Det nye opplegget skal gi en betydelig kvalitetsheving av føreropplæringen. For Statens vegvesen betyr det behov for økt tilsyn med kjøreskoler og kvalitetssikring av det nye opplegget. Det er behov for et tilstrekkelig antall godt kvalifiserte personer for å gjennomføre førerprøven, utføre tilsyn med trafikkskolene og sikre at ny opplæring gjennomføres slik at den blir det løftet av opplæringen som er planlagt. Privat øvingskjøring for å øke mengdetreningen er fortsatt en viktig del av den totale føreropplæringen. Kvalitetssikring av personell for førerprøver, tilsyn og oppfølging av ny føreropplæring vil bli en oppgave som både krever personressurser og økonomiske midler. Viktige tiltak blir samkjøring mellom sensorer og veiledning av sensorer. Det vil også bli behov for kurs og oppdatering av personell. Trafikklærerutdanningen er hevet til 2-årig utdanning på høgskolenivå. Førerprøvesensorer og personell som skal arbeide med kvalitetssikring av opplæringen 10

11 Statens vegvesens handlingsprogram og planleggingsprogram Foreløpige retningslinjer fra Vegdirektoratet for øvrig bør som et minimum ha tilsvarende pedagogisk utdanning. Dette vil si at det blir behov for noe etterutdanning. Den nye føreropplæringen skal bla gi større sikkerhet for at kandidatene er godt forberedt til førerprøven. Gjennom et trinnvis opplæringsforløp blir elevene fulgt opp regelmessig og det inngår veileding om eget nivå i forhold til opplæringsmål. Vegdirektoratet regner med at dette systemet vil redusere omfanget av stryk ved førerprøver. Øvrige tiltak innenfor kjøretøyområdet Vegdirektoratet vil understreke at etatens kontrollvirksomhet ikke bare utføres ut fra trafikksikkerhetshensyn men også av hensyn til miljøet og for å bidra til like konkurransevilkår. Regionvegkontorene må ivareta kontrolltemaer som Statens vegvesen har ansvar for, og som ikke inngår i indikator S.1.5, vil bli gjennomført og prioritert. Tilsynet av verksteder og kontrollorgan er også viktig for etatens trafikksikkerhetsinnsats, og det forutsettes at regionvegkontorene har en plan for hvordan dette skal gjennomføres. Effektivisering av tjenestetilbudet og tjenestestruktur innenfor områdene trafikant og kjøretøy Regionvegkontorene skal effektivisere tjenestetilbud og tjenestestruktur innenfor områdene trafikant og kjøretøy. Føringene som er gitt for dette arbeidet vil få betydning for dagens trafikkstasjonsstruktur. Det legges opp til et godt tjenestetilbud, men i mange tilfeller i andre former enn det brukerne er vant med i dag. Det er i denne sammenheng viktig at regionvegkontorene har personell som er utstyrt med riktig og tilstrekkelig kompetanse. Statens vegvesen vil på steder hvor det er aktuelt å legge ned trafikkstasjoner fortsatt være representert gjennom offentlige servicekontorer, forutsatt at tilstrømmingen av oppgaver tilsier Statens vegvesens tilstedeværelse på slike kontorer. Der hvor det ikke finnes slike servicekontorer, skal det vurderes oppretting av et kundesenter i regi av Statens vegvesen. På et slikt senter skal publikum få utført alle typer av tjenester som ikke krever bruk av kontrollhall for kjøretøyer. Både når det gjelder tilbud på offentlige servicekontorer og kundesentre, forutsettes at også tjenester utenfor områdene trafikant og kjøretøy skal være tilgjengelige. Videre vil det være et hovedprinsipp at man har en hall for kjøretøykontroll i hvert distrikt. Myndighetsoppgavene på kjøretøysida skal normalt spesialiseres til en hall pr region. Regionvegkontorene skal utarbeide forslag til endring i trafikkstasjonsstruktur og tjenestetilbud basert på Vegdirektoratets føringer, og deretter sende forslaget på høring til de lokale myndigheter. Vegdirektoratet vil i dialog med regionvegkontorene fatte beslutning om hvilken trafikkstasjonsstruktur og tjenestetilbud man skal ha. Regionvegkontorenes handlingsprogram skal vise hvordan den framtidige tjenestestrukturen og tjenestetilbudet blir for trafikant- og kjøretøyområdet Kampanjer Mht trafikksikkerhetskampanjer vil innsatsen bli rettet mot et fåtall større nasjonale kampanjer. Nasjonale kampanjer må følges opp med lokale tiltak, og dette arbeidet skal prioriteres foran regionale/lokale kampanjer. Vegdirektoratet har prioritert: - kampanje mot søvnrelaterte ulykker - kampanje for økt bilbeltebruk 11

