BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING VIKSTUNET

Transkript

1 BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING VIKSTUNET Prosjekt: Oppdragsgiver: Eiere: RIBr: Pro.nr: Utgave 3 Dato: , Røyse, Hole Kommune Hole Kommune Hole Kommune Olav Reistad Roar Jørgensen AS E321

2 Sammendrag I denne branntekniske risikovurdering analyseres brannsikkerheten på omsorgsboligbygningen i Hole kommune. Risikovurderingen utføres av Roar Jørgensen AS v/tore Klarstrøm og Roy Korneliussen. Bakgrunnen er at Ringerike brann- og redningstjeneste etter tilsyn i brev av 7.januar 2015 forventer at det utarbeides en risikoanalyse med handlingsplan spesifikt i forhold til evakuering av bygget på natt. Grunnformålet med risikovurderingen er å vurdere om nåværende vaktordning er god nok m.h.t. personsikkerheten. Vurderingen foretas gjennom at ytelsen av nåværende vaktordning (i grunnen fast nattevakt, som ikke er til stede i enkelte akutte hendelser), sammenlignes med ytelsen av to andre designløsninger som i.h.t. regelverk og annen litteratur skal representere en akseptabel sikkerhetsnivå. De andre designløsningene er installering av automatisk slokkeanlegg (sprinkleranlegg) uten fast nattevakt og en vaktordning med døgnkontinuerlig vakt på bygget. Analysen avgrenses til å fremst behandle brann i leilighet med beboer i behov av assistert rømning. Da dette er den problematikk som ligger til grunn for att det er krav til fast nattevakt i mange slike bygninger. Analysen foretas gjennom at brannrisikoen i bygningen beregnes for nåværende vaktordning og for de to «referanse»-løsningene. Beregnet risiko for de to «referanse»-løsningene ansettes som akseptabel risikonivå og utgjør risikoakseptkriterium i vurderingen. For å beregne brannrisikoen i de ulike designløsningene benyttes bl.a. en deterministisk scenarioanalyse av brannforløpet som resulterer i tider inntil ulike grenseverdier for kritisk påvirkning overskrids. Tiden til kritiske forhold utgjør den såkalt tilgjengelige rømningstiden. For å kvantifisere risikoen, sammenlignes den tilgjengelige rømningstiden med den nødvendige rømningstiden (som utledes med kvalitative resonnement og kvantitative beregninger for ulike rømningsscenarier). Dette resulterer i en brannrisiko uttrykt i antall eksponerte personer, antall eksponeringssekunder og antall omkomne for de ulike designløsningene. Sammenligningen mellom tilgjengelig rømningstid og nødvendig rømningstid gjennomføres med en såkalt hendelsetreanalyse i I hendelsetreet kan sannsynligheter for svekkende sikkerhetstiltak (brannalarmanlegg, vakt, sprinkleranlegg mv) muliggjør evnen for å ta inn usikkerheter omkring størrelsen på de ulike inngående variablene i analysen. Analysen viser at de tre ulike designløsningene gir omtrent det samme risikobildet både sett til antall eksponerte personer og eksponeringssekunder ved brann i en leilighet. Den nåværende vaktordningen vurderes derfor som tilstrekkelig for å ivareta den problematikk med assistert rømning fra startbranncelle som analyseres. Det foreslås allikevel noen tiltak for å forbedre brannsikkerheten i bygningen, deriblant direktevarsling til vakt og ikke bare til 110 først, oppgradering av dører til trapperom, evakueringsmadrass/seng på hjul og oppgradering av branncellegrensende vegger mellom boder og korridor eller begrensning av lagring i boder. En vurdering om installasjon av automatisk slokkeanlegg anbefales selv om vurderingen viser at den nåværende vaktordningen ivaretar personsikkerheten i tilfredsstillende grad. Et automatisk slokkeanlegg vurderes nemlig ivareta personsikkerheten bedre i andre tenkbare brannscenarier og fremfor alt for andre bruk av bygningen, der rømning fra startbranncelle ikke er like viktig. Revisjonsliste Rev. Reviderte punkter Dato Av Nr. 1 Revidering etter tilbakemelding fra oppdragsgiver TK 2 Lagt til avsnitt 7.2 om risiko med hensyn til implementert evakueringsmadrass mv TK P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 2 av 40

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING OPPDRAG OG FORMÅL MED VURDERINGEN METODE FOR BRANNTEKNISK RISIKOVURDERING Teori omkring risiko og tiltak Håndtering av usikkerheter AKSEPTKRITERIUM OG BRANNRISIKO AVGRENSNINGER OG BEGRENSINGER I ANALYSEN UNDERLAG, FORSKRIFTER, VEILEDNINGER OG ØVRIG LITTERATUR OBJEKTSBESKRIVNING BYGNINGEN, BRUK OG VIRKSOMHET AREALER PERSONTALL OG ETASJER BRANNENERGI ORGANISATORISK BRANNVERN TILSYN BRANNTEKNISK DOKUMENTASJON BRANNVERNLEDER, BRANNVERNOPPLÆRING, BRANNØVELSER, INSTRUKSER MV Vakt eller annen overvåkning BRANNVESENET RØMNINGSSTRATEGI ØVRIGE ORGANISATORISKE TILTAK SVIKT I ORGANISATORISK BRANNVERN BYGNINGSTEKNISK BRANNVERN RISIKO- OG BRANNKLASSER BÆREEVNE OG STABILITET BRANNSEKSJONER BRANNCELLER MATERIALER OG PRODUKTER TEKNISKE INSTALLASJONER FORHOLD KNYTTET TIL RØMNING TILTAK FOR Å PÅVIRKE RØMNINGS- OG REDNINGSTIDER MANUELL SLOKKING TILRETTELEGGING FOR BRANNVESENETS INNSATS VURDERING AV BYGNINGSMESSIG BRANNVERN GROVANALYSE RISIKOANALYSE TILGJENGELIG RØMNINGSTID BRANN I LEILIGHET Dimensjonerende brann Rommet Aktive system og glassbrudd Resultat av simuleringer BRANN I BOD Dimensjonerende brann Rommene Aktive system og glassbrudd Resulterende tider til kritiske forhold i startbrannrommet NØDVENDIG RØMNINGSTID Nødvendig rømningstid fra startbranncelle med nattevakt P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 3 av 40

4 6.2.2 Nødvendig rømningstid fra startbranncelle med sprinkleranlegg Nødvendig rømningstid for brann i bod med røykspredning i korridor BEREGNING AV BRANNRISIKO OG VURDERING AV RØMNINGSFORHOLD ASSISTERT RØMNING FRA STARTBRANNCELLE RØMNING FRA STARTBRANCELLE MED HENSYN TIL BRUK AV EVAKUERINGSMADRASS RØMNING VED BRANN I BOD OG RØYK I RØMNINGSVEI KONKLUSJON OG DISKUSSION Vurderingen er gjort helt etter forhold i nåsituasjonen Vurderingen utgår fra noen vesentlige antakelser om rømningsforholdene Vurderingen behandler fremst assistert rømning fra startbrannrommet Foreslåtte tiltak ENDELIGE REFLEKSJONER VEDLEGG A ANTAKELSER OG FORUTSETNINGER FOR RISIKOANALYSE VEDLEGG B BRANNRISIKO FOR ALTERNATIVE DESIGNLØSNINGER Utarbeidet av: Tore Klarstrøm Dato: Sign: Kvalitetssikret av: Roy Korneliussen Dato: Sign: P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 4 av 40

5 1. INNLEDNING 1.1 Oppdrag og formål med vurderingen Roar Jørgensen AS har av Hole Kommune v/ Anne Marit Fuglum fått i oppdrag å gjennomføre en brannteknisk risikovurdering på omsorgsboligbygningen. Formålet med vurderingen er at undersøke om brannsikkerheten i bygningen er tilstrekkelig m.h.t. organisering av den våkne nattevakta. Ytelsen av eksisterende bygningstekniske brannsikkerhetstiltak vurderes også. Rapporten er satt opp i forbindelse med at det lokale brannvesenet har avholdt tilsyn i bygget og har etterspurt en risikovurdering. Hvis brannsikkerheten vurderes som ikke tilstrekkelig i denne risikovurdering foreslås bygningstekniske og organisatoriske tiltak for å oppnå tilstrekkelig brannsikkerhet. Risikovurderingen tar tak i helhetsbildet i bygget. Denne rapport er sidemannskontrollert i.h.t. Roar Jørgensen AS sin KSsystem. Rapporten distribueres til oppdragsgiver som distribuerer rapport med vedlegg til øvrige aktuelle aktører. 1.2 Metode for brannteknisk risikovurdering Den overgripende metoden i risikovurderingen består i å sammenligne rømningsforholdene i bygningen (beregnet brannrisiko) mot fastsatte akseptkriterier. Akseptkriterier er i denne vurdering operative kvantitative nivåer av brannrisiko som anses å være akseptable. Hvis brannrisikoen overskrider akseptkriteriet vurderes brannsikkerheten som ikke akseptabel. For å kunne beregne brannrisikoen i praksis sammenlignes den tid det tar til at grenseverdier for kritisk påvirkning for mennesker overskrides i et representativt brannscenario (Tilgjengelig rømningstid), med den tid det tar for personer å rømme til sikkert sted (Nødvendig rømningstid). Tilgjengelig og nødvendig rømningstid beregnes og estimeres ut ifra simuleringer og kvalitative resonnement. Om den tilgjengelige rømningstiden er større enn den nødvendige rømningstiden er brannsikkerheten tilfredsstillende. Om ikke behøves organisatoriske eller bygningstekniske tiltak som enten øker den tilgjengelige rømningstiden eller minsker den nødvendige rømningstiden. Med hensyn til disse tiltak estimeres nye rømningstider som sammenlignes på nytt for å sikkerstille at brannsikkerheten blir tilfredsstillende om tiltakene implementeres. En skjematisk illustrasjon over metodikken vises i figur 1. P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 5 av 40

