Handlingsprogram for Verdiskaping vestfold 2011

Transkript

1 Partnerskapskonferansen på Hotel Klubben Handlingsprogram for Verdiskaping vestfold 2011 Identifisere utfordringer Etablere felles mål Mobilisere til handling

2 1 Partnerskapskonferansen 2011: Kompetansebygging i Vestfold Styringsgruppa i Verdiskaping Vestfold inviterte det brede partnerskap i Vestfold til den sjette partnerskapskonferansen den 3. og 4. mars på Hotel Klubben. Tema for konferansen var kompetansebygging i Vestfold. Det er verdiskapingen vi lever av, og kompetanse er en viktig forutsetning for verdiskapingen. Regional utviklingsstrategi bygger på visjonen om at Vestfold skal være del av en bærekraftig vinnerregion i den globale økonomien. Kompetansebygging er et strategisk viktig satsningsområde for å oppnå en slik visjon. Kompetansenivået i befolkningen gir viktige samfunnseffekter på flere nivåer - fra regionens konkurransekraft i global sammenheng, til den enkeltes velferdsutvikling og deltakelse i arbeidslivet. Hvordan vi velger å bygge kompetansen i Vestfold er en viktig innfallsvinkel, og en arena hvor partnerskapet kan bidra. Partnerskapskonferansen 2011 har spesielt rettet søkelyset mot samspillet mellom utdanningssystem og nærings- og arbeidsliv. Med utgangspunkt i foredrag og case-presentasjoner ble deltakerne invitert til å diskutere viktige innsatsområder for å kunne møte utfordringene de neste tre årene. Handlingsprogrammet for 2011 er utarbeidet på grunnlag av gruppeprosesser og drøftinger underveis på konferansen, med påfølgende bearbeidelse i styringsgruppa for Verdiskaping Vestfold

3 Felles innsats gjennom det brede partnerskap gir mulighet til å overskride grensene mellom politikk, administrasjon, næringsliv og samfunnsliv for å løse fellesoppgaver. Hovedstrategien i dette handlingsprogrammet er å etablere en tettere og mer strukturert integrasjon mellom utdanningssektor og nærings- og arbeidsliv i Vestfold. For å gjennomføre strategien peker Verdiskaping Vestfold her på tre bestemte innsatsområder. Felles innsats gjennom det brede partnerskap gir mulighet til å overskride grensene mellom politikk, administrasjon, næringsliv og samfunnsliv for å løse fellesoppgaver. Årets partnerskapskonferanse satte et utvalgt tema på dagsorden, mens på tidligere konferanser har partnerskapet drøftet utfordringsbildet i Vestfold i sin helhet. Etter partnerskapskonferansen i 2009 ble også et handlingsprogram utarbeidet. Innsatsområdene i dette handlingsprogrammet står fremdeles ved lag, og flere av initiativene er fremdeles i prosess. Det var stor oppslutning og et høyt deltakerantall på årets konferanse. Temaet engasjerte deltakerne, noe vi har fått tilbakemeldinger på gjennom påfølgende evalueringsundersøkelse. Jeg ønsker å rette en stor takk til alle som deltok på Partnerskapskonferansen 2011, og som dermed har tilrettelagt for en sterkere integrasjon mellom utdanning, nærings- og arbeidsliv. Per Eivind Johansen Fylkesordfører

4 2 Oppfølging av handlingsprogrammet Handlingsprogram 2011 for Verdiskaping Vestfold ble drøftet i styringsgruppa 13. april 2011 og vedtatt i styringsgruppa 29. juni Partnerskapsmodellen er en egnet arbeidsform for å samle og forplikte aktører til å løse fellesoppgaver. Kompetansebygging er et godt eksempel på en slik fellesoppgave, der ansvar og ressurser er fordelt på flere, og hvor merverdien er stor dersom alle parter trekker i samme retning. En viktig forutsetning er at alle partnerne sikrer forankring i egne beslutningsorganer. Handlingsprogram 2011 inneholder en rekke initiativ til prosesser og konkrete tiltak som involverer partnerne i Verdiskaping Vestfold. Innenfor hvert initiativ tildeles initiativansvar til én av partnerne. Dette innebærer ansvar for igangsettelse av prosessen, og ansvar for å påse at en av de involverte partnerne tar lederansvar. Under hvert initiativ står partnerne altså fritt til å velge organisering av arbeidet seg i mellom. Innsatsområdene og initiativene har kommet til etter drøftinger i styringsgruppa i Verdiskaping Vestfold. Når handlingsprogrammet skal følges opp kan det kan vise seg at initiativ kan slås sammen, eller nye kan dukke opp. Verdiskaping Vestfold ønsker dette handlingsprogrammet som retningsgivende, og aksepterer derfor en slik grad av fleksibilitet når initiativene skal iverksettes. Vestfold fylkeskommune innehar sekretariatsfunksjonen for Verdiskaping Vestfold, og påtar seg også et oppfølgingsansvar for handlingsprogrammet når det gjelder å holde oversikt over aktiviteten. I dette ligger å være bindeledd mellom styringsgruppa i Verdiskaping Vestfold og partnere med initiativansvar og lederansvar for prosesser og tiltak. Sekretariatet skal lage en plan for jevnlig rapportering og orientering tilbake til styringsgruppa på tiltak og resultater, basert på informasjon fra initiativansvarlige partnere

