Krav om lovlighetskontroll av bystyrets vedtak i B-sak : Organisering av kommunerevisjonen

Transkript

1 Krav om lovlighetskontroll av bystyrets vedtak i B-sak : Organisering av kommunerevisjonen Kontrollutvalget behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling til bystyret: Bystyret opprettholder vedtak i sak B 236/10. Krav om lovlighetskontroll av oversendes fylkesmannen. Kontrollutvalget behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: 1. Sak B236/10 ble behandlet i Bergen bystyre den 20. september representanter fremmet krav om lovlighetskontroll i brev av Ved oversendelse den 9. april 2011 ble kontrollutvalget anmodet om å behandle saken og avgi innstilling til bystyret. Kontrollutvalget har behandlet saken i møte den 27. april Tilknyttet lovlighetskontrollanmodningen har kommuneadvokaten utarbeidet et notat datert 8. april Kontrollutvalget kan i all hovedsak slutte seg til notatet. Det legges her til grunn at bystyrets vedtak skal oppfattes som et prosessvedtak. 3. Kontrollutvalget startet arbeidet med oppfølging av bystyrets sak på et møte den 21. september I Kontrollutvalget var det enighet om at en så omfattende sak som organisering av kommunerevisjonen ville kreve en fullstendig utredning for å tilfredsstille kravene i Forvaltningslovens 17: Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dette er overenstemmende med råd gitt av kommuneadvokaten i møte den 25. januar Det viste seg å være en del problemstillinger tilknyttet utredningen som har medført at den frist bystyret satte ikke lot seg gjennomføre. Dette er tidligere rapportert. Kontrollutvalget er opptatt av at saksutredningen overfor bystyret skal være fullstendig og kvalitetssikret. Det vil dessverre bli ytterligere forsinkelser som følge av at Giertsen/Gabrielsen ikke kan gjennomføre planlagt oppdrag. Kontrollutvalget legger vekt på at forholdene til de ansatte og til organisasjonene må avklares underveis før saken sendes bystyret. 4. For ordens skyld opplyses at det er kontrollutvalget som ansetter sitt sekretariat. Ansettelsesvedtaket ble fattet Dette er sist rapportert til bystyret i sak B234/10. Utvalgets behandling: Odd E. Rambøl (A) og Knut R. Nergaard (H) la frem et forslag til uttalelse pkt 1-4. Etter forslag fra Geir Kjell Andersland (V) og drøftinger i Kontrollutvalget fremstod Odd E. Rambøls (A) og Knut R. Nergaards (H) bearbeidete forslag til uttalelse pkt. 1-4 som følger: 1. Sak B236/10 ble behandlet i Bergen bystyre den 20. september representanter fremmet krav om lovlighetskontroll i brev av

2 Ved oversendelse den 9. april 2011 ble kontrollutvalget anmodet om å behandle saken og avgi innstilling til bystyret. Kontrollutvalget har behandlet saken i møte den 27. april Tilknyttet lovlighetskontrollanmodningen har kommuneadvokaten utarbeidet et notat datert 8. april Kontrollutvalget kan i all hovedsak slutte seg til notatet. Det legges her til grunn at bystyrets vedtak skal oppfattes som et prosessvedtak. 3. Kontrollutvalget startet arbeidet med oppfølging av bystyrets sak på et møte den 21. september I Kontrollutvalget var det enighet om at en så omfattende sak som organisering av kommunerevisjonen ville kreve en fullstendig utredning for å tilfredsstille kravene i Forvaltningslovens 17: Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dette er overenstemmende med råd gitt av kommuneadvokaten i møte den 25. januar Det viste seg å være en del problemstillinger tilknyttet utredningen som har medført at den frist bystyret satte ikke lot seg gjennomføre. Dette er tidligere rapportert. Kontrollutvalget er opptatt av at saksutredningen overfor bystyret skal være fullstendig og kvalitetssikret. Det vil dessverre bli ytterligere forsinkelser som følge av at Giertsen/Gabrielsen ikke kan gjennomføre planlagt oppdrag. Kontrollutvalget legger vekt på at forholdene til de ansatte og til organisasjonene må avklares underveis før saken sendes bystyret. 