6 Figur Teori omkring risiko og tiltak Risikostyring kan generelt illustreres med et såkalt Bow-Tie-diagram, se figur 2. Figuren representerer i denne risikovurderingen et brann/rømningsforløp og skal leses fra venstre til høyre. Figur 2 I figuren representer sirkelen kalt «hazard» en etablert brann. Boksene kalt «threat» representerer potensielle antenningskilder mens boksene kalt «consequence» representerer ulike negative konsekvenser (for helse, miljø, materielle verdier, sikkerhet, mv). «Preventive controls» er tiltak med formål å hindre «threats» fra å lede til «hazards». Da det gjelder brann er således «preventive controls» tiltak så som forbud mot levende lys, bruk av ubrennbare materialer i kledninger og overflater mv som skal forhindre at en antenningskilde leder til en etablert brann. «Recovery controls» representerer tiltak med formål å begrense konsekvensene av en etablert brann hvis den oppstår. Dette er f.eks. brannalarmanlegg, slokkeanlegg, brannskiller mv. I brannteknisk prosjektering behandles nesten bare den høyre delen av bow-tie-diagrammet. Dette da TEK 97 og TEK 10, mest tar tak i såkalt «recovery controls» som f.eks. brannskiller og slokkeanlegg. Den venstre delen med «preventive controls» behandles mer i IKF, FOBTOT og brann og eksplosjonsloven. P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 6 av 40

7 For en fullstendig kvantitativ brannteknisk risikoanalyse av bygningen hadde vi vært nødt til å vurdere brannrisikoen gjennom hele bow-tie-diagrammet. Det vil si at vi egentlig burde estimere sannsynligheten for at en brann oppstår (venstre siden av figur 2) samtidig som vi prøver å estimere konsekvensene med tilhørende sannsynligheter hvis en brann har oppstått (Høyre siden av figur 2), og kvantifisere dette i form av et tall på brannrisikoen. Dette tall kan vi siden sammenligne med et akseptkriterium i samme enheter (f.eks. antall omkomne per år). I denne risikovurdering gjør vi i stedet en komparativ analyse mellom tre ulike designløsninger: Nåsituasjonen med nåværende vaktordning. En situasjon med helt døgnkontinuerlig vakt på bygget En situasjon med installert automatisk slokkeanlegg. Den komparative metodikken kan benyttes da de to alternative designløsningene på forhånd representerer akseptabel risiko. Vi trenger derfor bare å vise at den nåværende vaktordningen presterer like bra som «referanse» -løsningene for å vise at vi ligger innenfor akseptabel risiko. Om vi med god grunn kan anta at sannsynligheten for at brann oppstår er like stor i hver designløsning, kan vi helt bortse fra den venstre siden i figur 2. Da utgår vi fra en allerede etablert brann og jamfør kun ytelsen av hver designløsnings «recovery controls» med hverandre. Om nåværende vaktordning presterer like bra mot en etablert brann som de alternative designløsningene kan brannsikkerheten altså vurderes som tilstrekkelig. Konsekvenser hvis en brann oppstår beregnes i denne risikovurdering med utgangspunkt i en såkalt deterministisk scenarioanalyse. Analysen utvides med en probabilistisk hendelsetreanalyse for å få fram sannsynlighet for ulike delscenarier med ulike konsekvenser. Ut ifra sannsynlighetene og konsekvensene for hvert delscenario kan brannrisikoen for designløsningen som helhet beregnes Håndtering av usikkerheter I en risikovurdering med inngående risikoanalyse skal i.h.t. NS-3901 usikkerheter som følge av benyttede data, modeller, forutsetninger, antakelser og forenklinger vurderes. Mange usikkerheter håndteres gjennom de probabilistiske metoder som bredder den deterministiske scenarioanalysen. Størrelsen på sannsynligheter for svikt i ulike branntekniske barrierer håndteres f.eks. med bruk av uniforme sannsynlighetsfordelinger i stedet for absolutte tall. Usikkerheter som ikke håndteres direkte i analysen ved bruk av den probabilistiske angrepsmåten diskuteres i diskusjonskapitlet. 1.3 Akseptkriterium og brannrisiko Fundamentalt i den branntekniske risikovurderingen er fastsettende av akseptkriterium. I.h.t. NS-3901 skal akseptkriterium alltid fastsettes før risikovurderingen foretas. Risikoakseptkriterium skal fastsettes i samråd med eier/tiltakshaver. Det er ofte mye vanskelig å utlede et risikoakseptkriterium som låter seg uttrykkes i kvantitative enheter som også skal gå at sammenligne med brannrisikoen. F.eks. sier TEK 97 at «Byggverk skal ha planløsning og utførelse som gir tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket». VTEK sier at «Hovedformålet med forskriftens krav til sikkerhet ved brann er å redusere sannsynligheten for tap av liv og helse ved brann til et akseptabelt, lavt nivå.» Att fastsette akseptkriterium er altså å bestemme hva som er en akseptabelt lavt sikkerhetsnivå. I denne risikovurderingen utleder vi som tidligere nevnts akseptkriteriet i de alternative designløsninger som representerer akseptabel risiko. Da trenger vi ikke å på forhand gi et eksakt tall på hva som er akseptabel risiko. Vi trenger bare å identifisere hvilke designløsninger som representerer akseptabel risiko. I dette tilfelle hvil disse designløsninger være de som i.h.t. regelverk skal gi tilfredsstillende brannsikkerhet. P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 7 av 40

8 For å kunne jamføre designløsningene med hverandre må vi dog bestemme hvordan brannrisikoen skal kvantifiseres og uttrykkes i de ulike løsningene. I BBRAD og Temaveiledning Røykventilasjon finnes et antall grenseverdier for kritisk påvirkning som kan brukes for å verifisere funksjonskrav når det gjelder personsikkerhet. Grenseverdier i BBRAD og Temaveiledning Røykventilasjon er litt forskjellige, men ikke i noen vesentlig utstrekning. Her benyttes verdier fra BBRAD da dette er en nyere publikasjon. Grenseverdier i BBRAD vises i figur 3. Figur 3 Mot bakgrunn av disse grenseverdier for kritisk påvirkning kan brannrisikoen formuleres: 1: Brannrisikoen er den sammenlagte forventede tiden som personer eksponeres for kritiske forhold i hendelse av brann. Den kan også uttrykkes som: 2: Brannrisikoen er det forventede antall mennesker som eksponeres for kritiske forhold i hendelse av brann. Eller: 3: Brannrisikoen er det forventede antall mennesker som omkommer i hendelse av brann. Hvi bruker alle disse formuleringer av brannrisikoen da de gir ulike informasjon som kan være nyttig for vurderingen. Da vi har målbare brannrisikoer som oven kan risikoakseptkriteriet uttrykkes som: 4: Hvis nåværende designløsning har like stor eller mindre brannrisiko enn «referanse»-løsningene er brannrisikoen akseptabel. 1.4 Avgrensninger og begrensinger i analysen Deler av bygningen brukes for andre formål, bibliotek, barnehage og aktivitetslokale. Denne risikovurdering behandler kun de deler av bygget som brukes som omsorgsboliger og rømningsveiene fra disse lokalene. Eksponering av kritiske forhold behandles i denne vurderingen som en eksakt like stor konsekvens uansett hvilken type av eksponering det egentlig er. Dette da vurderingen kun tar hensyn til antall mennesker som blir eksponert og hvor lenge de blir eksponert. Dette er egentlig en ganske grov P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 8 av 40

9 P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av forenkling, men den har relativt liten innvirkning da det viser seg at det er omtrent samme typer av eksponering som blir avgjørende i hver designløsning. I risikovurderingen analyseres kun et utvalg av scenarier som vurderes som representative for bygningen og som utgjør utfordringer for designløsningene. Det scenario, som vurderes å være mest utfordrende for brannsikkerheten i bygningen i nåsituasjonen, analyseres dypgående og kvantitativt, mens øvrige scenarier behandles mere oversiktlig. Analysen ser bort fra påvirkning av kritiske forhold etter sprinkleraktivering. Denne antakelse har neglisjerbar innvirkning da sprinklerløsningen allikevel gir den høyeste brannrisikoen. Risikovurderingen bygger på den informasjon som finnes tilgjengelig (som ikke alltid stemmer) og de ingeniørsmessige antakelser som behøves (som aldri kan være helt riktige). Det foreligger derfor alltid en viss usikkerhet i en slik vurdering. Denne usikkerhet beskrives og kvantifiseres i denne rapport så langt det er mulig, men resultatene av vurderingen kan uansett aldri være 100 % overensstemmende med virkeligheten. Risikovurderingen tar hensyn til kun personsikkerhet. Andre verdier (materielle, miljømessige mv) vurderes ikke. Øvrige forutsetninger og antakelser som ligger til grunn for risikovurderingen og analysen beskrives kontinuerlig gjennom rapporten. I vedlegg A utledes og presenteres de antakelser som ligger til grunn for den probabilistiske delen av analysen og usikkerhetsanalysen. I diskusjonsavsnittet diskuteres de viktigeste forutsetningene og antakelsene for risikovurderingen. 1.5 Underlag, forskrifter, veiledninger og øvrig litteratur Det overgripende regelverk som ligger til grunn for risikovurderingen er Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn med Veiledning (FOBTOT). Da bygningen ble oppført i 1995 er det oppført etter da gjeldende byggeforskrift av 1987 (BF87). FOBTOT viser dog til Forskrift om krav til byggverk av 1997 (TEK 97). Det bygningsmessige brannsikringen vurderes derfor opp mot denne forskrift med veiledning. Eventuelle oppgraderinger som foreslås i denne rapport skal dog i.h.t. FOBTOT vurderes opp mot nå gjeldende Byggeteknisk forskrift med veiledning (TEK10/VTEK). I.h.t. byggforsk skal bygninger fra før 1985, uten ugrunnet opphold oppgraderes til sikkerhetsnivået som framgår av gjeldende TEK ved ombygging, så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. I.h.t. en tidligere brannteknisk rapport utarbeidet av Roar Jørgensen AS v/ Tore Bratvold er Reistadbygget såpass oppgradert at den også kan vurderes opp mot disse regelverk. Risikovurderingen følger NS-3901:2012 krav til risikovurdering av brann i byggverk. Tillemping av standarden har blitt tilpasset etter den aktuelle bygningen og problemstillingen. I vurderingen brukes også følgende relevante litteraturkilder: Brannvern for hjemmeboende pleie- og omsorgspleiende (DBE 1). Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (BOEVL). Internkontrollforskriften (IKF). Brannsikkerhet i «omsorgsboliger» (DSB 1). Boverkets allmänna råd (2011:27) om analytisk dimensionering av byggnaders brandskydd (BBRAD). Melding HO-3/ Røykventilasjon Temaveiledning (SBE 1). Plan og Bygningsloven av med veiledninger. (PBL) Diverse standarder som berør aktive branntekniske installasjoner. Diverse øvrig brannteknisk litteratur. Byggforskserien. 9 av 40

