FORPROSJEKT : KONGSBERGSKOLEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORPROSJEKT : KONGSBERGSKOLEN"

Transkript

1 Buskerud fylkeskommune Kongsberg kommune FORPROSJEKT : KONGSBERGSKOLEN Kongsberg,

2 Innhold Forord... 2 Sammendrag... 2 Bakgrunn for prosjektet... 3 Organisering av prosjektet... 3 Prosjektets mandat... 4 Fundamentet for Kongsbergskolen... 4 Gjennomgående læreplaner i basisfagene og gjennomgående metoder for klasseledelse innenfor grunnopplæringen... 6 Innovasjon og entreprenørskap... 7 Realfag og teknologi... 9 Musisk samarbeid mellom Kongsberg kommune, kulturskolen og Kongsberg videregående skole, Musikk, dans og drama (MDD) Utvikling av Kunnskaps- og kulturpark (KKP) bibliotek i Kongsberg Forpliktende samarbeid næringsliv/ skole utvikling av Ullernmodellen Livslang læring samarbeidsmodeller Konkurranser som metode for talentutvikling Bedre gjennomstrømming i videregående skole videreutvikling av Ny giv Ungdomsgarantien prosjekt SKAP Noen anbefalinger Prosjektoppsummering og evaluering Befaringer Vedlegg Side 1 av 17

3 Forord Høsten 2010 så man et potensiale forøkte synergieffekter i samarbeidet mellom Kongsberg kommune og Buskerud fylkeskommune ved Kongsberg videregående skole. Kongsberg kommunens arbeid med ny sentrumsplan satte fokus på kommunens kunnskapsog kulturfunksjoner. SamtidighaddeKongsberg videregående skole et behov for en bygningsmessig utvikling. Dette dannet grunnlaget for en utredning av de felles temaene. Arbeidet ble organisert som et forprosjekt der leveransen var en utredningsrapport med ferdigstillelse juni I løpet av prosjektperioden ble det utarbeidet samarbeidsmodeller innenetinnholdskonseptsom fikk navnet Kongsbergskolen. Arbeidet danner grunnlaget for rapportens innhold. Prosjektdeltagere fra Buskerud fylkeskommune ved sentraladministrasjon, Kongsberg videregående skole og Fagskolen Tinius Olsen, Kongsberg kommune, Høgskolen i Buskerud og fra privat næringsliv har deltatt i arbeidet. Sammendrag Å ta helhetlig pedagogisk tenkning på alvor og leve den ut i et forpliktende faglig/pedagogisk samarbeid mellom skoleslagene, er den bærende ideen i Kongsbergskolen.Opplæringa blir kvalitetsmessig bedre når det er sammenheng i de grunnleggende fagpedagogiske metodene og de grunnleggende prinsippene for klasseledelse. Dette er kalt de røde trådene i Kongsbergskolen. I tillegg skal Kongsbergskolen ha prinsipper for sikkerhetsnett og for talentutvikling.sikkerhetsnettet skal beskrive hvordan skolen på alle trinnavdekker elevers behov for ekstra hjelp og setter inn tiltak. Talentutviklingen skal vise hvordan skolen gir ekstra utfordringer til flinke elever. Prosjektgruppen beskriver muligesamarbeidsmodeller med basis i : Sammenhengende opplæring fra barnehage til høgskole/ universitetet Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv Opplæring og kompetanseutvikling i livslangt perspektiv Læringssyn basert på kunnskap om betingelser for mestring og elevenes ulike behov. Elever skal gjennom eget arbeid sørge for gode læringsresultater Kongsbergskolen er et element i Kunnskap og kulturpark Kongsberg (KKP) og rapporten inneholder forslag til samarbeidsmodeller som grunnlag iet innholdskonsept for Kongsbergskolen.Modellene som presenteres er på ulikt utviklingsnivå og flere krever videreutvikling og oppfølgende aktiviteter før realitetsbehandling. Det presenteres forslag til hvordan slik bearbeiding kan gjøres. Side 2 av 17

4 Bakgrunn for prosjektet Buskerud fylkeskommune og Kongsberg kommune vedtok høsten 2010 å utrede den fremtidige pedagogiske profilen for den videregående skolen på Kongsberg, vurdere bygningsmessige sambruksløsninger med kommunen, lokaliseringsvalg og økonomiske realiseringsløsninger. Arbeidet ble organisert som et forprosjekt og fikk navnet Utvikling av Kongsberg sentrum til en kunnskaps- og kulturpark. Samspillet mellom Kongsberg kommune og Kongsberg videregående skole. Bakgrunnen for etablering av prosjektet var et ønske om bedre synergieffekt gjennom samarbeid mellom Buskerud fylkeskommune og Kongsberg kommune. Kongsberg kommunens arbeid med kunnskaps- og kulturfunksjoner og Kongsberg videregående skoles behov for bygningsmessig utvikling falt sammen i tid, og dannet grunnlaget for utredning av disse felles temaene. Prosjektgruppen startet opp desember 2010 og skulle ferdigstille sin utredning juni Prosjektet ble innlemmet i et overordnet prosjekt, Kunnskap og kulturpark Kongsberg (KKP) fra januar Prosjektgruppen hadde i løpet av prosjektperioden fra januar til mars jobbet fram elementer til en modell med fokus på gode overganger mellom utdanningsnivåene og i et samspill med lokalt nærings- og kulturliv. Prosjektgruppen satte navn på denne modellen; Kongsbergskolen. Prosjektet fikk som følge av dette endret sitt mandat 1. april 2011 til Utarbeidelse avstatus og samarbeidsmodeller innenforinnholdskonseptetkongsbergskolen i form av en utredning med ferdigstillelse juni Spørsmål om bygningsmessige sambruksløsninger og bygningsmessig utvikling bleoverført som en del av KKP-prosjektet. Organisering av prosjektet Prosjektdeltagere ble i desember 2010 utpekt av Buskerud fylkeskommune ved sentraladministrasjon og Kongsberg videregående skole, Kongsberg kommune og fra privat næringsliv. Endret prosjektmandat fra april 2011 førte til at Fagskolen Tinius Olsen og Høgskolen Buskerud kom med i prosjektet. Prosjektet har hatt følgende sammensetning: Katja Furnes, Buskerud fylkeskommune, Kongsberg videregående skole, adm.leder, prosjektleder Kirsten Bøckman, Buskerud fylkeskommune, Kongsberg videregående skole, rektor Emma Wabakken, Buskerud fylkeskommune, Kongsberg videregående skole, ass. rektor John Tarjei Skree, Buskerud fylkeskommune, Bygg- og eiendom, bygg/e. sjef ( ) Gunnar Selenius, Buskerud fylkeskommune, Utdanningsavdelingen, rådgiver Geir Dyrnæs, Buskerud fylkeskommune, Utviklingsavdelingen, rådgiver Finn Simensen, Buskerud fylkeskommune, Fagskolen Tinius Olsen, rektor (fra ) Heidi Hesselberg Løken, Kongsberg kommune, kultursjef Geir Øystein Andersen, Kongsberg Kommunal eiendom, rådgiver (fra ) Bjørg Totland, Kongsberg kommunale eiendom, eiendomsdirektør ( ) Torfinn Kildal, næringslivsrepresentant Kai Mjøsund, Høgskolen i Buskerud, adm. direktør (fra ) Gro Årstad Nordli, Høgskolen i Buskerud, adm. sjef Kongsberg (fra ) Side 3 av 17

