RUSMIDLER EN DEL AV UNGDOMSKULTUREN
|
|
- Frøydis Aamodt
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RUSMIDLER EN DEL AV UNGDOMSKULTUREN - et hefte om rus og tenåringer og det å være foreldre 1
2 Foreldre er de beste forebyggerne! Barnet ditt har blitt tenåring og begynt på ungdomsskolen. Dette er en tid vi foreldre ofte har gruet og gledet oss til. Narkotika er det mange foreldre er mest engstelige for. Mediene gir ofte et fordreid bilde av virkeligheten og kan forsterke foreldres uro med sine oppslag om rus i ungdomsmiljøene. Men foreldre er ikke maktesløse - det er mye vi kan gjøre selv for å forebygge rusproblemer! Og du er ikke alene, snakk med andre tenåringsforeldre! Du kjenner barnet ditt bedre enn alle andre. Derfor er det du som kan gi det beste grunnlaget for hvilke valg som blir gjort senere i ungdomstiden. Det handler mye om å være tilstede som en trygg voksen: - bruke tid sammen, snakke om både hyggelige og vanskelige ting, ha det gøy sammen, om å være en tydelig voksenperson og om å finne en balanse mellom frihet og kontroll som dere begge kan leve med. Det er viktig å huske på hvordan det er å være ung. Brosjyren er utarbeidet av Oslo kommune, Rusmiddeletaten. Rusmiddeletatens kompetansesenter og Uteseksjonen/Future har hatt ansvaret for tekst og bilder. Brosjyren er primært beregnet for foresatte med barn i 8.klasse. Foto: Mateja Aleksic. Bildene er arrangert. Design: runa@margin.no Kilder: - De likeverdige, Frønes, Universitetsforlaget, (1998) - Ikke som jeg gjør, men som jeg sier - om rus, kommunikasjon og oppdragelse, Henriksen, Tano Aschehoug (2002) - Partydop og ungdomskultur, Moshuus, Rossow, Vestel, ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, NOVA, Sosial- og helsedirektoratet (2002) - Bittersøtt. Ungdom/sosialisering/rusmidler, Pedersen, Universitetsforlaget AS (1998) - Ungdom og rusmidler data fra SIFAs årlige spørreundersøkelse , Skretting, Rusmiddeldirektoratet (2000) - Tilstandsrapport om norsk ungdom utført av ungdomsmagasinet Spirit og Læringslaben (2001) - Rusmidler i Norge, Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS, (2001) 2 3
3 Ungdom og rus Statistikken viser at ungdom eksperimenterer med flere typer rusmidler nå enn før. Det er også lettere å få tak i rusmidler. Sjansen er derfor stor for at din tenåring vil bli tilbudt narkotiske stoffer eller at venner tar slike stoffer. Risikoen for at de sier ja er større om de er påvirket av alkohol. Hvorfor prøver noen ungdommer rusmidler og andre ikke? Grunner for ikke å prøve rusmidler : Foreldrene har lært dem betydningen av å ta egne valg og se konsekvenser av valgene de tar. De har rett og slett bestemt seg for å aldri prøve rusmidler. De har snakket med foreldrene sine om hvorfor folk ruser seg, hvorfor det er vanskelig å slutte, at det kan være veldig farlig, at det er ulovlig og at det å bruke narkotika kan få store konsekvenser for livet videre. De har fått klare regler hjemmefra, for eksempel om innetider eller hentetider. Dette skjermer dem for vanskelige valgsituasjoner og gir dem unnskyldninger til å si nei. De har lært seg argumenter for å si nei, for eksempel: Ikke sikkert jeg takler dette - man vet aldri hvordan man reagerer, Jeg er solidarisk, det er ikke sikkert vennene mine takler dette, selv om jeg gjør det. De kjenner til noen som har fått alvorlige psykiske plager etter bruk av rusmidler. Hvorfor prøver noen rusmidler? Det virker spennende eller morsomt. De er nysgjerrige på hvordan det er. De andre gjør det, og de ønsker å være del av et sosialt fellesskap. De har lyst på rusopplevelser. De har problemer med skole/familie og presset fra samfunnet. De ønsker å rømme fra virkeligheten og aldri bli voksne. Det bare skjer som del av ungdomstiden. (Basert på utsagn fra ungdom som er i kontakt med Uteseksjonen, prosjektet Future.) 4 5
4 Gode råd til deg med en tenåring i huset BRUK TID SAMMEN Tenåringer kan gradvis oppleve samværet med familien som mindre viktig, og venner får større betydning. De unge trenger likevel oss foreldre, men på en annen måte enn før. I flere undersøkelser svarer faktisk ungdom at de ønsker mer tid sammen med foreldrene. Ved å ha tid sammen, kan du lettere føle deg frem til når det passer å snakke sammen og du vil lettere oppdage om noe er galt. Den gode samtalen kan ikke planlegges og legges til spesielle tidspunkter - såkalt kvalitetstid. Forskning viser at jo mer tid barn har sammen med familien, jo mindre er sjansen for å få problemer med ulike rusmidler. SNAKK MED HVERANDRE De fleste unge sier de vil ha en trygg voksen å snakke med, som er tydelig og konsekvent. La den unge få komme med sine oppfatninger. Lytt, og prøv å forstå saken fra den unges synspunkt. Ikke la samtalen bli som et avhør. Oppmuntre til å fortelle om problemer og verdsett meningene deres. Når dere diskuterer, si gjerne Jeg blir redd hvis., eller jeg blir glad hvis i stedet for Du oppfører deg dårlig eller Du provoserer meg. Mange foreldre opplever at de i en diskusjon med tenåringen om rusmidler blir møtt med et angrep på eget alkoholbruk. Ikke la diskusjonen stoppe med selvforsvar. Vær tydelig på 18-årsgrense for alkohol, og på forskjellen mellom lovlige og ulovlige rusmidler. FOKUSER PÅ POSITIVE TING - ROS BARNET DITT Det er lett å rose små barn, men ofte glemmer vi dem som er større. Gjennom positive tilbakemeldinger og støtte vil den unge få en bedre selvfølelse og selvtillit. VÆR EN ROLLEMODELL Vær tydelig på ditt eget forhold til rus. Det å ha ungdom i huset, kan være en fin anledning til å vurdere sitt eget forhold til alkohol og andre rusmidler. Det du gjør har større betydning enn det du sier. 6 7
5 VÆR TILGJENGELIG Ungdommen bør unngå å komme i situasjoner der de blir utsatt for ulovlige rusmidler, men la dem vite at du for eksempel alltid vil hente eller møte han eller henne hvis det har skjedd noe, selv om det er sent på natten. SETT KLARE GRENSER! VÆR FORELDER, IKKE KAMERAT Hvis ungdommen får være med på å sette grensene, er det mer sannsynlig at grensene blir holdt, enten det gjelder lekser, innetider eller rusmidler. Men alle regler behøver ikke diskuteres. Det er også viktig å være tydelig på konsekvensene ved å bryte reglene. BRY DEG OM NABOENS BARN De fleste ønsker å bli varslet hvis barnet har problemer. Vær derfor ikke redd for å bry deg om andres barn. Oppmuntre også ungdom til å ta vare på hverandre ved å varsle voksne når noen har problemer. TA KONTAKT MED LÆRER OG SKOLE Vær ikke redd for å ta kontakt med skolen hvis du har spørsmål. HA KONTAKT MED ANDRE FORELDRE Lag nettverk med andre foreldre, i alle fall til de nærmeste vennene. Det kan lønne seg å gå på foreldremøter. Prøv å ikke miste oversikten over hvem ungdommen er sammen med. At alle de andre får lov stemmer sjelden. Går det an å være enige om noen felles regler? Jo flere i venneflokken som føler at grenser er faste og klare, jo mer blekner bildet av at alle de andre får lov. Nyttig å vite Det er ikke vanlig at 8.klassinger bruker rusmidler. Den gjennomsnittlige debutalderen på alkohol ligger rundt år. Det er ikke ecstasy som er det vanligste partydopet det er alkohol. Ungdom lærer ikke gode drikkevaner av å få med alkohol hjemmefra. De drikker ofte dette i tillegg til det de får tak i ute. Første gang ungdom får alkohol, hasj eller piller, skjer det vanligvis ikke på houseparties eller av langeren utenfor skoleporten, men de får det av kjæresten eller venner. Forskning viser at det er en sammenheng mellom tidlig røykestart og alkoholdebut, og utprøving av hasj og andre illegale rusmidler. Enkelte av dem som debuterer tidlig, har høyere risiko for å utvikle rusproblemer senere i livet. Jenter tåler mindre alkohol enn gutter. Mange ungdommer lærer hjemme at piller løser problemer. Dette kan senke terskelen for å prøve det de blir tilbudt ute. Voksne som selv har et stort forbruk av alkohol og piller bør være klar over dette. Ungdom bør lære seg å takle vansker uten bruk av slike stoffer. Ingen kan sikkert vite hvilken effekt et rusmiddel vil ha, selv om de har prøvd det før eller kjenner andre som har prøvd. Det finnes ingen garanti for rusmiddelets styrke og hva det har blitt mikset med. Det finnes ingen sikker dose av narkotiske stoffer. Konsentrasjonen av virkestoffet THC i hasj har økt i mange beslag de siste årene. Man kan derfor risikere at hasj er sterkere i dag enn på tallet. Blanding av rusmidler (også alkohol og reseptbelagte medisiner) er veldig farlig. Psykiatriske ungdomsteam (PUT) i Oslo har mange ungdommer under 25 år som pasienter pga angst og depresjoner etter hasj-, amfetamin-, ecstasy- og pillemisbruk. Ungdom som har fått bot av politiet for å ha brukt rusmidler, kan oppleve alvorlige begrensninger når de senere skal velge yrke eller reise utenlands. 8 9
6 Fakta om rusmidler Ønsker du mer informasjon om de ulike rusmidlene, finner du dette på www futureoslo.com. ALKOHOL Alkohol er fortsatt ungdommens vanligste rusmiddel. Alkoholrusen svekker bedømmelsesevnen, noe som ofte fører til at en gjør noe en ellers ikke ville gjort. Blandes alkohol med andre rusmidler, kan det føre til store komplikasjoner, og i verste fall død. Blandes alkohol med piller, kan det gi økt aggressivitet. Forskning viser at ungdom som får alkohol hjemme har en tilbøyelighet til å ha et større alkoholforbruk enn andre ungdommer. Det er 18-årsgrense på salg og skjenking av øl og vin, og 20-årsgrense for brennevin. Det er også forbudt å kjøpe og gi alkohol (langing) til unge under 18 år. Disse aldersgrensene er satt fordi man vet at alkohol er skadelig for unge mennesker i vekst og utvikling. HASJ/CANNABIS (bombe, rev, tjall ) Cannabis er det mest vanlige ulovlige rusmiddelet i Norge. Cannabis finnes i ulike former som marihuana, cannabisolje og hasj. Den mest vanlige formen er hasj, som består av harpiks fra planten, og er brun/svart og hard. Ofte er hasjen pakket inn i sølvpapir eller plastikk. Hasj har en karakteristisk søtlig lukt. Den mest vanlige bruksformen er å røyke hasjen blandet med tobakk. Den avgir da en søtlig røykelsesaktig lukt. Virkning: Virkningen kommer relativt kort tid etter inntak, og gir en rusopplevelse på opptil 4 timer. Hasjrusen er avslappende og dempende og gir ofte en følelse av nye tanker og følelse av at sanseinntrykkene blir sterkere, i noen tilfeller også lettere