10 Enclosure Fire Dynamics (EFD). Kursmateriell fra norsk brannvernforening sin kurs om branntekniske risikovurderinger. Sintef byggforsk Håkan Frantzich En modell før dimensionering av førbindelser før utrymning utifrån funktionsbaserade krav (1994). (Frantzich 1994) Tid før utrymning vid brand. (RV) Vurderingen bygger til stor del på det material som innsamles fra eier og brukere av bygningen: Intervjuer med brannvernleder og ansatte Eksisterende branntegninger Branndokumentasjon Tidligere ROS-analyser utført av virksomheten. Øvrig FDV dokumentasjon Vår utarbeidede dokumentasjon i dette prosjektet består av følgende: A) Denne rapport. B) Resultatrapporter fra simulering av brann. C) Beregningsark for risikonivåer P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 10 av 40

11 2. Objektsbeskrivning 2.1 Bygningen, bruk og virksomhet består egentlig av to deler, den opprinnelige delen oppført 1965 kalt Reistadbygget og den nyere delen oppført kalt. Reistadbygget har privat eier og leies av kommunen, mens eies av kommunen selv. Begge delene består av tre etasjer og loft, der to etasjer er helt over bakkeplan. I bygningen finnes foruten omsorgsboliger, barnehage, bibliotek og en møtelokale for Frivillighetssentralen. Omsorgsboligene ligger i plan 2. etasje i Reistadbygget og i plan 1. etasje og plan 2. etasje i. Totalt er det 19 to-roms leiligheter i begge delene til sammen. Reistadbygget og utgjør hver sin brannseksjon. er organisert under hjemmebaserte tjenester (hjemmehjelp/hjemmesykepleie). Omsorgsboligene er i utgangspunktet tilegnet pleie- og omsorgstrengende personer som ønsker å bo i egen leilighet, men som ikke er i behov av heldøgns pleie (jfr. Alder-/Sykehjem). Personer som får et større behov for pleie og omsorg flyttes generelt til Vik Sykehjem der det ifølge Holes representanter finnes godt om plass. Byggets organisatoriske og bygningstekniske brannsikring beskrives og vurderes i senere kapitel. 2.2 Arealer persontall og etasjer Plan Underetasje Reistad Plan 1. etasje Reistad Plan 2. etasje Reistad Loft Reistad Bruttoareal pr. plan ca. (m 2 ) Virksomhet Antall personer Definerbar etasje Ja Barnehage - Barnehage, Møtelokale - Bibliotek Omsorgsboliger Omsorgsboliger Omsorgsboliger Ja Tekniske Rom Tekniske Rom - - Totalt etasjer Ja Ja Risikoklasse 3 3/ I bygningen bor det en person som trenger assistanse for å rømme ut fra egen leilighet og 5 personer som trenger assistanse for å rømme ut fra bygningen. 2.3 Brannenergi Spesifikk brannenergi er vurdert på bakgrunn av verdier hentet fra Sintef Byggforsk, Brannenergi i bygninger. Beregninger og statistiske verdier. I henhold til disse referansene vurderes brannenergien i bygningen være i intervallet MJ/m 2 omhyllingsflate. P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 11 av 40

12 3. ORGANISATORISK BRANNVERN I dette kapitel beskrives eksisterende organisatorisk brannvern. Dette vurderes mot FOBTOT og anbefalinger i relevante litteraturkilder. Svikt i det organisatoriske brannvernet kartlegges og legges som grunn for den fortsatte risikoanalysen. 3.1 Tilsyn Ettersom omsorgsbolig ikke er ett entydig definert begrep i FOBTOT og øvrige regelverk, er det ikke alltid helt klart hvilke spesifikke krav som stilles til organisatorisk brannvern i slike bygninger. I.h.t. FOBTOT skal beboernes forutsetning for å bringe seg selv i sikkerhet mv legges til grunn for vurdering om bygningen skal registreres som særskilt brannobjekt. I.h.t. DSB1 er det risiko for såkalt storulykke hvis det er flere enn fire personer i bygningen som er i behov av assistert rømning. Bygningen bør mot bakgrunn av dette være registrert som særskilt brannobjekt kategori a. I.h.h.t. til DBE1 bør brannvesenet uansett gjennomføre tilsyn i omsorgsboliger. Tilsyn blir gjennomført for dette i bygget. 3.2 Brannteknisk dokumentasjon Virksomheter skal i.h.t. FOBTOT kunne dokumentere at loven, forskrifter og enkeltvedtak er fulgt. Den branntekniske dokumentasjonen som kreves må sees i forhold til brannobjektets størrelse og kompleksitet. Dokumentasjonen skal være oppdatert. Dokumentasjonen skal bl.a. inneholde: Branntekniske tegninger. Kontroll, ettersyn- og vedlikeholdsrutiner for branntekniske installasjoner. Generell branninstruks for objektet. Organisatoriske rutiner. Beskrivelse av oppbygging og funksjonalitet av alle branntekniske installasjoner. For særskilte brannobjekter er det i.h.t. FOBTOT av største viktighet at branndokumentasjonen viser at den tekniske brannsikkerheten er tilfredsstillende. I særskilte brannobjekter skal det i tillegg foreligge samordnet dokumentasjon hos eier og bruker. Foruten det som tidligere nevnts skal dokumentasjonen i særskilte brannobjekter inneholde punkter om: Brannvernleder Brannvernopplæring og øvelser Vakt eller annen overvåkning Den branntekniske dokumentasjonen for har gjennomgåtts som en del i risikovurderingen og vurderes som tilfredsstillende i.h.t. krav som stilles i FOBTOT. 3.3 Brannvernleder, Brannvernopplæring, Brannøvelser, Instrukser mv I følge branndokumentasjon og intervjuer med brannvernledere og leder for hjemmetjenestene gjennomføres brannvernopplæring for alle ansatte på. Brannvernledere og nattevakter får særskilt opplæring og instrukser. Brannøvelser gjennomføres to ganger per år og det føres statistikk over deltakere som kontroll på att alle deltar i brannøvelser med tilstrekkelig hyppighet. Samtlige av disse deler av det organisatoriske brannvernet vurderes som tilstrekkelig vurdert mot FOBTOT. Det foreligger rednings- og beredskapsplaner som inneholder ansvars- og oppgavefordeling, instruks for slokking, evakuering, rømning og redning. Disse vurderes som tilstrekkelige mot FOBTOT. Det finnes flere dokumenterte risikoanalyser som utførts kontinuerlig, den seneste datert til januar i Der vises en god forståelse til risikoen i.f.t. brann i bygningen Vakt eller annen overvåkning I.h.t. FOBTOT som viser til DSB1 skal det i omsorgsboliger som er registrert som særskilt brannobjekt kategori a, etableres vaktordning som står i forhold til risiko og beboernes behov. P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 12 av 40

13 P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av Døgnkontinuerlig vakt vil i slike bygninger kunne være av vesentlig betydning for beboer som befinner seg i startbrannrommet og som ikke kan rømme ved brann uten assistanse. I.h.h.t. DSB1 bør det være døgnkontinuerlig vakt dersom det i bygningen bor personer som må ha hjelp til å rømme ved brann. Dette gjelder selv om bygningen ikke er registrert som særskilt brannobjekt. I.h.t. DSB1 kan også kommunen med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernlovens 14 om nødvendig gi pålegg om vakt i denne typer bygninger. Dersom døgnkontinuerlig vakt ikke etableres bør enten boligsprinkleranlegg installeres eller en ny brannsikker bolig tilbys de leietakere som ikke kan rømme ved egen hjelp. I.h.t. FOBTOT er det kun sprinkling i kombinasjon med annen vaktordning som er alternativet til fast nattevakt i bygninger med flere enn fire personer som er i behov av assistert rømning. På er vaktordning i nåsituasjonen organisert sammen med hjemmesykepleien. Dette innebærer at det er en våken hjemmesykepleiere til stede på fra hver natt. Vakthavende personell må allikevel forflytte seg til akutte hendelser på andre steder i kommunen. I.h.t. intervjuer med leder for hjemmetjenesten skal vakthavende personal innkalle en annen vaktperson hvis de føler at de blir borte for lenge. Terskelen er lav for å gjøre dette ifølge leder for hjemmetjenesten. Når vakthavende hjemmesykepleier ikke er til stede varsles vedkommende ikke direkte ved brann på. Alarmen går kun til 110-armsentral som i sin tur ringer vaktpersoner i h.h.t avtale. I.h.t. oven nevnte regelverk så er det altså krav til døgnkontinuerlig vakt. Det er det avvik fra dette som nåværende vaktordning innebær som gitt opphav til denne branntekniske risikovurdering. 3.4 Brannvesenet I.h.t. intervju med brannvernleder har virksomheten en meget god dialog med brannvesenet. Brannvesenet gjør tilsyn på objektet. Fra Hønefoss brannstasjon til er det omtrent 10 km, hvilket gir en beregnet innsatstid for brannvesenet på ca.10 minutter. 3.5 Rømningsstrategi Ved brann i bygningen rømmer de fleste av beboerne til sikkert sted av egen hjelp. Noen beboere skal allikevel bli i sin egen leilighet da de har det vanskelig å rømme ut av bygningen av egen hjelp. I egen leilighet avventer de evakueringshjelp fra ansatte og/eller brannvesenet. Rømning kan enten foregå ut av bygningen eller til andre siden av seksjoneringsveggen mellom Reistaddelen og delen. Vakt har også oppdrag at redde eventuelle beboere ut av startbrannrommet. 3.6 Øvrige organisatoriske tiltak For å begrense sannsynligheten for oppkomst av brann er det bestemt noen ytterligere organisatoriske tiltak. Det er f.eks. forbud mot å bruke levende lys i bygningen. Leilighetene er også utstyrt med komfyrvakt. 3.7 Svikt i organisatorisk brannvern Når det gjelder vaktens mulighet å evakuere en beboere med behov av assistert rømning er det viktig at vakten har god opplæring på hvordan en slik rømningsaksjon utføres. Instrukser i branndokumentasjon på hva som ulike aktører skal gjøre i hendelse av brann er relativt gode. Det anbefales dog at det gis en mer spesifikk og detaljert instruks på hvordan vakt skal evakuere personer som selv ikke tar seg ut av sin egen leiligheten. P.g.a. seksjoneringsveggen mellom bygningene, som gir et sikkert sted i samme plan for alle rømmende personer, er rømningsforholdene gode. Den store utfordringen i bygningen i hendelse av brann er evakuering av beboere ut av startbrannrommet, før det oppstår kritiske forhold der. Dette er egentlig grunnlaget til at det finnes en våken nattevakt. Her er det selvfølgelig også mest problematisk med evakuering av beboere som selv ikke klarer seg ut av den egne leiligheten. 13 av 40

14 Dersom døgnkontinuerlig vakt ikke etableres bør som tidligere nevnt enten boligsprinkleranlegg installeres eller en ny brannsikker bolig tilbys de leietakere som ikke kan rømme ved egen hjelp. Vurdering av brannsikkerheten m.h.t. nåværende vaktordning er som tidligere nevnts selve formålet med risikovurderingen. De tre designløsningene som diskuteres i tidligere avsnitt utledes av det som regelverket sier om alternativer til døgnkontinuerlig vakt i foregående stykke. Regelverket antyder at døgnkontinuerlig vakt eller boligsprinkling gir en akseptabel sikkerhetsnivå. For å vurdere om brannrisikoen er akseptabel i nåsituasjonen vurderes den derfor mot brannrisikoen hvis det hadde vært helt døgnkontinuerlig vakt eller sprinkleranlegg. Denne vurdering utføres i senere kapitel. P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 14 av 40

15 4. BYGNINGSTEKNISK BRANNVERN I dette kapitel vurderes det bygningsmessige brannvernet mot TEK 97 med tilhørende veiledning. Byggverk skal i.h.t. TEK 97 utformes, utføres og utstyres slik at de ikke utgjør fare for personer og slik at de ikke ved sammenbrudd eller ulykke fører til uakseptabelt store materielle eller samfunnsmessige skader. Byggverk skal ha planløsning og utførelse som gir tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller på byggverket, for materielle verdier og for miljø- og samfunnsmessige forhold. Herunder skal det være forsvarlige muligheter for å redde mennesker og dyr og for slokkearbeide. Byggverk skal plasseres og utføres slik at risiko for brannspredning til andre byggverk blir akseptabel liten. Vurderingen av det bygningsmessige brannvernet og rubrikkene i dette kapitel følger kapittelinndelingen i TEK 97. Irrelevante deler utelates. 4.1 Risiko- og brannklasser Det er ut ifra TEK 97 ikke helt entydig i hvilken risikoklasse omsorgsboliger skal plasseres. I.h.t. DSB1 har omsorgsboliger enten blitt plassert i risikoklasse 4 (jfr. Bolig) eller risikoklasse 6 (jfr. Alders- og Sykehjem). I.h.t. DBE1 skal omsorgsboliger der det skal bo personer som vil trenge assistanse for å bringe seg selv i sikkerhet plasseres i risikoklasse 6. I.h.t. DSB1 bør omsorgsboliger plasseres i risikoklasse 6, men at risikoklasse 4 med supplerende tiltak (f.eks. boligsprinkling) kan aksepteres. Mot bakgrunn av dette vurderes bygningen mot krav for risikoklasse 6 i TEK 97. Dette medfører at bygningen plasseres i brannklasse Bæreevne og stabilitet Byggets bærende og stabiliserende konstruksjoner består av murvegger (2 steins teglvegger) og betong. Dette ivaretar normalt forskriftskravene til bæreevne R60 til hoved- og sekundærbæring. 4.3 Brannseksjoner Seksjoneringsveggen som deler bygningen er i.h.t. branntegningene oppført som REI 120-M A2-s1,d0 [A 120]. Dører i seksjoneringsveien har klasse EI 260CS a [A 60S]. Detter tilfredsstiller krav for brannklasse 2 i.h.t. VTEK Brannceller Byggverk skal deles opp i brannceller på en hensiktsmessig måte. Områder med ulik risiko for liv og helse og/eller ulik fare for at brann oppstår, skal være egne brannceller med mindre andre tiltak gir likeverdig sikkerhet. Generelt anses dette være vel ivaretatt. I delen er det dog flere boder i rømningsveien som ikke ligger i egen branncelle, hvilket de burde gjøre i.h.t. TEK 97. Branncellegrensene i bygningen oppfyller EI 60 hvilket også er kravet i.h.t. TEK. Dører mellom boenheter og rømningsvei tilfredsstiller krav i.h.t. TEK. EI 2 30-S a [B30]. Dører mellom fellesstue og rømningsvei har dog klasse E 30-CS a [F30 S]. Trapperom er utført som Tr 2. Dette medfører at dør mellom rømningsvei og trapperom skal ha klasse E 30-CS a [F30 S]. Dør til trapperom i Reistaddelen vurderes dog ut ifra befaring og tegninger til å ha klasse F15. Det fremgår ikke av branntegninger hvilke trapperom som er røykventilert. Faren for utvendig brannspredning anses være ivaretatt med tilstrekkelige kjølesoner. Fare for brannspredning via loft anses være ivaretatt med branncelleinndeling og beskyttelse av takfoten. P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 15 av 40

16 P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 4.5 Materialer og produkter Ut ifra visuell vurdering og registrering av innvendige overflater og kledninger vurderes de som tilfredsstillende i.f.t. TEK 97. Ved befaringen ble det ikke registrert brennbar isolasjon. Øvrig isolasjon antas være tilfredsstillende. 4.6 Tekniske Installasjoner Ut ifra visuell kontroll av gjennomføringer, kanalisolasjon mv vurderes tekniske installasjoner som korrekt utført. 4.7 Forhold knyttet til rømning Fra hver leilighet er det utgang til rømningsvei som har to alternative rømningsretninger som leder til trapperom og videre ut av bygningen eller til sikkert sted på andre siden seksjoneringsvei. Dette er helt tilfredsstillende i.h.t. TEK. Dører i og til rømningsvei vurderes som tilfredsstillende i.h.t. TEK 97 m.h.t. bredde, høyde, slagretning mv. Noen dører har smekklås hvilket ikke er gunstig ut fra et rømningsperspektiv. Dører skal kunne åpnes med et grep uten bruk av nøkkel i risikoklasse 6. Det er uklart om dette er mulig for dørene ut fra trapperom til det fri. Avstand i rømningsveier vurderes som tilfredsstillende lavt. Rømningsveienes bredde vurderes også som tilfredsstillende. 4.8 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Bygninger i risikoklasse 6 skal i.h.t TEK 97 ha et automatisk brannalarmanlegg kategori 2. Brannalarmanlegget skal gi signal til plass bemannet med personell med ansvar for assistert rømning. På er brannalarmanlegg med alarmoverforing til nødsentral 110 installert. Noen direkte varsling til personell foruten alarmklokker er dog ikke til stede. Plassering av detektorer og alarmklokker vurderes som tilfredsstillende etter en visuell kontroll. Trapperommet skal være røykventilert. Mulighet for å ventilere eksisterende trapperom vurderes, men det er ikke avgjørende for personsikkerheten. Tiltaket er primært beregnet for brannvesenets innsats i et evt. røykfylt trapperom. I TEK 97 vær det generelt ikke krav til sprinkling for bygg i risikoklasse 6. I.h.t. TEK 97 må det i bygninger med personer som ikke kan bringe seg selv i sikkerhet, for eksempel personer med nedsatt funksjonsevne eller personer med pleie- og omsorgsbehov, iverksettes særskilte tiltak for å ivareta sikkerheten ved rømning. Automatisk slokkeanlegg vil være nødvendig dersom rømningssikkerheten ikke forutsettes å bli ivaretatt fullt ut på annen måte. Bygningen vurderes å ha tilfredsstillende ledesystem i.h.t. TEK Manuell slokking Tilrettelegging for manuell slokking vurderes som tilfredsstillende ut ifra branntegninger og befaring Tilrettelegging for brannvesenets innsats Tilrettelegging for brannvesenets innsats vurderes som tilfredsstillende Vurdering av bygningsmessig brannvern I dette avsnitt vurderes sikkerhetsnivået i bygningen m.h.t. det bygningsmessige brannvernet og de brister som avdekkets. Bodene i samme branncelle som rømningsveiene er ikke gunstig for brannsikkerheten. En brann i en av disse bodene kan raskt fylle korridorene med røyk og på den måten helt forhindre rømning fra 16 av 40

17 leilighetene. Rømning fra leilighetene blir da avhengig av brannvesenets høydemateriell. Ett scenario med brann i bodene vurderes mot bakgrunn av identifisert problematikk, senere i rapporten. At brannalarmanlegget ikke gir direkte signal til vakthavende personell i virksomheten, vurderes som en svikt med betydning for rømningsforholdene. Da tilgjengelig rømningstid i startbranncellen er under fem minutter er hver minutt og sekund som det tar for vakt/personell til å få personer i starbranncellen ut av rommet helt avgjørende. I.h.t. TEK 97 er det som tidligere nevnt automatisk slokkeanlegg ikke krav men allikevel nødvendig dersom rømningssikkerheten ikke forutsettes å bli ivaretatt fullt ut på annen måte. DSB1 liksom FOBTOT stiller døgnkontinuerlig vakt og boligsprinkleranlegg mot hverandre som alternativer. Behovet av slokkeanlegg følger altså av hvor tilfredsstillende rømningssikkerheten er med den vaktordning som er til stede i nåsituasjonen. Hvis risikovurderingen viser att vaktordningen som er til stede ikke gir tilfredsstillende rømningssikkerhet må altså bygningen sprinkles, hvis ikke en bedre vaktordning etableres. Denne vurdering utføres senere i rapporten. P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 17 av 40

18 5 GROVANALYSE I en innledende grovanalyse identifiseres et antall brannscenarier som potensielt kan være problematiske å utfordrende ur et brannsikkerhetsperspektiv. De mest interessante av disse scenarier er: Brann i bod med røykspredning i korridor på plan 1. i delen. Brann i bod med røykspredning i korridor på plan 2. i delen. Brann i leilighet med røykspredning i korridor på plan 1. i delen. Brann i leilighet med røykspredning i korridor på plan 2. i delen. Brann i leilighet med røykspredning i korridor på plan 2. i Reistaddelen. Brann i leilighet der det bor person som ikke kan rømme ut fra egen leilighet av egen hjelp. Brann i felles oppholdsrom med røykspredning i korridor på plan 2. i delen. Brann i felles oppholdsrom med røykspredning i korridor på plan 1. i delen. Flere av disse scenarier er som synes relativt like og representerer omtrent den samme problematikken hva gjelder rømning. Disse scenarier behandles videre i vurderingen som et scenario som er representativt for gruppen. Dette innebærer at vi får disse tre scenarier: 1: Brann i bod med røykspredning i korridor. 2: Brann i leilighet/oppholdsrom med røykspredning i korridor. 3: Brann i leilighet der det bor person som ikke kan rømme ut fra egen leilighet av egen hjelp. I NS-3901 stilles krav på att fire typer av brannscenarier skal analyseres. Disse fire typene anses å dekkes inn av de tre scenariene som beskrevet over. Brann i bod vil betraktes som ulmebrann mens brann i leilighet vil betraktes som flammebrann. P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 18 av 40

19 6 RISIKOANALYSE For å vurdere om brannrisikoen er akseptabel i nåsituasjonen vurderes den som tidligere nevnt mot brannrisikoen hvis det hadde vært helt døgnkontinuerlig vakt eller sprinkleranlegg i bygningen. Dette er altså en komparativ risikoanalyse. I NS-3901 vurderes, i en komparativ analyse, analysebygningen mot en referansebygning utført etter preaksepterte løsninger. I denne rapport representeres dette av de tre ulike designløsningene. Bortsett fra de oven nevnte forskjellene mellom analysebygningen og de to referansebygningene (slokkeanlegg og helt døgnkontinuerlig vakt) er alle tre bygningene helt identiske. For å unngå forvirring refereres det i fortsettelsen kun til designløsninger og ikke analysebygning eller referansebygning. I.h.t. NS-3901 skal hvert scenario som kan forventes å gi forskjellige utfall mellom designløsningene analyseres. Selv om alle tre scenarier som er identifisert i foregående kapitel kommer gi forskjellige utfall for alle tre designløsningene, vurderes det etter en innledende oversiktlig analyse at forskjellen vil være neglisjerbare i scenario 2 og ikke ha noen ting å si om sikkerheten for personer i behov av assistert rømning i scenario 1. Det er kun for scenario 3 (brann i leilighet der det bor person som ikke kan rømme ut fra egen leilighet av egen hjelp), som designløsningene antas kunne gi opphav til vesentlige forskjell i brannrisiko. Det er også dette scenario som anses være mest utfordrende for samtlige designløsninger. I den kvantitative komparative risikoanalysen behandles derfor kun dette scenario. Da bodene i rømningsveiene er en tydelig fare i.f.t. personsikkerheten analyseres bare dette scenario i en egnet deterministisk analyse uten sammenligning med andre designløsninger. Dette for å fange opp eventuell brannrisiko knyttet til dette. 6.1 Tilgjengelig rømningstid I dette avsnitt estimeres den tilgjengelige rømningstiden for det valgte brannscenariet (3) for alle tre designløsningene. Tilgjengelig rømningstid estimeres også for scenario (1) i nåsituasjonen. Den tilgjengelige rømningstiden beregnes med hjelp av datasimuleringer i dataprogrammet Argos. Det er bra å kjenne til at da programmet bygger på en såkalt 2-sone modell, behandler den ikke alltid lange korridorer og slike rom helt tilfredsstillende. I dette tilfellet vurderes den allikevel som relativt riktig for målet med analysen. Det er også viktig å kjenne til at programmet ikke måler tid til kritiske forhold på spesifikke plasser i rommet, uten for hele rommet generelt. Samtlige brannscenarier modelleres med deltakende rom, åpninger, aktive systemer og en dimensjonerende brann med trolig plassering i noen av de deltakende rommene. En dimensjonerende brann beskrives enklest som en effektutviklingskurve (effekt i kw ved tider i s). Effektutviklingskurver består normalt av en tilvekstdel, en fullt utviklet del og en avkjølingsdel. I.h.t. EFD anbefales tilveksthastigheten fast på 0,047 kw/s 2 til å brukes for dimensjonerende branner i «nursing homes etcetera». Her simuleres brannen både som fast og medium d.v.s. både med tilveksthastigheten 0,047 kw/s 2 og 0,012 kw/s 2. Brannene antas ikke å ha noen avkjølingsfase - som er konservativt vurdert. Den maksimale effektutviklingen bestemmes ut ifra størrelse på åpninger for hvert brannscenario. Brannens effektutviklingskurve brukes som inndata i Argos. Når brannforløpet siden simuleres påvirkes effektutviklingen av åpninger i rommene mv. Effektutviklingskurvene i simuleringene blir derfor forskjellige fra de som brukes som inndata Brann i leilighet Dimensjonerende brann I leiligheten finnes fire vinduer med omtrentlige dimensjoner b*h=1m*1,2m. Ut ifra disse vinduer og en metode i EFD (med antakelse om effektiv forbrenningsvarme for tre på 14,2 MJ/kg) beregnes den maksimale effektutviklingen i leiligheten til 6,7 MW. Tilveksthastigheten settes som nevnt tidligere til 0,012 kw/s 2 resp. 0,047 kw/s 2. P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 19 av 40

20 Brannens plassering har egentlig ikke noen større betydning i dette tilfellet og plasseres derfor midt i rommet. I brannen antas en Optical Smoke Potential på 100 db/m (DIFT REPORT 2004:01). Strålingsfraksjon er forhåndsbestemt i Argos på 0, Rommet Leiligheten består egentlig av to rom med åpen forbindelse. I simuleringen forenkles dog leiligheten til et stort rom med dimensjonene l*b*h=10m*6m*2,6m. Vinduene plasseres 1 m oven gulv. Materialer i vegger og tak antas bestå av konvensjonelt gips, isolasjon og betong Aktive system og glassbrudd Brannforløpet simuleres både med og uten slokkeanlegg for å ivareta de ulike designløsningene. Quick-response sprinkler benyttes. Brannforløpet simuleres med automatisk brannalarmanlegg. Røykdetektor antas å være 3m fra brannen i horisontalt avstand. Brannforløpet simuleres med glassbrudd med innbygget kriterium for glassbrudd i programmet. Ved glassbrudd antas vinduene bli åpne til halvparten. Dør antas være lukket gjennom hele forløpet (personal er instruert til å holde dørene lukket for å unngå ventilasjon av brannen) Resultat av simuleringer Det automatiske brannalarmanlegget aktiverer etter 47 sekunder for tilveksthastighet fast og etter 74 sekunder for tilveksthastighet medium i samtlige simuleringer. Sprinkler aktiverer etter 110 s for tilveksthastighet fast, og etter 200 s for tilveksthastighet medium. I tabell 2 vises tid det tar til å overskride grenseverdiene for kritisk påvirkning både med og uten sprinkleraktivering. Temp. > 80 C Branngasslaget under 1,86 m Siktbarhet under 5 m (2 m over gulv) Varmestråling over 2,5 kw/m 2 Sprinkleraktivering fast 90 s 80 s - - Ingen sprinkler fast 90 s 80 s s Sprinkleraktivering med 170 s 135 s - - Ingen sprinkler med 170 s 135 s s Siktbarhetskriteriet betraktes ikke da det dekkes inn av branngasslagets høyde, og egentlig ikke er særlig viktig da det en liten branncelle der kun personer som er meget vel kjente oppholder seg. Toksisitetskriteriet har ikke tatts med da det dekkes inn av andre kriterier Brann i bod Dimensjonerende brann Ut ifra en gjennomgang av bodene og de materiell som lagres i dem velges en maksimal effektutvikling på 2 MW. Dette gjøres også med hensyn til at det ikke er noen særdeles store åpninger til bodene når dørene er lukket, hvilket de antas å være. Tilveksthastigheten settes til 0,012 kw/s 2 for å bedre ivareta dimensjoneringen som ulmebrann. Brannen plasseres i en av bodene i tilslutning til korridoren på plan 2. I Argos ansettes en åpning til bodene på 1 cm rundt om hele døra, for å ivareta at boden ikke er helt tett og for å muliggjøre røykspredning til korridoren i simuleringen. I brannen antas en Optical Smoke Potential på 100 db/m (DIFT REPORT 2004:01). Strålingsfraksjon er innstilt i Argos på 0, Rommene Boden modelleres som et rom med dimensjonene l*b*h=1m*1m*2,6m. Korridoren modelleres med lengde 25 m, bredde 2,5 m (gjennomsnittlig), og høyde 2,6 m. Materialer i vegger og tak antas bestå av konvensjonelt gips, isolasjon og betong. P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 20 av 40

21 Aktive system og glassbrudd Brannforløpet simuleres uten slokkeanlegg men med automatisk brannalarmanlegg. Dør antas være lukket gjennom hele forløpet (personal er instruert til å holde dørene lukket for å unngå ventilasjon av Brannen) Resulterende tider til kritiske forhold i startbrannrommet I tabell 3.vises tiden det tar til å overskride grenseverdiene for kritisk påvirkning i korridoren. Uten parenteser er tider om dør til bodene er helt lukket men med en 1 cm glipe rundt om. Innom parenteser er tidene hvis dør til bod er åpen med en glipe på 30 cm. Tid til deteksjon beregnes til 30 s i begge tilfeller. Temp. > 80 C Branngasslager unner 1,86 m Siktbarhet unner 10 m (2 m oven gulv) Varmestråling over 2,5 kw/m 2 Ingen sprinkler - - (300 s) 280 s (170 s) Nødvendig rømningstid I dette kapitel estimeres nødvendig rømningstid med nattevakt og med sprinkleranlegg Nødvendig rømningstid fra startbranncelle med nattevakt. Ved estimering av rømningstid med nattevakt antas nattevakt bli varslet umiddelbart ved detektering. Når vakt er på en akutt tur ut av bygningen kanskje det er en forsinkelse på varslingen til vakt. I dette tilfelle vil det allikevel ikke ha noen vesentlig betydning da vakt enda ikke er til stede for å assistere ved rømning. Den nødvendige rømningstiden kan deles opp i tre faser: deteksjonstid, reaksjons- og beslutningstid og forflytningstid. I det scenario som her studeres er det vaktens deteksjonstid og reaksjons- og beslutningstid som estimeres, da personen i leiligheten ikke kan rømme ut av egen hjelp. Ut ifra intervjuer, erfaring fra øvelser og kvalitative vurderinger av bygningen og branninstruksene vurderes reaksjons- og beslutningstiden til 60 s og forflyttningstiden til 75 s, hvis nattevakten er til stede. Hvis nattevakten ikke er til stede estimeres reaksjons- og beslutningstiden til 360 s. Dette innebærer at nødvendig rømningstid hvis nattevakten er til stede blir: sekunder. Hvis nattevakten ikke er til stede blir nødvendig rømningstid: sekunder. De lavere verdiene i ovenstående intervall representerer tilveksthastighet «fast» (kortere deteksjonstid), mens de høyere verdiene representerer tilveksthastighet «medium» Nødvendig rømningstid fra startbranncelle med sprinkleranlegg Estimering av rømningstid når det ikke er en nattevakt i bygningen som erstattes med sprinkleranlegg, anses helt enkelt som den tid det ta for brannvesenet å ta seg til bygningen og få personen ut av leiligheten. Denne tid har tidligere blitt estimert til 15 minutter. Hvis sprinkler aktiveres og effektivt slokker brannen ansettes tid fram til sprinkleraktivering som nødvendig rømningstid. Personen er jo egentlig da i startbranncellen, men antas ikke å utsettes for noen større fare i dette tilfelle. Eksponering for kritiske forhold vurderes da kun fram til sprinkleraktivering Nødvendig rømningstid for brann i bod med røykspredning i korridor Nødvendig rømningstid i korridor er den tid det tar for beboer, som skal rømme ved brann, at ta seg ut av egen leilighet eller fellesrom og til trapperom som leder til det fri, eller til sikkert sted på andre siden av seksjoneringsveggen. Det finnes ikke noen dokumentasjon i øvelsepermen for hvor lang tid det tar å få alle beboere ut av bygningen ved øvelser. Ut i fra intervjuer og kvalitative vurderinger med P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 21 av 40