12 Statens vegvesens handlingsprogram og planleggingsprogram Foreløpige retningslinjer fra Vegdirektoratet I tillegg vil det bli rettet en innsats mot sikrere sykling (bruk av hjelm og bedre synlighet) og barn på skoleveg. Disse prioriteringene skal legges til grunn for regionvegkontorenes handlingsprogram. Det vil være aktuelt å gjøre vurderinger i løpet av perioden i forhold til om de nevnte temaene fortsatt er like aktuelle. Andre tema kan, etter en slik vurdering, erstatte de over nevnte kampanjetemaer Drift og vedlikehold Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold skal være førende for arbeidet med prioriteringene for perioden Drift av vegnettet Vegdirektoratet forutsetter at alle kontrakter som omfatter drift av vegnettet vil bli basert på håndbok 111 i løpet av Regionvegkontorene skal vurdere om flere veger skal driftes i henhold til strategi bar veg, hvilket betyr at de skal saltes. Likeledes må det vurderes om det skal saltes i overgangsperiodene eller i andre utsatte perioder på veger som driftes etter strategi vinterveg. I disse vurderingene skal miljøkonsekvenser av økt saltbruk inngå. For å ivareta trafikksikkerheten skal det i tillegg være målrettet satsing på spesielle tiltak som siktrydding, optisk ledning og andre tiltak der for eksempel ekstra behov utover det som kreves i håndbok 111 kan være påkrevd for å ivareta spesielle lokale forhold. Regionvegkontorene må spesifisere vegrutene og oppgi fra hvilket år de ulike ruter vil bli saltet. Økte kostnader som følger av at det saltede vegnettet utvides må tas med innenfor rammen til drift og vedlikehold. Vedlikehold av vegnettet Både tilstandsregistreringer og beregninger har vist at vedlikeholdsinnsatsen de siste år ikke har vært tilstrekkelig for å ivareta vegkapitalen. Det vedlikeholdmessige etterslepet ble i 2003 beregnet til ca. 11 mrd. kr. Vedlikeholdstiltak skal prioriteres slik at vegkapitalen ikke forringes. Regionvegkontorene bes om å lage en konkret, langsiktig plan for hvorledes vedlikeholdet skal styrkes for å stoppe utviklingen av det vedlikeholdsmessige etterslepet knyttet opp mot tunneler, vegdekker/vegkropp, vegutstyr, bruer og ferjekaier i forhold til inneværende periode. Denne planen må lages slik at det i ettertid er mulig å dokumentere at vedlikeholdet av disse elementene er styrket. I tillegg til disse tiltakene forutsettes det i St.meld. nr. 24 at en over post 30 vil prioritere utbedring av eksisterende vegnett for å ta igjen deler av etterslepet i vegkapitalen. Tiltak over post 23 og post 30 må planlegges i sammenheng. Den styrkede innsatsen i vedlikehold av tunneler skal benyttes til å skifte ut dårlig og utslitt sikkerhetsutstyr. Oppgradering av tunneler med nytt utstyr bl a som følge av nytt EU-direktiv og større utskiftingsoppgaver utføres for midler over post 30, jf punkt Det er i St.meld. nr. 24 forutsatt mer midler til vedlikehold av vegutstyr. Vegutstyr som skilt, rekkverk og signaler skal skiftes ut i den takt som levetiden tilsier. Rundt halvparten av Statens vegvesens signalanlegg har oversteget normal levetid. Det tilsier at en del av de ekstra vedlikeholdsmidlene må gå til å oppgradere eksisterende anlegg. 12

