Visste du at -95 av 100 ungdommer under 20 år aldri har prøvd ecstacy, LSD, amfetamin, kokain eller heroin.

Transkript

1

2 DOPINFO.NO Visste du at -95 av 100 ungdommer under 20 år aldri har prøvd ecstacy, LSD, amfetamin, kokain eller heroin. Tilbudt narkotika -90 av 100 ungdommer sier at de ikke vil prøve ecstacy eller amfetamin, selv om det ikke var fare for å bli arrestert. Husk at -Narkotikahandel er verdensomfattende kriminell virksomhet, hvor brukeren er det siste leddet. Flørting med dop -Selv eksperimentering med dop kan gi deg et rykte du ikke blir kvitt Rulleblad -Blir du tatt med dop eller i rus, kan det gi deg et kriminelt rulleblad. Kunnskap -Skaff deg kunnskap om narkotika og konsekvenser som følger med dop. Det gir deg en plattform. Stopp og stå imot. Hva kan du gjøre? -Vis at du har et klart standpunkt mot narkotika. Det kan også forhindre at vennene dine begynner med dop. -Bli med i aktiviteter eller grupper som er rusfrie. RÅDGIVING Skolen -Klassestyrer, sosiallærer eller en lærer du har spesiell tillit til. Utekontakten -Jobber forebyggende og driver oppsøkende sosialt arbeid blant ungdom. Sjekk om det er en utekontakt i nærheten av der du bor. Politiet -Har polititjenestemenn som jobber forebyggende og som kjenner ungdomsmiljøene der du bor. Helsestasjonen -Noen gang eget tilbud for ungdom. Sjekk der du bor.

3 Barneverntjenesten -Gir råd, veiledning og iverksetter hjelpetiltak for barn og ungdom under 18 år. Sosialkontoret -Kan gi økonomisk hjelp, råd og veiledning i en vanskelig livssituasjon. De har ofte egen ruskonsulent, som hjelper til med å søke behandlingsplass på institusjon. Poliklinisk behandling -I fylkene finnes: Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (BUP). Du må ha henvisning fra lege. Psykiatriske ungdomsteam (PUT) Tilbyr oppfølging av ungdom med rusproblemer og deres foreldre. Du må ha henvisning fra lege. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Skolen kan formidle kontakt. Behandlingsinstitusjonene Det finnes en rekke institusjoner som gir hjelp til ungdom med rusproblemer. Sosial-, barnevernkontoret eller utekontakten kan gi deg mer informasjon. Husk at helse- og sosialarbeidere har en lovpålagt taushetsplikt"; LOVGIVNING All bruk, besittelse og omsetning av stoffer som er definert som narkotika er straffbart, dersom det ikke skjer etter foreskriving av lege. Det er Sosialog helsedepartementet ved Helsetilsynet som avgjør hva som skal regnes som narkotika og føres på narkotikalisten. Legemiddelloven og straffeloven inneholder bestemmelser om straffebedømmelsen. Legemiddelloven omfatter 24, jfr. 31, omfatter de mindre alvorlige forhold, bruk og besittelse av små kvanta av cannabis og narkotiske legemidler ervervet på illegal måte. Strafferammen er her inntil 6 måneders fengsel. Straffelovens 162 rammer de øvrige narkotikalovbrudd - tilvirkning, innførsel, utførsel, erverv, oppbevaring, sending og overdraging. Overtredelse av 162 er inndelt i fire kategorier av narkotikaforbrytelser, med en øvre strafferamme på henholdsvis 2, 10, 15 og 21 års fengsel avhengig av arten og omfanget av forbrytelsen. Straffelovens 317 rammer heleri og annet økonomisk bytte av en narkotikaforbrytelse. Det betyr at hvitvasking av narkotikamidler er kriminalisert. Strafferammen er gradert, men kan under særdeles skjerpende omstendigheter medføre fengselsstraff inntil 21 år. LINKER Future er et rusforebyggende og holdningskapende prosjekt