5 Fra har Linda Verde, ass. fylkesrådmann deltatt som observatør i prosjektgruppa. Prosjektgruppens to mandater er godkjent av rådmann i Kongsberg kommune og fylkesrådmann i Buskerud fylkeskommune. Prosjektleder har hatt kontakt med og rapportert til kommuneplanlegger i kommunen, Ingebjørg Trandum og fylkesutdanningssjef Jan-Helge Atterås i Buskerud fylkeskommune i prosjektperioden. Prosjektets mandat I det opprinnelige mandatet fra høst 2010, skulle prosjektgruppen levere en utredning som beskrev pedagogisk idégrunnlag og profil for Kongsberg videregående skole, vurdere og foreslå sambruksløsninger og konsekvensutrede lokaliseringsalternativene i Kongsberg kommunes sentrumsplan. I gjeldende mandat skal prosjektgruppen levere en rapport i juni 2011 som beskriver mulige samarbeidsmodellermed basis i : Sammenhengende opplæring fra barnehage til høgskole/ universitetet Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv Opplæring og kompetanseutvikling i livslangt perspektiv Læringssyn basert på kunnskap om betingelser for mestring og elevenes ulike behov. Eleverskal gjennom eget arbeid sørge for gode læringsresultater Skifte av prosjektgruppens mandat har gitt en tidsutfordring i å levere et fullt gjennomarbeidet produkt innenfor konseptet Kongsbergskolen. Prosjektgruppen presenterer 10 mulige samarbeidsmodeller fundamentert i de overnevnte 4 punktene og alle krever videreutvikling og oppfølgendeaktiviteter for å bli realiserbare. Fundamentet for Kongsbergskolen Som pedagoger er vi hele tiden opptatt av å gjøre en stadig bedre jobb for at flere elever skal gjennomføre videregående utdanning og få så gode resultater som mulig. Hvor langt videregående skole når med sine elever, avhenger av hvor god bagasje elevene har med seg fra ungdomsskolen. Hvor mye lærerne i ungdomsskolen får til med sine elever, avhenger av hva elevene har med seg fra barnetrinnet. Kunnskapsløftet påpeker dette og legger et godt grunnlag for helhetlig pedagogisk tenkning gjennom de sammenhengende læreplanene i det 13-årige løpet. Å ta helhetlig pedagogisk tenkning på alvor og leve den ut i et forpliktende faglig/pedagogisk samarbeid mellom skoleslagene, er den bærende ideen i Kongsbergskolen. Det er en tanke om at utdanningen av våre ungdommer kan bli kvalitetsmessig bedre om lærerne kjenner til hvordan det jobbes på underliggende klassetrinn og hva som forventes av elevene på høyere utdanningstrinn. Kvaliteten på opplæringa blir bedre dersom det er sammenheng i de Side 4 av 17

6 grunnleggende fagpedagogiske metodene og de grunnleggende prinsippene for klasseledelse. Dette har vi kalt de røde trådene i Kongsbergskolen. I tillegg til de røde trådene skal Kongsbergskolen også ha prinsipper for sikkerhetsnett og for talentutvikling. Sikkerhetsnettet skal beskrive hvordan skolen på alle trinn skal kunne avdekke elevers behov for ekstra hjelp og sette inn tiltak. Talentutviklingen skal vise hvordan skolen skal gi ekstra utfordringer til flinke elever. Kongsbergskolen har tre fokusområder: Teknologi Internasjonalisering Kultur Kongsbergskolen arbeider for gode overganger mellom barnehage, grunnopplæring og høyskole/universitet slik at formelle strukturer (forvaltningsnivåer, lovverk, finansiering etc) ikke skal være til hinder for gode opplæringsmodeller på individ- og/eller gruppenivå. Det betyr at samarbeidsaktørene er klare til å investere i utvikling av tilbud som utfordrer normal utdanningsprogresjon eller utdanningstilhørighet i den hensikt å hhv etablere sikkerhetsnett eller drive talentutvikling. Eksempel på tilbud som fungerer som sikkerhetsnett, kan være tilbud om et ekstra år på ungdomsskolen i kombinasjon med yrkesveiledning på Arbeidsinstituttet. Eksempler på talent-tilbud kan være ungdomsskoleelever som tar fag på videregående, eller videregående elever som tar fag på høgskolen. Kongsbergskolen ser opplæring og kompetanseutvikling i et livslangt perspektiv. Skolen har som mål å skape aktive og selvstendige innbyggere som gjør bevisste valg hele livet. Etterog videreutdanning er en måte å sørge for jobb- eller karriere utvikling på. Alternativt kan det motvirke ledighet ved jobbrelaterte helseproblemer eller svingninger i arbeidsmarkedet. Et utstrakt samspill med lokalt næringsliv og kulturliv gir et mangfold av opplæringsarenaer, og gjør opplæringa oppdatert og virkelighetsnær. Formaliserte partnerskap mellom skoler og bedrifter sørger for gjestelærere fra næringslivet, utplasseringsordninger for elever, prosjektoppgaver og hospiteringsordninger for lærere. Tilsvarende er aktuelle utdanningsprogram knyttet til byens festivaler med forpliktende avtaler som girmuligheter for både praktisk og teoretisk påfyll hos elever og lærere. Globalt ansvar utvikles gjennom læreplantolkninger som fokuserer på miljøkunnskap og internasjonal forståelse. Kongsbergskolen er miljøsertifisert og undervisningen demonstrerer god ressursutnytting og bærekraftig organisering. Gjennom valg av fagstoff knyttet opp mot de enkelte læreplanmål, fokuseres en helhetstenkning som utfordrer elever/studenter til å ta stilling til miljøspørsmål.tilsvarende fokuserer undervisningen på hvordan vi i Kongsberg er del av et internasjonalt samfunn med tilhørende ansvar og muligheter for den enkelte og for næringslivet. Skolens læringssyn bygger på kunnskap om betingelser for mestring og erkjennelsen av elevers ulike behov. Tilpasset opplæring sikrer et likeverd mellom elevene i samsvar med Side 5 av 17