4. For ordens skyld opplyses at det er kontrollutvalget som ansetter sitt sekretariat. Ansettelsesvedtaket ble fattet Dette er sist rapportert til bystyret i sak B234/10. Odd E. Rambøl (A) og Knut R. Nergaard (H) fremsatte følgende forslag til innstilling til bystyret: "Bystyret opprettholder vedtak i sak B 236/10. Krav om lovlighetskontroll av oversendes fylkesmannen." Hans Ebbing (SV) fremsatte følgende forslag til uttalelse: "Merknad til kommuneadvokatens notat av 8. april 2011 til kontrollutvalget I sitt notat av 8. april konkluderer kommuneadvokaten med at det ikke foreligger forhold som tilsier at bystyrets vedtak i B-sak er ugyldig. Mindretallet i kontrollutvalget er uenig i kommuneadvokatens vurdering og konklusjon. Sammendrag av mindretallets syn: - Det er ikke en rimelig tolkning av vedtaket i sak at dette bare er et prosessledende vedtak, ikke et bindende realitetsvedtak. Både vedtakets ordlyd og dets knappe framdriftsplan for fastleggelse av bestillingskriterier for anbudskonkurranse for å sette i verk en kommunal revisjon på grunnlag av konkurranseutsetting motsier en slik fortolkning. - Saksbehandlingen i kontrollutvalget gir ikke dekning for å påstå at utvalget har utredet saken tilstrekelig til at det kan fattes vedtak om ny revisjonsordning på grunnlag av konkurranse. - Vedtakets dogmatiske premiss om at konkurranseutsetting er bedre egnet til å sikre revisjonens uavhengighet (i strid med lovens prinsipielle likestilling mellom konkurranseutsatt kommunal revisjon og revisjon i egenregi), er ikke kommentert. 2

3 - Kommuneadvokatens anførsel om begrensningen i kommunelovens 59 med hensyn til hva lovlighetskontroll kan omfatte, er ikke relevant i saken. Fylkesmannen har allerede opphevet det aktuelle punktet i det ugyldige vedtaket i B-sak , da det ikke dreier seg om et nytt ansettelsesforhold. Dels strider argumentasjonen mot kommuneadvokatens egne vurderinger og konklusjoner i sitt notat om B-sak av 27. mars Kommuneadvokatens fortolkning av kommunerevisors møteplikt og talerett i saker som angår forhold i revisjonen når disse er til behandling i bystyret, er urimelig og ser helt bort fra at kommunerevisor er ansatt direkte av bystyret selv og derfor har en viss særstilling i forvaltningen. - Kommuneadvokaten legger til grunn en forståelse av kontrollutvalgets integritet og uavhengighet som delvis er i strid med det syn han gjør rede for i kontrollutvalgets sak 16-11, vedtatt oversendt til bystyret i utvalgets møte den 15. mars Det gjelder særlig momentet med at andre komiteer/instanser i forvaltning ikke kan supplere kontrollutvalgets innstilling for bystyret uten at kontrollutvalget selv har styringen med dette og kan forholde seg til suppleringene i sin innstilling. Behandlingen av saken i foretningsutvalget , merknadene i komité for finans og bystyredirektørens notat av om utredning av revisjonsordningen ble ikke forelagt kontrollutvalget før bystyrets behandling. - I spørsmålet om varslingssaken bygger kommuneadvokaten på feil faktum. Varslingen er per 8. april 2011 ikke lagt fram for realitetsbehandling i kontrollutvalget. Utvalget har avvist slik behandling, med den konsekvens