22 utgangspunkt i byggforsk , (RV) og Frantzich (1994) settes reaksjons- og beslutningstiden til 180 s og forflyttningstiden til 60 s. Med deteksjonstid på 30 s blir da den totale nødvendige rømningstiden 270 s. P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 22 av 40

23 7 BEREGNING AV BRANNRISIKO OG VURDERING AV RØMNINGSFORHOLD Ved vurdering av rømningsforholdene (brannrisikoen) i de ulike designløsningene skal, som tidligere beskrevet, den nødvendige rømningstiden sammenlignes med den tilgjengelige rømningstiden. 7.1 Assistert rømning fra startbranncelle For å ivareta usikkerheter settes hver designløsning opp som ett hendelsetre der en etablert brann slik som den modelleres i foregående kapitel, er starthendelse. Samtidig ansettes stokastiske variabler for hver inngående storhet i stedet for absolutte tall. Dette gjelder også de tider som beregnes i foregående to avsnitt som nå utgjør inndata i form av intervaller i hendelsetreet. Brannrisikoen beregnes med monte-carlo simulering Hendelsetreen forgrenes ut i et antall delscenarier med tilhørende sannsynligheter og konsekvenser som vises i figur 4-9. I figur 4-9 vises også resulterende brannrisiko for hver designløsning. Resulterende risikonivåer er ringet inn med rødt. P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 23 av 40

24 Figur 4 Hendelsetre Nåsituasjon Figur 5 Sannsynligheter og konsekvenser Nåsituasjon P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 24 av 40

25 Figur 6 Hendelsetre Sprinkler Figur 7 Sannsynligheter og konsekvenser sprinkler P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 25 av 40

26 Figur 8 Hendelsetre Fast Nattevakt Figur 9 Sannsynligheter og konsekvenser Fast Nattevakt Figurene viser at for samtlige designløsninger blir personen som er i startbrannrommet eksponert for kritiske forhold med 40 % til 55 % sannsynlighet. Brannrisikoen uttrykt som eksponeringssekunder gir ikke noen store forskjell mellom designløsningene med vakt og designløsningen med sprinkler. Alle designløsningene ligger mellom 62 og 72 eksponeringssekunder. Nåsituasjonen ligger mellom designløsningen med fast nattevakt og designløsningen med sprinkler på 68 eksponeringssekunder. P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 26 av 40

27 Telles ikke eksponering over 180 s i enkelte delscenarier ligger samtlige designløsninger mellom eksponeringssekunder. Den beregning som gjørs av forventet antall omkomne plasserer også nåsituasjonen (0,06 omkomne) mellom løsningen med fast vakt (0,05 omkomne) og løsningen med sprinkler (0,10 omkomne). En rekke antakelser og forutsetninger ligger til grunn for inndataene i hendelsetreet. Disse redegjøres for i Vedlegg A og diskuteres i neste kapitel. Hvis scenariene betraktes helt kvalitativt så nås omtrent den samme vurderingen av designløsningen mot hverandre. At en nattevakt er borte omtrent 30 minutter per uke skal ikke gi en svært stor påvirkning på brannrisikoen. Da dette innebærer at vakten er borte kun omtrent 1 % av vakttiden på natt. En sprinklerløsning med en feilsannsynlighet på noen prosent skal også være sammenlignbart hva gjelder prestasjon, med en vaktordning med noen prosent sannsynlighet for at nattevakten ikke er til stede. 7.2 Rømning fra startbrancelle med hensyn til bruk av evakueringsmadrass. Nåsituasjonen vurderes i dette avsnitt med hensyn til bruk av evakueringsmadrass. Analysen av denne designløsning grunnes i en antakelse om at evakueringsmadrassen gir 10 s kortere forflyttingstid. Resultatet av denne analyse vises i figur 10 og figur 11. Figur 10 Hendelsetre med hensyn til evakueringsmadrass. P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 27 av 40

28 Figur 11 Sannsynligheter og konsekvenser med hensyn til evakueringsmadrass. 7.3 Rømning ved brann i bod og røyk i rømningsvei Da dette scenario ikke behandles komparativt mellom ulike designløsninger, og ligger litt utenfor det sentrale området for risikovurderingen behandles det kun deterministisk. D.v.s. at usikkerheter ikke kvantifiseres gjennom ett hendelsetre likt foregående avsnitt. Ved sammenligning mellom tilgjengelig rømningstid (280 s/ 170 s) og nødvendig rømningstid (270 s) for dette scenario, innses at bodene i rømningsveiene faktisk er problematiske for personsikkerheten. Det rekker med at døra gliper litt for å få et brannforløp og en røykspredning i korridoren som gjør at rømning ikke kan foretas. Eventuelle tiltak for å få til bedre rømningsforhold m.h.t. bodene diskuteres i neste kapitel. P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 28 av 40

29 P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 8 KONKLUSJON OG DISKUSSION Da det er vist at bodene i rømningsveiene innebær en vesentlig brannrisiko bør noen tiltak gjennomføres med disse rommene. Det vil være aktuelt å opprette brannskiller med brannklassifiserte dører og vegger mot korridorene. Alternativt å forutsette at det ikke lagres noen vesentlige mengder brennbart material i bodene. Installering av sprinklersystem hadde også vært gunstig for å begrense risikoen knyttet til bodene. Med bakgrunn av at løsningen med boligsprinkler i.h.t. litteraturkildene skal være et akseptabelt alternativ til fast nattevakt, samtidig som den nåværende vaktordning presterer bedre enn et sprinkleranlegg i analysert scenario, og at vaktordningen i nåsituasjonen gir omtrent den samme ytelsen som en helt fast nattevakt, vurderes brannsikkerheten i bygningen med nåværende vaktordning som fullt tilstrekkelig. Dette skal også ses mot bakgrunn av at det er gjort noen tiltak så som komfyrvakt og forbud mot levende lys som ligger utenom kravsnivåer. Komfyrvakt vurderes f.eks. til å minske sannsynligheten for brann med omtrent 15%. Om dette veies inn i hendelsetreanalysen får nåsituasjonen faktisk en lavere brannrisiko enn begge de andre designløsningene (om de designløsningene ikke har komfyrvakt). Etter forespørsel av oppdragsgiver estimeres den maksimale akseptable tid som vakten kan være borte i løpet av en uke hvis direktevarsling og evakueringsmadrass implementeres. I hendelsetreanalysen i avsnitt 7.2 oppnås en brannrisiko som er jamførbar med designløsningen med helt fast nattevakt, når vakten ikke er borte mer enn 45 minutter pr. uke. Hvis fraværstid på 45 min. per uke brukes i analysen uten hensyn til evakueringsmadrass, oppnås en brannrisiko jamførbar med sprinklerløsningen. Mot bakgrunn av dette vurderes den maksimale tid som vakten kan være borte i løpet av en uke, uten at brannrisikoen blir uakseptabel, til 45 minutter. Det er allikevel viktig å vare oppmerksom på at denne vurdering er tilknyttet med en rekke usikre antakelser og forutsetninger. Disse forutsetninger og usikkerheter kan aldri diskuteres nok. Så i dette kapitel skal vi prøve å enda tydeligere sette vurderingen i lyset av de forutsetninger som ligger til grunn for den. 8.1 Vurderingen er gjort helt etter forhold i nåsituasjonen Vurderingen er helt grunnet på den beboersituasjon, vaktsituasjon og det bruk av bygningen som foreligger i skrivende stund. Litt forskjellige grunnforutsetninger kan potensielt sett gi en helt annen risikobilde. Dette illustreres av den beregning av risikoen med alternative vaktordninger som vises i vedlegg B. Ved bruk av denne vurdering som beslutningsunderlag er det derfor viktig å tenke på hvilke som er grunnforutsetningene for beregnede brannrisikonivåer. Rapporten anses å gi et godt underlag for beslutning mellom de ulike alternative designløsninger som har blitt presentert. I fremtidig FOBTOT-utgave ryktes det om at det ikke kommer til å være et like eksplisitt krav til nattevakt. Da kan det bli mere aktuelt å vurdere andre tiltak. 8.2 Vurderingen utgår fra noen vesentlige antakelser om rømningsforholdene De intervall/fordelinger som ansettes på inngående stokastiske variabler i beregningene av brannrisiko har som formål å ivareta usikkerheter. Når intervallene ansettes introduseres samtidig nye usikkerheter, da vi egentlig ikke vet hvordan fordelingene bør se ut. Det er mulig å gjøre feiltreanalyser på enkelte punkter i hendelsetreet (f.eks. sviktende alarmanlegg) for å få en mere nøyaktig estimering av sannsynlighetsfordelingen i punktene. Det er også mulig å bygge opp en fordeling gjennom å bruke flere statistiske datakilder på verdier for den spesifikke variabelen. I denne analyse ansettes uniforme fordelinger for inngående variabler. Dette anses å være mest konservativt når vi ikke vet hvordan fordelingen egentlig ser ut. Intervallenes min og maks verdier begrunnes så lang det er mulig på data fra de simuleringer som gjørs, på tilgjengelig statistikk og på ingeniørsmessige antakelser. Da mange av de usikkerheter som introduseres gjelder for flere av designløsningene så tar de også ofte ut hverandre. 29 av 40

30 De resulterende eksponeringssekundene er til stor del avhengige av hvilke deteksjonstider, reaksjonsog beslutningstider og forflytningstider som antas for ulike delscenarier i hendelsetreet (hvis alarmanlegg feiler, hvis nattevakt ikke er til stede mv). De antakelser som gjøres hva gjelder disse variabler anses være ganske vel begrunnet i erfaringer fra øvelser og riktige kvalitative resonnement. Valget ved å ikke betrakte eksponering av kritiske forhold etter sprinkleraktivering, som følger av å ansette tid til sprinkleraktivering som nødvendig rømningstid, er en nevneverdig antakelse. Da sprinklerløsningen gir en større resulterende brannrisiko enn øvrige designer vurderes det allikevel ikke som nødvendig å ta med eksponering for kritiske forhold etter sprinkleraktivering. En annen vesentlig antakelse da det gjelder nødvendig rømningstid er den at nattevakten foretar og lykkes med rømningsaksjon så lenge dette er mulig innenfor 5 minutter fra at branden starter. Samtidig antas nattevakten aldri gjennomføre og lykkes med en rømningsaksjon som tar lengre enn 5 minutter. Grensen er satt til fem minutter da dette er den maksimale tilgjengelige tid (tid til overtenning) i flere litteraturkilder. Dette er antakelser som er nødvendige å gjøre for å kunne kvantifisere risikoen for ulike delscenarier i hendelsetreen. Da eksponeringen for kritiske forhold, inntil at rømning skjer, måles både for beboer og vakt, så kompenserer modellen litt for at tidsgrensen 5 minutter eventuelt ikke er helt riktig. Antakelsene vurderes derfor som hyfset riktige. I virkeligheten vil det være umulig å evakuere ved tidspunkter før 5 minutter i noen tilfeller, og helt mulig å evakuere ved tidspunkter etter 5 minutter i noen andre tilfeller. Vaktens mulighet å evne til å foreta en rømningsaksjon har ikke kvantifiserts ut over grensen på 5 minutter. Eventuelle fysiske bekymringer mv hos vakten, anses å være ivaretatt i grensen på fem minutters og den stokastiske variabel som ansettes for forflyttningstiden i hendelsetreanalysen. En annen viktig antakelse er sannsynligheten for at vakten ikke er til stede. Denne begrunnes i at vakten tatt en tur bort fra bygningen på 15 minutter under løpet av en periode på to uker. Dette er ikke et helt tilfredsstillende dataunderlag for å kunne gjøre en riktig antakelse om hvor mye vakten egentlig er borte. Dette håndteres gjennom å forutsette at vakten er borte 30 minutter per uke i stedet for 7,5 minutter per uke som hadde kunnet utledes ut fra tilgjengelig informasjon fra virksomheten. En viktig forutsetning for analysen er at den utgår fra at vakten er borte på helt tilfeldige tider under arbeidstiden og at branner starter ved helt tilfeldige tider. I virkeligheten kan det jo være både større sannsynlighet for brann og større sannsynlighet for at vakten er borte under noen timer f.eks En ytterligere viktig antakelse som ikke helt fremkommer om man bare titter seg blind på brannrisikoen uttrykt i eksponeringssekunder, er at alle typer av eksponering vurderes som nettopp like «farlig». I virkeligheten kan jo en type av eksponering være verre enn en annen. I denne risikovurdering er det allikevel samme kritiske forhold som er dimensjonerende for risikoen i hver designløsning. Denne antakelse har derfor egentlig ikke noen større innvirkning på beregnet brannrisiko. I andre scenarier kunne denne antakelse dog ha stor innvirkning på resultatene. Att alle eksponeringssekunder betraktes som like farlige har dog betyding. I virkeligheten hadde muligens f.eks. en designløsning som gir noen få eksponeringssekunder i hvert tilfelle vært å foredra framfør en designløsning som gir mange eksponeringssekunder i noen få tilfeller. Her behandles dog kun forventet antall eksponeringssekunder. Forventet antall omkomne bygger på en antakelse om at en person omkommer etter eksponering for brenngasser i mer enn 180 s. Denne antakelse er relativt ugrunnet i litteratur og resulterende forventet antall omkomne burde derfor brukes med forsiktighet. Antall eksponeringssekunder anses være det mest brukbare resultatet for sammenligninger mellom alternative designløsninger. 8.3 Vurderingen behandler fremst assistert rømning fra startbrannrommet Det er viktig å minne om at denne risikovurdering fremst fanger opp risiko knyttet til assistert rømning, da dette er den egentlige utfordringen ur personsikkerhetssynpunkt. Det er jo også denne problematikk som ligger til grunn for at det er en våken nattevakt til stede og den problematikk som P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 30 av 40

31 ligger til grunn for at risikovurderingen er bestilt. Risikovurderingen sier derfor ikke mye om hvordan de ulike designløsningene presterer relativt hverandre for andre brannscenarier og rømningsaksjoner som denne vurderingen ikke fanger opp. Det er f.eks. tilfelle å tro at en sprinklerløsning vil være svært gunstig for flere deler av brannsikkerheten som ikke behandles i denne risikovurdering. Å begrense eller slokke en brann tidlig i brannforløpet gir f.eks. meget bedre rømningsforhold i rømningsveiene og minsker sannsynligheten for spredning mellom brannceller mv. For et bruk av bygningen uten personer som trenger assistert rømning vil et automatisk slokkeanlegg prestere mye bedre ur et brannsikkerhetsperspektiv enn en våken nattevakt. Det er akkurat i situasjonen med personer med behov for assistert rømning som en våken nattevakt presterer litt bedre enn et sprinkleranlegg. Det er også viktig å minne om at denne risikovurdering kun behandler personsikkerhet. Når det gjelder miljømessige og materielle verdier kan designløsningene som her analyseres, vurderes annerledes. 8.4 Foreslåtte tiltak Selv om brannsikkerheten viser på tilfredsstillende sikkerhet er det et faktum at et slik bygg i dag aldri hadde blitt oppført uten et sprinkleranlegg. Ut ifra mulig fremtidig bruk og mot bakgrunn av eventuelle forandringer av antall beboere som er i behov av assistert rømning som diskuteres over, anses boligsprinkleranlegg å være ett godt tiltak for å oppgradere sikkerhetsnivået i bygningen. Et automatisk slokkeanlegg er som nevnts tidligere også mer gunstig for å håndtere risiko som ikke er knyttet til brann i leilighet der det bor person med behov for assistert rømning (f.eks. brann i bodene eller i fellesrom). Sett ur et kostnad-nytte perspektiv kan det også være gunstig å installere sprinkleranlegg i stedet for å bruke en løsning med våken nattevakt. Selv om denne risikovurdering viser at sikkerheten er god nok uten sprinkleranlegg, anbefales en vurdering omkring å allikevel installere sprinkleranlegg. Et annet viktig tiltak som bør implementeres, og som er antatt som en grunnforutsetning i denne risikovurdering er direktevarsling til vakthavende personell. Som det fremgår av simuleringene kan kun noen sekunder være avgjørende for en vellykket rømningsaksjon. Direktevarsling til en særskilt vakttelefon bør være den mest effektive måten til å implementere dette. Ett slik tiltak kan også innebære viss kompensasjon for at nattevakten ikke alltid er til stede. For å underlette vaktens mulighet å evakuere personer uten evne å evakuere seg selv, kan noen tiltak implementeres når det gjelder beboerens seng. F.eks. kan en seng på hjul som lett kan rulles ut av rommet tilbys slike beboere. Senger til slike beboere kan også utstyres med evakueringsmadrasser. Disse tiltak muliggjør for en raskere rømning med hjelp av nattevakt. Hvis vi antar at noen av disse tiltak implementeres og gir en 15 s kortere forflyttningstid, minsker resulterende eksponeringstid for nåværende designløsning til 59 sekunder, hvilket er mindre enn for begge de alternative designløsningene. For å ivareta problematikk med bodene i rømningsvei finnes i hovedsak tre alternativer. Enten kan lagringen av brennbart materiell i bodene kraftig begrenses. Eller så kan det opprettes branncellegrense med klassifisert dører mellom bodene og korridor. Eller så kan sprinklersystem med sprinklerhoder inne i hver bod installeres. En mulig svikt som ikke har blitt vurdert i analysen, er klassifiseringen av dører til trapperom. Dør til trapperom i Reistaddelen bør kontrolleres og eventuelt oppgraderes til riktig klassifisering. I vedlegg B presenteres som nevnt over resulterende brannrisikoer for noen designløsninger som ikke har blitt tatt med i den komparative analysen (da de ikke utgjør nåværende design eller «referanse» - design). Disse resultatene kan være interessante hvis alternative designløsninger til de som har blitt analysert, blir vurdert for bygningen. F.eks. viser vedlegg B at om vakten er borte 30 minutter hver natt oppnås ikke tilfredsstillende sikkerhet. Men om vakten er borte 30 min. pr. natt samtidig som et sprinkleranlegg installeres, så minskes eksponeringstiden til 9 s og antall omkomne til 0,01. Hvilket representerer en 5 ganger så bra ytelse som fast nattevakt uten sprinkleranlegg. Den tredde P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 31 av 40

32 hendelsetreanalysen i vedlegg B viser at med et installert sprinkleranlegg kan nattevakten være borte 240 minutter pr. natt uten att brannrisikoen blir høyere (for både eksponeringstid og antall omkomne) enn for designløsningen med helt fast nattevakt uten sprinkleranlegg. Installeres et sprinkleranlegg trenger altså vakten kun være til stede omtrent halvparten av natten for å oppnå like god eller høyere personsikkerhet jamført med helt fast nattevakt uten sprinkleranlegg. Dette viser styrken i to redundante systemer (nattevakt og sprinkleranlegg samtidig). 8.5 Endelige refleksjoner Både den kvantitative analysen og de kvalitative resonnement i diskusjonen over viser at den nåværende vaktordningen vel ivaretar og håndterer den sikkerhetsproblematikk som ligger til grunn for at det kreves en våken nattevakt i slike bygninger. Noen av tiltakene som behandler problematikken kring bodene må allikevel implementeres. Direktevarsling til vakt og evakueringsmadrass/seng på hjul bør også implementeres. En vurdering av sprinkleranlegg ut ifra det som diskuteres over og kunnskap om framtidig bruk anbefales selv om det ikke er nødvendig for å ivareta personsikkerhetsproblematikken med assistert rømning. De resultat i foregående kapitel og i vedlegg B, som viser ytelsen av ulike designløsninger kan legges til grunn for beslutning om ulike tiltak. Det er allikevel viktig å være bevisst om at disse resultatene kun relaterer til scenarioet med assistert rømning fra startbranncelle. Resultatene sier derfor ikke noen ting om hvordan designløsningene presterer ved andre tenkbare problemstillinger og brannscenarier. P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 32 av 40

33 VEDLEGG A ANTAKELSER OG FORUTSETNINGER FOR RISIKOANALYSE I dette vedlegg forklares de antakelser og forutsetninger som ligger til grunn for beregningene av brannrisikoen for de ulike designløsningene Det gjøres både noen antakelser som påvirker sannsynligheten for ulike delscenarier i hendelsetreen, noen antakelser som påvirker rømningstidene i ulike delsscenarier og noen antakelser om konsekvensene av ulike delscenarier. For samtlige stokastiske variabler i hendelsetreen ansettes uniforme intervall med et minimum og maksimum, for å ivareta at verdiene ikke er helt sikre. For hver variabel angis intervallene i hakeparenteser med enheter inntil rubrikken på denne måte: [min, maks] [s]. For å unngå forvirring bør det klargjøres at det som i dette vedlegg kalles for varseblivningstid er det som i rapporten kalles for deteksjonstid mens det som her kalles for forberedelsestid i rapporten kalles for reaksjon- og beslutningstid. Sannsynligheter for fungerende sikkerhetstiltak Sannsynlighet for at alarmanlegg ikke fungerer [0,9; 1,0] [-] I litteratur finnes flere verdier på denne sannsynlighet som ligger kring 0,95, hvorfor min. og maks. settes til 0,9 resp. 1,0. Sannsynlighet for at nattevakt er til stede [0,98; 1,00] [-] I.h.t. intervjuer har nattevakten vært borte under 15 minutter i løpet av to uker (126 timer vakttid). Dette innebær at nattevakten har vært til stede 99,8 prosent av vakttiden. Da to uker ikke er ett helt tilfredsstillende dataunderlag antas dog at nattevakten er til stede kun 99 prosent av vakttiden, hvilket er mere konservativt. Sannsynligheten for at nattevakten er til stede ansettes med utgangspunkt i dette som et intervall med min. 98% og maks. 100%. Sannsynlighet for at slokkeanlegg aktiverer [0,9; 1,0] [-] og er effektivt [0,9: 1,0] [-] I.h.t. ulike litteraturkilder aktiverer et sprinkleranlegg i omtrent 95% av de tilfeller der det burde aktivere. Denne sannsynlighet ansettes her som ett intervall med min. 0,9 og maks. 1,0 da det er usikkert hvor stor feilprosenten kommer til å være for et eventuelt sprinkleranlegg i just denne bygning. Ut ifra et kursmateriell fra en kurs i brannteknisk risikovurdering med norsk brannvernforening begrenser eller slokker et sprinkleranlegg branden i 95 % av de tilfeller da det aktiverer. Denne sannsynlighet ansettes her som et intervall med min. 0,9 og maks 1,0. Rømningstider i ulike delscenarier Tilgjengelig rømningstid [80; 300] [s] Den tilgjengelige rømningstiden ansettes, som nevnes i rapporten, like med tid til kritiske forhold, Den brann som simuleres med tilveksthastighet «fast» gir en tid til kritiske forhold på 80 s. Dette vurderes som et meget konservativt verdi og ansettes som minimum for tilgjengelig rømningstid. Maksimum ansettes som den tid det kan ta til overtenning i.h.t. noen litteraturkilder, 300 s. Nødvendig Rømningstid For samtlige delscenarier for designløsningene med nattevakt er den nødvendige rømningstiden summen av varseblivningstid, forberedelsestid og forflyttningstid. Hvis summen av denne tid overskrider 300 s (maksimal tilgjengelig tid, tid til overtenning) så antas dog at vakten ikke foretar noen rømningsaksjon uten venter inn brannvesenet. Da settes i stedet rømningstiden til tiden for brannvesenets innsats + varseblivningstid. For designløsningen med sprinkleranlegg er den nødvendige rømningstiden like med tid til sprinkleraktivering. Dette innebær at analysen bortser fra eksponering for kritiske forhold etter sprinkleraktivering, da personen egentlig er kvar i rommet. Dette har dog ingen praktisk betyding da sprinklerløsningen allikevel resulterer i høyere brannrisiko enn øvrige designløsninger. Når sprinkler ikke aktiverer settes nødvendig rømningstid = tid til brannvesenets innsats + varseblivningstid. P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 33 av 40

34 Varseblivningstid når brannalarm fungerer [40; 80] [s] I delscenarier der brannalarmanlegget fungerer settes varseblivningstiden til et intervall med min. 40 og maks 80. Disse verdier utledes ur deteksjonstidene i argossimuleringene. Varseblivningstid hvis brannalarmanlegget ikke fungerer når vakten er til stede [180; 600] [s] I delscenarier der brannalarmen ikke funger samtidig som vakten er til stede ansettes varseblivningstiden til ett intervall med min. 180 s og maks. 600 s. Dette baseres helt på en kvalitativ vurdering om hvordan lang tid det kan tenkes ta for vakten å oppdage at de brenner uten hjelp av brannalarmanlegget. I de aller fleste tilfeller vil jo en slik varseblivningstid innebære at den totale nødvendige rømningstiden blir over 300 s. I analysen gjør derfor minverdiet på 180 s at rømningsaksjon med hjelp av nattevakt er mulig i kun noen få tilfeller når brannalarmanlegget ikke fungerer. Varseblivningstid hvis brannalarmanlegget ikke fungerer når vakten ikke er til stede [480; 600] [s] I delscenarier der brannalarmen ikke funger samtidig som vakten ikke er til stede, eller ingen vakt finnes ansettes varseblivningstiden til ett intervall med min. 480 s og maks. 600 s. Dette baseres helt på en kvalitativ vurdering om hvordan lang tid det kan tenkes ta for naboer mv å oppdage at de brenner. I alle slike tilfeller vil den totale nødvendige rømningstiden bli over 300 s. I analysen gjør dette at rømningsaksjon med hjelp av nattevakt ikke er mulig i tilfeller når brannalarmanlegget ikke fungerer og vakten ikke er til stede. Tid til brannvesenets innsats [780; 900] [s] Når den totale nødvendige rømningstiden overskrider 300 s, eller når sprinkleranlegget ikke fungerer, settes den nødvendige rømningstiden til tiden for brannvesenets innsats + varseblivningstid. I rapporten estimeres tiden til brannvesenets innsats til 900 s. Dette vurderes dog som et maks. verdi og tiden ansettes her i stedet som et intervall med min. 780 s og maks. 900 s. Tid til sprinkleraktivering [110; 200] [s] Ut i fra simuleringene i Argos ansettes et intervall for tid til sprinkleraktivering med min. 110 s og maks. 200 s. Dette intervall brukes som nevnes oven som nødvendig rømningstid for designløsningen med sprinkleranlegg. Forberedelsestid [30; 90] / [180; 540] [s] I rapporten utledes en forberedelsestid på 60 s hvis nattevakten er til stede. Her brukes i stedet intervallet med min. 30 s og maks 90 s. Når nattevakten ikke er til stede ansettes intervallet med min. 180 s og maks. 540 s som forberedelsestid. Dette innebær altså en antakelse om at det tar omtrent 6 min for vakten at ta seg til brannrommet når vakten ikke er til stede på vikstunet. Dette har til følge at det kun er i noen få tilfeller som vakten kan foreta en redningsaksjon hvis vakten ikke er til stede når varslingen kommer. Forflyttningstid [30; 120] [s] I rapporten utledes en forflyttningstid på 75 s. Her transformeres denne til et intervall med min. 30 s og maks. 120 s. Konsekvenser av ulike delscenarier. Antall eksponerte personer I samtlige simulerte delscenarier der den tilgjengelige rømningstiden blir mindre enn den nødvendige rømningstiden settes konsekvensen til en eksponert person. P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 34 av 40

35 Antall eksponeringssekunder i designløsning med nattevakt I de tilfeller som den nødvendige rømningstiden er mindre enn 300 s samtidig som (varseblivningstid + forberedelsestid) > Tilgjengelig rømningstid, blir antall eksponeringssekunder = (nødvendig rømningstid Tilgjengelig rømningstid) + (Forflyttningstid). I de tilfeller som den nødvendige rømningstiden er mindre enn 300 s samtidig som (varseblivningstid + forberedelsestid) < Tilgjengelig tømningstid, blir antall eksponeringssekunder = 2 * (nødvendig rømningstid - tilgjengelig rømningstid). På dette sett telles både eksponering mot beboer og vakt som foretar rømningsaksjon unner kritiske forhold. Når den totale nødvendige rømningstiden er like med brannvesenets innsats tid + varseblivningstid (da den nødvendige rømningstiden for vakten overskrider 300 s) blir antall eksponeringssekunder = Nødvendig rømningstid Tilgjengelig rømningstid. Antall eksponeringssekunder i designløsning sprinkleranlegg Antallet eksponeringssekunder blir Nødvendig rømningstid Tilgjengelig rømningstid. Øvrige antakelser om eksponeringssekunder Negative eksponeringssekunder for ulike delscenarier tas ikke med i totalsummen for designløsningen, da de egentlig ikke representerer noen eksponering. D.v.s. at om tilgjengelig rømningstid > Nødvendig rømningstid blir antall eksponeringssekunder 0. En korrigert beregning av antallet eksponeringssekunder tas med i resultatene for de tilfeller da differensen mellom nødvendig rømningstid og tilgjengelig rømningstid overstiger 180 s. Da settes differensen i stedet til 180 s. Dette innebær altså at denne alternative beregning av eksponeringssekunder kun beakter eksponering unner de tre første minuttene. Etter det betraktes den eksponerte personen i stedet som omkommen, og ytterligere eksponeringssekunder telles ikke. Antall omkomne Hvis eksponeringssekundene for et delscenario overskrider 180 s telles den eksponerte personen som omkommen. Da grensen på 3 minutter kun utledes ur en ingeniørsmessig bedømming av at en person kan klare røyk i maks. 3 minutter, anses ikke beregnet antall omkomne som et særskilt pålitelig mål på brannrisikoen. I første han burde antall eksponeringssekunder benyttes ved sammenligninger mellom ulike designløsninger. P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 35 av 40

36 VEDLEGG B BRANNRISIKO FOR ALTERNATIVE DESIGNLØSNINGER I dette vedlegg presenteres resulterende brannrisiko før ytterligere to designløsninger. Figur 2 Hendelsetre Vakt borte 30 min pr. natt Figur 2 Sannsynligheter og konsekvenser Vakt borte 30 min pr. natt P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 36 av 40

37 Figur 3 Hendelsetre Sprinkleranlegg + Vakt borte 30 min pr. natt P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 37 av 40

38 Figur 4 Sannsynligheter og konsekvenser for Sprinkleranlegg + Vakt borte 30 min pr. natt P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 38 av 40

39 Figur 5 Hendelsetre Sprinkleranlegg + Vakt borte 240 min pr. natt P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 39 av 40

40 Figur 6 Sannsynligheter og konsekvenser for Sprinkleranlegg + Vakt borte 240 min pr. natt P:\E-prosjekt\E321BD \Risikovurdering 2015\1 PRO\Brannteknisk Risikovurdering av 40 av 40