hallusinasjoner. Skadevirkninger: Ved gjentatt bruk kommer skadevirkningene i form av søvnproblemer, sløvhet og ofte vansker med å følge opp skole og andre forpliktelser. Ved tungt, langvarig bruk kan hasjrøyking også utløse psykiske problemer. AMFETAMIN (makka, speed, fort fort, pluss, joggesko, pepper, amf) Amfetamin er et sentralstimulerende kjemisk fremstilt stoff. Det kommer i pulverform, og fargen varierer mellom rosa, hvit, grå eller gul. Det kan ofte ha en noe fuktig konsistens og har en spesiell lukt. En brukerdose er ofte lagt i små plastikkposer med sip lock. Den mest vanlige formen å ta amfetamin på, er å sniffe (snorte) den gjennom nesen. Dette gjøres ved hjelp av et sugerør. Det er også mulig å droppe (svelge amfetaminen innpakket i toalettpapir), eller drikke det utblandet i vann. Amfetamin kan også injiseres. Virkning: Virkningen kommer raskt etter inntak, og en dose kan gi rusvirkning noen timer. Amfetaminen gjør personen oppstemt og kritikkløs og svekker følelsen av sult og behovet for søvn. Skadevirkninger: Stoffet gir store skadevirkninger, det mest fremtredene er psykiske problemer som angst og depresjoner. I noen tilfeller kan det også oppstå psykoser spesielt i form av paranoide trekk. Amfetamin kan skade tenner, slimhinner og magesekk. KOKAIN (cola) Kokain er et sentralstimulerende stoff som er fremstilt fra kokaplanten. Den mest vanlige formen er hvitt pulver. Vanligvis snortes stoffet gjennom nesen ved hjelp av et rør. Kokainbase og crack kan røykes, men dette er ikke så vanlig i Norge. Kokain kan også injiseres. Virkning: Virkningen kommer ca 1-2 minutter etter inntak og har en varighet på ca 20 minutter. På grunn av den korte rusvarigheten har en ofte behov for raskt inntak av ny dose. Uttrykket kokainkonge kommer av at kokainrusen gir en følelse av økt selvtillit og mestring. Skadevirkninger: Kokain gir kraftige nedturer som angst og depresjoner. Ved langvarig bruk vil disse psykiske problemene ofte bli forsterket og vil vedvare over tid. Kokain har ellers mange av de samme skadevirkningene som ved amfetaminbruk. ECSTASY (E, bokstaver, Eva, knips, smiley og navnet Ecstasy) Kommer som oftest i tablettform og er et kjemisk fremstilt stoff. Tablettene kan ha mange forskjellige farger og design. I utgangspunktet skal en ecstasytablett inneholde MDMA, metylendioksimetamfetamin, som har både en sentralstimulerende og en hallusinogen virkning. En kan aldri være sikker på tablettens innhold, fordi den kun fremstilles ulovlig. Virkning: Ecstasy gir en rus som gir økt velvære og energi. Den hallusinogene virkningen kan gi drømmeaktige tilstander og endringer i sanseinntrykk avhengig av hvilken form personen hadde før inntak av tabletten. Skadevirkninger: Ecstasy gir psykiske skader som angst, depresjoner, aggresjon, paranoia og søvnproblemer. BENZODIAZEPINER (PILLER) De vanligste benzodiazepinene som blir brukt i russammenheng er Rohypnol ( hyppere ), Flunepam (flunis), Mogadom (moggis), Appodorm, Valium, Vival, Rivotril, og Sobril. Disse er alle eksempler på registrerte legemidler som utskrives av leger mot plager som angst, uro, søvnløshet og epilepsi. Som rusmiddel brukes pillene ofte sammen med andre ER DU BEKYMRET, KAN DETTE VÆRE NOEN TEGN Å SE ETTER: Humørsvingninger, aggressivitet og/eller sløvhet. Problemer med å stå opp om morgenen. Vekttap på kort tid. Dårlig matlyst eller uvanlig stor matlyst på kort tid. Stort pengeforbruk, eller har mye mer penger enn vanlig. Unngår øyekontakt (små/store pupiller) eller å snakke med deg. Dårligere skoleresultater eller stort fravær. Nye venner du ikke kjenner. Sier de ofte er syke, er bleke, har skjelvinger i hendene, grimaser, skjærer tenner. Glemmer avtaler, kommer for sent hjem. stoffer enten for å dempe uro (amfetamin, kokain, ecstasy) eller for å forsterke virkningen (alkohol, heroin). Benzodiazepiner i større mengder enn foreskrevet gir også en rus i seg selv. Skadevirkninger: Bruk av benzodiazepiner øker faren for overdose. Disse pillene er svært avhengighetsskapende og bruk over lengre tid kan føre til søvnløshet, angst, depresjoner, irritabilitet, skjelving, svetting, konsentrasjonsproblemer og andre fysiske abstinenser. All virkning av rusmidler vil variere fra person til person, og med den fysiske og psykiske formen personen er i. NB: Mange av symptomene kan enkeltvis forveksles med vanlige pubertetsproblemer og ha helt andre årsaker enn befatning med stoff. Ungdom som ruser seg, prøver å skjule det mest mulig for foreldrene. Det beste rådet er derfor å bruke tid sammen med tenåringen, se på oppførselen totalt sett, og stole på intuisjonen din. Som forelder skal du ikke avsløre rusmisbruk, men oppdage det
7
Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig.
Ungdom og rusmidler Foreldrene er de beste Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig. Dette gjelder både barna og foreldrene deres. Mange foreldre er engstelige for rusmidler,
DetaljerTjøme kommune EN VEILEDER OM TENÅRINGSTID OG FORELDREROLLEN MED FOKUS PÅ RUSFOREBYGGING.
Tjøme kommune EN VEILEDER OM TENÅRINGSTID OG FORELDREROLLEN MED FOKUS PÅ RUSFOREBYGGING. Innledning: Ungdommer drikker og røyker mindre, men stresser mer, sier Helsedirektør Bjørn Guldvog 3. mars 2015.
DetaljerUngdom og rus er det så farlig da? INFORMASJON OM UNGDOMSTIDEN OG FORELDREROLLEN
Ungdom og rus er det så farlig da? INFORMASJON OM UNGDOMSTIDEN OG FORELDREROLLEN FORELDRE ER DE VIKTIGSTE FOREBYGGERNE Foreldre er de aller viktigste personene for sine barn - også i ungdomstiden. Foreldre
DetaljerUngdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen
Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen Foreldre er de viktigste forebyggerne Foreldre har stor innflytelse på ungdommens holdninger og valg, og har mulighet til
DetaljerUngdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen
Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen Foreldre er de viktigste forebyggerne Tips til deg som har ungdommer i huset Foreldre har stor innflytelse på ungdommens
DetaljerRus en nødvendig del av ungdomstiden?
KOMPETANSESENTER RUS Rus en nødvendig del av ungdomstiden? et hefte om tenåringstid og foreldrerollen med fokus på rusforebygging «Unge kan skremmes fra vettet, men ikke til vettet» Arne Klyve (2006) Hvorfor
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerGode råd til foreldre og foresatte
UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober
DetaljerTa stoffpå alvor. - en brosjyre til foreldre. Uteseksjonen i Oslo 913 03 913
Ta stoffpå alvor - en brosjyre til foreldre Uteseksjonen i Oslo 913 03 913 CHOOSE LIFE - CHOOSE FUTURE Future består av en gruppe frivillige ungdommer i alderen 17-27 år. Noen av dem har selv brukt narkotika,
DetaljerUngdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ
Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og
DetaljerNarkotika. eksperimentere når du er ung.
Narkotika Mange hevder at narkotika er en naturlig del av ungdomskulturen. Mange bruker eksperimentere når du er ung. det, det påstås at det er helt greit å Du har sikkert hørt mange skrekkhistorier -
DetaljerINNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4
1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol
DetaljerTa rusmidler på alvor. Informasjon til foreldre
Ta rusmidler på alvor Informasjon til foreldre Bakgrunn Rusmisbruk blant ungdom er en sammensatt problemstilling. Det finnes utfordringer knyttet til alkoholbruk, men det er også en økende bekymring for
DetaljerHva skal vi snakke om?
Hva skal vi snakke om? Skolen "lære-leve-strevearena" Russ og gruppetilhørighet Ungdom og sex Rus Hva sier ungdommen tips SKOLEN er et sted for læring. I tillegg er skolen et av de stedene ungdom tilbringer
DetaljerMARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord Litt om organisasjonen
MARBORG Brukerorganisasjon for LARiNord Litt om organisasjonen MARBORG er en brukerorganisasjon av og for mennesker I rehabilitering med Metadon eller Subutex. Organisasjonen leverer likevel en rekke tilbud
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016
Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)
DetaljerBrosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013
Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerForeldremøter kan redusere ungdomsfylla
Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla Hvorfor holde foreldremøte om alkohol? Mange ungdommer debuterer med alkohol i løpet av ungdomstrinnet. Foreldrene spiller en viktig rolle for å begrense barnas
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016
Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn
DetaljerWe Shall Overcome onsdag 5. desember 2012 av Bjørn Ingar Pedersen
We Shall Overcome onsdag 5. desember 2012 av Bjørn Ingar Pedersen Hva er rus? Flukt fra virkeligheten Opprør mot voksengenerasjonen og det etablerte samfunnet Snarvei til underbevisstheten Stimuli for
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerNARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)
NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Risør 2013
Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:
DetaljerUngdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid
Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid Basert på forskning og tall fra Ungdata Ung i Oslo 2018: Klassetrinn: 8. - og VG1-3 Antall: 25.000 Svarprosent: 83% (US) / 65% (VGS) Vestre Aker:
Detaljerfordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet
fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.
DetaljerRuskartlegging i Hvaler 2008
Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerGode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder
Gode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder Oslo 2017 Utgiver: Blå Kors Norge Trykkeri: BK Grafisk Opplag: 100 000 Design: Torill Stranger 3 DERFOR BØR DU SNAKKE MED TENÅRINGEN DIN OM
DetaljerFormålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.
Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til
DetaljerUngdomskultur og gode fellesskap
Ungdomskultur og gode fellesskap 1 Ungdomskultur som spenningsfelt Ungdomskulturen kan forstås som et spenningsfelt mellom ungdommen og samfunnet - mellom tilpasning og utprøving og mellom fantasi og virkelighet.
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Froland 2016
Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,
DetaljerCannabis. Stoffet, virkning, atferd. Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14
Cannabis Stoffet, virkning, atferd Rådgiver Ingrid R. Strømsvold 05.03.14 Cannabis Hva er cannabis? Ulike virkninger Ulike skadevirkninger Hva er kjemisk hasj? Figuren viser ruspåvirkningen av de forskjellige
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Froland 2016
Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,
DetaljerHvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt
Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen
DetaljerTobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler
Tobakk og rusmidler U-skole Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 5 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 6 (US) / 683 (VGS)
DetaljerNordreisa Familiesenter
Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt
DetaljerHenvisning til kilder og forskning:
Henvisning til kilder og forskning: ÖPP/Effekt http://effekt.org/ Ungdata http://www.ungdata.no Folkehelseinstituttet http://www.fhi.no/tema/alkohol http://www.fhi.no/rusmiddelforskning Kripos https://www.politi.no/kripos
Detaljerbipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett
Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke
DetaljerKan det være psykose?
