Analyse eksempler på praktisk bruk av analysemodeller NS Stefan Andersson - Norconsult AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Analyse eksempler på praktisk bruk av analysemodeller NS 3901. Stefan Andersson - Norconsult AS"

Transkript

1 Analyse eksempler på praktisk bruk av analysemodeller NS 3901 Stefan Andersson - Norconsult AS

2 Tema Regler og retningslinjer for håndtering av fravik (kap 2 og 11). Bruk av NS 3901 Krav til risikovurdering av brann i byggverk. Hva betyr egentlig alt det som står i standarden?!? Eksempel på bruk. 2

3 NS 3901:2012 Krav til risikovurdering av brann i byggverk Innhold - hovedpunkter Rammebetingelser Planlegging Risikoanalyse Komparativ analyse Risikoevaluering

4 NS 3901 Krav til risikovurdering av brann i byggverk

5 SN-INSTA TS

6 Kan gjøres som en risikoanalyse. Man ser da på det totale risikobildet. Kan gjøres som en komparativ risikoanalyse. Man gjør en sammenlikning av et analysebyggverk og et referansebyggverk. Referansebyggverket gir uttrykk for akseptabel risiko. Oppgaven er da å utføre en scenariobasert analyse av konsekvenser (effekter) av fravik fra referansebyggverket. En komparativ risikoanalyse er som regel mest egnet (ref kap 2 i VTEK 10).

7 Planlegging

8 5. Planlegging Alle relevante parter trenger å være kjent med brannkonseptet og de forutsetninger som legges til grunn for risikoanalysen. Det skal utarbeides en plan for analysearbeidet. Planen skal signeres av den som er ansvarlig for analysebyggverket (normalt eier/tiltakshaver) og leder for analysegruppen.

9 Planen skal inneholde informasjon om: Mandat. Organisering. Problem- og målformulering. Valg av analysemodell. Valg av analysemetoder og beslutningskriterier. Forenklinger. Datagrunnlag. Den som skal delta i analysen må sette seg godt inn i byggverk(ene), samt bakgrunn, forutsetninger og rammer for analysen og målet med risikovurderingen.

10 Analyse og evaluering

11 6. Risikoanalyse I risikoanalysen skal initierende hendelser, konsekvenser og tilhørende sannsynligheter identifiseres og sammenstilles. Analysen gjennomføres både kvalitativt og kvantitativt unntatt der bare en kvalitativ analyse er mulig, eller der den kvalitative analysen er tilstrekkelig for analysens formål.

12 7. Komparativ analyse Sammenligning mellom brannsikkerheten i analysebyggverket og i et tilsvarende referansebyggverk utført iht ett sett av preaksepterte ytelser. Risikoen sammenliknes for et begrenset antall scenarioer. Hensikten er å verifisere at man har minst samme sikkerhetsnivå som referansebyggverket. Man kan sammenlikne tilgjengelig og/eller nødvendig rømningstid, sannsynlighet for skade og/eller svikt, osv. De vesentligste forskjellene må identifiseres og beskrives. Samme prinsipper som i 6, men med tilpassinger angitt i 7.

13 6.2 / 7.2 Beskrivelse av analyse- (og referanse)byggverket Beskrives med hensyn til størrelse, funksjon, virksomhet, mv. Det skal innhentes relevante erfaringsdata. Viktige tekniske, organisatoriske og menneskelige forhold skal angis i nødvendig detalj. Det skal angis hvilke forebyggende tiltak og beredskapstiltak som er lagt til grunn for analysen. Relevante avgrensninger (funksjonelle, fysiske og organisatoriske) må angis. Det skal angis hva som tas med i analysen (sikkerhetsfunksjoner, helse, miljø, samfunnsverdier, omdømme, materielle verdier, mv). Underlaget for beskrivelsen skal spesifiseres. Alle forutsetninger, antakelser og forenklinger og mulige virkninger av disse skal spesifiseres, vurderes og begrunnes. Referansebyggverket skal bestå at ett sett av preaksepterte ytelser som er realistisk å kunne kombinere i ett og samme byggverk og skal være mulig å bygge. Dvs et preakseptert alternativ for samme type virksomhet, risikoklasse og minst samme brannklasse. Alle forutsetninger, antakelser og forenklinger skal angis og vurderes mht om de er rimelige og realistiske.

14 6.3 Valg av analysemetoder Styres av: Problemstillingene, De deler av relevant regelverk som gir føringer for prosessen, Risikoakseptkriterier og andre krav. Analysebyggverkets kompleksitet. Tilgang på data. Eksempler på metoder er PHA, FTA, ETA, ROS, Bayesiansk. Eksempler på underliggende teknikker er brannsimuleringsmodeller, pålitelighetsanalyser, rømnings- og evakueringsanalyser, beregninger av bygningsdelers brannmotstand og bæreevne.

15 Internkontrollforskriften 5

16 Internkontrollforskriften 5 Trenger å inneholde både fareidentifisering og en risikovurdering. Bruk av grovanalyse kombinert med risikomatrise er normalt egnet / tilstrekkelig, men dette må vurderes ift virksomhetens risiko. Skal kartlegge både farer og problemer hvilket skaper behov for å se på både risikokilder og scenarioer gitt brann.

17

18

19

20

21 Grovanalyse / risikomatrise

22 Probabilistiske modeller Rene slike modeller vurderer fare for brannvekst og spredning på et rent statistisk underlag. Disse er ikke så vanlige.

23 Dataverktøy for hendelsestreanalyse

24 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Sårbarhet kan defineres som: hvor mye og hvor alvorlig et system påvirkes av en hendelse. Graden av sårbarhet bestemmes av evnen til å forutsi, håndtere, motstå og gjenopprette seg fra hendelsen.