13 Statens vegvesens handlingsprogram og planleggingsprogram Foreløpige retningslinjer fra Vegdirektoratet Vegdirektoratet har lagt opp til en vegdekkestandard slik at det lavtrafikkerte vegnettet har en akseptabel standard. Det er et mål å få en standard på vegdekkene med hensyn til spor og jevnhet i løpet av 2009 som de mål som er vist i etterfølgende tabell. Vegdirektoratet vil presisere at en vurdering av hvordan mål om spor og jevnhet for vegdekkene skal nås må omfatte tiltak som drenering og lignende. Vegdirektoratet vil ikke endre forsterkningspolitikken i forhold til tidligere. Det er kun i unntakstilfeller det kan foretas forsterkning av vegnettet ved bruk av vedlikeholdsmidler. Tabell 2.1: Mål for spor og jevnhet for 90 % av riksvegnettet ved utgangen av 2009 SPOR Mål for hele riksvegnettet Region Øst Avvik fra mål Resultat 03 Resultat 03 Region Sør Avvik fra mål Resultat 03 Region Vest Region Midt Region Nord Avvik fra mål Avvik fra Resultat 03 mål Resultat 03 Avvik fra mål Stamveger ,5 15,5 12,1 15,2 16,6 16, ,0 17,1 0,1 18,5 1,5 18,2 1,2 17,3 0,3 17,9 0,9 > ,5 17,4 0,9 18,3 1,8 17,2 0,7 18,2 1,7 17,8 1,3 Øvrige riksveger ,5 20,4 1,9 13,7 16,7 15,8 16, ,0 17,7 15,8 16,1 17,0 16, ,5 17,9 0,4 19,0 1,5 16,7 19,3 1,8 18,4 0,9 > ,0 19,9 2,9 19,0 2,0 17,6 0,6 20,6 3,6 19,5 2,5 JEVNHET (IRI) Stamveger totalt ,5 3,7 0,2 3,1 3,2 2,7 3,7 0, ,0 2,6 3,5 0,5 2,8 2,5 2,8 > ,5 2,2 2,2 2,6 0,1 2,1 2,3 Øvrige riksveger ,0 5,2 6,7 0,7 6,7 0,7 4,8 5, ,0 4,7 5,5 0,5 5,0 3,6 4, ,0 3,8 4,1 0,1 3,3 2,9 3,8 > ,0 3,6 0,6 3,7 0,7 3,4 0,4 3,7 0,7 3,7 0,7 I 2005 tas det sikte på igangsettelse av et landsomfattende skiltfornyingsprogram, der hovedformålet er å rydde opp i mangelfull, feilaktig og overflødig skilting (jf. budsjettretningslinjene for 2005). Arbeidet med skiltfornyingsprogrammet videreføres i perioden Strakstiltak i etterkant av trafikksikkerhetsrevisjon skal ieres over post 23 og post 30 avhengig av type tiltak. Det vises til nærmere omtale under punkt Post 30 Riksveginvesteringer Regjeringen forutsetter at følgende føringer blir fulgt opp i handlingsprogrammet: Det er et overordnet mål å redusere tallet på ulykker på vegnettet. I St.meld. nr. 24 er det lagt til grunn at det skal være en sterk økning av innsatsen til målrettede mindre trafikksikkerhetstiltak. Det er en forutsetning at Statens vegvesen gjennom prioritering av tiltak på stamvegnettet og fylkeskommunale prioriteringer av investeringer på det øvrige riksvegnettet bidrar forholdsmessig til å bedre trafikksikkerheten. Innsatsen til særskilte kollektivtrafikktiltak på riksvegnettet er foreslått til om lag mill kr totalt i perioden Det er forutsatt at denne satsingen i all hovedsak vil skje i tilknytning til det øvrige riksvegnettet og i storbyområdene. Innsatsen til utbygging av gang- og sykkelveger er foreslått til om lag mill kr totalt i perioden Det er forutsatt at fylkeskommunene prioriterer tiltak for de syklende høyt slik at intensjonene i den nasjonale sykkelstrategien følges opp. 13

14 Statens vegvesens handlingsprogram og planleggingsprogram Foreløpige retningslinjer fra Vegdirektoratet Utbedring av eksisterende vegnett prioriteres for bl.a. å ta igjen deler av etterslepet i vegkapitalen. For å sikre mest mulig optimal utnyttelse av ressursene er det viktig å se midlene innenfor post 23 og post 30 i sammenheng. Det vil bli gjennomført miljøforbedringer langs eksisterende veg- og gatenett og støytiltak på boliger med særlig store problemer. Anleggsdriften på igangsatte prosjekter skal gjennomføres rasjonelt og i tråd med inngåtte kontrakter. Det skal legges vekt på samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det forutsettes at lover, forskrifter, bindinger, oppfølging av bompengepakkene og andre forpliktelser følges opp. Før oppstart av prosjekter skal det fastlegges en prosjekt- og kontraktsstrategi som gir optimal gjennomføring. Regjeringen har i St.meld. nr. 24 gitt planleggingsrammer for den enkelte stamvegrute. Det er åpnet for å