4 Mindblow er et kunnskapsspill utviklet av Sunhedsstyrelsen på nettsiden narkotikainfo.dk. MindBlow er et spill som utfordrer deg og dine venners kunnskap om ulike stoffer Rusmiddeldirektoratets egne sider med mye god informasjon Hva i all verden gjør man hvis man selv har et rusproblem eller har venner som ruser seg AMFETAMIN speed, pepper, amf Amfetamin er et syntetisk stoff som virker stimulerende på sentralnervesystemet. Det meste av tabletter og pulver som selges illegalt som amfetamin i Norge er urent stoff, blandet ut med kjemikalier, syrer og løsemidler. Amfetamin kan settes med sprøyte, spises eller sniffes Amfetamin har en oppkvikkende effekt som påvirker hjernen, hjerte, lunger og andre organer. Virkningen likner på kokain, men amfetamin er langt billigere å kjøpe. Du føler deg våken, full av energi, utholdende og sterk under rusen. Hjertet banker fort og pulsen og blodtrykket øker. Hjernen merker ikke sult, tørst eller tretthet på samme måte. Noen blir aggressive og føler seg forfulgt (paranoia). Rusen kommer raskt, og kan vare flere timer. Etterpå føler man seg ofte utmattet, men klarer ikke å hvile. Noen får psykisk backlash, med depressive reaksjoner. Mentale problemer og varige depresjoner er mulige følger av langtidsbruk. Bruk av amfetamin kan gi sterk psykisk avhengighet. Les mer på GHB GHB - feilaktig kalt flytende ecstasy - er et syntetisk stoff (gammabutyrolakton). GHB er særlig farlig, fordi effekten er kraftig og det er meget vanskelig å beregne dosen. Tar man en overdose GHB, finnes ingen motgift GHB ble framstilt som et bedøvelsesmiddel i 50-årene. GHB blir i dag illegalt framstilt og omsatt som tabletter, hvitt pulver eller på små flasker, mest det siste. Små doser GHB gir en oppkvikkende rus: En føler seg våken og kunstig pigg og opplagt. Større mengder kan gi en bedøvende, sløvende effekt og en hallusinogen effekt (sansebedrag). Virkningen kommer etter 5-20 minutter og kan

5 vare i halvannen til tre timer. Mange blir hissige og aggressive under rus. Selv små doser kan føre til svimmelhet, snøvling, hodepine, kramper og lavere blodtrykk. Ved overdose kan brukeren svime av og havne i koma mens hjertet svekkes eller luftveien blokkeres. GHB er spesielt farlig når det brukes sammen med alkohol. Risikoen for overdose er stor og noen sikker dose finnes ikke. Langtidsbruk av GHB kan føre til psykiske problemer og depresjoner. Vite mer om GHB? CANNABIS: HASJ OG MARIHUANA tjall, bønner, bomber, G, gress Cannabis kommer fra den indiske hamp planten, enten som tørkede plantedeler (marihuana) eller tørket plantesaft (hasj) i plater, kaker eller klumper. Cannabis kan røykes, spises i mat eller drikkes i te. Hasj er det vanligste narkotiske stoffet i Norge Virkestoffet i hasj heter THC (tetrahydrocannabinol). Hasj inneholder omtrent dobbelt så mye THC som marihuana. THC blir i kroppen opp til seks uker. Ved røyking kommer rusen etter et par minutter, og varer cirka 1-3 timer. Hasj kan gjøre deg rolig, avslappet, lattermild og sløv. I tillegg kan det endre tidsoppfatningen og gjøre at lukter og lyder oppleves annerledes. Over tid blir en stadig sløvere. Man kan bli kvalm, svimmel og tørr i munnen. Hjertet slår fortere og øynene blir røde. Noen får angst, panikk eller paranoia første gang de prøver. Korttidsminnet nedsettes i flere dager etter rusen. Du tåler ikke skuffelser på samme måte og mister energien. Folk som røyker mye cannabis jevnlig kan få langt vanskeligere for å huske, konsentrere seg og lære nytt. Sjansen for å få kronisk bronkitt, luftveisinfeksjoner og lungekreft øker. Vanerøykere kan bli langvarig deprimerte. Tegn på psykisk avhengighet er når du ikke slapper av uten cannabis, må røyke for å kunne sove, røyker alene og har lyst på hasj hele tiden. Vite mer om cannabis? ECSTASY e, knips, bokstaver Ecstasy er det vanligste navnet på fargesterke piller, ofte med smiley, peacetegn eller lignende på. De inneholder det syntetiske stoffet MDMA (3,4-metylendioksymetamfetamin), men mye annet selges også som ecstasy. Tablettene lages i illegale laboratorier i Europa. De blir gjerne blandet ut med stoffer som amfetamin, beroligende medikamenter, løsemidler eller LSD. Ecstasy kan virke både oppkvikkende og psykedelisk. Den psykologiske effekten som man ønsker å oppnå er 'at verden er god'. Man føler seg full av energi, utholdende og sterk og nesten forelsket. Følelsen av tid kan forandre seg,

6 og man merker ikke sult, tørst og tretthet som før. Uønskede effekter er panikk, angst, depresjoner og tilstander som likner psykoser. Andre konsekvenser kan være søvnløshet, irritabilitet hukommelsesforstyrrelser, redusert appetitt og flashbacks. Effektene av ecstasy kommer minutter etter at man har tatt en tablett. Rusen kan vare i 2-3 timer. Nedturen kommer etterpå og da føler du deg ofte trett, sliten, litt nedfor eller ordentlig deprimert. Høyt aktivitetsnivå, som intens dans, med lite veskeinntak, øker faren for heteslag, uttørking, kramper og kollapser. Langvarig bruk vil påvirke kroppen og spesielt hjernen. Mange opplever tristhet og depresjon, sover dårlig og blir urolige. Den psykiske avhengigheten er betydelig. Vite mer om ecstasy? HEROIN smack, minus, h Heroin er et hvitt, brunlig, grått eller gulaktig pulver, som løses opp i vann for å sette sprøyte eller varmes opp for å røyke. Heroin framstilles av morfin ved en kjemisk prosess. Morfin utvinnes av opiumsvalmuen. Heroin demper sentralnervesystemet og gir en smertestillende, bedøvende rus. Ved injisering med sprøyte kommer virkningen etter noen sekunder og kan vare fra 4 til 12 timer. Man kjenner velbehag, mister selvkritikken og blir likeglad til daglige problemer. Man kan også bli trett, kvalm og rastløs. Langvarig, kronisk bruk gjør en trett, sløv, bedøvet og mindre utholdende. Heroin som en kjøper på gata er alltid blandet ut med stoffer som Rohypnol og andre beroligende medikamenter. Bruk av heroin sammen med alkohol kan være livsfarlig. Heroin er fysisk svært vanedannende, like mye når du røyker som når du setter sprøyter. Dosen må over tid økes for å få samme rus. Mange overdoser skyldes at brukeren har mistet tåleevne (toleranse) på grunn av lengre opphold i bruken, eller tatt stoff som var sterkere enn man trodde. Heroin tar fort over styringen av livet. Abstinensene er sterke, og starter få timer etter siste dose. Det begynner med angst, uro og rastløshet. Så kommer vanligvis brekninger, feber, kramper, diaré, raskere puls og blodtrykket faller. Abstinenssymptomene er verst de første døgnene, og går gradvis over i løpet av dager. Vite mer om heroin og andre stoffer laget av opiumsvalmuen (opioider)? KOKAIN cola, coke, snø Kokain lages av bladene på kokabusken, som vokser i Sør-Amerika. Rent kokain er et fint, hvitt krystallinsk pulver. Stoffet er meget dyrt, selv om renhetsgraden varierer.

7 Kokain kan sniffes (snortes), spises, røykes eller settes med sprøyte. Crack er destillert kokainklorid som varmes opp for å puste inn gassen. Crack er ekstremt vanedannende. Crackrøyking gir enda sterkere rus enn sniffing, men varer kortere tid. Kokain gir en intens oppkvikkende effekt. Virkningen kommer raskt og varer fra cirka et kvarter til en time. Du føler deg glad, sterk og våken og glemmer sult og tretthet under rusen. Kokainrus kan gjør deg pratsom, rastløs, opphisset, aggressiv, engstelig og panisk. Noen blir kvalme og får kramper. Rusen virker kraftig på hjerte og blodkar. Blodkarene kan trekke seg sammen slik at kroppen ikke får nok oksygen. Dette kan føre til indre blødninger og hindre oksygen til hjernen. Du kan få økt blodtrykk, hjertebank og hjertekramper. Selv inntak i små doser kan føre til hjertesvikt. Bruk over lang tid kan gi psykiske problemer, langvarig depresjon, svake blodårer og svakt hjerte. Kokainbrukere kan bli irriterte, mistenksomme og har vanskelig for å sove. Menn kan bli impotente i løpet av ganske kort tid. Sniffing kan etse vekk neseveggen. Det går fort å bli psykisk avhengig, og avhengigheten kan oppleves som meget sterk. Vite mer om kokain? LSD syre, acid, frimerker LSD (lysergsyredietylamid) er et syntetisk stoff, fremstilt i laboratorier. LSD i ren form er et hvitt, luktløst, krystallinsk stoff, men selges som oftest som tabletter eller dryppet på papir og plastbiter. LSD legges under tungen eller svelges. Selv små mengder virker sterkt. Effekten starter etter en halvtime og kan vare ti timer eller lenger. Rusen kan gi en følelse av lettelse, fulgt av latter og gråt. Sanseinntrykkene forandrer seg, farger, syn, hørsel og lukt oppleves annerledes. Virkeligheten kan endre seg eller man kan oppleve ting som ikke er virkelige (hallusinasjoner). Effektene kan i løpet av kort tid svinge mellom velbehag og frykt, fra lykkefølelse til angst og panikk. Faren for 'bad trip', 'mareritt i våken tilstand', forvirring og panikk er alltid til stede. Den kraftige hallusineringen er farlig, for man kan bli voldelig og panisk, innbille seg ting som ikke skjer og utsette seg selv og andre for fare. Det er usikkert hva langtidsbruk gjør med hjernen, men depresjoner og sinnsykelignende symptomer ser ut til å følge med. Vrangforestillingene og hallusinasjonene kan vare i lang tid og kan komme igjen flere år etter at man har sluttet å ta stoffet. Vite mer om LSD eller andre hallusinogener? SOPP flein, naturlige hallusinogener De naturlige hallusinogenene vokser fritt i naturen, mens de syntetiske lages i laboratorier (som LSD).