25 Hva kan være verdt å sikre?

26 Et enkelt eksempel

27

28 Definisjoner Hensikt Risikoanalyse (RA) Risiko er en sammenveiing av sannsynligheten for en uønsket hendelse og de konsekvenser som den kan føre til. RA er en systematisk bruk av tilgjengelig info for å identifisere risikokilder og vurdere risikoen for individer, populasjoner, eiendom eller miljø (IEC, 1995). Å treffe beslutning om hvorvidt en risiko skal kontrolleres/reduseres el ikke basert på en vurdering av sannsynligheten for at risikokilder kan føre til konsekvenser. Resultat Sannsynlighet og konsekvens. Sårbarhetsanalyse (SA) Å være sårbar dreier seg om å være mottakelig for skade. SA gransker evnen til et objekt, et system, en individ, gruppe, o.l til å motstå og håndtere en spesifikk påkjenning som kan komme av indre el ytre faktorer. Å identifisere svakheter i evnen til å motstå forskjellige hendelser og analysere deres betydning for det system som skal beskyttes. Mangler i håndteringsevnen. Egnet Ved analyse av godt avgrensede systemer. Ved analyse av åpne og komplekse systemer (samfunn).

29 Trinn 1 Bestem hva som er verdt å sikre og gjør avgrensinger i system, tid og rom Trinn 2 Identifisere risikokilder, uønskede situasjoner og hendelser og på hvilken måte disse kan skade det som er verdt å sikre Trinn 3 Inventere og kartlegge krisehåndteringsevnen Typiske trinn i en ROS analyse Trinn 4 Analysere krisehåndteringsevnen i forhold til de uønskede hendelsene/situasjonene Trinn 5 Drøfte mulige sårbarhetsreduserende tiltak

30 Optimert risikoanalyse? Grovanalyse Lav risiko Ingen mer analyse Middels risiko Viss ytterligere analyse Høy risiko Detaljert risikoidentifisering Konsekvensanalyser

31 Noen generelle erfaringer: Metoden i seg selv garanterer ikke godt resultat. Generelle forutsetninger for et godt resultat (der hvor det ofte feiler): Gruppe (ikke alene). Erfaring. Kreativitet og selvkritikk. Planlegging. Dokumentasjon. Organisasjonen skal helst selv gjøre analysen (noen ganger med ekspertbistand).

32 7.3 Valg av analysemetoder En scenariobasert komparativ analyse kan gjennomføres vha deterministiske metoder (beregninger). Ved mer omfattende analyser er en kvantitativ risikoanalyse i samsvar med kap 6 nødvendig. Rent kvalitative analyser kan bare benyttes i ukompliserte byggverk hvor man har små fravik som i liten grad påvirker personrisikoen. De skal være underbygd av statistikk, erfaring, utredninger, studier, brannforsøk, mv. Det skal gis spesifikke referanser. Det kan benyttes beregninger for å støtte opp om de kvalitative vurderinger som gjøres.

33 6.4 Fastsetting av risikoakseptkriterier / 7.4 Beslutningskriterier Skal i utgangspunktet fastsettes før analysen starter. Skal ta hensyn til eventuelle viktige og kritiske funksjoner. Kan være kvalitative og/eller kvantitative. Kan presenteres som antall personer som forventes å eksponeres for kritiske forhold, FAR, PLL. Kan presenteres som fordelinger som risikoprofiler, FN kurver. Kan være sannsynlighet for kritiske forhold, sannsynlighet for bygningskollaps, osv. Referansebyggverket representerer akseptabel risiko. Spesifikke kriterier avhenger av valgte metoder. Kriterier kan være knyttet til grenseverdier som bestemmer tilgjengelig rømningstid.det kan også benyttes kriterier knyttet til omfanget av materielle skader.

34 Eksempel på grenseverdier

35 SN INSTA TS 950

36

37 6.5 / 7.5 Fareidentifikasjon 6.5 Ligger til grunn for valg av representative og relevante brannscenarioer. Etablering av oversikt. Konkretisering av scenarioer, sted, tid, etc. Oversikt over relevante initierende branner. 7.5 Ved en komparativ analyse skal det normalt ikke være noen forskjeller ift dette mellom referansebyggverket og analysebyggverket. Dersom det er noen forskjeller så må det vurderes hvorvidt en komparativ analyse vil være relevant og dekkende.

38 6.6 Analyse av årsak og sannsynlighet Tilstrekkelig detaljer for senere å kunne identifisere tiltak som kan fjerne årsaker eller redusere sannsynligheten for brann. Fastsettelse av sannsynlighet skal ta utgangspunkt i identifiserte årsaker og ta hensyn til tekniske, menneskelige og organisatoriske forhold, bruk og virksomhet, osv. Statistikk, ekspertvurdering, etc. kan være til hjelp. Detaljeringsnivået bestemmes ut fra målet med risikovurderingen og de beslutninger som skal tas, de avgrensninger som er gjort og tilgangen til relevante og nøyaktige data. Kjeder kan beskrives og underliggende årsaker kan analyseres.

39 Årsaksanalyse, brann Kvalitativ vurdering Basert på erfaring med aktuell bygningstype, befaring, kjennskap om internkontroll og risikokilder og/eller annet. Vurdering av statistikk og informasjon fra DSB og/eller annen kilde (SRV, BSI, annet). Bruk av én eller flere fareidentifiseringsmetoder i tillegg til den kvalitative vurderingen.

40

41 Fra DSB

42 7.6 Analyse av årsaker og sannsynlighet Ved en komparativ analyse skal det normalt ikke være noen forskjeller ift dette mellom referansebyggverket og analysebyggverket. Dersom det er noen forskjeller så må forskjellene analyseres og det må så vurderes hvorvidt en komparativ analyse vil være egnet og tilstrekkelig for å beskrive risikoen på en tilfredsstillende måte.

43 6.7 / 7.7 Brannscenarioer Spesifiseres på et nivå som er i samsvar med risikoanalysens formål. Ved identifisering av relevante brannscenarioer skal minst følgende betraktninger inngå: Lokalisering. Branner som kan blokkere rømningsveien med størst kapasitet skal vurderes. Alle scenarioer som er beskrevet i 6.7 skal vurderes. Alle scenarioer som kan forventes å gi forskjellige utfall i referansebyggverket sammenliknet med analysebyggverket skal analyseres. Branntype (ulmebrann, flammebrann, jetbrann, osv.). Operasjonelle betingelser i byggverket.

44

45 Boverkets ändring av verkets allmänna råd (2011:27) om analytisk dimensionering av byggnaders brandskydd BFS 2013:12 BBRAD 3

46

47

48

49

50

51 6.8 Analyse av konsekvenser Skal dekke brannscenarioenes effekt på de verdier som er angitt. Mulige hendelsesforløp skal beskrives så detaljert at det er mulig å fastsette sannsynlighet for de ulike konsekvensene som kan følge av en brann. De alternative hendelsesforløpene skal analyseres (ETA) og resultatene kan angis på et hensiktsmessig nivå. Det gis en del kommentarer til hvordan dette kan gjøres. Analysene av brannforløp og rømning skal både omfatte hendelseskjeder (scenarioer) der planlagte tiltak virker som forutsatt og hendelseskjeder hvor disse svikter.

52 7.8 Analyse av konsekvenser Analyseomfanget må bestemmes ut fra en dokumentert vurdering. Jo større fravik, jo større usikkerheter og omfanget av, og detaljeringsgraden til, konsekvensanalysene vil øke. Det samme gjelder for behovet for kvalitetssikring og uavhengig kontroll. Konsekvenser må fremstilles slik at det er mulig å sammenlikne dem vha f.eks. ETA, Middelrisiko, FAR, e.l.

53

54

55 6.9 / 7.9 Usikkerhetsanalyse Hva er usikkert og hvordan kan det påvirke resultatet? De viktigste konklusjonene skal drøftes i risikoevalueringen. Usikre forhold skal vurderes som stokastiske om ikke annet er begrunnet. Forhold som normalt vil være usikre og som kan påvirke resultatet: Antall personer, plassering og funksjonsevne. Brannens utviklingsrate og størrelse. Funksjon og effekt av passive og aktive tiltak. Hvilke rømningsveier som vil være tilgjengelige. Funksjonen og effekten til organisatoriske og beredskapsmessige tiltak.

56 6.10 / 7.10 Sensitivitetsanalyse Det skal gjøres en sensitivitetsanalyse. Man gjør beregninger med ulike verdier av stokastiske variabler. Dersom det gir store utslag på resultatet så skal konsekvensene av dette vurderes. De viktigste resultatene fra sensitivitetsanalysen skal drøftes i risikoevalueringen.

57 6.11 Beskrivelse av risiko Sammenstiller mulige sluttkonsekvenser og tilhørende sannsynlighet eller frekvens. Kan gjøres for hvert enkelt brannscenario eller for alle brannscenarioene samlet. Beskrivelsen skal være et egnet underlag for å gjennomføre risikoevalueringen og for å ta beslutninger om risiko. Kan være kvalitativ, semi-kvantitativ eller kvantitativ. Eksempelvis risikomatrise, risikoprofil, middelrisiko, statistisk forventet tap, PLL, FAR, IR og/eller FN-kurve.

58 Eksempel på FAR-verdier

59

60 7.11 Beskrivelse av risiko Ved komparative analyser omfatter risikobidraget i hovedregelen kun forhold som skiller analysebyggverket fra referansebyggverket. Risikobeskrivelsen omfatter da kun risiko gitt brann for de scenarioer som er analysert. Dette skal komme klart frem i risikovurderingen slik at man ikke kan ledes til å tro at det er det reelle risikonivået som er beskrevet. Usikkerheten skal vurderes og beskrives med utgangspunkt i usikkerhets- og sensitivitetsanalysen.

61 8. Risikoevaluering Består dels av en ren risikoevaluering, men også av det at man lar risiko bli en del av beslutningsprosessen sammen med andre forhold som økonomi, vedlikehold, estetikk og brukervennlighet, osv. Risiko bør generelt reduseres så langt som det er praktisk mulig når kostnadene står i forhold til redusert risiko (ALARP). Ved en komparativ analyse så holder det med å verifisere at risikonivået ikke blir høyere enn i referansebyggverket.

62 8.2 Sammenlikning av risiko og risikoakseptkriterier En ren sammenlikning mellom den identifiserte risikoen og de risikoakseptkriterier som er fastsatt på forhånd. Det skal her ikke gjøres noen fortolkninger eller vurderinger. Sammenlikningen skal være godt beskrevet og forståelig for alle mottakerne av vurderingen.

63 8.3 Identifisering av eventuelle ytterligere tiltak og deres risikoreduserende effekt Dersom risikoakseptkriteriene er oppfylt så er det ikke nødvendig med noen ytterligere tiltak. Dersom kriteriene ikke er oppfylt så foreslår man ytterligere tiltak og vurderer disse. Det kan man selvsagt også gjøre underveis og bake inn det i det analysebyggverk som man tar utgangspunkt i.

64 8.4 Identifisering av mulige tiltak Identifiseres med kobling til brannscenarioer med uakseptabel risiko og/eller der hvor man ønsker en risikoreduksjon. Gjøres ut fra de farer, hendelseskjeder og konsekvenser som er identifisert og beskrevet i analysen. Både tiltak som kan eliminere årsaker og konsekvenser og tiltak som reduserer sannsynlighet og konsekvens skal identifiseres. For TEK10 så kan man ikke bruke organisatoriske eller beredskapsmessige tiltak som kompensasjon for noen svakheter.

65 8.5 Vurdering av effekten av tiltak Effekten av de identifiserte tiltakene skal vurderes kvalitativt og på et overordnet nivå. Ved omfattende tiltak skal det utarbeides en ny risikoanalyse eller en ny komparativ analyse. Tiltakene skal vurderes med hensyn til: Funksjonalitet. Integritet (pålitelighet og uavhengighet). Robusthet (om det er effektivt under ulike betingelser og over tid). Oppfølging og vedlikehold i driftsfasen. Mulige andre effekter, herunder nye risikoer.

66 8.6 Konklusjoner og dokumentasjon En kortfattet sammenfatning av de viktigste resultatene av risikovurderingen. Det kan være behov for å utarbeide forskjellig dokumentasjon for de forskjellige mottakerne/brukerne. Dokumentasjon kan bestå av forskjellige deler men skal samlet omfatte punkt 5, punkt 6 eller 7 (avhenger av om det er en risikoanalyse eller en komparativ analyse) og punkt 8. Dokumentasjonen skal gjøre det mulig å etterprøve risikovurderingen.

67 Eksempel - større idrettsanlegg Ombygging og påbygging av en større sportsarena. Vesentlig mer enn personer. Plassert i Brannklasse 4 pga høyt persontall.

68 Planlegging Etablering av arbeidsgruppe bestående av rådgivere, oppdragsgiver, folk med kjennskap til objektet og kontrollør. Etablering av mandat, formulere problem, velge analysemodell og planlegge analysen og velge beslutningskriterier. Ble gjort før selve analysearbeidet ble påbegynt.

69 Utgangspunktet var at alt skulle være minst like bra som preaksepterte anbefalinger for brannklasse 3 og at en del forhold skulle være bedre enn preaksepterte anbefalinger for brannklasse 3. På grunn av at anlegget var eksisterende så var det dessverre imidlertid ikke mulig å unngå noen fravik fra preaksepterte anbefalinger for brannklasse 3 De vesentligste var: Bredde per person. Lengde på fluktvei. Antall utganger sett ift persontall.

70 Kompenserende tiltak i analyseløsningen sammenliknet med preaksepterte anbefalinger for brannklasse 3 er: Etablering av automatisk slokkeanlegg. Informativ talevarsling. Røykventilasjon i form av åpen fasade mot det fri. Røykventilasjonen skal uansett etableres som følge av byggets planlagte utforming, men vil allikevel være et tiltak som bidrar positivt i forhold til brannsikkerheten.

71 Målet med analysen er å vise at preaksepterte løsninger slik de fremkommer av brannklasse 3 er relevante og tilstrekkelige for prosjektet, i forhold til personsikkerhet. I tillegg er målet å avdekke eventuelle behov for branntekniske løsninger utover brannklasse 3 sikkerhetsnivå for å oppnå et minst like godt brannsikkerhetsnivå som man hadde oppnådd ved bruk av preakseptert løsninger i en bygning i brannklasse 3. I tillegg til dette kom krav i NS-EN Tilskueranlegg.

72 Valg av metoder og beslutningskriterier Kvalitativ og kvantitativ analyse. Modellering av røykspredning med CFD og forflytning. Beslutningskriterier for sikt, stråling, temperatur: Varmestråling: 10 kw/m² (ref. NS 3901). Temperatur: 60 C (ref. NS 3901). Sikt (røyk) i 2 m høyde: 10 m (ref. NS 3901).

73 Generell vurdering brannklasse 4 grunnet personsikkerhet, og sikkerhetsnivået for personsikkerhet må verifiseres med analyse. Materiell sikkerhet, brannvesenets sikkerhet og tilgjengelighet for rednings- og slokkeinnsats og samfunnet generelt, vurderes ikke forhold til brannklasse 4 I forhold til brannvesenets sikkerhet og tilgjengelighet for rednings- og slokkeinnsats utløser brannklasse 4 ikke noen behov for ekstra sikringstiltak. Innsatsforhold er i tillegg avklart med brann- og redningsetaten. Etablering av automatisk slokkeanlegg og røykventilering vil imidlertid uansett bedre forholdene for brannvesenet og for den materielle sikkerheten generelt.

74 Gjennomgang Vi gikk igjennom alle kapitel i TEK/VTEK. Hensikten var å prøve å finne ut av forhold av relevans for analysen og for å vurdere hvorvidt preaksepterte anbefalinger for brannklasse 3 kunne anses som tilstrekkelige (siden prosjektet var i brannklasse 4). Kapitel for kapitel før noen mer detaljerte analyser ble påbegynt.

75 Analyse og evaluering

76

77

78 Referansebygg

79

80 Fareidentifisering + analyse av årsaker og sannsynlighet Analyse- og referansebyggverket behandles likt i forhold til farer, og således er det ingen forskjell mellom byggverkene i analysen. Det ble imidlertid gjort en mer detaljert gjennomgang av analysebyggverket. Det som potensielt kan utgjøre størst fare, er de arealene som er i åpen forbindelse med vrimleareal. Disse arealene er kiosk og WC areal. Analysebyggverket og referansebyggverket er i utgangspunktet likt i forhold til årsaker og sannsynlighet.

81 Brannscenarioer En rekke scenarioer ble drøftet. Noen scenarioer ble vurdert som lite kritiske og ble ikke analysert videre. Andre scenarioer ble tatt med for videre analyse.

82 Brannscenarioer Brann på tribune i plan 4. Brann i VIP areal i plan 6. Brann i WC areal i plan 6. Brann i kiosk (verst tenkelige). Brann i rom uten personer. Brann som utvikles langsomt. Brann i ny tribune plan 6 (representativt). Alle scenarioene ble vurdert og analyser kvalitativt før vi begynte med noen beregninger (kvantitativ analyse).

83 Referanseløsning Deteksjonstid ble vurdert til lik som for analyseløsningen. Reaksjonstid og forflytningstid ble vurdert til 3-5 minutter avhengig av scenario.

84 Referansebyggverk Tilgjengelig rømningstid Verst tenkelig brann på 8 MW. Veldig rask vekst. Siktkriteriet brytes etter ca 4 minutter.

85 Referanseløsning Brann i tribune plan 6. Ca 4 minutter.

86 Analysebyggverk eksisterende tribune Deteksjonstid ble vurdert til lik som for referanseløsningen. Reaksjonstid og forflytningstid ble vurdert til 2,5 minutter. Tilgjengelig rømningstid ble lang.

87 Analysebyggverk ny tribune / VIP Forflytningstid ble vurdert til 4 7 minutter avhengig av scenario.

88 Analysebyggverket tilgjengelig rømningstid 9 MW brann.

89 Konklusjoner Nødvendig rømningstid er bedre for analysebyggverket for brann i eksisterende tribune. For andre scenarioer så er den dårligere. Tilgjengelig rømningstid er mye bedre for analysebyggverket for alle scenarioer. I sum så er analysebyggverket tryggere enn referansebyggverket og løsningen kan derfor aksepteres. Krav i tillegg E NS-EN Tilskueranlegg er også ivaretatt med en viss margin.

90 Kan man gjøre det kortere?? Ja i mange tilfeller kan man det. Ved komparativ analyse så kan man sammenlikne det som skiller analysebyggverket fra referansebyggverket. For eksempel bare sammenlikne forflytningstid ved forskjellige løsninger. Jo mindre fravik og jo større grad av kompensasjon jo enklere og mindre kan analysen gjøres og man trenger ikke å skrive så mye under alle punkter i rapporten når man følger NS 3901 eller SN-INSTA TS 950.

91 Takk for meg Stefan Andersson

Risikoanalyse Brann Noen aspekter

Risikoanalyse Brann Noen aspekter Risikoanalyse Brann Noen aspekter Jørn Vatn Professor, NTNU 1 Risikoanalyse vs TEK/VTEK Historisk har man tilnærmet seg brannsikkerhet ved å stille krav til tekniske løsninger Disse kravene er basert på

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger

FBA - Brannsikkerhet i bygninger FBA - Brannsikkerhet i bygninger (11) Risikoanalyser Hovedprinsipper analyse og dokumentasjon Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Innhold Omfang Normative referanser og definisjoner

Detaljer

Revidert NS 3901 Krav 1l risikovurdering av brann i byggverk. VIDAR STENSTAD Kursdagene, NTNU, januar 2012

Revidert NS 3901 Krav 1l risikovurdering av brann i byggverk. VIDAR STENSTAD Kursdagene, NTNU, januar 2012 Revidert NS 3901 Krav 1l risikovurdering av brann i byggverk VIDAR STENSTAD Kursdagene, NTNU, januar 2012 Erfaringer Konflikter i byggesaker Lokale myndigheter OK Ikke OK? OK OK Ikke OK PRO KPR Tiltakshaver

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

Risikoanalyse av brann i byggverk FBA BRANNSIKKERHET I BYGNINGER 8.- 9. januar 2009 NTNU - Trondheim 1 Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann INTERNASJONALE, HARMONISERTE EUROPEISKE OG NASJONALE STANDARDER OGSÅ

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole. Oslo 6. mai 2010 Audun Borg

Brannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole. Oslo 6. mai 2010 Audun Borg Brannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole Oslo 6. mai 2010 Audun Borg 1 Sammendrag Informasjon om bygget Risikoklasse, brannklasse etc. Brannstrategi Risikoanalyse

Detaljer

Lisbet Landfald, FBA 6.-7. januar 2015. (5) Nye verktøy OM STANDARDER OG STANDARDISERING NS 3901 SN-INSTA/TS 950 VIDERE UTVIKLING INTERNASJONALT

Lisbet Landfald, FBA 6.-7. januar 2015. (5) Nye verktøy OM STANDARDER OG STANDARDISERING NS 3901 SN-INSTA/TS 950 VIDERE UTVIKLING INTERNASJONALT Lisbet Landfald, FBA 6.-7. januar 2015 (5) Nye verktøy OM STANDARDER OG STANDARDISERING NS 3901 SN-INSTA/TS 950 VIDERE UTVIKLING INTERNASJONALT Innhold Om standarder og standardisering - Du kan påvirke

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode?