foreta enkelte justeringer i fordelingen av rammer mellom stamvegrutene, basert på mer detaljert kunnskap og grundigere vurderinger av mindre prosjekter og tiltak i forbindelse med utarbeidelsen av handlingsprogrammet. I det følgende gis foreløpige retningslinjer knyttet til prioriteringene på enkelte områder Trafikksikkerhetstiltak I arbeidet med handlingsprogrammet skal det legges til grunn at det skal være en markert økning i innsatsen til mindre trafikksikkerhetstiltak. Tiltakene skal målrettes slik at det oppnås størst mulig reduksjon i antall drepte eller hardt skadde pr investert krone. I St.meld. nr. 24 er det gitt som føring at det innen utgangen av 2009 skal gjennomføres ulykkesreduserende tiltak på om lag 10 % av riksvegnettet hvor det skjer særlig mange og/eller alvorlige ulykker. Dette målet blir fulgt opp gjennom måleindikator S.1.6 i målekortet (antall km ulykkesbelastet riksveg med ulykkesreduserende tiltak). I arbeidet med handlingsprogrammet skal det utarbeides en liste over strekninger med mange og/eller alvorlige ulykker hvor det i perioden skal utføres ulykkesreduserende tiltak. Utvelgelsen gjøres med utgangspunkt i strekninger som ble klassifisert som N-strekninger i arbeidet med TAV (Tilstandsanalyse av vegruter), men det åpnes for en justering slik at også andre strekninger med stort potensiale for ulykkesforbedringer kan inngå. Ulykkesforbedrende tiltak kan i denne sammenhengen være enkle strakstiltak i etterkant av en trafikksikkerhetsrevisjon, nedsatt fartsgrense (innenfor gjeldende fartsgrensepolicy), automatisk trafikkontroll, målrettede punkttiltak, bygging av midtrekkverk på to- og trefelts veger m.m. Det er satt i gang et arbeid for å avklare hvilke to- og trefelts vegstrekninger det bør prioriteres å bygge midtrekkverk på. Dette vil hovedsaklig omfatte stamvegstrekninger, men også noen strekninger på det øvrige riksvegnettet. I arbeidet med handlingsprogrammet skal disse prosjektene vurderes opp mot andre trafikksikkerhetstiltak. I 2003 utarbeidet Vegdirektoratet i samarbeid med regionvegkontorene en plan for utvikling av Automatisk trafikkontroll (ATK) for perioden I planen legges til grunn at antall kontrollbokser for ATK om lag fordobles. Gjenstående strekninger pr 1/ skal prioriteres i handlingsprogrammet med mindre særlige forhold tilsier at strekningene ikke 14

15 Statens vegvesens handlingsprogram og planleggingsprogram Foreløpige retningslinjer fra Vegdirektoratet lenger er aktuelle for ATK. Det må også vurderes om endrede forutsetninger tilsier at ATK bør innføres på strekninger som ikke inngår i planen fra Behovet for utskifting til digitalt ATK-utstyr skal vurderes. Arbeidet med å trafikksikkerhetsrevidere riksveger skal intensiveres i perioden På strekninger der ulykkesbildet viser en klar overvekt av bestemte ulykkestyper bør det vurderes å ta i bruk tematiske revisjoner framfor en fullstendig trafikksikkerhetsrevisjon. Strakstiltak i etterkant av trafikksikkerhetsrevisjon ieres over post 23 og post 30 avhengig av type tiltak. Som veiledning kan det legges til grunn en kostnad lik kr pr km veg Kollektivtrafikktiltak Innenfor post 30 foreslår Regjeringen en statlig innsats til særskilte kollektivtrafikktiltak på om lag mill kr totalt i perioden Det er forutsatt at denne satsingen i all hovedsak vil skje i tilknytning til det øvrige riksvegnettet og i storbyområdene. Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Kristiansand og Tromsø ble spesielt invitert til å delta i arbeidet med Nasjonal transportplan. Regionvegkontorene må vurdere om det også er aktuelt å prioritere tiltak i andre byer og tettsteder. Statens vegvesen har et ansvar for framkommelighet for ekspressbusser på riksvegnettet. Tiltak for å ivareta dette ansvaret må vurderes. Selv om det er store bindinger de første årene, skal kollektivsatsingen prioriteres mest mulig jevnt i perioden Det forutsettes at de ulike forvaltningsnivåene gjennom samordnet innsats bidrar til at kollektivtransporten gjøres mer attraktiv. For å styrke konkurranseevnen til kollektivtrafikk på veg forutsetter Regjeringen at tiltak som bedrer framkommeligheten, spesielt i Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø, skal prioriteres. Samferdselsdepartementet har gitt Statens vegvesen et overordnet ansvar for å følge opp en framkommelighetsplan som skal bidra til 20 pst. økning av farten for buss og trikk i Oslo innen utgangen av I dette arbeidet blir det lagt vekt på å prøve ut forskjellige løsninger, med sikte på å vinne erfaringer som skal brukes i arbeidet for å øke framkommeligheten i andre byområder. Regjeringen går inn for at det etableres én samlet ordning for iering av infrastruktur til lokal kollektivtransport utenfor statens ansvarsområde, til erstatning for dagens ordninger med storbymidler og alternativ bruk av riksvegmidler. Dokumentasjon er fortsatt nødvendig for å sikre at statlig iering av lokale tiltak er god alternativ bruk av riksvegmidlene. Dokumentasjonen bør ta utgangspunkt i lokale areal- og transportplaner der det foreligger vedtak om gjennomføring og iering. For større prosjekter (over 200 mill. kr) kreves dokumentasjon som kan sannsynliggjøre at prosjektet er et samfunnsøkonomisk godt alternativ til en riksveginvestering og at behovet for riksveginvesteringer reduseres. For å gi nødvendige incentiver til reelle lokale prioriteringer og for å unngå at statlige bevilgninger bare erstatter lokale bevilgninger til kollektivformål, forutsettes det en lokal egenandel på til minimum 25 prosent. Som lokal egenandel aksepteres også bompengeinntekter. Som en del av oppfølgingen av St.meld. nr. 26 ( ) Bedre kollektivtransport har Samferdselsdepartementet etablert en belønningsordning som prioriterer byer som lykkes i å øke kollektivtrafikkens andel av trafikkveksten. Dette er statlige midler som vil komme i tillegg til midlene over post

16 Statens vegvesens handlingsprogram og planleggingsprogram Foreløpige retningslinjer fra Vegdirektoratet Gang- og sykkelveger Regjeringen foreslår en statlig innsats til bygging av gang- og sykkelveger på om lag mill kr totalt i perioden Behovene for tiltak vurderes som størst langs det øvrige riksvegnettet. Departementet forutsetter derfor at fylkeskommunen prioriterer tiltak for syklende høyt, slik at intensjonen i den nasjonale sykkelstrategien følges opp. Selv om det er store bindinger de første årene, skal gang- og sykkelsatsingen prioriteres mest mulig jevnt i perioden Et viktig virkemiddel for å styrke sykkelens rolle som transportmiddel er utbygging av sammenhengende sykkelnett i byer og tettsteder. Tiltak på strekninger der sykkelen kan være viktig for reiser mellom arbeidsplasser, sentrumsområder, friområder og boligområder, samt tilknytninger til kollektivnettet skal prioriteres. Planskilte kryssingssteder for fotgjengere og syklister gir i de fleste tilfeller god trafikksikkerhetseffekt, forutsatt at de plasseres og utformes slik at de blir attraktive å bruke for gående og syklende. Slike kryssinger bør derfor gis høy prioritet langs veger med mye trafikk. Vegdirektoratet ber om at regionvegkontorene, i samarbeid med kommunene og fylkeskommunen, vurderer å velge ut noen byer eller større tettsteder der det er mulig å heve kvaliteten på sykkeltilbudet betydelig innen rimelig tid. Om dette skal gjennomføres må dette avklares med fylkeskommunen og de aktuelle kommunene. Vegdirektoratet anbefaler at man inngår en intensjonsavtale med kommunen og fylkeskommunen om samiering og gjennomføring av tiltak. Samarbeidet bør omfatte både investeringer, drift og vedlikehold. e midler som inngår i avtalene, forutsettes prioritert i handlingsprogrammet. Nasjonal