8 Meskalin finnes i peyotekaktusen som vokser i Mexico og sørvest i USA. Psilocybin er virkestoffet i den norske spisse fleinsoppen, en gråbrun sopp med en tupp på toppen. Mengden psilocybin varierer enormt fra sopp til sopp. Rusen kommer etter 1-2 timer og varer 3-6 timer, meskalinrus opptil timer. Rusen føles vanligvis behagelig, men kan være uforutsigbar. Farger, syn, hørsel og lukt oppleves annerledes og man kan se illusjoner eller hallusinasjoner (ting som ikke er virkelige). En kan bli voldelig, selvdestruktiv, innbille seg ting som ikke skjer og utsette seg selv og andre for fare. Forvirring og panikkreaksjoner kan oppstå og komme igjen mange år senere som flashbacks. Personer som har brukt stoffene i lang tid har fått personlighetsforandringer og mentale sykdommer. Stoffene er ikke beviselig vanedannende, og det er ingen kjente abstinenser. Hvis man bruker dem regelmessig over tid blir ruseffekten etterhvert svekket. Hallusinogene virkestoff finnes også i rød fluesopp, muskatnøtter og frø og blader fra mimosa-slekten. Meskalin, psilocybin og psilocin er forbudt i Norge. Det gjelder også bruk av selve den spisse fleinsoppen. Vite mer om hallusinogener? PILLER Beroligende medikamenter, også kalt psykofarmaka, hører til en gruppe stoffer som heter benzodiazepiner. De mest kjente merkene er Valium, Librium, Stesolid, Rohypnol og Vival. Brukt riktig er de ment å virke beroligende på pasienten og dempe mentale problemer som angst og søvnløshet. Men effektene gjør slike piller populære i misbrukermiljøer. All bruk av beroligende piller som ikke er beordret av lege, regnes som narkotikamisbruk. Kortidseffekten er sløvende, krampestillende, muskelavslappende og søvndyssende. Større dose kan gi både oppstemthet og aggresjon. Rusen kommer etter minutter, og kan vare i alt fra et par timer til et døgn, avhengig av pillen. Under rus svekkes hukommelsen, man prater snøvlete og er søvnig. Blandet med alkohol kan benzodiazepiner være dødelige, ved at hjernens puste- og kretsløpfunksjon rammes og lammes. Benzodiazepiner er vanedannende. Faren for å bli avhengig er stor. Abstinenssymptomene har form av kvalme, svetting, angst, irritabilitet, uro og søvnløshet. Langvarig bruk kan føre til psykiske problemer, angst og depresjoner. Man mister selvtillit, isolerer seg fra omverdenen, og kan få et flatt følelsesliv. Vite mer om piller? SNIFFESTOFFER dønk Mange produkter med løsemidler og spraygass inneholder sniffemidler: Maling, lakk, lim, bensin, lighter gass, rensevæske, flekkfjerner, tusjpenner, hårspray, deodoranter, eter, kloroform og lystgass er også mulige å sniffe.

9 Det mest vanlig er at sniffestoffer helles på en klut og trekkes inn gjennom nese og munn ( dønking ). Sniffing av maling, lim, lakk, bensin eller andre kjemikalier kan gi en viss form for lystfølelse som kan minne om alkoholrus. Noen blir lystige, pratsomme og fantaserer. Motsatt kan en bli kvalm, spytter, nyser, hoster og kroppen blir ukoordinert og sløv. Rusen varer bare få minutter, så en må sniffe nesten hele tida for å opprettholde virkningen. Stoffene går i blodet og til hjernen. Dyp innpusting av sniffemidler flere ganger etter hverandre kan føre til at man helt mister selvkontrollen, hallusinerer, besvimer og får krampeanfall. Høye doser kan være dødelige. Skader på lever og nyrer kan bli omfattende, og kronisk bruk kan gi varige depresjoner eller mentale sykdommer. Sniffing og sniffere har lav status selv blant etablerte stoffbrukere. Sniffestoffene er juridisk ikke regnet som narkotika, men en skal vise stor forsiktighet med å selge slike stoffer hvis det er grunn til å mistenke at de brukes til sniffing. Vite mer om sniffestoffer?