5

6 3 Strategi og innsatsområder Befolkningens kompetansenivå har stor betydning både for regional verdiskaping og for den enkeltes velferd. I vår tids kunnskapsøkonomi er kompetanseutvikling en viktig drivkraft, med økende krav til omstilling og tilegnelse av ny kunnskap. For å styrke den regionale konkurranseevnen, ønsker Verdiskaping Vestfold å rette oppmerksomheten mot kompetansebygging i Vestfold. Som et grunnleggende perspektiv gjennom handlingsprogrammet ligger prinsippet om livslang læring. Livslang læring handler om kontinuerlig kunnskapsutvikling, og forutsetter velfungerende sammenhenger og overganger mellom de ulike delene i utdanningssystemet, og mellom utdanningssystem og nærings- og arbeidsliv. Det brede partnerskapet har drøftet kompetansebygging i Vestfold i samspillet mellom utdanningssektor og nærings- og arbeidsliv i et livslangt læringsperspektiv. Dette samspillet er en arena der aktørene i partnerskapet møtes og kan finne et mulighetsrom for handling. En tydelig tilbakemelding fra det brede partnerskapet var behovet for at dette samspillet burde bli tettere, mer integrert og mer strukturert, for å møte felles utfordringer og nå felles mål

7 For å styrke den regionale konkurranseevnen, ønsker Verdiskaping Vestfold å rette oppmerksomheten mot kompetansebygging i Vestfold. Handlingsprogrammet for 2011 bygger på følgende hovedstrategi: Etablere en tettere og mer strukturert integrasjon mellom utdanningssektor og nærings- og arbeidsliv i Vestfold. Handlingsprogrammet definerer tre innsatsområder med tilhørende initiativ til handling. Grunnskolen i samspill med lokalt nærings- og arbeidsliv Videregående opplæring, Fagskolen i Vestfold og Høgskolen i Vestfold i samspill med regionalt nærings- og arbeidsliv Sikre tilgang på kompetent arbeidskraft etter regionale behov

8 Innsatsområdene er ment som retningsgivende for Verdiskaping Vestfold når det gjelder arbeid for kompetansebygging. De tre områdene deler opp utdanningsløpet, men det er likevel helt nødvendig å se disse i sammenheng med hverandre. Flere av utfordringene finnes nettopp i overgangene, derfor blir overganger og sammenhenger viktige perspektiver. Figurene nedenfor kan illustrere sider ved dette: Figur 1: Nærings- og arbeidsliv GRUNNskole Videregående utdanning 08 09

9 Figur 1: Mellom grunn- og videregående utdanning er det flere utfordringer knyttet til smidige overganger for elevene. Figur 2: Fagskolen i Vestfold, Høgskolen i Vestfold, nærings- og arbeidsliv har alle viktige roller i tilrettelegging for etterog videreutdanning, tilpasset regionale behov. Figur 2: Nærings- og arbeidsliv Fagskole høgskole etterog videreutanning

10 Innsatsområde 1 Grunnskolen i samspill med lokalt næringsog arbeidsliv. Partnerskapets ambisjon er å forsterke kontaktflaten mellom grunnskolen og det lokale nærings- og arbeidsliv. Dette er viktig for å skape grobunn for læring og forberede elevene på senere yrkesvalg og krav i arbeidslivet. Grunnskolen er nasjonalt styrt og reguleres av Opplæringsloven og læreplanverk for Kunnskapsløftet. I tråd med Kunnskapsløftet er partnerskapet opptatt av at grunnleggende ferdigheter vektlegges i undervisningen (kunne uttrykke seg muntlig, kunne lese og regne, kunne uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy). For å sette dagens barn og unge i stand til å møte morgendagens arbeidsliv, peker partnerskapet også på sosial kompetanse og entreprenørskap. Samtidig er partnerskapet opptatt av at undervisningen fortsatt tilpasses elevenes individuelle ferdighetsnivå, og bygger opp under elevenes evne til å gjennomføre, ofte referert som «stayerevne». Under partnerskapskonferansen 2011 vektla det brede partnerskapet behovet for at grunnskolen åpner seg mot samfunnet, og at nærings- og arbeidsliv tar plass i undervisningen