Kan det være psykose? Denne brosjyren forteller om tidlige tegn på psykiske lidelser og hvor man kan henvende seg for å få hjelp. Desto tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli kvitt
DetaljerUNGDATA Averøy kommune 2015
AVERØY KOMMUNE 215 UNGDATA Averøy kommune 215 Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring)
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 i Verdal
Standardrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende
DetaljerCannabis. - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger. - Ulike skadevirkninger. - Toleranse og avhengighet. - Syntetiske cannabinoider
s3 Cannabis Grunnkurs rus 2012 Spesialkonsulent Silje Lill Rimstad, Kompetansesenteret rus- region vest Stavanger - Hva er Cannabis? - Ulike virkninger - Ulike skadevirkninger - Toleranse og avhengighet
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerUng i Oslo Ola Melbye Pettersen, Actis-konferanse, Oslo kongressenter
Ung i Oslo 2018 Ola Melbye Pettersen, 12.12.2018 Actis-konferanse, Oslo kongressenter Ola Melbye Pettersen Ansatt ved Kompetansesenter Rus Oslo (KoRus) Jobbet for NOVA/ OsloMet med gjennomføring av Ung
DetaljerTobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler
Tobakk og rusmidler VGS Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS)
DetaljerHvorfor har vi dette møtet? "Jeg skulle ønske mamma og pappa visste mer om hvordan jeg egentlig
Hvorfor har vi dette møtet? "Jeg skulle ønske mamma og pappa visste mer om hvordan jeg egentlig har det " Sex, drugs and Rock n roll på Ullern Østlandssendingen R-team Ung i Oslo 2018 Til mor og far:
DetaljerResultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune
Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en
DetaljerRusmisbruk hos kollegaer. AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes
Rusmisbruk hos kollegaer AKAN hovedkontakt Linn C. Wergeland Digranes 1 Hvem er jeg? Psykiatrisk sykepleier Seksjon IR (Illegale rusmidler)/ Forskning, Naltrekson studien AKAN hovedkontakt i 50% stilling
DetaljerKvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket
Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,
DetaljerActis konferanse
Actis konferanse 14.12.2016 Oslo kongressenter Liv Flesland & Randi Vartdal Knoff, spesialkonsulenter ved DATAKILDER over 50 kilder Trendpanel Misbruks analyser Alkoholsalg Rustelefonen Politidata Blanding
DetaljerDETTE TRENGER DU Å VITE OM ALKOHOL OG CANNABIS
DETTE TRENGER DU Å VITE OM ALKOHOL OG CANNABIS ALKOHOL Alkohol er verdens mest brukte rusmiddel. Sammen med nikotin er alkohol det eneste rusmiddelet som er lovlig å bruke i Norge og de fleste andre land.
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR PASIENT
APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig
DetaljerAsle Bentsen
Asle Bentsen 18.10.17. Regresjonsanalyse av psykisk helse Oppsummering: Ungdom som opplever høy grad av stress knyttet til skolearbeidet opplever også flere tegn på psykiske plager Funn fra analysen
Detaljer57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt?
seminar Kristiansand. november Noen tall fra Rusvaner blant ungdom Tiende trinn skole 7- v / Kjell Th. Adolfsen 1 9 7 3 99 Gutter Jenter Totalt Henger alt sammen med alt? Bor sammen med Mor og far kommer
DetaljerKvinne 66 kodet med atferdsskårer
Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerVedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019
Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019 Ungdata er et spørreskjemabasert verktøy, som gir et bredt bilde av hvordan ungdom har det og hva de driver med i fritida. Rapporten tar for seg 23 temaer og gir
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerBedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.