at bystyret har fått en høyst ufullstendig informasjon om bakgrunnen for den konflikten i revisjonen som utløste de ugyldige vedtaket i B-sak og som er bakgrunn for B-sak Vedtakets karakter. Et sentralt punkt i kommuneadvokatens notat er at vedtaket i B-sak er å forstå som et prosessledende vedtak, med andre ord at vedtaket ikke er et realitetsvedtak med sikte på hva slags revisjonsordning kommunen skal ha (fra regnskapsåret 2011). Til grunn for denne tolkningen anfører han en samtale han har hatt med leder og nestleder av kontrollutvalget som synes å ha tolket dette slik. Det er ulike oppfatninger om fortolkningen av vedtaket på dette punkt i utvalget så vel som blant bystyrets medlemmer. Kommuneadvokaten innrømmer for øvrig at det er en viss støtte i selve ordlyden for at vedtaket er et endelig realitetsvedtak om at kommunen skal ha en ekstern revisjon fra revisjonsåret Men ikke bare ordlyden gjør dette til en rimelig tolkning. Selve den vedtatte framdriften av saken for bystyrets avsluttende behandling og tidsfristen for iverksettelse av ny ordning, tilsier at vedtaket er et realitetsvedtak. For vedtaket, fattet i møtet 20.september 2010, slår utvilsomt fast at (a) en slik modell (med konkurranseutsetting) skal få ikrafttreden fra regnskapsåret Videre får kontrollutvalget ved dets sekretariat i følge vedtaket ikke i oppgave å utrede hensiktsmessigheten og muligheten av å innføre en revisjonsordning ved konkurranseutsetting for Bergen kommune, men (b) å utrede bestillingskriteriene for en slik modell med sikte på ikrafttreden fra regnskapsåret Dette siste er en underordnet utredningsoppgave innenfor rammen av en realitet som er vedtatt innført fra Utredning av bestillingskriterier innebærer å fastlegge de kriterier som selve anbudskonkurransen om ekstern revisjon skal legge til grunn. En slik utredning er ikke en utredning av hva slags revisjonsordning kommunen skal eller bør ha ut fra de gitte markedsmessige og institusjonelle forhold, men forutsetter at dette allerede er bestemt. Det tidsperspektivet som bystyret eksplisitt legger til grunn om hva kontrollutvalgets utredningsoppgave skal gå ut på, nærmest forbyr en slik åpen, prosessledende tolkning. 3

4 Det vedtaket som bystyret fattet i møte , sak er derimot et klart prosessledende vedtak som ikke har konkludert om hva slags revisjonsordning som skal legges til grunn. Framstillingen av vedtaket i sak som et nytt prosessledende vedtak kan leses som en tilpassning til det ubestridelige faktum at bystyrets egen saksbehandling av kravet om lovlighetskontroll har tatt så urimelig lang tid (6 7 måneder) at selve ordningen med lovlighetskontroll blir uthult. Det er å bemerke at forslaget til vedtak ble fremmet i selve bystyrets møte på vegne av H, Krf. og Frp (byrådspartiene) og hadde slik karakter av et benkeforslag. Praksisen med lovlighetsbehandling må ikke være slik at det åpner for omfortolkninger av vedtakene for slik - i etterpåklokskapens klare lys - å kunne redde dem fra å bli kjent ugyldige av Fylkesmannen. Forslaget om helt ny revisjonsordning basert på konkurranseutsetting var ikke forelagt kontrollutvalget først. Selv om det er bystyret som fortolker sine egne vedtak i en sak om lovlighetskontroll, må slike fortolkninger like fullt være rimelige, ikke vilkårlige eller tilpasset for å unngå at de ellers blir underkjent. Som premiss for å tolke vedtaket som prosessledende anfører kommuneadvokaten at pkt. 1 i vedtaket slår fast at bystyret godkjenner organiseringen av dagens kommunerevisjon iht. kommunerevisors