11 For å sette dagens barn og unge i stand til å møte morgendagens arbeidsliv, peker partnerskapet også på sosial kompetanse og entreprenørskap. Dette er viktig for å kunne tilby elever en virkelighetsnær opplæring, allerede fra barneskolen av. Det er behov for at kontaktflaten mellom grunnskole og nærings-/arbeidsliv forsterkes og formaliseres, og at det utarbeides felles målforståelse og at ansvarsforholdene avklares. Dette er en utfordring som Verdiskaping Vestfold, gitt sin representasjon og sammensetning, har mulighet til å møte i fellesskap. Grunnskolens nye praktiske valgfag, i tilegg til faget utdanningsvalg og forsøksfaget arbeidslivsfag, gir en god anledning for skole og arbeids-/næringsliv til å finne nye og tettere samarbeidsformer. Partnerskapets ambisjon fra tidligere konferanser omkring livsmestring for ungdom har resultert i handlingsprogrammet «God oppvekst ». Målsettingen i God oppvekst er at alle unge i Vestfold skal kvalifisere seg til arbeidsliv eller videre utdanning. Ett av satsningsområdene dreier seg om at næringslivet og offentlig virksomhet skal være medspiller i opplæring av elever i ungdomsskoler og den videregående opplæringen. Det er viktig å hente ut erfaringer fra God oppvekst når det gjelder å forsterke kontaktflaten mellom grunnskole og det lokale nærings- og arbeidsliv.

12 Initiativ I: Strategi for samarbeid mellom grunnskole og nærings-/arbeidsliv Initiativansvarlig: NHO NHO (i samarbeid med lokale næringsforeninger og opplæringskontor), Fylkesmannen, LO, NAV og KS tar initiativ til å utvikle en strategi for et formalisert samarbeid mellom grunnskolen og nærings-/ arbeidsliv. Strategien bør ta sikte på å avklare mulighetsrommet, inneholde konkrete tiltak og bygge på kartlegginger og erfaringer fra eksisterende samarbeid, forsøk med arbeidslivsfag i Vestfold, God oppvekst og Ungt entreprenørskap. Det legges opp til en erfaringskonferanse for å synliggjøre erfaringer og lansere strategi for samarbeid med skoleledelse og rektornivå i kommunene og representanter for lokalt næringsliv

13 Initiativ II: tilrettelegge for nye praktiske valgfag, utdanningsvalg og forsøksfaget arbeidslivsfag på ungdomstrinnet Initiativansvarlig: Fylkesmannen/KS fylkesmannen, NHO (i samarbeid med lokale næringsforeninger og opplæringskontor), lo og ks etablerer en strategi for implementering av nye praktiske valgfag, utdanningsvalg og forsøksfaget arbeidslivsfag på ungdomstrinnet, i henhold til St.meld. 22 ( ) og resultatene av påfølgende høring av meldingen. strategien skal legge til rette for elevutplassering i lokalt nærings-/arbeidsliv og eventuelt i frivillige organisasjoner. Erfaringer fra forsøk med arbeidslivsfag i Vestfold, fra God oppvekst og Ungt entreprenørskap hentes ut. Initiativ III: Kompetansehevende studietilbud for lærere Initiativansvarlig: Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Vestfold tar i samarbeid med kommunesektoren ved ks, Fylkesmannen, nho og lo initiativ til kompetansehevende studietilbud for lærere innenfor nye valgfag og nytt arbeidslivsfag.

14 Videregående opplæring, Fagskolen i Vestfold og Høgskolen i Vestfold i samspill med regionalt nærings-/arbeidsliv. Partnerskapet har ambisjon om et samspill mellom utdanningsinstitusjonene og regionalt nærings-/arbeidsliv som sikrer en praksisnær og yrkesrettet undervisning, oppdatert etter regionens kompetansebehov. Innsatsområde 2 Partnerskapet er opptatt av fordelene ved et tettere samspill mellom utdanning og nærings-/arbeidsliv. Et tettere samspill kan bidra til at utdanningsinstitusjonene kan tilby relevant og praksisnær utdanning som både motiverer og kvalifiserer, samtidig som utdanningstilbudet kontinuerlig tilpasses kompetansebehov etterspurt av nærings- og arbeidsliv. Fagskolen i Vestfold har gode erfaringer fra å tilby undervisning i samarbeid med arbeidsog næringsliv. Et velfungerende samspill kan også være et viktig konkurransefortrinn når det gjelder å tiltrekke seg nye studenter og fremtidig kompetent arbeidskraft Partnerskapet peker på behov for nye møteplasser og en strukturert samarbeidsform i dette samspillet. Næringslivet kan bli mer oppsøkende overfor utdanningsinstitusjonene i rekrutteringsøyemed, og Høgskolen kan sammen med næringsliv legge bedre til rette for anvendelse av oppdatert kunnskap