7 evner og forutsetninger. Dette innbefatter alle kategorier elever, også de evnerike. Gode læringsresultater oppnås gjennom elevens arbeid med egen læringsstrategi i møte med fagene. Gjennomgående læreplaner i basisfagene og gjennomgående metoder for klasseledelse innenfor grunnopplæringen Vi mener at bedre opplæringsresultater oppnås ved gjennomgående metodisk- og didaktisk tilnærming gjennom hele opplæringsløpet, og at pedagoger på alle nivåer blir skolert i tråd med dette. Det vil gi et bredt fagmiljø i byen noe som gir faglig tyngde og motivasjon hos pedagogene; en opplevelse av å være del av en bevegelse. Elevene vil oppleve sammenheng og gjenkjennelse i forhold til pedagogiske metoder som opplæringen bygger på, og pedagogene får god faglig oppfølging. Deling av lærere / spleising på stillinger og felles rekruttering skal gjøre at de beste lærerne søker seg til Kongsberg. For å gå dypere inn i hva jobbing med gjennomgående planer og metoder kan føre til, er det plukket ut tre temaer for nærmere undersøkelse: Språk/lese/skrive, tall- og mengdeforståelse/matematikk og klasseledelse. Språk/lese/skrive Det er viktig å sørge for fokus på utvikling av talespråk i barnehagen og oppmerksomhet rundt tegn som kan varsle dysleksi, viktig med bevisst forberedende lesetrening. Det bør videre innføres felles metodisk lese/skriveopplæring i barnetrinnet og tilsvarende ved innføring av første fremmedspråk (engelsk). På ungdomstrinnet: Samordnet innføring av andre fremmedspråk (tysk, fransk, spansk), metodisk og i forhold til valg av tilbud. En målsetting må være å få flest mulig elever til å fortsette med samme fremmedspråk over 5-6 år. Samarbeid ungdomsskolene i mellom og med videregående skole med fokus på funksjonell lesehastighet som viktig forutsetning for videregående utdanning. Aktuelle tiltak for å fremme generell leselyst og talentutvikling kan f.eks være Litterær ungdomsklubb for leselystne og Ungt forfatterforum, f.eks i samarbeid med bibliotek. Tall- og mengdeforståelse/matematikk Tar for seg tall, mengder og geometriske former i barnehagen. Opplæring i fire regnearter i barnetrinnet. Fokus på forebygging av matematikkskrekk, og gi en opplevelse av lek med tall og størrelser. Innføring av matematisk tenkning/språk i ungdomstrinnet. Viktig å bevare nysgjerrighet og lek. På videregående trinn må det iverksettes tiltak overfor elever som ikke behersker de mest elementære regneoperasjoner. Matematikklærere på ulike nivåer skoleres i barns utvikling av matematisk forståelse, og det bygges opp et samarbeid om kompetanse- og læringsressurser på tvers av skoleslagene. Det bør vurderes å aktivt bruke matematikk som verktøy for teknologitenkning/problemløsning. Aktuelle tiltak: konkurranser som motivasjonsfaktor, prosjekter på tvers av skoleslagene, matteklubb for de spesielt interesserte. Side 6 av 17

8 Klasseledelse Det er et mål å skape tydelige krav til atferd hos skolens ansatte, hos elever og hos foresatte gjennom klare forventninger på alle nivåer fra barnehage til og med videregående. Skape kultur for ro, orden og læringsarbeid. Skoleresultater er ikke bare skolens ansvar, men skolen leder prosessen som profesjonelle pedagoger. Foresatte og bedrifter bidrar ut fra egne forutsetninger og i samhandling med skolen. Prosjektgruppen har bestilt en faglig utredning av stiftelsen Imtec som skal illustrere hvordan en sammenheng og fast linje gjennom grunnopplæringen, de røde trådene, kan omsettes i praksis. Utredningen skal ta for seg temaene språk/lese/skrive, tall- og mengdeforståelse/matematikk og klasseledelse og leveres i første halvdel av oktober Innovasjon og entreprenørskap Det er ble i sluttfasen av prosjektetbestemt å nedsette en arbeidsgruppe med fokus på innovasjon og entreprenørskap. Høgskolen har påtatt seg å koordinere dette arbeidet og har kommet med innspill til tre områder som arbeidsgruppen bør jobbe med framover; innovasjon og aktørsamarbeid, ungdomsbedrift/studentbedrift og sosialt entreprenørskap slik det er presentert her. Prosjektgruppen anbefaler at arbeidsgruppen Innovasjon og entreprenørskapigangsettes. I dette arbeidet bør man ha fokus på samarbeid med næringsliv og talentutvikling. Innovasjon og aktørsamarbeid Hvordan legger man til rette for innovasjon? Mennesker bruker sin kunnskap og erfaring når ny teknologi, nye løsninger og nye organisasjonsformer skal utvikles og tas i bruk.hva slags rolle kan ulike aktører spille? Både tenkning og praksis rundt innovasjonsprosesser har endret seg. Mens tunge forskningsbedrifter tidligere drev sine egne ofte mer lukkende forskningslaboratorier, orienterer man seg nå langt mer mot samspill og nettverk med friere flyt av ideer og kunnskap. Vi snakker om åpen innovasjon. Samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv bidrar til å styrke entreprenørskap og innovasjonsevnen både nasjonalt og regionalt. Høyskolene har en viktig rolle ved å tilby studier som er tilpasset regionenes behov for arbeidskraft. Dette gjelder både ordinære utdanningstilbud og etter- og videreutdanningstilbud. De er også en viktig samarbeidspartner i forsknings- og utviklingsarbeid for både privat og offentlig virksomhet. Prosjektmålsetting og aktiviteter Det skal være en målsetting å øke samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv med sikte på å styrke entreprenørskap og innovasjonsevnen både lokalt, regionalt og nasjonalt. For å legge til rette for å nå et slikt mål skal det: Gjennomføres en kartlegging av ulike samarbeidsprosjekter mellom skole og arbeidsliv med verdiskaping som formål. Side 7 av 17