notat av Dagens revisjonsordning er altså ikke opphevet. Følgelig foreligger det ikke endelig vedtak om ny revisjonsordning. Men pkt. 1 i vedtaket sett i sammenheng med resten av vedtaket stadfester bare at den eksisterende revisjonsordning gjelder inntil vedtatt ny ordning med konkurranseutsetting trer i kraft. Referansen til pkt. 1 i vedtaket som argument for at dette (bare) er et prosessledende vedtak i strid med vedtakets ordlyd faller på sin egen urimelighet når en tar i betraktning at den nye ordingen skal være operativ fra regnskapsåret 2011 (pkt. 2). Hva som skal være revisjonsordningen fra regnskapsåret 2011 er avgjort, resten er tilpasninger til den nye realiteten fra dette året med anbudskonkurranse (jfr. momentet om bestillingskriterier). 2. Saksbehandlingen i kontrollutvalget Det er riktig som kommuneadvokaten skriver at bystyret står fritt til å gjøre vedtak i strid med kontrollutvalgets innstilling til vedtak. Men også et nytt vedtak om hva slags revisjonsordning kommunen skal ha, kan bare vedtas på grunnlag av en forsvarlig saksbehandling som sikrer at saken er tilstrekkelig opplyst med innstilling fra kontrollutvalget. Vedtaket i sak med utgangspunkt i et benkeforslag har intet grunnlag i noen konkret utreding med innstilling fra kontrollutvalget om en helt ny from for revisjonsordning. Den vedlagte redegjørelsen fra Norges Kommunerevisorforbund ved Ole Kristian Rogndokken, som kommuneadvokaten viser til som belegg for at kontrollutvalgets saksutredning er forsvarlig, er en helt generell redegjørelse for hvilke typer revisjonsordninger som er mulige etter kommuneloven, herunder konkurranseutsetting, ikke en utredning av hensiktsmessigheten av dette for Bergen kommune. Det ville tvert om forutsatt en analyse og gjennomgang av situasjonen i Bergen kommune, hvilke muligheter som ligger i det aktuelle revisjonsmarkedet osv.. Hensikten med Rogndokkens notat er kun å gi den prinsipielle oversikten og som vil kunne gjelde for en hvilken som helst kommune som vil drøfte spørsmålet. Rogndokken selv reserverer seg eksplisitt mot en tolkning av notatet til inntekt for eller mot konkurranseutsetting (jfr. avslutning i avsnittet Mulige revisjonsordninger (s.1) og notatets avslutning (s.5)). Det kan derfor ikke ha status som premiss for den konklusjon bystyret har trukket med hensyn til konkurranseutsetting av revisjonen for Bergen kommune. Det er ikke dette spørsmålet som er utredet av Rogndokken. Da har uttalelsen fra de ansatte i kommunerevisjonen faktisk større relevans for saken, ettersom denne i hovedsak tar utgangspunkt i en analyse av den konkrete situasjonen for revisjons- og kontrollinstituttet i Bergen kommune og markedsforhold for denne type tjenester. Men å legge denne (parts-)uttalelsen til grunn som en avgjørende utredning i saken, ville være oppsiktsvekkende om ikke for annet enn at uttalelsen argumenterer stikk i strid med bystyrets konklusjon om konkurranseutsetting. 4

5 3. Vedtakets overordnete premiss Det er verdt å merke seg at kommuneadvokaten unnlater å kommentere vedtakets overordnete og ubegrunnete premiss for dets konklusjon: For å styrke uavhengigheten mellom revisjon og de som blir revidert ønsker Bystyret å konkurranseutsette kommunerevisjonen. Som kravet om lovlighetskontrollen påpeker, forutsetter denne premissen, som er totalt ubegrunnet i saken, at kommersielt basert revisjon ved konkurranseutsetting er mer uavhengig enn kommunal revisjon i egen regi. Premissen er satt a priori trass i at de to formene for revisjon etter loven er