15 Et velfungerende samspill kan også være et viktig konkurransefortrinn når det gjelder å tiltrekke seg nye studenter og fremtidig kompetent arbeidskraft. og teknologi. Det vektlegges tydelig av partnerskapet at å sørge for tilstrekkelig praksis- og læreplasser, er noe utdanning og nærings- og arbeidsliv bør samarbeide bedre om. Arbeidslivet, både innenfor offentlig og privat sektor, har et ansvar når det gjelder å tilby praksis- og læreplasser. Mens kompetansebygging som sikrer et høyt kunnskapsnivå og gode prestasjoner er viktig for verdiskapingen i regionen, er partnerskapet opptatt av et differensiert utdanningssystem som kvalifiserer til yrkesliv for alle. Partnerskapet peker på betydningen av fleksibilitet i videregående opplæring, som kan åpne for alternative studieløp med høy grad av praksis. I Vestfold har man gode erfaringer fra dette gjennom forsøk med praksisbrev etter ungdomsskolen og tilbud om grunnkompetanse i videregående skole. Dette perspektivet ivaretas gjennom handlingsprogrammet «God oppvekst », som partnerskapet står bak og som ledes av Fylkesmannen i Vestfold. Innenfor prosjektet er det også utformet tiltak for å bidra til at næringsliv og offentlig virksomheter opptrer som medspillere i opplæringen av elever. Det blir viktig å bygge videre på erfaringer og modeller fra dette arbeidet.

16 Initiativ I: strategi for samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og nærings-/arbeidsliv Initiativansvarlig: Vestfold fylkeskommune nho (i samarbeid med lokale næringsforeninger og opplæringskontor), lo, Høgskolen i Vestfold, nav, ks og Vestfold fylkeskommune utarbeider en strategi som videreutvikler samarbeidet mellom utdanningsinstitusjoner i Vestfold og nærings-/arbeidsliv. I arbeidet med strategien skal det vurderes hvordan nye møteplasser kan opprettes. Strategien bør ta sikte på å avklare mulighetsrommet, samt vurdere konkrete tiltak. Initiativ II: strategi for læreplasser i næringsliv Initiativansvarlig: nho NHO, lo og Vestfold fylkeskommune utarbeider en strategi med formål å tilrettelegge for bedre samsvar mellom etterspurte læreplasser og tilbudet av læreplasser i næringslivet, slik at flere elever får fullført sin yrkesfaglige utdanning. Initiativ III: strategi for læreplasser i offentlig sektor Initiativansvarlig: Vestfold fylkeskommune ks, lo og Vestfold fylkeskommune utarbeider en strategi med formål å tilrettelegge for bedre samsvar mellom etterspurte læreplasser og tilbudet av læreplasser i offentlig sektor, slik at flere elever får fullført sin yrkesfaglige utdanning. Strategien utarbeides med utgangspunkt i sektorer med spesielle rekrutteringsbehov, og med en målsetting om én lærling per 1000 innbygger i hver kommune dette initiativet må ses i sammenheng med initiativ I på rekrutteringsstrategier og praksisopplæring i kommunene under innsatsområde 3.

17 Initiativ IV: Videreutvikle opplæringskontorene Initiativansvarlig: Vestfold fylkeskommune Vestfold fylkeskommune iverksetter i samarbeid med NHO og lo en evaluering av opplæringskontorene for å videreutvikle opplæringen av lærlinger i medlemsbedriftene. Forslag til endringer utarbeides på grunnlag av ny samfunnskontrakt mellom partene i arbeidslivet. Initiativ V: Parallell opplæring på høyere nivå for elever som presterer høyt Initiativansvarlig: Vestfold fylkeskommune Vestfold fylkeskommune, Høgskolen i Vestfold og ks utarbeider en strategi for å gi elever som presterer høyt muligheter til å ta fag på høyere nivå, både for elever i ungdomsskolen og elever i videregående utdanning. i arbeidet med strategien skal det vurderes og eventuelt utredes å utvikle samarbeid mellom regionalt næringsliv og Horten videregående skole innenfor skolens teknologiog forskerlinje, etter modell av samarbeidet mellom Oslo Cancer Cluster og Ullern videregående skole. Initiativ VI: Praksisnære ingeniørstudier Initiativansvarlig: Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Vestfold iverksetter ny rammeplan for ingeniørstudiet som legger opp til praksisnære studier, i samarbeid med regionalt næringsliv.