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 10. juni 2009 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder

Detaljer

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Brannscenarier i koder og standarder. Valg av brannscenario ved

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Vidar Stenstad Statens bygningstekniske etat Brannsikkerhet i bygninger - Trondheim 8.-9. januar 2009 Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger 14 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole

Brannsikkerhet i bygninger 14 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole Brannsikkerhet i bygninger 14 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole Oslo 10. juni 2009 Audun Borg 1 Sammendrag Informasjon om bygget Risikoklasse, brannklasse etc. Brannstrategi

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder Antall

Detaljer

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Oppdrag Oppdragsgiver Vår referanse PEAB Bolig Prosjekt AS Mira Joanna Peuru Saksbehandler Internkontroll Dato Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Ingeniør Brann & Risiko Sivilingeniør Brann & Risiko

Detaljer

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Funksjonskrav Ytelser Tekniske løsninger Standard Risikoanalyse NS 3901,

Detaljer

Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk. VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo

Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk. VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo Byggereglene Basissikkerhet i byggverk Sikkerhetsnivå Tekniske krav til byggverket TEK

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )

RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer

Detaljer

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyser

Risiko og sårbarhetsanalyser Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor

Detaljer

NS-INSTA TS 950 Verifikasjon av funksjonskrav - Brannteknikk

NS-INSTA TS 950 Verifikasjon av funksjonskrav - Brannteknikk NS-INSTA TS 950 Verifikasjon av funksjonskrav - Brannteknikk John Utstrand COWI AS JUT@cowi.no 1 Innhold Fire safety engineering: application of engineering methods based on scientific principles NS-EN

Detaljer

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126.

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126. Styringssystem Dokumentansvarlig: Morrison, Ellen Side: 1 av 6 1. Innledning Dette dokumentet beskriver risikostyringsprosessen og gjennomføring av 1 i Jernbaneverket. For kravoversikt, se STY-600533 Prosedyre

Detaljer

Bruk av risikovurdering ved brannteknisk prosjektering. Bjørnar Drøsdal Kandidatnummer 4 Ole Andreas Raastad Kandidatnummer 3

Bruk av risikovurdering ved brannteknisk prosjektering. Bjørnar Drøsdal Kandidatnummer 4 Ole Andreas Raastad Kandidatnummer 3 Bruk av risikovurdering ved brannteknisk prosjektering Bjørnar Drøsdal Kandidatnummer 4 Ole Andreas Raastad Kandidatnummer 3 Bacheloroppgave Linje og studieretning Høgskolen Stord/Haugesund Brann, sikkerhetsingeniør

Detaljer

Kvalitativ analyse når og hvorfor?

Kvalitativ analyse når og hvorfor? Kvalitativ analyse når og hvorfor? Tommy Lundegaard Avd.leder brannsikkerhet siv.ing 1 Kvalitativ analyse Definisjon kvalitativ - som angår, har sammenheng med en kvalitet, til forskjell fra kvantitativ,

Detaljer

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Brannvesenet legger til grunn Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (n)og Forskrift om

Detaljer

Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen.

Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen. KORT HISTORIKK Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen. Mai 2002 Søknad om reguleringsendring Mai 2003 Godkjent reguleringsplan

Detaljer

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014

TEK10 med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg. TROND S. ANDERSEN Brannvernkonferansen 2014 TEK med veiledning Røykkontroll og røykventilasjon -ventilasjonsanlegg TROND S ANDERSEN Brannvernkonferansen 4 Mye å tenke på Temaer > Prosjektering og ansvar > TEK med veiledning røykkontroll og røykventilasjon

Detaljer

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon 1 Kap. 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav Dokumentasjonen fra ansvarlig prosjekterende skal Bekrefte at tiltaket oppfyller krav i og forskrift om tekniske krav til byggverk

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

Hva er risikovurdering?

Hva er risikovurdering? DLE-konferansen 2011 Color Fantasy 13.-15. september Hva er risikovurdering? Sjefingeniør Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg 1 Risiko 2 Hva er egentlig risiko? Risiko kan defineres som den fare eller

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse 3.4 RISIKOSTYRING Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse I design av kvalitet og prosesser må vi forebygge farlige forhold og uønskede hendelser. Som en generell regel gjelder 80/20-regelen

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser: vær og veg. Arne Gussiås, Region midt

Risiko- og sårbarhetsanalyser: vær og veg. Arne Gussiås, Region midt 2 HVORFOR ROS-ANALYSER Klimaendringer Økt krav til pålitelighet (fremkommelighet), sikkerhet og omdømme Krav til informasjon og dokumentasjon Sårbarhet øker med økende vedlikeholdsetterslep 3 ROS-ANALYSER

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk

Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk 1 Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk Hvordan ivaretar vi som profesjon erfaringer fra prosjektering, kontroll og erfaringer fra inntrufne branner? Feil som kan oppstå når brannkonsept

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Evakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer?

Evakueringsplan Hva er det? Praktiske utfordringer? 1 Hva er det? Praktiske utfordringer? John Utstrand 1 Om brannkonsept/ PRO brann Brannkonsept (kbt.no); Sammenstilling av krav og ytelse som er grunnlaget for detaljprosjektering. 2 V. Stenstad, Kursdagene

Detaljer

Byggteknisk vinteruke

Byggteknisk vinteruke Byggteknisk vinteruke Storefjell 2005 Eiers rolle/virksomhetens rolle, Myndighetenes krav og tilsynsrolle Trond Dilling senioringeniør Hvorfor så stort fokus på brannvern Vil byggverket og brannvernorganiseringen

Detaljer

på brannseksjoner presentasjonen

på brannseksjoner presentasjonen Skriv TEK 10 inn tittel Brannceller og på brannseksjoner presentasjonen Morten Jonas Davidsson, Ameln 5. september 10.10.12 2012 Skriv inn tittel på presentasjonen FORSKRIFT Gir overordnet funksjonskrav

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges

Detaljer

Hvem har gått av sporet?