likestilte. Premissens dogmatisk-ideologiske karakter hever den over lovens prinsipielle likestilling og reduserer behovet for saksutredning logisk nok til et absolutt minimum, det vi si til en bestemmelse av de bestillingskriterier som skal legges til grunn for anbudskonkurransen i det kommersielle revisjonsmarkedet. Premissens dogmatiske karakter svekker ytterligere at dette er prosessledende vedtak. Et prosessledende vedtak ville jo måtte åpne for at gyldigheten av denne premissen ble undersøkt nærmere av kontrollutvalget ut fra de konkrete forhold i Bergen kommune og det aktuelle revisjonsmarkedet og at denne undersøkelsen konkluderte med hva som best egnet til å sikre uavhengighet, (a) enten konkurranseutsatt revisjon eller (b) fortsatt revisjon i egen regi. 4. Sekretariatets inhabilitet og forholdet til begrensningen i kommunelovens 59 I følge kommunelovens 59 kan ikke en lovlighetskontroll overprøve saker som angår ansettelse, oppsigelse eller avskjed. Kommuneadvokaten er enig med de som fremmer kravet om lovlighetskontroll (SV) om at kontrollutvalgets sekretariat er inhabilt. I tillegg anfører SV at fylkesmannens opphevelse av vedtaket i B-sak også omfatter at nåværende fristilte kommunerevisor og rådgiver overføres fra 1. februar 2009 til kontrollutvalgets sekretariat (jf. pkt. 4 i vedtaket). Også kontrollutvalget har sagt seg enig i dette. Klager (SV) peker på at konsekvensen av denne opphevelsen ennå ikke er tatt hensyn til. Kommuneadvokaten mener med referanse til kommunelovens 59 derimot at fylkesmannen ikke har kompetanse til gjennom lovlighetskontroll å overprøve ansettelsen av kontrollutvalgets sekretariat. Har fylkesmannen begått en feil siden han har opphevet også pkt. 4 i bystyrets vedtak i B-sak ? I sitt notat av 27. mars 2009 skriver kommuneadvokaten følgende: Hvilken betydning har det så at Hopperstad ønsket å bli fristilt etter eget ønske? Etter kommuneadvokatens oppfatning har det ingen betydning i forhold til hvem som hadde kompetanse til å beslutte dette eller gi samtykke til det på vegne av kommunen. Vi legger til grunn at Hopperstad var omfattet av kommunens personalreglement, og således hadde en oppsigelsestid på 3 måneder. Skulle han løses fra arbeidsplikten i oppsigelsestiden, forutsatte det at kompetent organ i kommunen ga slikt samtykke. Det ble ikke gjort i denne saken. Igjen står vi overfor et tilfelle av personell kompetansesvikt. Man kan spørre om denne blir reparert ved den etterfølgende vedtakelse i bystyret. Problemet her er imidlertid om bystyret har truffet vedtak etter innstilling fra kontrollutvalget. Vi understreker at dette spørsmålet også har arbeidsrettslige sider, som vi av tidsmessige årsaker ikke har tid til å gå inn på. Virkningen av denne feilen vil vi derfor ikke ta stilling til. (s ) Med andre ord: Den etterfølgende vedtakelse i bystyret i B-sak pkt. 4 reparerer ikke de feil som er gjort forut for bystyrets behandling. Det var ordfører (ikke bystyret selv eller kontrollutvalget på delegasjon) som uten å ha kompetanse til det innvilget fristilling av kommunerevisor og rådgiver fra sine oppgaver ved Kommunerevisjonen fra og med og frem til det foreligger en endelig avklaring av fremtidig revisjonsordning. (Sitert etter vedtak i forretningsutvalget i møte Fristilling er for øvrig et begrep som ikke forekommer i kommuneloven eller forskrift.) Fristillingen var derfor ikke en opphevelse av selve ansettelsesforholdet, men fristilling fra deres arbeidsoppgaver/-plikter i 5

6 revisjonen. Bystyrets senere vedtak i sak sier heller ingen ting om oppsigelse men bruker begrepet om å overføre de to fristilte personene fra revisjonen til kontrollutvalgets sekretariat. Problemet var at kontrollutvalget ikke hadde styringen med prosessen, slik kommuneloven forutsetter, noe kommuneadvokaten selv påpeker i sitt notat av 27. mars 2009 til sak om lovlighetskontroll av B-sak : Ordføreren hadde ikke kompetanse til å fristille kommunerevisor og Gudny Spjeld fra sine arbeidsoppgaver og konkluderer med at B-sak var ugyldig. Referansen til begrensningen i 59 kommer altså ikke til anvendelse her. Når det gjelder sakens arbeidsrettslige side, herunder de to overførte personenes rettigheter etter arbeidsmiljøloven, må den behandles som egen sak parallelt med at kommunen (bystyret) rydder opp i forhold til kommuneloven ved å ta konsekvensene av fylkesmannens kjennelse i den forutgående saken om lovlighetskontroll. Uansett hvordan en tolker dette i forhold til 59, var det utvilsomt svært uheldig for det seinere samarbeidet mellom revisjonen og kontrollutvalget at tidligere revisor ble overført til sekretariatet. Ifølge kommuneadvokatens notat i kontrollutvalgets sak 10/11 om tidligere revisors inhabilitet som sekretariatsleder, hadde han et betydelig personlig ansvar for den konfliktsituasjonen som oppstod i revisjonen i løpet av Det er en del av denne konflikten som nå lever videre innenfor en ny organisatorisk ramme. Punkt c i SVs krav om lovlighetskontroll der fylkesmannen bes vurdere tilsynssak, har sin bakgrunn i dette og i tidligere revisors håndtering av varsel om inhabilitet i saken om rammeavtaler. Samtidig er det enighet i kontrollutvalget om at de indre forhold i revisjonen er i god utvikling faglig og miljømessig i gjenoppbyggingen etter den radikale nedbemanningen på grunnlag av ugyldig vedtak i B-sak Den positive utviklingen i revisjonen var en av grunnene til at kontrollutvalget i forberedelsene til sak la til grunn at det fortsatt skulle være kommunal revisjon i egenregi og slik avvek vesentlig fra det som ble vedtatt etter benkeforslaget i selve møtet. 5. Revisors talerett i saker hvor hun har møteplikt Når det gjelder spørsmålet om revisors talerett i bystyret da sak ble behandlet, er kommuneadvokatens utlegging etter min mening er urimelig. Det er klart at revisor har møteplikt i saker som angår revisors ansvar og oppdrag herunder: organisering av de interne forhold i revisjonen i den grad disse er gjenstand for kommunestyrets oppmerksomhet slik som i denne saken (jfr. bystyrets overordnete tilsynsansvar og revisors notat av som del av saksunderlaget for vedtaket i sak ). Siden verken lov eller forskrift angir eksakt regel for talerett når revisor har møteplikt i kommunestyret, må dette overlates til et fornuftig skjønn ut fra sedvane for god møteskikk - som kommunestyret selv kan utøve. Kommunerevisor ble dermed avskåret fra å gi bystyret en rapport om den positive interne utviklingen i revisjonen også etter sitt notat altså 10 måneder før bystyret behandlet sak Til støtte for sitt syn viser kommuneadvokaten til professor J. F. Bernts generelle betraktning om at møteprinsippet med hensyn til at tredjeperson ikke har møte- og talerett i folkevalgte organer skal tolkes strengt. Dette bør det være enighet om. Det spesielle med revisors stilling er at dette ikke er en hvilken som helst tredjeperson eller saksbehandler i forvaltningen, men en person som ved lov er direkte ansatt av bystyret selv med møteplikt i saker som angår dennes ansvar og oppdrag. Da er det temmelig drøyt å nekte revisor talerett. 6. Kontrollutvalgets integritet og uavhengighet. Kontrollutvalget er direkte underlagt bystyret. Bystyret kan da selvsagt instruere kontrollutvalget i hvilke saker det vil ha seg forelagt fra utvalget. Men bystyret kan ikke dermed instruere hva utvalget skal mene eller hvilken konklusjon (innstilling) det skal lande på i de aktuelle saker. Det vises her særskilt til kommuneadvokatens opplysende kommentar i 6