18 Sikre tilgang på kompetent arbeidskraft etter regionale behov. Partnerskapets ambisjon er å bidra til en kontinuerlig kompetanseutvikling som styrker konkurranseevnen. Rekruttering, etterog videreutdanning er viktige innsatsområder for å sikre tilgang på den kompetansen arbeidsog næringsliv til enhver tid trenger. Innsatsområde 3 Vi lever i det såkalte kunnskapssamfunnet, der kunnskap og innovasjon er viktige drivkrefter for verdiskaping og velferdsutvikling. Partnerskapet ønsker fortsatt satsning på regional forskning og innovasjon. Vestfold fylkeskommune har fulgt opp initiativ fra Partnerskapskonferansen 2009 og vedtatt strategi for forskning og utvikling og innovasjon. Handlingsplanen involverer sentrale aktører og bidrar til en målrettet og styrket innsats i dette arbeidet. Det utarbeides derfor ingen nye initiativ i dette handlingsprogrammet

19 Blant sektorer med særlige utfordringer knyttet til rekruttering i Vestfold finner vi pleie- og omsorgssektoren og teknologidrevne næringer. Det hører også med til utfordringsbildet at en relativ høy andel av arbeidsstyrken i Vestfold står utenfor arbeidslivet. Det vil være av stor betydning for verdiskaping og velferdsutvikling i Vestfold å sikre kompetansebygging og rekruttering innenfor begge disse sektorene i framtiden. Når det gjelder pleie- og omsorgssektoren pekes det på at sektoren må gjøre seg mer attraktiv for unge for å øke rekrutteringen, og benytte læreplasser for både å bygge kompetanse og rekruttere. Prosjektet TOPP i Larvik kommune har vist hvordan kompetansehevende tiltak for ansatte kan bidra til både rekruttering og inkludering i arbeidslivet. Kommunene står overfor store oppgaver og kompetansebehov i forbindelse med samhandlingsreformen. Etter- og videreutdanning er viktig for å sikre god kompetanseutvikling innenfor flere sektorer. Når det gjelder finansiering av livslang læring peker partnerskapet både på offentlig sektor og privat sektor. Høgskolen i Vestfold og Fagskolen i Vestfold kunne for eksempel i større grad tilby etterog videreutdanning i samsvar med behov i nærings- og arbeidsliv.

20 Initiativ I: Rekrutteringsstrategier og praksisopplæring i kommunene Initiativansvarlig: 12k Vestfold fylkeskommune og 12k iverksetter prosjektet Praksis! med formål å legge bedre til rette for praksisopplæring i kommunene og bidra positivt i kommunenes rekrutteringsstrategier og omdømmebygging. Dette initiativet må ses i sammenheng med initiativ III angående læreplasser i offentlig sektor under innsatsområde 2. Initiativ II: Øke rekruttering til realfag, tekniske studier og helserelaterte fag Initiativansvarlig: Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Vestfold, Vestfold fylkeskommune, Fylkesmannen, KS, NHO og LO utarbeider i samarbeid en strategi for fortsatt innsats for å øke rekrutteringen til realfag, tekniske studier og helserelaterte fag. Erfaringer fra pågående tiltak hentes ut

21 Initiativ III: Desentraliserte studietilbud for kommunesektoren Initiativansvarlig: Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Vestfold tar i samarbeid med 12k, KS og Fylkesmannen, Fagskolen i Vestfold og Vestfold fylkeskommune initiativ til å utarbeide en strategi for kompetansehevende tiltak i kommunesektoren, og vurderer hvordan dette kan gjennomføres i form av desentraliserte studietilbud. I arbeidet med strategien vurderes behov for kompetansehevende tiltak og behov for samarbeid mellom kommunesektoren og Høgskolen i forbindelse med samhandlingsreformen. Initiativ IV: Samarbeid om etterog videreutdanning Initiativansvarlig: Fagskolen i Vestfold Fagskolen i Vestfold, Vestfold fylkeskommune og Høgskolen i Vestfold vurderer muligheter for å tilby etterog videreutdanning i samarbeid med NHO og LO, på bakgrunn av kartlagt kompetansebehov i nærings- og arbeidsliv i Vestfold.

22 22 23 Egne notater

23

24 Verdiskaping Vestfold Vestfold fylkeskommune, Svend Foynsgt. 9, 3126 Tønsberg Tlf: Fax: E-post: