Å Snakke om rus. Viktigheten av å snakke om rus Kunnskap om rus og psykisk helse. Barrierer. Møte med mennesker som bruker rus Den gode samtalen

Transkript

1 Å Snakke om rus Viktigheten av å snakke om rus Kunnskap om rus og psykisk helse. Barrierer. Møte med mennesker som bruker rus Den gode samtalen Reidar P Vibeto

2 Litt om meg Jobbet 10 år som behandler i psykisk helsevern og rus med individualterapi og gruppeterapi. Utdannet Klinisk sosionom i rus og psykiatri. Har tilleggsutdanning i gruppeterapi og kriminologi. Jobber nå på Borgestadklinikken kompetansesenter Rus (Korus sør). Korus Sør jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet Reidar P Vibeto

3 Rus som tema Viktig for å øke forståelse Viktig for å kunne yte eller fremskaffe adekvat hjelp Viktig å avdekke eventuelt rusmisbruk på ett tidlig tidspunkt for å unngå forverring av problemet. Viktig ift psykisk og fysisk helse Reidar P Vibeto

4 Rus som tema Rus som ødeleggende for bruker, familie/pårørende og annet nettverk. Barn kan lide under foreldres misbruk Rus som faktor for vold og andre problemer i samfunnet. Rusproblemer dyrt for samfunnet Alle mennesker er ressurser. Mestringsfokus Reidar P Vibeto

5 Rus og psykisk helse Ca halvparten av mennesker med rusproblemer har en psykisk lidelse Psykisk lidelse kan føre til rusmisbruk Rusmisbruk kan gi psykiske problemer Rusmidler kan imitere og / eller maskere psykiske symptomer

6 «Hvorfor drikker Jeppe» Viktig med fokus på begge deler fordi: Øke forståelse og empati Bidra til at personen føler seg forstått Bidra til en god relasjon Bidra til at personen snakker ærlig om rus

7 Rusmiddelproblem Def. Det eksisterer ett problem når bruk av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretaes i familien. De følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes og forstyrres av annens bruk av rusmidler.( Frid Hansen)

8 Hvorfor Frisklivsentral viktig Ikke alle fastleger snakker om rus, på tross av at mennesker med rusproblem ofte kan oppsøke lege med diffuse fysiske og psykiske plager. Somatiske sykehus har sjelden rus som tema. Til og med fagfolk som arbeider innenfor psykisk helse kan ha lite fokus på rus.

9 Forts. Mennesker med rusproblem kan ofte føle seg slappe og mangle overskudd og innser at de kan være tjent med tilbud hos frisklivsentralen, men kan allikevel velge å ikke nevne sitt forhold til rus for fastlegen. Bruker kan ofte velge andre veier for å unngå å ta innover seg at de har ett rusproblem.

10 Tidlig intervensjon Kanskje Frisklivsentralene kan være en viktig bidragsyter til å avdekke rusproblemer på ett tidlig tidspunkt. Og videre være en viktig tjeneste for mennesker med rusproblem. Hvis så, ville det vært av stor betydning for brukerne og deres familie og ikke minst for samfunnet.

11 Rusmidler Cannabis Opioider Sentralstimulerende Sentraldempende Halusinogener Legal heighs

12 Cannabis Vanligste illegale rusmiddel Blir sløv når man er ruset Noen føler også økt kreativitet. Kan bli fnisete (latterkick) Kan gi økt appetitt ( spisekick) Gir munntørrhet Noe økt puls.

13 Cannabis Langtidsvirkninger kan være: Umotivert og tiltaksløs Dårlig korttidshukommelse. Psykiske symptomer, angst, depresjon. For mennesker som er sårbare for psykose kan cannabis utløse psykose. Cannabis kan maskere/imitere sympt.

14 Cannabis Brukes ofte ved å røyke, men kan også spises. Røykes i joint, pipe, vannpipe m.m Mange kreative måter å røyke cannabis på Kjært barn har mange navn for eksempel bønne, tjall, hasj, pot og skunk. 9 ganger større risiko for kols enn ved tobakksrøyking.

15 Cannabis For noen vanskelig å slutte med Abstinenser ofte kortvarige, men kan være svetting, søvnvansker og mareritt. Brukere som slutter rapporterer ofte raskt forbedring som bedre hukommelse og godt å komme seg «ut av tåka». Det meste retter seg opp igjen etter å ha kuttet cannabisen.

16 Sentralstimulerende Amfetamin, kokain, khat og til dels ekstacy. Fremkaller eufori, energi, heving av stemningsleie og økt selvfølelse. Misbruk kan gi symptomer på depresjon, angst og psykose. Amfetamin vanligst i Norge. Koffein og nikotin er også i denne gruppa

17 Sentralstimulerende Amfetamin er det vanlig å sniffe eller injisere, men kan også inntas oralt. Kokain sniffes som oftest, men kan også injiseres eller spises. Ekstacy spises som oftest i pilleform Amfetamin hemmer apetitten

18 Sentraldempende Benzodiazepiner som valium, stesolid, xanor, flunipam, rivotril. Kan fåes foreskrevet av lege GHB, minner litt på alkoholrus Finnes masse på det illegale marked. Alkohol som det vanligste

19 Sentraldempende - Avhengighetsskapende - Kan gi angst og forsterke angst - Kan gi langvarige abstinenser - Virker sløvende - Kan føre til kognitiv svikt - GHB kan gi respirasjonsstans

20 Opioider Samlebetegnelse for stoffer fra opiumsvalmuen Naturlige (opium,morfin), syntetiske (metadon) halvsyntetisk (heroin) Legale og illegale Smertedempende Sterkt avhengighetsskapende

21 Opioider Utvikler tolleranse ved bruk og abstinens ved opphør av bruk. Norge ligger på som nr 2 på i Europa på overdosestatistikken. Omfattende bruk av opioider kan gi symptomer på depresjon og angst.

22 Halusinogener LSD, sopp, meskalin(peyote), pcb (englestøv) og til dels cannabis og ekstacy. Rusen kan gi fjernhet, usammenhengende tankegang, angst og panikk (badtrip på lsd, pcb, sopp og meskalin). Bortsett fra cannabis brukes rusmidlene sjelden daglig over tid

23 «Legal heighs» Samlebegrep om syntetiske rusmidler som etterligner eksisterende illegale rusmidler. Ofte svært sterke Fremstilles nye nærmest ukentlig for å omgå lovverket. «spice» betegnelse på syntetisk cannabis, og er ca 200 ganger sterkere enn cannabis

24 Forts Legal heighs er vanskelig å spore på rustester. Brukere har rapportert om sterk intens rus. Har raportert om sterk angst og paranoia under påvirkning av syntetisk cannabis(spice). Beslag har økt betraktelig i Norge.

25 Alkohol Ca 90 % av Norges befolkning drikker alkohol. Alkohol er det rusmiddel som er mest helseskadelig. Hvert fjerde dødsfall blant unge menn er alkoholrelatert Alkohol tar årlig nesten 10 ganger så mange liv som narkotika.

26 Alkohol Omfattende bruk kan gi depresjon og angst. Utvikle avhengighet Skader på indre organer Fyll ofte årsak til voldsepisoder på byen og/eller hjemme.

27 Alkohol Alkohol er ikke bare negativt! Positive effekter av alkohol Reduserer stress Styrkede sosiale relasjoner og bygging av felleskap. Lang tradisjon for alkohol i Norge Noen drikker gjerne mye i helger.

28 Er rus nødvendig? Rus velges fordi hjernen er innrettet på å øke lystfølelse og redusere smerte. Rus brukes som medisin for psykiske og fysiske plager Rus som «sosialt lim»

29 Rus og psykiatri Rusbruk forårsaker/utløser psykisk lidelser, under ruspåvirket tilstand i abstinens og som senvirkning, og/eller motsatt vei. Rusmidler og abstinenser kan produsere psykiske symptomer og immitere psykiske symptomer. Rusbruk kan dempe og/eller forverre psykiske symptomer.