sykkelstrategi innebærer at Statens vegvesen vil vri innsatsen fra hovedsakelig å bygge gang- og sykkelveger til utvikling av eksisterende veg og gate. Syklister og gående må prioriteres på linje med eller framfor personbiltrafikk i gater som inngår i et sammenhengende sykkelnett. Aktuelle tiltak er nedsettelse av fartsgrense, fjerning av kantparkering (og evt. etablering av parkering i sideveger/gater), etablering av sykkelfelt m.v. Utenfor byer og tettsteder forutsettes innsatsen rettet mot mer avgrensede strekninger, særlig strekninger som brukes som skoleveg, og strekninger hvor det ferdes mange mindreårige. Vegdirektoratet legger opp til at det skal gjennomføres sykkelveginspeksjoner av eksisterende sykkeltraseer mht sikkerhet og fremkommelighet. En veileder for dette arbeidet vil bli sendt regionvegkontorene i løpet av august I løpet av første fireårsperiode skal 25 pst. av eksisterende sykkeltraseer inspiseres og strakstiltak gjennomføres. Med strakstiltak menes enklere forbedringer til en kostnad av 0,1-0,2 mill. kr pr km. De strekningene som er dårligst mht framkommelighet og sikkerhet, og der det er størst potensiale for sykkeltrafikk skal prioriteres. Tiltakene ieres over post 23 og post 30, avhengig av type tiltak Miljø Det skal gjennomføres miljøforbedringer langs deler av eksisterende veg- og gatenett i form av miljøgater og reparasjonstiltak mht natur- og kulturmiljø. Vegdirektoratet anbefaler at miljøgatetiltak ses i sammenheng med trafikksikkerhetstiltak og tiltak for å bedre forholdene for gående og syklende. Støytiltak i form av støyskjerming og fasadeisolering vurderes prioritert for alle boliger med et innendørs støynivå mer enn 40 dba i løpet av tiårsperioden. Når det gjennomføres tiltak 16

17 Statens vegvesens handlingsprogram og planleggingsprogram Foreløpige retningslinjer fra Vegdirektoratet skal støynivået bringes under 35 dba. Gjeldende krav i forskriftene til forurensningsloven om henholdsvis grenseverdier for støy og lokal luftkvalitet skal følges opp Tilgjengelighetsprogram Regjeringen skriver i St.meld. nr. 24 at Samferdselsdepartementet vil få utarbeidet et eget tilgjengelighetsprogram med formål å forbedre tilgjengeligheten for alle i transportsektoren, særlig innen kollektivtransport. Departementet vil gjennomføre tilgjengelighetsprogrammet BRA (Bedre transportinfrastruktur, Rullende materiell og Aktiv logistikkforbedring) i perioden Samferdselsdepartementet vil avsette midler som skal disponeres av berørte underliggende etater og virksomheter. For å få fram funksjonelle og helhetlige løsninger kan slike midler benyttes til kommunale og fylkeskommunale prosjekter. Samferdselsdepartementet vil gi nærmere retningslinjer for dette arbeidet. Vegdirektoratet vil komme tilbake til saken når disse retningslinjene foreligger. Uavhengig av dette programmet har Statens vegvesen et ansvar for å bedre tilgjengligheten for alle brukergrupper. Det vil spesielt være viktig å vurdere tiltak i tilknytning til holdeplasser og kollektivterminaler for å bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede Tunnelsikring og utskifting av utstyr i tunneler Innenfor post 30 er det sentralt satt av mill. kr til utbedring av eksisterende tunneler i tiårsperioden. Midlene forutsettes benyttet til å følge opp det sentrale programmet for sikkerhetsmessig oppgradering av eksisterende tunneler i Nasjonal transportplan I tillegg forutsettes midlene benyttet til utskifting og utbedring av gammelt tunnelutstyr og vann- og frostsikring samt oppfølging av EUs rådsdirektiv om minimum sikkerhetskrav til tunneler på det transeuropeiske vegnettet. Som grunnlag for prioriteringene innenfor post 30 vil Vegdirektoratet be regionvegkontorene om å foreta en nærmere kartlegging av behovene. På bakgrunn av denne kartleggingen vil Vegdirektoratet utarbeide en plan for bruken av rammen for første fireårsperiode. Vegdirektoratet tar sikte på å komme tilbake til fordelingen av rammen i forbindelse med de endelige retningslinjene. For å sikre mest mulig optimal utnyttelse av ressursene må regionvegkontorene vurdere om det er hensiktsmessig å gjennomføre ytterligere tiltak samtidig med de tiltak som prioriteres innenfor den øremerkete rammen på mill kr. Ordinært vedlikehold av tunnelutstyr skal dekkes innen rammen av post 23. Det vises til punkt Nasjonale turistveger Det er satt som mål å utvike 18 nasjonale turistveger innen utgangen av Turistvegprosjektet har hovedansvaret for stoppunkter, turistveginformasjon og profilering av turistvegene samt å stimulere til visuelle forbedringer langs vegene. Regionvegkontorene skal koordinere ordinære oppgaver som dekkefornying og fornying av vegutstyr med turistvegtiltakene både i tid og kvalitet. Tiltak med tanke på sikkerhet og framkommelighet 17

18 Statens vegvesens handlingsprogram og planleggingsprogram Foreløpige retningslinjer fra Vegdirektoratet må utformes og gjennomføres på landskapets premisser og i samsvar med gitte retningslinjer for nasjonale turistveger. Til å gjennomføre turistvegprosjektet og turistvegtiltakene er det forutsatt en økonomisk ramme på 680 mill. kr i perioden I perioden vil innsatsen være knyttet til strekningene Geiranger Trollstigen, Lofoten, Ryfylke og videreutvikling av Hardanger samt med Rondane, Valdresflya, Aurlandsfjellet, Gaularfjellet, Senja, Havøysund og Varanger. Målet er å få en første godkjenning av en til to av disse nye strekninger årlig som nasjonale turistveger fram til 2011 og med sikte på at disse skal ha endelig turistvegstatus innen utgangen av Nærmere om prioriteringer på stamvegnettet Regjeringen prioriterer en helhetlig sammenhengende utbygging av stamvegnettet. På mer lavtrafikkerte strekninger vil utbyggingen baseres på utbedring av eksisterende veg for å oppnå tilfredsstillende bredde og bæreevne samt bedret trafikksikkerhet. Det vises i St.meld. nr. 24 til den langsiktige strategien for standardheving på hele stamvegnettet. Denne vil ivareta de viktigste forholdene av betydning for næringslivets transporter som vegbredde og bæreevne og innebærer blant annet at flaskehalser og standardbrudd vil bli utbedret. Utbedringer av flaskehalser er viktig for å sikre trygge og pålitelige transporter for både næringsliv og innbyggere. Det er også viktig å prioritere å forbedre tilbudet av raste- og hvileplasser for lastebiltransporten. Tiltak for å forbedre for næringslivets transport bør prioriteres i samråd med næringslivet selv. Arbeidet med handlingsprogram for stamvegnettet er nærmere beskrevet i vedlegg Post 31 Rassikring I St.meld. nr. 24 er det lagt til grunn en ramme på mill. kr til særskilte rassikringstiltak i perioden Midlene på post 31 kommer i tillegg til prioriteringen av prosjekter og tiltak med rassikringsgevinst innenfor post 30. Midlene på post 31 kan benyttes både på riksog fylkesveger, mens midlene på post 30 bare kan benyttes til rassikringstiltak på riksvegnettet. Det er utarbeidet særskilte rassikringsplaner for flere fylker. Der slike planer foreligger, bør det i arbeidet med handlingsprogrammet tas utgangspunkt i disse. For å få rom for å gjennomføre større rassikringsprosjekter anbefaler Vegdirektoratet at prioriteringene innenfor postene 30 og 31 ses i sammenheng. Rammen til post 31 er ikke fylkesfordelt i St.meld. nr. 24. Vegdirektoratet går derfor inn for at Samferdselsdepartementet presenterer fylkesvise planleggingsrammer for perioden for Stortinget i forbindelse med St.prp. nr. 1 for Statens vegvesen vil utarbeide sitt forslag til fylkesvise planleggingsrammer gjennom arbeidet med handlingsprogrammet. Vegdirektoratet ber derfor om at regionvegkontorene utarbeider prioriterte prosjektlister for det enkelte fylke med utgangspunkt i Vegdirektoratets regionvise planleggingsrammer, jf. 18