Hvem har gått av sporet? Håndtering av brannsikkerhet i byggverk Har vi gått av sporet? FBA BRANNSIKKERHET I BYGNINGER 8.- 9. januar 2009 NTNU Trondheim Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann Hvem har gått av sporet? Sentrale myndigheter

Detaljer

Detaljprosjektering av et

Detaljprosjektering av et Detaljprosjektering av et ledesystem? Siv.ing. Geir Drangsholt C:\My documents\prosjekter\2011-0029 VM i Skreifiske symposium 2011\ledesystem.ppt Side 1 Hva skal vi med et ledesystem e? Sikre at alle kommer

Detaljer

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?

Detaljer

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Brannteknisk prosjektering og rådgivning Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende

Detaljer

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Et hjelpemiddel for de som skal gjennomføre meldepliktige arrangement i Tromsø kommune. Opprettet: 28.07.2010 Endret 22.09.2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

PROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO - 9.-10. JUNI 2009

PROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO - 9.-10. JUNI 2009 PROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO - 9.-10. JUNI 2009 INTRODUKSJON Ferdigutdannet sivilingeniør ved NTNU høsten 2007 Fordypningsoppgave: Sammenlikning av tosonemodellen CFAST og CFD-modellen

Detaljer

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.

Aktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse. RISIKOANALYSE OG FAREREDUSERENDE TILTAK Hensikt Å etablere en skriftlig oversikt på hva som kan gå galt med tilhørende sannsynlighetsgrad for at det skjer med gradering av konsekvens. Videre fastlegge

Detaljer

Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll. Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet

Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll. Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet Brannsikkerhetsstrategi - uavhengig kontroll Stefan Andersson, Fagkoordinator brannsikkerhet Tema Kontroll i henhold til den nye, reviderte, veilederen. Fokus på kontroll av prosjektering på nivå A. Nivå

Detaljer

Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus

Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak. Anders Arnhus Pålitelighet av ulike brannsikringstiltak Anders Arnhus For å oppnå reell vurdering av brannsikkerheten må den prosjekterende ts følgende hensyn: (påstander) Om en prosjekterer etter preaksepterte løsninger

Detaljer

Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå

Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap Ove Njå 1 Folkehelse befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer

Detaljer

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015

Uavhengig kontroll. Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015 Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 23.11.2015 Uavhengig kontroll 5.2 Kontroll av prosjektering og utførelse I tillegg til kontroll av kvalitetssikring skal det foretas kontroll av prosjektering

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten

Detaljer

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal?

Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Beredskapsforskriften og krav om ROS-analyser. Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Roger Steen NVE, Beredskapsseksjonen rost@nve.no Tenk igjennom hva som kunne vært konsekvensene for ditt selskap

Detaljer

11-13. Utgang fra branncelle

11-13. Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to

Detaljer

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser : Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien Forflytning i korridor Forflytning i trapperom til

Detaljer

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN 2 Vanens makt Det siste en fisk er tilbøyelig til å oppdage, er vannet den svømmer i Vannet er så fundamentalt for fiskens livsmåte at det ikke blir satt spørsmålstegn

Detaljer

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes.

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes. TINN KOMMUNE Enhet for brann Sykehuset Telemark HF 12 FEB 2010 Arkivsak: N.Tlbl1Aa Alll[ KOIiANIUNE Rjukan Sykehus v/ Arnfinn Lien SykEhusveien 6 3660 RJUKAN Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato:

Detaljer

En praktikers jordnære tilnærming.

En praktikers jordnære tilnærming. Gjennomføring av ventilasjonskanaler i branncellebegrensende konstruksjoner. En praktikers jordnære tilnærming. Håkon Winterseth Lover & Regler - oppbygging Lover og Forskrifter Er juridisk bindende MÅ

Detaljer

Hvem har gått av sporet?

Hvem har gått av sporet? Håndtering av brannsikkerhet i byggverk Har vi gått av sporet? FBA BRANNSIKRE BYGG II 2.-3. januar 2008 NTNU, Gløshaugen - Trondheim Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann Hvem har gått av sporet? Sentrale myndigheter

Detaljer

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom

Detaljer

Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet

Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet Praktiske eksempler på gjennomføring av uavhengig kontroll med vekt på brannsikkerhet - Blir det VM i prosjektering? Hvordan tror vi ordningen vil fungere? Multiconsult AS v/john Erling Strand Seksjonsleder

Detaljer

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Riktig prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å

befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å Folkehelse befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse

Detaljer

NORSK STANDARD NS 3424

NORSK STANDARD NS 3424 NORSK STANDARD NS 3424 Tilstandsanalyse for byggverk Innhold og gjennomføring 1. Omfang Definerer hvilke elementer som skal inngå 2. Definisjoner 2.1 Konsekvensgrad 2.2 Svikt 2.3 Symptom 2.4 Tilstand 2.5

Detaljer

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Tema for presentasjonen: Bakgrunnen for prosjektet Lokal forskrift Utfordringer Motivasjon Økonomi Rosenkrantz

Detaljer

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)

Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgitt første gang: 07.06.2010. Oppdatert: 02.05.2012 1 Bakgrunn... 2 2 Hensikt... 2 3 Omfang... 2 4 Sentrale

Detaljer

Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS

Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS 1 Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS 2 Brannkatastrofer i Norge Oversikt over store dødsbranner

Detaljer

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon

Detaljer

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav

Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 Kapittel 2. Dokumentasjon av oppfyllelse av krav Innledning Dette kapitlet gir bestemmelser om dokumentasjon

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

Rapport etter tilsyn med >. Tilsynet ble gjennomført i .

Rapport etter tilsyn med <foretak/tiltakshaver/tiltaket> <org.nr <angi nr>>. Tilsynet ble gjennomført <angi dato> i <angi adresse>. Rapport etter tilsyn med . Tilsynet ble gjennomført i . Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter

Detaljer

CSM i NSB. En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB.

CSM i NSB. En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB. CSM i NSB Morgenmøte om risikovurderinger Oslo, 22. august 2012 En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB. Bakgrunn o A common framework for

Detaljer

Ren glede TEMA: RISIKO

Ren glede TEMA: RISIKO Ren glede TEMA: RISIKO Risiko Systematisk risikostyring Formålet med systematisk risikostyring er å bevare og videreutvikle virksomhetsverdier for alle berørte parter og begrense fremtidige tap. Nødvendige

Detaljer

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen

Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Ofoten interkommunale brann og redningsvesen Narvik kommune Byggforvaltningen 8512 NARVIK._.w.rat..-..- S&KS!a jånvr3, Benet Olsen Vår ref. (oppgi ved henvendelse) Deres ref. Narvik, 12.03.2009 09/279-1

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

Operativ HMS i virksomheter. 19 oktober 2011 Bergen

Operativ HMS i virksomheter. 19 oktober 2011 Bergen Operativ HMS i virksomheter 19 oktober 2011 Bergen Operativ HMS i virksomheter Helse Miljø Sikkerhet Hvorfor? Myndighetskrav? Eller? 2 Operativ HMS i virksomheter HMS påvirker virksomheten mer enn du tror.

Detaljer

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 1 2 1 Rapporter fra SINTEF NBL: Vålerenga Terrasse - Felt O3: Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning

Detaljer

Roller og ansvar for brannsikkerhet - sprinkler TROND S. ANDERSEN

Roller og ansvar for brannsikkerhet - sprinkler TROND S. ANDERSEN Roller og ansvar for brannsikkerhet - sprinkler TROND S. ANDERSEN www.dibk.no Temaer > Roller og ansvar i byggesak > Kvalitetssikring > Krav 5l slokkeanlegg i TEK10 når kreves slokkeanlegg som kompenserende

Detaljer

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1

Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 1 2 3 4 Bestemmelsen er gitt med hjemmel i pbl. 22 5 og er i all hovedsak videreføring av tidligere GOF 12. Det er tre tiltaksklasser, hvorav tiltaksklasse 1 er de enkleste arbeidene og tiltaksklasse 3

Detaljer

SAMMENDRAG AV. ROS ANALYSE Balsfjord Brann og redning

SAMMENDRAG AV. ROS ANALYSE Balsfjord Brann og redning SAMMENDRAG AV ROS ANALYSE Balsfjord Brann og redning SAMMENDRAG Et av de mest grunnleggende elementene i alt HMS arbeid er en vurdering av virksomhetens risiko og sårbarhet. Det er de svake punktene som

Detaljer

Arbeidstilsynet - myndighet på arbeidsmiljøområdet Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet - myndighet på arbeidsmiljøområdet Arbeidstilsynet - myndighet på arbeidsmiljøområdet Risikovurdering 29.09.2011 TK 1 er opprettet med hovedformål å håndheve arbeidsmiljøloven skal bidra til - å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade - å arbeide for

Detaljer

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10). Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med

Detaljer

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK "15/2290 Innspill TEK"

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK 15/2290 Innspill TEK DIBK "15/2290 Innspill TEK" FREMTIDIG FORENKLING AV BYGGTEKNISK FORKSKRIFT INNSPILL FRA RAMBØLL FAGNETTVERK - BRANN OG SIKKERHET Rambøll Norges fagnettverk for brann og sikkerhet gleder seg over at DIBK

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS

Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen

Detaljer

CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket

CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket Introduksjon Hensikt Gjennomgang av de ulike elementene i CSM hvordan disse håndteres hos oss våre tolkninger diskusjon

Detaljer

Bruk av risikoverktøy i byggeprosjekter, eksempel Strindheimstunnelen

Bruk av risikoverktøy i byggeprosjekter, eksempel Strindheimstunnelen Bruk av risikoverktøy i byggeprosjekter, eksempel Strindheimstunnelen BegrensSkade fagdag 26.november 2015 Bjørn Kalsnes, NGI, DP 5 leder Torgeir Haugen, NCC 2015-11-26 BS fagdag 1 Innhold Hva er risiko?

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK

OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK VEILEDER OPPGRADERING AV BRANNSIKKERHETEN I ELDRE BYGGVERK Om gårdeiers dokumentasjonsplikt og forholdet til plan- og bygningslovens regler om søknad, ansvar og kontroll 2011 Tromsø kommune Byutvikling

Detaljer

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode?

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 2012 Audun Borg Agenda Brannscenario Komparative analyser Preaksepterte scenarioer Risikoanalyse Analysemetoder Typiske

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen Nord-Troms Brannvesen Sonjatun helsesenter Bodil Mikkelsen 0 Ukjent Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: 19.04.2016 2016\28 Håkon Gjøvik Olaisen Tilsynsrapport Sonjatun helsesenter Nord-Troms brannvesen

Detaljer

Risikoanalysemetodikk

Risikoanalysemetodikk Risikoanalysemetodikk Mars 2012 Eva Henriksen, eva.henriksen@telemed.no Eva Skipenes, eva.skipenes@telemed.no Sikkerhetsrådgivere NST www.telemed.no/sikkerhet Metodikk for Risikoanalyse Risikovurdering

Detaljer