7 hans notat av 27. mars 2009 angående lovlighetskontrollen av sak , der han framhever at kontrollutvalgets innstillingsrett er en kompetansebegrensning for bystyrets myndighet til å vedta ny revisjonsordning (s. 25). Han viser her særlig til professor Arvid Frihagens kommentar på grunnlag av en avgjørelse i Høyesterett i en konflikt mellom et bygningsråd og et formannskap, der formannskapet etter Høyesteretts kjennelse skulle ha fått seg forelagt en sak før bygningsrådet fattet sitt endelige vedtak. Selv om sakene ikke er direkte sammenliknbare, er det overordnete poenget klart: Bystyret har ikke kompetanse til å vedta en ny revisjonsordning bare på grunnlag av et forslag fremmet i selve møte uten å ha vært forelagt kontrollutvalget. Et avgjørende punkt i kontrollutvalgets integritet og uavhengighet i forhold til den øvrige forvaltningen (unntatt kommunestyret) er at ingen andre instanser i kommunen eller komiteer under bystyret kan legge seg opp i kontrollutvalgets forberedelser for sine innstillinger for bystyret. Verken bystyrets forretningsutvalg eller komiteen for finans kan på egen hånd supplere kontrollutvalgets innstilling uten at kontrollutvalget kan forholde seg til slik supplering. Dette har kommuneadvokaten påpekt flere ganger, seinest i sitt utmerkete notat av til kontrollutvalgets sak Bystyresak mfl. Merknader fra komiteene i saker fra Kontrollutvalget (vedlagt). Bystyret kan heller ikke sette forberedelsene av sak om revisjonsordning til andre enn kontrollutvalget. Dette er et sentralt punkt i kravet fra SV om lovlighetskontroll (pkt. 7). I sitt notat av skjerper kommuneadvokaten egentlig SVs prinsipielle kritikk av den måten bystyrets forretningsutvalg, bystyredirektøren og finansutvalget behandlet forberedelsene til sak på i perioden mellom 29. juni og 20. september Spesielt interessant er bystyredirektørens oppfølgingsnotat datert av vedtaket i forretningsutvalgets sak med utgangspunkt i B-sak som utsatte sak om revisjonsordning for tilbakesending til kontrollutvalget. I dette notatet fra bystyredirektøren legges det detaljert opp til at saken tas ut av kontrollutvalgets hender og i stedet organiseres administrativt ut fra bystyrets kontor, med kommunerevisjonen og byrådsavdeling for finans som deltakende enheter (jfr. vedlegg 5 i kravet om lovlighetskontroll). Her skal altså bystyrets kontor og byrådsavdeling for finans, som begge er gjenstand for kontrollutvalgets og revisjonens kontroll, styre en ekstern utredning av tilsyns- og kontrollordningen i Bergen kommune! Notatet legger også føringer for framdriften med sikte på når saken skal være ferdig utredet (jfr. gjennomføringstempoet i vedtaket (benkeforslaget) i sak ). Flertallsmerknaden i komité for finans i møte er tydelig preget av bystyredirektørens notat når merknaden konkluderer med saken utredes grundigere. I denne perioden 29. juni 20. september hadde kontrollutvalget ingen møter og hadde dermed heller ikke anledning til å forholde seg til merknadene fra komité for finans. Saksforberedelsene i sak for bystyret mellom kontrollutvalgets siste møte før sommerferien og dets første møte etter