9 Deretter utarbeides forslag til nye arbeidsformer og arenaer mellom arbeidsliv og skole/høgskole der målet er økt verdiskaping gjennom innovasjon og entreprenørskap. Ungdomsbedrift/studentbedrift Ungdomsbedrift (UB)/studentbedrift (SB) gir elever og studenter erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer. En UB/SB registreres i Brønnøysundregisteret via Ungt Entreprenørskap som en egen juridisk enhet. Gjennom et skoleår skal aktørene etablere, drive og avvikle sin bedrift med lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Aktørene arbeider ut fra en reell idé og realiserer denne gjennom produksjon, markedsføring og salg. Overskuddet bedriften gir bestemmer elevene/studentene selv over. UB/SB kan bestå av to eller flere deltakere, men all erfaring tilsier at det beste er om bedriften består av en gruppe på fem til åtte deltakere. UB/SB gir gode muligheter for tverrfaglig læring og er godt forankret i kompetansemål i en rekke studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram. UB/SB som metode er basert på deltakeraktiv læring. Det er ingen kunnskap som sitter så godt hos aktørene som den de tilegner seg gjennom egen erfaring. Underveis i driften møter elevene/studentene ulike arbeidsoppgaver og utfordringer. Deltakerne må være aktive i å søke veiledning fra både lærer, mentor og andre i deres nettverk som kan bidra til at de lykkes med bedriften. Prosjektmålsetting og aktiviteter Det skal være en målsetting at skolene utvikler og tilbyr et opplegg for UB/SB. Opplegget skal utvikles i samarbeid med Ungs Entreprenørskap Buskerud. En av premissene skal være felles kompetanse- og ressursoppbygging og -utnytting blant deltakende organisasjoners fagstab. Sosialt Entreprenørskap (SE) Hva er SE? SE innebærer etablering av virksomheter som har som mål å løse sosiale eller samfunnsmessige behov, og som bruker metoder og verktøy fra forretningsverdenen for å nå disse målene. Skillet mellom SE og tradisjonelle ideelle eller frivillig organisasjoners virksomhet kan være hårfin. Typisk for sosialt entreprenørskap er: Sosialt formål: Hovedhensikten med virksomheten er å løse sosiale og samfunnsmessige utfordringer. Innovativt: Bruker nye metoder og løsninger og skaper nye virksomheter eller nye aktiviteter. Profesjonelt: Profesjonell organisasjon, det vil si ikke utelukkende basert på frivillig arbeidskraft. Opptatt av marked/salg og inntjeningsstrategier. Side 8 av 17

10 Involvering: Målgruppene, som er ofte er marginaliserte, involveres i høy grad. Non-profit: Eventuelt overskudd reinvesteres for å fremme formålet. Hvorfor SE? Det er to sterke drivkrefter bak den økte interessen for innovasjon i regi av sosiale entreprenører. Det ene er at land har mindre ressurser til å bruke på velferd enn før. Store budsjettunderskudd og effektene av finanskrisen har effektivt redusert regjeringenes handlefrihet i mange land. Derfor leter man aktivt etter nye måter å løse velferdsoppgaver i samfunnet. Den andre grunnen er at offentlige byråkratier er svake på innovasjon. Byråkratier trives best med å gjøre ting innenfor kjente og forutsigbare rammer uten store forandringer. Det er greit hvis problemene blir løst, men ikke særlig greit hvis for eksempel fattigdommen er like stor som før eller frafallet fra videregående skole er like høyt. I slike situasjoner kreves det mer radikal innovasjon og den fungerer best hvis det skjer i regi av organisasjoner som får lov til å tenke nytt og kan teste ut helt nye måter å involvere brukerne. Prosjektmålsetting og aktiviteter Målgruppen skal være elever og studenter som skal gis kunnskaper om SE, samt kjennskap til verktøy for å løse mulige sosiale eller samfunnsmessige utfordringer. For å nå dit må SE forankres hos deltakende organisasjoner. Relevante aktører må gis nødvendig kompetanse for å bringe kunnskapen frem til målgruppen. Aktivitetsgrupper vil derfor bli forankringsaktiviteter, kunnskapsaktiviteter mot lærere og forelesere, samt elev- og studentrettede aktiviteter. Aktiviteter mot elever og studenter kan eksempelvis skje ved at SE integreres i fag, eller via events som Innovation Camp og IdéGrandPrix med fokus mot SE. Realfag og teknologi Det er ble i sluttfasen av prosjektet foreslått å nedsette en arbeidsgruppe med fokus på realfag og teknologi på alle utdanningsnivåer. Prosjektgruppen anbefaler at arbeidsgruppen Realfag og Teknologi igangsettes. I dette arbeidet bør man ha fokus på samarbeid med næringsliv og talentutvikling. DevotekBank1 DevotekBank1 tilbyr i dag teknologisekken til barnehager, grunnskoler og videregående skoler i Kongsbergregionen. Dette er en modell som fungerer og som bør videreutvikles. I 2010 benyttet 6000 barn og unge denne teknologiarenaen i skole og fritid. DevotekBank1 er et læringssenter for teknikk, energi, 3D-design og animasjon, hvor teknologi står sentralt. Elevene lærer teknikker, og bruker instrumenter eller programvare for å løse utfordringer. Det blir lagt vekt på praktisk tilnærming og mestring i arbeidsprosessen. Slik får elevene en opplevelse av hvordan teknologi bidrar i utvikling av samfunnet. DevotekBank1 er knutepunktet for kontrakter om samarbeid med grunnskolen, her bygges også opp en kunnskapsbank med personell fra næringslivet. Kongsberg videregående skole tilbys også å benytte seg av senteret som èn dør inn ref. kontrakter, avtaler med næringsliv mv. DevotekBank1 driftes av Kongsberg kommune, kulturtjeneste - men har også et rådgivende styre bestående av medlemmer fra næringsliv, kommune, fylkeskommune mv. Side 9 av 17

11 Hovedområdene og undervisningsoppleggene er i tråd med kompetansemålene i læreplanen - kunnskapsløftet. Musisk samarbeid mellom Kongsberg kommune, kulturskolen og Kongsberg videregående skole, Musikk, dans og drama (MDD) Kulturhusløft Kongsbergpresenterte i forstudiet konkrete forslag til videre utvikling av samarbeidsløsninger mellom Kongsberg kulturskole og Kongsberg videregående skole når det gjelder kompetansemiljø og sambruk av lokaler på flere områder. Kortsiktige løsninger/utredninger samt langsiktige grep er igangsatt mellom kulturskole og videregående skole via en formalisert arbeidsgruppe bestående av Kongsberg kommune v/kulturtjenesten og Buskerud fylkeskommune ved Kongsberg videregående skole. Kongsberg kommune ved formannskapet har vedtatt å legge til grunn for en Kunnskap- og kulturpark i Kongsberg. Med bakgrunn i dette vedtaket har Kongsberg kommune etablert et samarbeid med Buskerud fylkeskommune, Kongsberg videregående skole, Høgskolen i Buskerud samt næringslivet, for å utvikle konseptet.mdd og kulturskolen skal utvikles til tydelige og attraktive «verktøy» og «flaggskip» for Kongsbergsamfunnet, for å kunne tiltrekke seg innflyttere, kreativ arbeidskraft samt tilby spennende og kvalitative arenaer for barn og unge. Hovedgrep : samarbeid om utvikling av «Kulturtorg» rundt Kirketorget i et 5-års perspektiv felles behov for å rekruttere/beholde kompetanse samlet og helhetlig felles behov musikkbinger systematikk/tilgjengelighet felles behov samlokalisering på lengre sikt profilering/kvalitet/merkevarebygging/rekruttere elever til MDD Kongsberg systematikk ref innkjøp/sambruk utstyr felles behov musikkteknolologi (film, lyd, lys, opptak mv) samarbeid om produksjoner til Sølvtråden og Den blå timen koordinere ungdom til betalte oppdrag (ref forespørsler) felles behov for bruk av EnergiMølla til lavterskel og arrangementer felles behov for bruk av devotekbank1 ref design, arkitektur, animasjon felles behov for lavterskel musikkarena i bibliotek (kulturrådssøknad) felles behov for systematisk samarbeid med Glogerfestspill, Jazzfestival, Kongsberg Krim. Felles behov for prosjektsamarbeid/eu prosjekter mv Hovedutvalget for utdanning i Buskerud fylkeskommune vedtok den 22. juni 2011(HUU 44/11) at Buskerud fylkeskommune skal leie lokaler av Kongsberg Kommunale Eiendom for å dekke behovet for undervisning i utøvende musikkfag og klasseromsundervisning i musikkteorifag for elevene ved Kongsberg videregående skole. Dette innebærer at Kongsberg kommune, Kulturskolen, og videregående opplæring i musikkundervisningen vil dele lokaler når bygningene er ferdigstilt for dette formålet. Tidsperspektivet for leiekontrakten er 5 år. Side 10 av 17

12 Prosjektgruppen mener det bør etableres et prosjektstyre med overordna perspektiv på kulturbegrepet og samarbeidsområder (inklusive musikk). Utvikling av Kunnskaps- og kulturpark (KKP) bibliotek i Kongsberg Biblioteket er en del av en kunnskap- og kultursatsing i Kongsberg. Det erviktig å se hvordan bibliotek og bibliotekfunksjonene kan utvikles til beste for byens befolkning, studenter, elever, utdanningssøkende, næringslivet, regionen og samarbeidspartene. Det er igangsatt et formalisert samarbeid som har hatt innledende møter om bibliotekprosjektet. Det er utarbeidet en prosjektbeskrivelse som bakgrunn for søknad til Nasjonalbiblioteket om prosjektmidler. Prosjektet har planlagt oppstart i august 2011 og forventes avsluttet i Prosjektgruppen har følgende samarbeidspartnere: Høgskolen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune ved Kongsberg videregående skole, Buskerud fylkesbibliotek, Norsk Bergverksmuseum og Kongsberg kommune, hvor kulturtjenesten er hovedansvarlig og prosjektførende. I prosjektet vil man utvikle bærekraftige bibliotekfunksjoner, som både vil ivareta de nasjonale føringene, men også søke i spenningsfeltet mellom de ulike nasjonale føringene for å se på samspillsmuligheter og synergier i dette prosjektet. Målsetting med prosjektet vil være å utvikle dynamiske og innovative bibliotekfunksjoner som vil fremme kunnskap, læring og kultur.prosjektet vil være bibliotekenes forberedelse mot en eventuell realisering av Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg. Vi vil se på nye løsninger for samarbeid mellom ulike bibliotek, hvor bibliotekenes forskjellige målsettinger, behov og brukergrupper ivaretas. Forpliktende samarbeid næringsliv/ skole utvikling av Ullernmodellen Prosjektgruppen har innledet et samarbeid med NCE Systems Engineering og med Kongsberg Næringsforening med målsetting om å få til en avtale mot Kongsberg videregående skole etter modell fra samarbeidsavtalen mellom Oslo Cancer Cluster (OCC) og Ullern videregående skole. Oslo Cancer Cluster og Ullern videregående skole har etablert en skolefaglig samarbeidsavtale med 4 elementer: Styrke elevenes opplæringstilbud, utplassering i bedrift, kompetanseutvikling av lærere og stipendordning for avgangselever. Programmet Norwegian Centres ofexpertise (NCE) er etablert for å forsterke innovasjonsaktiviteten i de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklyngene i Norge. Oslo Cancer Cluster og Systems Engineering inngår i NCE programmet. Systems Engineering har satt i gang en rekke tiltak, blant annet har Høgskolen i Buskerud etablert Nordens første Mastergradsstudium i Systems Engineering (MSSE) som et resultat. Side 11 av 17

13 I prosessen mot en samarbeidsavtale mellom den videregående skolen og NCE Systems Engineering er det viktig å avklare partenes behov og avgrense innsatsen mot det som er mulig å få til innenfor en forpliktende ramme. En samarbeidsavtale kan starte med noen punkter og senere utvides. Det er behov for å få større kjennskap til innholdet og prosessen bak samarbeidsavtalen mellom Oslo Cancer Cluster og Ullern videregående skole før vi kan gå videre. Arbeidsgruppen har hatt to møter og anbefaler at arbeidet med å få på plass et formalisert samarbeid mellom skole og næringsliv intensiveres. Det bør tas kontakt med OCC og Ullern videregående skole for å se nærmere på løsninger de har valgt. Det foreslås at prosjektet formaliseres med framdriftsplan og økonomi med tanke på avtaleinngåelse innen utgangen av Livslang læring samarbeidsmodeller Begrepet livslang læring viser til behovet for læring hele livet. Dette gjelder både for det enkelte mennesket og den enkelte virksomhet, offentlig som privat, tjeneste og produksjon. I konseptet Kongsbergskolen vil det være naturlig å se på mulighetene som ligger der for å styrke denne samfunnsmessige utfordringen. Hver og en driver de enkelte aktørene med opplæring. Kongsberg kommune har ansvaret for grunnopplæring fra barnehage til ungdomstrinnet, fylkeskommunen videregående opplæring og fagskoleutdanning, staten høgskoleutdanning, og K-Tech sin del av den videregående opplæring. I tillegg driver alle disse sine kurs utover den rent formelle, strukturerte utdanningen. Kursvirksomhet Kongsberg kommune og grunnskolen driver sin kursvirksomhet innenfor området grunnleggende opplæring, men ikke bare for aldersgruppen som naturlig faller innenfor barnehagetilbudet og grunnopplæringen, men også for voksne. Dette gjelder alle som ikke har fullført grunnskolen, og ikke minst alle utlendingene som kommer til kommunen, og som trenger norskopplæring og kunnskap om det nye samfunnet de er blitt en del av. Kongsberg videregående skole jobber primært med aldersgruppen år, og innenfor læreplanene for videregående opplæring. Men i tillegg har skolen et OPUS som har ansvar for voksne som ønsker og har krav på videregående opplæring. De har også opplæring på bestilling fra eksterne virksomheter, og kan i en viss grad gå ut i markedet og tilby kurs. En ikke liten del av virksomheten i OPUS Kongsberg består i karriereveiledning, både i forhold til utdanning og til arbeid. Fagskolen Tinius Olsen er den utdanningsinstitusjonen det er mest naturlig for de med fag- og svennebrev (og/eller lang praksis) å søke når det er behov for videreutdanning. I tillegg til dette, holder fagskolen en del kurs for eksterne virksomheter på bestilling. Ved tydelige behov kan skolen i enkelte tilfeller tilby kurs uten bestilling. Side 12 av 17

14 Høgskolen i Buskerud, avdeling Kongsberg, tilbyr høyskoleutdanning til de som har studiekompetanse, helt opp til masterutdanning. I tillegg tilbyr de en rekke kurs, både på bestilling og som tilbud gjennom omfattende annonsering og markedsføring. Høgskolen har plassert ansvaret for kursadministrasjonpå avdelingsnivå. K-tech selger kurs, hovedsakelig på bestilling og til bedrifter i Næringsparken. De er i en særstilling når det gjelder å være tett på næringslivet og har den største omsetningen når det gjelder kursvirksomhet. En dør inn Buskerud fylkeskommune har lagt opp til å utvikle en regional delplan for læring hele livet. Fylkestinget bevilget penger til et forprosjekt, som i sin rapport la fram strategier og tiltak en burde satse på. Tanken var å få til en kultur for læring, der stat, fylkeskommune, kommune, næringsliv og alle utdanningsinstitusjonene samarbeider for å legge til rette for en slik utvikling. Det ble anbefalt 5 delprosjekter som hadde til hensikt å mobilisere de nevnte partene til felles innsats. 1. (Årlig) arena (ulike møte og samarbeidsformer) 2. En dør inn (samordning av informasjon) 3. Basiskompetanse (knyttet til muligheter i arbeidsmarkedet) 4. Fleksibel opplæring (tilpasset den enkeltes behov) 5. Strategisk samarbeid læring-næring (arbeidsgivers behov for kompetanse) Partene i Kongsbergskolen i tillegg til Kongsberg Næringsforening (KNF), har den kompetansen som er nødvendig for å ivareta alle de behov som måtte fremlegges under paraplyen Livslang læring. Ved å videreutvikle og effektivisere eksisterende strukturer for opplæring og samarbeid mellom disse aktørene, vil Kongsbergskolen kunne tilby en omfattende kompetanse når det gjelder veiledning og opplæring. Det må være mulig, i samarbeidets ånd, å etablere en organisasjon for dette formålet. I dag er det mange aktører som en må forholde seg til når en etterspør veiledning og planlegger nye opplæringsbehov. Å lage en organisasjon, å ha en dør inn, vil gjøre det enklere for de som har et slikt behov, samtidig som samarbeidet vil gi synergier og økt kvalitet på veiledning og opplæring. Vi tenker oss at en dør inn, vil kunne ivareta alle delprosjektene som ble anbefalt av nevnte forprosjekt, og slik vil dette også være en konkret oppfølging av vedtak gjort i fylkestinget. Å samle alle delprosjektene i et prosjekt, vil være ressurssparende når det gjelder personal, og gi større muligheter for helhetstenkning og planlegging. Side 13 av 17

15 Konkurranser som metode for talentutvikling Med talent mener vi medfødte begavelser enten de er kunstneriske, intellektuelle eller sportslige. Prosjektgruppen har tro på konkurranse som metode for utvikling av talenter. Konkurransene skal bidra til å skape en kultur der det er tøft å være god. Faglige ferdigheter, innsats og samarbeid skal verdsettes og belønnes på en positiv måte. Det er ønskelig at konkurransene stimulerer til problemløsning, kreativitet eller entrepenørskap. Slike konkurranser kan bidra til å skape interesse for forskning eller etablering av egen virksomhet. Bedre gjennomstrømming i videregående skole videreutvikling av Ny giv Ny GIV er et tre-årig prosjekt som har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Hovedtemaene for samarbeidet er: Felles mål for å bedre gjennomføring av videregående opplæring og et felles data og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen. Et systematisk samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner om oppfølging av elever med svake faglige prestasjoner og forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Bedre samarbeid mellom fylkeskommunene og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv. Styrking av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunene. Nasjonale og lokale tiltak Det skal iverksettes nasjonale og lokale tiltak for å sikre at elevene når formell kompetanse i videregående opplæring. Andre tiltak I tillegg foregår det aktivitet innenfor Ny GIV som er lagt i den ordinære styringslinjen i Kunnskapsdepartementet. Eksempler på slike tiltak er samfunnskontrakt for læreplasser, etterutdanning i fag- og yrkesopplæring og arbeidslivsfag. Overgangsprosjektet Det er etablert et samarbeid mellom grunnskole og videregående skoler om de svakest presterende elevene i 10. klasse. Buskerud fylkeskommune og Kongsberg kommune har definert kontaktpersoner for å følge prosjektet. Årshjul for prosjektet følger vedlagt med angivelse av hvilke aktiviteter, når de finner sted og hvem som er ansvarlig. Side 14 av 17

16 Oppfølgingsprosjektet Målsettingen om styrking av samarbeidet mellom skoler, Oppfølgingstjenesten, fagopplæring og NAV om oppfølgingstjenestens målgruppe. Det er ikke utarbeidet noen handlingsplan for dette prosjektet på regionsnivå. Ungdomsgarantien prosjekt SKAP Både ungdomsskolen og videregående skole erfarer at en del elever tjener på å ha deler av opplæringen lagt til arbeidslivet. For noen elever er teoritimene på skolen tunge og lite motiverende. For andre er det sosiale miljøet blant jevnaldrende en utfordring. Slike elever kan oppleve mestring, bekreftelse og tilhørighet på en annen måte i et virkelig arbeidsmiljø enn det de opplever i skolen. Opplæring i arbeidslivet kan derfor virke faglig motiverende og bidra til økt selvfølelse. Også NAV opplever at arbeidstrening kan ha positive effekter på unge arbeidssøkende så vel som eldre arbeidstakere som av ulike grunner sår uten jobb. I vår iver etter å skaffe elever eller arbeidssøkende arbeidsutplassering, kontakter hhv ungdomsskolen, videregående skole, Arbeidsinstituttet og NAV arbeidsgivere i regionen. Vi ringer og snakker varmt for våre egne kandidater, men for arbeidsgiverne kan dette bli uoversiktlig og slitsomt. SKAP står for servicekontor for arbeidsutplassering. Ideen er at de som har behov for arbeidsutplassering går sammen om å bemanne et koordinerende ledd som kan stå for all kontakt mot næringslivet. Servicekontoret opparbeider seg kunnskap om hva de enkelte bedriftene kan tilby av arbeidstrening og hva slags kompetanse elevene/de arbeidssøkende bør ha for å kunne jobbe der. Et slikt koordinerende ledd vil lette oversikten og administrasjonen for bedriftene, og det vil gjøre formidlingen mer ryddig og forhindre konkurranse om utplasseringsplassene. Ambisjonen er at SKAP skal bidra til å øke gjennomføringsgraden i videregående skole (del av Ny giv) og slik sett tilby en garanti for at ungdom enten skal være i arbeid eller i skole eller i en kombinasjon av de to. NAV Kongsberg og Kongsberg videregående skole har jobbet mye med dette gjennom skoleåret Det er avholdt flere møter med bedrifter i regionen, og ideen er tatt godt imot. Det er søkt om prosjektmidler i NAV-systemet, men hittil har vi ikke lykkes i å få finansiering til prosjektet. NAV Kongsberg og Kongsberg videregående skole er innstilt på å fortsette samarbeidet om SKAP og starte prosjektet i liten målestokk ut fra egne midler. Noen anbefalinger I løpet av prosjektperioden har gruppen jobbet fram samarbeidsmodellermed basisi røde tråder, sikkerhetsnett og talentutvikling.på grunn av tidsbegrensningen i prosjektet er det nødvendig at modellene jobbes videre med. Vi vil spesielt peke på Innovasjon og entreprenørskap og Realfagog teknologi som to temaer som det ikke ble tid til å bearbeide. Generelt vil vi anbefale at det settes av tid til å jobbe videre medinnholdet fra modelleneog at fagmiljøene involveres sterkt i dette arbeidet.enkelte områder er letteå påbegynneog kan gi noen effekter raskt. Dette er positivt for den videre prosessen. Det er et viktig å være åpen for Side 15 av 17

17 de muligheter som viser seg underveis. Erfaringer fra arbeidet i prosjektet tilsier at nye ideer og løsningerkommer fram når man ble kjent og snakker sammen. Prosjektoppsummering og evaluering Prosjektgruppen har i løpet av prosjektperioden desember 2010 til juni 2011 hatt 10 møter. Prosjektleder har informert og rapportert til kommuneplanlegger i Kongsberg kommune og fylkesutdanningssjef i Buskerud fylkeskommune i løpet av prosjektperioden. Prosjektet er tilførtprosjektmidler fra Buskerud fylkeskommune og Kongsberg kommune. Eget prosjektregnskapvil bli utarbeidet. Det har vært stort engasjement fra prosjektdeltagerne til å søke samarbeid og finne løsninger. Til tross for endrede rammer og tidspress i prosjektperioden har det vært en positivitet til arbeidet og til å bli kjent med hverandre på tvers av tilhørighet. Dette tegner godt for et videre samarbeid mellom aktørene. Befaringer Prosjektgruppen har i løpet av prosjektperioden gjennomført 2 studieturer. 1) Oslo : Studietur til Oslo Cancer Cluster/ Ullern videregående skolesammen med representanter fra Kongsberg kommune, Buskerud fylkeskommune og Høgskolen i Buskerud 2) Kristiansand : Tangen videregående skoleog Kilden kulturhus Vedlegg 1. Prosjekt KKP Bibliotek Konkurranser i skoler og barnehager Kongsberg kommune statusoversikt 3. Oslo Cancer Cluster/ Ullern videregående skole, skolefaglig samarbeid 4. Handlingsplan Ny Giv Vedleggene fremkommer som egne dokumenter. Side 16 av 17

På bakgrunn av intensjonsavtalen vil sentrale og sterke bibliotekfunksjoner være av avgjørende betydning.

På bakgrunn av intensjonsavtalen vil sentrale og sterke bibliotekfunksjoner være av avgjørende betydning. Prosjektplan Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg - biblioteket Bakgrunn for prosjektet KKP biblioteket Stortingsmelding nr 23 om bibliotek (2008 2009) Bibliotek Kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena

Detaljer

Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg

Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Notat Til Fra : Prosjektstyret : Prosjektsekretariatet Dato : 11.05.11 (sist revidert) Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Bakgrunn Prosjektstyret for Kunnskaps- og kulturpark (KKP) la i

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge

Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge Oslo, 3. mai. 2013 Kreativitet og innovasjon/entreprenørskap i utdanningen i grunnskolen og videregående opplæring i Norge 1. Er kreativitet og innovasjon ivaretatt i læreplanene/opplæringen, og i tilfelle

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013

Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike. Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Karrieretjenesten ved Veiledningssenteret Romerike Vårkonferansen 18. - 19. april 2013 Fortid Partnerskap for Karriereveiledning Karriere Akershus Prosjekt lærling-ansvarlig Prosjekt rådgiver mot ungdomsskolen

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring Dato: 31. januar 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring ASKI SARK-223-201005976-4 Hva saken gjelder: Frafall i videregående opplæring er en stor

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for

Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Visjon, hovedmål og strategiske satsingsområder for Ungt Entreprenørskap Finnmark 2011-2014 Ungt Entreprenørskaps visjon Ungt Entreprenørskap skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier.

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Prosjektperioden utvides til tre år. Prosjektet avsluttes 31.07. 2008.

KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Prosjektperioden utvides til tre år. Prosjektet avsluttes 31.07. 2008. Arkivsaksnr.: 06/1181-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne

Detaljer

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013

Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Hvordan sikre en helhetlig veiledningstjeneste i fylket? NORDPLUS-konferansen 2013 Rica Saga Hotell, 23.05.2013, Geir Syvertsen, Østfold fylkeskommune 1 Mitt innlegg 2 Bakgrunnen OECD rapport og politiske

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget design og redesign

Elevbedrift i valgfaget design og redesign Elevbedrift i valgfaget design og redesign Samfunnet er avhengig av kreative og innovative samfunnsborgere som omsetter ideer til nye virksomheter. Det å benytte og videreutvikle forkastede produkter og

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Ungt Entreprenørskap Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Tilskuddsbrev for 2013 Ungt Entreprenørskap Stortinget behandlet Nærings- og handelsdepartementets budsjett

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge

Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11. Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge Entreprenørskap i utdanning samarbeid skole næringsliv Næringssamling 24.03.11 Anne Kathrine Slungård Admdir Ungt Entreprenørskap Norge De som er ledere og etablerere i 2030 kjører ikke Mercedes mopeden

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab

Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014. v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Entreprenørskapsprosjektet i Kristiansand 2011-2014 v/rådgiver Bente Hansson Oppvekstdirektørens stab Forankret i planer Meld.St.22. Motivasjon. Mestring. Muligheter Handlingsplan Entreprenørskap i utdanningen

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Prosjektbeskrivelse Regional plan for kunnskapssamfunnet i Buskerud (DPK). Planprogramfasen.