30 Avhengighet Man kan også bli avhengig av sjokolade og junkfood. Er gjort forsøk med rotter. Mekanismer i hjernens belønningssystem ligner ved avhenighet av junkfood og sjokolade som ved avhengighet av for eksempel heroin.

31 Avhengighet Spilleavhengighet Internettavhengighet Kjøpeavhengighet Spiseavhengighet (Bulimi) Spenningsjakt. For eksempel ekstremsport Sexavhengighet

32 Rus Rusavhengighet rammer ikke alle Noen forsøker flere rusmidler, men stopper kjapt. Kun en relativt liten andel som får store problemer. Disse har ofte tilleggsproblematikk, eller kommer fra dårlige kår.

33 Barrierer Hvorfor vanskelig å snakke om rus. Rusmisbruk er fortsatt noe tabubelagt og forbundet med skam og skyld. Man kan som fagperson være redd for å ta feil, både menneskelig faglig og juridisk Vi kan tenke at det ikke er vår jobb

34 Redd for reaksjoner. Frykt for å utløse en foss som aldri stopper Sette i gang sterke følelser og reaksjoner som man ikke greier å ivareta Avdekke hjelpebehov som man ikke kan følge opp Gjøre vondt verre.

35 Redd for egne reaksjoner Redd for avvisning Redd for få kritikk og kjeft Redd for hvordan man vil takle, aggresjon sinne og trusler. Redd for å føle meg utilstrekkelig Redd for å bli minnet om problematikk man selv kan ha eller andre i nære relasjoner

36 Det rusrelaterte samspillet Taushet Benekting Bagatelisering preges av Manglende bekreftelse på hva som faktisk skjer.

37 Benekting Er en psykologisk mekanisme som mennesket bruker for å beskytte seg mot uakseptabel virkelighet. Enkel benektning, fastholder at noe ikke er slik det egentlig er Gjør problemet mindre enn det er Projeksjon, bebreider andre

38 Forts. Rasjonalisering, kommer med beskyldninger og forklaringer som leder oppmerksomheten bort fra rusmiddelavhengighet Intelektualisering, snakker om problemet på en generell teoretisk måte Skifter tema eller viser sinne når problemet kommenteres.

39 Møte med bruker Rusrelatert problematikk er fortsatt et skambelagt og tabuisert område i vår kultur. Medfører ofte sterk ambivalens i forhold til å ta i mot hjelp. Dette gjelder både rusmiddelbrukere og pårørende Vi har ofte stereotype oppfatninger av rusavhengige

40 Møte med bruker Empati og forståelse må ligge til grunn for den gode samtalen. De fleste ruser seg fordi det er godt og trivelig, og noen har ett behov for å flykte fra en trist hverdag. Moralisme og formynderi er nyttesløst Skape rom for åpenhet og dialog.

41 Den gode samtalen For å gjøre det enklere kan man innføre snakk om rus som fast punkt i samtaler. Normalisere det å stille spørsmål om bruk av rusmidler, noe som kan bidra til å redusere stigma på sikt. Som igjen kan bidra til å gjøre det mindre skummelt å be om hjelp for brukeren.

42 Den gode samtalen Mange har høy terskel for å be om hjelp for sitt rusproblem, noe som kan bidra til at det utvikler seg til å bli mer alvorlig. Derfor viktig at man på eget initiativ bringer temaet opp. Viktig å bevisstgjøre bruker på sitt eget forhold til rus.

43 Den gode samtalen Man kan i samtale for eksempel starte med å nevne at de fleste av oss drikker alkohol, for det meste i moderate mengder, men at man i perioder i livet kan oppstå situasjoner hvor man er sårbar. Derfor spør vi alle om rus her hos oss, selv om de nødvendigvis ikke har ett problem.

44 Den gode samtalen Man kan videre nevne grunner for rus som at det er godt, hyggelig og sosialt. Eller at for noen brukes det som flukt, som medisin mot indre smerte eller vanskelig situasjon. At man kan bruke rus for å få aksept hos venner.

45 Den gode samtalen Humor kan ofte være nyttig i samtaler. Kan virke forløsende Få bruker til å slappe litt mer av, senke skuldrene. Skape mindre avstand til bruker «en god latter forlenger livet»

46 Den gode samtalen Kartlegginsverktøy kan bidra til at man som fagperson føler seg tryggere og mindre redd for å feile. Bruk av karleggingsverktøy kan forenkle det å ha rus som tema i samtaler. Enkle å bruke

47 Den gode samtalen Kartleggingsverktøy. - AUDIT - DUDIT - ALCOHOL-E - DUDIT- E - TWEAK

48 Kartleggingsverktøy AUDIT: er ett enkelt selvraporteringsskjema for identifisering av problemer med alkohol (10 spm). DUDIT: er ett selvraporteringsskjema for identifisering av problemer med narkotiske stoffer og/eller legemidler (11spm) Kan/bør gjøres sammen med bruker

49 Kartleggingsverktøy Alkohol- E: er ett fordypningsskjema for personer som har ett identifisert problem med alkohol (52 spm) Dudit E: er ett fordypningsskjema for personer som har ett identifisert problem med narkotiske stoffer og/eller legemidler( 54spm)

50 Kartleggingsverktøy TWEAK: er ett selvrapporteringsskjema for kartlegging alkoholbruk hos gravide kvinner. Audit og Dudit de spesielt enkle i bruk. Alle finnes godt forklart på nettet. (snakkomrus.no)

51 Den gode samtalen Hvis man føler at disse kartleggingen blir for «mekaniske» kan man spørre om brukers forhold til rus uten skjema. Man må da passe på å spørre om hvilke rusmidler, hvor lenge (debut) hvor mye og bruk nå og effekt. Også lurt å spørre om rusens funksjon, og om bruker selv og/eller familie og nære venner er bekymret.

52 Den gode samtalen Hvis man velger å ikke bruke verktøy er det svært viktig å tenke over hvordan man stiller spørsmålene. Viktig å få bruker til å føle at han/hun kan svare ærlig. Uansett verktøy eller ikke, er det viktigst at rusbruk er tilstede som tema i samtalen.

53 Den gode samtalen. Fokus på mestring er alltid nyttig i samtaler Alle mennesker er flinke på noe Følelse av mestring og stolthet motvirker rusmisbruk og psykiske lidelser. Mange mennesker med rusproblemer og psykiske problemer har ofte svært lav selvfølelse og selvtillit.

54 Den gode samtalen Motiverende samtale. Hvis ikke klar for endring, bør man vekke interesse, tilføre informasjon. Ta opp tema be om lov. Utforsk hva bruker selv vet og tilby informasjon. Etter at ny informasjon er tilført kan man igjen utforske hva bruker tenker.

55 MI Hvis bruker er usikker, bør man utforske ambivalens og undersøke fordeler og ulemper ved rusbruken og fordeler og ulemper ved å slutte/redusere rusbruk Bruk skaleringspørsmål

56 MI Hvis bruker er klar for å slutte/redusere rusbruk så må naturligvis støtte bestemmelsen og få bruker til å tenke over hvordan endringen skal foregå. Kartlegge hvilke situasjoner bruker anser som vanskelig og hva han/hun kan gjøre for å håndtere situasjonene. Få bruker til å tidfeste når første steg skal taes

57 Hva virker Samtaler. (for eksempel MI) Terapi (både individuelt, i gruppe og døgn) Aktivitet (jobb, innhold i hverdagen) Støttende familie og nettverk. Fysisk aktivitet!!! Riktig kosthold!!!

58 Den gode samtalen Hvis det fremkommer alvorlige selvmordstanker og planer, bør man ikke sette i gang med MI i forsøk på å få bruker til å slutte/reduser rusbruk da dette kan forsterke dette, da rusens virkning i seg selv kan hjelpe mot selvmordstanker Bruker må da gå til fastlege og spesialisthelsetjeneste.

59 Nyttige nettsteder Snakkomrus.no Rop.no Rus.no Forebygging.no Borgestadklinikken.no

60 Slutt Takk for meg.