denne lå i sin helhet i andre instanser hender, helt utenfor utvalgets kontroll. Særlig var bystyrets kontor (bystyredirektøren) aktivt. (Jfr. e-postutveksling mellom bystyredirektør og kontrollutvalgets leder i august 2010 vedlagt kravet om lovlighetskontroll). Kontrollutvalget hadde for sin del ikke lagt opp til at disse andre instansene skulle uttale seg. På denne bakgrunn virker kommuneadvokatens konklusjon i sitt notat av 8. april 2011 inkonsekvent når han hevder følgende: Vi har imidlertid ikke holdepunkter for at det skal være en slik indre sammenheng mellom vedtakene at vedtaket i bystyresak skulle være ugyldig (S.10). Vedtakene det her vises til er B-sak 57-10, forretningsutvalgets sak og B-sak Sak om varsling I avsnittet Sak om varsling bygger kommuneadvokaten på feil faktum. Han forutsetter at varsleren har fått lagt fram sin sak for kontrollutvalget. Det er ikke tilfelle. Kontrollutvalget har per avvist å behandle saken. Varselet gjaldt et inhabilitetsforhold i samband 7

8 med kontrollutvalgets behandling av inngåtte rammeavtaler med eksterne firma. Kontrollutvalget sluttet seg til kommuneadvokatens konklusjon om at det her forelå et inhabilitetsforhold, (se kontrollutvalgets sak i møte ). Dessuten er kommuneadvokatens premiss om at varsleren ikke lenger er ansatt i revisjonen, og følgelig ikke lenger skulle ha krav på å få varslingen behandlet av kontrollutvalget, uholdbar. Varsleren er fortsatt tilsatt i Bergen kommune og varslingsgruppen har erkjent at varselet er framsatt på forsvarlig måte, selv om den ikke har realitetsbehandlet det. Vedkommende var dessuten ansatt i revisjonen da varselet først ble framsatt internt (januar 2008), men daværende kommunerevisor informerte ikke kontrollutvalget om dette da utvalget behandlet saken om rammeavtalene 15. januar Utvalget ble dermed holdt uvitende om den konkrete bakgrunnen for konflikten i revisjonen i 2008 som utløste bystyrets ugyldige vedtak i sak At det forelå en varslingssak, ble første kjent for kontrollutvalget i april At varslet ikke ble behandlet mens varsler var ansatt i revisjonen, kan derfor ikke brukes mot vedkommendes rett til å varsle eller mot relevansen av varselets innhold. (Jfr. pkt c i kravet om lovlighetskontroll, der en ber fylkesmannen vurdere om det bør reises tilsynssak.)" Hans Ebbing (SV) fremsatte følgende forslag til innstilling til bystyret pkt 1-3: 1. "Bystyret opphever sitt vedtak i sak Saken sendes tilbake til kontrollutvalget som bes fremme sak om revisjonsordningen for Bergen kommune på nytt. Kontrollutvalget bes legge vekt på å avklare hvilken revisjonsordning som vil sikre revisjonen størst mulig uavhengighet, (a) konkurranseutsetting med utgangspunkt i en konkret gjennomgang av situasjonen i revisjonsmarkedet i Norge og institusjonelle forhold i Bergen kommune, eller (b) med fortsatt revisjon i kommunal egenregi. Bystyret forutsetter at kontrollutvalget supplerer sitt utredningsarbeid med undersøkelser og drøftinger foretatt av uavhengig ekspertise. 3. Kontrollutvalget bes fremme sin innstilling innen." Votering: Odd E. Rambøls og Knut R. Nergaards bearbeidete forslag til uttalelse ble vedtatt med 7 stemmer (H+A+FrP+V+KrF). Odd E. Rambøls og Knut R. Nergaards forslag til innstilling til bystyret ble tiltrådt med 7 stemmer (H+A+FrP+V+KrF). Hans Ebbings forslag til uttalelse fikk to stemmer (SV+R) og var dermed falt. Hans Ebbings forslag til innstilling til bystyret pkt 1-3 fikk to stemmer (SV+R). Forslag til vedtak: Saken var lagt frem for drøfting uten forslag til vedtak. 8