Prosjektbeskrivelse Regional plan for kunnskapssamfunnet i Buskerud (DPK). Planprogramfasen. Prosjektbeskrivelse Regional plan for kunnskapssamfunnet i Buskerud (DPK). Planprogramfasen. Hensikt med prosjektbeskrivelsen: 1. gi en kortfattet beskrivelse av prosjektet mht. målsettinger, organisering,

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap

Entreprenørskap i norsk skole. Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Entreprenørskap i norsk skole Utvikling av en digital ressursbank med gode eksempler på undervisningsopplegg for entreprenørskap Trond Storaker 24. mai 2013 03.06.2013 1 Hva er entreprenørskap Entreprenørskap

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester

Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Elevbedrift i valgfaget produksjon av varer og tjenester Samfunnet trenger skapende mennesker som ser muligheter for nye og framtidige arbeidsplasser som kan sikre videreføring og utvikling av velferd

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-63 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse Nettskolen

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget sal og scene

Elevbedrift i valgfaget sal og scene Elevbedrift i valgfaget sal og scene Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten

Oslo kommune Utdanningsetaten Bakgrunn Risløkka Kompetansesenter er Oslo kommunes storsatsing på yrkesfaglig opplæring. Målsetningen med etableringen er å styrke og fornye yrkesfagopplæringen i Oslo. Kompetansesenteret skal etableres

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-48 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 2/15 20.01.2015 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Kirsti Slettevoll, tlf 32808633 Saksframlegg Referanse 2008/454-256 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for utdanningssektoren 15/12 22.02.2012 Nettbasert

Detaljer

Fra gode intensjoner til varige resultater Betydningen av profesjonell ledelse i Ny Giv.

Fra gode intensjoner til varige resultater Betydningen av profesjonell ledelse i Ny Giv. Eirik J. Irgens Fra gode intensjoner til varige resultater Betydningen av profesjonell ledelse i Ny Giv. Erfarings- og inspirasjonskonferanse Et fylkessamarbeid mellom Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og

Detaljer

Nord-Trøndelag fylkeskommune Prosjektplan

Nord-Trøndelag fylkeskommune Prosjektplan Ny GIV Oppfølgingsprosjektet - partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring: - Et prosjekt for å styrke samarbeidet mellom videregående opplæring, oppfølgingstjenesten (OT), fagopplæring

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2014/5707 Klassering: F03 Saksbehandler: May Beate Haugan PROSJEKT «UNG I AKTIVT LIV» Rådmannens forslag til

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Notat 6 Vår dato Vår referanse 08.11.2012 2011/862-23 Utdanningsavdelingen 500 Vår saksbehandler Kirsti Slettevoll, tlf 32808633 Prosjektbeskrivelse Nettskolen Buskerud Prosjektperiode:

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016

Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 UTDANNING Plan for pedagogisk kompetanseutvikling i videregående opplæring 2014-2016 Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Plan for styrking 2014-2016

Plan for styrking 2014-2016 UTDANNING Plan for styrking Kunnskapsskolen i Buskerud maksimere læring og minimere frafall Buskerud fylkeskommune utdanningsavdelingen oktober 2014 1. Planens forankring Planen er forankret i Kunnskapsskolen

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972)

Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972) Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972) Søknadssum: 800000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Lenvik folkebibliotek / 939807314 Rådhusveien 8 9306 FINNSNES

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 11.03.2014

UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 11.03.2014 Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-37 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 11.03.2014 Nettskolen Buskerud Saken følger opp

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR

FYR PROSJEKTET. Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR FYR PROSJEKTET Fellesfag Yrkesretting Relevans FYR Innhold Hva er FYR?... 3 Målsettingen med FYR-prosjektet... 3 Horten knutepunktskole for FYR... 3 Fagkoordinatorene på Horten... 4 Prosjektledelse FYR...

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Byåsen videregående skole. - Innstilling fra prosjektstyret

Byåsen videregående skole. - Innstilling fra prosjektstyret Byåsen videregående skole - Innstilling fra prosjektstyret 29.03.2001 1 Innledning Prosjektstyret for Byåsen videregående skole ble oppnevnt av fylkesrådmannen, og fikk følgende mandat: 1. å gi konkret

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Evalueringsrapport Utviklingsprosjekt for økt entreprenørskap i utdanning i Trondheimsregionen.

Evalueringsrapport Utviklingsprosjekt for økt entreprenørskap i utdanning i Trondheimsregionen. Evalueringsrapport Utviklingsprosjekt for økt entreprenørskap i utdanning i Trondheimsregionen. Et samarbeidsprosjekt mellom Ungt Entreprenørskap Trøndelag og Trondheimsregionen Oktober 2013 Forord Samarbeidet

Detaljer

Ny GIV - overgangsprosjektet

Ny GIV - overgangsprosjektet Ny GIV - overgangsprosjektet GJENNOMFØRING I VGO Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 13. desember, 2010 Kunnskap er vår viktigste kapital Nasjonalformuen (2008) 12 3 Humankapital 12 Olje og gass Realkapital

Detaljer

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Overgangsprosjektet Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Gir de svakest

Detaljer

Høringsuttalelse fra NSO 2010:

Høringsuttalelse fra NSO 2010: Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse fra NSO 2010: Høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring. språklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet.

Detaljer

ENTREPERØRSKAP PÅ LAMBERTSETER VGS

ENTREPERØRSKAP PÅ LAMBERTSETER VGS ENTREPERØRSKAP PÅ LAMBERTSETER VGS LEDELSE, MÅL OG GOD PRAKSIS(?) De gode historiene- om å lykkes! Tobias, tidligere elev, gründer og master student NHH: Fokuset på UB var for meg unikt. At jeg nå driver

Detaljer

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Beskrivelse av modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Modellen består av et kort kurs som skal

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Ingar Vaskinn. Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune. Samarbeid og strategi for vekst og utvikling

Ingar Vaskinn. Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune. Samarbeid og strategi for vekst og utvikling Ingar Vaskinn Næringsrådgiver Kongsbergsberg komune Samarbeid og strategi for vekst og utvikling Kommunens forretningsidè Kongsberg 40.000 innbyggere Kongsberg med 40 000 innbyggere er en ambisjon som

Detaljer

DIGITAL FOLKEOPPLYSNING (Ref #1318588738370)

DIGITAL FOLKEOPPLYSNING (Ref #1318588738370) DIGITAL FOLKEOPPLYSNING (Ref #1318588738370) Søknadssum: 300000 Kategori: Ny formidling Varighet: Treårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Stjørdal Kommune etat oppvekst og kultur / 974766299

Detaljer