19 Statens vegvesens handlingsprogram og planleggingsprogram Foreløpige retningslinjer fra Vegdirektoratet punkt 4.4. Prioriteringene må skje i samarbeid med fylkeskommunene og forsøksområdene for de fylkeskommunale forsøkene (BTV og Vestlandsrådet). Som grunnlag for å utarbeide endelig forslag til planleggingsrammer, må forslaget til fylkesvise prioriteringer begrunnes. Vegdirektoratet vil komme tilbake til et konkret opplegg for dette i de supplerende retningslinjene. 3.4 Post 60 Forsøk Som omtalt i St.meld. nr. 24 gjennomføres forsøk med oppgavedifferensiering knyttet til bl.a. samferdsel i fylkeskommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV) samt Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane (Vestlandsrådet). Dette innebærer bl.a. at BTV og Vestlandsrådet får ansvaret for å prioritere midler til investeringer på øvrig riksvegnett innenfor post 30 Riksveginvesteringer og post 31 Rassikring i forsøksperioden. BTV gis også anledning til å prioritere gitte midler mellom veg og kollektivtransport, forutsatt at fylkeskommunenes egne midler til transport ikke reduseres som følge av forsøket. I tillegg gjennomføres forsøk med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i Kristiansandsregionen, Nord-Jæren, Bergen og Trondheim. Fra statens side inngår midler til investeringer på øvrig riksvegnett innenfor post 30 Riksveginvesteringer. Forsøket på Nord- Jæren forutsetter ingen budsjettmessige endringer i forsøksperioden i forhold til dagens ordninger. For Nord-Jæren og Bergen forutsettes forsøkene tilpasset Vestlandsrådets forsøk med oppgavedifferensiering. Forsøkene ble iverksatt fra 1. januar 2004 og skal ha en varighet på fire år, med mulighet for forlengelse. For byforsøkene er det kun mulighet for ett års forlengelse. Av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 ( ) framgår det at ansvaret for prioritering av midler til investeringer på stamvegnettet ikke inngår i forsøkene. Midler til gjennomføring av fastsatt program for sikkerhetsmessig opprusting av eksisterende tunneler og til utvikling av de nasjonale turistvegene er også unntatt. Midler som inngår i vedtatte bompengeprosjekter/- pakker og som er forutsatt benyttet til større definerte prosjekter, inngår heller ikke i forsøkene. Det samme gjelder investeringsprosjekter som Stortinget har knyttet bevilgningsvedtak til eller prosjekter der oppstart i perioden er omtalt for Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 46 ( ) Nasjonal transportplan og St.prp. nr. 1 ( ). Av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 ( ) framgår det videre at forskrift til forurensningsloven om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy skal følges opp i forsøkene. Det samme gjelder inngåtte refusjonsforpliktelser. Ved inngåelse av bindende forskotteringsavtaler med konsekvenser etter forsøksperioden, skal gjeldende retningslinjer legges til grunn. Videre skal igangsatte prosjekter sikres rasjonell anleggsdrift og sluttføring innenfor rammen for forsøkene. Samferdselsdepartementet legger for øvrig til grunn at høyt prioriterte nasjonale mål skal følges opp og ivaretas i forsøkene, særlig mål knyttet til trafikksikkerhet, gang- og sykkel og kollektiv. Statens vegvesen har ansvar for at det opprettes dialog med forsøksområdene om utarbeidelse av de årlige budsjetter og handlingsprogrammet på et tidlig tidspunkt. Denne dialogen forutsettes tilpasset Statens vegvesens prosesser for utarbeidelse av dokumentene. Det er videre forutsatt at det skal tas hensyn til at forsøksperioden i utgangspunktet bare omfatter de to første årene av perioden Vegdirektoratet har derfor utarbeidet planleggingsrammer for forsøkene i 2006 og 2007, jf. punkt 4.5. Planleggingsrammene for 19