1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
Detaljeroperasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus
operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Øyer 2013
Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener
Detaljer"Den nødvendige samtalen"
"Den nødvendige samtalen" Hans Ole Berg seniorrådgiver 1 "Den nødvendige samtalen" Den vanskelige samtalen! Den gode samtalen! Den uunngålige samtalen! Mulighetenes samtale! 2 Den nødvendige samtalen Leders
DetaljerUNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL
MANDAL KOMMUNE UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL SKOLEÅRET 2008-2009 En undersøkelse i alle 9. klassene og 1. trinn ved Mandal videregående skole. 1 Innhold Side Innledning 3 Sammendrag 4 Deltakelse i undersøkelsen
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller
DetaljerI D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A
I D. N R K I D S C R E E N S P Ø R R E S K J E M A BA R N E / U N G D O M S V E R S J O N E N Side 1 av 9 Hei, Dato: Måned År Hvordan har du det? Hvordan føler du deg? Dette er det vi ønsker at du skal
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 i Verdal
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig
DetaljerBy og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom
By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerMARBORG. Brukerorganisasjon på rusfeltet Litt om organisasjonen
MARBORG Brukerorganisasjon på rusfeltet Litt om organisasjonen MARBORG er en brukerorganisasjon på rusfeltet, med særlig fokus på mennesker i rehabilitering med Metadon eller Subutex. Organisasjonen leverer
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 i Verdal
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerNEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE
NEI TAKK CANNABIS HASJ - MARIHUANA - HASJOLJE HVA ER CANNABIS? Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i Norge, og er på verdensbasis det mest utbredte ulovlige rusmidlet når det gjelder både dyrking
DetaljerHASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12
HASJAVVENNING KRISTIANSAND Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 TILTAK Gruppebaserte hasjavvenningskurs Individuelle hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringsprogram i fengslet Bevisstgjørings samtaler
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 70 Svarprosent: 96% Skole Er du enig eller
DetaljerUngdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 1968-2007
Astrid Skretting SIRUS Ungdoms bruk av rusmidler Hovedresultater fra de årlige ungdomsundersøkelsene 98-7 De årlige spørreskjemaundersøkelsene i aldersgruppa - år viser at mens alkoholforbruket blant ungdom
DetaljerRøykfri. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
Røykfri Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Hvordan slutte å røyke? Hadde jeg visst at det var så enkelt å slutte, ville jeg gjort det for lenge siden! (En person med kols som har deltatt på røykesluttkurs)
DetaljerKARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)
THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema
DetaljerLegene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 2 Livsstil og risikofaktorer
Side 33 100 100 90 90 Prosent som overlever 80 70 KVINNER Prosent som overlever 80 70 MENN 60 60 50 50 40 50 60 70 40 50 60 70 Alder (år) Alder (år) Aldri Tidligere 1 9 sig./dag 10 19 sig./dag 20+ sig./dag
DetaljerSPØRRESKJEMA FOR KONTROLLPERSON
PØRREKJEMA OR KONTROLLPERON oktober 2007 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Attføring ykmeldt Arbeidsledig Uføretrygdet Annet
DetaljerUng på godt og vondt
Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane
Sammenslåingsrapport svarfordeling FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 ved ungdomsskoler i Sogn og Fjordane Tidspunkt: Uke 9-18 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 3577 Svarprosent:
DetaljerElevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.
Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best
DetaljerEtterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no
Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no
DetaljerRuskartlegging i Tjøme kommune 2008
Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008 Tabeller og sammendrag Gunnar Nossum 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 7729 S T E I N K J E R SAMMENDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i Tjøme kommune
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Levanger 2015
Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata
Detaljerrører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.
Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016
Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 174 Svarprosent: 90 Standardrapport svarfordeling (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi,
DetaljerEn brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar
> En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23
Detaljerisfjell Metodeveiledning: Kolon:
Kolon: Metodeveiledning: isfjell Dette er en øvelse hvor målet er å bevisstgjøre ungdom på hvor vidtfavnende rus som fenomen egentlig er. Øvelsen inneholder to deler, hvor hver tar minimum 15 minutter.
Detaljer